Fylkesbildet. Vårkonferansen 16. mai Stule Lund Anne Gråberg Kommunal- og samordningsstaben

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fylkesbildet. Vårkonferansen 16. mai Stule Lund Anne Gråberg Kommunal- og samordningsstaben"

Paul Sivertsen
6 år siden
Visninger:

1 Foto: Grethe Lindseth Fylkesbildet Vårkonferansen 16. mai 2017 Stule Lund Anne Gråberg Kommunal- og samordningsstaben

3 Trøndelag innbyggere Ø ,3 % siste 10 år Ø (5 620) ( ) innbyggere Ø (5 287) +13,8% siste 10 år

5 Befolkningsutviklingen i 2016

Utvikling i eldre fram til 2040 Kommune 2016 2020 2040 2016-2040 Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu 137 168 448 227 %

735 104 % Hitra 228 246 462 103 % Røros 344 339 697 103 % Ørland 259 291 510 97 % Rissa 355 369 664 87 % Hemne 235 243 439 87 % Roan 66 60 116 76 % Rennebu 177 169 308 74 % Midtre Gauldal 337 346 563

8 Utvikling i eldre fram til 2040 Kommune Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu % Malvik % Skaun % Holtålen % Trondheim % Orkdal % Bjugn % Melhus % Oppdal % Hitra % Røros % Ørland % Rissa % Hemne % Roan % Rennebu % Midtre Gauldal % Frøya % Selbu % Åfjord % Osen % Meldal % Snillfjord % Tydal % Agdenes % Landet 113 % (21% totalt)

9 Det økonomiske hovedbildet

14 Grunnskole - enhetskostnad

15 15 Inntektssystemet (frie inntekter) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning Regionalpolitiske tilskudd og skjønn Inntektsgaranti

Grunnskole - enhetskostnad 8 delkostnadsnøkler og 27 kriterier Landet = 1,0000 Osen er «dyrest» = 1,4653 Trondheim er «billigst» = 0,9129 Delkostnadsnøkkel grunnskole 2017 (26,1 %) Innbyggere 6-15 år

16 Grunnskole - enhetskostnad 8 delkostnadsnøkler og 27 kriterier Landet = 1,0000 Osen er «dyrest» = 1,4653 Trondheim er «billigst» = 0,9129 Delkostnadsnøkkel grunnskole 2017 (26,1 %) Innbyggere 6-15 år (92,0) Innvandrere 6-15 år, ekskl. Sk. (2,8) Reiseavstand innen sone (1,9) Reiseavstand til nabokrets (1,9) Gradert basiskriterium (1,5) Delindeks og enhetskostnad 2016 Landet 1,0000 = kr Osen: 1, kr Trondheim: 0, kr

Grunnskole enhetskostnad Regneeksempel Osen Beregnet 160 152

17 Grunnskole enhetskostnad Regneeksempel Osen Beregnet Faktisk Differanse Elever 107 «Potensial?»

18 Kommunedata Effektiviteten i kommunene (SØF) muner-ogregioner/kommunedata/effektivitetsanalys e/effektivitetsanalyse/id / Kommunefakta SSB

19 Nasjonal prosjektdatabase skjønnsmidler Fylkesmannen vurderer dette som et godt prosjekt

20 Skjønnsmidler 2018 konseptskisse Fellestiltak og fellesprosjekter Bundet skjønn Prosjektskjønn Kompensasjons -skjønn Overgangsperiode på eksisterende modeller i 2018 og 2019

21 Utgiftskorr. Anslag på Vekst fra anslag KS anslag på Diff. forslag til frie frie på regnskap frie statsbudsjett inntekter inntekter Nominelle Prosent inntekter og Kommune 2015** 2017 kroner 2017 (RNB) RNB (i % av landsgj.) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) Trondheim , Hemne , Snillfjord , Hitra , Frøya , Ørland , Agdenes , Rissa , Bjugn , Åfjord , Roan , Osen , Oppdal , Rennebu , Meldal , Orkdal , Røros , Holtålen , Midtre Gauldal , Melhus , Skaun , Klæbu , Malvik , Selbu , Tydal , Fordeles gjennom året Sør-Trøndelag ,

22 22 Hvordan sikre langsiktig styring og økonomisk bærekraft?

23 23 Hva påvirker kommunal tjenesteyting Statlige reguleringer: Hvilken innvirkning har kommuneproposisjon og statsbudsjettet på kommunenes økonomi? Utbytte, pensjonsutgifter, vedlikehold, RKTM Skatteinngang, både i kommunen og nasjonalt Befolkningsutvikling/Demografi Hvordan utfordrer endret innbyggertall og alderssamensetning samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, kompetanse/rekrutering mm Lønnsnivå: Hvor mye forventer man at lønnsnivået skal stige? Lånegjeld/rentenivå Hva skjer med samlede renteutgifter hvis rentenivået øker?

24 24 Hvordan oppnå kommunal bærekraft - mulighetsrommet Stordriftsfordeler/struktur Effektivisering gjennom ny teknologi Konkurranseutsetting Kommunesammenslåing Eiendomsskatt Økt brukerbetaling Organisering og økt fleksibilitet i arbeidstidsordningen

25 Hvorfor går det galt? Negativ befolkningsutvikling, høye driftsutgifter og negativ resultatgrad Utgiftsnivået er ikke tilpasset inntektsnivået Politisk vegring og følelse av avmakt (mangler evne og vilje) Situasjonen oppfattes som andres ansvar En følelse av maktesløshet eks kostnader besluttes ikke, de oppstår Parti- og fraksjonspolitikk får dominere - fokus på valgoppslutning fremfor fornuftig økonomistyring Ingen vil være Svarteper Budsjettriks og monopolpenger Svak budsjettdisiplin Dårlig beslutningsgrunnlag, svært liten vekt på langsiktig planlegging og styring og rapportering - legger til rette for ostehøvelkutt Manglende økonomisk kompetanse Endringer må initieres, forankres og demonstreres på toppnivå Etablere en felles og realistisk situasjonsforståelse Toppledelsen må vise vei

26 Inntrykk fra kommunenes økonomiplanarbeid Økonomiplan skal: Viser de økonomiske konsekvensene av kommunens langsiktige prioriteringer Utgangspunkt for styring: Hvor, hva, hvordan. Bidra til faktabaserte beslutninger Erfaring: Fungerer i ulik grad som mål og styringsmiddel I noen tilfeller for lite analyser som blir fulgt opp med konkretiseringer og vedtak (eks. prognoser for folketallsutvikling) Savner fokus på langsiktighet og realistisk budsjettering både på inntekts- og utgiftssiden fra år 2 i økonomiplan hindrer langsiktig prioritering

kontroll over ressursbruken Tilpasning av ressursbruken etter endrede rammevilkår Effektiv utnyttelse

27 «Kommuner skal forvalte sin økonomi slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid» Positive effekter av god økonomistyring: Økt politisk handlingsrom på kort og lang sikt Oversikt og kontroll over ressursbruken Tilpasning av ressursbruken etter endrede rammevilkår Effektiv utnyttelse av ressursene Tilfredse medarbeidere pga stabile og forutsigbare ressursrammer Artigere å drive politikk Avslutning

28 Foto: Grethe Lindseth

Like dokumenter

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten