Fylkesmannen informerer

Transkript

1 Foto: Grethe Lindseth Fylkesmannen informerer KOMØKNETT 8. juni 2016 Anne Gråberg og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben

2 Våre erfaringer med økonomiplanarbeid ØP fungerer i ulik grad som mål og styringsmiddel Generelt for lite analyser som blir fulgt opp med konkretiseringer og vedtak (eks. prognoser for folketallsutvikling) Regnskapsskjema (hovedoversikter + 1A og B og 2A og B) bør oppdateres og benyttes for hele planperioden Lite fokus på år 3 og 4 i ØP hindrer langsiktig prioritering Svak kobling mellom handlingsplan/øp og kommuneplan Savner realistisk budsjettering både på inntekts- og utgiftssida fra år 2 Økonomiplanen skal gi føringer på den økonomiske planlegginga ref. kommunelovens 5

3 5 råd for god økonomiplanlegging Grip muligheten Skaff deg kunnskap Vær realistisk Krev en tydelig struktur Effektiviser planarbeidet

4

5 Utviklingsnettverkene - krav til kommunene Gjenskape økonomisk handlefrihet, komme ut av ROBEK-lista og få til langsiktig styring basert på resultat og kvalitet. Fullfører nettverksprogrammet i samsvar med oppsatte program og med tilhørende målsettinger og tiltak Utnevnes en prosjektleder i hver kommune God egeninnsats og tilstrekkelig med ressurser, men ingen kommunal egenandel utover dette Politisk forankring Sammenheng med øvrig omstillingsprogram Bygge situasjonsforståelse Involvere tillitsvalgte Forpliktende plan Iverksetting

6 Erfaringer fra utviklingsnettverkene Felles samlinger Drar nytte av andres erfaringer: Fint å være inne når man først er ute Ulike temaer Gjennomganger i plenum og gruppevis arbeid Konkret og målretta Kommunebesøk Samlende politisk og administrativt Pressedekning Innbyggerens oppfatning Konkret og målretta En til en oppfølging fra KS Unik mulighet for god, direkte oppfølging FMs tette oppfølging Lovlighetskontroll av budsjett Godkjenning av lån og langsiktige avtaler Tertialrapporteringer Øvrig kontakt og dialog

7 Fylkesmannens forventninger til sluttresultatet At kommunen utformer plan- og styringsdokument som gir: Felles situasjonsforståelse hos administrasjon, folkevalgte og innbyggerne (media) Grunnlag for politiske prioriteringer og beslutninger Styring på kort og lang sikt. Dette skal føre til: At det oppnås økonomisk handlingsrom over tid (bærekraft) Prosesser som tydeliggjør fordelingen av oppgaver og ansvar mellom administrasjonen og folkevalgte (årshjul) At kommunene som er i ROBEK, kan meldes ut.

8 8 Skjønnstilskuddet Kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. KMD fordeler skjønnstilskuddet mellom fylkeskommunene og fastsetter den fylkesvise fordelingen av skjønnstilskuddet til kommunene. Fylkesmennene fordeler videre fylkesrammen mellom kommunen basert på retningslinjer fra KMD Grunnskjønn Fellestiltak Søknadsskjønn Siktemålet med retningslinjene er å sikre en likeverdig behandling av kommunene i alle landets fylker.

9 9 Grunnskjønn Grunnskjønn Fellestiltak Søknadsskjønn Direkte føringer fra KMD Del av nasjonal ordning Særlige forhold i fylket Basismodellen Lokale forhold og ulikheter i fylket Permanent karakter Ikke ivaretatt gjennom andre tilskudd Fast modell (ikke søknad) Kommunespesifikke forhold kan legges inn Fordelingsnøkkel for restmidler Innbyggertilskudd +/- Omfordeling med grunnlag i utgiftsvariasjoner IS-kriteriet kalibrert til Sør- Trøndelag (25%) Forebyggende barne- og ungdomsarbeid (ca 36%) Samferdsel (ca 14%) Samfunnssikkerhet (ca 14%) Fritidsbebyggelse (ca 9%) Beliggenhet ift. Trondheim (ca 3%) = Basistilskudd

10 10 Differensiert arbeidsgiveravgift Revidering av differensiert arbeidsgiveravgift i kommuner fikk avgiftslette (267 mill. kr) Justering av skjønnstilskuddets basisramme i 2015 Justering av retningslinjene for skjønnstildelingen i 2015 Trekk i skjønnstilskuddet Ørland, Agdenes, Bjugn og Meldal fra Rissa, Midtre Gauldal og Selbu i tillegg fra 2015 Nedtrapping over 3 år og ny konsultasjon på FDK 2015 Trekk i rammetilskuddet i 2015 Ørland, Agdenes, Bjugn og Meldal Reduksjon av trekket i rammetilskuddet i Justering av retningslinjene fra skjønnstildelingen i 2016 Tidligere kompensasjonsordning skjermes i større grad Harmonisering av trekket i skjønnstilskuddet Nye retningslinjer for regional statsstøtte i 2021 Eventuell kompensasjon/trekk vil trekkes ned over 7 år

11 11 Nedtrappet over 5 år ferdig 2020 Skjønntildeling Trekk i rammetilskudd (tab C-k) Kommune Differensiert arbeidsgiveravgift Skjønn justert Skjønn 2015 Skjønn 2016 Skjønn 2017 Skjønn 2018 Skjønn 2019 Skjønn 2020 Ørland Uttrekk tab c-k Agdenes Uttrekk tab c-k Rissa Bjugn Uttrekk tab c-k Meldal Uttrekk tab c-k Midtre Gauldal Selbu SUM

12 12 Fellestiltak Grunnskjønn Fellestiltak Felles tiltak for å møte felles utfordringer Styrke regional /lokal implementering av nasjonale føringer og satsningsområder Midlertidig karakter Innspill fra kommunene, KS og regional stat (ikke søknad) Søknadsskjønn Årets fylkesgrep Helhetlig satsning flere virkemidler og aktører Årlig vurdering Skjønnsmidlene kun et verktøy

13 Fellestiltak 2016 Bosetting og integrering av flyktninger Folkehelse Samhandlingsreformen og omsorgsplan 2020 Barn og unge IKT og digital samhandling Kommunereformen Kompetanse Samfunnssikkerhet Natur og miljø Ressurskrevende tjenester Minoritetsspråklige elever Ny kampflybase

14 14 Søknadsskjønn Grunnskjønn Fellestiltak Søknadsskjønn Prosjektskjønn (fornyings- og innovasjonsprosjekter) Prøve ut nye løsninger (risikoavlastning) Må styrke kommunens rolle som: Tjenesteprodusent Myndighetsorgan Lokaldemokratisk arena Samfunnsutvikler Det skal ikke gis støtte til: Rene næringsutviklingsprosjekter Ordinære drifts- og utviklingsoppgaver Interne strukturelle omorganiseringer av varig karakter Krav til søknaden for å få tildelt midler: Gjennomtenkt og realistisk prosjektplan God beskrivelse av utfordringen Klar målsetning for hva som skal oppnås med prosjektet Begrunne valget av virkemiddel/løsning som skal testes Kommunal egenandel (skjønnsmidlene maks. 50%) Total prosjektkostnad > kr

15 15 Søknadsskjønn forts. Grunnskjønn Fellestiltak Søknadsskjønn Prosjektskjønn (fornyings- og innovasjonsprosjekter) forts. Krav til dokumentasjon og vurdering av overføringsverdi Søknadsramme PILOT: Integrert søknads- og rapporteringsdatabase Søknadsfrist: Kommunespesifikke forhold Økonomiske siden av særskilte forhold Eget skjema Søknadsfrist: Uforutsette hendelser (kriseskjønn) Økonomisk belastning ved uforutsette og ekstraordinære hendelser Eget skjema Søknadsfrist: Løpende, men

16 Avsatte midler for 2016 Beløp i mill. kr ,9 Direkte føringer fra KMD Kompensasjon DAA 41,4 25 Basismodellen Felles utfordringer Søknadsskjønn

17 17 Kommuneloven 51 med forskrift Kommunens vurdering Ikke næringsvirksomhet Risiko EØS-regelverket Vedtaket Simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon Tidsavgrensning Kommunale garantier Maksimumsbeløp Garantier over kr skal godkjennes av Fylkesmannen

18 Lovhjemmel for innmelding i ROBEK Kommuneloven 60. En kommune registreres dersom den har: vedtatt et årsbudsjett i ubalanse vedtatt en økonomiplan i ubalanse vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal dekkes ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er lagt frem. ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd

19 19 KOSTRA Hovedveileder Rapportering - Eget brev fra SSB Frister Endringer Kvalitetssikring og oppretting (kommunestatistikken) Behov for KOSTRA-samling?

20 20 Annet Ny kommunelov høringsfrist IKS-loven uvisst når lovforslag fremmes Modernisering av KOSTRA marspubliseringen i 2018

21 Foto: Grethe Lindseth Takk for oss!