Kommunestatistikken 2014 Sør-Trøndelag. Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Sør-Trøndelag Reviderte tall pr (publisert

Transkript

1 Kommunestatistikken 2014 Sør-Trøndelag Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Sør-Trøndelag Reviderte tall pr (publisert )

2 Innledning 2 Innhold KOMMUNESTATISTIKKEN 2014 OM HEFTET 4 KOSTRA 4 KONSERN 5 REGISTERTALL OG DATAGRUNNLAG 5 GRUPPERING AV KOMMUNER ETTER FOLKEMENGDE OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 6 BEFOLKNING OG SAMFUNN FOLKEMENGDE 8 INNBYGGERE 0-5 ÅR 9 INNBYGGERE 6-15 ÅR 10 INNBYGGERE ÅR 11 INNBYGGERE ÅR 12 INNBYGGERE ÅR 13 INNBYGGERE 80 ÅR OG OVER 14 INNVANDRERBEFOLKNING 15 BOSETNINGSSTRUKTUR 16 ARBEIDSLEDIGE 17 PENDLERE 18 PLANLEGGING OG VIRKSOMHETSSTYRING FRITIDSBYGNINGER 19 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 20 DRIFTSRESULTAT 21 REGNSKAPSRESULTAT 22 FINANS OG AVDRAG 23 LÅNEGJELD 24 LÅNEANDEL 25 LIKVIDITET 26 DISPOSISJONSFOND 27 SKATTEINNTEKTER 28 EIENDOMSSKATT 29 BEREGNET UTGIFTSBEHOV 30 KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING 31 VELFERD, HELSE OG PERSONLIG TJENESTEYTING PRIORITERING AV SKOLE- OG HELSESTASJONSTJENESTEN 32 LEGEDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 33 FYSIOTERAPIDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 34 LEGEDEKNING I INSTITUSJON 35 BRUKERTILPASSET ENEROM I INSTITUSJON 36 BISTANDSBEHOV I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 37 KOMPETANSE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 38 ENHETSKOSTNAD I PLEIE- OMSORGSTJENESTEN 39 SOSIALHJELPSMOTTAKERE 40 STØNADSLENGDE 41 SOSIALHJELP SOM HOVEDINNTEKTSKILDE 42 KOMMUNALE BOLIGER 43 SØKERE MED AVSLAG PÅ KOMMUNAL BOLIG 44 BOSETTING AV FLYKTNINGER 45 SYSSELSETTING AV INNVANDRERE 46 OPPVEKST, BARNEHAGER OG OPPLÆRING BARNEHAGEDEKNING 47 ENHETSKOSTNAD I BARNEHAGETJENESTEN 48 KOMPETANSE I BARNEHAGETJENESTEN 49 SPESIALUNDERVISNING 50 NASJONALE PRØVER I LESING 51 NASJONALE PRØVER I REGNING 52 ENHETSKOSTNADER I GRUNNSKOLESEKTOREN 53 VIDEREUTDANNING I GRUNNSKOLEN 54

3 Innledning 3 PRIORITERING AV BARNEVERNSTJENESTEN 55 BARNEVERNSTILTAK 56 KOMPETANSE I BARNEVERNSTJENESTEN 57 AREALDISPONERING OG BYGGESAKER KOMMUNEPLANENS AREALDEL 58 OMDISPONERING AV DYRKET AREAL 59 DISPENSASJONER I STRANDSONEN 60 LANDBRUKSBASERT FORVALTNING OG NÆRINGSUTVIKLING PRIORITERING AV LANDBRUKSFORVALTNINGEN 61 JORDBRUKSBEDRIFTER 62 JORDBRUKSAREAL I DRIFT 63 PRODUKTIVT SKOGAREAL 64 AVVIRKNING AV SKOG 65 MELKEKYR 66 SAU 67 NATURRESSURSFORVALTNING OG MILJØVERN HUSHOLDNINGSAVFALL 68 FARLIG AVFALL 69 ENERGIKOSTNADER 70 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER 71 ERSTATNING ROVDYRSKADER 72 BIOLOGISK MANGFOLD 73 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 74 BRANN- OG ULYKKESVERN 75 REGNSKAPSBEGREPER I NØKKELTALL BRUKT I KONSERN 76 HÅNDTERING AV KONSERNINTERNE TRANSAKSJONER 81 BRUK AV AVSKRIVNINGER I KOSTRA 81 Utarbeidet av: Kommunal- og samordningsstaben Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Vigleik Stusdal (Andåsen i Skaun kommune)

4 Innledning 4 Kommunestatistikken 2014 om heftet Dette heftet har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data siste 10-årsperiode og en overordnet status av tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag i perioden Heftet er i hovedsak basert på data fra KOSTRA, men det er også hentet data fra annen offentlig statistikk. Heftet publiseres to ganger i året, første gang i april, med foreløpige KOSTRA-data fra 15. mars, og andre gang i august, med reviderte KOSTRA-data fra 15. juni. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour per For å gjøre heftet så lettlest som mulig har vi lagt opp til en gjennomgående presentasjonsform av nøkkeltallene. Status for 2013 (alternativt for tidligere år der det ikke er tilgjengelige data for 2013) er presentert ved hjelp av kart, hvor dataintervallet for kommunene i fylket er splittet i 4 like intervall og presentert i en blå fargeskala. I tillegg er nøkkeltallene for den enkelte kommune og gjennomsnittet for fylket, landet og de aktuelle kommunegruppene lagt inn i egen tabell. I den grad vi har hatt tilgang til historiske data er endringstallene for perioden presentert i ett og samme diagram som viser endringen for den enkelte kommune fra 2012 til 2013 i mørkeblå søyler og endringen fra 2011 til 2012 i lyseblå søyler. På denne måten kan en få indikasjoner på om endringene i perioden er tilfeldige variasjoner eller en kortsiktig trend. I tillegg er det lagt inn gjennomsnittstall for landet og fylket hvor dette er relevant og hvor det er tilgjengelige data. Diagrammene er sortert fra største oppadgående til største nedadgående endring fra 2012 til Indikatorer som ikke oppdateres årlig, er presentert med andre endringsintervall. Endringer i demografiske data er presentert som endringer siste år og endringer siste 10 år, og er sortert etter endringen siste år. De påfølgende avsnittene gir en kort innføring i rammeverket som ligger til grunn for datamaterialet som heftet bygger på. KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst. På bakgrunn av de estimerte summene på grunnlagsdataene er alle gjennomsnittsberegninger på nøkkeltallene erstattet av estimerte snittberegninger for årene For de tidligere årgangene er

5 Innledning 5 snittberegningene basert på innrapporterte data. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene, basert på innbyggertall i aktuell visningsgruppe (fylke/kostra-gruppe/landsgjennomsnitt med mer). For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. For mer informasjon om KOSTRA vises det til SSB eller KMD sine nettsider. Konsern Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan denne er organisert i den enkelte (fylkes)kommune. I tillegg til å produsere tjenesten selv kan (fylkes)kommunen velge å organisere hele eller deler av tjenesteproduksjonen innen de enkelte sektorene/tjenesteområdene i egne organisatoriske enheter (særbedrifter). Disse særbedriftene fører egne regnskap og dette innebærer at tallene i KOSTRA i de opprinnelige faktaarkene ikke inkluderer ressursbruken/tjenesteproduksjonen i særbedriftene. For å imøtekomme den økende graden av utskilling av tjenesteproduksjonen i egne enheter er det derfor nødvendig å etablere faktaark for konsern for alle tjenesteområdene i KOSTRA-publiseringen. Konsern i KOSTRA omfatter de organisatoriske enhetene som juridisk sett er definert innenfor (fylkes)kommunen som juridisk person, dvs. (fylkes)kommuneregnskapet og (fylkes)kommunale foretak (KF/FKF). Fra og med regnskapsåret 2012 omfattes også lånefondsbalansene. Og i tillegg disse som ikke er en del av (fylkes)kommunen; Inter(fylkes)kommunale selskap (IKS) samt Inter(fylkes)kommunale samarbeid etter Kommunelovens 27, som fører særregnskap. Særregnskapene rapporteres enkeltvis til SSB og konsolideringen til konsern foretas av SSB. Mellom (fylke)kommunen og KF/FKF er eierforholdet alltid en-til-en, mens IKS eies av flere kommuner/fylkeskommuner sammen. Den enkelte (fylkes)kommunes eierandel i IKS fordeles i hht. registrerte eierandeler i Foretaksregistret i Brønnøysund. 27-enhetene behandles likt som (fylkes)kommunale foretak. (Fylkes)kommunal virksomhet organisert som aksjeselskaper og stiftelser inngår ikke i konsernbegrepet. Effektuering av konsernfaktaark for de enkelte tjenesteområdene skjer etter hvert. Ved utgangen av 2012 var det registret 250 Interkommunale selskap med nær 2000 eierforbindelser. Antall kommunale og fylkeskommunale foretak var 212, og dessuten 31 kjente Interkommunale samarbeid. En oversikt over regnskapsbegreper som er benyttet i KOSTRA-publiseringen ligger bakerst i dette heftet. Registertall og datagrunnlag Registertallene baserer seg i hovedsak på den rapporteringen fylkeskommunene/kommunene gjør til NAV Aa-register. Arbeidsgiverne skal løpende rapportere tilgang og avgang av personell fordelt på sine virksomheter/bedrifter. Inndelingen i virksomheter skal være i tråd med regelverket for Enhetsregisteret. Det brukes også data fra skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister, fra PAI-registeret til KS og andre lønnsregistre. Dette brukes dels for å kontrollere om noen arbeidsforhold burde vært utmeldt og dels for å legge til arbeidsforhold som skulle vært innmeldt eller var så små at de falt under grensen for å bli innmeldt til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på tallene avhenger likevel av at kommunene/fylkeskommunene er riktig oppdelt i Enhetsregisteret og rapporterer riktig til Aa-registeret. I den tidligere skjemarapporteringen for pleie- og omsorg og tannhelsetjenesten var det enten den faste ansatte eller vikaren som skulle være inkludert i rapporteringen. Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom mindre enn ett år eller er i foreldrepermisjon. I tillegg omfatter registertallene vikarer og deres avtalte arbeidstid. Arbeidstid som rapporteres til Aa-registeret skal være forventet ukentlig arbeidstid, som for de fleste vil være avtalt arbeidstid. For timearbeidere som er ansatte uten avtalt arbeidstid er det en egen rutine for å registrere arbeidstid. Enkelte kommuner har valgt å la fast ansatte som tilfeldig arbeider ekstra vakter i samme virksomhet få definert dette som "timearbeiderjobb" på toppen av avtalt arbeidstid. Dette har ført til svært høy arbeidstid for en del ansatte i enkelte kommuner og da spesielt i pleie og omsorg. SSB har derfor justert arbeidstiden i Aa-registeret ved: - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en heltidsstilling høyere enn 37,50 timer per uke.

6 Innledning 6 - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en biarbeidsstilling på mer enn 10 timer per uke når personen også har en heltidsstilling på 37,50 timer. Omfang I totaltallene inngår sysselsettingen i de virksomheter som inngår i regnskapene for kommuner og fylkeskommuner. Avgrensningen av kommune - kommunekonsern og fylkeskommune - fylkeskonsern er at det som hører under kommune-/fylkeskassen inkluderes i det som er omtalt som kommune/fylkeskommune. I konserntall tas i tillegg med andel av interkommunale selskap (IKS) og andre kommunale/fylkeskommunale foretak (f.eks KF og FKF) som leverer eget regnskap. Når det gjelder de interkommunale selskapene (IKS) er årsverkene fordelt etter eierandelen som er registrert i Virksomhets-og foretaksregisteret. Sysselsatte personer er ikke fordelt, og er derfor ikke lagt inn informasjon om sysselsatte i konsern. Sysselsettingsbegrep - Sysselsatte; alle ansatte i kommuner/fylker, også de som bare har en bijobb her. - Avtalte årsverk. Ansatte i referanseuken hvor den avtalte ukentlige arbeidstiden er omregnet til heltid. Størrelsen er av formidlingshensyn omtalt som årsverk, selv om den bare gjelder en uke og referanseuken ikke kan sies å være representativ for hele kalenderåret. - Fravær målt i årsverk, dvs. legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Fravær spesifiseres ikke for små utdanningsgrupper av hensyn til personvernet. - Avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Avtalte årsverk korrigert for tapte årsverk på grunn av legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Statistisk sentralbyrå har foretatt en ny gruppering av kommunene i 29 kategorier. Grupperingen er nærmere beskrevet av Langørgen, Galloway og Aaberge (2011). Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner. 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels frie disponible inntekter. Klassifiseringen er foretatt på grunnlag av data for. Det er flere av de 29 kategoriene som ikke omfatter noen kommuner. Det er f.eks. ingen av de store kommunene som har høye bundne kostnader per innbygger. Enkelte av kategoriene omfatter bare noen få kommuner. Det viser seg derfor at klassifiseringen kan forenkles ved å utelate tomme kategorier og ved å overføre noen kommuner i de minste gruppene til nabokategorier. Tabellen under viser hvordan kommunene i Sør-Trøndelag er gruppert med sammenlignbare kommuner.

7 Innledning 7 Kommunegruppe Dimensjon Folkemengde Bundne kostnader Frie disponible inntekter Kommuner i Sør-Trøndelag (antall i landet) 1 Små Middels Lave Bjugn, Holtålen (25) 2 Små Middels Middels Hemne, Frøya, Åfjord, Rennebu, Meldal og Selbu (62) 3 Små Middels Høye Hitra (37) 5 Små Høye Middels Snillfjord, Agdenes og Osen (40) 6 Små Høye Høye Roan (55) 7 Mellomstore Lave Lave Orkdal, Melhus, Skaun og Malvik (31) 8 Mellomstore Lave Middels Ørland (27) 10 Mellomstore Middels Lave Rissa, Midtre Gauldal og Klæbu (32) 11 Mellomstore Middels Middels Oppdal og Røros (43) 14 Bergen, Trondheim, Stavanger Trondheim (3) 16 De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger Tydal (10)

8 Befolkning og samfunn 8 Folkemengde Landet Trondheim Hemne Snillfjord 980 Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 986 Osen 997 Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal 864 Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Folkemengden i alt Folkemengden i alt = Folkemengde pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

9 Befolkning og samfunn 9 Innbyggere 0-5 år Andel 0-5 år* Andel 0-5 åringer = (Antall innbyggere 0-5 år /Folkemengde i alt)*100. Landet 7,4 Trondheim 7,6 Hemne 6,5 Snillfjord 4,2 Hitra 5,7 Frøya 7,3 Ørland 6,5 Agdenes 5,3 Rissa 6,4 Bjugn 7,5 Åfjord 4,5 Roan 4,9 Osen 4,9 Oppdal 6,8 Rennebu 4,9 Meldal 6,5 Orkdal 7,7 Røros 5,4 Holtålen 5,1 Midtre Gauldal 6,8 Melhus 7,9 Skaun 9,6 Klæbu 8,1 Malvik 8,4 Selbu 5,7 Tydal 5,4 Sør-Trøndelag 7,3 Kommunegr. 01 7,0 Kommunegr. 02 6,7 Kommunegr. 03 6,4 Kommunegr. 05 5,9 Kommunegr. 06 5,6 Kommunegr. 07 7,7 Kommunegr. 08 7,5 Kommunegr. 10 7,2 Kommunegr. 11 6,7 Kommunegr. 14 7,6 Kommunegr. 16 7,4 Teller = Antall 0-5 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

10 Befolkning og samfunn 10 Innbyggere 6-15 år Landet 12,1 Trondheim 11,1 Hemne 12,3 Snillfjord 11,8 Hitra 11,2 Frøya 11,0 Ørland 11,7 Agdenes 11,0 Rissa 12,9 Bjugn 11,4 Åfjord 12,4 Roan 10,2 Osen 11,6 Oppdal 12,4 Rennebu 12,2 Meldal 11,1 Orkdal 12,6 Røros 11,1 Holtålen 11,4 Midtre Gauldal 11,5 Melhus 13,9 Skaun 13,9 Klæbu 16,0 Malvik 14,5 Selbu 12,8 Tydal 9,4 Sør-Trøndelag 11,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,2 Kommunegr ,0 Kommunegr ,1 Kommunegr ,7 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,2 Andel 6-15 år Andel 6-15 åringer = (Antall innbyggere 6-15 år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall 6-15 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

11 Befolkning og samfunn 11 Innbyggere år Landet 11,9 Trondheim 13,6 Hemne 12,9 Snillfjord 13,7 Hitra 11,2 Frøya 11,4 Ørland 13,5 Agdenes 12,6 Rissa 11,9 Bjugn 11,3 Åfjord 12,8 Roan 12,7 Osen 10,0 Oppdal 11,7 Rennebu 12,1 Meldal 11,6 Orkdal 10,6 Røros 11,5 Holtålen 11,3 Midtre Gauldal 12,3 Melhus 12,1 Skaun 10,6 Klæbu 12,4 Malvik 12,0 Selbu 10,6 Tydal 13,1 Sør-Trøndelag 12,9 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,0 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,4 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,3 Andel år* Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

12 Befolkning og samfunn 12 Innbyggere år Landet 55,0 Trondheim 56,2 Hemne 50,6 Snillfjord 51,0 Hitra 55,2 Frøya 54,9 Ørland 51,7 Agdenes 49,6 Rissa 51,9 Bjugn 51,4 Åfjord 49,5 Roan 50,9 Osen 49,6 Oppdal 52,3 Rennebu 50,5 Meldal 52,2 Orkdal 54,4 Røros 53,2 Holtålen 50,0 Midtre Gauldal 53,1 Melhus 52,9 Skaun 54,0 Klæbu 53,4 Malvik 54,3 Selbu 52,6 Tydal 49,2 Sør-Trøndelag 54,8 Kommunegr ,6 Kommunegr ,6 Kommunegr ,6 Kommunegr ,1 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,8 Kommunegr ,3 Kommunegr ,8 Kommunegr ,3 Kommunegr ,1 Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

13 Befolkning og samfunn 13 Innbyggere år Landet 9,4 Trondheim 8,0 Hemne 12,5 Snillfjord 12,9 Hitra 11,9 Frøya 9,6 Ørland 11,6 Agdenes 13,2 Rissa 11,3 Bjugn 13,1 Åfjord 13,4 Roan 13,8 Osen 15,3 Oppdal 11,7 Rennebu 13,6 Meldal 10,9 Orkdal 9,9 Røros 12,7 Holtålen 16,1 Midtre Gauldal 10,8 Melhus 9,3 Skaun 8,3 Klæbu 7,9 Malvik 8,2 Selbu 11,6 Tydal 14,7 Sør-Trøndelag 9,1 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,8 Kommunegr ,2 Kommunegr. 07 9,4 Kommunegr. 08 9,6 Kommunegr ,0 Kommunegr ,8 Kommunegr. 14 8,0 Kommunegr. 16 9,4 Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

14 Befolkning og samfunn 14 Innbyggere 80 år og over Andel 80 år og over Andel 80 år og over = (Antall 80 år og eldre/ Folkemengde i alt)*100. Landet 4,3 Trondheim 3,6 Hemne 5,1 Snillfjord 6,4 Hitra 4,9 Frøya 5,8 Ørland 5,0 Agdenes 8,3 Rissa 5,6 Bjugn 5,4 Åfjord 7,5 Roan 7,5 Osen 8,4 Oppdal 5,1 Rennebu 6,7 Meldal 7,7 Orkdal 4,9 Røros 6,1 Holtålen 6,2 Midtre Gauldal 5,6 Melhus 4,0 Skaun 3,5 Klæbu 2,2 Malvik 2,7 Selbu 6,7 Tydal 8,1 Sør-Trøndelag 4,1 Kommunegr. 01 5,1 Kommunegr. 02 5,6 Kommunegr. 03 5,7 Kommunegr. 05 6,6 Kommunegr. 06 6,4 Kommunegr. 07 3,9 Kommunegr. 08 3,9 Kommunegr. 10 4,9 Kommunegr. 11 5,4 Kommunegr. 14 3,9 Kommunegr. 16 4,6 Teller = Antall 80 år og eldre pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

15 Befolkning og samfunn 15 Innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning = (Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn/folkemengde i alt)*100. Landet 14,9 Trondheim 12,8 Hemne 5,6 Snillfjord 4,5 Hitra 17,8 Frøya 18,2 Ørland 4,8 Agdenes 7,5 Rissa 7,8 Bjugn 5,2 Åfjord 3,1 Roan 7,7 Osen 2,7 Oppdal 7,8 Rennebu 3,6 Meldal 5,3 Orkdal 6,9 Røros 6,9 Holtålen 4,7 Midtre Gauldal 12 Melhus 6,3 Skaun 4,6 Klæbu 7,1 Malvik 7,9 Selbu 4,5 Tydal 4,9 Sør-Trøndelag 10,6 Kommunegr. 01 8,8 Kommunegr Kommunegr. 03 9,1 Kommunegr. 05 8,3 Kommunegr. 06 9,2 Kommunegr Kommunegr ,8 Kommunegr ,2 Kommunegr. 11 8,9 Kommunegr ,9 Kommunegr Teller=Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn pr Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

16 Befolkning og samfunn 16 Bosetningsstruktur Status 2012 Statistikk 2012 Landet 78,4 Trondheim 94,7 Hemne 58,8 Snillfjord 0 Hitra 18,2 Frøya 27,7 Ørland 59,7 Agdenes 24,5 Rissa 22,7 Bjugn 31,0 Åfjord 36,8 Roan 0 Osen 0 Oppdal 59,7 Rennebu 36,8 Meldal 55,6 Orkdal 72,0 Røros 66,4 Holtålen 14,4 Midtre Gauldal 40,1 Melhus 58,0 Skaun 58,2 Klæbu 75,4 Malvik 83,9 Selbu 23,1 Tydal 0 Sør-Trøndelag 77,3 Kommunegr ,3 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,4 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Andel av befolkningen som bor i tettsteder=(antall innbyggere som bor i tettsteder/antall innbyggere)*100. Teller=Antall personer som bor i tettsteder pr.1.1. Nevner=Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. SSBs tettstedsdefinisjon: 1. En hussamling skal reistreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der. 2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. 3. Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

17 Befolkning og samfunn 17 Arbeidsledige Status 2012 Andel arbeidsledige år* Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år=(antall registrerte arbeidsledige pr. januar/antall innbyggere år pr. 1.1.)*100. Teller=Antall registrerte arbeidsledige år pr. januar. Data er hentet fra SSBs arbeidsmarkedsstatistikk. Nevner=Antall innbyggere år pr.1.1. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Statistikk 2012 Landet 3,7 Trondheim 3,0 Hemne 4,0 Snillfjord 1,6 Hitra 3,6 Frøya 3,9 Ørland 4,3 Agdenes 1,0 Rissa 3,8 Bjugn 2,8 Åfjord 1,5 Roan 1,6 Osen 1,2 Oppdal 3,9 Rennebu 2,5 Meldal 3,2 Orkdal 3,8 Røros 3,0 Holtålen 1,7 Midtre Gauldal 3,9 Melhus 3,2 Skaun 4,5 Klæbu 3,4 Malvik 2,8 Selbu 3,1 Tydal 3,5 Sør-Trøndelag 3,1 Kommunegr. 01 3,4 Kommunegr. 02 3,4 Kommunegr. 03 3,5 Kommunegr. 05 3,2 Kommunegr. 06 4,1 Kommunegr. 07 3,6 Kommunegr. 08 3,4 Kommunegr. 10 3,5 Kommunegr. 11 3,7 Kommunegr. 14 2,8 Kommunegr. 16 3,4

18 Befolkning og samfunn 18 Pendlere Landet 29,3 Trondheim 9,7 Hemne 16,1 Snillfjord 35,5 Hitra 12,4 Frøya 11,7 Ørland 22 Agdenes 29,4 Rissa 20,5 Bjugn 26,8 Åfjord 18,6 Roan 21,7 Osen 24,1 Oppdal 13,1 Rennebu 27,1 Meldal 31,7 Orkdal 24,1 Røros 12,7 Holtålen 39,6 Midtre Gauldal 23,6 Melhus 51,6 Skaun 59,5 Klæbu 63,2 Malvik 60,9 Selbu 27,2 Tydal 23,2 Sør-Trøndelag 28,2 Kommunegr ,9 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,6 Kommunegr ,8 Kommunegr ,2 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen Pendlerdata er hentet fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregistret per år t+1. Andel utpendlere er sysselsatte med arbeidssted utenfor bostedskommunen. For ansatte i forsvaret har vi valgt å bruke bostedskommune som arbeidsstedskommune, siden det ikke finnes opplysninger om faktisk arbeidssted. Videre vil ansatte uten fast arbeidssted være registrert ved den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innen bygge- og anleggsvirksomhet og transportnæringen. Feil innmelding av arbeidstakere på bedrift eller at bedriften ikke er tilstrekkelig oppsplittet i registret, kan gi betydelige feil for noen få kommuner. For noen grupper sysselsatte som bor permanent borte vil det også være problemer med reelt bosted. Dette gjelder bl.a. ukependlere og studenter

19 Befolkning og samfunn 19 Fritidsbygninger Landet uten Oslo.. Trondheim 6 Hemne 297 Snillfjord Hitra 294 Frøya 190 Ørland 41 Agdenes 574 Rissa 178 Bjugn 226 Åfjord 383 Roan 298 Osen 318 Oppdal 487 Rennebu 727 Meldal 354 Orkdal 131 Røros 573 Holtålen 533 Midtre Gauldal 319 Melhus 63 Skaun 80 Klæbu 20 Malvik 32 Selbu 414 Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Antall fritidsbygninger per innbygger Antall fritidsbygninger per innbygger=(antall fritidsbygninger per 31.12/ Antall innbyggere per 31.12)*1000. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Det er kommunene som registrerer opplysningene til GAB. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning. Data er hentet fra SSBs bygningsmassestatistikk.

20 Planlegging og virksomhetsstyring 20 Kommuneplanens samfunnsdel Landet uten Oslo.. Trondheim 3 Hemne 6 Snillfjord.. Hitra 6 Frøya.. Ørland 19 Agdenes 32 Rissa 6 Bjugn 1 Åfjord 3 Roan 6 Osen 13 Oppdal 3 Rennebu 0 Meldal 12 Orkdal 0 Røros 19 Holtålen 6 Midtre Gauldal 5 Melhus 4 Skaun 0 Klæbu 2 Malvik 3 Selbu 8 Tydal 19 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Alder for kommuneplanens samfunnsdel Data hentes fra KOSTRA-skjema 20, del B, spørsmål om årstall for vedtatt plan. Alder beregnes slik: Rapporteringsår - oppgitt årstall for vedtatt plan. Nylig vedtatt plan betyr at planen er oppdatert, noe som er et kvalitetsaspekt i seg selv. Indikerer også i hvilken grad kommunen vedlikeholder planene. Lav verdi indikerer høyere kvalitet. Tallverdi antas å være pålitelig. Endring Ikke relevant

21 Planlegging og virksomhetsstyring 21 Driftsresultat Landet uten Oslo 2,7 Trondheim 4,7 Hemne -2,3 Snillfjord 2,8 Hitra 3,9 Frøya 10,9 Ørland 4,6 Agdenes 9,2 Rissa 2,2 Bjugn 0,9 Åfjord 2,2 Roan -1,5 Osen 3,8 Oppdal 5,4 Rennebu 3,5 Meldal 3,7 Orkdal 4,7 Røros -3,6 Holtålen 0,2 Midtre Gauldal 3,5 Melhus 6,1 Skaun 6,5 Klæbu 2,6 Malvik -0,9 Selbu -2,5 Tydal 0,3 Sør-Trøndelag 4,0 Kommunegr. 01 2,2 Kommunegr. 02 2,4 Kommunegr. 03 3,3 Kommunegr. 05 3,3 Kommunegr. 06 2,6 Kommunegr. 07 2,4 Kommunegr. 08 3,0 Kommunegr. 10 2,3 Kommunegr. 11 1,8 Kommunegr. 14 2,9 Kommunegr ,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger), konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Anbefalt minimumsverdi over tid er 3-3,5 %.

22 Planlegging og virksomhetsstyring 22 Regnskapsresultat Landet uten Oslo 0,6 Trondheim 2,6 Hemne 0,7 Snillfjord 0,2 Hitra 2,1 Frøya 1,4 Ørland 0,3 Agdenes 3,4 Rissa 0,5 Bjugn -1,0 Åfjord 0,1 Roan -1,5 Osen 2,3 Oppdal 0,2 Rennebu 2,2 Meldal 0,7 Orkdal 0,8 Røros -2,7 Holtålen -1,4 Midtre Gauldal 0,5 Melhus 3,0 Skaun 5,8 Klæbu 0,4 Malvik -1,5 Selbu 0,1 Tydal 0,4 Sør-Trøndelag 1,8 Kommunegr. 01 0,3 Kommunegr. 02 0,6 Kommunegr. 03 1,1 Kommunegr. 05 1,0 Kommunegr. 06 1,3 Kommunegr. 07 0,8 Kommunegr. 08 0,9 Kommunegr. 10 0,6 Kommunegr. 11 0,6 Kommunegr. 14 0,5 Kommunegr. 16 0,8 Regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Regnskapsmessig resultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((regnskapsmessig merforbruk, konsern - regnskapsmessig mindreforbruk, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) *100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

23 Planlegging og virksomhetsstyring 23 Finans og avdrag Landet uten Oslo 3,6 Trondheim 2,5 Hemne 0,7 Snillfjord 1,4 Hitra 6,9 Frøya 3,7 Ørland 5,5 Agdenes -1,7 Rissa 2,7 Bjugn 4,7 Åfjord 5,7 Roan 6,9 Osen 3,6 Oppdal 5,4 Rennebu 3,1 Meldal 2,9 Orkdal 1,0 Røros 7,7 Holtålen 4,2 Midtre Gauldal 2,9 Melhus 3,9 Skaun 1,3 Klæbu 4,3 Malvik 4,5 Selbu 2,2 Tydal 3,6 Sør-Trøndelag 3,0 Kommunegr. 01 3,5 Kommunegr. 02 3,5 Kommunegr. 03 4,2 Kommunegr. 05 2,6 Kommunegr. 06 3,1 Kommunegr. 07 4,1 Kommunegr. 08 3,7 Kommunegr. 10 3,1 Kommunegr. 11 3,8 Kommunegr. 14 2,4 Kommunegr. 16 3,2 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((netto renter + netto tap/gevinst på finansielle instrumenter + netto avdrag, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

24 Planlegging og virksomhetsstyring 24 Lånegjeld Landet uten Oslo 75,9 Trondheim 95,7 Hemne 40,5 Snillfjord 41,2 Hitra 123,1 Frøya 118,7 Ørland 110,4 Agdenes 21,7 Rissa 76,7 Bjugn 108,6 Åfjord 85,8 Roan 117,0 Osen 39,3 Oppdal 52,0 Rennebu 61,4 Meldal 58,1 Orkdal 56,7 Røros 77,9 Holtålen 97,4 Midtre Gauldal 60,5 Melhus 100 Skaun 54,0 Klæbu 58,1 Malvik 75,4 Selbu 65,5 Tydal 48,7 Sør-Trøndelag 87,2 Kommunegr ,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,1 Kommunegr ,3 Kommunegr ,6 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,0 Kommunegr ,8 Kommunegr ,8 Kommunegr ,5 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (netto lånegjeld, konsern / brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

25 Planlegging og virksomhetsstyring 25 Låneandel Landet uten Oslo 64,6 Trondheim 52,2 Hemne -177 Snillfjord -94,4 Hitra 54,7 Frøya 54,5 Ørland 51,8 Agdenes -64,8 Rissa -101,5 Bjugn -9,7 Åfjord -14,2 Roan 61,4 Osen -4,6 Oppdal 37,0 Rennebu 32,3 Meldal -91,2 Orkdal -14,5 Røros 111,5 Holtålen 35,9 Midtre Gauldal -210 Melhus 13,0 Skaun -84,8 Klæbu 90,6 Malvik 45,8 Selbu 31,8 Tydal -117 Sør-Trøndelag 37,0 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,0 Kommunegr ,5 Kommunegr ,9 Kommunegr ,6 Kommunegr ,6 Kommunegr ,2 Kommunegr ,6 Kommunegr ,8 Kommunegr ,1 Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter for kommunekonsernet. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån og salg av aksjer og andeler, fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som er finansiert ved hjelp av bruk av lån (netto). Bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern = (bruk av lån (netto), konsern / brutto investeringsutgifter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

26 Planlegging og virksomhetsstyring 26 Likviditet Landet uten Oslo 17,1 Trondheim 27,6 Hemne 27,7 Snillfjord 15,5 Hitra 33,3 Frøya 59,7 Ørland 11,4 Agdenes 60,4 Rissa 35,8 Bjugn 25,4 Åfjord 15,0 Roan -1,9 Osen 10,1 Oppdal 16,7 Rennebu 14,9 Meldal 8,2 Orkdal 11,4 Røros 6,5 Holtålen -4,0 Midtre Gauldal 11,1 Melhus 26,8 Skaun 22,1 Klæbu 17,4 Malvik 15,9 Selbu 12,0 Tydal 7,9 Sør-Trøndelag 24,4 Kommunegr ,7 Kommunegr ,4 Kommunegr ,2 Kommunegr. 05 9,5 Kommunegr ,5 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,4 Kommunegr ,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,4 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((omløpsmidler - kortsiktig gjeld, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

27 Planlegging og virksomhetsstyring 27 Disposisjonsfond Landet uten Oslo 6,2 Trondheim 3,6 Hemne 6,2 Snillfjord 4,6 Hitra 12,9 Frøya 7,6 Ørland 1,1 Agdenes 22,8 Rissa 6,4 Bjugn 0,8 Åfjord 7,1 Roan 0,7 Osen 4,7 Oppdal 8,1 Rennebu 8,1 Meldal 6,1 Orkdal 11,1 Røros 0,1 Holtålen 0,6 Midtre Gauldal 3,1 Melhus 8,3 Skaun 15,4 Klæbu 9,4 Malvik 2,3 Selbu 0,7 Tydal 4,7 Sør-Trøndelag 5,0 Kommunegr. 01 5,2 Kommunegr. 02 5,1 Kommunegr. 03 6,3 Kommunegr. 05 7,8 Kommunegr. 06 7,1 Kommunegr. 07 6,9 Kommunegr. 08 6,0 Kommunegr. 10 4,9 Kommunegr. 11 3,6 Kommunegr. 14 4,4 Kommunegr ,3 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser disposjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunekonsernet har for sin løpende drift. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (disposisjonsfond, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Likviditetsreserven som post i kommunenes balanseregnskap opphørte Likviditetsreserven som post i kommunenes balanseregnskap opphørte

28 Planlegging og virksomhetsstyring 28 Skatteinntekter Pst. av landsgj. Landet uten Oslo 32,9 100 Trondheim 36,7 99,5 Hemne 27,2 83,4 Snillfjord 20,1 77,1 Hitra 20,9 73,5 Frøya 29,3 104,8 Ørland 24,7 80,8 Agdenes 19,9 72,8 Rissa 22,9 72,8 Bjugn 20,3 69,6 Åfjord 21,1 75,4 Roan 17,6 72,8 Osen 16,9 67,8 Oppdal 24,9 79,5 Rennebu 22,5 82,4 Meldal 21,6 73,3 Orkdal 26,9 79,7 Røros 27,0 85,8 Holtålen 20,5 71,5 Midtre Gauldal 23,3 71,9 Melhus 29,0 79,7 Skaun 29,6 77,1 Klæbu 30,3 86,5 Malvik 36,7 92,3 Selbu 23,9 77,6 Tydal 24,3 143,3 Sør-Trøndelag 32,1 82,0 Kommunegr ,1.. Kommunegr ,1.. Kommunegr ,9.. Kommunegr ,7.. Kommunegr ,3.. Kommunegr ,9.. Kommunegr ,5.. Kommunegr ,3.. Kommunegr ,5.. Kommunegr ,9.. Kommunegr ,2.. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Naturressursskatt er skatt fra kraftforetak til den kommunen der de er etablert. Den skal betales av de fleste kraftforetak, og regnes som en del av kommunens skatteinntekter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (skatt på inntekt og formue, inkludert naturressursskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

29 Planlegging og virksomhetsstyring 29 Eiendomsskatt % Type Sats Landet 2,8.... Trondheim 3,8 HK 5,3 Hemne 3,3 HK 2,0 Snillfjord 1,2 VB 7,0 Hitra 2,8 VB 7,0 Frøya 1 VB 7,0 Ørland Agdenes Rissa 0,5 VB 6,0 Bjugn 0,6 VB 7,0 Åfjord 0,8 VB 7,0 Roan 3,1 VB 7,0 Osen Oppdal 3,7 HK 7,0 Rennebu 5,8 B+VB 7,0 Meldal 0,9 VB 7,0 Orkdal Røros 4,3 HK 3,25 Holtålen 4,2 HK 5,0 Midtre Gauldal 0,4 VB 7,0 Melhus 2,3 HK 2,0 Skaun 0,3 HK 4,0 Klæbu 2 N 7,0 Malvik Selbu 3,2 VB 7,0 Tydal 20,3 VB 7,0 Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr. 02 1,9.... Kommunegr. 03 2,8.... Kommunegr. 05 7,9.... Kommunegr. 06 2,5.... Kommunegr. 07 4,7.... Kommunegr. 08 0,9.... Kommunegr. 10 3,1.... Kommunegr. 11 1,2.... Kommunegr. 14 3,4.... Kommunegr. 16 2,1.. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (eiendomsskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). VB Har eiendomsskatt på verker og bruk B Har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis HK Har eiendomsskatt i hele kommunen

30 Planlegging og virksomhetsstyring 30 Beregnet utgiftsbehov Status 2014 Statistikk 2014 Landet uten Oslo 1,0000 Trondheim 0,9110 Hemne 1,0343 Snillfjord 1,3723 Hitra 1,0871 Frøya 1,0890 Ørland 0,9871 Agdenes 1,2943 Rissa 1,0811 Bjugn 1,0779 Åfjord 1,1683 Roan 1,3669 Osen 1,4236 Oppdal 1,0251 Rennebu 1,1643 Meldal 1,1164 Orkdal 1,0161 Røros 1,0397 Holtålen 1,1764 Midtre Gauldal 1,0690 Melhus 1,0115 Skaun 1,0237 Klæbu 1,0150 Malvik 0,9713 Selbu 1,1398 Tydal 1,2719 Sør-Trøndelag 0,9706 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Indeks for beregnet utgiftsbehov for kommunene Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved produksjonen vil derfor variere kommunene i mellom. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Landsgjennomsnittet = 1,00.

31 Planlegging og virksomhetsstyring 31 Kommunal eiendomsforvaltning Landet uten Oslo 8,5 Trondheim 10,1 Hemne 9,1 Snillfjord 11,4 Hitra 9,5 Frøya 10,6 Ørland 10,3 Agdenes 9,9 Rissa 9,3 Bjugn 9,7 Åfjord 9,0 Roan 7,8 Osen 7,4 Oppdal 10,9 Rennebu 9,6 Meldal 9,3 Orkdal 10,2 Røros 7,8 Holtålen 11,1 Midtre Gauldal 9,7 Melhus 11,3 Skaun 9,3 Klæbu 9,2 Malvik 10,6 Selbu 9,8 Tydal 14,0 Sør-Trøndelag 10,0 Kommunegr. 01 8,2 Kommunegr. 02 8,5 Kommunegr. 03 9,6 Kommunegr. 05 8,9 Kommunegr. 06 9,6 Kommunegr. 07 8,5 Kommunegr. 08 8,1 Kommunegr. 10 7,5 Kommunegr. 11 7,5 Kommunegr. 14 9,1 Kommunegr ,3 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av smalede netto driftsutgifter, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter = (Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / netto driftsutgifter i alt) * 100 Teller = netto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386, artene ( ) [( )-728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = netto driftsutgifter i alt er kontoklasse 1, alle tjenestefunksjoner ( ), artene ( ) [( )- 728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

32 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 32 Prioritering av skole- og helsestasjonstjenesten Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland 982 Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kroner per innbygger 0-20 år, konsern. Netto driftsutgifter til funksjon 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, konsern = (Netto driftsutgifter, funksjon 232/innbyggere 0-20 år)*1000. Teller = netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste er kontoklasse 1 og 3, funksjon 232, artene [(( )+590)- (( )-728)]. Dataene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Innbyggere i aldersgruppen er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

33 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 33 Legedekning i kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo 10,2 Trondheim 8,4 Hemne 9,5 Snillfjord 5,4 Hitra 13,3 Frøya 13,0 Ørland 10,7 Agdenes 11,5 Rissa 11,7 Bjugn 11,0 Åfjord 12,3 Roan 4,9 Osen 20,1 Oppdal 10,9 Rennebu 13,0 Meldal 10,6 Orkdal 10,6 Røros 12,5 Holtålen 14,8 Midtre Gauldal 11,0 Melhus 8,3 Skaun 7,7 Klæbu 10,4 Malvik 11,4 Selbu 11,7 Tydal 20,8 Sør-Trøndelag 9,4 Kommunegr ,7 Kommunegr ,8 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,8 Kommunegr. 07 9,2 Kommunegr. 08 9,2 Kommunegr ,6 Kommunegr ,1 Kommunegr. 14 8,9 Kommunegr ,0 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F253 ble inkludert f.o.m Legeårsverk pr innbyggere=(årsverk av leger til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbygger pr 31.12)* Teller= Årsverk av leger er beregnet som på grunnlag av avtalte timeverk for en representativ uke ved slutten av året dividert med normalarbeidsuken 37, 5. Dette gir antall ukeverk i normalarbeidsuke som igjen settes lik et årsverk. Funksjon 232, 233, 241, 253 og 120. Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 1-2. Nevner= Innbyggere i aldersgruppen er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk. Teller multiplisert med gir indikator pr innbyggere.

34 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 34 Fysioterapidekning i kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo 8,9 Trondheim 8,6 Hemne 6,1 Snillfjord 10,2 Hitra 10,6 Frøya 5,5 Ørland 8,1 Agdenes 6,7 Rissa 8,4 Bjugn 10,4 Åfjord 12,5 Roan 10,1 Osen 12,3 Oppdal 8,2 Rennebu 13 Meldal 7,8 Orkdal 7,7 Røros 9,4 Holtålen 7,4 Midtre Gauldal 7,5 Melhus 7,0 Skaun 6,5 Klæbu 6,7 Malvik 8,1 Selbu 9,6 Tydal 16,2 Sør-Trøndelag 8,4 Kommunegr. 01 9,0 Kommunegr. 02 9,8 Kommunegr ,2 Kommunegr ,8 Kommunegr ,2 Kommunegr. 07 7,9 Kommunegr. 08 9,1 Kommunegr. 10 8,6 Kommunegr. 11 9,4 Kommunegr. 14 8,7 Kommunegr ,9 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser dekning av fysioterapeuter til funksjonene 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering), 253 (pleie i institusjon) og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk pr innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F.o.m er f253 inkludert. Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere=(årsverk av fysioterapeuter til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbyggere pr )* Teller=Årsverk av fysioterapeuter er beregnet på grunnlag av avtalte timeverk for en representativ uke ved slutten av året dividert med normalarbeidsuken 36. Dette gir antall ukeverk i normalarbeidsuke som igjen settes lik et årsverk. Funksjon 232, 233, 241, 253 og 120. Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 2-2. Nevner=Innbyggere er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk. Teller multiplisert med gir indikator pr innbyggere.