Kommunestatistikken 2017 Sør-Trøndelag. Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Sør-Trøndelag Ureviderte tall pr. 15. mars 2017 (publisert

Transkript

1 Kommunestatistikken 2017 Sør-Trøndelag Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Sør-Trøndelag Ureviderte tall pr. 15. mars 2017 (publisert )

2 Innledning 2 Innhold KOMMUNESTATISTIKKEN 2016 OM HEFTET 4 KOSTRA 4 KONSERN 5 REGNSKAPSBEGREPER I NØKKELTALL BRUKT I KONSERN 5 HÅNDTERING AV KONSERNINTERNE TRANSAKSJONER 6 BRUK AV AVSKRIVNINGER I KOSTRA 6 ENDRINGER I DEFINISJONER I REGNSKAPSBEGREP FOR REGNSKAPSÅRENE 2013 TIL REGISTERTALL FOR PERSONELL 6 GRUPPERING AV KOMMUNER ETTER FOLKEMENGDE OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 7 BEFOLKNING OG SAMFUNN FOLKEMENGDE 9 INNBYGGERE 0-5 ÅR 10 INNBYGGERE 6-15 ÅR 11 INNBYGGERE ÅR 12 INNBYGGERE ÅR 13 INNBYGGERE ÅR 14 INNBYGGERE 80 ÅR OG OVER 15 INNBYGGERE ÅR I FORHOLD TIL INNBYGGERE 67 ÅR OG OVER 16 INNVANDRERBEFOLKNING 17 BOSETNINGSSTRUKTUR 18 ARBEIDSLEDIGE 19 SÅRBARHETSINDEKS 20 PENDLERE 21 FRITIDSBYGNINGER 22 PLANLEGGING OG VIRKSOMHETSSTYRING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 23 DRIFTSRESULTAT 24 REGNSKAPSRESULTAT 25 FINANS OG AVDRAG 26 LÅNEGJELD 26 RENTEEKSPONERING 28 LÅNEANDEL 28 LIKVIDITET 30 DISPOSISJONSFOND 31 SKATTEINNTEKTER 32 EIENDOMSSKATT 33 BEREGNET UTGIFTSBEHOV 34 KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING 35 VELFERD, HELSE OG PERSONLIG TJENESTEYTING PRIORITERING AV SKOLE- OG HELSESTASJONSTJENESTEN 36 LEGEDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 37 FYSIOTERAPIDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 38 LEGEDEKNING I INSTITUSJON 39 BRUKERTILPASSET ENEROM I INSTITUSJON 40 BISTANDSBEHOV I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 41 KOMPETANSE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 42 ENHETSKOSTNAD I PLEIE- OMSORGSTJENESTEN 43 SOSIALHJELPSMOTTAKERE 44 STØNADSLENGDE 45 SOSIALHJELP SOM HOVEDINNTEKTSKILDE 46 KOMMUNALE BOLIGER 47 SØKERE MED AVSLAG PÅ KOMMUNAL BOLIG 48 BOSETTING AV FLYKTNINGER 49 SYSSELSETTING AV INNVANDRERE 50

3 Innledning 3 OPPVEKST, BARNEHAGER OG OPPLÆRING BARNEHAGEDEKNING 51 ENHETSKOSTNAD I BARNEHAGETJENESTEN 52 KOMPETANSE I BARNEHAGETJENESTEN 53 SPESIALUNDERVISNING 54 NASJONALE PRØVER I LESING 55 PRIORITERING AV BARNEVERNSTJENESTEN 59 BARNEVERNSTILTAK 60 KOMPETANSE I BARNEVERNSTJENESTEN 61 AREALDISPONERING OG BYGGESAKER KOMMUNEPLANENS AREALDEL 62 OMDISPONERING AV DYRKET AREAL 63 DISPENSASJONER I STRANDSONEN 64 LANDBRUKSBASERT FORVALTNING OG NÆRINGSUTVIKLING PRIORITERING AV LANDBRUKSFORVALTNINGEN 65 JORDBRUKSBEDRIFTER 66 JORDBRUKSAREAL I DRIFT 67 PRODUKTIVT SKOGAREAL 68 AVVIRKNING AV SKOG 69 MELKEKYR 70 SAU 71 NATURRESSURSFORVALTNING OG MILJØVERN HUSHOLDNINGSAVFALL 72 FARLIG AVFALL 73 UTSLIPP KOMMUNALE BYGG 74 MOTORFERDSEL I UTMARK 75 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER 76 VERNET AREAL 77 BIOLOGISK MANGFOLD 78 ERSTATNING ROVDYRSKADER 79 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 80 BRANN- OG ULYKKESVERN 81 EGNE NOTATER 82 Utarbeidet av: Kommunal- og samordningsstaben Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto forside: Grethe Lindseth

4 Innledning 4 Kommunestatistikken 2017 om heftet Dette heftet har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data siste 10-årsperiode og en overordnet status av tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag i perioden Heftet er i hovedsak basert på data fra KOSTRA, men det er også hentet data fra annen offentlig statistikk. Heftet publiseres to ganger i året, første gang i april, med foreløpige KOSTRA-data fra 15. mars, og andre gang i august, med reviderte KOSTRA-data fra 15. juni. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour per For å gjøre heftet så lettlest som mulig har det lagt opp til en gjennomgående presentasjonsform av nøkkeltallene. Status for 2016 (alternativt andre år) er presentert ved hjelp av kart, hvor dataintervallet for kommunene i fylket er splittet i 4 like intervall og presentert i en blå fargeskala. I tillegg er nøkkeltallene for den enkelte kommune og gjennomsnittet for fylket, landet og de aktuelle kommunegruppene lagt inn i egen tabell. Videre er endringstall for perioden (alternativt annen periode) presentert i ett og samme diagram som viser endringen for den enkelte kommune fra 2015 til 2016 i mørkeblå søyler og endringen fra 2014 til 2015 i lyseblå søyler. På denne måten kan en få indikasjoner på om endringene i perioden er tilfeldige variasjoner eller en kortsiktig trend. I tillegg er det lagt inn gjennomsnittstall for landet og fylket hvor dette er relevant og hvor det er tilgjengelige data. Diagrammene er sortert fra største oppadgående til største nedadgående endring fra 2015 til Diagram med demografiske data viser endringen i den enkelte kommune fra 2015 til 2016 (alternativt annen periode) i mørk oransje søyler og endringen siste 10 år i lys oransje søyler, og er sortert etter endringer fra 2015 til Diagram med endringsintervall fram i tid viser endringene i grønne søyler. De påfølgende avsnittene gir en kort innføring i rammeverket som ligger til grunn for datamaterialet som heftet bygger på. KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst.

5 Innledning 5 For årene 2008 til 2016 er det lagt ut summer for landet på grunnlagstallene. Disse hentes ut ved å velge regionene Landet og Landet uten Oslo. Variable som har fulltelling, dvs. hvor det er levert data fra alle kommuner/fylkeskommuner, summeres opp til sum for landet og landet uten Oslo. For data hvor det mangler rapportering fra kommuner/fylkeskommuner beregnes et anslag for verdien av dette frafallet, slik at en kommer frem til estimert verdi for hele landet og landet uten Oslo. På bakgrunn av de estimerte summene på grunnlagsdataene er alle gjennomsnittene på nøkkeltallene erstattet av estimerte snitt, for årene 2008 til For de tidligere årgangene er snittberegningene basert på innrapporterte data. Snittberegninger vises for landet, landet uten Oslo, kommunegrupper og fylker. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene, basert på innbyggertall i aktuell visningsgruppe (fylke/kostra-gruppe/landsgjennomsnitt med mer). For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Snittet uten Oslo vises fordi Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare. For enkelte økonomiske nøkkeltall slår dette så kraftig ut at gjennomsnitt inkludert Oslo er prikket. For mer informasjon om KOSTRA vises det til SSB eller KMD sine nettsider. Konsern Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan denne er organisert i den enkelte (fylkes)kommune. I tillegg til å produsere tjenesten selv kan (fylkes)kommunen velge å organisere hele eller deler av tjenesteproduksjonen innen de enkelte sektorene/tjenesteområdene i egne organisatoriske enheter (særbedrifter). Disse særbedriftene fører egne regnskap og dette innebærer at tallene i KOSTRA i de opprinnelige faktaarkene ikke inkluderer ressursbruken/tjenesteproduksjonen i særbedriftene. For å imøtekomme den økende graden av utskilling av tjenesteproduksjonen i egne enheter er det derfor nødvendig å etablere faktaark for konsern for alle tjenesteområdene i KOSTRA-publiseringen. Konsern i KOSTRA omfatter de organisatoriske enhetene som juridisk sett er definert innenfor (fylkes)kommunen som juridisk person, dvs. (fylkes)kommuneregnskapet og (fylkes)kommunale foretak (KF/FKF). Fra og med regnskapsåret 2012 omfattes også lånefondsbalansene. Og i tillegg disse som ikke er en del av (fylkes)kommunen; Inter(fylkes)kommunale selskap (IKS) samt Inter(fylkes)kommunale samarbeid etter Kommunelovens 27, som fører særregnskap. Særregnskapene rapporteres enkeltvis til SSB og konsolideringen til konsern foretas av SSB. Mellom (fylkes)kommunen og KF/FKF er eierforholdet alltid en-til-en, mens IKS eies av flere kommuner/fylkeskommuner sammen. Den enkelte (fylkes)kommunes eierandel i IKS fordeles i hht. registrerte eierandeler i Foretaksregistret i Brønnøysund. 27-enhetene fordeles etter eierandel for de enhetene hvor SSB har fått opplysninger om eierandelene, ellers behandles disse enhetene likt som (fylkes)kommunale foretak. (Fylkes)kommunal virksomhet organisert som aksjeselskaper og stiftelser inngår ikke i konsernbegrepet. «Ved utgangen av 2016 var det registret 258 Interkommunale selskap med omlag 2188 eierforbindelser. Det var 208 kommunale foretak og 9 fylkeskommunale foretak, og dessuten 39 kjente Interkommunale samarbeid.» Kommunene Oslo, Drammen og Bergen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har organisert finansforvaltningen i lånefond. Regnskapsbegreper i nøkkeltall brukt i konsern Alle regnskapsbegrepene (knyttet til drifts- og investeringsregnskapet) som benyttes i konsern er korrigert for transaksjoner mellom egen (fylkes)kommune og særbedrift(er), slik at regnskapet ikke blåses opp. Dette gjelder regnskapsbegreper som inneholder utgifts- og inntektsartene 375, 380, 475, 480, 775, 780, 880 og/eller 895. Fra og med regnskapsåret 2012 korrigeres det også for konserninterne renter, avdrag og lån. Dette gjelder regnskapsbegrep som omfatter utgifts- og inntektsartene 501, 511, 521 og 901, 911, 921. Fra og med regnskapsåret 2012 rapporteres også på egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld i balansen, på kapitlene 2.14/5.14, 2.23/5.23, 2.33/5.33 og 2.47/5.47 samt / og tilsvarende kapitler i lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også transaksjoner mot lånefond i konsernbalansen. De enkelte begrepene er definert forskjellig avhengig av hva de skal vise. For mer informasjon henvises til de tekniske definisjonene i Faglig veiledning for KOSTRA-tabeller som finnes på SSB sine hjemmesider.

6 Innledning 6 Håndtering av konserninterne transaksjoner I kontoplanen finnes det egne poster for interne transaksjoner mellom kommunekassa/fylkeskassa og særbedriftene samt lånefond. I konsernarkene nettes for interne kjøp/salg og overføringer mellom kommunekassa/fylkeskassa og særbedriftene og det samme med renter/avdrag/lån, samt fordringer og gjeld slik at konserntallene ikke er blåst opp av interne transaksjoner, men viser konsernets eksternregnskap og balanse. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefond i konserntall for balansen for årene fra og med I kommunekassetallene/fylkeskassetallene inngår de konserninterne transaksjonene som en del av kommunekassa/fylkeskassas utgifter/inntekter, eiendeler/gjeld. I konserntallene er hovedregelen at konserninterne transaksjoner inngår fra kommunekassa/fylkeskassa, mens korrigeringene gjøres i særbedriftenes regnskap. Konserninterne transaksjoner for fordringer og gjeld i balansen håndteres litt ulikt i de forskjellige begrepene. For mer informasjon henvises til de tekniske definisjonene i Faglig veiledning for KOSTRA-tabeller som finnes på SSB sine hjemmesider. Bruk av avskrivninger i KOSTRA Bruk av avskrivninger har først og fremst som siktemål å synliggjøre kostnadene ved bruk av anleggsmidler i kommunal tjenesteproduksjon. Håndtering av anleggsmidler representerer i praksis den viktigste forskjellen mellom det finansielt orienterte regnskapssystemet brukt i kommunene, og det resultatorienterte regnskapssystemet benyttet i privat sektor. Gjennom innføring av avskrivninger i KOSTRA gis det en mer enhetlig framstilling av verdien av anleggsmidler som forbrukes i den kommunale tjenesteproduksjon, og dette gjør det videre mulig å få fram et mest mulig reelt bilde av de samlede kostnadene på de ulike tjenesteområdene. I KOSTRA belastes avskrivninger den enkelte funksjonen. Avskrivningene har en motpost (funksjon 860, art 990), slik at de ikke får resultatvirkning for det totale regnskapet. Endringer i definisjoner i regnskapsbegrep for regnskapsårene 2013 til Fra og med regnskapsåret 2016 utgår artene 290 og 790 for henholdsvis kjøp og salg internt i (fylkes)kommunen. For slike transaksjoner kan man fra og med 2016 kun benytte hovedregelen som er føring på art 690 «Fordelte utgifter/internsalg» i kombinasjon med aktuell art fra artsserie 0 «Lønn» og 1 / 2 «Kjøp av varer og tjenester som inngår i (fylkes)kommunal egenproduksjon». Artene 290 og 790 utgår fra kontoplanen fra regnskapsåret Disse artene har inngått i de fleste regnskapsbegrepene som defineres i kapittel 2. Endringene i definisjonene er markert med rødt Det er ikke gjort noen liknende endringer i definisjoner fra 2014 til I perioden ble MVA-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet (art 728) regnskapsført i driftsregnskapet. Fra og med 2014 føres MVA-kompensasjon påløpt investeringsregnskapet på art 729 i investeringsregnskapet, og art 728 utgår. Der endringen i regnskapsføringen av MVA- kompensasjonen har innvirkning på tallene i 2014 i forhold til perioden , er dette forklart under de enkelte regnskapsbegrepene. Registertall for personell Registertall for personell publiseres på følgende områder: - Pleie og omsorg, fra statistikkåret Privat og offentlig tannhelsetjeneste, fra statistikkåret Videregående opplæring, fra statistikkåret Totalt antall sysselsatte og årsverk i kommune og kommunekonsern, fra statistikkåret Totalt antall sysselsatte og årsverk i fylkeskommune og fylkeskonsern, fra statistikkåret Grunnskole, fra statistikkåret 2010

7 Innledning 7 - Skole- og helsestasjonstjeneste, fra statistikkåret 2010 Datagrunnlag Registertallene baserer seg i hovedsak på den rapporteringen fylkeskommunene/kommunene gjør til NAV Aa-register. Arbeidsgiverne skal løpende rapportere tilgang og avgang av personell fordelt på sine virksomheter/bedrifter. Inndelingen i virksomheter skal være i tråd med regelverket for Enhetsregisteret. Det brukes også data fra skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister, fra PAI-registeret til KS og andre lønnsregistre. Dette brukes dels for å kontrollere om noen arbeidsforhold burde vært utmeldt og dels for å legge til arbeidsforhold som skulle vært innmeldt eller var så små at de falt under grensen for å bli innmeldt til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på tallene avhenger likevel av at kommunene/fylkeskommunene er riktig oppdelt i Enhetsregisteret og rapporterer riktig til Aa-registeret. I den tidligere skjemarapporteringen for pleie- og omsorg og tannhelsetjenesten var det enten den fast ansatte eller vikaren som skulle være inkludert i rapporteringen. Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom mindre enn ett år eller er i foreldrepermisjon. I tillegg omfatter registertallene vikarer og deres avtalte arbeidstid. Arbeidstid som rapporteres til Aa-registeret skal være forventet ukentlig arbeidstid, som for de fleste vil være avtalt arbeidstid. For timearbeidere som er ansatte uten avtalt arbeidstid er det en egen rutine for å registrere arbeidstid. Enkelte kommuner har valgt å la fast ansatte som tilfeldig arbeider ekstra vakter i samme virksomhet få definert dette som "timearbeiderjobb" på toppen av avtalt arbeidstid. Dette har ført til svært høy arbeidstid for en del ansatte i enkelte kommuner og da spesielt i pleie og omsorg. Arbeidstiden i Aa-registeret er derfor justert ved at: - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en heltidsstilling høyere enn 37,50 timer per uke. - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en biarbeidsstilling på mer enn 10 timer per uke når personen også har en heltidsstilling på 37,50 timer. Omfang I totaltallene inngår sysselsettingen i de virksomheter som inngår i regnskapene for kommuner og fylkeskommuner. Avgrensningen av kommune - kommunekonsern og fylkeskommune - fylkeskonsern er at det som hører under kommune-/fylkeskassen inkluderes i det som er omtalt som kommune/fylkeskommune. I konserntall tas i tillegg med andel av interkommunale selskap (IKS) og andre kommunale/fylkeskommunale foretak (f.eks. KF og FKF) som leverer eget regnskap. Når det gjelder de interkommunale selskapene (IKS) er årsverkene fordelt etter eierandelen som er registrert i Virksomhets- og foretaksregisteret. Det er ikke fordelt sysselsatte personer, og derfor ikke lagt inn informasjon om sysselsatte i konsern. Sysselsettingsbegrep - Sysselsatte; alle ansatte i kommuner/fylker, også de som bare har en bijobb her. - Avtalte årsverk. Ansatte i referanseuken hvor den avtalte ukentlige arbeidstiden er omregnet til heltid. Størrelsen er av formidlingshensyn omtalt som årsverk, selv om den bare gjelder en uke og referanseuken ikke kan sies å være representativ for hele kalenderåret. - Fravær målt i årsverk, dvs. legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Fravær spesifiseres ikke for små utdanningsgrupper av hensyn til personvernet. - Avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Avtalte årsverk korrigert for tapte årsverk på grunn av legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Dataene fra og med 2013 i KOSTRA er basert på ny kommunegruppering. Grupperingen er laget på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for Statistisk sentralbyrå har oppdatert grupperingen av kommunene fra og med Dataene for vil være gruppert på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for Grupperingen er beskrevet nærmere av Langørgen, Løkken og Aaberge (2015).2 Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner. 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere

8 Innledning 8 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels frie disponible inntekter. Klassifiseringen bygger på de samme prinsippene som ble beskrevet i publikasjonen Langørgen og Aaberge (1998), med senere oppdateringer i 2001, 2006 og Den nye grupperingen er foretatt på grunnlag av data for De fire største byene samt de 10 kommunene med høyest frie disponible inntekter er skilt ut i egne grupper. De øvrige kommunene er først fordelt etter folkemengde og størrelsen på bundne kostnader, før de blir delt opp videre etter frie disponible inntekter. Alle de fire store kommunene som har lave bundne kostnader per innbygger. Hensikten med gruppeinndelingen er å komme fram til sammenlignbare kommuner. Tabellen under viser hvordan kommunene i Sør-Trøndelag er gruppert med sammenlignbare kommuner. Kommunene i uthevet skrift, sorterer under en ny gruppe i forhold til tidligere. Kommunegruppe Dimensjon Folkemengde Bundne kostnader Frie disponible inntekter Kommuner i Sør-Trøndelag (antall i landet) 1 Små Middels Lave Selbu (21) 2 Små Middels Middels Bjugn, Hemne, Holtålen, Åfjord, Rennebu, Meldal (60) 3 Små Middels Høye Frøya, Hitra (35) 4 Små Høye Lave Agdenes (15) 5 Små Høye Middels Snillfjord, Osen og Roan (40) 6 Små Høye Høye Tydal (47) 7 Mellomstore Lave Lave Orkdal, Melhus og Skaun (31) 8 Mellomstore Lave Middels Malvik og Ørland (23) 10 Mellomstore Middels Lave Midtre Gauldal (21) 11 Mellomstore Middels Middels Klæbu, Oppdal, Rissa og Røros (53) 14 Bergen, Trondheim, Stavanger Trondheim (3)

9 Befolkning og samfunn 9 Folkemengde Landet Trondheim Hemne Snillfjord 982 Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 959 Osen 978 Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal 861 Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Folkemengden i alt Folkemengden i alt = Folkemengde pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

10 Befolkning og samfunn 10 Innbyggere 0-5 år Andel 0-5 år* Andel 0-5 åringer = (Antall innbyggere 0-5 år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 6,9 Trondheim 7,1 Hemne 6,7 Snillfjord 5,7 Hitra 6,2 Frøya 7,5 Ørland 6,7 Agdenes 5,4 Rissa 6,4 Bjugn 7,5 Åfjord 5,9 Roan 5,6 Osen 4,5 Oppdal 6,7 Rennebu 4,6 Meldal 6,4 Orkdal 6,8 Røros 4,6 Holtålen 4,9 Midtre Gauldal 7,5 Melhus 7,6 Skaun 9,5 Klæbu 7,8 Malvik 7,9 Selbu 5,6 Tydal 5,2 Sør-Trøndelag 7,1 Kommunegr. 01 6,7 Kommunegr. 02 6,3 Kommunegr. 03 6,2 Kommunegr. 04 6,4 Kommunegr. 05 5,4 Kommunegr. 06 5,3 Kommunegr. 07 7,2 Kommunegr. 08 7,4 Kommunegr. 10 6,8 Kommunegr. 11 6,5 Kommunegr. 14 6,6 Teller = Antall 0-5 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

11 Befolkning og samfunn 11 Innbyggere 6-15 år Landet uten Oslo 12,0 Trondheim 11,1 Hemne 11,5 Snillfjord 9,5 Hitra 10,7 Frøya 10,3 Ørland 10,9 Agdenes 10,2 Rissa 12,6 Bjugn 11,9 Åfjord 10,0 Roan 9,6 Osen 10,8 Oppdal 11,7 Rennebu 11,5 Meldal 11,2 Orkdal 12,9 Røros 10,2 Holtålen 10,9 Midtre Gauldal 10,7 Melhus 13,3 Skaun 14,3 Klæbu 15,7 Malvik 14,3 Selbu 12,5 Tydal 9,2 Sør-Trøndelag 11,6 Kommunegr ,2 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,8 Kommunegr ,0 Kommunegr ,2 Kommunegr ,2 Kommunegr ,3 Kommunegr ,4 Andel 6-15 år Andel 6-15 åringer = (Antall innbyggere 6-15 år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall 6-15 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

12 Befolkning og samfunn 12 Innbyggere år Andel år* Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 11,5 Trondheim 13,5 Hemne 12,7 Snillfjord 13,8 Hitra 10,8 Frøya 11,3 Ørland 13,0 Agdenes 11,8 Rissa 11,9 Bjugn 10,4 Åfjord 12,9 Roan 12,2 Osen 11,0 Oppdal 11,1 Rennebu 12,4 Meldal 10,7 Orkdal 10,9 Røros 11,8 Holtålen 12,1 Midtre Gauldal 11,8 Melhus 12,0 Skaun 10,1 Klæbu 12,3 Malvik 11,8 Selbu 10,7 Tydal 11,0 Sør-Trøndelag 12,7 Kommunegr ,8 Kommunegr ,3 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,1 Kommunegr ,3 Kommunegr ,1 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Kommunegr ,5 Kommunegr ,7 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

13 Befolkning og samfunn 13 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 54,9 Trondheim 56,1 Hemne 50,3 Snillfjord 50,2 Hitra 54,2 Frøya 56,0 Ørland 52,6 Agdenes 49,7 Rissa 51,0 Bjugn 51,8 Åfjord 50,1 Roan 50,3 Osen 48,2 Oppdal 52,0 Rennebu 49,4 Meldal 51,7 Orkdal 53,6 Røros 52,9 Holtålen 50,1 Midtre Gauldal 53,1 Melhus 52,8 Skaun 53,9 Klæbu 52,8 Malvik 54,3 Selbu 51,5 Tydal 52,5 Sør-Trøndelag 51,7 Kommunegr ,4 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,6 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,5 Kommunegr ,3 Kommunegr ,8 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

14 Befolkning og samfunn 14 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 10,4 Trondheim 8,8 Hemne 13,4 Snillfjord 13,4 Hitra 13,3 Frøya 9,8 Ørland 11,6 Agdenes 14,2 Rissa 12,8 Bjugn 13,2 Åfjord 14,3 Roan 16,1 Osen 17,6 Oppdal 13 Rennebu 15,6 Meldal 13 Orkdal 11,3 Røros 14,3 Holtålen 16,5 Midtre Gauldal 11,7 Melhus 10,3 Skaun 9 Klæbu 8,8 Malvik 8,8 Selbu 13,1 Tydal 14,4 Sør-Trøndelag 10 Kommunegr ,9 Kommunegr Kommunegr ,5 Kommunegr ,3 Kommunegr ,2 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,6 Kommunegr Kommunegr ,3 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

15 Befolkning og samfunn 15 Innbyggere 80 år og over Andel 80 år og over Andel 80 år og over = (Antall 80 år og eldre/ Folkemengde i alt)*100. Landet 4,2 Trondheim 3,4 Hemne 5,3 Snillfjord 7,4 Hitra 4,8 Frøya 5,2 Ørland 5,2 Agdenes 8,7 Rissa 5,4 Bjugn 5,1 Åfjord 7,0 Roan 6,4 Osen 7,9 Oppdal 5,3 Rennebu 6,5 Meldal 6,9 Orkdal 4,5 Røros 6,2 Holtålen 5,5 Midtre Gauldal 5,3 Melhus 4,0 Skaun 3,2 Klæbu 2,4 Malvik 2,8 Selbu 6,4 Tydal 7,7 Sør-Trøndelag 4,0 Kommunegr. 01 5,0 Kommunegr. 02 5,6 Kommunegr. 03 5,5 Kommunegr. 04 6,2 Kommunegr. 05 6,7 Kommunegr. 06 6,4 Kommunegr. 07 3,7 Kommunegr. 08 3,8 Kommunegr. 10 4,9 Kommunegr. 11 5,2 Kommunegr. 14 4,6 Teller = Antall 80 år og eldre pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.

16 Befolkning og samfunn 16 Innbyggere år i forhold til innbyggere 67 år og over Landet 4,3 Trondheim 5,4 Hemne 3,1 Snillfjord 2,9 Hitra 3,4 Frøya 4,0 Ørland 3,6 Agdenes 2,4 Rissa 3,2 Bjugn 3,1 Åfjord 2,8 Roan 2,5 Osen 2,1 Oppdal 3,2 Rennebu 2,6 Meldal 2,9 Orkdal 3,8 Røros 3,0 Holtålen 2,5 Midtre Gauldal 3,6 Melhus 4,2 Skaun 4,9 Klæbu 5,5 Malvik 5,3 Selbu 3,0 Tydal 2,5 Sør-Trøndelag 4,6 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Innbyggere år i forhold til innbyggere 67 år og over (framskrevet) Indikatoren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder (20-66 år) i forhold aldersgruppene er 67 år og over, i 2015, 2020 og En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. Teller = Framskrevet folkemengde i alderen år pr Nevner = Framskrevet folkemengde i alderen 67 år og over pr Data er hentet fra SSBs befolkningsframskrivninger fra 2016 (MMMM-alternativet med middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring).

17 Befolkning og samfunn 17 Innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning = (Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn/folkemengde i alt)*100 Teller=Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn pr (for 2001 og tidl: pr 1.1.) Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk Landet 16,8 Trondheim 14,4 Hemne 7,1 Snillfjord 7,3 Hitra 19,6 Frøya 24,2 Ørland 6,7 Agdenes 8,9 Rissa 8,1 Bjugn 6,2 Åfjord 5,1 Roan 10,7 Osen 4,8 Oppdal 9,8 Rennebu 5,6 Meldal 6,4 Orkdal 8,5 Røros 8,4 Holtålen 6,3 Midtre Gauldal 13,8 Melhus 7,7 Skaun 5,6 Klæbu 8,4 Malvik 9,4 Selbu 6,2 Tydal 9,2 Sør-Trøndelag 12,3 Kommunegr ,2 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,9 Kommunegr ,6 Kommunegr ,6 Kommunegr ,8

18 Befolkning og samfunn 18 Bosetningsstruktur Landet 80,4 Trondheim 95,3 Hemne 59,4 Snillfjord 0 Hitra 27,7 Frøya 26,3 Ørland 59,8 Agdenes 22,4 Rissa 28,9 Bjugn 35,9 Åfjord 36,2 Roan 0 Osen 0 Oppdal 61,0 Rennebu 36,9 Meldal 57,1 Orkdal 69,7 Røros 67,9 Holtålen 29,6 Midtre Gauldal 41,2 Melhus 62,2 Skaun 61,4 Klæbu 76,1 Malvik 86,0 Selbu 28,4 Tydal 0 Sør-Trøndelag 78,9 Kommunegr ,8 Kommunegr ,6 Kommunegr ,7 Kommunegr ,0 Kommunegr ,4 Kommunegr ,0 Kommunegr ,4 Kommunegr ,0 Kommunegr ,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Andel av befolkningen som bor i tettsteder=(antall innbyggere som bor i tettsteder/antall innbyggere)*100. Teller=Antall personer som bor i tettsteder pr Nevner=Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. SSBs tettstedsdefinisjon: 1. En hussamling skal reistreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der. 2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. 3. Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

19 Befolkning og samfunn 19 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen år Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år=(antall registrerte arbeidsledige pr. desember/antall innbyggere år pr )*100 Teller=Antall registrerte arbeidsledige år pr. desember. Data er hentet fra SSBs arbeidsmarkedsstatistikk Nevner=Antall innbyggere år pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk Ny indikator i Landet 2 Trondheim 1,6 Hemne 1,6 Snillfjord 0,4 Hitra 1,8 Frøya 2,1 Ørland 1,1 Agdenes 1,9 Rissa 2 Bjugn 1,5 Åfjord 1,4 Roan 2,2 Osen 0 Oppdal 1,4 Rennebu 0,7 Meldal 1,5 Orkdal 1,5 Røros 1,2 Holtålen 0,9 Midtre Gauldal 1,6 Melhus 1,7 Skaun 1,4 Klæbu 1,6 Malvik 1,8 Selbu 0,9 Tydal 0,9 Sør-Trøndelag 1,6 Kommunegr. 01 1,6 Kommunegr. 02 1,6 Kommunegr. 03 1,6 Kommunegr. 04 1,9 Kommunegr. 05 1,5 Kommunegr. 06 1,5 Kommunegr. 07 1,7 Kommunegr. 08 2,1 Kommunegr Kommunegr. 11 1,8 Kommunegr. 14 1,6

20 Befolkning og samfunn 20 Sårbarhetsindeks Status 2011 Statistikk 2011 Landet 17,2 Trondheim 1,8 Hemne 20,1 Snillfjord 33,5 Hitra 16,7 Frøya 57,5 Ørland 9,6 Agdenes 26,6 Rissa 25,3 Bjugn 8,6 Åfjord 19,2 Roan 27,0 Osen 23,4 Oppdal 14,1 Rennebu 21,4 Meldal 11,6 Orkdal 9,0 Røros 24,1 Holtålen 20,9 Midtre Gauldal 17,5 Melhus 5,0 Skaun 9,7 Klæbu 5,5 Malvik 6,0 Selbu 16,2 Tydal 31,7 Sør-Trøndelag 18,5 Kommunegr. 01 2,0 Kommunegr. 02 2,0 Kommunegr. 03 2,4 Kommunegr. 04 2,4 Kommunegr. 05 1,8 Kommunegr. 06 2,1 Kommunegr. 07 2,3 Kommunegr. 08 2,3 Kommunegr. 10 2,3 Kommunegr. 11 2,3 Kommunegr. 14 1,8 Sårbarhetsindeks Denne indeksen sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. En kommunes næringsmessige sårbarhet er i denne sammenheng målt ved å kombinere tre indikatorer hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. En høyere verdi tilsvarer større sårbarhet. Denne sårbarhetsindeksen er utviklet av Telemarksforskning og viser sårbarheten til kommunene i Norge basert på 2011-tall. Endring Ikke data

21 Befolkning og samfunn 21 Pendlere Status 2015 Statistikk 2015 Landet 28,6 Trondheim 8,9 Hemne 14,0 Snillfjord 39,5 Hitra 12,2 Frøya 9,7 Ørland 18,2 Agdenes 29,3 Rissa 21,0 Bjugn 25,5 Åfjord 16,3 Roan 21,8 Osen 21,3 Oppdal 13,4 Rennebu 26,0 Meldal 31,5 Orkdal 23,2 Røros 13,8 Holtålen 38,5 Midtre Gauldal 23,2 Melhus 50,9 Skaun 58,3 Klæbu 61,4 Malvik 60,1 Selbu 29,1 Tydal 25,1 Sør-Trøndelag 27,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,8 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0 Kommunegr ,1 Kommunegr ,3 Kommunegr ,6 Kommunegr ,8 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen Pendlerdata er hentet fra a-ordningen og Folkeregisteret og omfatter personer som er sysselsatt i referanseuken, der referanseuken fra 2015 er uken som inneholder den 16. november. Pendlere er personer som har bostedskommune ulik arbeidsstedskommune per siste dag i statistikkmåneden (30/11). For noen grupper blir arbeidsstedskommunen satt lik bostedskommunen. Dette gjelder ansatte i forsvaret, ansatte innen sjøfart og ansatte i næringen «utleie av arbeidskraft». Videre vil ansatte uten fast arbeidssted være registrert ved den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innen bygg- og anleggsvirksomhet og transportnæringen. Feil innmelding av arbeidstakere på virksomhet eller at virksomheten ikke er tilstrekkelig oppsplittet i registret, kan gi betydelige feil for noen få kommuner. For noen grupper sysselsatte som bor permanent borte vil det også være problemer med reelt bosted. Dette gjelder bl.a. ukependlere og studenter.

22 Befolkning og samfunn 22 Fritidsbygninger Status 2017 Statistikk 2017 Landet uten Oslo.. Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland 217 Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 385 Osen 338 Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun 592 Klæbu 118 Malvik 409 Selbu Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Antall fritidsbygninger Indikatoren viser antall fritidsbygninger. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Det er kommunene som registrerer opplysningene til GAB. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning. Data er hentet fra SSBs bygningsmassestatistikk.

23 Planlegging og virksomhetsstyring 23 Kommuneplanens samfunnsdel Landet uten Oslo 15 Trondheim 5 Hemne 1 Snillfjord 1 Hitra - Frøya - Ørland 2 Agdenes - Rissa 1 Bjugn 3 Åfjord 6 Roan.. Osen - Oppdal 5 Rennebu 2 Meldal - Orkdal 2 Røros - Holtålen 8 Midtre Gauldal 1 Melhus 6 Skaun 2 Klæbu 4 Malvik 5 Selbu 10 Tydal.. Sør-Trøndelag 3 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Alder for kommuneplanens samfunnsdel Data hentes fra Kostraskjema 20, del B, spørsmål om årstall for vedtatt plan. Alder beregnes slik: Rapporeringsår - oppgitt årstall for vedtatt plan. Nylig vedtatt plan betyr at planen er oppdatert, noe som er et kvalitetsaspekt i seg selv. Indikerer også i hvilken grad kommunen vedlikeholder planene. Lav verdi indikerer høyere kvalitet. Tallverdi antas å være pålitelig. Endring Ikke relevant

24 Planlegging og virksomhetsstyring 24 Driftsresultat Landet uten Oslo 4,1 Trondheim 5,2 Hemne 3,3 Snillfjord.. Hitra 0 Frøya 4,9 Ørland 3,0 Agdenes 5,6 Rissa 2,1 Bjugn 5,7 Åfjord 4,9 Roan 4,1 Osen 2,6 Oppdal 3,9 Rennebu 3,2 Meldal 3,1 Orkdal 4,8 Røros 5,0 Holtålen 3,9 Midtre Gauldal -1,8 Melhus 2,6 Skaun 6,8 Klæbu 0,2 Malvik 5,9 Selbu 5,7 Tydal 0,1 Sør-Trøndelag 4,5 Kommunegr. 01 3,8 Kommunegr. 02 3,4 Kommunegr. 03 3,8 Kommunegr. 04 2,7 Kommunegr. 05 3,1 Kommunegr. 06 3,9 Kommunegr. 07 4,2 Kommunegr. 08 4,0 Kommunegr. 10 3,3 Kommunegr. 11 2,8 NB! Egendefinerte intervall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kommunegr. 14 3,5 Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger), konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette isolert sett medføre lavere indikatorverdi. Anbefalt minimumsverdi over tid på makronivå er 1,75% (3 % t.o.m. 2013).

25 Planlegging og virksomhetsstyring 25 Regnskapsresultat Landet uten Oslo 1,9 Trondheim 1,7 Hemne 2,4 Snillfjord.. Hitra 2,7 Frøya 2,3 Ørland 1,3 Agdenes 5,2 Rissa 0,1 Bjugn 1,3 Åfjord 0,5 Roan 1,8 Osen 1,9 Oppdal 0 Rennebu 0,9 Meldal 2,7 Orkdal 2,5 Røros 1,9 Holtålen 3,1 Midtre Gauldal 0 Melhus 1,9 Skaun 4,9 Klæbu 0 Malvik 4,2 Selbu 3,0 Tydal 3,0 Sør-Trøndelag 1,8 Kommunegr. 01 2,1 Kommunegr. 02 2,2 Kommunegr. 03 1,5 Kommunegr. 04 1,3 Kommunegr. 05 2,1 Kommunegr. 06 1,7 Kommunegr. 07 2,0 Kommunegr. 08 1,9 Kommunegr. 10 1,4 Kommunegr. 11 1,8 Kommunegr. 14 2,1 Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Et mindreforbruk (overskudd) kan disponeres fritt, mens et merforbruk (underskudd) antyder at kommunekonsernet er/kan komme i økonomisk ubalanse og merforbruket skal dekkes inn i de påfølgende regnskapsårene. Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet, konsern / brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data er hentet fra (fylkes)kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS). Positive tall betyr at kommunekonsernet har et mindreforbruk (overskudd), mens negative tall betyr et merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet. Kommunekonsern med 0 i verdi har avsluttet driftsregnskapet i balanse.

26 Planlegging og virksomhetsstyring 26 Finans og avdrag Landet uten Oslo 4 Trondheim 3,6 Hemne 1,4 Snillfjord.. Hitra 8,9 Frøya 5,7 Ørland 6,3 Agdenes 0,6 Rissa 4,4 Bjugn 6,7 Åfjord 5,8 Roan 7,6 Osen 4,8 Oppdal 4,9 Rennebu 3,6 Meldal 2,5 Orkdal 3,6 Røros 5,8 Holtålen 4,3 Midtre Gauldal 4,7 Melhus 5,6 Skaun 4,0 Klæbu 4,8 Malvik 4,9 Selbu 1,6 Tydal 3,7 Sør-Trøndelag 4,1 Kommunegr. 01 3,2 Kommunegr. 02 4,0 Kommunegr. 03 4,6 Kommunegr. 04 2,4 Kommunegr. 05 3,1 Kommunegr. 06 2,8 Kommunegr. 07 4,3 Kommunegr. 08 4,2 Kommunegr. 10 3,6 Kommunegr. 11 4,1 Kommunegr. 14 3,8 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((netto renter + netto tap/gevinst på finansielle instrumenter + netto avdrag, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). NB! Netto utgifter vises som positive tall, mens netto inntekter er negative tall.

27 Planlegging og virksomhetsstyring 27 Lånegjeld Landet uten Oslo 81,7 Trondheim 97,5 Hemne 37,6 Snillfjord.. Hitra 146,7 Frøya 147,0 Ørland 100,8 Agdenes 24,5 Rissa 112,2 Bjugn 105,0 Åfjord 97,6 Roan 91,4 Osen 29,3 Oppdal 48,7 Rennebu 68,9 Meldal 63,1 Orkdal 73,6 Røros 72,9 Holtålen 88,6 Midtre Gauldal 72,8 Melhus 97,9 Skaun 97,3 Klæbu 76,2 Malvik 94,3 Selbu 71,6 Tydal 43,1 Sør-Trøndelag 92,6 Kommunegr ,2 Kommunegr ,6 Kommunegr ,2 Kommunegr ,4 Kommunegr ,4 Kommunegr ,8 Kommunegr ,1 Kommunegr ,4 Kommunegr ,2 Kommunegr ,9 Kommunegr ,6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (netto lånegjeld, konsern / brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data er hentet fra balanseregnskapet til kommunen og balansene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) samt lånefond for kommunene Oslo, Drammen og Bergen og fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS

28 Planlegging og virksomhetsstyring 28 Renteeksponering Landet uten Oslo.. Trondheim 32,9 Hemne -5,4 Snillfjord.. Hitra 77,8 Frøya 86,1 Ørland 73,4 Agdenes -4,8 Rissa 64,4 Bjugn 68,8 Åfjord 51,3 Roan 75,5 Osen 32,3 Oppdal 8,1 Rennebu 39,7 Meldal 35,2 Orkdal 10,0 Røros 33,1 Holtålen 74,3 Midtre Gauldal 64,5 Melhus 60,7 Skaun 38,4 Klæbu 44,6 Malvik 58,0 Selbu 36,3 Tydal -0,4 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter, konsernkommune Variabelen gir en indikasjon på hvor mye av kommunekonsernets netto renteeksponering som er igjen etter at rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra, målt i forhold til driftsinntektene, Dersom f.eks. renteeksponeringen er 40 prosent av driftsinntektene indikerer det at en renteoppgang på 1 prosentpoeng isolert sett vil spise 0,4 prosent av driftsinntektene. Variabelen gir således en indikasjon på hvor sårbar kommunekonsernet vil være for en endring i rentenivået. Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (netto renteeksponering, konsern/brutto driftsinntekter, konsern)*100. Regnskapsdataene er hentet fra kommunens balanseregnskap og balanseregnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) samt balanseregnskapene fra lånefond. Data for kalkulatoriske rentekostnader VAR er hentet fra KOSTRA-skjema 23 (selvkostanlegg). Kalylerente er hentet fra Norges Banks nettsider. Data for beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonsordningene er innhentet fra Husbanken. Data er også hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

29 Planlegging og virksomhetsstyring 29 Låneandel Landet uten Oslo 59,5 Trondheim 17,5 Hemne 51,3 Snillfjord.. Hitra 68,7 Frøya 78,7 Ørland 57,1 Agdenes 15,9 Rissa 74,6 Bjugn 83,3 Åfjord 69,1 Roan 3,6 Osen 56,4 Oppdal 61,6 Rennebu 72,6 Meldal 70,5 Orkdal 79,7 Røros 62,7 Holtålen 48,9 Midtre Gauldal 145,4 Melhus 65,4 Skaun 74,8 Klæbu 75,0 Malvik 50,1 Selbu 89,4 Tydal 5,1 Sør-Trøndelag 39,9 Kommunegr ,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,9 Kommunegr ,1 Kommunegr ,2 Kommunegr ,4 Kommunegr ,5 Kommunegr ,3 Kommunegr ,5 Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter for kommunekonsernet. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån og salg av aksjer og andeler, fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som er finansiert ved hjelp av bruk av lån (netto). Bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern = (bruk av lån (netto), konsern / brutto investeringsutgifter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

30 Planlegging og virksomhetsstyring 30 Likviditet Landet uten Oslo 21,3 Trondheim 44,0 Hemne 23,5 Snillfjord.. Hitra 44,1 Frøya 55,4 Ørland 42,4 Agdenes 46,6 Rissa 32,8 Bjugn 13,4 Åfjord 32,7 Roan 6,0 Osen 8,8 Oppdal 18,6 Rennebu 21,5 Meldal 17,1 Orkdal 18,1 Røros 9,9 Holtålen 14,3 Midtre Gauldal 6,3 Melhus 30,1 Skaun 36,9 Klæbu 7,5 Malvik 2,8 Selbu 11,3 Tydal 21,9 Sør-Trøndelag 34,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,4 Kommunegr ,0 Kommunegr ,4 Kommunegr ,7 Kommunegr ,5 Kommunegr ,3 Kommunegr ,9 Kommunegr ,3 Kommunegr ,6 Kommunegr ,3 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital ex. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ex. premieavvik og kortsiktig gjeld ex. premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavik er holdt utenfor definisjonen for å gi et bedre uttrykk for likviditeten. Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (omløpsmidler ex. premieavvik, konsern - kortsiktig gjeld ex. premieavvik, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data er hentet fra kommunes balanseregnskap og balanseregnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), samt lånefondsbalansene fra kommunene Oslo, Drammen og Bergen og fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

31 Planlegging og virksomhetsstyring 31 Disposisjonsfond Landet uten Oslo 8,0 Trondheim 5,2 Hemne 8,4 Snillfjord.. Hitra 7,0 Frøya 5,5 Ørland 1,4 Agdenes 22 Rissa 6,3 Bjugn 1,3 Åfjord 12,4 Roan 1,0 Osen 5,6 Oppdal 9,6 Rennebu 8,0 Meldal 6,5 Orkdal 13,9 Røros 0,1 Holtålen 3,6 Midtre Gauldal 0,3 Melhus 10,2 Skaun 27,3 Klæbu 7,1 Malvik 0,1 Selbu 3,4 Tydal 12,8 Sør-Trøndelag 6,2 Kommunegr. 01 7,1 Kommunegr. 02 6,2 Kommunegr. 03 6,8 Kommunegr ,1 Kommunegr. 05 7,1 Kommunegr. 06 8,7 Kommunegr ,7 Kommunegr. 08 7,7 Kommunegr. 10 7,5 Kommunegr. 11 5,1 Kommunegr. 14 6,9 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser disposjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunekonsernet har for sin løpende drift. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (disposisjonsfond, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data er hentet fra balanseregnskapet til kommunen og kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) og fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

32 Planlegging og virksomhetsstyring 32 Skatteinntekter Pst. av landsgj. Landet uten Oslo 33,7 100 Trondheim 38,4 99,9 Hemne 26,3 80,2 Snillfjord.. 81,1 Hitra 24,1 80,0 Frøya 46,7 156 Ørland 26,3 79,7 Agdenes 20,5 69,4 Rissa 22,9 70,5 Bjugn 22,3 72,0 Åfjord 23,4 76,1 Roan 18,1 73,3 Osen 17,6 70,1 Oppdal 26 79,5 Rennebu 21,3 78,1 Meldal 25,5 78,5 Orkdal 27,4 79,7 Røros 25,5 83,9 Holtålen 20 70,0 Midtre Gauldal 25,5 74,2 Melhus 29,3 78,6 Skaun 29,3 76,5 Klæbu 30,6 83,4 Malvik 36,3 91,1 Selbu 24,1 76,9 Tydal 23,2 135,9 Sør-Trøndelag 33,7 83,8 Kommunegr ,3.. Kommunegr ,2.. Kommunegr ,6.. Kommunegr Kommunegr ,9.. Kommunegr ,1.. Kommunegr ,6.. Kommunegr ,9.. Kommunegr ,7.. Kommunegr ,4.. Kommunegr ,6.. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Naturressursskatt er skatt fra kraftforetak til den kommunen der de er etablert. Den skal betales av de fleste kraftforetak, og regnes som en del av kommunens skatteinntekter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (skatt på inntekt og formue, inkludert naturressursskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

33 Planlegging og virksomhetsstyring 33 Eiendomsskatt % Type G.sats Landet uten Oslo 3,2.... Trondheim 4,3 HK 5,75 Hemne 3,5 HK 7,0 Snillfjord Hitra 2,9 VB 7,0 Frøya 0,9 VB 7,0 Ørland Agdenes Rissa 0 VB 6,0 Bjugn 4,6 HK 7,0 Åfjord 1,3 VB 7,0 Roan 6,9 HK 7,0 Osen 1,1 HK 2,0 Oppdal 4,1 HK 7,0 Rennebu 7,4 HK 7,0 Meldal 2,4 HK 7,0 Orkdal Røros 5,5 HK 5,5 Holtålen 3,7 HK 5,0 Midtre Gauldal -0,1 HK 7,0 Melhus 1,9 HK 2,0 Skaun 2,4 HK 7,0 Klæbu 4,7 HK 7,0 Malvik 3,1 HK 4,0 Selbu 3,9 VB 7,0 Tydal 20 VB 7,0 Sør-Trøndelag 3,6.... Kommunegr. 01 2,4.... Kommunegr. 02 3,4.... Kommunegr. 03 7,2.... Kommunegr. 04 1,4.... Kommunegr. 05 3,4.... Kommunegr. 06 5,7.... Kommunegr. 07 1,4.... Kommunegr. 08 2,5.... Kommunegr. 10 2,1.... Kommunegr. 11 3,6.... Kommunegr. 14 7,7.. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (eiendomsskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). VB Har eiendomsskatt på verker og bruk. B Har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis. HK Har eiendomsskatt i hele kommunen

34 Planlegging og virksomhetsstyring 34 Beregnet utgiftsbehov Status 2017 Statistikk 2017 Landet uten Oslo 1,0000 Trondheim 0,9129 Hemne 1,0453 Snillfjord 1,3770 Hitra 1,0774 Frøya 1,0685 Ørland 1,0073 Agdenes 1,3269 Rissa 1,0736 Bjugn 1,0792 Åfjord 1,1458 Roan 1,3969 Osen 1,4653 Oppdal 1,0286 Rennebu 1,1701 Meldal 1,1170 Orkdal 1,0199 Røros 1,0105 Holtålen 1,1580 Midtre Gauldal 1,0668 Melhus 1,0061 Skaun 1,0138 Klæbu 1,0009 Malvik 0,9742 Selbu 1,1301 Tydal 1,3090 Sør-Trøndelag 0,9697 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Indeks for beregnet utgiftsbehov for kommunene Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved produksjonen vil derfor variere kommunene i mellom. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Landsgjennomsnittet = 1,00.

35 Planlegging og virksomhetsstyring 35 Kommunal eiendomsforvaltning Landet uten Oslo 56 Trondheim 77 Hemne 74 Snillfjord.. Hitra 82 Frøya 46 Ørland 13 Agdenes 26 Rissa 84 Bjugn 49 Åfjord 18 Roan 1 Osen 1 Oppdal 57 Rennebu 22 Meldal 20 Orkdal 34 Røros 28 Holtålen 34 Midtre Gauldal 22 Melhus 81 Skaun 75 Klæbu 89 Malvik 97 Selbu 28 Tydal 54 Sør-Trøndelag 65 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal forvaltning av eiendommer, som omfatter funksjon 121, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. = (Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av eiendommer / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1000 Teller = korrigerte brutto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjon 121 artene ( ) (690, 710, 729, 790). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier og leier, funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF).

36 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 36 Prioritering av skole- og helsestasjonstjenesten Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kroner per innbygger 0-20 år, konsern. Netto driftsutgifter til funksjon 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, konsern = (Netto driftsutgifter, funksjon 232/innbyggere 0-20 år)*1000. Dataene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) og fra SSBs befolkningsstatistikk.

37 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 37 Legedekning i kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo 10,7 Trondheim 8,4 Hemne 12,2 Snillfjord 12,2 Hitra 12,9 Frøya 13,2 Ørland 12,4 Agdenes 12,3 Rissa 12,4 Bjugn 10,4 Åfjord 11,1 Roan 7,9 Osen 20,4 Oppdal 11,2 Rennebu 14,9 Meldal 10,1 Orkdal 10,9 Røros 13,9 Holtålen 13,8 Midtre Gauldal 11,1 Melhus 10,5 Skaun 6,8 Klæbu 10,5 Malvik 10,9 Selbu 10,4 Tydal 23,3 Sør-Trøndelag 9,6 Kommunegr ,7 Kommunegr ,9 Kommunegr ,5 Kommunegr ,8 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr. 07 9,3 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,8 Kommunegr ,3 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F253 ble inkludert f.o.m Legeårsverk pr innbyggere=(årsverk av leger til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbygger pr 31.12)* Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 1-2 og fra SSB"s befolkningsstatistikk. Teller multiplisert med gir indikator pr innbyggere

38 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 38 Fysioterapidekning i kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo 9,1 Trondheim 8,6 Hemne 8,4 Snillfjord 9,3 Hitra 10,3 Frøya 8,4 Ørland 8,1 Agdenes 6,7 Rissa 8,4 Bjugn 10,1 Åfjord 8,4 Roan 10,4 Osen 12,5 Oppdal 9,5 Rennebu 13,3 Meldal 8,2 Orkdal 9,4 Røros 9,6 Holtålen 7,3 Midtre Gauldal 7,6 Melhus 6,7 Skaun 6,8 Klæbu 6,3 Malvik 7,9 Selbu 9,4 Tydal 16,6 Sør-Trøndelag 8,5 Kommunegr. 01 9,3 Kommunegr ,6 Kommunegr ,6 Kommunegr ,1 Kommunegr ,7 Kommunegr ,0 Kommunegr. 07 8,4 Kommunegr. 08 8,2 Kommunegr. 10 9,2 Kommunegr. 11 9,7 Kommunegr ,5 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser dekning av fysioterapeuter til funksjonene 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering), 253 (pleie i institusjon) og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk pr innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F.o.m er f253 inkludert.årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere=(årsverk av fysioterapeuter til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbyggere pr )* Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 2-2 og fra SSB"s befolkningsstatistikk. Teller multiplisert med gir indikator pr innbyggere

39 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 39 Legedekning i institusjon Landet uten Oslo 0,55 Trondheim 0,41 Hemne 0,29 Snillfjord 0,41 Hitra 0,52 Frøya 0,61 Ørland 0,57 Agdenes 0,48 Rissa 0,54 Bjugn 0,44 Åfjord 0,43 Roan 0,46 Osen 0,53 Oppdal 0,49 Rennebu 0,35 Meldal 0,32 Orkdal 0,74 Røros 0,22 Holtålen 0,28 Midtre Gauldal 0,24 Melhus 0,33 Skaun 0,41 Klæbu 0,57 Malvik 0,43 Selbu 0,52 Tydal 1,00 Sør-Trøndelag 0,43 Kommunegr. 01 0,35 Kommunegr. 02 0,39 Kommunegr. 03 0,48 Kommunegr. 04 0,72 Kommunegr. 05 0,38 Kommunegr. 06 0,40 Kommunegr. 07 0,49 Kommunegr. 08 0,38 Kommunegr. 10 0,34 Kommunegr. 11 0,51 Kommunegr. 14 0,94 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. Data gjelder pr og hentes fra KOSTRA skjema 1 og fra IPLOS. Beregning:("Timer pr. uke av leger. Funksjon 253") / ("sykehjemsbeboere"). Institusjoner: Inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetj. loven 1-3 (annet ledd pkt. 3), ekskl. aldershjem og andre inst. hjemlet etter sosialtjenesteloven 4-2 pkt. d, jf med forskrift 7-2. Legetimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid mm.

40 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 40 Brukertilpasset enerom i institusjon Landet uten Oslo 85,3 Trondheim 75,8 Hemne 100,0 Snillfjord 80,0 Hitra 100,0 Frøya - Ørland 93,8 Agdenes 35,3 Rissa 100,0 Bjugn 100,0 Åfjord 100,0 Roan 52,6 Osen 100,0 Oppdal 100,0 Rennebu 100,0 Meldal 19,6 Orkdal 46,2 Røros 40,6 Holtålen 64,3 Midtre Gauldal 100,0 Melhus 98,1 Skaun 67,4 Klæbu 50,0 Malvik 100,0 Selbu 2,0 Tydal 100,0 Sør-Trøndelag 73,6 Kommunegr ,2 Kommunegr ,7 Kommunegr ,5 Kommunegr ,6 Kommunegr ,5 Kommunegr ,0 Kommunegr ,5 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Indikatoren viser andel plasser i brukertilpassede enerom i institusjon med eget bad og WC. Institusjon defineres som sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie regulert etter lov om helsetjenesten i kommunene, jfr. 1-3, annet ledd, pkt.6, samt aldershjem, regulert etter lov om sosiale tjenester, jfr. 4-2, pkt.d. Unntatt fra institusjonsbegrepet i denne sammenheng er rene avlastningsinstitusjoner for funksjonshemmede og barneboliger. Institusjoner inkluderes uavhengig av om det er kommunal eller privat eierform og drift, så lenge de er en del av det kommunale tilbudet. Enerom defineres som rom dimensjonert for én person. Med "brukertilpasset " menes det at rommet er utformet/innredet slik at den aktuelle beboers behov blir møtt, samtidig som nødvendig pleie kan skje på en hensiktsmessig måte. Eget bad og WC med direkte adkomst fra beboerens rom. Beregning: (("Brukertilpasset enerom med bad/wc")/ ("Plasser i institusjon lokalisert i kommunen"))*100.

41 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 41 Bistandsbehov i pleie- og omsorgstjenesten Landet uten Oslo 24,4 Trondheim 25,3 Hemne 17,6 Snillfjord 30,0 Hitra 23,2 Frøya 31,7 Ørland 15,5 Agdenes 21,9 Rissa 24,6 Bjugn 25,8 Åfjord 39,7 Roan 20,3 Osen 23,4 Oppdal 25,4 Rennebu 18,2 Meldal 15,4 Orkdal 23,9 Røros 25,7 Holtålen 28,4 Midtre Gauldal 19,2 Melhus 21,4 Skaun 18,8 Klæbu 20,8 Malvik 17,7 Selbu 24,7 Tydal 17,6 Sør-Trøndelag 23,9 Kommunegr ,2 Kommunegr ,6 Kommunegr ,9 Kommunegr ,1 Kommunegr ,7 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,6 Kommunegr ,4 Kommunegr ,4 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Indikatoren viser andelen av alle brukere med gyldig tjenesteforhold i pleie og omsorgstjenesten som har omfattende bistandsbehov.

42 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 42 Kompetanse i pleie- og omsorgstjenesten Landet uten Oslo 34 Trondheim 40 Hemne 35 Snillfjord 30 Hitra 28 Frøya 20 Ørland 38 Agdenes 27 Rissa 29 Bjugn 29 Åfjord 31 Roan 29 Osen 31 Oppdal 34 Rennebu 28 Meldal 27 Orkdal 28 Røros 26 Holtålen 33 Midtre Gauldal 32 Melhus 35 Skaun 36 Klæbu 25 Malvik 39 Selbu 31 Tydal 36 Sør-Trøndelag 36 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel årsverk i brukerrettet tj. m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Indikatoren viser andel avtalte årsverk av personell med fullført relevant fagutdanning fra høyskole eller universitet av totalt antall avtalte årsverk i brukerrettede tjenester i pleie- og omsorgstjenesten (KOSTRA-funksjon 234, 253 og 254). Ansatte som har inngått skriftlig arbeidsavtale om ansettelse utover 1 uke uavhengig av stillingsstørrelse registreres i Arbeids- og velferdsetatens Arbeidstaker-arbeidsgiverregister (Aa-reg). Både personer med fravær og deres eventuelle vikarer inngår i avtalte årsverk med sin avtalte arbeidstid. Helse- og sosialfaglige utdanninger defineres gjennom Sosial- og helsedirektoratets og Statistisk sentralbyrås arbeid med register for helse- og sosialpersonell. I tillegg er enkelte andre fagutdanninger inkludert fordi de er relevante ut fra tjenestemottakerens behov (f. eks. pedagog). Med brukerrettede tjenester menes arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse- og sosialtjenestene i kommunene, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester. Avtalte årsverk av sysselsatte i ikke-brukerrettede oppgave: Renhold, service, kjøkken, vedlikehold, transport, øk/adm. Overtid er ikke inkludert. Årsverk av leger og fysioterapeuter på institusjon er ikke inkludert.

43 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 43 Enhetskostnad i pleie- omsorgstjenesten Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, konsern. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene ved den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester=(korrigerte brutto driftsutgifter, pleie og omsorg, konsern/ (mottakere av hjemmetjenester pr antall plasser i kommunale institusjoner pr 31.12)) *1000. Dataene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) og fra IPLOS. Teller multiplisert med 1000 gir indikator i kroner.

44 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 44 Sosialhjelpsmottakere Landet uten Oslo.. Trondheim 5,2 Hemne 5,9 Snillfjord.. Hitra 7,3 Frøya 6,3 Ørland 9,7 Agdenes 8,5 Rissa 11,6 Bjugn 5,3 Åfjord 5,3 Roan.. Osen 7,4 Oppdal 6,0 Rennebu 3,9 Meldal 6,8 Orkdal 8,8 Røros 6,9 Holtålen 8,0 Midtre Gauldal 6,3 Melhus 6,9 Skaun 6,0 Klæbu 9,8 Malvik 6,4 Selbu 6,9 Tydal 10,5 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år Indikatoren viser sosialhjelpsmottakere i prosent av innbyggere år. Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbygger år = (sosialhjelpsmottakere år / innbyggere år pr ) * 100. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp og fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk. Antall mottakere per kommune kan ikke summeres direkte opp til et landsstall. Dette skyldes at enkelte mottakere i løpet av året har mottatt stønad i mer enn en kommune. Ved direkte å legge sammen mottakere fra alle kommuner vil disse personene telle med flere ganger. Gjennomsnitt for fylke, region og land viser derfor antall sosialhjelpstilfeller og ikke antall sosialhjelpsmottakere. Mottakere: én person = en mottaker. Tilfeller: én person = flere tilfeller.

45 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 45 Stønadslengde Landet uten Oslo.. Trondheim 3,8 Hemne 5,3 Snillfjord.. Hitra 3,1 Frøya 3,1 Ørland 2,7 Agdenes 4,7 Rissa 4,4 Bjugn 3,0 Åfjord 2,2 Roan.. Osen 2,5 Oppdal 4,1 Rennebu 2,4 Meldal 2,8 Orkdal 5,7 Røros 4,5 Holtålen 4,3 Midtre Gauldal 3,4 Melhus 4,2 Skaun 4,2 Klæbu 4,1 Malvik 3,5 Selbu 3,9 Tydal 4,3 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen år i rapporteringsåret i kommunen.

46 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 46 Sosialhjelp som hovedinntektskilde Landet uten Oslo 49,0 Trondheim 54,3 Hemne 39,0 Snillfjord.. Hitra 44,0 Frøya 42,7 Ørland 57,1 Agdenes 21,6 Rissa 51,4 Bjugn 39,6 Åfjord 49,2 Roan.. Osen 56,0 Oppdal 64,4 Rennebu 64,3 Meldal 41,8 Orkdal 37,4 Røros 47,9 Holtålen 56,5 Midtre Gauldal 52,2 Melhus 49,6 Skaun 39,2 Klæbu 41,9 Malvik 54,7 Selbu 56,1 Tydal 63,9 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Indikatoren viser andelen av sosialhjelpsmottakerne i kommunen som har oppgitt sosialhjelp som den viktigste kilden til livsopphold ved siste kontakt med sosialkontoret. Mottakere med sosialhjelp som hovedintektskilde = (Mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde / Totalt antall sosialhjelpsmottakere / )*100. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp og fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp.

47 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 47 Kommunale boliger Statistikk 2015 Landet uten Oslo 21 Trondheim 24 Hemne 26 Snillfjord 40 Hitra 28 Frøya 20 Ørland 12 Agdenes 33 Rissa 15 Bjugn 28 Åfjord - Roan 35 Osen 65 Oppdal 22 Rennebu 31 Meldal 34 Orkdal 27 Røros 22 Holtålen 8 Midtre Gauldal 26 Melhus 21 Skaun 17 Klæbu 14 Malvik 12 Selbu 22 Tydal 51 Sør-Trøndelag 23 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunalt disponerte omsorgsboliger per 1000 innbyggere Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere. Antall kommunale boliger per 1000 innbyggere=(totalt antall kommunalt disponerte boliger / innbyggere i alt) * Data hentet fra skjema 13, punkt 2. Nevner= antall innbyggere totalt i kommunen per og fra SSBs befolkningsstatistikk. Indikatoren sier noe om dekningsgrad. Datakvaliteten anses som god og indikatoren er pålitelig. Også forholdsvis god mulighet for sammenligning mellom kommuner. Kommunalt disponerte boliger benyttes til personer som selv ikke kan skaffe et sted å bo, har særskilte behov og/eller til rekruttering av personell. Høy andel kommunalt disponerte boliger regnes som positivt. Indikatoren kan sees i sammenheng med Husbankens øvrige indikatorer på bruk av boligvirkemidler, for eksempel indikator på bostøtte, startlån, boligtilskudd til etablering og tilpasning. Husbankens indikatorer ligger under "Husbankindikatorer" på faktaark N, Bolig.

48 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 48 Søkere med avslag på kommunal bolig Landet uten Oslo 26 Trondheim 31 Hemne - Snillfjord 54 Hitra 1 Frøya 38 Ørland 44 Agdenes.. Rissa 23 Bjugn 41 Åfjord.. Roan 33 Osen 3 Oppdal 6 Rennebu 39 Meldal 37 Orkdal 36 Røros 58 Holtålen.. Midtre Gauldal 36 Melhus 17 Skaun 7 Klæbu - Malvik 24 Selbu 17 Tydal - Sør-Trøndelag 29 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Indikatoren viser andel søkere som har fått avslag på søknaden om kommunal bolig i løpet av året. Andel søkere som har fått avslag= (antall avslag på søknad / alle mottatte søknader) * 100. Teller = antall avsalg i løpet av året. Data hentet fra skjema 13. Nevner= antall mottatte søknader i løpet av året. Data hentet fra skjema 13. Antall søknader mottatt siste år er ikke direkte sammenlignbart med det tidligere publiserte tallet "Registrerte søknader om kommunal bolig". I begrepet "mottatt" ligger det at også søknader som ikke tilfredsstiller visse minstekrav for å få kommunal bolig, skal telles. Slike søknader blir ikke alltid registrert som søknad om kommunal bolig, og antall søknader mottatt kan derfor bli et annet enn antall registrerte søknader..

49 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 49 Bosetting av flyktninger Status 2015 Statistikk 2015 Landet uten Oslo 2,2 Trondheim 2,3 Hemne 3,3 Snillfjord 0 Hitra 2,2 Frøya 3,7 Ørland 1,4 Agdenes 0 Rissa 1,8 Bjugn 3,0 Åfjord 3,7 Roan 0 Osen 5,0 Oppdal 4,2 Rennebu 6,6 Meldal 4,8 Orkdal 3,4 Røros 2,9 Holtålen 7,0 Midtre Gauldal 2,4 Melhus 3,5 Skaun 2,0 Klæbu 1,3 Malvik 3,3 Selbu 3,4 Tydal 12,7 Sør-Trøndelag 2,6 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel bosatte personer per innbygger (i promille) Indikatoren viser andelen personer som er bosatt i Norge siste år per innbygger (promille) ved inngangen av året. En flyktning er bosatt når han eller hun ankommer kommunen som har vedtatt å bosette ham eller henne. Tallene inkluderer både overføringsflyktninger og flyktninger bosatt fra mottak i Norge. Personer med familieinnvandringstillatelse som er bosatt fra mottak er inkludert. Personer med familieinnvandringstillatelse som ankommer direkte til sin familie telles ikke med. Bosatte flyktninger med skjermet identitet er ikke telt med på lavere administrative nivåer enn nasjonalt nivå. Det vil f.eks. si at tallet på nasjonalt nivå for 2015 er 74 personer større enn summen av alle kommunene. Data er hentet fra IMDis statistikk over integrering i Norge.

50 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 50 Sysselsetting av innvandrere Status 2015 Statistikk 2015 Landet uten Oslo -6,9 Trondheim -8,5 Hemne -13,6 Snillfjord -5,1 Hitra 9,0 Frøya 9,8 Ørland -9,1 Agdenes -2,4 Rissa -19,8 Bjugn -5,3 Åfjord -5,8 Roan -12,7 Osen -1,1 Oppdal -5,3 Rennebu -1,6 Meldal -6,1 Orkdal -9,5 Røros 3,0 Holtålen -3,6 Midtre Gauldal -1,3 Melhus -7,0 Skaun -8,7 Klæbu -3,9 Malvik -4,4 Selbu -17,1 Tydal -27,6 Sør-Trøndelag -7,1 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Sysselsettingsgap Indikatoren viser sysselsettingsgapet (differansen) mellom andelen sysselsatte innvandrere og andelen sysselsatte personer i befolkningen unntatt innvandrere. Med sysselsatte menes personer som hadde inntektsgivende arbeid i minst én time i den uken målingen ble foretatt, samt de som har inntektsgivende arbeid men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste eller personer i sysselsettingstiltak som får lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. (For sysselsatte med flere arbeidsforhold, fastsettes ett som det viktigste.) Arbeidsstyrken er er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si personer med tilknytning til arbeidsmarkedet. Innvandrere: Personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Befolkningen unntatt innvandrere: Hele befolkningen, fratrukket innvandrere som definert her. Hele befolkningen: Personer registrert bosatt per 1. januar. Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistrering av 16. januar Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med.

51 Oppvekst, barnehager og opplæring 51 Barnehagedekning Landet uten Oslo 91,5 Trondheim 95,2 Hemne 98,3 Snillfjord 80,5 Hitra 83,1 Frøya 89,6 Ørland 90,8 Agdenes 93,2 Rissa 90,8 Bjugn 86,8 Åfjord 94,4 Roan 85,0 Osen 94,6 Oppdal 96,0 Rennebu 77,8 Meldal 89,5 Orkdal 94,0 Røros 97,2 Holtålen 85,9 Midtre Gauldal 92,4 Melhus 92,6 Skaun 91,8 Klæbu 94,2 Malvik 88,5 Selbu 84,5 Tydal 94,7 Sør-Trøndelag 93,6 Kommunegr ,3 Kommunegr ,6 Kommunegr ,8 Kommunegr ,1 Kommunegr ,1 Kommunegr ,9 Kommunegr ,1 Kommunegr ,9 Kommunegr ,4 Kommunegr ,5 Kommunegr ,9 Andel barn 1-5 år med barnehageplass, konsern Indikatoren viser andel barn 1-5 år med barnehageplass = (Antall barn 1-5 år i barnehage)/(antall innbyggere 1-5 år)*100. Teller = Antall barn 1-5 år med plass i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Antall innbyggere 1-5 år. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Andel barn 1-5 år med barnehageplas (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden SSB ikke har data på ventelister vil indikatoren vil være noe mangelfull.

52 Oppvekst, barnehager og opplæring 52 Enhetskostnad i barnehagetjenesten Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i kroner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1000. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) og fra skjema 16 "Årsmelding for barnehager per "

53 Oppvekst, barnehager og opplæring 53 Kompetanse i barnehagetjenesten Landet uten Oslo 36,0 Trondheim 40,4 Hemne 39,3 Snillfjord 23,8 Hitra 41,9 Frøya 34,0 Ørland 39,8 Agdenes 33,3 Rissa 39,0 Bjugn 40,2 Åfjord 35,4 Roan 17,4 Osen 33,3 Oppdal 38,1 Rennebu 42,1 Meldal 31,6 Orkdal 47,5 Røros 34,6 Holtålen 41,4 Midtre Gauldal 40,0 Melhus 31,8 Skaun 33,0 Klæbu 39,1 Malvik 39,2 Selbu 40,3 Tydal 35,7 Sør-Trøndelag 39,2 Kommunegr ,4 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Kommunegr ,8 Kommunegr ,1 Kommunegr ,1 Kommunegr ,7 Kommunegr ,0 Kommunegr ,2 Kommunegr ,2 Kommunegr ,1 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i kroner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1000. Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjonene 201, 211 og 221. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Antall barn i kommunale familie- og vanlige barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra skjema 16 "Årsmelding for barnehager per ".

54 Oppvekst, barnehager og opplæring 54 Spesialundervisning Landet uten Oslo 7,8 Trondheim 7,4 Hemne 8,8 Snillfjord 8,5 Hitra 11,3 Frøya 7,1 Ørland 6,3 Agdenes 13,6 Rissa 8,4 Bjugn 9,8 Åfjord 9,2 Roan 11,7 Osen 14,0 Oppdal 8,4 Rennebu 10,9 Meldal 7,7 Orkdal 8,3 Røros 8,2 Holtålen 10,3 Midtre Gauldal 7,6 Melhus 7,9 Skaun 6,0 Klæbu 10,1 Malvik 8,2 Selbu 9,2 Tydal 9,9 Sør-Trøndelag 7,8 Kommunegr ,1 Kommunegr. 02 8,7 Kommunegr. 03 9,7 Kommunegr. 04 8,5 Kommunegr. 05 9,8 Kommunegr ,3 Kommunegr. 07 7,1 Kommunegr. 08 7,7 Kommunegr. 10 8,3 Kommunegr. 11 8,3 Kommunegr. 14 9,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i ordinær grunnskoler) *100. Teller = Antall elever som får spesialundervisning, kommunale og private, (GSI, felt d318). Nevner = Antall elever i kommunale og private grunnskoler, (GSI, felt d57). Fra og med 2010, er driftsansvar privat inkludert i indikatoren..

55 Oppvekst, barnehager og opplæring 55 Nasjonale prøver i lesing Landet uten Oslo 25,4 Trondheim 24,8 Hemne 36,6 Snillfjord.. Hitra 34,0 Frøya 18,8 Ørland 40,8 Agdenes.. Rissa 33,3 Bjugn 29,5 Åfjord 25,8 Roan.. Osen.. Oppdal 31,7 Rennebu 22,6 Meldal 37,1 Orkdal 30,9 Røros 25,4 Holtålen 31,0 Midtre Gauldal 17,0 Melhus 23,0 Skaun 25,2 Klæbu 21,6 Malvik 22,0 Selbu 27,1 Tydal 25,4 Sør-Trøndelag 25,9 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Nasjonale prøver i lesing 5. trinn Indikatoren viser andelen elever på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver i lesing 5. trinn. Det er tre mestringsnivå, hvorav mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. Mestringsnivå 1 tilsvarer meget lavt ferdighetsnivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. For ytterligere beskrivelser av de ulike mestringsnivåene, se veiledningene til de nasjonale prøvene på Det publiseres ikke tall for de minste kommunene på grunn av lavt antall elever.

56 Oppvekst, barnehager og opplæring 56 Nasjonale prøver i regning Landet uten Oslo 23,0 Trondheim 20,3 Hemne 24,4 Snillfjord.. Hitra 34,8 Frøya 9,4 Ørland 37,5 Agdenes.. Rissa 36,2 Bjugn 56,8 Åfjord 24,1 Roan.. Osen.. Oppdal 16,4 Rennebu 16,1 Meldal 25,0 Orkdal 22,3 Røros 22,2 Holtålen 27,6 Midtre Gauldal 32,1 Melhus 23,2 Skaun 20,0 Klæbu 15,8 Malvik 19,7 Selbu 27,5 Tydal 23,0 Sør-Trøndelag 22,2 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Nasjonale prøver i regning 5. trinn Indikatoren viser andelen elever på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver i regning 5. trinn. Det er tre mestringsnivå, hvorav mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. Mestringsnivå 1 tilsvarer meget lavt ferdighetsnivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. For ytterligere beskrivelser av de ulike mestringsnivåene, se veiledningene til de nasjonale prøvene på Det publiseres ikke tall for de minste kommunene på grunn av lavt antall elever.

57 Oppvekst, barnehager og opplæring 57 Mobbing i grunnskolen -17 Statistikk Landet uten Oslo ,5 Trondheim ,7 Hemne.. Snillfjord Hitra Frøya.. Ørland Agdenes ,0 588 Rissa ,5 Bjugn ,5 Åfjord 5,3.. Roan Osen Oppdal ,1 Rennebu..- Meldal ,5 Orkdal ,5 Røros ,0 Holtålen Midtre Gauldal ,0 Melhus ,1 Skaun ,6 Klæbu ,5 Malvik ,6 Selbu ,2 Tydal Sør-Trøndelag ,9 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Indikatoren viser andelen elever i kommunen som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer. Data er hentet fra Endring Ny indikator

58 Oppvekst, barnehager og opplæring 58 Enhetskostnader i grunnskolesektoren Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon i grunnskolesektor, per elev. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor)/antall elever i kommunale grunnskoler, vektet)*1000. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) og fra Grunnskolens informasjonssystem, utvalg kommunale og interkommunale. Pga. at elevtallet er registrert per for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år.

59 Oppvekst, barnehager og opplæring 59 Prioritering av barnevernstjenesten Landet uten Oslo Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) og fra SSBs befolkningsstatistikk.

60 Oppvekst, barnehager og opplæring 60 Barnevernstiltak Landet uten Oslo 4,9 Trondheim 3,5 Hemne 6,7 Snillfjord 6,1 Hitra 5,0 Frøya 4,7 Ørland 7,5 Agdenes 3,2 Rissa 5,6 Bjugn 6,1 Åfjord 5,7 Roan 9,2 Osen 6,8 Oppdal 4,2 Rennebu 6,2 Meldal 7,2 Orkdal 4,4 Røros 5,8 Holtålen 5,1 Midtre Gauldal 10,4 Melhus 3,8 Skaun 3,0 Klæbu 4,9 Malvik 4,3 Selbu 3,9 Tydal 6,3 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel barn med barneverntiltak ift. innb år Teller: Barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året. Nevner: Antall innbyggere 0-17 år hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Teller er multiplisert med 100 for å gi tallet i prosent.

61 Oppvekst, barnehager og opplæring 61 Kompetanse i barnevernstjenesten Landet uten Oslo 4,6 Trondheim 8,5 Hemne 5,0 Snillfjord 7,2 Hitra 5,6 Frøya 5,1 Ørland 4,5 Agdenes 3,8 Rissa 4,3 Bjugn 4,5 Åfjord 4,2 Roan 6,9 Osen 6,8 Oppdal 3,6 Rennebu 4,8 Meldal 4,4 Orkdal 3,2 Røros 4,0 Holtålen 4,9 Midtre Gauldal 4,6 Melhus 3,4 Skaun 2,6 Klæbu 3,3 Malvik 2,8 Selbu 1,2 Tydal - Sør-Trøndelag 6,5 Kommunegr. 01 3,8 Kommunegr. 02 4,6 Kommunegr. 03 4,5 Kommunegr. 04 4,7 Kommunegr. 05 5,6 Kommunegr. 06 7,0 Kommunegr. 07 3,9 Kommunegr. 08 4,0 Kommunegr. 10 4,2 Kommunegr. 11 4,3 Kommunegr. 14 5,0 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år Tall hentes fra KOSTRA-skjema 8 Personell og organisering av barneverntjenesten, antall sosionomer + barnevernspedagoger + annen høyskoleutdanning. Her ses personer med fagutdanning ift. antall barn 0-17 år i kommunen. Fra og med 2013 er også tiltaksstillinger på funksjon 252 inkludert. Fra og med 2012 er tiltaksstillinger på funksjon 251 inkludert i tillegg til saksbehandler- /administrasjonsstillinger på funksjon 244. Forteller om kommunen ligger over/under gjennomsnittet når det gjelder fagutdannet personell (personer med fagutdanning) målt i forhold til antall barn 0-17 år.

62 Arealdisponering og byggesaker 62 Kommuneplanens arealdel Landet uten Oslo 5 Trondheim 1 Hemne - Snillfjord 5 Hitra 5 Frøya 4 Ørland 1 Agdenes 13 Rissa 3 Bjugn 2 Åfjord 5 Roan.. Osen - Oppdal - Rennebu 1 Meldal 4 Orkdal - Røros 11 Holtålen 3 Midtre Gauldal 5 Melhus 1 Skaun 1 Klæbu 4 Malvik 4 Selbu 1 Tydal.. Sør-Trøndelag 3 Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Alder for kommuneplanens arealdel Data hentes fra Kostraskjema 20Plan, del B, spørsmål om årstall for vedtatt plan. Alder beregnes slik: Rapporteringsår - oppgitt årstall for vedtatt plan. Nylig vedtatt plan betyr at planen er oppdatert, noe som er et kvalitetsaspekt i seg selv. Indikerer også i hvilken grad kommunen vedlikeholder planene. Lav verdi indikerer høyere kvalitet. Tallverdi antas å være pålitelig. Endring Ikke relevant

63 Arealdisponering og byggesaker 63 Omdisponering av dyrket areal Landet uten Oslo.. Trondheim 410 Hemne 6 Snillfjord 80 Hitra 2 Frøya 2 Ørland 96 Agdenes - Rissa 7 Bjugn 42 Åfjord 46 Roan - Osen 1 Oppdal 117 Rennebu 141 Meldal 4 Orkdal 15 Røros - Holtålen 35 Midtre Gauldal 44 Melhus 763 Skaun 15 Klæbu.. Malvik 191 Selbu 16 Tydal 5 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Indikatoren viser dyrka eller dyrkbar jord (i dekar) i kommunene godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven.

64 Arealdisponering og byggesaker 64 Dispensasjoner i strandsonen Landet uten Oslo.. Trondheim.. Hemne.. Snillfjord.. Hitra 100 Frøya 50 Ørland.. Agdenes 100 Rissa 100 Bjugn 100 Åfjord.. Roan.. Osen.. Oppdal.. Rennebu.. Meldal.. Orkdal.. Røros.. Holtålen.. Midtre Gauldal.. Melhus.. Skaun 75 Klæbu.. Malvik.. Selbu.. Tydal.. Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Andel av alle søknader om dispensasjon for nybygg i 100-m beltet langs sjø (saltvann) utenom tettsteder som ble innvilget (prosent), uavhengig av planstatus. Data hentes fra skjema 20, del E. Resultatkvalitet (for brukerne av strandsonen. Prosesskvalitet i forhold til kommunens saksbehandling). Hensynet til allmennhetens tilgang til strandsonen anses som viktigst. Det er et mål at minst mulig av utbygging i strandsonen skal skje utenom plan. Høy andel dispensasjoner innvilget kan indikere at kommunen mangler disiplin i forhold til gjeldende plan eller at planen ikke dekker de samfunnsmessige behovene. Lavt tall er positivt. Høyt tall kan også indikere stort utbyggingspress dersom antallet dispensasjoner er høyt.

65 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 65 Prioritering av landbruksforvaltningen Landet uten Oslo.. Trondheim Hemne Snillfjord.. Hitra Frøya 62 Ørland Agdenes Rissa - Bjugn Åfjord - Roan 394 Osen -45 Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen 366 Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu 639 Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Indikatoren viser netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling: Netto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene ( ) [artene( )]), Funksjon 329. Data hentet fra kommuneregnskapene.

66 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 66 Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter Indikatoren viser antall jordbruksbedrifter i kommunene. Landet uten Oslo.. Trondheim 221 Hemne 95 Snillfjord 53 Hitra 60 Frøya 49 Ørland 119 Agdenes 65 Rissa 214 Bjugn 115 Åfjord 98 Roan 41 Osen 27 Oppdal 216 Rennebu 136 Meldal 102 Orkdal 146 Røros 74 Holtålen 73 Midtre Gauldal 276 Melhus 254 Skaun 137 Klæbu 40 Malvik 68 Selbu 130 Tydal 35 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

67 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 67 Jordbruksareal i drift Jordbruksareal i drift Indikatoren viser jordbruksareal (i dekar) i drift i alt i kommunene. Landet uten Oslo.. Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

68 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 68 Produktivt skogareal Produktivt skogareal Indikatoren viser produktivt skogareal (i dekar) i kommunene. Landet uten Oslo.. Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya 920 Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

69 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 69 Avvirkning av skog Status 2015 Kvantum rundvirke avvirket salg Indikatoren viser kvantum rundvirke avvirket for salg (m3) i kommunene. Kilde: SSB Statistikk 2015 Landet uten Oslo.. Trondheim Hemne Snillfjord Hitra - Frøya - Ørland 337 Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 513 Osen 122 Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros 326 Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

70 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 70 Melkekyr Antall melkekyr Indikatoren viser antall melkekyr. Kilde: SLF/SSB Landet uten Oslo.. Trondheim 645 Hemne 949 Snillfjord 590 Hitra 270 Frøya.. Ørland Agdenes 860 Rissa Bjugn Åfjord Roan 481 Osen.. Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros 903 Holtålen 380 Midtre Gauldal Melhus Skaun 437 Klæbu.. Malvik 268 Selbu Tydal 348 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

71 Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 71 Sau Antall sauer over 1 år Indikatoren viser antall sauer over 1 år. Kilde: SLF/SSB Landet uten Oslo.. Trondheim 575 Hemne Snillfjord 762 Hitra Frøya Ørland 774 Agdenes 409 Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal 949 Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun 615 Klæbu 498 Malvik Selbu Tydal 258 Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..

72 Naturressursforvaltning og miljøvern 72 Husholdningsavfall Landet uten Oslo.. Trondheim 344 Hemne 511 Snillfjord 510 Hitra 511 Frøya 511 Ørland 450 Agdenes 511 Rissa 450 Bjugn 450 Åfjord 450 Roan.. Osen.. Oppdal 404 Rennebu 511 Meldal 511 Orkdal 511 Røros 375 Holtålen 375 Midtre Gauldal.. Melhus 355 Skaun.. Klæbu 355 Malvik.. Selbu.. Tydal.. Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Husholdningsavfall per årsinnbygger Indikatoren viser kilo husholdningsavfall pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Husholdningsavfallsmengden er summen av alt utsortert avfall og restavfall innsamlet fra husholdningene i kommunen. I tillegg er grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. For kommuner som er med i interkommunalt avfallselskap er mengdene oppgitt samlet til SSB, og deretter fordelt på medlemskommunene etter innbyggertall justert for hytter. Beregningene gjelder bare vanlig husholdningsavfall som samles inn i kommunale renovasjonsordninger. Avfall som er tatt hånd om i husholdningene og vrakede kjøretøy er ikke medregnet.

73 Naturressursforvaltning og miljøvern 73 Farlig avfall Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per årsinnbygger Indikatoren viser mengde farlig avfall i kilo fra husholdningene levert til kommunale mottak per årsinnbygger. Landet uten Oslo.. Trondheim 11 Hemne 20 Snillfjord 20 Hitra 20 Frøya 20 Ørland 15 Agdenes 20 Rissa 15 Bjugn 15 Åfjord 15 Roan.. Osen.. Oppdal 10 Rennebu 20 Meldal 20 Orkdal 20 Røros 2 Holtålen 2 Midtre Gauldal.. Melhus 6 Skaun.. Klæbu 6 Malvik.. Selbu.. Tydal.. Sør-Trøndelag.. Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr Kommunegr. 14..