Rapport Kilde Akustikk AS SANDVIKSBODENE Reguleringsplan. Støy. for Sjøbodutvikling AS februar 06

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport SANDVIKSBODENE Reguleringsplan. Støy N for Sjøbodutvikling AS februar 06

2 Rapport sider Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D Deres dato Arkiv Deres ref Edvard Falch edvard.falch@kilde.no (dir.) TIL Sjøbodutvikling AS Smøråsveien RÅDAL Att.: Ola Elvsaas Tittel SANDVIKSBODENE Reguleringsplan. Støy Sammendrag Det er utført beregninger og vurderinger av utendørs støynivå for Sandviksbodene i Bergen kommune. Aktuelle støyproduserende aktiviteter i området er vegtrafikk på hhv. Sandviksveien og lokalvei (Sandviksbodene), småbåttrafikk knyttet til 2 mindre marinaer, enkelte utendørs næringsaktiviteter knyttet til Båthuset AS i Sandviksboder 73 A. samt foreløpige ukjent aktivitet knyttet til reguleringsplan for Kristiansholm til havneformål (cruisehavn). Vurderingene er gjort i samsvar med gjeldende planretningslinjer for støy. For detaljer og beregningsresultater henvises det til vedlegg B. Utarbeidet av Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Edvard Falch edvard.falch@kilde.no (dir.) Sigurd Solberg Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A Telefon Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks Bergen NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING STØYKILDER... 4 Vegtrafikk... 4 Fritidsbåter... 5 Næringsvirksomhet FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER... 5 Planretningslinje... 5 Teknisk forskrift BEREGNET STØYNIVÅ KOMMENTARER... 7 Bygninger... 7 Uteplasser... 8 Innendørs støynivå... 8 REFERANSER... 8 VEDLEGG... 9 A. "Lydtekniske begreper B. Støynivåer... 12

4 1. INNLEDNING I forbindelse med utkast til reguleringsplan har KILDE Akustikk AS utført beregninger av utendørs støynivå a for Sandviksbodene i Bergen kommune.. Planområdet og aktuelle bygninger er vist på rapportens forside og vedlegg B. (Ref. Norske Hjem AS, ). Aktuelle støyproduserende aktiviteter i området er vegtrafikk på hhv. Sandviksveien og lokalvei (Sandviksbodene), småbåttrafikk knyttet til 2 mindre marinaer tilhørende hhv. Maaseskjæret og Båthuset AS (Sandviksbodene 73 A), samt enkelte utendørs næringsaktiviteter knyttet til Båthuset AS. Vurderingene er gjort i samsvar med gjeldende planretningslinjen for støy 1, med ekvivalent støynivå dag-kveld-natt (L den ) som primær støyindikator. Lydtekniske begreper er forklart nærmere i vedlegg A. 2. STØYKILDER Vegtrafikk Sandviksveien gir støyinnslag fra sørøst, mens foranliggende bebyggelse (bl.a. Reperbanen) gir effektiv støyskjerming mot øst og nordøst. Trafikkforutsetninger for Sandviksveien er hentet fra Statens vegvesens b tellinger: kjt. (ÅDT) i I flg. støyretningslinjen skal det prognoseres for en situasjon minst 10 år frem i tid. Med antatt årlig trafikkøkning 3 % frem til år 2016 (10 år frem i tid, jf kapittel 3) og avrundet til nærmeste hele tusen, blir dette kjøretøy pr. døgn. Normal trafikkfordeling for riksveier over døgnet forutsettes. Kjørehastighet er satt lik skilthastighet 50 km/t og det regnes med 10 % tungtrafikkandel. Dette gir følgende beregningsforutsetninger i år 2016 for Sandviksveien: ÅDT kjt., 50 km/t og 10 % tungtrafikkandel (av ÅDT). Lokalvei Sandviksbodene passerer tett forbi de aktuelle bygningene. Tidligere tellinger av trafikkvolum er ikke funnet. Det har foregått, og foregår, en betydelig boligutbygging i området nord for planområdet. Antallet boliger som bruker (og skal bruke) veien, grovtelling på befaring 6. februar antyder opptil 500 boliger, genererer døgntrafikk ca kjt. (3,5 x antall boliger). Mellom Sandviksveien 92 og 110 ligger en bensinstasjon som også genererer trafikk. I tillegg er det noe industri i området som genererer arbeidstrafikk, men antallet tunge kjøretøy bedømmes å være relativt lavt. På befaringen ble det gjort orienterende trafikktellinger på dagtid: Timetrafikk 150, hvorav 40 tunge kjt. (Noe av denne trafikken kan trolig knyttes til utbygging av bokomplekset Kyrresborg, men er ikke skilt ut her). Lokalveien skal ombygges til miljøgate, med trafikkbegrensning km/t. På bakgrunn av tellinger og vurderinger foran, regnes det med følgende beregningsforutsetninger i år 2016 for lokalvei Sandviksbodene forbi de aktuelle bygningene: ÅDT kjt., 40 km/t og 5 % tungtrafikkandel (av ÅDT). a Med støynivå menes her primært L den : A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db tillegg for støyhendelser på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, uten refleksjonstillegg fra bakenforliggende fasade. b Nasjonal vegdatabank på web Rapport Side 4 av 12

5 Fritidsbåter Ca. 30 fritidsbåter har plass i marinaene ved hhv. Maaseskjæret og Båthuset AS (Sandviksbodene 73 A). Dette gir lite trafikk. I tillegg antas kjørehastigheten å være lav, slik at båttrafikken antas å gi minimal støyforstyrrelse. Støy fra fritidsbåter er derfor ikke viderebehandlet i denne rapporten. Næringsvirksomhet Sandviksbodene 73 A (nabobygget) rommer bl.a. Båthuset AS, som også har kai og kran foran bygget. Aktiviteter på kaien som kan generere støy er primært høytrykksspyling av båter og testing av motorer. Båthuset er forespurt om aktivitetsomfanget, og svarer at bedriften i Sandviken primært driver med salg. Vedlikehold av båter foregår bare i mindre omfang. Høytrykksspyling (med vanlig høytrykkspyler) og motortesting skjer typisk noen ganger i uken især om høsten. Overstående indikerer at støyende aktivitet er så lav at støyforstyrrelsen blir minimal. Kristiansholm ( m unna) er regulert til havneformål, men fremtidig aktivitet er ikke beskrevet eller kjent. Potensiell støyende aktivitet, f.eks. moderat støyende hjelpemotor på båt, har typisk lydeffektnivå L WA =105 db. 3. FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER Planretningslinje Miljøverndepartementet vedtok i 2005 ny planretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 2. Retningslinjene definerer to støysoner: Rød sone - nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone - er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det er foreløpig ikke laget kommuneplanbestemmelser og støysonekart for støykilder i Bergen kommune, men arbeidet er i gang 3. Det er gitt egne støygrenser, som definerer rød og gul sone, for ulike typer støykilder, f.eks vegtrafikkstøy og industristøy. Planretningslinjen gir ikke egne grenseverdier for støy fra småbåttrafikk. Støygrensene for rød og gul sone for hhv. vegtrafikk og industri, havner og terminaler (næringsvirksomhet) er vist i tabell 1 og 2. Tabell 1 Veitrafikk. Nedre støygrenser for soneinndeling. Støykilde Utendørs støynivå, dag-kveld-natt Gul sone Maksimalt utendørs støynivå i nattperioden kl Støysone Utendørs støynivå, dag-kveld-natt Rød sone Maksimalt utendørs støynivå i nattperioden kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Rapport Side 5 av 12

6 Tabell 2 Industri, havner og terminaler Nedre støygrenser for soneinndeling. Støykilde Industri, havner mm. Utendørs støynivå, dag-kveld-natt L den 55 db Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl L 5AF 60 db L night 45 db Støysone Utendørs støynivå, dag-kveld-natt L den 65 db Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl L 5AF 80 db L night 55 db Anbefalt støygrense: Anbefalt støygrense ved bygging av nye boliger er grenseverdi for gul sone eller lavere, dvs for følgende hhv. vegtrafikk og industri/havner: Vegtrafikk: L den 55 db/ L 5AF 70 db. I denne planen er forskjellen mellom L 5AF og L den mindre enn 15 db foran alle boliger. Dette betyr at krav til L den er dimensjonerende for støysonenes posisjon i terrenget. (Maksimalnivået L 5AF er beregnet, men ikke vist). Industri/havner: L den 55 db/ L night 45 db/ L 5AF 60 db. Aktiviteten er ukjent, men det forutsettes at ekvivalentnivået om natten, med støygrense L night 45 db, er dimensjonerende. Avvik fra støygrensene: Planmyndigheten har av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging anledning til å tillate avvik i grensene for utendørs støy. Ved avvik fra bestemmelsene i gul og rød sone bør kommunen se til at følgende forhold innfris: Støyforholdene utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold Ved gjenoppbygging, ombygging og utviding av eksisterende bygninger heter det følgende i veiledningen til støyretningslinjene 4 : Kommunen kan i enkelttilfeller vurdere å tillate gjenoppbyggning, ombygging og utviding av eksisterende bygninger i rød sone dersom det ikke blir etablert flere boenheter. Dersom det ikke er mulig å oppnå at boligene får en stille side, bør kommunen være svært varsom med å tillate avvik i forhold til gjenoppbygging, ombygging og utviding. Uten stille side vil lydmiljøet rundt støyfølsomme bygninger være vesentlig forringet. Kommunen bør skjerpe kravene overfor utbygger i forhold til å gjennomføre andre avbøtende tiltak i forhold til støy, og særlig i rød sone bør kommunen i sine vurderinger legge til grunn en høy terskel for hva som anses som uforholdsmessig kostbart. Bergen kommune har arbeid i gang for å lage konkrete bestemmelser om hva slags avvik som blir tillatt i ulike støybelastede områder i kommunen. Bestemmelsene vil omfatte krav både til privat og felles utearealer. I denne plansaken antar Kilde at oppholdsrom med vindu på stille side mot sjøen kanskje vil kunne regnes som privat uteplass. Rapport Side 6 av 12

7 Teknisk forskrift Plan- og bygningsloven med Teknisk forskrift 5 (TEK) har i tilhørende standard NS gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger og meldingspliktige ombygginger. Minstekravene i standarden er definert i lydklasse C. Følgende minstekrav er aktuelle her for alle støykilder utendørs: Krav til innendørs døgnekvivalent lydtrykknivå skal høyst være 30 db (L A,ekv,24t ) i oppholdsrom. Krav til innendørs maksimalt lydtrykknivå for vegtrafikk er høyst 45 db (L A,F,maks ) i soverom dersom det er mer enn 10 hendelser over dette nivået om natten. I dette planplanforslaget er forskjellen mellom maksimalt og døgnekvivalent lydtrykknivå mindre enn 15 db ved alle aktuelle boliger. Dette betyr at krav til innendørs døgnekvivalent lydtrykknivå vil være dimensjonerende. Maksimalnivået (er beregnet, men ikke vist), omtales derfor ikke ytterligere i rapporten. Krav til innendørs maksimalt lydtrykknivå for industri, havner mm. er høyst 45 db (L A,F,maks ) i soverom Krav til utendørs oppholdsarealer: Bør ligge under nedre grense i gul sone, L den 55 db. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål (jf. definisjon i T-1442 kap. 6). 4. BEREGNET STØYNIVÅ Vegtrafikk: Det er gjennomført støyberegninger 7 av vegtrafikkstøy ved planlagt bebyggelse, ved ulike etasjer og på uteområder. Beregningspunkter ved fasade og på uteplasser er lagt +1,5 m over hhv. gulvplan hovedetg. og terrengnivå..støynivået angis som L den i samsvar med støyforskriften T Beregningsresultater er vist i vedlegg B. Støyskjerm 1,8 m mellom vei og uteplass foran nr. 69 er forutsatt i beregningene av vegtrafikkstøy, jf. vedlegg B. Det er antydet at denne skal oppføres som glasskjerm, men også andre materialer kan benyttes, så lenge skjermen har flatevekt minst kg/m2 og tett tilslutning til fundament. Skjermeffekten på sentrale deler av uteplassen er rundt 8 db. Industri, havn: Beregnet ekvivalent støynivå om natten fra mulig aktivitet er L night = 45 db. Beregnet ekvivalent støynivå over døgnet L den vil ligge lik eller lavere enn nattnivået L night = 45 db. 5. KOMMENTARER Bygninger Støynivået er beregnet i ulike posisjoner på planen, jf. vedlegg B. For aktuell bebyggelse er det gjort beregninger i ulike høyder og avstander fra veg. På utearealer er det beregnet i ulike posisjoner. Kommentarer til beregningsresultatene: Vegtrafikk: Støynivået for øvre del av nr. 69, fremre (lav) del av nr. 71 og hele 71a har støynivåer ved fasade L den db, dvs. i gul sone, resten ligger i hvit sone. Ingen bygninger ligger i rød sone. Rapport Side 7 av 12

8 Uteplasser Havn: Beregnet ekvivalent støynivå om natten L night = 45 db er akkurat på grensen for gul sone vedr. nattlig støy fra Havneaktivitet, jf. tab. 2. Begge felles uteområder som inngår i planen har støynivå er under L den 55 db, dvs. ligger i hvit sone, forutsatt skjerm som vist i vedlegg B. Innendørs støynivå REFERANSER Støyutsatte fasader over L den 55 db må dimensjoneres slik at krav til innendørs støynivå 30 db (L A,ekv,24t ) blir tilfredsstilt. Det bør søkes å plassere soverom mot stille fasade mot vest i forhold til vegtrafikkstøy, jf. støyretningslinjene, kap. 3. I notat fra arkitekt 8 redegjøres for hvilke veggtyper som er foreslått på ulike fasader. Disse veggtypene er vurdert mht. til trafikkstøyreduksjonstall R w +C tr. Alle foreslåtte veggtyper gir tilstrekkelig lydisolasjon til bakenforliggende rom, slik at lydnivået i rommene vil avgjøres ved valg av vindu. Rommene skal fungere med lukkede vinduer. Alle leiligheter vil derfor få balansert ventilasjonsanlegg. I denne forbindelse nevnes at mulig støy fra havn vil, med åpent vindu, representere en tydelig hørbar støy i visse situasjoner med lavt nattlig bakgrunnstøynivå. Med lukket vindu vil havnestøy neppe være særlig hørbar. Lydnivået innendørs kan beregnes. Viktige inngangsverdier er: 1) støynivå utendørs, 2) trafikkstøyreduksjonstall (R w +C tr ) for vegg og vindu, 3) arealer for vegg og vindu, 4) romvolum. 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, MD/T-1442: Støy i kommuneplanens arealdel. Pla bestemmelser og strategi. Kilde Akustikk, rapport , Veileder til støyretningslinjen, SFT/TA-2115: Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2.utgave Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, rev Notat vedr. dokumentasjon til reg.plan nr Sandviksboder Rapport Side 8 av 12

9 VEDLEGG

10 VEDLEGG A. "Lydtekniske begreper Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" A-veid lydtrykknivå "Night" L den (L ADEN ) L night (L AN ) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 22-06) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 18-22). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. Foreslått av EU som generell støybeskrivelse for nattlig støy: A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for 8 timers nattperiode (kl 23-07). Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode. Er et grunnleggende begrep for bl.a. vegtrafikk- og jernbanestøy. Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. jf. Feil! Fant ikke referansekilden. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. jf. Ved fasade Lydeffektnivå L w Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (L w ) omregnes til lydtrykknivået (L p ) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: L w = L p + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, L WA. Lydklasse (bygninger) Lydklassifisering av bygningstyper etter NS 8175, som definerer 4 klasser A-D slik at klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene i teknisk forskrift (TEK) kan regnes å være oppfylt når grenseverdiene i lydklasse C er oppfylt. Lydnivå L A (L C ) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. Maksimalt lydtrykknivå L max (L Amax ) L AFmax L 5AF Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L max er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. jf. Feil! Fant ikke referansekilden. jf. Tidskonstant Rapport Side 10 av 12

11 VEDLEGG Begrep Notasjon Forklaring Støynivå Ved fasade jf. Prosentnivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. jf. Lydnivå Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra bakenforliggende fasade (avstand 2-6 m). Ved fasade gir +3 db høyere nivå enn fritt felt. jf. Fritt felt Rapport Side 11 av 12

12 B. Støynivåer Støynivå L den Forutsatt 1,8 m skjerm. (Blå strek): 73a Under 55 db: Grønt uteareal db: Rød fasade) 71a 63 db: Sort fasade db: Rød fasade db: Sort fasade db: Grønt uteareal) db: Rød fasade Støynivå L night : 45 db: Grønn fasade (Mulig støynivå fra havn) 69 Under 55 db: Alle grønne fasader Støynivåintervallene over angir øvre og nedre støynivå over en flate (fasade, uteareal), avhengig av måleposisjon.