Tid: Januar 2017 (dato kommer) Sted: NVE, Middelthunsgate 29, Oslo

Transkript

1 SEMINARER Miljøoppfølgingsprogrammer ved større utbyggingsprosjekter Tid: Onsdag 12. oktober 2016, Sted: Forskningsparken, Gaustadalléen 21, Oslo Med tiltagende urbanisering og økte økonomiske rammer i Nasjonal transportplan har det vært flere store utbyggingsprosjekter i Norge de siste årene. Flere av disse prosjektene har vært lokalisert i nærhet til vann, og miljøoppfølging av vannmiljøet har vært en vesentlig del av arbeidet med ytre miljø. Det er spesielt viktig at belastninger som vannmiljøet kan utsettes for synliggjøres tidlig i store utbyggingsprosjekter, og følges opp under alle faser. På dette seminaret vil vi vise eksempler på miljøoppfølgingsprogrammer i utbyggingsprosjekter fra samferdsel og byutvikling. Hva slags faglig informasjon og kunnskap er det behov for slik at vannmiljøet beskyttes? Hvordan sikres vannmiljøet under utbyggingen og etter ferdigstillelse? Metoder for å vurdere risiko for fysiske overvannsskader og miljørisiko ved transport av miljøgifter fra industriområder og forurenset grunn Tid: Onsdag 16. november 2016, Overvannsutfordringene i byer og tettsteder er økende og vil sannsynligvis fortsette å øke som følge av klimaendringer og fortetting. Skadetilfellene kan reduseres gjennom bedre arealutnyttelse og tiltak som forsinker, fordrøyer og avleder overvann på en sammenhengende og trygg måte. Det vil være noen områder som ikke trenger spesielle tiltak og områder der tiltak er nødvendig. Hvilke områder som trenger tiltak, og utforming og dimensjonering av tiltakene er noe som må vurderes lokalt. Hva som er de beste tiltakene vil variere fra område til område avhengig av naturgitte og menneskeskapte forhold, risikoog sårbarhet for skade, og tiltakenes kostnadseffektivitet. Gode beslutningsprosesser er følgelig viktig og seminaret tar for seg verktøy som kan målrette og forenkle prosessen. I tillegg til fare for fysiske skader, kan overvann i by og industriområder bidra til spredning av miljøgifter til resipient og bidra til forurensing i vannfase og i sediment. Vurdering av miljørisiko som følge av spredning med overvann gjøres i en rekke prosjekter knyttet til veibygging, forurenset grunn og tiltak i forurensede sedimenter. Metoder for kartlegging og vurdering av spredning med overvann er likevel ikke tydelig beskrevet i veiledere for risikovurdering av forurenset grunn og forurenset sediment. Dette seminaret tar sikte på å gi eksempler på undersøkelser og vurdering av spredning med overvann som er gjort i forbindelse med prosjekter i industriområder, og i forbindelse med vei- og tunnelbygging. Dette kan danne grunnlag for en diskusjon om det er behov for å inkludere dette i risikovurderinger og hvordan dette i så fall bør gjøres. Aktuelle vannrelaterte FoU-prosjekter - Vannforsyning, ferskvann og kystvann! Tid: Onsdag 23. november 2016, Sted: Forskningsparken, Gaustadalléen 21, Oslo Det er mange nettverk og aktører i Norge som finansierer en rekke ulike vannrelaterte FoU-prosjekter. Flere av disse prosjektene bringer fram ny og nyttig kunnskap som benyttes i forvaltningen, og ikke minst er av internasjonal faglig interesse. På dette seminaret vil dere møte både aktører som finansierer vannfaglige FoU-prosjekter, samt mottakere av slike prosjektmidler. Informasjon om programmer og ulike typer prosjektstøtte vil bli gitt, samt spennende og nye resultater fra FoU-prosjektene. Vannkraft og vilkårsrevisjoner Tid: Januar 2017 (dato kommer) Sted: NVE, Middelthunsgate 29, Oslo Vilkår i konsesjoner for ca 400 vannkraftverk i Norge skal revideres innen Hovedformålet med en revisjon vil være å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag. Kjernen i en revisjon vil være å avveie dette formålet opp mot formålet med selve konsesjonen, som er kraftproduksjon. Revisjonen skal også gi anledning til å oppheve vilkår som har vist seg urimelige, unødvendige eller uhensiktsmessige. EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) og den norske vannforskriften er sentrale i revisjonsprosessen. Vanndirektivet fastsetter ambisiøse miljømål som berører vannkraften i Norge i stor grad, både ny kraftutbygging og eksisterende kraftverk. Forholdet til opprusting og utvidelse (O/U) av eksisterende vannkraftanlegg er relevant å vurdere i sammenheng med revisjoner. Gjennom å vurdere muligheter for O/U prosjekter, vil man kunne finne løsninger som tilfører ny fornybar kraft samtidig som miljøforholdene kan bedres. Programmene for seminarene vil bli annonsert på og på Følg med på nett for arrangementer i andre regioner.

2 Returadresse: Norsk vannforening Postboks 2312 Solli NO-0201 Oslo Vann- og slambehandling? Kalk - Filtermaterialer - Vannglass/Silikat - Teknisk utstyr HELLI - Visuell kommunikasjon - FAGTREFFENE ER GRATIS, MEN VI BER OM PÅMELDING I FORKANT Deltagelse på seminarene koster kr 1000,- for medlemmer i Norsk vannforening og kr 1300,- for andre. Pris for pensjonister er kr 250,- og studenter deltar gratis. Seminarer som går over to dager har egne priser, se nettsiden. Påmelding til seminarene og fagtreff gjøres på nett under det respektive kurs på Det vil bli sendt program for hvert enkelt seminar og fagtreff på e-post, ca en måned før seminaret, og programmet legges ut på vår hjemmeside: Lik Norsk vannforening på facebook: E-post: post@vannforeningen.no, Tlf: MILJØMERKET 241 Trykksak 754

3 HØST 2016 FAGTREFF & SEMINARER

4 FAGTREFF Jordbruksavrenning i et endret klima Tid: Mandag 26. september, Sted: Vitenparken på NMBU, Ås I følge den siste klimarapporten fra Miljødirektoratet vil klimaendringer bl.a. føre til økte nedbørmengder, kraftigere styrtregnepisoder, mindre stabilt snødekke og flere fryse-tine perioder i store deler av landet. Samtidig kan det bli lengre vekstsesong og dermed mulighet for plantedekke en større del av året. Disse endringene vil påvirke avrenning, erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruket, med påfølgende behov for ytterligere tiltak. Dessuten kan det bli endringer i jordbruksdriften på grunn av endrede dyrkingsmuligheter. Forvaltningen innenfor landbruk og miljø har behov for økt kunnskap om mulighetene for å forberede seg på klimaendringene. Fagtreffet vil blant annet ta opp følgende spørsmål: Hvilke klimaendringer vil skje i de viktigste jordbruksområder? Hvordan vil klimaendringene påvirke jordbruksdriften og tiltakseffektene? Finnes det nye tiltak for et endret klima? Hva kan våre modeller si om avrenning, erosjon, tap av næringsstoffer og plantevernmidler i et endret klima? Hva kan eksisterende data si oss om ekstremepisoder? Hva gjør forvaltningen for å tilpasse seg? Møteleder: NN 1. Hvilke klimaendringer forventer vi i jordbruksområdene og hvilken effekt vil de ha på avrenningen? v/lillian Øygarden, NIBIO 2. Dyrkingsmuligheter og problemer i norsk korndyrking v/wendy Waalen, NIBIO 3. Jordarbeiding og jordpakking i et fremtidig klima v/trond Børresen, NMBU 4. Hva gjør forvaltningen for å tilpasse seg til klimaendringer? v/jon Randby, Fylkesmannen i Vestfold 5. Hva sier fortiden om fremtiden? v/johannes Deelstra, NIBIO 6. Tiltak mot flom på jordbruksarealer v/jannes Stolte, NIBIO Innovasjon i avløpssektoren Tid: Mandag 10. oktober, Avløpssektoren står overfor store utfordringer når det gjelder overvann, utnyttelse av slam, rensing av avløp blant annet. Mange renseanlegg står foran eller midt oppe i store investeringer, dels basert på forventninger om teknologiutvikling. Samtidig vil generelt vedlikehold fortsette å kreve store ressurser. Det er derfor viktig at vi systematisk finner bedre løsninger på mange områder. Fagtreffet vil belyse hvilke tanker som er gjort i fagmiljøet knyttet til forventet utvikling de kommende 10 til 100 år og hva som tilbys av framtidsrettet teknologi. Vi vil også diskutere innovasjon kan bli en del av hverdagen i flere miljø. Møteleder: Terje Farestveit 1. Hvilke krav som kan utløse innovasjon må forventes? v/terje Farestveit, Miljødirektoratet 2. Rensing av urbant overvann. Muligheter og forventet utvikling v/svein Ole Åstebøl Cowi 3. Hvordan utløse innovasjon i kommunene. Kommunene som premissgiver og arena a) 99% fjerning av fosfor med hjelp av membranfiltrering v/eirik Rismyhr NRA b) VEAS kikker i glasskula v/rune Holmstad, VEAS 4. Utvikling av filterteknologi for høygradig rensing? v/jan Henrik Knudsen, Krûger Kaldnes 5. Rensing ved kilden. Eksempel fra sykehusavløp i København v/jakob Søholm, Grundfos DK 6. Hvordan dokumentere rensegrad for primærrenseanlegg når analyser av BOF og SS har stor usikkerhet v/ivar Solvi, Salsnes filter AS 7. Bedre plantetilgjengelig fosfor ved redusert kjemikalieforbruk v/lelum Manamperuma, NMBU

5 Blågrønn faktor Hvordan kan verktøyet blågrønn faktor gi oss bedre klimatilpassede - og attraktive bomiljøer i våre byer og tettsteder? Tid: Mandag 14. november, Klimaendringer vil gi økende mengder med overvann som skal håndteres samtidig som byutviklingen fører til mange tette flater. Et verktøy som nå tas mer i bruk for å møte utfordringene er blågrønn arealfaktor. Blågrønn faktor(bgf) brukes i dag i flere europeiske land og tilpasses nå til bruk i Norge. Hva menes med blågrønn faktor og hvilke blå og grønne verdier og funksjoner skal metoden ivareta? Hvordan kan vi implementere verktøyet i klimatilpasningsarbeid og gjøre saksbehandler og tiltakshavers planlegging enklere på byggesaksnivå? Hjemmel for bruk av BGF i kommunale plansaker. Hvordan beregnes arealfaktorene? Er det samsvar mellom mål og balansen mellom grønne og blå faktorer? Fagtreffet settes fokus på metodens potensial, hvordan verktøyet brukes i dag og refleksjoner rundt verktøyets muligheter og begrensninger. Møteleder: Simon Haraldsen 1. Viktigheten av å ha verktøy som kan ivareta og utvikle det blågrønne i by- og tettstedsutvikling sammen med klimaendringene v/ingunn Lindeman, Miljødirektoratet 2. Presentasjon av verktøyet blågrønn faktor og våre erfaringer så langt v/pedro Ardila, Bærum kommune 3. Blågrønn faktor-referanser, historikk og litt om framtiden v/representant fra Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune 4. Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene? v/representant fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5. Tilrettelegging som praktisk verktøy. Blågrønn faktor og APP-løsning v/david Barton, NINA 6. Blågrønn faktor og overvannshåndtering v/kim Paus, Asplan Viak 7. Refleksjoner og et kritisk blikk til blågrønn faktor. Aktuelle endringsbehov v/valborg Leivestad, Multiconsult Er de hygieniske barrierene i et grunnvannsanlegg gode nok? Tid: Mandag 21. November 2016, Sted: Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgate 17, Oslo Ved vurdering av beskyttelsessoner for grunnvannsanlegg har den såkalte «60-døgnsregelen» i alle år vært benyttet som en «tommelfingerregel», uten at man helt har hatt oversikt over det faglige grunnlaget for denne «regelen». Nyere undersøkelser tyder på at en infiltrasjonstid på 60 døgn ikke alltid er nok for å gi en tilfredsstillende hygienisk sikkerhet. I tillegg har vi flere eksempler på vannbårne utbrudd knyttet til udesinfisert grunnvann, f.eks. utbruddet på Røros i 2007 med innpå 1500 syke, som demonstrerte hvor følsomme barrierene knyttet til beskyttelsessonene er og hvor store konsekvensene kan være dersom disse brytes. Med dette som bakteppe og med tanke på klimaendringenes innvirkning på infiltrasjonsforholdene i grunnen, er det kanskje på tide å innføre et krav om desinfeksjon også ved alle grunnvannsverk? Disse problemstillingene vil bli forsøkt belyst i dette fagtreffet bl.a. med tanke på innspill til ny drikkevannsforskrift. Møteleder: Vidar Lund 1. Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg i Norge? v/repr. for FHI 2. Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå v/bernt Olav Hilmo/Rolf Forbord, Asplan Viak 3. Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a) Grunnvann i løsmasser v/stein Wold Østerhus, NTNU b) Grunnvann i fjell v/sylvi Gaut, Sweco AS. 4. Erfaringer fra drikkevannsforsyning fra grunnvann i Sverige. Praksis for områdebeskyttelse og desinfeksjon v/lena Maxe, SGU 5. Bør kravene til beskyttelse av grunnvannskilder styrkes i ny drikkevannsforskrift? Og bør det bli krav om desinfeksjon av alle grunnvannsforsyninger? v/tore Forseth, Mattilsynet

6 Håndtering av borreslam og vann fra mindre anleggsvirksomhet Små tiltak med stort skadepotensial Tid: Mandag 16. januar 2017, Avrenning av slamholdig vann fra grunnboring og anleggsvirksomhet er et miljøproblem som er gitt økt oppmerksomhet fra miljømyndighetene og kommunene de senere år. Økt fokus på grønn energi har bidratt til at flere velger energibrønner ved å hente opp grunnvarme til varmepumpeanlegg. Det synes nå enighet mellom bransjene og myndighetene at avrenning av borreslam til vassdrag ikke skal forekomme, og at det er nødvendig med bedre systemer og samarbeidsløsninger mellom bransjene og forvaltningen. I dette fagtreffet blir det fokus på hvilken skadepåvirkning anleggsvann kan ha, selv ved små tiltak som energibrønner m.v. Miljørisikovurderinger og planlegging må prioriteres høyere, men er kompetansemessig utfordrende for bransjene. Det vil på fagtreffet trekkes inn eksempler på hvordan myndighetene og bransjen bør arbeide med å bedre informasjon, løsninger og kontrollsystemer. Fagtreffet vil vise eksempler på midlertidige renseløsninger som skal fungere under tidvis store vannmengder og samtidig hindre forurensningsskader. Møteleder: Simon Haraldsen 1. Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet v/sissel Ranneklev, NIVA 2. Brønnboring med konsekvenser for ytre miljø og infrastruktur. Praktisk gjennomføring og utfordringer sett fra et borrefirma side v/rikard Lie, Østfold Brønnboring AS 3. Håndtering av borreslam fra områder med forurenset grunn og alunskifer v/erlend Sørmo, NGI 4. Våre erfaringer etter kontroll av mindre anleggsvirksomhet og vår myndighetsutøvelse på området v/marte Strand Kvaløy, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 5. Påslipp av anleggsvann til offentlig nett. Eksempler på forurensningssaker v/lone Nilsen og Tom Johan Fillan Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune 6. Boring av dype brønner, grunnvann- og energi. Om bransje, marked og de viktigste offentlige bestemmelsene v/einar Østhassel, Maskinentrepenørenes Forbund 7. Midlertidig renseløsninger for anleggsvirksomhet--eksempler på praktiske løsninger v/stein Broch Olsen, Cowi AS Spørsmål og kommentarer