Fylkesmannen informerer

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen informerer KOMØKNETT Sør-Trøndelag Svebergtunet 4. desember 2013 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben

2 Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget oppjustert med 1,8 mrd. kr (som i Prop. 1 S) Lønnsveksten anslås til 3,5 pst. (som i RNB) Kommuneøkonomien er styrket sammenliknet med anslaget i RNB 2013

3 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kommuneøkonomien 2014

4 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen Økning i kontantstøtten reduserer behovet for barnehageplasser Ikke egenandel på utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere Vurdere innretning og omfang av veksttilskuddet og telletidspunktet Forbedringer i inntektssystemet presenteres i kommuneproposisjonen for 2015 Beholde større andel av lokal verdiskapning Selskapsskatten arbeidsplasser og ikke hovedkontor være grunnlag Skatteutjevningen Utredning om inntekter fra havbruksnæringen knyttet til areal Toppfinansieringsordningen Kompensasjonsgrad videreføres på 80 pst. Innslagspunktet prisjusteres til kr Arbeidsgruppe med aktuelle departement og KS (mindretallsforslag)

5 Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen Tilfreds med økt investering innen kunnskap og infrastruktur Fylkesveier Rentekompensasjon for transporttiltak Videreutdanning av lærere Lærlingtilskudd Økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Økte midler til kompetansetiltak i omsorgstjenesten Viktig med målrettede tiltak for de som trenger det mest Øremerkede midler til rustiltak Bedre tilpasset skolegang for barnevernsbarn Styrket tilsyn med barn i fosterhjem Investeringstilskudd til 500 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger Skjønnstilskudd Kommunereform Stimulere til kommunesammenslåinger Styrking av psykisk helse, jf. inngått avtale (16 mill. kr)

6 6 Endringer i kommunenes rammetilskudd Beløp i 1000 kr Økning i frie inntekter som følge av endret deflator Likeverdig behandling kommunale og private barnehager Reversere reduksjon/nominell videreføring maksimalpris To barnehageopptak Avvikling kulturskole i SFO, halvårseffekt Avvikling frukt og grønt i skolen, halvårseffekt Redusert egenandel for personer på dobbeltrom Utlemming av rustilskuddet Styrket tilsyn med barn i fosterhjem Økt kontantstøtte Økt rammetilskudd pga. skatteendringer Sum endringer i rammetilskuddet, kap

7 Endringer i fylkeskommunenes rammetilskudd Beløp i 1000 kr Økning frie inntekter til opprustning og fornying av fylkesveier Økning i frie inntekter som følge av endret deflator Økt lærlingtilskudd Økt rammetilskudd pga. skatteendringer Sum endringer i rammetilskuddet, kap

8 8 Anslått pris- og lønnsvekst i 2013 til Kommunal deflator (pst) 3 3,1 herav lønnsvekst (pst) 3,5 3,5 Lønn teller knapt 2/3 i deflator

9 Anslag på vekst i frie inntekter - Sør-Trøndelag OBS: Tilbakeholdte skjønnsmidler for 2013 er ikke inkludert i veksttallene i Grønt hefte

10 10 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Rammetilskudd Økning pga. Endringer Endringer Endringer Utlemming Dobbeltrom Sum endringer Rammetilskudd Grønt hefte 2014 skatteendringer og deflator barnehage grunnskole barnevern rustilskudd sykehjem saldert budsjett (sum kol. 2- kol. 7) etter saldert budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal

11 11 Befolkningsutvikling (per 01.07) Kommune Totalt 0-1 år 0-17 år 1 år 2-5 år 6-15 år år år år år år år Over 89 år Malvik 2,4 % 0,6 % 1,6 % -7,0 % 3,4 % 0,6 % 0,1 % 3,0 % 2,3 % -0,4 % 10,4 % 1,3 % 0,0 % Skaun 2,4 % -0,8 % 3,4 % -11,1 % 6,8 % 2,2 % -3,4 % 1,7 % 2,5 % 1,0 % 7,6 % -1,4 % 9,3 % Hitra 1,6 % 6,3 % 3,2 % 4,8 % 1,1 % 1,9 % 1,3 % 1,3 % 0,8 % -1,0 % 7,6 % -6,2 % 13,9 % Bjugn 1,6 % -3,3 % 2,5 % 23,6 % 2,7 % 2,7 % -2,6 % 0,0 % 1,7 % 1,9 % 4,1 % 3,4 % -4,8 % Trondheim 1,6 % -0,4 % 0,6 % -1,3 % 1,8 % 0,2 % 1,5 % 1,8 % 1,5 % 0,9 % 5,2 % -1,3 % 4,6 % Orkdal 1,4 % 5,3 % 2,6 % -3,0 % 0,6 % 1,9 % -3,3 % -0,6 % 1,0 % 1,4 % 5,5 % 5,6 % 8,6 % Melhus 1,4 % 5,3 % 0,8 % 0,5 % 1,0 % 0,0 % -0,1 % 1,1 % 1,3 % 1,0 % 4,2 % 5,9 % -3,4 % Midtre Gauldal 1,4 % 2,8 % 1,4 % 8,5 % 3,3 % 0,5 % -7,0 % 1,7 % 2,6 % 0,0 % 3,9 % 3,0 % -15,9 % Frøya 1,3 % 11,1 % 0,4 % -4,3 % 3,8 % -2,1 % 2,3 % 1,8 % 2,2 % 3,8 % -2,5 % -1,3 % -2,6 % Rennebu 1,1 % -5,9 % 0,6 % -33,3 % -4,0 % 2,3 % 3,9 % 2,9 % 0,1 % -2,8 % 5,3 % -6,0 % 29,6 % Oppdal 1,0 % 4,6 % 0,7 % -1,3 % 11,2 % -3,3 % -4,1 % 0,9 % 1,6 % 0,3 % 4,7 % 0,7 % -10,8 % Ørland 0,8 % -5,6 % -2,3 % -15,0 % 4,6 % -3,9 % 0,4 % 2,2 % 1,3 % -0,4 % 2,3 % 2,5 % 15,8 % Hele landet 0,8 % -1,5 % 0,3 % 2,8 % 8,6 % -4,5 % 4,3 % -0,1 % -0,2 % 0,1 % 8,3 % -2,2 % -8,7 % Sør-Trøndelag 0,7 % -0,1 % -0,7 % -5,7 % 2,2 % -1,6 % 0,8 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 4,4 % -1,0 % 5,1 % Røros 0,6 % 12,3 % -2,3 % 57,6 % -8,8 % -3,8 % 2,5 % 2,0 % 1,3 % 0,1 % 3,3 % -5,7 % 24,0 % Rissa 0,6 % -5,9 % -0,7 % -24,1 % 6,6 % 0,7 % -5,2 % 0,9 % 1,1 % 0,6 % 5,1 % -4,1 % -5,3 % Roan 0,5 % -12,5 % -2,3 % -14,3 % 11,5 % -6,9 % 11,2 % 3,9 % 0,0 % -1,6 % -2,8 % 8,2 % -6,3 % Klæbu 0,3 % 8,7 % -0,8 % 10,0 % -4,6 % -1,8 % 4,5 % 0,2 % -0,2 % 0,4 % 4,5 % 0,9 % 14,3 % Åfjord 0,3 % 39,5 % -1,1 % 25,0 % -15,7 % -1,0 % -1,2 % -0,5 % 0,2 % 0,8 % 4,0 % -3,7 % 16,3 % Hemne 0,2 % -12,9 % -1,4 % -31,6 % 10,2 % -3,5 % 7,0 % 0,5 % -0,9 % 0,2 % 2,2 % 3,9 % -17,1 % Holtålen 0,0 % 30,4 % -0,5 % 88,9 % -11,1 % -1,8 % 3,4 % -0,7 % -1,4 % -1,9 % 5,6 % -6,7 % 24,0 % Osen -0,1 % -50,0 % -4,6 % -80,0 % 11,9 % 3,7 % 0,0 % 0,3 % -2,3 % -1,5 % 6,3 % 0,0 % 10,0 % Snillfjord -0,1 % -16,7 % -6,0 % -88,9 % 6,5 % -9,2 % 8,3 % 2,2 % -0,6 % -1,3 % 7,6 % -5,6 % 0,0 % Meldal -0,2 % -7,1 % 0,1 % -22,9 % 12,9 % -4,1 % -0,8 % 0,3 % -0,2 % -1,8 % 4,6 % -4,9 % -1,6 % Selbu -0,3 % 6,0 % -3,9 % 39,3 % -12,2 % -1,0 % 2,7 % 0,7 % -0,2 % 0,4 % 4,3 % -6,3 % 8,9 % Agdenes -0,9 % -6,7 % -5,7 % -6,3 % -1,6 % -7,5 % 1,1 % -1,1 % -1,1 % 0,3 % 4,7 % 0,9 % -3,0 % Tydal -1,8 % -7,7 % -4,5 % -55,6 % 12,0 % -7,6 % -3,2 % -2,2 % -1,8 % -1,0 % 2,4 % -8,3 % 20,0 %

12 12 Befolkningsutvikling 2012

13 13 Befolkningsutvikling 2013 K3

14 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Skjønnsmidler for 2013 og 2014

15 15 Skjønnstilskuddet Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Skjønnstilskuddet brukes til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Kommunal og regionaldepartementet fordeler skjønnstilskuddet mellom fylkeskommunene og fastsetter den fylkesvise fordelingen av skjønnstilskuddet til kommunene. Fylkesmennene fordeler videre fylkesrammen mellom kommunen basert på retningslinjer fra kommunal og regionaldepartementet. Siktemålet med retningslinjene for skjønnstildelingen er å sikre en likeverdig behandling av kommunene i alle landets fylker. Grunnskjønn Føringer fra KRD Basismodellen Fylkesgrep Søknadsskjønn Kommunespesifikke forhold Fornyings- og utviklingsprosjekter Uforutsette hendelser (Kriseskjønn)

16 Tilbakeholdt skjønn Kommune Fylkesgrep Søknadsskjønn Kriseskjønn Basismodell - rest Sum skjønn Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal FELLES/Regionråd SUM

17 17 Morsmåls minoritetsspråklige elever Store utgifter for kommunene Kompleksitet Utarbeidet modell som gir en helhetlig vurdering ut fra: Personer med morsmåls Antall språk Geografi Størrelse Statistikk fra GSI Kommune Skjønn 2013 Morsmål Språk Trondheim Hitra Rissa Bjugn Oppdal Orkdal Melhus Sum 5.000

18 18 Ressurskrevende tjenestemottakere Netto utgift for kommunene: 2012: 746 mill. kr, 366 personer 2011: 578 mill. kr, 298 personer 2010: 593 mill. kr, 311 personer 2009: 484 mill. kr, 288 personer Total egenandel for kommunene(etter refusjon): 2012: 434 mill. kr (+ 28 %) 2011: 339 mill. kr ( - 3 %) 2010: 350 mill. kr (+18 %) 2009: 296 mill. kr Fylkesmannen yter skjønnsmidler til kommuner med høy egenandel: Tildeling 2013: 10,9 mill. kr Tildeling 2012: 10,2 mill. kr Tildeling 2011: 10,2 mill. kr Tildeling 2010: 7,7 mill. kr Kommune Egenandel per innb. Skjønn 2013 Hitra Frøya Agdenes Bjugn Åfjord Oppdal Melhus Klæbu Selbu SUM

19 19 Fordeling 2013

20 20 Fordeling 2014 Fylkesgrep 40,5 mill. kr (+5,9) Søknadsskjønn 15 mill. kr Krise 5 mill. kr Føringer KRD 8 mill. kr (+ 8) Basismodellen 25 mill. kr (-5,0) Kompensasjon DAA 38,3 mill. kr Inntektssvake kommuner 4 mill. kr

21 Kommune Føringer KRD Grunnskjønn 2014 Skjønnstilskudd DAA Inntektssvake kommuner Basismodell Sum grunnskjønn Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SUM

22 Fylkesgrep Folkehelse Frisklivssentraler (0,5) Kommunale folkehelseplaner (0,5) Helsestasjon og skolehelsetjenesten (2,0) Satsning: «Norges sunneste og reneste» (2,0) Samhandlingsreformen Veilederressurs KS (1,0) Koordinerende enheter 0,5) Barn og unge Evaluering og oppfølging barnevern (0,5) PPT, inkl. pilot for spesialundervisning (2,0) Kompetanseutfordringer Nettverk (0,7) Kommunesamarbeid og regional samordning (0,6) IKT-strategi og digital samhandling SvarUt (1,5) EDU (1,5) E-meldinger (0,5) Videreføringer Ressurskrevende tjenester Minoritetsspråklige elever Førstelinjeforvaltning miljø, plan og landbruk Kampflybase Prosjekt: «Kommunen som den gode skoleeier og barnehagemyndighet» (1,0) Helse- og velferdstjenestene (0,2) Heltid-deltid (0,5) Felles IKT-drift Digital planer (avventer) Interkommunalt samarbeid Interkommunal plan reindrift/utmark (Sårbarhet i telenettet) Estimert beløp Reserve SUM

23 Søknadsskjønn mill. kr i potten 74 søknader 45,6 mill. kr i søknadsbeløp 31,3 mill. kr egne søknader 8,2 mill. kr IKS 6,1 mill. kr regionråd 67,6 mill. kr i egenandel 17,4 mill. kr i annen finansiering 140,3 mill. kr totalt 33 søknader tildelt 13,46 mill. kr

24 Ny regjering vil: Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer at kommunene får beholde større del av verdiskapningen lokalt Trappe ned formueskatten Senke skatten for lønnsmottakere Styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsutvikling Vederlag for tildeling av nye konsesjoner til oppdrett til berørte kommuner Vurdere flerårige budsjetter på utvalgte områder Synliggjøre forvaltningen av felleskapet formuesverdier Opprette en rentekompensasjonsordning på toppen av Husbankens finansiering av sykehjem og bofelleskap for demente Utrede økonomiske konsekvenser for hytte- og studentkommuner Fortsette gjennomgangen av pensjonsreformen Forsøksordning med statlig finansiering for eldreomsorgen.

25 Ny regjering vil: Skole og barnehage Åpne for at flere kan drive offentlig finansiert friskoler Gi barnehager som oppfyller kommunenes krav til godkjenning bedre muligheter til å etablere seg Øke lærlingestilskuddet lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år Innføre uavhengig tilsyn med barnehagene Innføre en bemanningsnorm i barnehagene innen 2020 Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak SFO og barnehageplass får differensiert foreldrebetaling Bevare kontantstøtten og utvide ordningen til å inkludere toåringer Utrede omgjøring av kontantstøtte til en lovpålagt kommunal ytelse Gi elever med lese og skrivevansker tilgang til gratis PC med nødvendig programvare. Barnevern Gi kommunene rett til å velge barnevernstiltak Kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenesten

26 Helse og sosial Ny regjering vil: Legge ned de regionale helseforetakene Etablere norm /veileder for bemanning og kvalitet i pleie og omsorgssektoren Innføre kompetansekrav i lov om kommunal helse og omsorgstjenester Utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg med sikte på innføring i perioden Styrke rus- og psykiatriapparatet Opprette et eget selskap for bygging og drift av helsebygg Øke kjøpet av private helsetjenester for å redusere helsekøene Følge opp Brochmann-utvalgets anbefalinger om å legge om stønader fra kontantytelser til tjenester Innføre redusert egenfinansiering for personer som blir lagt på dobbeltrom Styrke satsingen på tilbud til personer med demens Begrense adgang til å regne med mindreårige barns inntekt ved beregning av sosialhjelp Innkreve krav til aktivitet for sosialhjelpsmottakere

27 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ROBEK

28 Hva er ROBEK? ROBEK står for Register om betinget godkjenning og kontroll ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Fylkesmennene ivaretar statens ansvar overfor kommunene og holder den løpende kontakten og kontrollen

29 Lovhjemmel for innmelding i ROBEK Kommuneloven 60 En kommune registreres dersom den har: vedtatt et årsbudsjett i ubalanse vedtatt en økonomiplan i ubalanse vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal dekkes ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er lagt frem ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd.

30 Konsekvenser av å være registrert i ROBEK Årsbudsjett vil bli lovlighetskontrollert Vurdering og godkjenning av vedtak om opptak av lån og langsiktige avtaler om leie ROBEK-strategi: Evne og vilje til å iverksette tiltak for økonomisk bærekraft og balanse Eventuelle unntak: Pålegg, VAR og påbegynte investeringer Knyttes til forpliktende plan Forpliktende plan for omstilling Hvordan oppnå økonomisk balanse Del av årsbudsjett Vedtatt plan for inndekning (etter regnskapsavslutning) Eget vedtak Konkret og realistisk Skjønnsmidler Knyttes til forpliktende plan Kan søke om midler til omstilling utenfor ordinære frister

31 Hvorfor havner noen i ROBEK andre ikke? Kjennetegn ved kommuner som lykkes Kommunen identifiserer utfordringer løpende og erkjenner eget ansvar for å møte utfordringene Kommunen analyserer og iverksetter raskt (mot)tiltak (Økonomiske) vansker får ikke anledning til å utvikle seg og ved kommuner som mislykkes Kommunen leter etter årsaken utenfor kommunen Unødig tid på å finne syndebukk Klagemøter hos fylkesmann og departement Mottiltak blir ikke iverksatt Vanskelighetene vokser Vansker som kunne vært løst raskt blir gradvis uhåndterlige Store forskjeller i produktivitet og effektivitet mellom de gode og de dårlige. Liten sammenheng mellom effektivitet og pengebruk Mye å lære av de beste!

32 Hvorfor er kommuner i Vesterålen i ROBEK? I samarbeid med regionråd, KS, Fylkesmannen i Nordland Tre hovedforklaringer: Krevende og tøff omstillinger utsettes i det lengste, selv om behovet er erkjent Delvis har en del kommunepolitikere for liten kompetanse på kommunal regnskaper og prinsipper for økonomistyring, og dermed dårlig grunnlag for situasjonsforståelse og tiltak Dels har partipolitikk og kortsiktige valgtekniske hensyn fått dominere over helhetlige og gjennomførte løsninger Nødvendig å endre kultur og holdninger Må etablere en felles realistisk situasjonsforståelse Samling om løsninger som er gjennomførbare Toppledelsen må vise vei det kan ikke ventes bedre holdninger nede i organisasjonen enn det som organisasjonstoppene demonstrerer

33 Historikk i Sør-Trøndelag (per ) Kommune Antall ganger i ROBEK Sist innmeldt Sist utmeldt Antall dager i ROBEK Malvik Frøya Roan Holtålen Innmeldt 2013 Selbu Midtre Gauldal Rissa Skaun Klæbu Trondheim Hitra Ørland Bjugn

34 Huskeliste! Uspesifisert innsparinger i budsjett og økonomiplan Vedtekter ved godkjenning av kommunale garantier