Ole Neskvern, Tore Nilsen, Brit L. Skaar, Rein Kokkim og Aud Ingrid Olstad

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR KOMMUNESTYRET Møtedato: Møtetid: 17:00 21:50 Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Saksnr.: 085/10-105/10 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter: Orientering: Utlevert i møte: Fra administrasjonen møtte: Møtesekretær: Skriftlig Ole Neskvern, Tore Nilsen, Brit L. Skaar, Rein Kokkim og Aud Ingrid Olstad Gunn Gjester, Einar M. Eilertsen, Jens Njøsen, Arild Skjefstadmoen og Alf Mathias Lilleengen Prosjektplan for anskaffelse av inntil 15 boliger for rusmisbrukere. Medlemmene som ønsket fikk kopi av planen. Planen er midlertidig unntatt offentlighet. Boka Energi fra Eidsiva og Landbruksbladet for Kongsvinger Oddbjørn Vassli og Bernhard Caspari Vigdis Wang Av 33 medlemmer møtte 33 Sakslista ble enstemmig godkjent. Behandling av sak 105/10 ble godkjent med 28 (Ap 10, H 5, Sp 2, V 1, PP 4 og Frp 6) mot 5 (SV 3, Krf 1 og PP 1) stemmer. Interpellasjon om resultatlønn for enhetsledere fra Steinar Amundsen, Turid E. Weberg og Åse Wisløff Nilssen Forslag til vedtak: Bonuslønnsordningen for enhetsledere oppheves fra og med budsjettåret Forslaget ble forkastet med 25 ( Ap 10, H 5, Sp 2, V 1, Frp 6 og PP 1) mot 8 ( SV 3, Krf 1 og PP 4) stemmer. Underskrifter: Arve Bones

2 Alf Matias Lilleengen Randi Ryan

3 SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 085/10 Godkjenning av møtebok 086/10 Rusplan - status - endringer i gjennomføring 087/10 Videreutlånsmidler - startlån 088/10 Oppgradering av Svømmehallen - justert framdriftsplan 089/10 Revidering av økonomi- innkjøp- og finansreglementet 090/10 Eierskapsmelding /10 Kommunestyre- og fylkestingsvalget fastsetting av valgdag. 092/10 Samfunnssikkerhet og beredskap 093/10 Seniorpolitiske retningslinjer - Kongsvinger kommune 094/10 Ny varslingsordning for Kongsvinger kommune 095/10 Endringer av ansettelsesreglementet 096/10 Røykfritt arbeidsmiljø 097/10 Reguleringsplan Holt barnehage - sluttbehandling 098/10 Søknad om fritak fra eiendomsskatt - studenthuset Storgata 39-41, 73/ /10 Reguleringsplan 0804 Gjemselund - områderegulering - sluttbehandling 100/10 Søknad om fritak for eiendomsskatt - Kongsvinger tannklinikk 28/ /10 Justering av vedtekter for skolefritidsordningen 102/10 Bevilling til salg av alkoholholdig drikk - KIWI 040 Langeland 103/10 Valg av valgstyre - kommunestyre- og fylkestingsvalget /10 Reglement for politiske organer i Kongsvinger kommune /10 Rapport forvaltningsrevisjon - gjennomgang av Kongsvinger kommunes deltakelse i samspill med Kongsvinger Park AS

4 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret /10 VWA Saksansv. : Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 10/2823 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Møtebok fra Rådmannens INNSTILLING Møteboka fra godkjennes Kommunestyret KS-085/10 VEDTAK: Møteboka fra godkjennes. Vedtaket var enstemmig.

5 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg /10 OVA Kommunestyret /10 OVA Saksansv.: Grethe Løken Arkiv:K2-F61 : Arkivsaknr.: 08/2159 Rusplan - status - endringer i gjennomføring Saksopplysninger: Bakgrunn Kongsvinger kommune har det siste året arbeidet mye med å få et tydeligere grep om de ruspolitiske utfordringene noe som har ført til at kommunestyret 11. februar vedtok Ruspolitisk handlingsprogram inkl. anskaffelse av 15 nye rusboliger og 27. mai noen strakstiltak innenfor rusområdet. I denne saken gis kort greie for status for tiltaksgjennomføringen og behovet for noen endringer. Rusboliger Arbeidet med rusboliger er i gang i et samarbeid mellom kommunens brukerenheter (NAV og Psykisk helse) og Boligstiftelsen. Kommunens behov innenfor rammen 15 boliger er i første omgang definert som 7 leiligheter for aktive rusbrukere 2 akuttboliger 6 ettervernsboliger Det er søkt samarbeid med Husbanken om erfaring rundt utforming og finansiering av boligene, men det er enda ikke gjort endelige valg om beliggenhet, nybygg, kjøp av eksisterende boliger osv. Boligstiftelsen har nå lovet forpliktende prosjektplan for realiseringen av de 15 boligene til 1. september. Tilbudene Jobben og Linken 27. mai vedtok kommunestyret etablering av tiltakene Jobben og Linken: Jobben som et tilbud om aktivisering og arbeid for rusbrukere i samarbeid med Frelsesarmen. Oppstart 1. september Linken som er tenkte å ble et lavterskeltilbud for rusbrukere både som værested og som møtested mot hjelpeapparatet. Oppstart 1. jan I arbeidet med gjennomføring av tiltakene har en møtt på to problemstillinger: Avtale med Frelsesarmen om samarbeid rundt Jobben er å se på som en avtale om tjenestekjøp etter anskaffelsesregelverket slik at avtale ikke kan inngås direkte med Frelsesarmen. Fordi det er Frelsesarmen sentralt (og ikke i Kongsvinger) som er avtalepart, har kommunen også blitt utfordret på om det ikke alt i utgangspunktet ville være best å

6 samlokalisere og samorganisere Jobben og Linken. Det vises til flere gode eksempler på slike samordnede lavterskeltilbud drevet både av kommuner eller NGO-er. Vurdering: Gjennomføring av tiltakene i ruspolitisk handlingsplan tar noe lenger tid en forutsatt. Samtidig gjør en seg erfaringer undervegs i planlegging og gjennomføring som gjør at det er behov for å justering av vedtatt tiltak. Når det gjelder rusboliger, er det også et dilemma at kommunen i løpet av sommeren er opptatt i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram som nettopp skal kartlegge behov for, planlegge og realisere et optimalt sosialt boligtilbud i byen. Rådmannen legger imidlertid til grunn at vedtatte 15 rusboliger skal realiseres uavhengig og i forkant av utviklingsprogrammet. Når det gjelder Jobben og Linken synes erfaringene fra dialogen med Frelsesarmen nasjonalt entydig når det gjelder fordelen ved samlokalisering og samorganisering av bare ett lavterskeltilbud for rusbrukene i en by på Kongsvingers størrelse. Rådmannen foreslår derfor at det lages et konkurransegrunnlag for drift av et slikt tilbud i Kongsvinger som legges ut med muligheter for ulike NGOer til å gi tilbud. Dette har som konsekvens at tilbudet Jobben blir forsinket i forhold til kommunestyrevedtaket. Om hvorvidt det samlede tilbudet vil være oppe å stå fra 1. jan 2011 kommer an på kapasiteten til den samarbeidspartner som blir valgt og hvor raskt hensiktsmessig lokaler kan stilles til disposisjon. Rådmannens INNSTILLING 1. Kommunestyret tar til orientering rådmannens orientering i denne sak om framdrift i gjennomføring av tiltakene rusboliger, Jobben og Linken og at Kongsvinger kommune nå er tatt opp i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram 2. Kommunestyret godkjenner at vedtatte tiltak Jobben og Linken samorganiseres og samlokaliseres og at dette skjer ved at kommunen legger ut en anbudskonkurranse blant aktuelle frivillige organisasjoner som jobber innenfor rusfeltet Komité for helse- og omsorg KOMH-022/10 INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar til orientering rådmannens orientering i denne sak om framdrift i gjennomføring av tiltakene rusboliger, Jobben og Linken og at Kongsvinger kommune nå er tatt opp i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram 2. Kommunestyret godkjenner at vedtatte tiltak Jobben og Linken samorganiseres og samlokaliseres og at dette skjer ved at kommunen legger ut en anbudskonkurranse blant aktuelle frivillige organisasjoner som jobber innenfor rusfeltet.

7 Innstillingen er enstemmig Kommunestyret KS-086/10 VEDTAK: 1. Kommunestyret tar til orientering rådmannens orientering i denne sak om framdrift i gjennomføring av tiltakene rusboliger, Jobben og Linken og at Kongsvinger kommune nå er tatt opp i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram 2. Kommunestyret godkjenner at vedtatte tiltak Jobben og Linken samorganiseres og samlokaliseres og at dette skjer ved at kommunen legger ut en anbudskonkurranse blant aktuelle frivillige organisasjoner som jobber innenfor rusfeltet. Vedtaket var enstemmig Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmann

8 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 RAA Kommunestyret /10 RAA Saksansv.: Hilde Duelien Arkiv:K1-252 : Arkivsaknr.: 10/2686 Videreutlånsmidler - startlån Saksopplysninger: Ved inngangen til år 2010 fikk kommunen etter søknad innvilget kr ,- i videreutlånsmidler startlån. Søknadsrammen baserte seg på kommunestyrets vedtak m/investeringsbudsjett. I løpet av året har det vært jevn og stor pågang av søknader, og lånemidler er for det meste oppbrukt. Gjenværende disponibelt beløp til fordeling utgjør kr ,- og vil bli fordelt på innkomne ubehandlede søknader. I alt foreligger det 30 ubehandlede søknader for et beløp på ca. kr ,-. De av søkerene som ikke blir prioritert av de gjenværende midlene, vil få beskjed om at behandlingen av søknaden må avvente til det foreligger et svar fra Husbanken om nye lånemidler. Det er imidlertid slikt at ikke alle vil få innvilget sin søknad. NAV ønsker videre å starte en gjennomgang av beboere i kommunal utleieboliger til vanskeligstilte som har bodd utover normal leietid på 3 år. Presset på de kommunale utleieboligene er stort, og det er behov for en økt sirkulasjon på disse boligene. Det bør derfor vurderes om noen av beboerne kan ha mulighet til å endre sin bosituasjon ved at de innvilges startlån evt. i kombinasjon med boligtilskudd, slik at de kan etablere seg i egen bolig. Hvor mange som kan kvalifisere for et startlån evt. i kombinasjon med boligtilskudd, er foreløpig usikkert, men med dette prosjektet i tillegg til de ordinære søknadene som kommer inn, gjør at det er behov for en høyere videreutlånspott i 2010 enn i tidligere år. Vurdering: Kommunen ønsker fortsatt en offensiv satsning når det gjelder å benytte de muligheter som startlånsordningen gir til at de vanskeligstilte skal kunne etablere seg i egen bolig. Tiltaket som er planlagt iverksatt overfor beboere i kommunale utleieboliger, kan ses i sammenheng med at kommunen er tatt opp i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram hvor målet er at tilbudet for de vanskeligstilte på boligmarkedet skal bedre seg. Herunder er det et delmål å utnytte statlige virkemidler som startlån og boligtilskudd på en god måte. Låneordningen er fleksibel og har dermed mange fordeler, jfr. at den både kan fullfinansiere et boligkjøp evt. at lånet gis som et topplån dersom lånesøker har mulighet til grunnfinansiering gjennom ordinær bank. Den kan videre benyttes til både kjøp av bruktbolig, refinansiering, utbedring og toppfinansiering ved oppføring av ny bolig. Ut fra den etterspørselen som har vært så langt i år, og prosjektet som Nav skal igangsette, beregnes behovet for lånemidler og ligge over de allerede tildelte 20 millioner for 2010.

9 Det kan ellers bemerkes at kommunens avtale med Lindorff AS om forvaltning av kommunens startlån med virkning fra januar 2010, har resultert i bedre rutiner på oppfølging av misligholdte lån. Systemet håndterer selv overføring av lånet til inkasso dersom det ikke inngås avtale om oppgjør av restansebeløp i løpet av 14 dager etter utsendt inkassovarsel. Dette sikrer at det blir iverksatt tiltak for å inndrive pengene før restansebeløpene blir for store. Det er dessuten ikke notert tap på startlån så langt i Med disse opplysningene, anbefales det at kommunen godkjenner opptak av ytterligere lånemidler for 2010 med kr ,-. Rådmannens INNSTILLING Det tas opp Startlån i Husbanken på kr ,- for videreformidling. Låneopptakettas med følgende betingelser: 25 års nedbetalingstid uten avdragsfri periode Serielån Flytende rente 4 terminer pr. år Formannskap FS-082/10 INNSTILLING: Det tas opp Startlån i Husbanken på kr ,- for videreformidling. Låneopptaket tas med følgende betingelser: 25 års nedbetalingstid uten avdragsfri periode Serielån Flytende rente 4 terminer pr. år Innstillingen er enstemmig Kommunestyret KS-087/10 VEDTAK: Det tas opp Startlån i Husbanken på kr ,- for videreformidling. Låneopptaket tas med følgende betingelser: 25 års nedbetalingstid uten avdragsfri periode Serielån Flytende rente 4 terminer pr. år Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift

10 Dato: Kopi til: NAV Sosial Økonomisjefen

11 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 OVA Kommunestyret /10 OVA Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K1-202, K2- D23 : Arkivsaknr.: 07/2275 Oppgradering av Svømmehallen - justert framdriftsplan Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i møte sak KS 037/10 en oppgradering av svømmehallen innenfor en økonomisk ramme på 22 mill. kroner. I sin saksutredning la rådmannen til grunn at anlegget måtte stenges høsten 2010 for å gjenåpnes i september høsten 2011 noe kommunestyret sluttet seg til. Etter vedtaket i april er det rekruttert ekstern prosjektleder/byggeleder for arbeidet og planleggingen for oppgraderingen er i gang med KKE som byggherre og med svømmehallens daglig leder som representant fra brukerenheten. I møte 17. august har styringsgruppa kommet fram til at byggetiden kan kortes inn til 8 måneder og at det mest optimale er at svømmehallens virksomhet fortsetter ut februar da vintermånedene er de beste månedene økonomisk sett og besøksmessig. Svømmehallen vil likevel kunne reåpnes 1. november Kommunestyret orienteres samtidig om at tegningene for oppgraderingen er teknisk godkjent av departementet for søking av spillemidler høsten Det arbeides i dialog med styret, ledelsen og ansatte med å videreutvikle driften i svømmehallen gjennom en forretningsplan. Samtidig er svømmehallen et av anleggene som inngår i utredningen om samorganisering av noen sentrale, ressurskrevende idrettsanlegg i byen. Vurdering: Rådmannen opplever at oppgraderingsprosjektet av svømmehallen er i godt gjenge og at den fysiske oppgraderingen går hånd i hanske med videreutvikling av virksomheten både i selv svømmehallen og hos leietakerne. Valg av selskaps-/organisasjonsform for Svømmehallen framover er nå flyttet over fra en egen svømmehall-prosess til prosessen om samorganisering av Ishall, Gjemselund og Svømmehallen. Overføringene fra kommunen til svømmenhallen i 2011 vil måtte tilpasses driftsperioden på 4 måneder dvs. vesentlig mindre enn hva helårsdrift vil kreve. Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret godkjenner at svømmehallen fortsetter driften ut februar 2011 før den stenges for oppgradering og reåpning 1. november 2011.

12 Formannskap FS-078/10 INNSTILLING: Kommunestyret godkjenner at svømmehallen fortsetter driften ut februar 2011 før den stenges for oppgradering og reåpning 1. november Innstillingen er enstemmig Kommunestyret KS-088/10 VEDTAK: Kommunestyret godkjenner at svømmehallen fortsetter driften ut februar 2011 før den stenges for oppgradering og reåpning 1. november Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmann

13 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KAMO Kommunestyret /10 KAMO Saksansv.: Karin Nagell Moen Arkiv:K1-210 : Arkivsaknr.: 07/1365 Revidering av økonomi- innkjøp- og finansreglementet Vedlegg: PWC kvalitessikring finansreglement.pdf Ny finansforskrift av 9. juni 2009.pdf Utkast til Økonomireglement versjon doc Dokumentliste: Saksopplysninger: Gjeldene økonomireglement for Kongsvinger kommune er vedtatt i K-sak 049/07. Rådmannen har funnet det hensiktsmessig å samle økonomi-, innkjøps- og finansreglement i et dokument for å gi et mer helhetlig bilde. Økonomireglementet I forbindelse med endringer i organisasjonen og omgjøring av arbeidsprosesser/ arbeidsformer har det vært nødvendig å gjennomgå reglementet på nytt. Det er foretatt noen mindre forenklinger og oppdateringer til dagens praksis. Reglementet delegerer økonomisk myndighet fra kommunestyret og til rådmannen. Det fremstår som klart og tydelig, og gir rammer og premisser for utarbeidelse av interne rutiner og systemer som skal ivareta de overordnede prinsippene. Reglementet bygger på gjeldene lover og forskrifter og tar i hovedsak opp følgende temaer: Kommunens plan- og rapporteringssystem Særregler for regnskap Investeringer Innfordring Viktigste endringer i forhold til gjeldene økonomireglement er (pkt.henvisningene gjelder gammelt reglement): Pkt. 2.3 årsbudsjett; tatt ut setning om at det ikke er nødvendig å utføre budsjettendringer innenfor utgifter og inntekter i den enkelte enhet. Pkt om formannskapets fullmakt til å disponere av øremerket tilskudd utover budsjett er tatt ut. Dette ivaretas ved revidering av budsjett i kommunestyret. Pkt detalj om budsjettering av årets lønnsoppgjør er tatt ut. Pkt At resultatenhetene beholder 100% av overskuddet er endret til at kommunstyret beslutter hvert enkelt år hvor mye av enhetenes overskudd/underskudd fra forrige år som skal videreføres inn i kommende budsjettår.

14 Pkt Rådmannens fullmakt til å ettergi fordringer (hovedstol) foreslås økt fra kr til kr og for forsiknkelsesrente og gebyrer i fra kr til kr Innkjøpsreglementet Tidligere har innkjøpsreglementet kun vært fastsatt administrativt, men rådmannen ønsker nå en politisk behandling av reglementet. Målet med et innkjøpsreglement er å sørge for at kommunen til enhver tid foretar de innkjøp som er økonomisk mest fordelaktige for kommunens virke, etter en helhetlig vurdering av kostnader, service, kvalitet, leveringsdyktighet og betingelser. Rådmannen og enhetlederne har ansvaret for at kommunens rutiner for innkjøp overholdes ved å sørge for at alle enheter i kommunen har klart definerte ansvars og myndighetsforhold for innkjøp. Finansreglementet Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte med hjemmel i kommunelovens 52, nr 2 ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften avløser tidligere forskrift av Den nye forskriften trådde i kraft fra 1. juli Finansforskriften gjelder for kommunesektoren, herunder også for kommunale foretak og interkommunale virksomheter og samarbeidsordninger etter kommunelovens 11 og 27. Den såkalte Terra-saken var en vesentlig premiss for at departementet satte fokus på finansforvaltningen i kommunene og gjennomførte innskjerpinger gjennom ny forskrift. Ny forskrift setter mer fokus på følgende : Kommunestyret selv skal gi regler for finansforvaltningen i kommunen (og evt kommunale foretak), herunder at kommunestyret selv må ta stilling til hvordan kommunens finansreglement skal utformes i tråd med bestemmelsene i kommuneloven og forskriften. Kommunestyret skal selv ta stilling til krav til avkastning og hvor stor risiko kommunen kan påta seg (innenfor kommunelovens rammer, jfr 52 nr 3). Kommunestyret skal fastsette et reglement med klare fullmakter til rådmannen, som innbefatter hvordan en skal håndtere avvik fra finansreglementet. Kommunestyret skal vedta finansreglementet minst en gang i hver kommunestyreperiode (forskriftens 2). Kommunestyret skal ha større vekt på rapportering, jfr forskriftens 6 og 7. Rådmannen skal minst rapportere 3 ganger i året (tertial og årsberetning) Finansreglementet skal også være gjenstand for kvalitetssikring av uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning (forskriftens 5 og 8). Kort oppsummert ligger endringene innenfor områdene kontroll, overvåkning, rapportering og oppfølging. Viktigste endringer i forhold til gjeldene økonomireglement er : Forvaltning av kortsiktig ledig likviditet Klare risikorammer med krav til minimumsrating og risikovekting (BIS-vekt) av verdipapirer. Tydelig begrensning av tillatte finansielle produkter det kan investeres i. Er ikke produktet spesielt nevnt, kan det heller ikke investeres i. Pkt. 1.4 siste kulepunkt i nytt reglement.

15 Klare maksimumsrammer for plasseringsbegrensninger. Forvaltning avkommunens gjeldsportefølje Hensyntatt refinansieringsrisiko Anbefaler 20 % fastrenteandel Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Tydelig begrensning av tillatte finansielle produkter det kan investeres i. Er ikke produktet spesielt nevnt, kan det heller ikke investeres i. Pkt. 1.4 siste kulepunkt i nytt reglement. Fastsetter avkastningssindekser Reduserer risikoen i porteføljen ved redusert ramme for plasseringer i norske aksjefond. Tatt bort muligheten for å investere i bl.a. enkeltaksjer, hedgefond og sammensatte produkter. Ikke lenger krav om en minimumsplassering i aksjefond. Vurdering: Økonomi- og innkjøpsreglementet gir overordnede føringer for gode rutiner og prosesser. Det legges vekt på at reglementene gjelder for hele kommunens virksomhet, dvs. alle enheter innenfor kommunen som juridisk enhet. Det skal være lett forståelige reglementer som gjør det enkelt å forholde seg til og etterleve i arbeidshverdagen. Dagens situasjon for kommunen er at vi har ikke noe kortsiktig ledig likviditet å plassere. Det er kun driftslikviditet som er plassert i kommunens hovedbank DnB. Når det gjelder langsiktige finansielle aktiva, HEAS-midlene, er det ca 16 mill. kroner igjen etter at 28 mill. kroner ble innløst i forbindelse med gjenkjøp av rådhuset og rådhusteateret. Disse 16 mill. kronene er plassert i rentefond/sertifikater i Storebrand finans. Det blir derfor innen forvaltningen av kommunens gjeldsportefølje fokuset særlig må rettes. Det blir ikke minst viktig i forbindelse med den store investeringen kommunen skal foreta i kulturkvartalet. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunes aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter/kassekreditt) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvalting av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko, som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud. Reglementet baserer seg på : Bestemmelser som skal hindre at kommunen tar vesentlig finansiell risiko det vil si lav risiko og god risikospredning. Kommunens økonomiske evne til å bære risiko Konkretisering av rapportering ved hvert tertial Hvordan avvik skal håndteres

16 Rådmannen må etablere tilfredstillende rutiner iht det nye foreliggende finansreglementet, som må kvalitetssikres av en uavhengig instans. Reglementet er utarbeidet i samarbeid med 6 av Glåmdalskommunene. Det takkes for et godt samarbeid med kommunene Eidskog, Grue, Åsnes, Sør-Odal og Nord- Odal. Kommunen oppfordrer også IKS ene i Glåmdalsregionen til å benytte tilsvarende reglement. Rådmannen anbefaler at finansreglementet godkjennes med de risikorammer som er foreslått. Rådmannens INNSTILLING 1. Kommunestyret vedtar forslag til reglement for økonomi-, innkjøp- og finans. 2. Tidligere vedtatt økonomireglement oppheves. 3. Reglementet iverksettes fra Formannskap Odd Henning Dypvik, H foreslo: Nytt pkt: Kongsvinger kommunes representantskapsmedlemmer i interkommunale selskaper pålegges å fremme forslag om at dette reglementet skal gjøres gjeldende i det aktuelle selskap. FS-076/10 INNSTILLING: 1. Kommunestyret vedtar forslag til reglement for økonomi-, innkjøp- og finans. 2. Tidligere vedtatt økonomireglement oppheves. 3. Reglementet iverksettes fra Kongsvinger kommunes representantskapsmedlemmer i interkommunale selskaper pålegges å fremme forslag om at dette reglementet skal gjøres gjeldende i det aktuelle selskap. Innstillingen er enstemmig.

17 Kommunestyret Geir Tjugum, Frp foreslo: Tillegg pkt. 1: Underskudd og overskudd rettes til overforbruk og underforbruk hvor det er riktig. Nytt pkt.: Administrasjonen bes utarbeide et forslag på et avsnitt/vedlegg om salg av eiendeler og rettigheter som kan inkluderes ved neste revisjon av reglementet. KS-089/10 VEDTAK: 1. Kommunestyret vedtar forslag til reglement for økonomi-, innkjøp- og finans. Underskudd og overskudd rettes til overforbruk og underforbruk hvor det er riktig. 2. Tidligere vedtatt økonomireglement oppheves. 3. Reglementet iverksettes fra Kongsvinger kommunes representantskapsmedlemmer i interkommunale selskaper pålegges å fremme forslag om at dette reglementet skal gjøres gjeldende i det aktuelle selskap. 5. Administrasjonen bes utarbeide et forslag på et avsnitt/vedlegg om salg av eiendeler og rettigheter som kan inkluderes ved neste revisjon av reglementet. Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmann Økonomienheten

18 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap TOSO Kommunestyret TOSO Formannskap /10 TOSO Kommunestyret /10 TOSO Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K2-U03, K3- &58 : Arkivsaknr.: 06/1393 Eierskapsmelding 2010 Vedlegg: Eierskapsmelding 2010.doc Saksopplysninger: Bakgrunn For tredje år på rad framlegges en samlet eierskapsmelding for kommunens engasjement i ulike selskaper med utgangspunkt i vedtatt God selskapsstyring i Kongsvinger kommune Resultater 2009/2010 Eierskapsmeldingen skal gi kommunestyret som øverste eierorgan mulighet for en årlig drøfting av kommunens strategi i forhold til de ulike selskapene og eierskapene. Ved behandlingen av eierskapsmeldingen for 2009 vedtok kommunestyret i fjor en overordnet eierskapspolitikk samt følgende konkrete strategier for sitt eierskap i enkeltselskaper: 4. I forhold til konkrete selskaper og eierinteresser, vedtar kommunestyret følgende for arbeidet videre i perioden 2009/2010: a. Kommunestyret støtter arbeidet med at GIR, GIVAS og GIB får flere deltakerkommuner b. Kommunestyret støtter arbeidet med å utvikle GIV til en aktiv voksenopplæringsaktør for region eller de kommuner som ønsker å samarbeide om dette. Forholdene bør legges til rette for at GIV fortsatt kan selge sine tjenester til ikkekommunale oppdragsgivere c. Kommunestyret avventer forslag til eventuell ny selskapsavtale for revisjonsselskapet d. Kommunestyret støtter arbeidet med styrking av tilbudet og øking av nedslagsområdet for arbeidsmarkedsbedriften Eskoleia AS inkludert nye eiere e. Formannskapet som operativt eierorgan har fullmakt til å arbeide med løsninger som gjør at opprinnelig forretningside for Kongsvinger Kompetanse- og Næringssenter kan realiseres dvs. et vekstsenter for kompetansebedrifter 5. Deltakernes stemmerett i representantskapet skal avspeile kommunens eierandeler og ansvar i selskapet (IKS er)

19 En kort tilbakemelding på oppfølgingen av kommunestyrets vedtak viser hvor komplisert det er å styre bedrifter med et mangfoldig eierskap: a) Det har siste år ikke skjedd noen utvikling mht. å ta opp flere deltakerkommuner i de kommunaltekniske selskapene. b) Kongsvinger har arbeidet aktivt med å få til en omdanning av GIV AS i forhold til både oppfølging av nåværende eieres plikter i selskapet, og for å legge forholdene til rette for økt innsats i markedet i forhold til kommersielle voksenopplæringstjenester. Forslaget ble ikke fulgt opp eller behandlet i noen av de øvrige kommunene. c) Det har vært arbeidet med ny selskapsavtale for revisjonsselskapet. Det er imidlertid ikke oppnådd enighet og konklusjonen er nå at det skal gjennomføres en strategiprosess i selskapet d) Det har ikke skjedd noen endringer i Eskoleia AS i forhold til å lage en regional attføringsbedrift e) KKNS AS er omdannet ved at UP-Entra AS har gått inn som hovedeier med 80 % av aksjene og Kongsvinger kommune sitter igjen med 20 %. Øvrige eiere er ute. Aktiviteten i bygget er økende. f) Det har så langt vært umulig å få gehør hos øvrige eiere av IKS ene om at stemmerettene i representantskapene skal avspeile kommunenes ansvar/ eierandeler Som utøvende eierorgan har formannskapet siden siste eierskapsmelding hatt dialogmøte med de fleste selskapene. Videre har det vært et felles eiermøte mellom kommunene i regionen hvor ordfører og rådmann har deltatt. Aktuelle tema for utvalgte selskaper 2010/2011 Renovasjon På årets interkommunale eiermøte var begge renovasjonsselskapene i regionen invitert (SOR og GIR). Eiermøte ler enig om å oppfordre selskapenes ledelse og styringsorganer om å søke nærmere samarbeid GIVAS AS Deltakerkommuner i GIVAS er fortsatt bare Grue og Kongsvinger. Det er kommet signaler fra Eidskog om at de ønsker å gjenoppta dialogen om deltakelse. Brann Deltakerkommuner er bare Grue og Kongsvinger. Det er et økende samarbeid med nabokommunene. Oppsummering Det er et potensiale for økt samarbeid i vår region innenfor det kommunaltekniske området. Kongsvinger bør være positiv til at flere kommuner samarbeider innenfor disse IKS ene, og gjerne at virksomheten også fusjoneres i færre selskaper. GIV Kongsvinger er nødt til å avvente avklaring fra fylkeskommunen og øvrige kommuner før selskapet kan bli konsolidert. Revisjon og kontrollutvalgssekretæren Ordførerne har via det felles eiermøte bestilt et høringsnotat fra hvert av selskapene. Problemstillingene er dels at tjenestene er dyre, dels at de er sårbare og for små til å ha den kompetanse som kreves. I utgangspunktet bør Kongsvinger være positive til fusjonering eller tjenestekjøp som alternativ til dagens to selskaper. Krisesenteret Det gjennomføres nå en egen utredning om hvordan kommunen i regionen skal organisere den nye krisesentertjenesten som kommunene fikk ansvaret for fra

20 Fra Kongsvinger har en så langt signalisert at en bør vurdere avvikling av krisesenteret som eget IKS og heller etablere et tjenestesamarbeid gjennom en vertskommunemodell der kommunen hvor tjenesten lokaliseres til blir vertskommune. Sportsanleggene Det foregår for tiden en utredning av hvordan kommunens mest ressurskrevende og sentrale idrettsanlegg skal organiseres framover. Utredningen omfatter Ishallen (KKE), Gjemselund (Kongsvinger Sportsanlegg AS) og Svømmehallen (Kongsvinger Svømmeanlegg AS). Videre driftsform for disse selskapene vil bli besluttet gjennom behandling av denne utredningen. Arbeidsmarkedsbedriftene Kongsvinger er 100 % eier av Aktør AS og 50 % eier av Eskoleia AS. Styret i Eskoleia AS har invitert sine eiere inn i en dialog som krever styrking eller restrukturering av selskapet. Tidspunktet for å tenke fusjon mellom arbeidsmarkedsbedriftene våre eller emisjon mot nabokommunene synes for øyeblikket lite aktuelt. Kongsvinger Kunnskapspark AS er inneværende år fusjonert med Hedmark Kunnskapspark AS til Kunnskapsparken Hedmark AS. Hovedeieren er fylkeskommunen og SIVA som ønsker å gjøre fylkeskunnskapsparken til et av de viktigste innovasjonsverktøyene for næringslivet i fylket. Vekstsenteret KKNS Ved inngangen til 2010 ble eierskapet omdannet ved at UP-Entra AS kjøpte opp aksjene til Rimfeldt, Entra AS og fylkeskommunen. Kongsvinger kommune har beholdt sin eierandel på 20 %. Kommunen bidrar til å styrke selskapet og selskapets funksjon som vekstsenter ved å legge sin 1. linjetjeneste til bygget, samt flytte kommunale arbeidsplasser dit. Kongsvinger Park AS Kongsvinger Park AS videreføres innefor inngått ramme- og aksjonæravtale. Største samarbeidsprosjekt er for tiden Kulturkvartalet. Avviklede selskaper Følgende selskaper er avviklet eller er under avvikling: Storgata Parkering AS Kongsvinger Arrangement AS Rally VM-Invest AS Vurdering: Som denne saksframstillingen viser er det en rekke problemstillinger knyttet til selskaper og eierinteresser i selskaper som kommunestyret trenger å informeres om, drøfte og vurdere for å kunne gjennomføre en aktiv eierstyring. Det er viktig at selskapsstrukturene ikke blir statiske, men kan tilpasse seg endringer i både selskapenes omgivelser, begrunnelse for selskapene, og eiernes behov/strategi. Selv om formannskapet nå er tildelt rollen som aktivt eierorgan innenfor rammene gitt ved kommunestyrets behandling av den årlige eierskapsmeldingen, er det relativt langt fram for at selskapene blir like lydhøre for politiske signaler og vedtak som den kommunale forvaltning for øvrig. Særlig er IKS ene en utfordring, da endringer her krever tilslutning fra samtlige eiere/kommuner. Rådmannen vil oppfordre kommunestyret i forkant av kommende kommunevalg og nyvalg til de ulike selskapers styringsorganer til å gjennomdrøfte prinsippene for bemanning av de ulike styringsorganene i de selskaper en deltar i.

21

22 Rådmannens INNSTILLING 1. Kommunestyret tar eierskapmeldingen for 2010 til orientering 2. I forhold til konkrete selskaper og eierinteresser, vedtar kommunestyret følgende for arbeidet videre i perioden 2010/2011: a. Kongsvinger kommune ønsker å arbeide aktivt for å ta opp flere kommuner som deltakere i de kommunaltekniske selskapene (GIR, GIVAS og GBI) gjerne også et tettere samarbeid eller fusjon mellom selskapene b. Kongsvinger kommune forventer at øvrige eiere i løpet av 2010 avklarer sitt forhold til GIV IKS c. Kommunestyret ønsker å avklare sin eierstrategi i følgende selskaper gjennom egne saker i. Glåmdal Krisesenter IKS ii. Glåmdal Revisjon IKS iii. Glåmdal Sekretæren IKS iv. Kongsvinger Sportsanlegg AS v. Kongsvinger Svømmeanlegg AS vi. Eskoleia AS Formannskap Odd Henning Dypvik, H foreslo: Endring pkt 2 a.: Leddet etter tankestreken strykes. Pkt. 2 b: Ordet forventer byttes med ordet forutsetter. Nytt pkt.: Kommunestyret ønsker en egen sak om kommunens eierstrategi med ht. utvidet samarbeid og evt. fusjoner mellom IKS er innen det kommunaltekniske området. FS-079/10 INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar eierskapmeldingen for 2010 til orientering 2. I forhold til konkrete selskaper og eierinteresser, vedtar kommunestyret følgende for arbeidet videre i perioden 2010/2011: a. Kongsvinger kommune ønsker å arbeide aktivt for å ta opp flere kommuner som deltakere i de kommunaltekniske selskapene (GIR, GIVAS og GBI) b. Kongsvinger kommune forutsetter at øvrige eiere i løpet av 2010 avklarer itt forhold til GIV IKS c. Kommunestyret ønsker å avklare sin eierstrategi i følgende selskaper gjennom egne saker i. Glåmdal Krisesenter IKS ii. Glåmdal Revisjon IKS iii. Glåmdal Sekretæren IKS iv. Kongsvinger Sportsanlegg AS v. Kongsvinger Svømmeanlegg AS vi. Eskoleia AS 3. Kommunestyret ønsker en egen sak om kommunens eierstrategi med ht. utvidet samarbeid og evt. fusjoner mellom IKS er innen det kommunaltekniske området. Punkt 1, 2a, 2c og 3 er enstemmig innstilt. Punkt 2b er innstilt med (Ap 2, H 2, Sp 1, Frp 2 og PP 1) mot 1 (Krf) stemmer Kommunestyret

23 Jens Njøsen, Randi Ryan, Svein Engelstad, Ada Bakken, Margrethe Haarr og Egil Andersen fratrådte som inhabile i ht. F.l. 6. Geir Tjugum, Frp foreslo: Tillegg pkt. 1: Punktene foreslått fra kontrollutvalget tas inn i eierskapsmeldinga fra og med Oversikt over hvem som er eiere med oversikt over de enkeltes eierandel. Representantskapet: Oversikt over representantskapet med navn, tittel, partitilhørighet og hvilken kommune vedkommende representerer Avstemmingsvekt Antall møter siste år Antall fravær Antall medlemmer med fravær 30% eller høyere Styret: Oversikt over leder og medlemmer Antall møter siste år Antall fravær Antall medlemmer med fravær over 30% og høyere Investeringsønsker kommende 1 3 år Kongsvingers lån til bedriften Kongsvingers garantier for bedriften Oversikt over hvem leverer bedriften tjenester til. Prosentvis fordeling. Nytt underpunkt d i punkt 2: Aksjene i Brandval Bensin selges. Nye punkt: Nye deltagerkommuner bør ikke tas opp i samarbeidende eierskap uten at stemmevekt i styrende organer er tilnærmet lik eierprosent. Eksisterende eiersamarbeid bør Kongsvinger ved første anledning kreve at stemmevekt i representantskapet skal tilsvare eierprosent og eieransvar. Etter det tas nødvendig tid for tilpassing. Det ble ikke votert over forslaget fra Geir Tjugum da utsettelsesforslaget fra Arve Bones ble enstemmig vedtatt. Arve Bones, Ap foreslo: Saken utsettes og tas opp i neste formannskap og i kommunestyret KS-090/10 VEDTAK: Saken utsettes og tas opp i neste formannskap og i kommunestyret Vedtaket var enstemmig.

24 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 VWA Kommunestyret /10 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1-014 : Arkivsaknr.: 10/1441 Kommunestyre- og fylkestingsvalget fastsetting av valgdag. Dokumentliste: Saksopplysninger: I brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av er valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 fastsatt til mandag 12 september I valglovens kap. 9, 9 2 kan kommunestyret selv vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offesielle valgdagen. Det ble ved valget i 2009 holdt to-dagers valg ved alle valgkretsene i kommunen. Valgdeltagelsen i valglokalene økte ikke i forhold til valget i 2007 hvor det ble holdt endags valg. Det er en tydelig økning av avgitte forhåndstemmer, som økte med 10 % fra 17% i 2007 til 27% i Frammøte i valglokalene gikk ned fra 83 % i 2007 til 73 % i Dette viser at valgdeltagelsen ikke er økende ved å avholde to-dagers valg. Forhåndstemmegivning vil foregå i servicetorget fra 10. august og fram til fredag 9. september.det er flere som benytter seg av tilbudet for å avgi forhåndstemme nå enn ved tidligere valg. Det blir også avholdt forhåndstemmegivning ved alle institusjoner i kommunen og også muligheter for å stemme hjemme. Det ble i valgstyret vedtatt å utbetale godtgjøring til alle i stemmestyrene/funksjonærer i valglokalene fra valget Regnskapsoversikt for gjennomføring av valget 2009 viser en kostnad på kr ,-. Dersom det avholdes to-dagers valg i 2011 vil kostnadene bli ytterligere høyere, da kommunen også må stå for kostnaden med trykking av stemmesedler. Vurdering: Viser til administrasjonens argumentasjon om velgernes tilgjengelighet til å kunne delta i valget bl.a. ved forhåndstemmegiving og kommunens ressursbruk ved 2-dagers valg. Vi mener at valget i Kongsvinger fortsatt bør avvikles som en-dags valg. Rådmannens INNSTILLING Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 avholdes som en-dags valg i Kongsvinger kommune Formannskap Turid E. Weberg, PP foreslo: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 avholdes som 2 dagers valg i Kongsvinger kommune.

25 FS-083/10 INNSTILLING: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 avholdes som en-dags valg i Kongsvinger kommune. Innstillingen er gjort med 8 (Ap 2, H 2, Frp 2, Sp 1 og Krf 1) mot 1 (PP) stemmer. Mindretallet stemte for forslag fra Turid E. Weberg Kommunestyret Egil Andersen, Ap foreslo: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 avholdes som 2 dagers valg i Kongsvinger kommune. KS-091/10 VEDTAK: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 avholdes som en-dags valg i Kongsvinger kommune. Vedtaket ble gjort med 22(H 5, Ap 4, SV 3, Krf 1, Sp 2, V 1 og Frp 6) mot 11 (Ap 6 og PP 5) stemmer. Rett utskrift Dato: Kopi til: Seksjon for politisk sekretariat

26 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 TST Kommunestyret /10 TST Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K2-X20 : Arkivsaknr.: 08/1773 Samfunnssikkerhet og beredskap Vedlegg: Beredskapsplan for Kongsvinger kommune.doc Rapport.DOC Saksopplysninger: Bakgrunn Fylkesmannen hadde tilsyn med Kongsvinger kommunes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap 11. juni. Det vises til vedlagt tilsynsrapport. Med bakgrunn i gjennomført tilsyn og at ny Lov om kommunal beredskapsplikt trådte i kraft , framlegges en sak for kommunestyret som gir kommunestyret innsikt i beredskapsarbeidet, status og arbeidet videre Kommunens rolle og oppgave Kommunens rolle og oppgaver er regulert i den nye loven om kommunal beredskapsplikt: Kommunen skal bidra til gjennomføring av sivilforsvarets oppgaver ( 12) Kommunen skal til enhver tid ha en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse ( 14) Kommunen skal ha en beredskapsplan som er oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Kommunen skal planlegge og bistå ved gjennomføring av evakuering ( 15, 17 og 18) Forbedringspunkter fra tilsynet Fylkesmannens hovedinntrykk fra tilsynet ble oppsummert slik: Beredskapsarbeidet i kommunen synes godt forankret i organisasjonen. Kommunen har utviklet de forventede dokumenter, og vil gjennomføre en oppdatering av Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) til neste kommunevalg og forankre den politisk. Arbeidet må sees i sammenheng med rullering av kommuneplanen. Tilsynet var godt forbredt og det ble greit redegjort for forbedringspunktene etter forrige tilsyn. Samtidig ble det påpekt noen forbedringspunkter som kommunen også er fullt ut enige i: Forebyggende tiltak Fylkesmannen anbefaler at kommunen beskriver målsetninger og retningslinjer for Samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen må foreta en oppdatering av Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS analyse) og videreutvikle den til en helhetlig analyse. Dette bør senest skje ved

27 rullering av kommuneplanen. Risikoområder i arealdelen av kommuneplanen bør fremkomme på digitalt kart. Planer for krisehåndtering Helhetlig gjennomgang og sammenstilling av kriseplanen. Det bør fremgå i planen hvilken økonomisk fullmakt som kommunestyret har gitt til ordfører/rådmann. Opplisting av underliggende fagplaner med dato for oppdatering tas inn i planen. Beredskapsplan for forsyning, evakuering og innkvartering må omarbeides og integreres i kriseplanen. Temaene forsyning og rasjonering strykes, mens evakueringsplanen videreutvikles. Kvalitetssikring/vedlikehold Det skal fremgå av kriseplanen(e) når og hvordan de(n) skal oppdateres, samt hvem som har ansvaret for dette. Ajourhold skal dokumenteres. Fylkesmannen ønsker en plan for hvordan forbedringspunktene skal følges opp innen 15. september Vurdering: Nedenfor redegjør rådmannen for oppfølging av forbedringspunktene: Forbedringsområde Når Ansvarlig Samfunnssikkerhet og beredskap inn i Ved neste rullering Rådmann kommuneplanens samfunnsdel Oppdatering av ROS-analyse Neste kstyre-periode ved Rådmann oppstart av rullering kommuneplan 2012 Risikoområder i arealdelen inn på digitale kart Fortløpende Leder Teknisk forvaltning Helhetlig beredskaps-/kriseplan Høst 2010 ligger i Rådmann Beredskapsplanen som vedlegg til denne saken Økonomisk fullmakt i krisesituasjoner Innarbeidet i denne saken Kommunestyret Oversikt underliggende fagplaner Høst 2010 ligger i Rådmann Beredskapsplanen som vedlegg i denne Ny evakueringsplan utarbeides Vår 2011 Rådmann v/evakueringsansvarlig Kvalitetssikring og vedlikehold av kriseplanene Høst 2010 ligger i Beredskapsplanen som vedlegg i denne Gjennom Fylkesmannens tilsyn og etterfølgende oppfølgingsarbeid, er kompetanse, dokumentasjon og organisasjon knyttet til kommunens beredskaps- og krisearbeid forbedret og ajourført. De viktigste endringer er: Kommunens overordna plan for krisehåndtering er beskrevet i egen Beredskapsplan Det er gjort noen endringer i kommunens kriseledelse (rådmann er leder, ny beredskapsansvarlig samt tilførsel av egen administrasjonssekretær) Økonomiske fullmakter til kriseledelsen kommer på plass

28 System for ajourføring og kvalitetssikring av plandokumenter kommer på plass De viktigste oppfølgingspunktene framover er: Utarbeidelse av ny evakueringsplan Innarbeidelse av geografiske risikoområdet i det digitale kartverket Oppdatering av ROS-analyse og integrering av samfunnssikkerhet og beredskap i kommunens samfunnsdel ved neste rullering av kommuneplanen Rådmannens INNSTILLING 3. Kommunestyret godkjenner utkastet til overordnet beredskapsplan for Kongsvinger kommune 4. Kommunestyret godkjenner oppfølgingsplan fra Fylkesmannens tilsyn slik det framgår av tabell i saksframstillinga 5. Kommunestyret godkjenner følgende økonomiske fullmakt i krisesituasjoner: 1. Rådmannen som leder av kriseledelsen har en krisefullmakt på inntil 1 mill. kroner med hjemmel i kommunelovens 24,4 2. Formannskapet gis en krisefullmakt på inntil 5 mill. kroner med hjemmel i kommunelovens Formannskap FS-080/10 INNSTILLING: 1. Kommunestyret godkjenner utkastet til overordnet beredskapsplan for Kongsvinger kommune 6. Kommunestyret godkjenner oppfølgingsplan fra Fylkesmannens tilsyn slik det framgår av tabell i saksframstillinga 7. Kommunestyret godkjenner følgende økonomiske fullmakt i krisesituasjoner: 1. Rådmannen som leder av kriseledelsen har en krisefullmakt på inntil 1 mill. kroner med hjemmel i kommunelovens 24,4 2. Formannskapet gis en krisefullmakt på inntil 5 mill. kroner med hjemmel i kommunelovens 13 Innstillingen er enstemmig Kommunestyret KS-092/10 VEDTAK: 1. Kommunestyret godkjenner utkastet til overordnet beredskapsplan for Kongsvinger kommune 2. Kommunestyret godkjenner oppfølgingsplan fra Fylkesmannens tilsyn slik det framgår av tabell i saksframstillinga 3. Kommunestyret godkjenner følgende økonomiske fullmakt i krisesituasjoner: 1. Rådmannen som leder av kriseledelsen har en krisefullmakt på inntil 1 mill. kroner med hjemmel i kommunelovens 24,4

29 2. Formannskapet gis en krisefullmakt på inntil 5 mill. kroner med hjemmel i kommunelovens 13 Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmann

30 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Hovedarbeidsmiljøutvalget /10 TST Formannskap /10 TST Administrasjonsutvalget /10 TST Formannskap /10 TST Kommunestyret /10 TST Saksansv.: Tove Hendnes Arkiv:K1-423 : Arkivsaknr.: 08/3472 Seniorpolitiske retningslinjer - Kongsvinger kommune Vedlegg: Møtereferat angående dseniorpolitikk Revidert forslag Retningslinjer seniorpolitikk forslag_farger.doc Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 N Tore Strand Reviderte retningslinjer i seniorpolitikk forslag 5 N Tore Strand Møtereferat angåendede seniorpolitikk I Utdanningsforbundet Seniorpolitikk i kommunene 9 I Unni Hanssen Seniorpolitikk i Kongsvinger kommune Saksopplysninger: Gjennom bestemmelser i Hovedtariffavtalens kap skal alle kommuner utvikle såkalte seniorpolitiske tiltak: Kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling eller lignende. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler. Hovedtariffavtalen for kommunal sektor reflekterer nasjonale, politiske føringer begrunnet i mange forhold generell samfunnsøkonomi, stramt arbeidsmarked samt i bedre helse og

31 lengre levetid i befolkningen som grunnlag for mulighet til å stå lenger i arbeid. Mange kommuner har på bakgrunn av dette utviklet egne seniortiltak i tillegg til de tiltak som allerede er hjemlet lov- og avtaleverk. I Kongsvinger har en partssammensatt gruppe utarbeidet forslag til retningslinjer på oppdrag fra rådmannen. I neste omgang har rådmannen gjennomgått dette forslaget og gjort nødvendige tilpasninger til kommunens situasjon. Denne situasjonen er preget av behov for bemanningstilpasninger til budsjettrammer og god tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Rådmannens forslag til seniorpolitiske retningslinjer inneholder derfor få tilleggsgoder for medarbeidere over en viss alder. Vurdering: Rådmannens forslag til seniorpolitiske retningslinjer ble drøftet med de tillitsvalgte , referat følger vedlagt. De tillitsvalgte er jevnt over lite fornøyd med forslaget. De ønsker for det første at den aldersmessige grensen for seniortiltak er 55 år, ikke 60 år. De viser for det andre til at forslaget stort sett er en oversikt over de seniortiltak som allerede finnes i lov- og avtaleverk. Flere tillitsvalgte hadde sett fram til enten økonomisk kompensasjon eller økt tjenestefri med lønn. Rådmannens grunnleggende premisser for saken er disse: 1. Når det gjelder seniorbegrepet, er det riktig at mange bruker 55 år som aldersgrense for seniortiltak. Bl.a. har undervisningspersonell en sentralt framforhandlet særavtale med 5% reduserte undervisningsoppgaver fra denne alderen. Rådmannen mener likevel at den generelle senioralderen bør være 60 år, noe som har flere årsaker. For det første mener rådmannen at generelt økt levetid og bedre helse i befolkningen taler for å sette grensen til 60 år. For det andre vil en grense på 55 år utløse seniortiltak for en uforholdsmessig stor del av medarbeiderne, og denne andelen vil øke. Mange medarbeidere vil dessuten oppleve seniorbetegnelsen allerede fra 55 år som stigmatiserende og nedvurderende. 2. Kongsvinger kommune har med få unntak til nå ikke hatt problemer med å rekruttere kvalifiserte søkere til ledige stillinger, i motsetning til mer sentralt beliggende kommuner. Dette skyldes bl.a. varierte og tilpassede høgskoleutdanningstilbud lokalisert til vår region samt generelt god tilgang på arbeidskraft av andre årsaker. Det er derfor foreløpig ikke behov for å bruke seniortiltak som kompensasjon for nyrekruttering. 3. Kongsvinger kommune har de siste årene vært i en økonomisk situasjon der det har vært behov for å nedbemanne snarere enn å beholde medarbeidere generelt. I denne situasjonen har pensjonering av medarbeidere vært et virkemiddel for å unngå oppsigelser. 4. Kongsvinger kommune har fortsatt et sårbart og ustabilt driftsbudsjett med lite rom for uforutsette utgifter. Kommunen har p.t. 142 årsverk medarbeidere over 60 år. En årlig lønnskompensasjon på eksempelvis kr til disse medarbeiderne vil gi økte lønnskostnader på ca kr 1 million pr år. Utgiften vil øke i takt med antall medarbeidere som når 60-årsalderen. 5. Dersom de samme skulle få 1 uke ekstra tjenestefri med lønn pr år, ville det koste kommunen ca kr 1,2 millioner pr år, forutsatt en årslønn på kr og bruk av vikar for alle. Også denne utgiften vil øke i takt med antall medarbeidere som når 60- årsalderen.