Kommunestatistikken 2016 Sør-Trøndelag. Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Sør-Trøndelag Ureviderte tall pr. 15. mars 2016 (publisert

Transkript

1 Kommunestatistikken 2016 Sør-Trøndelag Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Sør-Trøndelag Ureviderte tall pr. 15. mars 2016 (publisert )

2 Innledning 2 Innhold KOMMUNESTATISTIKKEN 2016 OM HEFTET 4 KOSTRA 4 KONSERN 5 REGNSKAPSBEGREPER I NØKKELTALL BRUKT I KONSERN 5 HÅNDTERING AV KONSERNINTERNE TRANSAKSJONER 5 BRUK AV AVSKRIVNINGER I KOSTRA 6 ENDRINGER I DEFINISJONER I REGNSKAPSBEGREP FOR REGNSKAPSÅRENE 2013 TIL REGISTERTALL OG DATAGRUNNLAG 6 GRUPPERING AV KOMMUNER ETTER FOLKEMENGDE OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 7 BEFOLKNING OG SAMFUNN FOLKEMENGDE 9 INNBYGGERE 0-5 ÅR 10 INNBYGGERE 6-15 ÅR 11 INNBYGGERE ÅR 12 INNBYGGERE ÅR 13 INNBYGGERE ÅR 14 INNBYGGERE 80 ÅR OG OVER 15 INNBYGGERE ÅR I FORHOLD TIL INNBYGGERE 67 ÅR OG OVER 16 INNVANDRERBEFOLKNING 17 BOSETNINGSSTRUKTUR 18 ARBEIDSLEDIGE 19 SÅRBARHETSINDEKS 20 PENDLERE 21 FRITIDSBYGNINGER 22 PLANLEGGING OG VIRKSOMHETSSTYRING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 23 DRIFTSRESULTAT 24 REGNSKAPSRESULTAT 25 FINANS OG AVDRAG 26 LÅNEGJELD 27 RENTEEKSPONERING 28 LÅNEANDEL 29 LIKVIDITET 30 DISPOSISJONSFOND 31 SKATTEINNTEKTER 32 EIENDOMSSKATT 33 BEREGNET UTGIFTSBEHOV 34 KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING 35 VELFERD, HELSE OG PERSONLIG TJENESTEYTING PRIORITERING AV SKOLE- OG HELSESTASJONSTJENESTEN 36 LEGEDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 37 FYSIOTERAPIDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 38 LEGEDEKNING I INSTITUSJON 39 BRUKERTILPASSET ENEROM I INSTITUSJON 40 BISTANDSBEHOV I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 41 KOMPETANSE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 42 ENHETSKOSTNAD I PLEIE- OMSORGSTJENESTEN 43 SOSIALHJELPSMOTTAKERE 44 STØNADSLENGDE 45 SOSIALHJELP SOM HOVEDINNTEKTSKILDE 46 KOMMUNALE BOLIGER 47 SØKERE MED AVSLAG PÅ KOMMUNAL BOLIG 48 BOSETTING AV FLYKTNINGER 49 SYSSELSETTING AV INNVANDRERE 50

3 Innledning 3 OPPVEKST, BARNEHAGER OG OPPLÆRING BARNEHAGEDEKNING 51 ENHETSKOSTNAD I BARNEHAGETJENESTEN 52 KOMPETANSE I BARNEHAGETJENESTEN 53 SPESIALUNDERVISNING 54 NASJONALE PRØVER I LESING 55 PRIORITERING AV BARNEVERNSTJENESTEN 59 BARNEVERNSTILTAK 60 KOMPETANSE I BARNEVERNSTJENESTEN 61 AREALDISPONERING OG BYGGESAKER KOMMUNEPLANENS AREALDEL 62 OMDISPONERING AV DYRKET AREAL 63 DISPENSASJONER I STRANDSONEN 64 LANDBRUKSBASERT FORVALTNING OG NÆRINGSUTVIKLING PRIORITERING AV LANDBRUKSFORVALTNINGEN 65 JORDBRUKSBEDRIFTER 66 JORDBRUKSAREAL I DRIFT 67 PRODUKTIVT SKOGAREAL 68 AVVIRKNING AV SKOG 69 MELKEKYR 70 SAU 71 NATURRESSURSFORVALTNING OG MILJØVERN HUSHOLDNINGSAVFALL 72 FARLIG AVFALL 73 UTSLIPP KOMMUNALE BYGG 74 MOTORFERDSEL I UTMARK 75 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER 76 VERNET AREAL 77 BIOLOGISK MANGFOLD 78 ERSTATNING ROVDYRSKADER 79 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 80 BRANN- OG ULYKKESVERN 81 EGNE NOTATER 82 Utarbeidet av: Kommunal- og samordningsstaben Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum

4 Innledning 4 Kommunestatistikken 2016 om heftet Dette heftet har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data siste 10-årsperiode og en overordnet status av tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag i perioden Heftet er i hovedsak basert på data fra KOSTRA, men det er også hentet data fra annen offentlig statistikk. Heftet publiseres to ganger i året, første gang i april, med foreløpige KOSTRA-data fra 15. mars, og andre gang i august, med reviderte KOSTRA-data fra 15. juni. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour per For å gjøre heftet så lettlest som mulig har vi lagt opp til en gjennomgående presentasjonsform av nøkkeltallene. Status for 2015 (alternativt for tidligere år der det ikke er tilgjengelige data for 2015) er presentert ved hjelp av kart, hvor dataintervallet for kommunene i fylket er splittet i 4 like intervall og presentert i en blå fargeskala. I tillegg er nøkkeltallene for den enkelte kommune og gjennomsnittet for fylket, landet og de aktuelle kommunegruppene lagt inn i egen tabell. I den grad vi har hatt tilgang til historiske data er endringstallene for perioden presentert i ett og samme diagram som viser endringen for den enkelte kommune fra 2014 til 2015 i mørkeblå søyler og endringen fra 2013 til 2014 i lyseblå søyler. På denne måten kan en få indikasjoner på om endringene i perioden er tilfeldige variasjoner eller en kortsiktig trend. I tillegg er det lagt inn gjennomsnittstall for landet og fylket hvor dette er relevant og hvor det er tilgjengelige data. Diagrammene er sortert fra største oppadgående til største nedadgående endring fra 2014 til Indikatorer som ikke oppdateres årlig, er presentert med andre endringsintervall. Endringer i demografiske data er presentert som endringer siste år og endringer siste 10 år, og er sortert etter endringen siste år. De påfølgende avsnittene gir en kort innføring i rammeverket som ligger til grunn for datamaterialet som heftet bygger på. KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst.

5 Innledning 5 På bakgrunn av de estimerte summene på grunnlagsdataene er alle gjennomsnittene på nøkkeltallene erstattet av estimerte snitt, for årene For de tidligere årgangene er snittberegningene basert på innrapporterte data. Snittberegninger vises for landet, landet uten Oslo, kommunegrupper og fylker. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene, basert på innbyggertall i aktuell visningsgruppe (fylke/kostra-gruppe/landsgjennomsnitt med mer). For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. For mer informasjon om KOSTRA vises det til SSB eller KMD sine nettsider. Konsern Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan denne er organisert i den enkelte (fylkes)kommune. I tillegg til å produsere tjenesten selv kan (fylkes)kommunen velge å organisere hele eller deler av tjenesteproduksjonen innen de enkelte sektorene/tjenesteområdene i egne organisatoriske enheter (særbedrifter). Disse særbedriftene fører egne regnskap og dette innebærer at tallene i KOSTRA i de opprinnelige faktaarkene ikke inkluderer ressursbruken/tjenesteproduksjonen i særbedriftene. For å imøtekomme den økende graden av utskilling av tjenesteproduksjonen i egne enheter er det derfor nødvendig å etablere faktaark for konsern for alle tjenesteområdene i KOSTRA-publiseringen. Konsern i KOSTRA omfatter de organisatoriske enhetene som juridisk sett er definert innenfor (fylkes)kommunen som juridisk person, dvs. (fylkes)kommuneregnskapet og (fylkes)kommunale foretak (KF/FKF). Fra og med regnskapsåret 2012 omfattes også lånefondsbalansene. Og i tillegg disse som ikke er en del av (fylkes)kommunen; Inter(fylkes)kommunale selskap (IKS) samt Inter(fylkes)kommunale samarbeid etter Kommunelovens 27, som fører særregnskap. Særregnskapene rapporteres enkeltvis til SSB og konsolideringen til konsern foretas av SSB. Mellom (fylkes-)kommunen og KF/FKF er eierforholdet alltid en-til-en, mens IKS eies av flere kommuner/fylkeskommuner sammen. Den enkelte (fylkes-)kommunes eierandel i IKS fordeles i hht. registrerte eierandeler i Foretaksregistret i Brønnøysund. 27-enhetene fordeles etter eierandel for de enhetene hvor SSB har fått opplysninger om eierandelene, ellers behandles disse enhetene likt som (fylkes)kommunale foretak. (Fylkes-)kommunal virksomhet organisert som aksjeselskaper og stiftelser inngår ikke i konsernbegrepet. Effektuering av konsernfaktaark for de enkelte tjenesteområdene skjer etter hvert. Ved utgangen av 2015 var det registret 258 Interkommunale selskap med om lag 2015 eierforbindelser. Det var 206 kommunale foretak og 10 fylkeskommunale foretak, og dessuten 32 kjente Interkommunale samarbeid. Kommunene Oslo, Drammen og Bergen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har organisert finansforvaltningen i lånefond. En oversikt over regnskapsbegreper som er benyttet i KOSTRA-publiseringen ligger bakerst i dette heftet. Regnskapsbegreper i nøkkeltall brukt i konsern Alle regnskapsbegrepene (knyttet til drifts- og investeringsregnskapet) som benyttes i konsern er korrigert for transaksjoner mellom egen (fylkes)kommune og særbedrift(er), slik at regnskapet ikke blåses opp. Dette gjelder regnskapsbegreper som inneholder utgifts- og inntektsartene 375, 380, 475, 480, 775, 780, 880 og/eller 895. Fra og med regnskapsåret 2012 korrigeres det også for konserninterne renter, avdrag og lån. Dette gjelder regnskapsbegrep som omfatter utgifts- og inntektsartene 501, 511, 521 og 901, 911, 921. Fra og med regnskapsåret 2012 rapporteres også på egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld i balansen, på kapitlene 2.14/5.14, 2.23/5.23, 2.33/5.33 og 2.47/5.47 samt / og tilsvarende kapitler i lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også transaksjoner mot lånefond i konsernbalansen. De enkelte begrepene er definert forskjellig avhengig av hva de skal vise. For mer informasjon henvises til de tekniske definisjonene i Faglig veiledning for KOSTRA-tabeller som finnes på SSB sine hjemmesider. Håndtering av konserninterne transaksjoner I kontoplanen finnes det egne poster for interne transaksjoner mellom kommunekassa/fylkeskassa og særbedriftene samt lånefond. I konsernarkene nettes for interne kjøp/salg og overføringer mellom kommunekassa/fylkeskassa og særbedriftene og det samme med renter/avdrag/lån, samt fordringer og gjeld slik at konserntallene ikke er blåst opp av interne transaksjoner, men viser konsernets eksternregnskap og

6 Innledning 6 balanse. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefond i konserntall for balansen for årene fra og med I kommunekassetallene/fylkeskassetallene inngår de konserninterne transaksjonene som en del av kommunekassa/fylkeskassas utgifter/inntekter, eiendeler/gjeld. I konserntallene er hovedregelen at konserninterne transaksjoner inngår fra kommunekassa/fylkeskassa, mens korrigeringene gjøres i særbedriftenes regnskap. Konserninterne transaksjoner for fordringer og gjeld i balansen håndteres litt ulikt i de forskjellige begrepene. For mer informasjon henvises til de tekniske definisjonene i Faglig veiledning for KOSTRA-tabeller som finnes på SSB sine hjemmesider. Bruk av avskrivninger i KOSTRA Bruk av avskrivninger har først og fremst som siktemål å synliggjøre kostnadene ved bruk av anleggsmidler i kommunal tjenesteproduksjon. Håndtering av anleggsmidler representerer i praksis den viktigste forskjellen mellom det finansielt orienterte regnskapssystemet brukt i kommunene, og det resultatorienterte regnskapssystemet benyttet i privat sektor. Gjennom innføring av avskrivninger i KOSTRA gis det en mer enhetlig framstilling av verdien av anleggsmidler som forbrukes i den kommunale tjenesteproduksjon, og dette gjør det videre mulig å få fram et mest mulig reelt bilde av de samlede kostnadene på de ulike tjenesteområdene. I KOSTRA belastes avskrivninger den enkelte funksjonen. Avskrivningene har en motpost (funksjon 860, art 990), slik at de ikke får resultatvirkning for det totale regnskapet. Endringer i definisjoner i regnskapsbegrep for regnskapsårene 2013 til 2015 Endringer som er foretatt til I perioden ble MVA-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet (art 728) regnskapsført i driftsregnskapet. Fra og med 2014 føres MVA-kompensasjon påløpt investeringsregnskapet på art 729 i investeringsregnskapet, og art 728 utgår. Der endringen i regnskapsføringen av MVA- kompensasjonen har innvirkning på tallene i 2014 i forhold til perioden , er dette forklart under de enkelte regnskapsbegrepene. Registertall og datagrunnlag Registertallene baserer seg i hovedsak på den rapporteringen fylkeskommunene/kommunene gjør til NAV Aa-register. Arbeidsgiverne skal løpende rapportere tilgang og avgang av personell fordelt på sine virksomheter/bedrifter. Inndelingen i virksomheter skal være i tråd med regelverket for Enhetsregisteret. Det brukes også data fra skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister, fra PAI-registeret til KS og andre lønnsregistre. Dette brukes dels for å kontrollere om noen arbeidsforhold burde vært utmeldt og dels for å legge til arbeidsforhold som skulle vært innmeldt eller var så små at de falt under grensen for å bli innmeldt til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på tallene avhenger likevel av at kommunene/fylkeskommunene er riktig oppdelt i Enhetsregisteret og rapporterer riktig til Aa-registeret. I den tidligere skjemarapporteringen for pleie- og omsorg og tannhelsetjenesten var det enten den fast ansatte eller vikaren som skulle være inkludert i rapporteringen. Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom mindre enn ett år eller er i foreldrepermisjon. I tillegg omfatter registertallene vikarer og deres avtalte arbeidstid. Arbeidstid som rapporteres til Aa-registeret skal være forventet ukentlig arbeidstid, som for de fleste vil være avtalt arbeidstid. For timearbeidere som er ansatte uten avtalt arbeidstid er det en egen rutine for å registrere arbeidstid. Enkelte kommuner har valgt å la fast ansatte som tilfeldig arbeider ekstra vakter i samme virksomhet få definert dette som "timearbeiderjobb" på toppen av avtalt arbeidstid. Dette har ført til svært høy arbeidstid for en del ansatte i enkelte kommuner og da spesielt i pleie og omsorg. SSB har derfor justert arbeidstiden i Aa-registeret ved: Omfang - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en heltidsstilling høyere enn 37,50 timer per uke. - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en biarbeidsstilling på mer enn 10 timer per uke når personen også har en heltidsstilling på 37,50 timer.

7 Innledning 7 I totaltallene inngår sysselsettingen i de virksomheter som inngår i regnskapene for kommuner og fylkeskommuner. Avgrensningen av kommune - kommunekonsern og fylkeskommune - fylkeskonsern er at det som hører under kommune-/fylkeskassen inkluderes i det som er omtalt som kommune/fylkeskommune. I konserntall tas i tillegg med andel av interkommunale selskap (IKS) og andre kommunale/fylkeskommunale foretak (f.eks. KF og FKF) som leverer eget regnskap. Når det gjelder de interkommunale selskapene (IKS) har vi fordelt årsverkene etter eierandelen som er registrert i Virksomhets- og foretaksregisteret. Vi har ikke fordelt sysselsatte personer, og har derfor ikke lagt inn informasjon om sysselsatte i konsern. Sysselsettingsbegrep - Sysselsatte; alle ansatte i kommuner/fylker, også de som bare har en bijobb her. - Avtalte årsverk. Ansatte i referanseuken hvor den avtalte ukentlige arbeidstiden er omregnet til heltid. Størrelsen er av formidlingshensyn omtalt som årsverk, selv om den bare gjelder en uke og referanseuken ikke kan sies å være representativ for hele kalenderåret. - Fravær målt i årsverk, dvs. legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Fravær spesifiseres ikke for små utdanningsgrupper av hensyn til personvernet. - Avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Avtalte årsverk korrigert for tapte årsverk på grunn av legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Dataene for 2014 i KOSTRA er oppdatert med ny kommunegruppering. Grupperingen er laget på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for SSB har oppdatert grupperingen av kommunene for Dataene for vil fram til neste publisering være gruppert på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for Beskrivelsen av forrige gruppering av Langørgen og Aaberge (2011) kan benyttes for å få innsikt i selve tanken bak grupperingen. Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner. 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels frie disponible inntekter. Den oppdaterte klassifiseringen vil bli beskrevet i en egen publikasjon. Den forrige ble foretatt på grunnlag av data for Den ble i korthet beskrevet slik: «Det er flere av de 29 kategoriene som ikke omfatter noen kommuner. Det er f.eks. ingen av de store kommunene som har høye bundne kostnader per innbygger. Enkelte av kategoriene omfatter bare noen få kommuner. Det viser seg derfor at klassifiseringen kan forenkles ved å utelate tomme kategorier og ved å overføre noen kommuner i de minste gruppene til nabokategorier. Vi står da igjen med en klassifisering som omfatter 16 kategorier. Tabellen under viser hvordan kommunene i Sør-Trøndelag er gruppert med sammenlignbare kommuner. Kommunene i uthevet skrift, sorterer under en ny gruppe i forhold til tidligere. Kommunegruppe Dimensjon Folkemengde Bundne kostnader Frie disponible inntekter 1 Små Middels Lave Selbu (21) Kommuner i Sør-Trøndelag (antall i landet)

8 Innledning 8 2 Små Middels Middels Bjugn, Hemne, Holtålen, Åfjord, Rennebu, Meldal (60) 3 Små Middels Høye Frøya, Hitra (35) 4 Små Høye Lave Agdenes (15) 5 Små Høye Middels Snillfjord, Osen og Roan (40) 6 Små Høye Høye Tydal (47) 7 Mellomstore Lave Lave Orkdal, Melhus og Skaun (31) 8 Mellomstore Lave Middels Malvik og Ørland (23) 10 Mellomstore Middels Lave Midtre Gauldal (21) 11 Mellomstore Middels Middels Klæbu, Oppdal, Rissa og Røros (53) 14 Bergen, Trondheim, Stavanger Trondheim (3)

9 Befolkning og samfunn 9 Folkemengde Landet Trondheim Hemne Snillfjord 978 Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 961 Osen 976 Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal 851 Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Folkemengden i alt Folkemengden i alt = Folkemengde pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

10 Befolkning og samfunn 10 Innbyggere 0-5 år Landet 7,1 Trondheim 7,2 Hemne 6,3 Snillfjord 5,4 Hitra 6,1 Frøya 7,1 Ørland 6,7 Agdenes 5,3 Rissa 6,5 Bjugn 7,6 Åfjord 5,7 Roan 4,8 Osen 4,6 Oppdal 6,9 Rennebu 5,0 Meldal 6,7 Orkdal 7,1 Røros 4,7 Holtålen 4,5 Midtre Gauldal 7,0 Melhus 7,7 Skaun 9,7 Klæbu 8,1 Malvik 8,1 Selbu 5,7 Tydal 5,2 Sør-Trøndelag 7,2 Kommunegr. 01 6,9 Kommunegr. 02 6,3 Kommunegr. 03 6,2 Kommunegr. 04 6,4 Kommunegr. 05 5,5 Kommunegr. 06 5,3 Kommunegr. 07 7,4 Kommunegr. 08 7,6 Kommunegr. 10 6,8 Kommunegr. 11 6,6 Kommunegr. 14 7,3 Andel 0-5 år* Andel 0-5 åringer = (Antall innbyggere 0-5 år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall 0-5 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

11 Befolkning og samfunn 11 Innbyggere 6-15 år Landet 12,0 Trondheim 11,1 Hemne 11,9 Snillfjord 10,2 Hitra 10,7 Frøya 10,6 Ørland 11,0 Agdenes 10,4 Rissa 12,6 Bjugn 11,5 Åfjord 10,6 Roan 9,7 Osen 11,3 Oppdal 11,8 Rennebu 11,8 Meldal 11,1 Orkdal 12,9 Røros 10,7 Holtålen 11,1 Midtre Gauldal 11,0 Melhus 13,5 Skaun 13,9 Klæbu 15,8 Malvik 14,3 Selbu 12,8 Tydal 8,8 Sør-Trøndelag 11,6 Kommunegr ,3 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,5 Kommunegr ,5 Kommunegr ,9 Kommunegr ,0 Kommunegr ,2 Kommunegr ,3 Kommunegr ,3 Kommunegr ,3 Andel 6-15 år Andel 6-15 åringer = (Antall innbyggere 6-15 år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall 6-15 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

12 Befolkning og samfunn 12 Innbyggere år Andel år* Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet 11,6 Trondheim 13,5 Hemne 13,1 Snillfjord 12,5 Hitra 11,0 Frøya 11,5 Ørland 13,2 Agdenes 12,1 Rissa 11,8 Bjugn 10,8 Åfjord 13,1 Roan 12,5 Osen 10,7 Oppdal 11,2 Rennebu 11,4 Meldal 11,2 Orkdal 10,7 Røros 11,7 Holtålen 11,7 Midtre Gauldal 11,9 Melhus 12,0 Skaun 10,5 Klæbu 12,5 Malvik 11,6 Selbu 11,0 Tydal 12,9 Sør-Trøndelag 12,7 Kommunegr ,0 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0 Kommunegr ,4 Kommunegr ,2 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

13 Befolkning og samfunn 13 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet 55,0 Trondheim 56,1 Hemne 50,2 Snillfjord 51,5 Hitra 54,5 Frøya 55,4 Ørland 52,3 Agdenes 49,3 Rissa 51,2 Bjugn 51,8 Åfjord 50,1 Roan 50,1 Osen 48,2 Oppdal 52,3 Rennebu 50,1 Meldal 51,5 Orkdal 53,6 Røros 53,1 Holtålen 49,9 Midtre Gauldal 53,3 Melhus 52,8 Skaun 53,8 Klæbu 52,8 Malvik 54,7 Selbu 51,6 Tydal 49,9 Sør-Trøndelag 54,8 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,5 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,4 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

14 Befolkning og samfunn 14 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet 10,1 Trondheim 8,6 Hemne 13,0 Snillfjord 12,9 Hitra 12,8 Frøya 9,9 Ørland 11,8 Agdenes 14,0 Rissa 12,6 Bjugn 13,1 Åfjord 13,4 Roan 16,0 Osen 17,1 Oppdal 12,8 Rennebu 14,6 Meldal 12,4 Orkdal 11,0 Røros 13,7 Holtålen 17,4 Midtre Gauldal 11,4 Melhus 10,0 Skaun 8,8 Klæbu 8,5 Malvik 8,6 Selbu 12,6 Tydal 15,3 Sør-Trøndelag 9,7 Kommunegr ,5 Kommunegr ,5 Kommunegr ,1 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,2 Kommunegr ,1 Kommunegr. 08 9,9 Kommunegr ,2 Kommunegr ,6 Kommunegr. 14 8,5 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

15 Befolkning og samfunn 15 Innbyggere 80 år og over Landet 4,2 Trondheim 3,5 Hemne 5,5 Snillfjord 7,5 Hitra 4,9 Frøya 5,3 Ørland 5,0 Agdenes 8,8 Rissa 5,3 Bjugn 5,2 Åfjord 7,2 Roan 6,9 Osen 8,2 Oppdal 5,2 Rennebu 6,9 Meldal 7,1 Orkdal 4,7 Røros 6,1 Holtålen 5,3 Midtre Gauldal 5,4 Melhus 4,0 Skaun 3,4 Klæbu 2,3 Malvik 2,8 Selbu 6,4 Tydal 8,0 Sør-Trøndelag 4,0 Kommunegr. 01 5,0 Kommunegr. 02 5,7 Kommunegr. 03 5,5 Kommunegr. 04 6,2 Kommunegr. 05 6,7 Kommunegr. 06 6,4 Kommunegr. 07 3,7 Kommunegr. 08 3,7 Kommunegr. 10 4,9 Kommunegr. 11 5,2 Kommunegr. 14 3,8 Andel 80 år og over Andel 80 år og over = (Antall 80 år og eldre/ Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall 80 år og eldre pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

16 Befolkning og samfunn 16 Innbyggere år i forhold til innbyggere 67 år og over Landet 3,7 Trondheim 5,5 Hemne 3,2 Snillfjord 2,9 Hitra 3,5 Frøya 4,0 Ørland 3,6 Agdenes 2,5 Rissa 3,3 Bjugn 3,1 Åfjord 2,8 Roan 2,6 Osen 2,3 Oppdal 3,3 Rennebu 2,7 Meldal 3,0 Orkdal 3,9 Røros 3,1 Holtålen 2,5 Midtre Gauldal 3,7 Melhus 4,4 Skaun 4,9 Klæbu 5,5 Malvik 5,4 Selbu 3,1 Tydal 2,5 Sør-Trøndelag 3,5 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Innbyggere år i forhold til innbyggere 67 år og over (framskrevet) Indikatoren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder (20-66 år) i forhold aldersgruppene er 67 år og over, i 2015, 2020 og En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. Teller = Framskrevet folkemengde i alderen år pr Nevner = Framskrevet folkemengde i alderen 67 år og over pr Data er hentet fra SSBs befolkningsframskrivninger fra 2014 (MMMM-alternativet med middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring).

17 Befolkning og samfunn 17 Innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning = (Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn/folkemengde i alt)*100 Teller=Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn pr (for 2001 og tidl: pr 1.1.) Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk Landet 16,3 Trondheim 13,8 Hemne 6,7 Snillfjord 5,8 Hitra 19,1 Frøya 22,9 Ørland 6,0 Agdenes 8,6 Rissa 7,7 Bjugn 5,8 Åfjord 4,3 Roan 9,9 Osen 3,8 Oppdal 9,0 Rennebu 5,2 Meldal 5,6 Orkdal 7,8 Røros 7,7 Holtålen 5,5 Midtre Gauldal 13,5 Melhus 7,3 Skaun 5,2 Klæbu 8,1 Malvik 9,0 Selbu 5,8 Tydal 6,8 Sør-Trøndelag 11,7 Kommunegr ,6 Kommunegr. 02 9,6 Kommunegr ,7 Kommunegr. 04 9,8 Kommunegr. 05 9,3 Kommunegr ,8 Kommunegr ,4 Kommunegr ,4 Kommunegr ,5 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0

18 Befolkning og samfunn 18 Bosetningsstruktur Status 2014 Statistikk 2014 Landet 79,6 Trondheim 95,1 Hemne 58,6 Snillfjord 0 Hitra 23,6 Frøya 26,3 Ørland 59,5 Agdenes 22,3 Rissa 26,8 Bjugn 30,4 Åfjord 35,8 Roan 0 Osen 0 Oppdal 60,1 Rennebu 35,9 Meldal 56,8 Orkdal 69,3 Røros 66,8 Holtålen 30,8 Midtre Gauldal 41,8 Melhus 61,6 Skaun 59,9 Klæbu 74,7 Malvik 85,5 Selbu 26,5 Tydal 0 Sør-Trøndelag 78,2 Kommunegr ,8 Kommunegr ,5 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,2 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Kommunegr ,0 Kommunegr ,2 Kommunegr ,2 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Andel av befolkningen som bor i tettsteder=(antall innbyggere som bor i tettsteder/antall innbyggere)*100. Teller=Antall personer som bor i tettsteder pr Nevner=Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. NB! Data fra 2009 årgang er lagt inn for Grunnen er manglende data for SSBs tettstedsdefinisjon: 1. En hussamling skal reistreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der. 2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. 3. Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

19 Befolkning og samfunn 19 Arbeidsledige Status 2014 Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen år Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år=(antall registrerte arbeidsledige pr. desember/antall innbyggere år pr )*100 Teller=Antall registrerte arbeidsledige år pr. desember. Data er hentet fra SSBs arbeidsmarkedsstatistikk Nevner=Antall innbyggere år pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk Tall tom Statistikk 2014 Landet 2,2 Trondheim 2,0 Hemne 2,4 Snillfjord 1,1 Hitra 1,8 Frøya 2,0 Ørland 1,9 Agdenes 2,4 Rissa 2,5 Bjugn 1,6 Åfjord 1,0 Roan 3,5 Osen 0 Oppdal 1,5 Rennebu 1,1 Meldal 2,2 Orkdal 2,4 Røros 1,4 Holtålen 2,8 Midtre Gauldal 3,7 Melhus 2,3 Skaun 2,8 Klæbu 2,6 Malvik 1,7 Selbu 1,4 Tydal 1,1 Sør-Trøndelag 2,1 Kommunegr. 01 2,0 Kommunegr. 02 2,0 Kommunegr. 03 2,4 Kommunegr. 04 2,4 Kommunegr. 05 1,8 Kommunegr. 06 2,1 Kommunegr. 07 2,3 Kommunegr. 08 2,3 Kommunegr. 10 2,3 Kommunegr. 11 2,3 Kommunegr. 14 1,8

20 Befolkning og samfunn 20 Sårbarhetsindeks Status 2011 Statistikk 2011 Landet 17,2 Trondheim 1,8 Hemne 20,1 Snillfjord 33,5 Hitra 16,7 Frøya 57,5 Ørland 9,6 Agdenes 26,6 Rissa 25,3 Bjugn 8,6 Åfjord 19,2 Roan 27,0 Osen 23,4 Oppdal 14,1 Rennebu 21,4 Meldal 11,6 Orkdal 9,0 Røros 24,1 Holtålen 20,9 Midtre Gauldal 17,5 Melhus 5,0 Skaun 9,7 Klæbu 5,5 Malvik 6,0 Selbu 16,2 Tydal 31,7 Sør-Trøndelag 18,5 Kommunegr. 01 2,0 Kommunegr. 02 2,0 Kommunegr. 03 2,4 Kommunegr. 04 2,4 Kommunegr. 05 1,8 Kommunegr. 06 2,1 Kommunegr. 07 2,3 Kommunegr. 08 2,3 Kommunegr. 10 2,3 Kommunegr. 11 2,3 Kommunegr. 14 1,8 Endring Ikke data Sårbarhetsindeks Denne indeksen sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. En kommunes næringsmessige sårbarhet er i denne sammenheng målt ved å kombinere tre indikatorer hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. En høyere verdi tilsvarer større sårbarhet. Denne sårbarhetsindeksen er utviklet av Telemarksforskning og viser sårbarheten til kommunene i Norge basert på 2011-tall.

21 Befolkning og samfunn 21 Pendlere Status 2014 Statistikk 2014 Landet 29,6 Trondheim 9,7 Hemne 15,5 Snillfjord 37,2 Hitra 12,7 Frøya 11,6 Ørland 20,8 Agdenes 28,9 Rissa 21,4 Bjugn 27,6 Åfjord 18,4 Roan 23,4 Osen 25,0 Oppdal 13,7 Rennebu 26,8 Meldal 31,5 Orkdal 24,4 Røros 13,4 Holtålen 40,0 Midtre Gauldal 23,5 Melhus 51,8 Skaun 59,4 Klæbu 63,1 Malvik 60,8 Selbu 27,9 Tydal 25,5 Sør-Trøndelag 28,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,6 Kommunegr ,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,0 Kommunegr ,6 Kommunegr ,2 Kommunegr ,7 Kommunegr ,4 Kommunegr ,5 Kommunegr ,3 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen Pendlerdata er hentet fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregistret per år t+1. Andel utpendlere er sysselsatte med arbeidssted utenfor bostedskommunen. For ansatte i forsvaret har vi valgt å bruke bostedskommune som arbeidsstedskommune, siden det ikke finnes opplysninger om faktisk arbeidssted. Videre vil ansatte uten fast arbeidssted være registrert ved den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innen bygge- og anleggsvirksomhet og transportnæringen. Feil innmelding av arbeidstakere på bedrift eller at bedriften ikke er tilstrekkelig oppsplittet i registret, kan gi betydelige feil for noen få kommuner. For noen grupper sysselsatte som bor permanent borte vil det også være problemer med reelt bosted. Dette gjelder bl.a. ukependlere og studenter.

22 Befolkning og samfunn 22 Fritidsbygninger Status 2016 Statistikk 2016 Landet uten Oslo.. Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya 935 Ørland 217 Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 377 Osen 334 Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus 998 Skaun 593 Klæbu 118 Malvik 411 Selbu Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Antall fritidsbygninger Indikatoren viser antall fritidsbygninger. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Det er kommunene som registrerer opplysningene til GAB. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning. Data er hentet fra SSBs bygningsmassestatistikk.

23 Planlegging og virksomhetsstyring 23 Kommuneplanens samfunnsdel Landet uten Oslo 4 Trondheim 5 Hemne 1 Snillfjord 1 Hitra 0 Frøya 0 Ørland 1 Agdenes 0 Rissa 1 Bjugn 3 Åfjord 6 Roan.. Osen 0 Oppdal 5 Rennebu 2 Meldal 0 Orkdal 2 Røros 0 Holtålen 8 Midtre Gauldal 1 Melhus 6 Skaun 2 Klæbu 4 Malvik 5 Selbu 10 Tydal.. Sør-Trøndelag 3 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Alder for kommuneplanens samfunnsdel Data hentes fra Kostraskjema 20, del B, spørsmål om årstall for vedtatt plan. Alder beregnes slik: Rapporeringsår - oppgitt årstall for vedtatt plan. Nylig vedtatt plan betyr at planen er oppdatert, noe som er et kvalitetsaspekt i seg selv. Indikerer også i hvilken grad kommunen vedlikeholder planene. Lav verdi indikerer høyere kvalitet. Tallverdi antas å være pålitelig. Endring Ikke relevant

24 Planlegging og virksomhetsstyring 24 Driftsresultat Landet uten Oslo 2,8 Trondheim 3,1 Hemne 2,1 Snillfjord.. Hitra -1,6 Frøya -4,7 Ørland 0,6 Agdenes 2,5 Rissa 1,6 Bjugn -4,9 Åfjord 2,7 Roan 3,6 Osen 3,3 Oppdal 3,1 Rennebu 3,1 Meldal 1,1 Orkdal 3,9 Røros 4,1 Holtålen 9,3 Midtre Gauldal 2,3 Melhus 1,8 Skaun 8,6 Klæbu 0,9 Malvik -1,0 Selbu 1,3 Tydal 5,6 Sør-Trøndelag 2,5 Kommunegr. 01 2,2 Kommunegr. 02 0,9 Kommunegr. 03 2,4 Kommunegr. 04 1,1 Kommunegr. 05 1,0 Kommunegr. 06 4,1 Kommunegr. 07 3,6 Kommunegr. 08 2,6 Kommunegr. 10 2,9 Kommunegr. 11 1,8 Kommunegr. 14 3,3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger), konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette isolert sett medføre lavere indikatorverdi. Anbefalt minimumsverdi over tid på makronivå er 1,75% (3 % t.o.m. 2013).

25 Planlegging og virksomhetsstyring 25 Regnskapsresultat Landet uten Oslo 1,3 Trondheim 1,1 Hemne 2,1 Snillfjord.. Hitra 1,4 Frøya -1,9 Ørland 1,0 Agdenes 3,3 Rissa 1,0 Bjugn -5,1 Åfjord 1,8 Roan 3,5 Osen 1,2 Oppdal 0,6 Rennebu 1,2 Meldal 2,2 Orkdal 1,9 Røros 2,0 Holtålen 1,2 Midtre Gauldal 0,8 Melhus 1,0 Skaun 7,6 Klæbu -0,1 Malvik -0,5 Selbu 1,3 Tydal 6,7 Sør-Trøndelag 1,1 Kommunegr. 01 1,8 Kommunegr. 02 1,0 Kommunegr. 03 1,0 Kommunegr. 04 1,3 Kommunegr. 05 1,8 Kommunegr. 06 1,7 Kommunegr. 07 1,7 Kommunegr. 08 1,6 Kommunegr. 10 1,3 Kommunegr. 11 1,2 Kommunegr. 14 1,0 Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter for (fylkes)kommunekonsernet. Et mindreforbruk (overskudd) kan disponeres fritt, mens et merforbruk (underskudd) antyder at (fylkes)kommunekonsernet er/kan komme i økonomisk ubalanse og merforbruket skal dekkes inn i de påfølgende regnskapsårene. Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet, konsern / brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data er hentet fra (fylkes)kommuneregnskapet og regnskapene til (fylkes)kommunale foretak (FKF/KF) og interkommunale selskaper (IKS). Positive tall betyr at (fylkes)kommunekonsernet har et mindreforbruk (overskudd), mens negative tall betyr et merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet. (Fylkes)kommunekonsern med 0 i verdi har avsluttet driftsregnskapet i balanse.

26 Planlegging og virksomhetsstyring 26 Finans og avdrag Landet uten Oslo 3,9 Trondheim 4,2 Hemne 1,4 Snillfjord.. Hitra 9,4 Frøya 7,4 Ørland 6,4 Agdenes 1,3 Rissa 5,0 Bjugn 6,3 Åfjord 4,7 Roan 8,0 Osen 3,5 Oppdal 5,2 Rennebu 4,3 Meldal 3,3 Orkdal 2,6 Røros 6,0 Holtålen -2,8 Midtre Gauldal 4,1 Melhus 5,9 Skaun 2,2 Klæbu 4,7 Malvik 5,7 Selbu 3,1 Tydal 3,2 Sør-Trøndelag 4,4 Kommunegr. 01 3,4 Kommunegr. 02 3,1 Kommunegr. 03 3,4 Kommunegr. 04 2,2 Kommunegr. 05 2,6 Kommunegr. 06 1,5 Kommunegr. 07 4,1 Kommunegr. 08 4,4 Kommunegr. 10 3,4 Kommunegr. 11 3,6 Kommunegr. 14 3,4 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((netto renter + netto tap/gevinst på finansielle instrumenter + netto avdrag, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). NB! Netto utgifter vises som positive tall, mens netto inntekter er negative tall. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere.

27 Planlegging og virksomhetsstyring 27 Lånegjeld Landet uten Oslo 79,7 Trondheim 104,4 Hemne 37,3 Snillfjord.. Hitra 143,4 Frøya 156,2 Ørland 126,4 Agdenes 26,9 Rissa 106 Bjugn 116,9 Åfjord 90,5 Roan 99,3 Osen 74,1 Oppdal 53,0 Rennebu 60,2 Meldal 63,0 Orkdal 61,0 Røros 79,3 Holtålen 96,1 Midtre Gauldal 65,8 Melhus 101,6 Skaun 95,1 Klæbu 72,4 Malvik 93,8 Selbu 73,7 Tydal 46,7 Sør-Trøndelag 96,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,8 Kommunegr ,8 Kommunegr ,3 Kommunegr ,2 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,2 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (netto lånegjeld, konsern / brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), samt lånefond for kommunene Oslo, Drammen og Bergen.NB! Definisjonen av Netto lånegjeld er endret til publiseringen 17. mars 2014 for årene f.o.m pga inkludering av lånefond i konsernbalansen. Se nærmere forklaring i fotnote. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mvakompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

28 Planlegging og virksomhetsstyring 28 Renteeksponering Landet uten Oslo.. Trondheim 29,9 Hemne -10,0 Snillfjord.. Hitra 77,1 Frøya 95,7 Ørland 105,6 Agdenes -7,5 Rissa 57,4 Bjugn 77,3 Åfjord 36,2 Roan 88,6 Osen 33,0 Oppdal -31,1 Rennebu 26,0 Meldal 33,0 Orkdal 17,2 Røros 39,7 Holtålen 65,3 Midtre Gauldal 44,3 Melhus 43,4 Skaun 35,4 Klæbu 34,2 Malvik 48,2 Selbu 44,6 Tydal -1,7 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter, konsernkommune Variabelen gir en indikasjon på hvor mye av kommunekonsernets netto renteeksponering som er igjen etter at rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra, målt i forhold til driftsinntektene, Dersom f.eks renteeksponeringen er 40 prosent av driftsinntektene indikerer det at en renteoppgang på 1 prosentpoeng isolert sett vil spise 0,4 prosent av driftsinntektene. Variabelen gir således en indikasjon på hvor sårbar kommunekonsernet vil være for en endring i rentenivået. Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (netto renteeksponering, konsern/brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), samt balanseregnskapene fra lånefond. Data for kalkulatoriske rentekostnader VAR er hentet fra KOSTRA-skjema 23 (selvkostanlegg). Kalylerente er hentet fra Norges Banks nettsider. Data for beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonsordningene er innhentet fra Husbanken.

29 Planlegging og virksomhetsstyring 29 Låneandel Landet uten Oslo 60,4 Trondheim 49,9 Hemne 72,3 Snillfjord.. Hitra 31,7 Frøya 74,1 Ørland 82,9 Agdenes 0,4 Rissa 66,6 Bjugn 86,8 Åfjord 70,9 Roan 91,6 Osen 71,4 Oppdal 74,8 Rennebu 75,9 Meldal 76,8 Orkdal 62,7 Røros 84,6 Holtålen 44,0 Midtre Gauldal 1,5 Melhus 59,9 Skaun 82,7 Klæbu 81,6 Malvik 19,6 Selbu 62,0 Tydal 50,4 Sør-Trøndelag 54,9 Kommunegr ,6 Kommunegr ,6 Kommunegr ,8 Kommunegr ,3 Kommunegr ,0 Kommunegr ,4 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,9 Kommunegr ,0 Kommunegr ,7 Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter for kommunekonsernet. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån og salg av aksjer og andeler, fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som er finansiert ved hjelp av bruk av lån (netto). Bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern = (bruk av lån (netto), konsern / brutto investeringsutgifter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS)

30 Planlegging og virksomhetsstyring 30 Likviditet Landet uten Oslo 24,5 Trondheim 46,5 Hemne 21,9 Snillfjord.. Hitra 47,4 Frøya 64,9 Ørland 24,4 Agdenes 49,9 Rissa 34,8 Bjugn 3,3 Åfjord 32,6 Roan -2,0 Osen 37,8 Oppdal 17,0 Rennebu 15,3 Meldal 17,2 Orkdal 19,9 Røros 7,5 Holtålen 12,5 Midtre Gauldal 8,5 Melhus 28,5 Skaun 28,0 Klæbu 10,9 Malvik 16,1 Selbu 11,8 Tydal 15,9 Sør-Trøndelag 36,4 Kommunegr ,4 Kommunegr ,6 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,8 Kommunegr ,7 Kommunegr ,9 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,1 Kommunegr ,9 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital ex. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ex. premieavvik og kortsiktig gjeld ex. premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavik er holdt utenfor definisjonen for å gi et bedre uttrykk for likviditeten. Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (omløpsmidler ex. premieavvik, konsern - kortsiktig gjeld ex. premieavvik, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100.Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), samt lånefondsbalansene fra kommunene Oslo, Drammen og Bergen. NB! Definisjonen av arbeidskapital ex. premieavvik er endret til publiseringen 17. mars 2014 for årene f.o.m pga inkludering av lånefond i konsernbalansen. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

31 Planlegging og virksomhetsstyring 31 Disposisjonsfond Landet uten Oslo 7,5 Trondheim 3,5 Hemne 7,4 Snillfjord.. Hitra 9,2 Frøya 4,1 Ørland 0,5 Agdenes 22,2 Rissa 8,1 Bjugn 0,7 Åfjord 7,1 Roan 0,5 Osen 12,3 Oppdal 8,5 Rennebu 9,5 Meldal 6,3 Orkdal 11,8 Røros 0,1 Holtålen 2,4 Midtre Gauldal 1,8 Melhus 10,5 Skaun 20,1 Klæbu 10,4 Malvik 0,1 Selbu 0,3 Tydal 8,9 Sør-Trøndelag 5,1 Kommunegr. 01 5,5 Kommunegr ,6 Kommunegr. 03 9,2 Kommunegr ,0 Kommunegr ,4 Kommunegr. 06 7,5 Kommunegr. 07 9,1 Kommunegr. 08 5,7 Kommunegr. 10 6,1 Kommunegr. 11 6,7 Kommunegr. 14 4,4 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser disposjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunekonsernet har for sin løpende drift. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (disposisjonsfond, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mvakompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

32 Planlegging og virksomhetsstyring 32 Skatteinntekter Pst. av landsgj. Landet uten Oslo 32,5.. Trondheim 37 98,9 Hemne 26 80,8 Snillfjord.. 79,8 Hitra 24 81,1 Frøya 30,7 103,0 Ørland 28,9 83,9 Agdenes 20,8 70,3 Rissa 23,4 71,7 Bjugn 23,5 71,9 Åfjord 24 80,4 Roan 16,6 69,5 Osen 17,1 68,7 Oppdal 25,4 79,0 Rennebu 20,3 77,2 Meldal 22,7 72,7 Orkdal 26,9 80,7 Røros 25,7 85,3 Holtålen 21 71,4 Midtre Gauldal 24 73,3 Melhus 29,6 80,0 Skaun 28,5 76,0 Klæbu 29,4 83,0 Malvik 35,6 89,3 Selbu 24,2 78,6 Tydal 22,7 142,5 Sør-Trøndelag 32,5.. Kommunegr ,9.. Kommunegr ,2.. Kommunegr ,2.. Kommunegr ,1.. Kommunegr ,7.. Kommunegr ,8.. Kommunegr ,7.. Kommunegr ,1.. Kommunegr ,6.. Kommunegr ,8.. Kommunegr ,1.. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Naturressursskatt er skatt fra kraftforetak til den kommunen der de er etablert. Den skal betales av de fleste kraftforetak, og regnes som en del av kommunens skatteinntekter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (skatt på inntekt og formue, inkludert naturressursskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

33 Planlegging og virksomhetsstyring 33 Eiendomsskatt % Type G.sats Landet 3,2.... Trondheim 4,3 HK 5,65 Hemne 3,8 HK 7,0 Snillfjord Hitra 2,5 VB 7,0 Frøya 1 VB 7,0 Ørland Agdenes Rissa 0,2 VB 6,0 Bjugn 1,6.... Åfjord 1,5 VB 7,0 Roan 7,8 HK 7,0 Osen 1,2 HK 2,0 Oppdal 3,8 HK 7,0 Rennebu 8 HK 7,0 Meldal 0,9 VB 7,0 Orkdal Røros 5,9 HK 5,5 Holtålen 4,2 HK 5,0 Midtre Gauldal 2,3 HK 7,0 Melhus 2,1 HK 2,0 Skaun 2,4 HK 5,5 Klæbu 5,1 HK 7,0 Malvik 1,7 HK 4,0 Selbu 4,4 VB 7,0 Tydal 19,7 VB 7,0 Sør-Trøndelag 3,6.... Kommunegr. 01 2,2.... Kommunegr. 02 2,9.... Kommunegr. 03 6,5.... Kommunegr. 04 1,5.... Kommunegr. 05 2,8.... Kommunegr. 06 5,4.... Kommunegr. 07 1,4.... Kommunegr. 08 2,4.... Kommunegr. 10 2,3.... Kommunegr. 11 3,5.... Kommunegr. 14 3,8.. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (eiendomsskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. VB Har eiendomsskatt på verker og bruk. B Har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis. HK Har eiendomsskatt i hele kommunen

34 Planlegging og virksomhetsstyring 34 Beregnet utgiftsbehov Status 2016 Statistikk 2016 Landet uten Oslo 1 Trondheim 0,9116 Hemne 1,0479 Snillfjord 1,3910 Hitra 1,0688 Frøya 1,0824 Ørland 1,0137 Agdenes 1,3411 Rissa 1,0902 Bjugn 1,0874 Åfjord 1,1443 Roan 1,3794 Osen 1,4795 Oppdal 1,0261 Rennebu 1,1751 Meldal 1,1184 Orkdal 1,0248 Røros 1,0275 Holtålen 1,1530 Midtre Gauldal 1,0843 Melhus 1,0154 Skaun 1,0299 Klæbu 1,0122 Malvik 0,9754 Selbu 1,1513 Tydal 1,2852 Sør-Trøndelag 0,9722 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Indeks for beregnet utgiftsbehov for kommunene Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved produksjonen vil derfor variere kommunene i mellom. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Landsgjennomsnittet = 1,00.

35 Planlegging og virksomhetsstyring 35 Kommunal eiendomsforvaltning Landet uten Oslo 44 Trondheim 82 Hemne 19 Snillfjord.. Hitra 33 Frøya 25 Ørland 17 Agdenes 13 Rissa 30 Bjugn 56 Åfjord 0 Roan.. Osen 0 Oppdal 56 Rennebu 23 Meldal 21 Orkdal 32 Røros 0 Holtålen 38 Midtre Gauldal 22 Melhus 85 Skaun 63 Klæbu 112 Malvik 92 Selbu 25 Tydal 23 Sør-Trøndelag 62 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal forvaltning av eiendommer, som omfatter funksjon 121, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. = (Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av eiendommer / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1000 Teller = korrigerte brutto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjon 121 artene ( ) (690, 710, 729, 790). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier og leier, funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF).

36 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 36 Prioritering av skole- og helsestasjonstjenesten Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kroner per innbygger 0-20 år, konsern. Netto driftsutgifter til funksjon 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, konsern = (Netto driftsutgifter, funksjon 232/innbyggere 0-20 år)*1000. Teller = netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste er kontoklasse 1 og 3, funksjon 232, artene [(( )+590)-(( )-728)]. Dataene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Innbyggere i aldersgruppen er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

37 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 37 Legedekning i kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo 10,5 Trondheim 8,4 Hemne 12,0 Snillfjord 10,9 Hitra 13,0 Frøya 13,5 Ørland 12,6 Agdenes 11,5 Rissa 12,0 Bjugn 10,9 Åfjord 11,3 Roan 7,9 Osen 20,5 Oppdal 11,3 Rennebu 14,8 Meldal 10,6 Orkdal 10,5 Røros 12,0 Holtålen 13,9 Midtre Gauldal 11,1 Melhus 10,7 Skaun 7,2 Klæbu 10,5 Malvik 12,2 Selbu 9,0 Tydal 23,5 Sør-Trøndelag 9,6 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,8 Kommunegr ,6 Kommunegr ,9 Kommunegr ,2 Kommunegr. 07 9,2 Kommunegr. 08 9,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,6 Kommunegr. 14 9,1 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F253 ble inkludert f.o.m Legeårsverk pr innbyggere=(årsverk av leger til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbygger pr 31.12)* Teller= Årsverk av leger er beregnet som på grunnlag av avtalte timeverk for en representativ uke ved slutten av året dividert med normalarbeidsuken 37, 5. Dette gir antall ukeverk i normalarbeidsuke som igjen settes lik et årsverk. Funksjon 232, 233, 241, 253 og 120. Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 1-2. Nevner= Innbyggere i aldersgruppen er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk. Teller multiplisert med gir indikator pr innbyggere.

38 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 38 Fysioterapidekning i kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo 9,0 Trondheim 8,4 Hemne 6,1 Snillfjord 9,5 Hitra 10,4 Frøya 5,2 Ørland 8,3 Agdenes 6,7 Rissa 8,4 Bjugn 10,3 Åfjord 12,2 Roan 10,4 Osen 12,5 Oppdal 9,6 Rennebu 11,4 Meldal 9,5 Orkdal 7,7 Røros 9,8 Holtålen 7,4 Midtre Gauldal 6,7 Melhus 6,7 Skaun 6,2 Klæbu 6,3 Malvik 8,2 Selbu 9,3 Tydal 17,1 Sør-Trøndelag 8,3 Kommunegr. 01 9,1 Kommunegr ,4 Kommunegr ,1 Kommunegr ,1 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Kommunegr. 07 9,1 Kommunegr. 08 8,7 Kommunegr. 10 8,7 Kommunegr. 11 9,6 Kommunegr. 14 8,4 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser dekning av fysioterapeuter til funksjonene 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering), 253 (pleie i institusjon) og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk pr innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F.o.m er f253 inkludert. Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere=(årsverk av fysioterapeuter til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbyggere pr )* Teller=Årsverk av fysioterapeuter er beregnet på grunnlag av avtalte timeverk for en representativ uke ved slutten av året dividert med normalarbeidsuken 36. Dette gir antall ukeverk i normalarbeidsuke som igjen settes lik et årsverk. Funksjon 232, 233, 241, 253 og 120. Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 2-2. Nevner=Innbyggere er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk. Teller multiplisert med gir indikator pr innbyggere.

39 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 39 Legedekning i institusjon Landet uten Oslo 0,54 Trondheim 0,41 Hemne 0,28 Snillfjord 0,38 Hitra 0,68 Frøya 0,65 Ørland 0,50 Agdenes 0,28 Rissa 0,55 Bjugn 1,12 Åfjord 0,40 Roan 0,35 Osen 0,65 Oppdal 0,49 Rennebu 0,33 Meldal 0,30 Orkdal 0,69 Røros 0,19 Holtålen 0,24 Midtre Gauldal.. Melhus 0,33 Skaun 0,43 Klæbu 0,51 Malvik 0,42 Selbu 0,51 Tydal 0,94 Sør-Trøndelag 0,44 Kommunegr. 01 0,45 Kommunegr. 02 0,40 Kommunegr. 03 0,49 Kommunegr. 04 0,42 Kommunegr. 05 0,35 Kommunegr. 06 0,43 Kommunegr. 07 0,51 Kommunegr. 08 0,49 Kommunegr. 10 0,44 Kommunegr. 11 0,44 Kommunegr. 14 0,59 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. Data gjelder pr og hentes fra: teller: KOSTRA skjema 1, del 1 spml. 1-2: "Institusjoner med heldøgns pleie og omsorg (f253)" nevner: KOSTRA skjema 5, spml. 7 tom årgangen, fom fra IPLOS.: "Samlet tall på heldøgnsbeboere i sykehjem" Beregning:("Timer pr. uke av leger. Funksjon 253") / ("sykehjemsbeboere"). Institusjoner: Inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetj. loven 1-3 (annet ledd pkt. 3), ekskl. aldershjem og andre inst. hjemlet etter sosialtjenesteloven 4-2 pkt. d, jf med forskrift 7-2. Legetimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid mm.

40 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 40 Brukertilpasset enerom i institusjon Landet uten Oslo 84,2 Trondheim 77,3 Hemne 100 Snillfjord 86,7 Hitra 100 Frøya 0 Ørland 93,8 Agdenes 40,0 Rissa 100 Bjugn 100 Åfjord 100 Roan 45,5 Osen 100 Oppdal 100 Rennebu 42,1 Meldal 19,6 Orkdal 51,3 Røros 43,2 Holtålen 64,3 Midtre Gauldal 100 Melhus 98,1 Skaun 45,6 Klæbu 48,7 Malvik 100 Selbu 2,0 Tydal 100 Sør-Trøndelag 73,2 Kommunegr ,8 Kommunegr ,8 Kommunegr ,3 Kommunegr ,4 Kommunegr ,8 Kommunegr ,1 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,0 Kommunegr ,2 Kommunegr ,4 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Indikatoren viser andelen plasser i brukertilpassede enerom i institusjon med eget bad og WC. Institusjon defineres som sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie regulert etter lov om helsetjenesten i kommunene, jfr. 1-3, annet ledd, pkt.6, samt aldershjem, regulert etter lov om sosiale tjenester, jfr. 4-2, pkt.d. Unntatt fra institusjonsbegrepet i denne sammenheng er rene avlastningsinstitusjoner for funksjonshemmede og barneboliger. Institusjoner inkluderes uavhengig av om det er kommunal eller privat eierform og drift, så lenge de er en del av det kommunale tilbudet. Enerom defineres som rom dimensjonert for én person. Med "brukertilpasset " menes det at rommet er utformet/innredet slik at den aktuelle beboers behov blir møtt, samtidig som nødvendig pleie kan skje på en hensiktsmessig måte. Teller: Antall plasser i brukertilpassede enerom med bad/wc (fra KOSTRA skjema 5 p 4). Nevner: Antall plasser i institusjon (sykehjem, alderhjem eller boform med heldøgns pleie/omsorg)(fra KOSTRA skjema 5 p 2). Beregning: (("Brukertilpasset enerom med bad/wc")/ ("Plasser i institusjon lokalisert i kommunen"))*100.

41 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 41 Bistandsbehov i pleie- og omsorgstjenesten Landet uten Oslo 24,3 Trondheim 24,5 Hemne 20,5 Snillfjord 31,0 Hitra 21,2 Frøya 31,5 Ørland 16,1 Agdenes 22,2 Rissa 25,2 Bjugn 24,4 Åfjord 40,9 Roan 28,6 Osen 19,0 Oppdal 26,4 Rennebu 13,0 Meldal 15,0 Orkdal 26,3 Røros 32,8 Holtålen 27,1 Midtre Gauldal 10,7 Melhus 22,0 Skaun 21,3 Klæbu 21,9 Malvik 18,4 Selbu 24,0 Tydal 20,0 Sør-Trøndelag 23,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,8 Kommunegr ,7 Kommunegr ,5 Kommunegr ,6 Kommunegr ,1 Kommunegr ,1 Kommunegr ,9 Kommunegr ,8 Kommunegr ,5 Kommunegr ,2 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Indikatoren viser andelen av alle brukere med gyldig tjenesteforhold i pleie og omsorgstjenesten som har omfattende bistandsbehov. Teller= Antall brukere som har omfattende bistandsbehov. Nevner= Alle brukere med gyldig tjenesteforhold

42 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 42 Kompetanse i pleie- og omsorgstjenesten Status 2014 Statistikk 2014 Landet uten Oslo.. Trondheim 40 Hemne 34 Snillfjord 26 Hitra 23 Frøya 21 Ørland 36 Agdenes 26 Rissa 29 Bjugn 31 Åfjord 31 Roan 25 Osen 26 Oppdal 34 Rennebu 33 Meldal 26 Orkdal 26 Røros 23 Holtålen 29 Midtre Gauldal 35 Melhus 36 Skaun 39 Klæbu 24 Malvik 35 Selbu 32 Tydal 29 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel årsverk i brukerrettet tj. m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Indikatoren viser andel avtalte årsverk av personell med fullført relevant fagutdanning fra høyskole eller universitet av totalt antall avtalte årsverk i brukerrettede tjenester i pleie- og omsorgstjenesten (KOSTRA-funksjon 234, 253 og 254). Ansatte som har inngått skriftlig arbeidsavtale om ansettelse utover 1 uke uavhengig av stillingsstørrelse registreres i Arbeids- og velferdsetatens Arbeidstaker-arbeidsgiverregister (Aa-reg). Både personer med fravær og deres eventuelle vikarer inngår i avtalte årsverk med sin avtalte arbeidstid. Helse- og sosialfaglige utdanninger defineres gjennom Sosial- og helsedirektoratets og Statistisk sentralbyrås arbeid med register for helse- og sosialpersonell. I tillegg er enkelte andre fagutdanninger inkludert fordi de er relevante ut fra tjenestemottakerens behov (f. eks. pedagog). Med brukerrettede tjenester menes arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse- og sosialtjenestene i kommunene, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester. Avtalte årsverk av sysselsatte i ikke-brukerrettede oppgave: Renhold, service, kjøkken, vedlikehold, transport, øk/adm. Overtid er ikke inkludert. Årsverk av leger og fysioterapeuter på institusjon er ikke inkludert.

43 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 43 Enhetskostnad i pleie- omsorgstjenesten Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, konsern. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene ved den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester=(korrigerte brutto driftsutgifter, pleie og omsorg, konsern/ (mottakere av hjemmetjenester pr antall plasser i kommunale institusjoner pr 31.12)) *1000. Teller= Korrigerte brutto driftsutgifter(kontoklasse 1 og 3, funksjonene 234, 253,254,261,262, artene( ) (690,710,729,790). Dataene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner= Mottakere av hjemmetjenester, pkt 5 skjema 6 tom årgangen, fom IPLOS hjemmetjenester + totalt antall plasser i kommunale institusjoner, pkt 2 skjema 5. Teller mulitplisert med 1000 gir indikator i kroner.

44 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 44 Sosialhjelpsmottakere Statistikk 2014 Landet uten Oslo.. Trondheim 5,5 Hemne 6,0 Snillfjord.. Hitra.. Frøya 6,0 Ørland 6,1 Agdenes 7,4 Rissa 7,8 Bjugn 6,4 Åfjord 6,6 Roan 4,1 Osen.. Oppdal 5,1 Rennebu 1,8 Meldal 5,2 Orkdal 9,7 Røros 6,9 Holtålen 4,6 Midtre Gauldal 6,5 Melhus 5,5 Skaun 5,7 Klæbu 7,8 Malvik 5,0 Selbu 4,9 Tydal 15,1 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år Sosialhjelpsmottakere i prosent av innbyggere år. Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbygger år = (sosialhjelpsmottakere år / innbyggere år pr ) * 100. Teller = sosialhjelpsmottakere år i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp. Nevner = innbyggere år i kommunen pr i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk. Antall mottakere per kommune kan ikke summeres direkte opp til et landsstall. Dette skyldes at enkelte mottakere i løpet av året har mottatt stønad i mer enn en kommune. Ved direkte å legge sammen mottakere fra alle kommuner vil disse personene telle med flere ganger. Gjennomsnitt for fylke, region og land viser derfor antall sosialhjelpstilfeller og ikke antall sosialhjelpsmottakere. Mottakere: én person = en mottaker. Tilfeller: én person = flere tilfeller.

45 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 45 Stønadslengde Landet uten Oslo.. Trondheim 3,8 Hemne 4,8 Snillfjord.. Hitra.. Frøya 2,5 Ørland 2,9 Agdenes 5,3 Rissa 4,0 Bjugn 3,9 Åfjord 2,2 Roan 1,8 Osen.. Oppdal 2,8 Rennebu 2,8 Meldal 3,1 Orkdal 4,8 Røros 4,3 Holtålen 4,9 Midtre Gauldal 3,4 Melhus 4,3 Skaun 4,9 Klæbu 3,2 Malvik 3,6 Selbu 2,1 Tydal 3,3 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen år i rapporteringsåret i kommunen.

46 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 46 Sosialhjelp som hovedinntektskilde Landet uten Oslo 46,5 Trondheim 54,7 Hemne 21,9 Snillfjord.. Hitra.. Frøya 49,0 Ørland 42,4 Agdenes 47,1 Rissa 42,1 Bjugn 58,9 Åfjord 53,7 Roan.. Osen 38,5 Oppdal 58,9 Rennebu 59,4 Meldal 30,5 Orkdal 35,4 Røros 46,9 Holtålen 42,5 Midtre Gauldal 48,5 Melhus 46,0 Skaun 45,8 Klæbu 40,0 Malvik 44,2 Selbu 44,4 Tydal 52,6 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel av sosialhjelpsmottakerne i kommunen som har oppgitt sosialhjelp som den viktigste kilden til livsopphold ved siste kontakt med sosialkontoret. Mottakere med sosialhjelp som hovedintektskilde = (Mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde / Totalt antall sosialhjelpsmottakere / )*100. Teller = Antall sosialhjelpsmottakere i kommunen som har oppgitt sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i kommunens i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp.

47 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 47 Kommunale boliger Landet uten Oslo 21 Trondheim 24 Hemne 27 Snillfjord 30 Hitra 26 Frøya 16 Ørland 13 Agdenes 32 Rissa.. Bjugn 28 Åfjord 18 Roan 39 Osen 54 Oppdal 21 Rennebu 31 Meldal 34 Orkdal 28 Røros 22 Holtålen 20 Midtre Gauldal 29 Melhus 19 Skaun 18 Klæbu 10 Malvik 13 Selbu 21 Tydal 47 Sør-Trøndelag 23 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunalt disponerte omsorgsboliger per 1000 innbyggere Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere. Antall kommunale boliger per 1000 innbyggere=(totalt antall kommunalt disponerte boliger / innbyggere i alt) * Teller= totalt antall kommunalt disponerte boliger per Data hentet fra skjema 13, punkt 2. Nevner= antall innbyggere totalt i kommunen per Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Indikatoren sier noe om dekningsgrad. Datakvaliteten anses som god og indikatoren er pålitelig. Også forholdsvis god mulighet for sammenligning mellom kommuner. Kommunalt disponerte boliger benyttes til personer som selv ikke kan skaffe et sted å bo, har særskilte behov og/eller til rekruttering av personell. Høy andel kommunalt disponerte boliger regnes som positivt. Indikatoren kan sees i sammenheng med Husbankens øvrige indikatorer på bruk av boligvirkemidler, for eksempel indikator på bostøtte, startlån, boligtilskudd til etablering og tilpasning. Husbankens indikatorer ligger under "Husbankindikatorer" på faktaark N, Bolig.

48 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 48 Søkere med avslag på kommunal bolig Landet uten Oslo 28 Trondheim 31 Hemne 13 Snillfjord 55 Hitra 2 Frøya 0 Ørland 12 Agdenes 18 Rissa.. Bjugn 29 Åfjord 20 Roan 25 Osen 11 Oppdal 16 Rennebu 28 Meldal 56 Orkdal 39 Røros 52 Holtålen 11 Midtre Gauldal 28 Melhus 16 Skaun 10 Klæbu 0 Malvik 15 Selbu 39 Tydal 8 Sør-Trøndelag 29 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Indikatoren viser andel søkere som har fått avslag på søknaden om kommunal bolig i løpet av året. Andel søkere som har fått avslag= (antall avslag på søknad / alle mottatte søknader) * 100. Teller = antall avsalg i løpet av året. Data hentet fra skjema 13. Nevner= antall mottatte søknader i løpet av året. Data hentet fra skjema 13. Antall søknader mottatt siste år er ikke direkte sammenlignbart med det tidligere publiserte tallet "Registrerte søknader om kommunal bolig". I begrepet "mottatt" ligger det at også søknader som ikke tilfredsstiller visse minstekrav for å få kommunal bolig, skal telles. Slike søknader blir ikke alltid registrert som søknad om kommunal bolig, og antall søknader mottatt kan derfor bli et annet enn antall registrerte søknader..

49 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 49 Bosetting av flyktninger Status 2016 Statistikk 2016 Landet uten Oslo 2,2 Trondheim 2,3 Hemne 3,3 Snillfjord 0 Hitra 2,2 Frøya 3,7 Ørland 1,4 Agdenes 0 Rissa 1,8 Bjugn 3,0 Åfjord 3,7 Roan 0 Osen 5,0 Oppdal 4,2 Rennebu 6,6 Meldal 4,8 Orkdal 3,4 Røros 2,9 Holtålen 7,0 Midtre Gauldal 2,4 Melhus 3,5 Skaun 2,0 Klæbu 1,3 Malvik 3,3 Selbu 3,4 Tydal 12,7 Sør-Trøndelag 2,6 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel bosatte personer per innbygger (i promille) Indikatoren viser andelen personer som er bosatt i Norge siste år per innbygger (promille) ved inngangen av året. En flyktning er bosatt når han eller hun ankommer kommunen som har vedtatt å bosette ham eller henne. Tallene inkluderer både overføringsflyktninger og flyktninger bosatt fra mottak i Norge. Personer med familieinnvandringstillatelse som er bosatt fra mottak er inkludert. Personer med familieinnvandringstillatelse som ankommer direkte til sin familie telles ikke med. Bosatte flyktninger med skjermet identitet er ikke telt med på lavere administrative nivåer enn nasjonalt nivå. Det vil f.eks. si at tallet på nasjonalt nivå for 2015 er 74 personer større enn summen av alle kommunene. Data er hentet fra IMDis statistikk over integrering i Norge.

50 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 50 Sysselsetting av innvandrere Status 2014 Statistikk 2014 Landet uten Oslo -6 Trondheim -7 Hemne -8 Snillfjord 1 Hitra 9 Frøya 10 Ørland -3 Agdenes -2 Rissa -9 Bjugn 3 Åfjord 2 Roan 7 Osen 11 Oppdal -4 Rennebu 3 Meldal -5 Orkdal -8 Røros 6 Holtålen 3 Midtre Gauldal 4 Melhus -3 Skaun -5 Klæbu -4 Malvik -3 Selbu -12 Tydal -13 Sør-Trøndelag -6 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Sysselsettingsgap Indikatoren viser sysselsettingsgapet (differansen) mellom andelen sysselsatte innvandrere og andelen sysselsatte personer i befolkningen unntatt innvandrere. Med sysselsatte menes personer som hadde inntektsgivende arbeid i minst én time i den uken målingen ble foretatt, samt de som har inntektsgivende arbeid men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste eller personer i sysselsettingstiltak som får lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. (For sysselsatte med flere arbeidsforhold, fastsettes ett som det viktigste.) Arbeidsstyrken er er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si personer med tilknytning til arbeidsmarkedet. Innvandrere: Personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Befolkningen unntatt innvandrere: Hele befolkningen, fratrukket innvandrere som definert her. Hele befolkningen: Personer registrert bosatt per 1. januar. Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistrering av 16. januar Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med.

51 Oppvekst, barnehager og opplæring 51 Barnehagedekning Landet uten Oslo 91,1 Trondheim 95,1 Hemne 100 Snillfjord 100 Hitra 83,6 Frøya 90,5 Ørland 90,3 Agdenes 93,9 Rissa 85,3 Bjugn 88,8 Åfjord 93,0 Roan 76,2 Osen 97,5 Oppdal 96,7 Rennebu 81,1 Meldal 85,7 Orkdal 92,7 Røros 92,8 Holtålen 86,6 Midtre Gauldal 90,1 Melhus 91,4 Skaun 89,4 Klæbu 94,5 Malvik 88,6 Selbu 87,6 Tydal 90,0 Sør-Trøndelag 93,3 Kommunegr ,6 Kommunegr ,0 Kommunegr ,8 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,2 Kommunegr ,9 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,1 Kommunegr ,3 Andel barn 1-5 år med barnehageplass, konsern Andel barn 1-5 år med barnehageplass = (Antall barn 1-5 år i barnehage)/(antall innbyggere 1-5 år)*100. Teller = Antall barn 1-5 år med plass i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Antall innbyggere 1-5 år. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Andel barn 1-5 år med barnehageplas (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull.

52 Oppvekst, barnehager og opplæring 52 Enhetskostnad i barnehagetjenesten Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i kroner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1000. Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjonene 201, 211 og 221. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Antall barn i kommunale familie- og vanlige barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra skjema 16 "Årsmelding for barnehager per "

53 Oppvekst, barnehager og opplæring 53 Kompetanse i barnehagetjenesten Landet uten Oslo 36,4 Trondheim 40,7 Hemne 36,5 Snillfjord 14,3 Hitra 34,2 Frøya 30,9 Ørland 38,3 Agdenes 40,7 Rissa 36,0 Bjugn 43,7 Åfjord 36,7 Roan 16,7 Osen 23,8 Oppdal 40,3 Rennebu 38,5 Meldal 33,8 Orkdal 49,2 Røros 31,8 Holtålen 46,7 Midtre Gauldal 40,5 Melhus 34,7 Skaun 35,7 Klæbu 41,9 Malvik 38,3 Selbu 42,3 Tydal 38,5 Sør-Trøndelag 39,6 Kommunegr ,7 Kommunegr ,5 Kommunegr ,6 Kommunegr ,8 Kommunegr ,2 Kommunegr ,4 Kommunegr ,6 Kommunegr ,6 Kommunegr ,5 Kommunegr ,1 Kommunegr ,9 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel ansatte med barnehagelærerutdanning = (Antall ansatte med barnehagelærerutdanning)/(antall ansatte i alt)*100. Teller = Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Antall ansatte menn og kvinner i alle stillingskategorier i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL.

54 Oppvekst, barnehager og opplæring 54 Spesialundervisning Landet uten Oslo 7,9 Trondheim 7,4 Hemne 8,1 Snillfjord 11,9 Hitra 12,0 Frøya 7,8 Ørland 6,9 Agdenes 9,7 Rissa 8,2 Bjugn 8,7 Åfjord 10,7 Roan 14,3 Osen 11,5 Oppdal 8,9 Rennebu 11,1 Meldal 9,3 Orkdal 8,7 Røros 8,1 Holtålen 10,5 Midtre Gauldal 8,0 Melhus 7,5 Skaun 7,3 Klæbu 9,8 Malvik 9,0 Selbu 7,8 Tydal 15,8 Sør-Trøndelag 8,0 Kommunegr. 01 9,5 Kommunegr. 02 8,9 Kommunegr ,1 Kommunegr. 04 8,8 Kommunegr. 05 9,9 Kommunegr ,4 Kommunegr. 07 7,2 Kommunegr. 08 8,2 Kommunegr. 10 8,3 Kommunegr. 11 8,2 Kommunegr. 14 7,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i ordinær grunnskoler) *100. Teller = Antall elever som får spesialundervisning, kommunale og private, (GSI, felt d318). Nevner = Antall elever i kommunale og private grunnskoler, (GSI, felt d57). Fra og med 2010, er driftsansvar privat inkludert i indikatoren..

55 Oppvekst, barnehager og opplæring 55 Nasjonale prøver i lesing Landet uten Oslo 23,7 Trondheim 19,5 Hemne 22,4 Snillfjord.. Hitra 33,3 Frøya 37,2 Ørland 32,1 Agdenes.. Rissa 24,0 Bjugn 25,6 Åfjord 29,6 Roan.. Osen.. Oppdal 22,5 Rennebu 20,0 Meldal 25,7 Orkdal 23,6 Røros 32,7 Holtålen.. Midtre Gauldal 28,4 Melhus 22,5 Skaun 18,4 Klæbu 31,6 Malvik 24,8 Selbu 27,8 Tydal.. Sør-Trøndelag 24,6 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Nasjonale prøver i lesing 5. trinn Indikatoren viser andelen elever på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver i lesing 5. trinn. Det er tre mestringsnivå, hvorav mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. Mestringsnivå 1 tilsvarer meget lavt ferdighetsnivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. For ytterligere beskrivelser av de ulike mestringsnivåene, se veiledningene til de nasjonale prøvene på Det publiseres ikke tall for de minste kommunene på grunn av lavt antall elever.

56 Oppvekst, barnehager og opplæring 56 Nasjonale prøver i regning Landet uten Oslo 23,7 Trondheim 23,6 Hemne 20,4 Snillfjord.. Hitra 16,2 Frøya 20,5 Ørland 22,6 Agdenes.. Rissa 28,4 Bjugn 40,5 Åfjord 25 Roan.. Osen.. Oppdal 25 Rennebu.. Meldal 38,5 Orkdal 21,8 Røros 44,8 Holtålen.. Midtre Gauldal 20,9 Melhus 24,4 Skaun 19,6 Klæbu 18,5 Malvik 20,1 Selbu 36,1 Tydal.. Sør-Trøndelag 24,6 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Nasjonale prøver i regning 5. trinn Indikatoren viser andelen elever på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver i regning 5. trinn. Det er tre mestringsnivå, hvorav mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. Mestringsnivå 1 tilsvarer meget lavt ferdighetsnivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. For ytterligere beskrivelser av de ulike mestringsnivåene, se veiledningene til de nasjonale prøvene på Det publiseres ikke tall for de minste kommunene på grunn av lavt antall elever.

57 Oppvekst, barnehager og opplæring 57 Mobbing i grunnskolen -16 Statistikk Landet uten Oslo ,5 Trondheim ,7 Hemne.. 0 Snillfjord Hitra ,1 Frøya.. Ørland ,4 Agdenes Rissa ,1 Bjugn ,5 Åfjord 7,1.. Roan Osen Oppdal Rennebu.. 0 Meldal ,1 Orkdal Røros ,9 Holtålen Midtre Gauldal ,6 Melhus ,0 Skaun ,5 Klæbu ,0 Malvik ,7 Selbu ,8 Tydal Sør-Trøndelag ,9 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Indikatoren viser andelen elever i kommunen som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer. Data er hentet fra

58 Oppvekst, barnehager og opplæring 58 Enhetskostnader i grunnskolesektoren Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon i grunnskolesektor, per elev. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor)/antall elever i kommunale grunnskoler, vektet)*1000. Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene [( ) (690,710,729,790)], funksjon 202, 215, 222, 223. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Antall elever i ordinære kommunale grunnskoler, (GSI, felt d57). Data til teller er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem, utvalg kommunale og interkommunale. Pga. at elevtallet er registrert per for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år.

59 Oppvekst, barnehager og opplæring 59 Prioritering av barnevernstjenesten Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Teller = Netto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3. artene ( ) artene [artene ( ) - art 728]). Funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Teller i kroner. Nevner = alle innbyggere 0-17 år hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

60 Oppvekst, barnehager og opplæring 60 Barnevernstiltak Landet uten Oslo 4,8 Trondheim 3,2 Hemne 6,8 Snillfjord 8,1 Hitra 5,3 Frøya 3,4 Ørland 7,8 Agdenes 1,2 Rissa 5,0 Bjugn 7,5 Åfjord 5,5 Roan 6,7 Osen 5,4 Oppdal 4,2 Rennebu 7,1 Meldal 5,2 Orkdal 4,2 Røros 5,9 Holtålen 6,5 Midtre Gauldal 8,9 Melhus 4,5 Skaun 3,2 Klæbu 4,7 Malvik 3,6 Selbu 3,2 Tydal 7,4 Sør-Trøndelag 4,0 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel barn med barneverntiltak ift. innb år Teller: Barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året. Nevner: Antall innbyggere 0-17 år hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Teller er multiplisert med 100 for å gi tallet i prosent.

61 Oppvekst, barnehager og opplæring 61 Kompetanse i barnevernstjenesten Landet uten Oslo 4,2 Trondheim 6,3 Hemne 5,2 Snillfjord 8,1 Hitra 3,9 Frøya 3,6 Ørland 4,5 Agdenes 3,4 Rissa 3,8 Bjugn 4,4 Åfjord 3,8 Roan 7,4 Osen 6,5 Oppdal 3,5 Rennebu 4,8 Meldal 4,2 Orkdal 2,8 Røros 3,3 Holtålen 4,4 Midtre Gauldal 4,6 Melhus 3,9 Skaun 2,6 Klæbu 2,9 Malvik 2,7 Selbu 4,8 Tydal 11,1 Sør-Trøndelag 5,2 Kommunegr. 01 4,1 Kommunegr. 02 4,4 Kommunegr. 03 4,3 Kommunegr. 04 4,0 Kommunegr. 05 5,0 Kommunegr. 06 6,4 Kommunegr. 07 3,6 Kommunegr. 08 3,8 Kommunegr. 10 4,2 Kommunegr. 11 4,1 Kommunegr. 14 4,9 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år Tall hentes fra KOSTRA-skjema 8 Personell og organisering av barneverntjenesten, antall sosionomer + barnevernspedagoger + annen høyskoleutdanning. Her ses personer med fagutdanning ift. antall barn 0-17 år i kommunen. Fra og med 2013 er også tiltaksstillinger på funksjon 252 inkludert. Fra og med 2012 er tiltaksstillinger på funksjon 251 inkludert i tillegg til saksbehandler- /administrasjonsstillinger på funksjon 244. Forteller om kommunen ligger over/under gjennomsnittet når det gjelder fagutdannet personell (personer med fagutdanning) målt i forhold til antall barn 0-17 år.

62 Arealdisponering og byggesaker 62 Kommuneplanens arealdel Landet uten Oslo 3 Trondheim 1 Hemne 0 Snillfjord 5 Hitra 5 Frøya 4 Ørland 1 Agdenes 13 Rissa 3 Bjugn 2 Åfjord 5 Roan.. Osen 0 Oppdal 0 Rennebu 1 Meldal 4 Orkdal 0 Røros 11 Holtålen 3 Midtre Gauldal 5 Melhus 1 Skaun 1 Klæbu 4 Malvik 4 Selbu 1 Tydal 3 Sør-Trøndelag 3 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Alder for kommuneplanens arealdel Data hentes fra Kostraskjema 20Plan, del B, spørsmål om årstall for vedtatt plan. Alder beregnes slik: Rapporteringsår - oppgitt årstall for vedtatt plan. Nylig vedtatt plan betyr at planen er oppdatert, noe som er et kvalitetsaspekt i seg selv. Indikerer også i hvilken grad kommunen vedlikeholder planene. Lav verdi indikerer høyere kvalitet. Tallverdi antas å være pålitelig. Endring Ikke relevant

63 Arealdisponering og byggesaker 63 Omdisponering av dyrket areal Landet uten Oslo.. Trondheim 339 Hemne 54 Snillfjord.. Hitra 5 Frøya 0 Ørland 820 Agdenes 11 Rissa 21 Bjugn 54 Åfjord 20 Roan 52 Osen 0 Oppdal 27 Rennebu 6 Meldal 5 Orkdal 32 Røros 4 Holtålen 44 Midtre Gauldal 0 Melhus 6 Skaun 1 Klæbu.. Malvik 139 Selbu 136 Tydal 4 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Indikatoren viser dyrka eller dyrkbar jord (i dekar) i kommunene godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven.

64 Arealdisponering og byggesaker 64 Dispensasjoner i strandsonen Status 2014 Landet uten Oslo.. Trondheim 100 Hemne 100 Snillfjord.. Hitra.. Frøya 0 Ørland 0 Agdenes 0 Rissa.. Bjugn 100 Åfjord 100 Roan.. Osen 100 Oppdal.. Rennebu.. Meldal.. Orkdal.. Røros.. Holtålen.. Midtre Gauldal.. Melhus.. Skaun.. Klæbu.. Malvik.. Selbu.. Tydal.. Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Andel av alle søknader om dispensasjon for nybygg i 100-m beltet langs sjø (saltvann) utenom tettsteder som ble innvilget (prosent), uavhengig av planstatus. Data hentes fra skjema 20, del E. Resultatkvalitet (for brukerne av strandsonen. Prosesskvalitet i forhold til kommunens saksbehandling). Hensynet til allmennhetens tilgang til strandsonen anses som viktigst. Det er et mål at minst mulig av utbygging i strandsonen skal skje utenom plan. Høy andel dispensasjoner innvilget kan indikere at kommunen mangler disiplin i forhold til gjeldende plan eller at planen ikke dekker de samfunnsmessige behovene. Lavt tall er positivt. Høyt tall kan også indikere stort utbyggingspress dersom antallet dispensasjoner er høyt.

65 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 65 Prioritering av landbruksforvaltningen Landet uten Oslo.. Trondheim 4528 Hemne 1846 Snillfjord.. Hitra 860 Frøya -5 Ørland 2728 Agdenes 1504 Rissa 0 Bjugn 1425 Åfjord 0 Roan 279 Osen -38 Oppdal 2585 Rennebu 1812 Meldal 971 Orkdal 1638 Røros 2025 Holtålen -193 Midtre Gauldal 2319 Melhus 2864 Skaun 1041 Klæbu 660 Malvik 1095 Selbu 2042 Tydal 1657 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Indikatoren viser netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling: Netto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene ( ) [artene( )]), Funksjon 329. Data hentet fra kommuneregnskapene.

66 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 66 Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter Indikatoren viser antall jordbruksbedrifter i kommunene. Landet uten Oslo.. Trondheim 223 Hemne 97 Snillfjord 53 Hitra 62 Frøya 49 Ørland 121 Agdenes 70 Rissa 223 Bjugn 115 Åfjord 97 Roan 42 Osen 26 Oppdal 222 Rennebu 139 Meldal 100 Orkdal 149 Røros 75 Holtålen 73 Midtre Gauldal 281 Melhus 272 Skaun 143 Klæbu 40 Malvik 67 Selbu 139 Tydal 35 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

67 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 67 Jordbruksareal i drift Landet uten Oslo.. Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Jordbruksareal i drift Indikatoren viser jordbruksareal (i dekar) i drift i alt i kommunene.

68 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 68 Produktivt skogareal Landet uten Oslo.. Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya 870 Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Produktivt skogareal Indikatoren viser produktivt skogareal (i dekar) i kommunene.

69 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 69 Avvirkning av skog Status 2014 Kvantum rundvirke avvirket salg Indikatoren viser kvantum rundvirke avvirket for salg (m3) i kommunene. Kilde: SSB Statistikk 2014 Landet uten Oslo.. Trondheim Hemne Snillfjord 942 Hitra 117 Frøya 41 Ørland - Agdenes Rissa Bjugn 239 Åfjord Roan 61 Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros 892 Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

70 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 70 Melkekyr Status 2013 Antall melkekyr Indikatoren viser antall melkekyr. Kilde: SLF/SSB Statistikk 2013 Landet uten Oslo.. Trondheim 702 Hemne 859 Snillfjord 629 Hitra 316 Frøya 85 Ørland Agdenes 848 Rissa Bjugn Åfjord Roan 542 Osen.. Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros 827 Holtålen 367 Midtre Gauldal Melhus Skaun 531 Klæbu.. Malvik 281 Selbu Tydal 337 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

71 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 71 Sau Status 2013 Antall sauer over 1 år Indikatoren viser antall sauer over 1 år. Kilde: SLF/SSB Statistikk 2013 Landet uten Oslo.. Trondheim 405 Hemne Snillfjord 497 Hitra Frøya Ørland 449 Agdenes 626 Rissa Bjugn Åfjord Roan 903 Osen Oppdal Rennebu Meldal 726 Orkdal 867 Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun 420 Klæbu 416 Malvik 839 Selbu Tydal 235 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

72 Naturressursforvaltning og miljøvern 72 Husholdningsavfall Landet uten Oslo.. Trondheim 355 Hemne 559 Snillfjord 687 Hitra 574 Frøya 540 Ørland 485 Agdenes 613 Rissa 505 Bjugn 503 Åfjord 524 Roan.. Osen.. Oppdal 453 Rennebu 633 Meldal 581 Orkdal 524 Røros.. Holtålen.. Midtre Gauldal 353 Melhus 346 Skaun 520 Klæbu 348 Malvik.. Selbu.. Tydal 560 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Husholdningsavfall per innbygger Kilo husholdningsavfall pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Husholdningsavfallsmengden er summen av alt utsortert avfall og restavfall innsamlet fra husholdningene i kommunen. I tillegg er grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. For kommuner som er med i interkommunalt avfallselskap er mengdene oppgitt samlet til SSB, og deretter fordelt på medlemskommunene etter innbyggertall justert for hytter. Teller = Husholdningsavfall i alt + direktelevert grovavfall(hvis det ikke er medregnet) - forbruksavfall fra næringslivet(hvis det er medregnet). Nevner = Årsinnbyggere (innbyggertall + ant hytter*3*30/365). Beregningene gjelder bare vanlig husholdningsavfall som samles inn i kommunale renovasjonsordninger. Avfall som er tatt hånd om i husholdningene og vrakede kjøretøy er ikke medregnet.

73 Naturressursforvaltning og miljøvern 73 Farlig avfall Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger Indikatoren viser mengde farlig avfall i kilo fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger. Landet uten Oslo.. Trondheim 10 Hemne 23 Snillfjord 29 Hitra 24 Frøya 22 Ørland 17 Agdenes 25 Rissa 18 Bjugn 18 Åfjord 19 Roan.. Osen.. Oppdal 9 Rennebu 26 Meldal 24 Orkdal 22 Røros.. Holtålen.. Midtre Gauldal 10 Melhus 10 Skaun 21 Klæbu 10 Malvik.. Selbu.. Tydal 6 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

74 Naturressursforvaltning og miljøvern 74 Utslipp kommunale bygg Status 2014 Statistikk 2014 Landet uten Oslo.. Trondheim 60 Hemne 0 Snillfjord.. Hitra 4 Frøya.. Ørland 0 Agdenes 0 Rissa 44 Bjugn 54 Åfjord 38 Roan.. Osen 0 Oppdal 5 Rennebu 19 Meldal 5 Orkdal 2 Røros 6 Holtålen.. Midtre Gauldal 0 Melhus 9 Skaun 25 Klæbu 57 Malvik 0 Selbu.. Tydal.. Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr CO2-utslipp fra energibruk i komm. eiendomsforvaltn., egne bygg CO2-utslipp fra el og bioenergi settes = 0. CO2-utslipp fra olje og naturgass er beregnet til hhv. 263 og 201 g/kwh. CO2-utslipp fra fjernvarme er beregnet på grunnlag av fossile energivarer som inngår i fjernvarmeproduksjonen i den aktuelle kommune basert på opplysninger i SSBs fjernvarmestatistikk, og vil derfor variere fra kommune til kommune. Data om energibruken i kommunen hentes fra KOSTRA-skjema 35A og B.

75 Naturressursforvaltning og miljøvern 75 Motorferdsel i utmark Landet uten Oslo.. Trondheim 14 Hemne 77 Snillfjord.. Hitra.. Frøya 1 Ørland.. Agdenes 29 Rissa 24 Bjugn 3 Åfjord 143 Roan.. Osen 37 Oppdal 153 Rennebu 29 Meldal 333 Orkdal 58 Røros 110 Holtålen 380 Midtre Gauldal 527 Melhus 289 Skaun 4 Klæbu 13 Malvik 6 Selbu 483 Tydal 54 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Antall gyldige dispensasjoner for motorferdsel i utmark Indikatoren viser totalt antall gyldige dispensasjoner for motorferdsel i utmark gitt etter 6 i loven og 5 og 6 i forskriften. Dispensasjoner for kjøring i utmark kan gis for flere år om gangen. Antall disp. for motorferdsel i utmark gitt tidl. år og fremdeles gyldige er lagt sammen med antall innvilgede dispensasjoner siste år for å få det totale antall gyldige dispensasjoner. Nøkkeltallet er en indikator på praksis for innvilgning av søknader om dispensasjon for kjøring i utmark.

76 Naturressursforvaltning og miljøvern 76 Inngrepsfrie naturområder Status 2012 Statistikk 2012 Landet uten Oslo.. Trondheim 0,20 Hemne 37,06 Snillfjord 27,49 Hitra 25,97 Frøya 26,06 Ørland 1,01 Agdenes 20,71 Rissa 22,79 Bjugn 10,96 Åfjord 44,79 Roan 38,50 Osen 43,92 Oppdal 59,20 Rennebu 33,16 Meldal 22,58 Orkdal 16,82 Røros 53,14 Holtålen 56,56 Midtre Gauldal 40,45 Melhus 15,31 Skaun 3,43 Klæbu 14,39 Malvik 3,21 Selbu 37,88 Tydal 55,57 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Areal inngrepsfrie soner og villmarkspregede naturområder i prosent av totalt areal Indikatoren viser kommunenes andel av inngrepsfrie soner og villmarkspregede naturområder. Dette er alle områder som ligger mer enn én kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsfri sone 2: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. Data er hentet fra Direktoratet for naturforvaltning, og oppdateres kun hvert 4. år.

77 Naturressursforvaltning og miljøvern 77 Vernet areal Status 2013 Statistikk 2013 Landet uten Oslo.. Trondheim 3,7 Hemne 0,6 Snillfjord 0 Hitra 6 Frøya 6,6 Ørland 3 Agdenes 0,3 Rissa 0,4 Bjugn 8,2 Åfjord 3,1 Roan 1,3 Osen 0,3 Oppdal 57,1 Rennebu 17,1 Meldal 8,5 Orkdal 8,3 Røros 25,4 Holtålen 25,2 Midtre Gauldal 26,6 Melhus 0,3 Skaun 0,3 Klæbu 1,1 Malvik 0,8 Selbu 19,8 Tydal 29,9 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel vernet areal av kommunens totale areal Indikatoren viser vernet areal som andelen av kommunenes totale areal. Noen områder er spredt over flere fylker/kommuner. Summen av antallet i fylkene/kommunene er derfor høyere enn totalantallet. SSB har for å få mest mulig arealriktige beregninger gått over fra WGS_1984_UTM_33N til ETRS_1989_LAEA fra og med 2013, dette kan medføre noe endringer i arealet sammenlignet med tidligere år. Vernet areal er fra og med beregnet ved bruk av GIS, dvs at arealtallene er oppgitt ut fra en digital arealanalyse mellom verneområdene og N50. Dette har gitt større nøyaktighet i arealtallene, ettersom arealene tidligere har vært manuelt beregnet. 'Andre fredninger' inkluderer dyrefredningsområde, plante- og dyrefredningsområde, plantefredningsområde, og naturminner med areal (ca 90 geologiske). Siden 2006 også biotopvern etter viltloven. Indikatoren inkluderer ikke artsfredning uten biotopvern (plante- og dyreliv), og ikke marint vern. Data er hentet fra SSB.

78 Naturressursforvaltning og miljøvern 78 Biologisk mangfold Status 2014 Statistikk 2014 Landet uten Oslo.. Trondheim 0,61 Hemne 0,20 Snillfjord 0,13 Hitra 0,31 Frøya 0,33 Ørland 0,72 Agdenes 0,12 Rissa 0,22 Bjugn 0,43 Åfjord 0,34 Roan 0,32 Osen 0,17 Oppdal 0,18 Rennebu 0,11 Meldal 0,07 Orkdal 0,09 Røros 0,05 Holtålen 0,06 Midtre Gauldal 0,04 Melhus 0,14 Skaun 0,58 Klæbu 0,44 Malvik 0,60 Selbu 0,08 Tydal 0,08 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Antall naturtypeobjekter per km2 Indikatoren viser fordeling av naturtypeobjekt (flate og punkt) i Naturbasen per Tallene er delt på de respektive kommunens areal inkludert havområder. Dette gir et situasjonsbilde på naturverdiene i kommunene, men gir også en pekepinn på hvor kartleggingsinnsatsen bør styrkes.

79 Samfunnssikkerhet og beredskap 79 Erstatning rovdyrskader Landet uten Oslo.. Trondheim 0 Hemne 0 Snillfjord 0 Hitra 0 Frøya 0 Ørland 0 Agdenes 150 Rissa 295 Bjugn 1 Åfjord 42 Roan 36 Osen 44 Oppdal 781 Rennebu 603 Meldal 43 Orkdal 7 Røros 41 Holtålen 154 Midtre Gauldal 102 Melhus 2 Skaun 24 Klæbu 0 Malvik 21 Selbu 25 Tydal 0 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Antall erstattede tap på sau og lam Indikatoren viser antall erstattede tap på sau og lam i kommunene. Data er hentet fra

80 Samfunnssikkerhet og beredskap 80 Risiko- og sårbarhetsanalyse Status 2016 Ingen data (..) eller Ikke gjennomført (-) 2011 eller tidligere Statistikk 2016 Landet uten Oslo.. Trondheim 2013 Hemne 2014 Snillfjord 2015 Hitra 2015 Frøya 2015 Ørland 2015 Agdenes 2014 Rissa - Bjugn 2015 Åfjord 2014 Roan 2015 Osen 2012 Oppdal 2011 Rennebu 2014 Meldal 2015 Orkdal 2014 Røros 2013 Holtålen - Midtre Gauldal 2015 Melhus - Skaun 2013 Klæbu 2015 Malvik - Selbu 2013 Tydal 2013 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Årstall sist gjennomført helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Indikatoren viser hvilket år kommunen sist gjennomførte en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (om gjennomført). Data er hentet fra Kommuneundersøkelsen 2016, DSB. Endring Ikke relevant

81 Samfunnssikkerhet og beredskap 81 Brann- og ulykkesvern Landet uten Oslo 0,74 Trondheim 0,77 Hemne 0,66 Snillfjord 0,22 Hitra.. Frøya 0,38 Ørland 0,37 Agdenes 0,66 Rissa 0,77 Bjugn 0,37 Åfjord 0,37 Roan 0,37 Osen 0,73 Oppdal 0,77 Rennebu 0,77 Meldal 0,46 Orkdal 0,37 Røros 4,17 Holtålen 8,37 Midtre Gauldal 0,40 Melhus 0,40 Skaun 0,29 Klæbu 0,77 Malvik 0,77 Selbu 0,39 Tydal 0,53 Sør-Trøndelag 0,78 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere Antall årsverk til funksjon 338 (Forebygging av branner og andre ulykker) og funksjon 339 (Beredskap mot branner og andre ulykker) pr innbyggere 31/12.