Kommunestatistikken 2013 Sør-Trøndelag

Transkript

1 Kommunestatistikken 2013 Sør-Trøndelag Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Sør-Trøndelag Reviderte tall pr (publisert ) Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk og mat Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

2 Innledning 2 Innhold KOMMUNESTATISTIKKEN 2013 OM HEFTET 4 KOSTRA 4 KONSERN 5 REGISTERTALL OG DATAGRUNNLAG 5 GRUPPERING AV KOMMUNER ETTER FOLKEMENGDE OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 6 BEFOLKNING FOLKEMENGDE 8 INNBYGGERE 0-5 ÅR 9 INNBYGGERE 6-15 ÅR 10 INNBYGGERE ÅR 11 INNBYGGERE ÅR 12 INNBYGGERE ÅR 13 INNBYGGERE 80 ÅR OG OVER 14 INNVANDRERBEFOLKNING 15 BOSETNINGSSTRUKTUR 16 ARBEIDSLEDIGE 17 PENDLERE 18 FRITIDSBYGNINGER 19 PLANLEGGING OG STYRING DRIFTSRESULTAT NETTO 20 FINANS OG AVDRAG 21 LÅNEGJELD 22 LIKVIDITET 23 REGNSKAPSRESULTAT AKKUMULERT 24 DISPOSISJONSFOND 25 INVESTERINGER - FINANSIERING 26 SKATTEINNTEKTER 27 RAMMEOVERFØRING 28 EIENDOMSSKATT 29 BEREGNET UTGIFTSBEHOV 30 KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING 31 ENERGIKOSTNADER 32 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 33 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 34 DISPENSASJONER I STRANDSONEN 35 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 36 BRANN- OG ULYKKESVERN 37 RESSURSER OG UTVIKLINGSGRUNNLAG HUSHOLDNINGSAVFALL 38 FARLIG AVFALL 39 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER 40 ERSTATNING ROVDYRSKADER 41 BIOLOGISK MANGFOLD 42 PRIORITERING AV LANDBRUKSFORVALTNINGEN 43 JORDBRUKSBEDRIFTER 44 JORDBRUKSAREAL I DRIFT 45 OMDISPONERING AV DYRKET AREAL 46 PRODUKTIVT SKOGAREAL 47 AVVIRKNING AV SKOG 48 MELKEKYR 49 SAU 50

3 Innledning 3 TJENESTEYTING OG VELFERDSPRODUKSJON PRIORITERING AV BARNEHAGETJENESTEN 51 BARNEHAGEDEKNING 52 ENHETSKOSTNAD I BARNEHAGETJENESTEN 53 KOMPETANSE I BARNEHAGETJENESTEN 54 PRIORITERING AV GRUNNSKOLESEKTOREN 55 SPESIALUNDERVISNING 56 NASJONALE PRØVER I LESING 57 NASJONALE PRØVER I REGNING 58 ENHETSKOSTNADER I GRUNNSKOLESEKTOREN 59 PRIORITERING AV BARNEVERNSTJENESTEN 60 BARNEVERNSTILTAK 61 KOMPETANSE I BARNEVERNSTJENESTEN 62 PRIORITERING AV KOMMUNEHELSETJENESTEN 63 PRIORITERING AV SKOLE- OG HELSESTASJONSTJENESTEN 64 LEGEDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 65 FYSIOTERAPIDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 66 PRIORITERING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 67 ENHETSKOSTNAD I HJEMMETJENESTEN 68 LEGETIMER I INSTITUSJON 69 PLASSER I BRUKERTILPASSET ENEROM 70 ENHETSKOSTNAD I INSTITUSJONSTJENESTEN 71 HELSEFAGUTDANNET PERSONELL 72 PRIORITERING AV SOSIALTJENESTEN 73 SOSIALHJELPSMOTTAKERE 74 ÅRSGEBYR VANNFORSYNING 75 ÅRSGEBYR AVLØPSTJENESTEN 76 ÅRSGEBYR AVFALLSTJENESTEN/RENOVASJON 77 REGNSKAPSBEGREPER I NØKKELTALL BRUKT I KONSERN 78 BRUK AV AVSKRIVNINGER I KOSTRA 84 Utarbeidet av: Kommunal- og samordningsstaben ved Stule Lund Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

4 Innledning 4 Kommunestatistikken 2013 om heftet Dette heftet har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag i perioden Heftet er i hovedsak basert på data fra KOSTRA, men det er også hentet data fra annen offentlig statistikk. Heftet publiseres to ganger i året, første gang i april, med foreløpige KOSTRA-data fra 15. mars, og andre gang i august, med reviderte KOSTRA-data fra 15. juni. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour per For å gjøre heftet så lettlest som mulig har vi lagt opp til en gjennomgående presentasjonsform av nøkkeltallene. Status for 2012 er presentert ved hjelp av kart, hvor dataintervallet for kommunene i fylket i hovedsak er splittet i 4 like intervall og presentert i et fargespekter fra gult til rødt. Det er gjort noen unntak for dette, blant annet i nøkkeltall som omfatter kommunenes folkemengde i alt og noen økonomiske nøkkeltall, hvor dataintervallet er splittet i 4 ulike intervaller etter kritiske verdier. I tillegg er nøkkeltallene for den enkelte kommune og gjennomsnittet for fylket, landet og de aktuelle kommunegruppene lagt inn i egen tabell. I den grad vi har hatt tilgang til historiske data er endringstallene for perioden presentert i ett og samme diagram som viser endringen for den enkelte kommune fra 2010 til 2011 i blå søyler og endringen fra 2011 til 2012 i grønne søyler. På denne måten ser man lettere om endringer i perioden er tilfeldige variasjoner eller en begynnende trend. I tillegg er det lagt inn gjennomsnittstall for landet, fylket og aktuelle kommunegrupper på de nøkkeltallene hvor dette er relevant og hvor det er tilgjengelige data. De påfølgende avsnittene gir en kort innføring i rammeverket som ligger til grunn for datamaterialet som heftet bygger på. KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst.

5 Innledning 5 På bakgrunn av de estimerte summene på grunnlagsdataene er alle gjennomsnittsberegninger på nøkkeltallene erstattet av estimerte snittberegninger for årene For de tidligere årgangene er snittberegningene basert på innrapporterte data. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene, basert på innbyggertall i aktuell visningsgruppe (fylke/kostra-gruppe/landsgjennomsnitt med mer). For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. For mer informasjon om KOSTRA vises det til SSB eller KRD sine nettsider. Konsern Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan denne er organisert i den enkelte (fylkes)kommune. I tillegg til å produsere tjenesten selv kan (fylkes)kommunen velge å organisere hele eller deler av tjenesteproduksjonen innen de enkelte sektorene/tjenesteområdene i egne organisatoriske enheter (særbedrifter). Disse særbedriftene fører egne regnskap og dette innebærer at tallene i KOSTRA i de opprinnelige faktaarkene ikke inkluderer ressursbruken/tjenesteproduksjonen i særbedriftene. For å imøtekomme den økende graden av utskilling av tjenesteproduksjonen i egne enheter er det derfor nødvendig å etablere faktaark for konsern for alle tjenesteområdene i KOSTRA-publiseringen. Konsern i KOSTRA omfatter de organisatoriske enhetene som juridisk sett er definert innenfor (fylkes)kommunen som juridisk person, dvs (fylkes)kommuneregnskapet, (fylkes)kommunale foretak (KF/FKF). Og i tillegg disse som ikke er en del av (fylkes)kommunen, Inter(fylkes)kommunale selskap (IKS) samt Inter(fylkes)kommunale samarbeid etter Kommunelovens 27, som fører særregnskap. Særregnskapene rapporteres enkeltvis til SSB og konsolideringen til konsern foretas av SSB. Mellom (fylke)kommunen og KF/FKF er eierforholdet alltid en-til-en, mens IKS eies av flere kommuner/fylkeskommuner sammen. Den enkelte (fylkes)kommunes eierandel i IKS fordeles i hht registrerte eierandeler i Foretaksregistret i Brønnøysund. 27-enhetene behandles likt som kommunale foretak. (Fylkes)kommunal virksomhet organisert som aksjeselskaper og stiftelser inngår ikke i konsernbegrepet. Effektuering av konsernfaktaark for de enkelte tjenesteområdene skjer etter hvert. Ved utgangen av 2012 var det registret 249 Interkommunale selskap med nær 2200 eierforbindelser. Antall kommunale og fylkeskommunale foretak var 232, og dessuten 34 kjente Interkommunale samarbeid. En oversikt over regnskapsbegreper som er benyttet i KOSTRA-publiseringen ligger bakerst i dette heftet. Registertall og datagrunnlag Registertallene baserer seg i hovedsak på den rapporteringen fylkeskommunene/kommunene gjør til NAV Aa-register. Arbeidsgiverne skal løpende rapportere tilgang og avgang av personell fordelt på sine virksomheter/bedrifter. Inndelingen i virksomheter skal være i tråd med regelverket for Enhetsregisteret. Det brukes også data fra skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister, fra PAI-registeret til KS og andre lønnsregistre. Dette brukes dels for å kontrollere om noen arbeidsforhold burde vært utmeldt og dels for å legge til arbeidsforhold som skulle vært innmeldt eller var så små at de falt under grensen for å bli innmeldt til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på tallene avhenger likevel av at kommunene/fylkeskommunene er riktig oppdelt i Enhetsregisteret og rapporterer riktig til Aa-registeret. I den tidligere skjemarapporteringen for pleie- og omsorg og tannhelsetjenesten var det enten den faste ansatte eller vikaren som skulle være inkludert i rapporteringen. Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom mindre enn ett år eller er i foreldrepermisjon. I tillegg omfatter registertallene vikarer og deres avtalte arbeidstid. Arbeidstid som rapporteres til Aa-registeret skal være forventet ukentlig arbeidstid, som for de fleste vil være avtalt arbeidstid. For timearbeidere som er ansatte uten avtalt arbeidstid er det en egen rutine for å registrere arbeidstid. Enkelte kommuner har valgt å la fast ansatte som tilfeldig arbeider ekstra vakter i samme virksomhet få definert dette som "timerarbeiderjobb" på toppen av avtalt arbeidstid. Dette har ført til svært høy arbeidstid for en del ansatte i enkelte kommuner og da spesielt i pleie og omsorg. SSB har derfor justert arbeidstiden i Aa-registeret ved:

6 Innledning 6 - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en heltidsstilling høyere enn 37,50 timer per uke. - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en biarbeidsstilling på mer enn 10 timer per uke når personen også har en heltidsstilling på 37,50 timer. Omfang I totaltallene inngår sysselsettingen i de virksomheter som inngår i regnskapene for kommuner og fylkeskommuner. Avgrensningen av kommune - kommunekonsern og fylkeskommune - fylkeskonsern er at det som hører under kommune-/fylkeskassen inkluderes i det som er omtalt som kommune/fylkeskommune. I konserntall tas i tillegg med andel av interkommunale selskap (IKS) og andre kommunale/fylkeskommunale foretak (f.eks KF og FKF) som leverer eget regnskap. Når det gjelder de interkommunale selskapene (IKS) har vi fordelt årsverkene etter eierandelen som er registrert i Virksomhets-og foretaksregisteret. Vi har ikke fordelt sysselsatte personer, og har derfor ikke lagt inn informasjon om sysselsatte i konsern. Sysselsettingsbegrep - Sysselsatte; alle ansatte i kommuner/fylker, også de som bare har en bijobb her. - Avtalte årsverk. Ansatte i referanseuken hvor den avtalte ukentlige arbeidstiden er omregnet til heltid. Størrelsen er av formidlingshensyn omtalt som årsverk, selv om den bare gjelder en uke og referanseuken ikke kan sies å være representativ for hele kalenderåret. - Fravær målt i årsverk, dvs. legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Fravær spesifiseres ikke for små utdanningsgrupper av hensyn til personvernet. - Avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Avtalte årsverk korrigert for tapte årsverk på grunn av legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Statistisk sentralbyrå har foretatt en ny gruppering av kommunene i 29 kategorier. Grupperingen er nærmere beskrevet av Langørgen, Galloway og Aaberge (2011). Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner. 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels frie disponible inntekter. Klassifiseringen er foretatt på grunnlag av data for 2008 og dataene for i KOSTRA er oppdatert med ny kommunegruppering. Det er flere av de 29 kategoriene som ikke omfatter noen kommuner. Det er f.eks. ingen av de store kommunene som har høye bundne kostnader per innbygger. Enkelte av kategoriene omfatter bare noen få kommuner. Det viser seg derfor at klassifiseringen kan forenkles til 16 kategorier ved å utelate tomme kategorier og ved å overføre noen kommuner i de minste gruppene til nabokategorier. Tabellen under viser hvordan kommunene i Sør-Trøndelag er gruppert med sammenlignbare kommuner.

7 Innledning 7 Kommunegruppe Dimensjon Folkemengde Bundne kostnader Frie disponible inntekter Kommuner i Sør-Trøndelag (antall i landet) 1 Små Middels Lave Bjugn, Holtålen (25) 2 Små Middels Middels Hemne, Frøya, Åfjord, Rennebu, Meldal og Selbu (62) 3 Små Middels Høye Hitra (37) 5 Små Høye Middels Snillfjord, Agdenes og Osen (40) 6 Små Høye Høye Roan (55) 7 Mellomstore Lave Lave Orkdal, Melhus, Skaun og Malvik (31) 8 Mellomstore Lave Middels Ørland (27) 10 Mellomstore Middels Lave Rissa, Midtre Gauldal og Klæbu (32) 11 Mellomstore Middels Middels Oppdal og Røros (43) 14 Bergen, Trondheim, Stavanger Trondheim (3) 16 De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger Tydal (10)

8 Befolkning 8 Folkemengde Merk: Ulike intervall Folkemengden i alt Folkemengden i alt = Folkemengde pr Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord 985 Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 996 Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal 865 Sør-Trøndelag Kommunegr. 01 : Kommunegr. 02 : Kommunegr. 03 : Kommunegr. 05 : Kommunegr. 06 : Kommunegr. 07 : Kommunegr. 08 : Kommunegr. 10 : Kommunegr. 11 : Kommunegr. 14 : Kommunegr. 16 : Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk Folkemengden i alt, endring i verdi fra 2011 til 2012 Folkemengden i alt, endring i verdi fra 2010 til 2011

9 Befolkning 9 Innbyggere 0-5 år Andel 0-5 år Andel 0-5 åringer = (Antall innbyggere 0-5 år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 7,3 Trondheim 7,6 Hemne 6,6 Snillfjord 4,0 Hitra 5,5 Frøya 7,3 Ørland 6,3 Agdenes 5,3 Rissa 6,5 Bjugn 7,6 Åfjord 4,6 Roan 4,5 Osen 5,9 Oppdal 6,7 Rennebu 5,0 Meldal 6,5 Orkdal 7,7 Røros 5,5 Holtålen 5,4 Midtre Gauldal 6,8 Melhus 7,8 Skaun 9,6 Klæbu 8,5 Malvik 8,3 Selbu 6,0 Tydal 4,5 Sør-Trøndelag 7,4 Kommunegr. 01 6,8 Kommunegr. 02 6,8 Kommunegr. 03 6,4 Kommunegr. 05 6,0 Kommunegr. 06 5,6 Kommunegr. 07 7,6 Kommunegr. 08 7,6 Kommunegr. 10 7,2 Kommunegr. 11 6,7 Kommunegr. 14 7,7 Kommunegr. 16 7,2 Teller = Antall 0-5 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel 0-5 år, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel 0-5 år, endring i verdi fra 2010 til 2011

10 Befolkning 10 Innbyggere 6-15 år Andel 6-15 år Andel 6-15 åringer = (Antall innbyggere 6-15 år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 12,6 Trondheim 11,2 Hemne 12,6 Snillfjord 12,7 Hitra 12,0 Frøya 11,3 Ørland 12,1 Agdenes 10,4 Rissa 13,1 Bjugn 11,6 Åfjord 12,3 Roan 10,1 Osen 10,8 Oppdal 12,7 Rennebu 12,2 Meldal 11,3 Orkdal 12,4 Røros 11,3 Holtålen 11,2 Midtre Gauldal 11,9 Melhus 13,9 Skaun 14,0 Klæbu 16,2 Malvik 14,9 Selbu 12,7 Tydal 9,8 Sør-Trøndelag 11,9 Kommunegr ,4 Kommunegr ,5 Kommunegr ,2 Kommunegr ,4 Kommunegr ,4 Kommunegr ,1 Kommunegr ,3 Kommunegr ,8 Kommunegr ,6 Kommunegr ,5 Kommunegr ,2 Teller = Antall 6-15 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel 6-15 år, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel 6-15 år, endring i verdi fra 2010 til 2011

11 Befolkning 11 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 12,0 Trondheim 13,7 Hemne 12,7 Snillfjord 12,3 Hitra 10,7 Frøya 11,8 Ørland 13,7 Agdenes 13,1 Rissa 11,6 Bjugn 11,2 Åfjord 12,9 Roan 12,1 Osen 9,4 Oppdal 12,1 Rennebu 11,5 Meldal 11,8 Orkdal 11,2 Røros 11,7 Holtålen 11,2 Midtre Gauldal 12,4 Melhus 12,1 Skaun 10,8 Klæbu 12,1 Malvik 11,8 Selbu 10,7 Tydal 14,6 Sør-Trøndelag 13,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,3 Kommunegr ,5 Kommunegr ,2 Kommunegr ,0 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Kommunegr ,6 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel år, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel år, endring i verdi fra 2010 til 2011

12 Befolkning 12 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 54,4 Trondheim 56,3 Hemne 51,2 Snillfjord 51,4 Hitra 55,3 Frøya 54,2 Ørland 51,7 Agdenes 50,5 Rissa 52,3 Bjugn 51,3 Åfjord 49,9 Roan 50,9 Osen 51,5 Oppdal 52,1 Rennebu 51,5 Meldal 52,1 Orkdal 54,4 Røros 53,5 Holtålen 50,2 Midtre Gauldal 52,7 Melhus 53,4 Skaun 54,1 Klæbu 53,4 Malvik 54,6 Selbu 52,4 Tydal 48,9 Sør-Trøndelag 54,9 Kommunegr ,6 Kommunegr ,8 Kommunegr ,7 Kommunegr ,4 Kommunegr ,5 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,3 Kommunegr ,0 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel år, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel år, endring i verdi fra 2010 til 2011

13 Befolkning 13 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 9,3 Trondheim 7,6 Hemne 11,6 Snillfjord 13 Hitra 11,2 Frøya 9,6 Ørland 11,4 Agdenes 12,6 Rissa 10,7 Bjugn 12,9 Åfjord 13,4 Roan 14,2 Osen 14,3 Oppdal 11,1 Rennebu 12,9 Meldal 10,5 Orkdal 9,6 Røros 12,2 Holtålen 15,6 Midtre Gauldal 10,3 Melhus 9,0 Skaun 8,0 Klæbu 7,6 Malvik 7,7 Selbu 11,3 Tydal 14,5 Sør-Trøndelag 8,7 Kommunegr ,5 Kommunegr ,5 Kommunegr ,9 Kommunegr ,2 Kommunegr ,7 Kommunegr. 07 8,9 Kommunegr. 08 9,1 Kommunegr. 10 9,6 Kommunegr ,3 Kommunegr. 14 7,7 Kommunegr. 16 9,2 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel år, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel år, endring i verdi fra 2010 til 2011

14 Befolkning 14 Innbyggere 80 år og over Andel 80 år og over Andel 80 år og over = (Antall 80 år og eldre/ Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 4,5 Trondheim 3,6 Hemne 5,3 Snillfjord 6,7 Hitra 5,1 Frøya 5,9 Ørland 4,8 Agdenes 8,2 Rissa 5,7 Bjugn 5,4 Åfjord 6,9 Roan 8,1 Osen 8,1 Oppdal 5,2 Rennebu 7,0 Meldal 7,9 Orkdal 4,7 Røros 5,8 Holtålen 6,4 Midtre Gauldal 5,9 Melhus 3,8 Skaun 3,5 Klæbu 2,2 Malvik 2,7 Selbu 6,9 Tydal 7,7 Sør-Trøndelag 4,2 Kommunegr. 01 5,2 Kommunegr. 02 5,7 Kommunegr. 03 5,7 Kommunegr. 05 6,7 Kommunegr. 06 6,5 Kommunegr. 07 3,9 Kommunegr. 08 3,9 Kommunegr. 10 4,9 Kommunegr. 11 5,4 Kommunegr. 14 3,9 Kommunegr. 16 4,7 Teller = Antall 80 år og eldre pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel 80 år og over, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel 80 år og over, endring i verdi fra 2010 til 2011

15 Befolkning 15 Innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning = (Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn/folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 11,8 Trondheim 12,4 Hemne 5,7 Snillfjord 4,6 Hitra 16,8 Frøya 16,8 Ørland 4,4 Agdenes 5,8 Rissa 7,6 Bjugn 4,4 Åfjord 2,4 Roan 5,7 Osen 3,4 Oppdal 7,3 Rennebu 3,3 Meldal 3,8 Orkdal 6,6 Røros 6,6 Holtålen 4,0 Midtre Gauldal 10,9 Melhus 6,2 Skaun 3,6 Klæbu 6,1 Malvik 7,3 Selbu 4,4 Tydal 4,0 Sør-Trøndelag 10,1 Kommunegr. 01 8,2 Kommunegr. 02 8,4 Kommunegr. 03 8,4 Kommunegr. 05 7,7 Kommunegr. 06 8,3 Kommunegr ,2 Kommunegr ,0 Kommunegr. 10 9,5 Kommunegr. 11 8,3 Kommunegr ,1 Kommunegr ,7 Teller=Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn pr Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Andel innvandrerbefolkning, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel innvandrerbefolkning, endring i verdi fra 2010 til 2011

16 Befolkning 16 Bosetningsstruktur Landet uten Oslo 75,7 Trondheim 94,7 Hemne 58,8 Snillfjord 0 Hitra 18,2 Frøya 27,7 Ørland 59,7 Agdenes 24,5 Rissa 22,7 Bjugn 31,0 Åfjord 36,8 Roan 0 Osen 0 Oppdal 59,7 Rennebu 36,8 Meldal 55,6 Orkdal 72,0 Røros 66,4 Holtålen 14,4 Midtre Gauldal 40,1 Melhus 58,0 Skaun 58,2 Klæbu 75,4 Malvik 83,9 Selbu 23,1 Tydal 0 Sør-Trøndelag 77,3 Kommunegr ,3 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,4 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Andel av befolkningen som bor i tettsteder=(antall innbyggere som bor i tettsteder/antall innbyggere)*100. Teller=Antall personer som bor i tettsteder pr.1.1. Nevner=Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. SSBs tettstedsdefinisjon: 1. En hussamling skal reistreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der. 2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. 3. Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene Andel av befolkningen som bor i tettsteder, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel av befolkningen som bor i tettsteder, endring i verdi fra 2010 til 2011

17 Befolkning 17 Arbeidsledige Andel arbeidsledige år Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år=(antall registrerte arbeidsledige pr. januar/antall innbyggere år pr. 1.1.)*100. Teller=Antall registrerte arbeidsledige år pr. januar. Data er hentet fra SSBs arbeidsmarkedsstatistikk. Nevner=Antall innbyggere år pr.1.1. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Landet uten Oslo 3,6 Trondheim 3,0 Hemne 4,7 Snillfjord 0,8 Hitra 3,8 Frøya 3,4 Ørland 4,2 Agdenes 2,2 Rissa 3,7 Bjugn 3,3 Åfjord 1,8 Roan 2,0 Osen 3,3 Oppdal 2,9 Rennebu 2,7 Meldal 2,8 Orkdal 4,0 Røros 2,8 Holtålen 2,7 Midtre Gauldal 3,4 Melhus 3,3 Skaun 4,0 Klæbu 4,0 Malvik 3,6 Selbu 3,6 Tydal 2,2 Sør-Trøndelag 3,2 Kommunegr. 01 3,5 Kommunegr. 02 3,1 Kommunegr. 03 3,6 Kommunegr. 05 2,9 Kommunegr. 06 3,8 Kommunegr. 07 3,6 Kommunegr. 08 3,5 Kommunegr. 10 3,5 Kommunegr. 11 3,6 Kommunegr. 14 2,8 Kommunegr. 16 3, Andel arbeidsledige år, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel arbeidsledige år, endring i verdi fra 2010 til 2011

18 Befolkning 18 Pendlere Landet uten Oslo 28,9 Trondheim 9,5 Hemne 15,8 Snillfjord 35,1 Hitra 12,8 Frøya 12,0 Ørland 20,7 Agdenes 29,3 Rissa 19,9 Bjugn 26,2 Åfjord 17,3 Roan 20,1 Osen 21,6 Oppdal 13,2 Rennebu 25,0 Meldal 31,2 Orkdal 24,0 Røros 11,9 Holtålen 37,7 Midtre Gauldal 23,5 Melhus 51,2 Skaun 58,7 Klæbu 62,8 Malvik 59,9 Selbu 26,8 Tydal 23,6 Sør-Trøndelag 27,6 Kommunegr ,3 Kommunegr ,0 Kommunegr ,2 Kommunegr ,8 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,5 Kommunegr ,7 Kommunegr ,5 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen Pendlerdata er hentet fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregistret per år t+1. Andel utpendlere er sysselsatte med arbeidssted utenfor bostedskommunen. For ansatte i forsvaret har vi valgt å bruke bostedskommune som arbeidsstedskommune, siden det ikke finnes opplysninger om faktisk arbeidssted. Videre vil ansatte uten fast arbeidssted være registrert ved den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innen bygge- og anleggsvirksomhet og transportnæringen. Feil innmelding av arbeidstakere på bedrift eller at bedriften ikke er tilstrekkelig oppsplittet i registret, kan gi betydelige feil for noen få kommuner. For noen grupper sysselsatte som bor permanent borte vil det også være problemer med reelt bosted. Dette gjelder bl.a. ukependlere og studenter Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen, endring i verdi fra 2011 til 2012 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen, endring i verdi fra 2010 til 2011

19 Befolkning 19 Fritidsbygninger Landet uten Oslo : Trondheim 6 Hemne 292 Snillfjord Hitra 288 Frøya 185 Ørland 41 Agdenes 580 Rissa 177 Bjugn 226 Åfjord 381 Roan 281 Osen 306 Oppdal 480 Rennebu 719 Meldal 350 Orkdal 132 Røros 568 Holtålen 529 Midtre Gauldal 323 Melhus 63 Skaun 83 Klæbu 21 Malvik 32 Selbu 413 Tydal Sør-Trøndelag : Kommunegr. 01 : Kommunegr. 02 : Kommunegr. 03 : Kommunegr. 05 : Kommunegr. 06 : Kommunegr. 07 : Kommunegr. 08 : Kommunegr. 10 : Kommunegr. 11 : Kommunegr. 14 : Kommunegr. 16 : Antall fritidsbygninger per innbygger Antall fritidsbygninger per innbygger=(antall fritidsbygninger per 31.12/ Antall innbyggere per 31.12)*1000. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Det er kommunene som registrerer opplysningene til GAB. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning. Data er hentet fra SSBs bygningsmassestatistikk Antall fritidsbygninger per innbygger, endring i verdi fra 2011 til 2012 Antall fritidsbygninger per innbygger, endring i verdi fra 2010 til 2011

20 Planlegging og styring, kommunal økonomi 20 Driftsresultat netto Landet uten Oslo 2,9 Trondheim 5,6 Hemne 1,4 Snillfjord 3,5 Hitra 3,3 Frøya 7,7 Ørland -2,6 Agdenes 5,8 Rissa 1,1 Bjugn 2,4 Åfjord 1,6 Roan -3,3 Osen 2,4 Oppdal 4,1 Rennebu 2,0 Meldal 6,1 Orkdal 6,5 Røros -2,5 Holtålen 5,7 Midtre Gauldal 4,4 Melhus 6,8 Skaun 4,1 Klæbu 4,3 Malvik 1,2 Selbu -2,3 Tydal 4,9 Sør-Trøndelag 4,6 Kommunegr. 01 2,5 Kommunegr. 02 2,3 Kommunegr. 03 3,1 Kommunegr. 05 2,4 Kommunegr. 06 3,5 Kommunegr. 07 2,7 Kommunegr. 08 3,1 Kommunegr. 10 2,6 Kommunegr. 11 2,2 Kommunegr. 14 3,2 Merk: Ulike intervall, definert etter kritiske verdier Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kommunegr. 16 7,5 Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger), konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Anbefalt minimumsverdi over tid er 3-3,5 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

21 Planlegging og styring, kommunal økonomi 21 Finans og avdrag Landet uten Oslo 3,8 Trondheim 3,0 Hemne 0,8 Snillfjord 2,0 Hitra 6,8 Frøya 3,6 Ørland 5,8 Agdenes -0,9 Rissa 2,3 Bjugn 4,8 Åfjord 5,8 Roan 8,1 Osen 3,6 Oppdal 5,7 Rennebu 5,6 Meldal 0,9 Orkdal 1,1 Røros 6,3 Holtålen 2,8 Midtre Gauldal 3,2 Melhus 4,7 Skaun 2,1 Klæbu 4,4 Malvik 4,5 Selbu 2,4 Tydal 3,1 Sør-Trøndelag 3,3 Kommunegr. 01 3,6 Kommunegr. 02 3,5 Kommunegr. 03 4,1 Kommunegr. 05 2,8 Kommunegr. 06 2,8 Kommunegr. 07 4,5 Kommunegr. 08 3,7 Kommunegr. 10 3,0 Kommunegr. 11 3,9 Kommunegr. 14 3,3 Kommunegr. 16 4,2 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((netto renter + netto tap/gevinst på finansielle instrumenter + netto avdrag, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

22 Planlegging og styring, kommunal økonomi 22 Lånegjeld Landet uten Oslo 73,7 Trondheim 92,6 Hemne 54,0 Snillfjord 53,7 Hitra 125,7 Frøya 97,4 Ørland 113,8 Agdenes 29,7 Rissa 90,2 Bjugn 118,9 Åfjord 98,9 Roan 118,7 Osen 46,4 Oppdal 62,0 Rennebu 61,2 Meldal 67,7 Orkdal 52,9 Røros 77,0 Holtålen 91,0 Midtre Gauldal 90,9 Melhus 106,3 Skaun 63,1 Klæbu 57,3 Malvik 76,4 Selbu 64,0 Tydal 45,1 Sør-Trøndelag 87,5 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Kommunegr ,3 Kommunegr ,9 Kommunegr ,0 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,0 Kommunegr ,5 Kommunegr ,7 Kommunegr ,9 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (netto lånegjeld, konsern / brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

23 Planlegging og styring, kommunal økonomi 23 Likviditet Landet uten Oslo 21,8 Trondheim 42,0 Hemne 29,1 Snillfjord 20,7 Hitra 39,5 Frøya 68,5 Ørland 11,7 Agdenes 60,9 Rissa 31,0 Bjugn 20,0 Åfjord 24,8 Roan 4,3 Osen 8,0 Oppdal 24,0 Rennebu 23,5 Meldal 17,6 Orkdal 16,4 Røros 17,0 Holtålen 6,7 Midtre Gauldal 53,3 Melhus 27,7 Skaun 24,1 Klæbu 16,9 Malvik 13,8 Selbu 25,8 Tydal 12,2 Sør-Trøndelag 34,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,8 Kommunegr ,3 Kommunegr ,9 Kommunegr ,8 Kommunegr ,0 Kommunegr ,8 Kommunegr ,2 Kommunegr ,3 Kommunegr ,1 Kommunegr ,6 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((omløpsmidler - kortsiktig gjeld, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Arbeids kapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Arbeids kapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

24 Planlegging og styring, kommunal økonomi 24 Regnskapsresultat akkumulert Landet uten Oslo 0,5 Trondheim 1,2 Hemne 1,2 Snillfjord 1,5 Hitra 1,5 Frøya 4,8 Ørland -3,3 Agdenes 0,9 Rissa 0,2 Bjugn -2,0 Åfjord 0,2 Roan -2,7 Osen 2,2 Oppdal 0 Rennebu 1,2 Meldal 0 Orkdal 0,9 Røros -1,2 Holtålen -1,3 Midtre Gauldal -0,7 Melhus 2,1 Skaun 1,9 Klæbu 0 Malvik 0 Selbu 0 Tydal 1,1 Sør-Trøndelag 0,9 Kommunegr Kommunegr. 02 0,5 Kommunegr. 03 0,8 Kommunegr. 05-1,8 Kommunegr Kommunegr. 07 0,8 Kommunegr. 08 0,7 Kommunegr. 10 0,5 Kommunegr. 11 0,2 Kommunegr. 14 0,7 Merk: Ulike intervall, definert etter kritiske verdier Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kommunegr. 16 2,3 Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Akkumulert regnskapsmessig resultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((regnskapsmessig merforbruk, konsern - regnskapsmessig mindreforbruk, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) *100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

25 Planlegging og styring, kommunal økonomi 25 Disposisjonsfond Landet uten Oslo 6,1 Trondheim 3,5 Hemne 9,4 Snillfjord 4,3 Hitra 14,4 Frøya 7,3 Ørland 0,4 Agdenes 23,9 Rissa 5,7 Bjugn 0,8 Åfjord 7,8 Roan 0,7 Osen 2,3 Oppdal 9,3 Rennebu 6,6 Meldal 4,6 Orkdal 10,2 Røros 1,4 Holtålen 0,6 Midtre Gauldal 3,2 Melhus 7,0 Skaun 14,3 Klæbu 8,8 Malvik 4,0 Selbu 4,6 Tydal 6,6 Sør-Trøndelag 4,9 Kommunegr. 01 5,5 Kommunegr. 02 5,3 Kommunegr. 03 6,7 Kommunegr. 05 8,6 Kommunegr. 06 6,7 Kommunegr. 07 6,4 Kommunegr. 08 5,6 Kommunegr. 10 4,5 Kommunegr. 11 3,6 Kommunegr. 14 4,3 Kommunegr ,6 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser disposjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunekonsernet har for sin løpende drift. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (disposisjonsfond, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Likviditetsreserven som post i kommunenes balanseregnskap opphørte Likviditetsreserven som post i kommunenes balanseregnskap opphørte Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

26 Planlegging og styring, kommunal økonomi 26 Investeringer - finansiering Landet uten Oslo 60,9 Trondheim 42,9 Hemne 54,3 Snillfjord 58,6 Hitra 74,4 Frøya 86,4 Ørland 78,3 Agdenes 19,3 Rissa 94,5 Bjugn 99,2 Åfjord 78,0 Roan 116,5 Osen 90,1 Oppdal 35,4 Rennebu 48,7 Meldal 76,9 Orkdal 53,7 Røros 63,7 Holtålen 68,6 Midtre Gauldal 72,4 Melhus 65,7 Skaun 84,0 Klæbu 48,9 Malvik 58,4 Selbu 92,5 Tydal 73,8 Sør-Trøndelag 54,3 Kommunegr ,4 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,1 Kommunegr ,8 Kommunegr ,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,4 Kommunegr ,6 Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter for kommunekonsernet. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån og salg av aksjer og andeler, fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som er finansiert ved hjelp av bruk av lån (netto). Bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern = (bruk av lån (netto), konsern / brutto investeringsutgifter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Hemne Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

27 Planlegging og styring, kommunal økonomi 27 Skatteinntekter Landet uten Oslo 32,7 Trondheim 36,2 Hemne 26,4 Snillfjord 19,4 Hitra 22,4 Frøya 33,9 Ørland 25,3 Agdenes 20,1 Rissa 22,0 Bjugn 18,9 Åfjord 20,9 Roan 16,6 Osen 17,0 Oppdal 26,3 Rennebu 22,2 Meldal 20,4 Orkdal 26,3 Røros 26,2 Holtålen 17,7 Midtre Gauldal 22,8 Melhus 27,9 Skaun 28,8 Klæbu 28,9 Malvik 35,9 Selbu 23,4 Tydal 22,7 Sør-Trøndelag 31,6 Kommunegr ,0 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,6 Kommunegr ,3 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,5 Kommunegr ,7 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Naturressursskatt er skatt fra kraftforetak til den kommunen der de er etablert. Den skal betales av de fleste kraftforetak, og regnes som en del av kommunens skatteinntekter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (skatt på inntekt og formue, inkludert naturressursskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto dri, endring i verdi fra 2011 til 2012 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto dri, endring i verdi fra 2010 til 2011

28 Planlegging og styring, kommunal økonomi 28 Rammeoverføring Landet uten Oslo 33,4 Trondheim 27,0 Hemne 39,1 Snillfjord 55,0 Hitra 37,6 Frøya 32,0 Ørland 35,3 Agdenes 52,3 Rissa 41,3 Bjugn 40,6 Åfjord 43,3 Roan 48,2 Osen 51,9 Oppdal 37,0 Rennebu 39,7 Meldal 40,1 Orkdal 36,2 Røros 37,2 Holtålen 39,6 Midtre Gauldal 40,0 Melhus 37,8 Skaun 42,8 Klæbu 36,0 Malvik 36,3 Selbu 42,8 Tydal 17,7 Sør-Trøndelag 32,1 Kommunegr ,5 Kommunegr ,6 Kommunegr ,9 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,8 Kommunegr ,1 Kommunegr ,2 Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser statlige rammeoverføringer i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Statlige rammeoverføringer inngår sammen med skatt på inntekt og formue i begrepet "frie inntekter". Statlige rammeoverføringer i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (statlige rammeoverføringer, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

29 Planlegging og styring, kommunal økonomi 29 Eiendomsskatt Landet uten Oslo 2,6 : Trondheim 3,8 HK Hemne 3,3 HK Snillfjord 1,3 VB Hitra 2,9 VB Frøya 1,0 VB Ørland 0 - Agdenes 0 - Rissa 0,4 VB Bjugn 0,6 VB Åfjord 0,8 VB Roan 2,7 VB Osen 0 - Oppdal 4,0 HK Rennebu 5,4 B+N Meldal 0,8 VB Orkdal 0 - Røros 4,4 HK Holtålen 2,6 HK Midtre Gauldal 0,3 VB Melhus 1,9 HK Skaun 0,2 VB Klæbu 1,9 N Malvik 0 - Selbu 3,1 VB Tydal 18,4 VB Sør-Trøndelag 2,9 : Kommunegr. 01 1,3 : Kommunegr. 02 2,6 : Kommunegr. 03 7,7 : Kommunegr. 05 2,1 : Kommunegr. 06 4,4 : Kommunegr. 07 0,9 : Kommunegr. 08 3,0 : Kommunegr. 10 1,1 : Kommunegr. 11 3,3 : Kommunegr. 14 2,0 : Kommunegr ,1 : Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (eiendomsskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Forklaring til tabell: VB Har eiendomsskatt på verker og bruk B Har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis N Har eiendomsskatt på næringseiendommer, herunder verker og bruk HK Har eiendomsskatt i hele kommunen Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

30 Planlegging og styring, kommunal økonomi 30 Beregnet utgiftsbehov Landet uten Oslo 1,0000 Trondheim 0,9101 Hemne 1,0537 Snillfjord 1,4264 Hitra 1,0772 Frøya 1,098 Ørland 1,0128 Agdenes 1,3135 Rissa 1,0981 Bjugn 1,0695 Åfjord 1,1682 Roan 1,3763 Osen 1,4436 Oppdal 1,0331 Rennebu 1,1644 Meldal 1,1327 Orkdal 1,0014 Røros 1,0278 Holtålen 1,1594 Midtre Gauldal 1,0599 Melhus 1,0032 Skaun 1,0186 Klæbu 1,019 Malvik 0,978 Selbu 1,1283 Tydal 1,2783 Sør-Trøndelag 0,9707 Kommunegr. 01 : Kommunegr. 02 : Kommunegr. 03 : Kommunegr. 05 : Kommunegr. 06 : Kommunegr. 07 : Kommunegr. 08 : Kommunegr. 10 : Kommunegr. 11 : Kommunegr. 14 : Kommunegr. 16 : Indeks for beregnet utgiftsbehov for kommunene Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved produksjonen vil derfor variere kommunene i mellom. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Landsgjennomsnittet = 1,00. -0,06-0,04-0,02 0 0,02 0,04 0,06 Indeks berekna utgiftsbehov, endring i verdi fra 2011 til 2012 Indeks berekna utgiftsbehov, endring i verdi fra 2010 til 2011

31 Planlegging og styring, kommunal eiendomsforvaltning 31 Kommunal eiendomsforvaltning Landet uten Oslo 8,6 Trondheim 10,5 Hemne 8,9 Snillfjord 11,5 Hitra 9,2 Frøya 8,9 Ørland 9,8 Agdenes 10,8 Rissa 8,5 Bjugn 9,6 Åfjord 9,1 Roan 8,5 Osen 7,4 Oppdal 12,7 Rennebu 10 Meldal 9 Orkdal 10,6 Røros 8 Holtålen 10,4 Midtre Gauldal 11,1 Melhus 10,9 Skaun 9,5 Klæbu 8,8 Malvik 11,8 Selbu 10 Tydal 13,8 Sør-Trøndelag 10,3 Kommunegr. 01 8,4 Kommunegr. 02 8,7 Kommunegr. 03 9,8 Kommunegr Kommunegr. 06 9,8 Kommunegr. 07 8,4 Kommunegr. 08 8,3 Kommunegr. 10 7,6 Kommunegr. 11 7,8 Kommunegr. 14 9,4 Kommunegr Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av smalede netto driftsutgifter, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter = (Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / netto driftsutgifter i alt) * 100 Teller = netto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386, artene ( ) [( )-728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = netto driftsutgifter i alt er kontoklasse 1, alle tjenestefunksjoner ( ), artene ( ) [( )-728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede net, endring i verdi fra 2011 til 2012 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede net, endring i verdi fra 2010 til 2011

32 Planlegging og styring, kommunal eiendomsforvaltning 32 Energikostnader Landet uten Oslo 110 Trondheim 92 Hemne 88 Snillfjord 119 Hitra 97 Frøya 114 Ørland 112 Agdenes 105 Rissa 137 Bjugn 158 Åfjord 132 Roan 144 Osen 67 Oppdal 189 Rennebu 101 Meldal 140 Orkdal 123 Røros 81 Holtålen 144 Midtre Gauldal 90 Melhus 113 Skaun 116 Klæbu 113 Malvik 142 Selbu 75 Tydal 133 Sør-Trøndelag 105 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Indikatoren viser energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Energikostnader, kommunal eiendomsforvaltning, i kr. pr. kvm. = (Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1000 Teller = Energikostnadene er kontoklasse 1 og 3, funksjon 130, 221, 222, 261, 381, og 386, art 180. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF (eier og leier), funksjon 130, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF) Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern, endring i verdi fra 2011 til 2012 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011