2. utgave ( ) Kommunestatistikken 2012 Sør-Trøndelag

Transkript

1 2. utgave ( ) Kommunestatistikken 2012 Sør-Trøndelag Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Sør-Trøndelag Ureviderte tall pr

2 Innledning 2 Innhold KOMMUNESTATISTIKKEN 2012 OM HEFTET 4 KOSTRA 4 KONSERN 5 REGISTERTALL OG DATAGRUNNLAG 5 GRUPPERING AV KOMMUNER ETTER FOLKEMENGDE OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 6 BEFOLKNING FOLKEMENGDE 8 INNBYGGERE 0-5 ÅR 9 INNBYGGERE 6-15 ÅR 10 INNBYGGERE ÅR 11 INNBYGGERE ÅR 12 INNBYGGERE ÅR 13 INNBYGGERE 80 ÅR OG OVER 14 ENSLIGE FORSØRGERE 15 INNVANDRERBEFOLKNING 16 BOSETNINGSSTRUKTUR 17 ARBEIDSLEDIGE 18 PENDLERE 19 FRITIDSBYGNINGER 20 PLANLEGGING OG STYRING DRIFTSRESULTAT BRUTTO 21 DRIFTSRESULTAT NETTO 22 FINANS OG AVDRAG 23 LÅNEGJELD 24 LIKVIDITET 25 REGNSKAPSRESULTAT - AKKUMULERT 26 DISPOSISJONSFOND 27 INVESTERINGER - FINANSIERING 28 SKATTEINNTEKTER 29 RAMMEOVERFØRING 30 EIENDOMSSKATT 31 BEREGNET UTGIFTSBEHOV 32 KOMMUNAL EIENDOMSDRIFT 33 ENERGIKOSTNADER 34 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 35 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 36 DISPENSASJONER I STRANDSONEN 37 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 38 BRANN- OG ULYKKESVERN 39 RESSURSER OG UTVIKLINGSGRUNNLAG AVFALL 40 FARLIG AVFALL 41 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER 42 ROVDYRSKADER 43 BIOLOGISK MANGFOLD 44 PRIORITERING AV LANDBRUKSFORVALTNINGEN 45 JORDBRUKSBEDRIFTER 46 JORDBRUKSAREAL I DRIFT 47 OMDISPONERING AV DYRKET AREAL 48 PRODUKTIVT SKOGAREAL 49 AVVIRKNING AV SKOG 50 MELKEKYR 51 SAU 52

3 Innledning 3 TJENESTEYTING OG VELFERDSPRODUKSJON PRIORITERING AV BARNEHAGETJENESTEN 53 BARNEHAGEDEKNING 54 ENHETSKOSTNAD I BARNEHAGETJENESTEN 55 KOMPETANSE 56 PRIORITERING AV GRUNNSKOLETJENESTEN 57 SPESIALUNDERVISNING 58 NASJONALE PRØVER I LESING 59 NASJONALE PRØVER I REGNING 60 ENHETSKOSTNADER I GRUNNSKOLETJENESTEN 61 PRIORITERING AV BARNEVERNSTJENESTEN 62 BARNEVERNSTILTAK 63 KOMPETANSE 64 PRIORITERING AV KOMMUNEHELSETJENESTEN 65 PRIORITERING AV SKOLE- OG HELSESTASJONSTJENESTEN 66 LEGEDEKNING 67 FYSIOTERAPIDEKNING 68 PRIORITERING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 69 ENHETSKOSTNAD I HJEMMETJENESTEN 70 LEGETIMER I INSTITUSJON 71 PLASSER I BRUKERTILPASSET ENEROM 72 ENHETSKOSTNAD I INSTITUSJONSTJENESTEN 73 HELSEFAGUTDANNET PERSONELL 74 PRIORITERING AV SOSIALTJENESTEN 75 SOSIALHJELPSMOTTAKERE 76 VANN 77 AVLØP 78 RENOVASJON/AVFALL 79 REGNSKAPSBEGREPER I NØKKELTALL BRUKT I KONSERN 80 BRUK AV AVSKRIVNINGER I KOSTRA 85 Utarbeidet av: Enhet for kommunerettet samordning ved Stule Lund Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

4 Innledning 4 Kommunestatistikken 2012 om heftet Dette heftet har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag i perioden Heftet er i hovedsak basert på data fra KOSTRA, men det er også hentet data fra annen offentlig statistikk. Heftet publiseres to ganger i året, første gang i april, med foreløpige KOSTRA-data fra 15. mars, og andre gang i august, med reviderte KOSTRA-data fra 15. juni. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour per For å gjøre heftet så lettlest som mulig har vi lagt opp til en gjennomgående presentasjonsform av nøkkeltallene. Status for 2011 er presentert ved hjelp av kart, hvor dataintervallet for kommunene i fylket i hovedsak er splittet i 4 like intervall og presentert i et fargespekter fra gult til rødt. Det er gjort noen unntak for dette, blant annet i nøkkeltall som omfatter kommunenes folkemengde i alt og noen økonomiske nøkkeltall, hvor dataintervallet er splittet i 4 ulike intervaller etter kritiske verdier. I tillegg er nøkkeltallene for den enkelte kommune og gjennomsnittet for fylket, landet og de aktuelle kommunegruppene lagt inn i egen tabell. I den grad vi har hatt tilgang til historiske data er endringstallene for perioden presentert i ett og samme diagram som viser endringen for den enkelte kommune fra 2009 til 2010 i blå søyler og endringen fra 2010 til 2011 i grønne søyler. På denne måten ser man lettere om endringer i perioden er tilfeldige variasjoner eller en begynnende trend. I tillegg er det lagt inn gjennomsnittstall for landet, fylket og aktuelle kommunegrupper på de nøkkeltallene hvor dette er relevant og hvor det er tilgjengelige data. De påfølgende avsnittene gir en kort innføring i rammeverket som ligger til grunn for datamaterialet som heftet bygger på. KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst.

5 Innledning 5 På bakgrunn av de estimerte summene på grunnlagsdataene er alle gjennomsnittsberegninger på nøkkeltallene erstattet av estimerte snittberegninger for årene For de tidligere årgangene er snittberegningene basert på innrapporterte data. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene, basert på innbyggertall i aktuell visningsgruppe (fylke/kostra-gruppe/landsgjennomsnitt med mer). For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. For mer informasjon om KOSTRA vises det til SSB eller KRD sine nettsider. Konsern Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan denne er organisert i den enkelte (fylkes)kommune. I tillegg til å produsere tjenesten selv kan (fylkes)kommunen velge å organisere hele eller deler av tjenesteproduksjonen innen de enkelte sektorene/tjenesteområdene i egne organisatoriske enheter (særbedrifter). Disse særbedriftene fører egne regnskap og dette innebærer at tallene i KOSTRA i de opprinnelige faktaarkene ikke inkluderer ressursbruken/tjenesteproduksjonen i særbedriftene. For å imøtekomme den økende graden av utskilling av tjenesteproduksjonen i egne enheter er det derfor nødvendig å etablere faktaark for konsern for alle tjenesteområdene i KOSTRA-publiseringen. Konsern i KOSTRA omfatter de organisatoriske enhetene som juridisk sett er definert innenfor (fylkes)kommunen som juridisk person, dvs (fylkes)kommuneregnskapet, (fylkes)kommunale foretak (KF/FKF). Og i tillegg disse som ikke er en del av (fylkes)kommunen, Inter(fylkes)kommunale selskap (IKS) samt Inter(fylkes)kommunale samarbeid etter Kommunelovens 27, som fører særregnskap. Særregnskapene rapporteres enkeltvis til SSB og konsolideringen til konsern foretas av SSB. Mellom (fylke)kommunen og KF/FKF er eierforholdet alltid en-til-en, mens IKS eies av flere kommuner/fylkeskommuner sammen. Den enkelte (fylkes)kommunes eierandel i IKS fordeles i hht registrerte eierandeler i Foretaksregistret i Brønnøysund. 27-enhetene behandles likt som kommunale foretak. (Fylkes)kommunal virksomhet organisert som aksjeselskaper og stiftelser inngår ikke i konsernbegrepet. Effektuering av konsernfaktaark for de enkelte tjenesteområdene skjer etter hvert. Ved utgangen av 2011 var det registret 240 Interkommunale selskap med nær 1800 eierforbindelser. Antall kommunale og fylkeskommunale foretak var 226, og dessuten 35 Interkommunale samarbeid. Det er så langt som mulig benyttet konserntall i denne statistikken. En oversikt over regnskapsbegreper som er benyttet i KOSTRA-publiseringen ligger bakerst i dette heftet. Registertall og datagrunnlag Registertallene baserer seg i hovedsak på den rapporteringen fylkeskommunene/kommunene gjør til NAV Aa-register. Arbeidsgiverne skal her løpende rapportere tilgang og avgang av personell fordelt på sine bedrifter/virksomheter. Inndelingen i bedrifter skal være i tråd med regelverket for Enhetsregisteret. Det brukes også data fra skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister og fra PAI-registeret til KS og andre lønnsregistre. Dette brukes dels for å kontrollere om noen arbeidsforhold burde vært utmeldt og dels for å legge til arbeidsforhold som skulle vært innmeldt eller var så små at de falt under grensen for å bli innmeldt til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på tallene avhenger likevel en god del av at kommunene/fylkeskommunene er riktig oppdelt i Enhetsregisteret og rapporterer riktig til Aa-registeret. I den tidligere skjemarapporteringen for pleie- og omsorg og tannhelsetjenesten var det enten den faste ansatte eller vikaren som skulle være inkludert i rapporteringen. Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom (mindre enn ett år) eller fødselspermisjon. I tillegg omfatter registertallene vikarer og deres avtalte arbeidstid. Arbeidstid som rapporteres til Aa-registeret skal være forventet ukentlig arbeidstid, som for de fleste vil være avtalt arbeidstid. For timearbeidere (ansatte uten avtalt arbeidstid) er det en egen rutine for å registrere arbeidstid. Enkelte kommuner har valgt å la fast ansatte som tilfeldig arbeider ekstra vakter på samme bedrift få definert dette som "timerarbeiderjobb" på toppen av avtalt arbeidstid. Dette har ført til svært høy arbeidstid for en del ansatte i enkelte kommuner og da spesielt i pleie og omsorg. SSB har derfor justert arbeidstiden i Aa-registeret ved:

6 Innledning 6 - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en heltidsstilling høyere enn 37,50 timer per uke. - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en biarbeidsstilling på mer enn 10 timer per uke når personen også har en heltidsstilling på 37,50 timer. Omfang I totaltallene inngår sysselsettingen i de virksomheter som inngår i regnskapene for kommuner og fylkeskommuner. Avgrensningen av kommune - kommunekonsern og fylkeskommune - fylkeskonsern er at det som hører under kommune-/fylkeskassen inkluderes i det som er omtalt som kommune/fylkeskommune. Mens det i konserntall i tillegg tas med andel av interkommunale selskap (IKS) og andre kommunale/fylkeskommunale foretak (for eksempel KF og FKF) som leverer eget regnskap. Når det gjelder de interkommunale selskap (IKS) har vi fordelt årsverkene etter eierandelen som er registrert i Bedrifts- og foretaksregisteret. Vi har ikke fordelt sysselsatte personer, og har derfor ikke lagt inn informasjon om sysselsatte i konsern. Sysselsettingsbegrep - Sysselsatte; alle ansatte i kommuner/fylker, også de som bare har en bijobb her. - Avtalte årsverk. Ansatte i referanseuken hvor den avtalte ukentlige arbeidstiden er omregnet til heltid. Størrelsen er av formidlingshensyn omtalt som årsverk, selv om den bare gjelder en uke og referanseuken ikke kan sies å være representativ for hele kalenderåret. - Fravær målt i årsverk, dvs. legemeldt sykefravær og fødselspermisjon - Avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Avtalte årsverk korrigert for tapte årsverk på grunn av legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Marspubliseringen Publiseringen i mars baserer seg på færre datakilder enn publiseringen i juni. Det mangler bl.a. data fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), fra PAI-registeret og andre lønnsregistre. Det hentes inn data fra disse for å sikre at totaltallet for sysselsatte for landet skal bli det samme i registerstatistikken som i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). I praksis betyr dette at tallene for årsverk basert kun på Aa-registeret blir liggende for lavt jamført med tall som publiseres i juni. SSB har derfor "blåst opp" registertallene i marspubliseringen ved det forholdstallet som var mellom tall for mars- og junipubliseringen året før og endring i forholdstall mellom AKU og tall fra Aa-registeret for inneværende år. For kommuner som har fulgt reglene for meldingsgang til arbeidstakeregisteret begge år, skal de oppblåste tallene være av relativt god kvalitet. I kommuner som enten har rettet opp feil eller hvor feilene har økt, vil oppblåsingen ofte forsterke feil i endringstallene. Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Statistisk sentralbyrå har foretatt en ny gruppering av kommunene i 29 kategorier. Grupperingen er nærmere beskrevet av Langørgen, Galloway og Aaberge (2011). Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner. 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels frie disponible inntekter.

7 Innledning 7 Klassifiseringen er foretatt på grunnlag av data for 2008 og dataene for i KOSTRA er oppdatert med ny kommunegruppering. Det er flere av de 29 kategoriene som ikke omfatter noen kommuner. Det er f.eks. ingen av de store kommunene som har høye bundne kostnader per innbygger. Enkelte av kategoriene omfatter bare noen få kommuner. Det viser seg derfor at klassifiseringen kan forenkles til 16 kategorier ved å utelate tomme kategorier og ved å overføre noen kommuner i de minste gruppene til nabokategorier. Tabellen under viser hvordan kommunene i Sør-Trøndelag er gruppert med sammenlignbare kommuner. Kommunegruppe Dimensjon Folkemengde Bundne kostnader Frie disponible inntekter Kommuner i Sør-Trøndelag (antall i landet) 1 Små Middels Lave Bjugn, Holtålen (25) 2 Små Middels Middels Hemne, Frøya, Åfjord, Rennebu, Meldal og Selbu (62) 3 Små Middels Høye Hitra (37) 5 Små Høye Middels Snillfjord, Agdenes og Osen (40) 6 Små Høye Høye Roan (55) 7 Mellomstore Lave Lave Orkdal, Melhus, Skaun og Malvik (31) 8 Mellomstore Lave Middels Ørland (27) 10 Mellomstore Middels Lave Rissa, Midtre Gauldal og Klæbu (32) 11 Mellomstore Middels Middels Oppdal og Røros (43) 14 Bergen, Trondheim, Stavanger Trondheim (3) 16 De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger Tydal (10)

8 Befolkning 8 Folkemengde Merk: Ulike intervall Landet uten Oslo : Trondheim Hemne Snillfjord 981 Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan 987 Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal 870 Sør-Trøndelag Kommunegr. 01 : Kommunegr. 02 : Kommunegr. 03 : Kommunegr. 05 : Kommunegr. 06 : Kommunegr. 07 : Kommunegr. 08 : Kommunegr. 10 : Kommunegr. 11 : Kommunegr. 14 : Kommunegr. 16 : 1612 Hemne Folkemengden i alt Folkemengden i alt = Folkemengde pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk Folkemengden i alt, endring i verdi fra 2009 til 2010 Folkemengden i alt, endring i verdi fra 2010 til 2011

9 Befolkning 9 Innbyggere 0-5 år Andel 0-5 år Andel 0-5 åringer = (Antall innbyggere 0-5 år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall 0-5 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Landet uten Oslo 7,4 Trondheim 7,7 Hemne 6,7 Snillfjord 4,5 Hitra 5,7 Frøya 6,8 Ørland 6,4 Agdenes 5,2 Rissa 6,5 Bjugn 7,1 Åfjord 4,6 Roan 4,5 Osen 6,5 Oppdal 6,5 Rennebu 5,9 Meldal 5,7 Orkdal 8,1 Røros 5,8 Holtålen 5,8 Midtre Gauldal 6,4 Melhus 8,0 Skaun 9,7 Klæbu 8,7 Malvik 8,4 Selbu 6,2 Tydal 4,5 Sør-Trøndelag 7,4 Kommunegr. 01 6,8 Kommunegr. 02 6,8 Kommunegr. 03 6,4 Kommunegr. 05 6,0 Kommunegr. 06 5,6 Kommunegr. 07 7,7 Kommunegr. 08 7,7 Kommunegr. 10 7,3 Kommunegr. 11 6,8 Kommunegr. 14 7,7 Kommunegr. 16 7,5-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel 0-5 år, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel 0-5 år, endring i verdi fra 2010 til 2011

10 Befolkning 10 Innbyggere 6-15 år Andel 6-15 år Andel 6-15 åringer = (Antall innbyggere 6-15 år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall 6-15 åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Landet uten Oslo 12,7 Trondheim 11,3 Hemne 13,1 Snillfjord 13,3 Hitra 12,1 Frøya 12,1 Ørland 12,5 Agdenes 12,1 Rissa 13,1 Bjugn 12,0 Åfjord 13,1 Roan 10,5 Osen 11,0 Oppdal 13,2 Rennebu 12,2 Meldal 11,8 Orkdal 12,2 Røros 12,0 Holtålen 11,0 Midtre Gauldal 12,2 Melhus 14,1 Skaun 14,0 Klæbu 16,4 Malvik 15,0 Selbu 12,7 Tydal 10,8 Sør-Trøndelag 12,1 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,4 Kommunegr ,8 Kommunegr ,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,5 Kommunegr ,1 Kommunegr ,8 Kommunegr ,6 Kommunegr ,3-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel 6-15 år, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel 6-15 år, endring i verdi fra 2010 til 2011

11 Befolkning 11 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Landet uten Oslo 12,0 Trondheim 13,5 Hemne 12,2 Snillfjord 12,6 Hitra 10,5 Frøya 11,2 Ørland 13,5 Agdenes 11,8 Rissa 12,0 Bjugn 11,1 Åfjord 12,4 Roan 12,0 Osen 9,7 Oppdal 11,9 Rennebu 11,4 Meldal 11,1 Orkdal 11,4 Røros 11,3 Holtålen 10,7 Midtre Gauldal 12,8 Melhus 12,0 Skaun 10,6 Klæbu 11,9 Malvik 11,9 Selbu 10,8 Tydal 14,2 Sør-Trøndelag 12,8 Kommunegr ,4 Kommunegr ,5 Kommunegr ,9 Kommunegr ,3 Kommunegr ,3 Kommunegr ,5 Kommunegr ,1 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Kommunegr ,4 Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel år, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel år, endring i verdi fra 2010 til 2011

12 Befolkning 12 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Landet uten Oslo 54,4 Trondheim 56,4 Hemne 51,3 Snillfjord 51,0 Hitra 55,7 Frøya 54,0 Ørland 51,9 Agdenes 51,3 Rissa 52,0 Bjugn 51,6 Åfjord 49,9 Roan 51,2 Osen 50,6 Oppdal 52,4 Rennebu 50,8 Meldal 52,2 Orkdal 54,4 Røros 53,2 Holtålen 51,0 Midtre Gauldal 52,6 Melhus 53,3 Skaun 54,4 Klæbu 53,9 Malvik 54,8 Selbu 52,1 Tydal 48,4 Sør-Trøndelag 55,0 Kommunegr ,8 Kommunegr ,8 Kommunegr ,9 Kommunegr ,4 Kommunegr ,6 Kommunegr ,2 Kommunegr ,1 Kommunegr ,4 Kommunegr ,0 Kommunegr ,3 Kommunegr ,0-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel år, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel år, endring i verdi fra 2010 til 2011

13 Befolkning 13 Innbyggere år Andel år Andel åringer = (Antall innbyggere år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall åringer pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Landet uten Oslo 9,0 Trondheim 7,4 Hemne 11,7 Snillfjord 12,3 Hitra 10,9 Frøya 10,0 Ørland 11,1 Agdenes 11,6 Rissa 10,4 Bjugn 12,6 Åfjord 12,9 Roan 14,4 Osen 13,6 Oppdal 10,5 Rennebu 12,7 Meldal 10,9 Orkdal 9,2 Røros 11,9 Holtålen 15,1 Midtre Gauldal 10,2 Melhus 8,8 Skaun 7,6 Klæbu 7,1 Malvik 7,2 Selbu 11,1 Tydal 14,5 Sør-Trøndelag 8,5 Kommunegr ,2 Kommunegr ,2 Kommunegr ,6 Kommunegr ,8 Kommunegr ,3 Kommunegr. 07 8,6 Kommunegr. 08 8,8 Kommunegr. 10 9,3 Kommunegr ,0 Kommunegr. 14 7,5 Kommunegr. 16 9,2-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel år, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel år, endring i verdi fra 2010 til 2011

14 Befolkning 14 Innbyggere 80 år og over Andel 80 år og over Andel 80 år og over = (Antall 80 år og eldre/ Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall 80 år og eldre pr Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Landet uten Oslo 4,5 Trondheim 3,7 Hemne 5,1 Snillfjord 6,4 Hitra 5,1 Frøya 6,1 Ørland 4,6 Agdenes 8,2 Rissa 5,9 Bjugn 5,5 Åfjord 7,0 Roan 7,4 Osen 8,6 Oppdal 5,4 Rennebu 7,0 Meldal 8,2 Orkdal 4,6 Røros 5,9 Holtålen 6,5 Midtre Gauldal 5,9 Melhus 3,8 Skaun 3,6 Klæbu 2,1 Malvik 2,8 Selbu 7,1 Tydal 7,7 Sør-Trøndelag 4,2 Kommunegr. 01 5,2 Kommunegr. 02 5,8 Kommunegr. 03 5,8 Kommunegr. 05 6,8 Kommunegr. 06 6,5 Kommunegr. 07 3,9 Kommunegr. 08 3,9 Kommunegr. 10 5,0 Kommunegr. 11 5,5 Kommunegr. 14 4,0 Kommunegr. 16 4,7-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Andel 80 år og over, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel 80 år og over, endring i verdi fra 2010 til 2011

15 Befolkning 15 Enslige forsørgere Status 2010 Statistikk 2010 Landet uten Oslo 2,0 Trondheim 2,2 Hemne 2,1 Snillfjord 0,7 Hitra 2,3 Frøya 1,8 Ørland 2,2 Agdenes 1,9 Rissa 2,0 Bjugn 3,1 Åfjord 1,6 Roan 2,0 Osen 1,4 Oppdal 1,4 Rennebu 1,0 Meldal 2,8 Orkdal 2,6 Røros 1,3 Holtålen 1,3 Midtre Gauldal 2,0 Melhus 2,2 Skaun 1,6 Klæbu 3,6 Malvik 2,0 Selbu 2,1 Tydal 1,5 Sør-Trøndelag 2,1 Kommunegr. 01 1,9 Kommunegr. 02 1,6 Kommunegr. 03 1,8 Kommunegr. 05 1,5 Kommunegr. 06 1,6 Kommunegr. 07 2,1 Kommunegr. 08 2,1 Kommunegr. 10 2,0 Kommunegr. 11 2,0 Kommunegr. 14 1,9 Kommunegr. 16 2,0 Andel enslige innbyggere med stønad fra folketrygden, oppdateres med 2011-tall i nest utgave Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden=(antall enslige forsørgere med stønad fra folketrygden/antall kvinner år)*100 Teller= Antall enslige forsørgere med stønad fra folketrygden pr for For tidligere år er dataene per Data er hentet fra NAV Nevner=Antall kvinner år pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk -1-0,5 0 0,5 1 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden, endring i verdi fra 2010 til 2011

16 Befolkning 16 Innvandrerbefolkning Status 2010 Andel innvandrerbefolkning, oppdateres med 2011-tall i nest utgave Andel innvandrerbefolkning = (Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn/folkemengde i alt)*100 Statistikk 2010 Landet uten Oslo : Trondheim 10,7 Hemne 4,1 Snillfjord 4,3 Hitra 13,8 Frøya 12,5 Ørland 3,7 Agdenes 4,7 Rissa 5,8 Bjugn 3,1 Åfjord 1,6 Roan 3,0 Osen 1,7 Oppdal 5,9 Rennebu 2,5 Meldal 2,5 Orkdal 5,7 Røros 5,9 Holtålen 3,4 Midtre Gauldal 6,8 Melhus 4,9 Skaun 2,9 Klæbu 5,2 Malvik 5,5 Selbu 3,0 Tydal 3,1 Sør-Trøndelag : Kommunegr. 01 : Kommunegr. 02 : Kommunegr. 03 : Kommunegr. 05 : Kommunegr. 06 : Kommunegr. 07 : Kommunegr. 08 : Kommunegr. 10 : Kommunegr. 11 : Kommunegr. 14 : Kommunegr. 16 : Teller=Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn pr (for 2001 og tidl: pr 1.1.) Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk Andel innvandrerbefolkning, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel innvandrerbefolkning, endring i verdi fra 2010 til 2011

17 Befolkning 17 Bosetningsstruktur Landet uten Oslo 75,6 Trondheim 95 Hemne 58,8 Snillfjord 0 Hitra 18,4 Frøya 27,7 Ørland 60,3 Agdenes 23,4 Rissa 23,2 Bjugn 31 Åfjord 35,1 Roan 0 Osen 0 Oppdal 58,8 Rennebu 36,7 Meldal 55,8 Orkdal 72,0 Røros 65,8 Holtålen 15,3 Midtre Gauldal 38,8 Melhus 57,8 Skaun 55,6 Klæbu 74,8 Malvik 85,2 Selbu 22,6 Tydal 0 Sør-Trøndelag 77,3 Kommunegr ,1 Kommunegr ,2 Kommunegr ,8 Kommunegr ,1 Kommunegr ,5 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0 Kommunegr ,7 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Andel av befolkningen som bor i tettsteder=(antall innbyggere som bor i tettsteder/antall innbyggere)*100. Teller=Antall personer som bor i tettsteder pr.1.1. Nevner=Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. SSBs tettstedsdefinisjon: 1. En hussamling skal reistreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der. 2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. 3. Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene Andel av befolkningen som bor i tettsteder, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel av befolkningen som bor i tettsteder, endring i verdi fra 2010 til 2011

18 Befolkning 18 Arbeidsledige Andel arbeidsledige år Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år=(antall registrerte arbeidsledige pr.januar/antall innbyggere år pr. 1.1.)*100. Teller=Antall registrerte arbeidsledige år pr. januar. Data er hentet fra SSBs arbeidsmarkedsstatistikk. Nevner=Antall innbyggere år pr.1.1. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Landet uten Oslo 3,7 Trondheim 3,2 Hemne 3,0 Snillfjord 1,4 Hitra 3,8 Frøya 2,5 Ørland 4,7 Agdenes 3,8 Rissa 5,5 Bjugn 4,5 Åfjord 2,9 Roan 2,5 Osen 4,1 Oppdal 3,7 Rennebu 1,9 Meldal 3,3 Orkdal 3,6 Røros 1,6 Holtålen 3,2 Midtre Gauldal 4,4 Melhus 3,1 Skaun 3,8 Klæbu 2,9 Malvik 3,7 Selbu 2,1 Tydal 3,3 Sør-Trøndelag 3,3 Kommunegr. 01 3,6 Kommunegr. 02 3,3 Kommunegr. 03 3,4 Kommunegr. 05 3,4 Kommunegr. 06 4,2 Kommunegr. 07 3,7 Kommunegr. 08 3,7 Kommunegr. 10 3,5 Kommunegr. 11 3,7 Kommunegr. 14 3,1 Kommunegr. 16 3, Andel arbeidsledige år, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel arbeidsledige år, endring i verdi fra 2010 til 2011

19 Befolkning 19 Pendlere Status 2010 Statistikk 2010 Landet uten Oslo : Trondheim 9,4 Hemne 15,5 Snillfjord 33,2 Hitra 13,9 Frøya 12,0 Ørland 18,7 Agdenes 28,9 Rissa 19,9 Bjugn 26,0 Åfjord 16,3 Roan 19,2 Osen 23,6 Oppdal 14,2 Rennebu 24,7 Meldal 28,2 Orkdal 22,2 Røros 11,7 Holtålen 35,0 Midtre Gauldal 25,3 Melhus 48,6 Skaun 57,2 Klæbu 60,1 Malvik 58,8 Selbu 26,2 Tydal 21,0 Sør-Trøndelag : Kommunegr. 01 : Kommunegr. 02 : Kommunegr. 03 : Kommunegr. 05 : Kommunegr. 06 : Kommunegr. 07 : Kommunegr. 08 : Kommunegr. 10 : Kommunegr. 11 : Kommunegr. 14 : Kommunegr. 16 : Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen, oppdateres med 2011-tall i nest utgave Pendlerdata er hentet fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregistret per år t+1. Andel utpendlere er sysselsatte med arbeidssted utenfor bostedskommunen. For ansatte i forsvaret har vi valgt å bruke bostedskommune som arbeidsstedskommune, siden det ikke finnes opplysninger om faktisk arbeidssted. Videre vil ansatte uten fast arbeidssted være registrert ved den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innen bygge- og anleggsvirksomhet og transportnæringen. Feil innmelding av arbeidstakere på bedrift eller at bedriften ikke er tilstrekkelig oppsplittet i registret, kan gi betydelige feil for noen få kommuner. For noen grupper sysselsatte som bor permanent borte vil det også være problemer med reelt bosted. Dette gjelder bl.a. ukependlere og studenter Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen, endring i verdi fra 2009 til 2010 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen, endring i verdi fra 2010 til 2011

20 Befolkning 20 Fritidsbygninger Statistikk 2010 Landet uten Oslo : Trondheim 7 Hemne 294 Snillfjord Hitra 293 Frøya 185 Ørland 40 Agdenes 569 Rissa 180 Bjugn 233 Åfjord 376 Roan 276 Osen 292 Oppdal 477 Rennebu 699 Meldal 354 Orkdal 133 Røros 561 Holtålen 532 Midtre Gauldal 326 Melhus 64 Skaun 86 Klæbu 20 Malvik 33 Selbu 410 Tydal Sør-Trøndelag 101 Kommunegr. 01 : Kommunegr. 02 : Kommunegr. 03 : Kommunegr. 05 : Kommunegr. 06 : Kommunegr. 07 : Kommunegr. 08 : Kommunegr. 10 : Kommunegr. 11 : Kommunegr. 14 : Kommunegr. 16 : Antall fritidsbygninger per innbygger Antall hytter per innbygger=(antall hytter per 31.12/ Antall innbyggere per 31.12)*1000. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Det er kommunene som registrerer opplysningene til GAB. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning. Data er hentet fra SSBs bygningsmassestatistikk Antall fritidsbygninger per innbygger, endring i verdi fra 2009 til 2010 Antall fritidsbygninger per innbygger, endring i verdi fra 2010 til 2011

21 Planlegging og styring, kommunal økonomi 21 Driftsresultat brutto Merk: Ulike intervall, definert etter kritiske verdier Landet uten Oslo 2,1 Trondheim 4,6 Hemne -1,6 Snillfjord -3,5 Hitra 6,9 Frøya 7,2 Ørland -1,0 Agdenes 4,1 Rissa 2,0 Bjugn -2,8 Åfjord 2,8 Roan 1,8 Osen 1,2 Oppdal 3,7 Rennebu 5,0 Meldal 2,4 Orkdal 1,6 Røros 1,9 Holtålen 2,6 Midtre Gauldal -1,2 Melhus 5,1 Skaun 4,7 Klæbu 6,4 Malvik 4,0 Selbu -5,0 Tydal 5,3 Sør-Trøndelag 3,7 Kommunegr. 01 1,1 Kommunegr. 02 1,9 Kommunegr. 03 2,3 Kommunegr. 05 1,7 Kommunegr. 06 1,3 Kommunegr. 07 2,9 Kommunegr. 08 2,0 Kommunegr. 10 1,4 Kommunegr. 11 2,4 Kommunegr. 14 2,2 Kommunegr. 16 6,4 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((brutto driftsinntekter - brutto driftsutgifter), konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

22 Planlegging og styring, kommunal økonomi 22 Driftsresultat netto Merk: Ulike intervall, definert etter kritiske verdier Landet uten Oslo 2,1 Trondheim 3,5 Hemne 2,1 Snillfjord -1,4 Hitra 5,2 Frøya 5,9 Ørland -0,6 Agdenes 4,9 Rissa 2,2 Bjugn -1,3 Åfjord 3,0 Roan -0,6 Osen 0,6 Oppdal 5,5 Rennebu 3,2 Meldal 5,1 Orkdal 4,6 Røros -0,2 Holtålen 4,0 Midtre Gauldal -2,3 Melhus 3,9 Skaun 7,3 Klæbu 5,2 Malvik 3,2 Selbu -3,0 Tydal 7,1 Sør-Trøndelag 3,3 Kommunegr. 01 1,4 Kommunegr. 02 2,1 Kommunegr. 03 3,1 Kommunegr. 05 1,9 Kommunegr. 06 2,9 Kommunegr. 07 2,6 Kommunegr. 08 1,8 Kommunegr. 10 1,6 Kommunegr. 11 1,6 Kommunegr. 14 2,8 Kommunegr. 16 7,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger), konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Anbefalt minimumsverdi over tid er 3-3,5 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

23 Planlegging og styring, kommunal økonomi 23 Finans og avdrag Landet uten Oslo 4,1 Trondheim 5,6 Hemne 0,6 Snillfjord 2,0 Hitra 7,1 Frøya 5,2 Ørland 6,2 Agdenes 1,6 Rissa 4,6 Bjugn 3,0 Åfjord 5,3 Roan 7,5 Osen 3,7 Oppdal 3,9 Rennebu 5,5 Meldal 0,8 Orkdal 1,0 Røros 5,4 Holtålen 2,2 Midtre Gauldal 6,2 Melhus 5,8 Skaun 2,4 Klæbu 4,6 Malvik 4,7 Selbu 2,0 Tydal 2,6 Sør-Trøndelag 4,9 Kommunegr. 01 3,8 Kommunegr. 02 3,8 Kommunegr. 03 3,4 Kommunegr. 05 3,0 Kommunegr. 06 2,3 Kommunegr. 07 4,4 Kommunegr. 08 4,1 Kommunegr. 10 3,7 Kommunegr. 11 4,5 Kommunegr. 14 3,8 Kommunegr. 16 4,3 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((netto renter + netto tap/gevinst på finansielle instrumenter + netto avdrag, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

24 Planlegging og styring, kommunal økonomi 24 Lånegjeld Landet uten Oslo 71,9 Trondheim 95,7 Hemne 56,4 Snillfjord 54,6 Hitra 119,0 Frøya 97,4 Ørland 123,2 Agdenes 32,6 Rissa 100,7 Bjugn 90,8 Åfjord 104,3 Roan 113,9 Osen 49,7 Oppdal 68,8 Rennebu 63,0 Meldal 46,1 Orkdal 10,6 Røros 78,1 Holtålen 72,3 Midtre Gauldal 95,4 Melhus 101,6 Skaun 64,0 Klæbu 58,1 Malvik 75,3 Selbu 67,0 Tydal 28,3 Sør-Trøndelag 86,9 Kommunegr ,5 Kommunegr ,0 Kommunegr ,8 Kommunegr ,5 Kommunegr ,9 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,7 Kommunegr ,3 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (netto lånegjeld, konsern / brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

25 Planlegging og styring, kommunal økonomi 25 Likviditet Landet uten Oslo 22,6 Trondheim 39,5 Hemne 32,5 Snillfjord 24,3 Hitra 43,3 Frøya 50,0 Ørland 11,4 Agdenes 58,7 Rissa 24,4 Bjugn 25,0 Åfjord 29,1 Roan 14,6 Osen 7,5 Oppdal 26,1 Rennebu 25,5 Meldal 18 Orkdal -12,7 Røros 26,3 Holtålen 28,9 Midtre Gauldal 52,6 Melhus 47,9 Skaun 22,7 Klæbu 17,0 Malvik 16,9 Selbu 13,7 Tydal 15,3 Sør-Trøndelag 33,5 Kommunegr ,6 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,9 Kommunegr ,4 Kommunegr ,4 Kommunegr ,3 Kommunegr ,7 Kommunegr ,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((omløpsmidler - kortsiktig gjeld, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Arbeids kapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Arbeids kapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

26 Planlegging og styring, kommunal økonomi 26 Regnskapsresultat - akkumulert Merk: Ulike intervall, definert etter kritiske verdier Landet uten Oslo 0,3 Trondheim 1,3 Hemne 2,5 Snillfjord -0,7 Hitra 3,1 Frøya 2,3 Ørland -1,8 Agdenes 2,5 Rissa 0,7 Bjugn -2,7 Åfjord 1,0 Roan -0,1 Osen 0,9 Oppdal 0,4 Rennebu 1,3 Meldal 0,3 Orkdal -0,1 Røros 0,6 Holtålen -0,7 Midtre Gauldal -0,7 Melhus 0,7 Skaun 4,3 Klæbu 1,7 Malvik 1,3 Selbu 0 Tydal 1,1 Sør-Trøndelag 1,1 Kommunegr. 01-0,2 Kommunegr Kommunegr. 03 0,2 Kommunegr. 05-3,3 Kommunegr. 06 0,2 Kommunegr. 07 1,0 Kommunegr. 08 0,4 Kommunegr. 10 0,2 Kommunegr. 11-0,2 Kommunegr. 14 1,1 Kommunegr. 16 2,9 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Akkumulert regnskapsmessig resultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((regnskapsmessig merforbruk, konsern - regnskapsmessig mindreforbruk, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) *100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

27 Planlegging og styring, kommunal økonomi 27 Disposisjonsfond Landet uten Oslo 5,2 Trondheim 2,7 Hemne 7,4 Snillfjord 5,0 Hitra 12,9 Frøya 6,4 Ørland 0,9 Agdenes 20,2 Rissa 1,8 Bjugn 1,3 Åfjord 8,6 Roan 0,4 Osen 1,4 Oppdal 7,9 Rennebu 5,2 Meldal 5,8 Orkdal -0,4 Røros 2,8 Holtålen 0,6 Midtre Gauldal 2,5 Melhus 8,1 Skaun 8,6 Klæbu 5,6 Malvik 3,6 Selbu 6,9 Tydal 8,7 Sør-Trøndelag 3,8 Kommunegr. 01 5,4 Kommunegr. 02 5,1 Kommunegr. 03 8,7 Kommunegr. 05 8,6 Kommunegr. 06 8,2 Kommunegr. 07 5,8 Kommunegr. 08 4,8 Kommunegr. 10 4,4 Kommunegr. 11 2,9 Kommunegr. 14 2,7 Kommunegr ,3 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser disposjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunekonsernet har for sin løpende drift. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (disposisjonsfond, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Likviditetsreserven som post i kommunenes balanseregnskap opphørte Deler av endringer i disposisjonsfondets størrelse i 2008 og 2009 kan skyldes avviklingen av likviditetsreserven Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

28 Planlegging og styring, kommunal økonomi 28 Investeringer - finansiering Landet uten Oslo 66,6 Trondheim 57,8 Hemne 71,1 Snillfjord 19,2 Hitra -28,6 Frøya 85,9 Ørland 102,3 Agdenes 19,9 Rissa 64,6 Bjugn 94,6 Åfjord 74,2 Roan 57,2 Osen 22,9 Oppdal 72,8 Rennebu 75,5 Meldal 69,0 Orkdal 50,7 Røros 101,9 Holtålen 89,6 Midtre Gauldal 52,9 Melhus 73,5 Skaun 77,0 Klæbu 106,8 Malvik 74,9 Selbu 42,4 Tydal 52,6 Sør-Trøndelag 60,8 Kommunegr ,3 Kommunegr ,0 Kommunegr ,6 Kommunegr ,9 Kommunegr ,8 Kommunegr ,7 Kommunegr ,7 Kommunegr ,1 Kommunegr ,1 Kommunegr ,6 Kommunegr ,3 Finansieringskilde for investeringene i prosent, Bruk av lån (netto), konsern Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter for kommunekonsernet. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån og salg av aksjer og andeler, fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som er finansiert ved hjelp av bruk av lån (netto). Bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern = (bruk av lån (netto), konsern / brutto investeringsutgifter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Finansieringskilde for investeringene i prosent, Bruk av lån (netto), konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Finansieringskilde for investeringene i prosent, Bruk av lån (netto), konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

29 Planlegging og styring, kommunal økonomi 29 Skatteinntekter Landet uten Oslo 32,9 Trondheim 35,8 Hemne 26,1 Snillfjord 17,5 Hitra 21,5 Frøya 34,7 Ørland 26,5 Agdenes 18,8 Rissa 22,2 Bjugn 21,5 Åfjord 20,6 Roan 16,0 Osen 17,1 Oppdal 25,1 Rennebu 21,7 Meldal 20,4 Orkdal 26,7 Røros 25,7 Holtålen 18,0 Midtre Gauldal 22,3 Melhus 27,9 Skaun 27,8 Klæbu 28,2 Malvik 36,8 Selbu 22,4 Tydal 23,0 Sør-Trøndelag 31,4 Kommunegr ,2 Kommunegr ,1 Kommunegr ,7 Kommunegr ,1 Kommunegr ,0 Kommunegr ,9 Kommunegr ,0 Kommunegr ,2 Kommunegr ,4 Kommunegr ,1 Kommunegr ,4 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Naturressursskatt er skatt fra kraftforetak til den kommunen der de er etablert. Den skal betales av de fleste kraftforetak, og regnes som en del av kommunens skatteinntekter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (skatt på inntekt og formue,inkludert naturressursskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto dri, endring i verdi fra 2009 til 2010 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto dri, endring i verdi fra 2010 til 2011

30 Planlegging og styring, kommunal økonomi 30 Rammeoverføring Landet uten Oslo 32,7 Trondheim 26,6 Hemne 38,5 Snillfjord 56,0 Hitra 38,3 Frøya 33,0 Ørland 37,9 Agdenes 53,0 Rissa 44,7 Bjugn 44,4 Åfjord 43,0 Roan 51,0 Osen 54,1 Oppdal 35,5 Rennebu 38,4 Meldal 40,2 Orkdal 36,6 Røros 35,0 Holtålen 40,7 Midtre Gauldal 42,2 Melhus 37,5 Skaun 42,1 Klæbu 36,1 Malvik 36,0 Selbu 41,5 Tydal 17,2 Sør-Trøndelag 32,0 Kommunegr ,8 Kommunegr ,1 Kommunegr ,5 Kommunegr ,7 Kommunegr ,6 Kommunegr ,7 Kommunegr ,2 Kommunegr ,4 Kommunegr ,0 Kommunegr ,7 Kommunegr ,2 Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser statlige rammeoverføringer i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Statlige rammeoverføringer inngår sammen med skatt på inntekt og formue i begrepet "frie inntekter". Statlige rammeoverføringer i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (statlige rammeoverføringer, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Teller = statlige rammeoverføringer, konsern er kontoklasse 1, funksjon 840, art 800. Nevner = totale brutto driftsinntekter, konsern er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ( ) ) og kontoklasse 3, alle funksjoner, artene ( , , , 890, 375, 380, 475, 480). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

31 Planlegging og styring, kommunal økonomi 31 Eiendomsskatt Landet uten Oslo 2,7 : Trondheim 3,9 HK Hemne 2,2 B+VB Snillfjord 1,1 VB Hitra 3,3 VB Frøya 0,7 : Ørland 0 - Agdenes 0 - Rissa 1,5 HK Bjugn 0,7 VB Åfjord 0,8 VB Roan 2,0 VB Osen 0 - Oppdal 3,6 HK Rennebu 5,2 B+N Meldal 0,8 VB Orkdal 0 - Røros 3,4 HK Holtålen 2,8 HK Midtre Gauldal 0,4 VB Melhus 2,0 HK Skaun 0,1 VB Klæbu 1,9 N Malvik 0 - Selbu 3,1 VB Tydal 18,0 VB Sør-Trøndelag 3 : Kommunegr. 01 1,1 : Kommunegr. 02 2,4 : Kommunegr. 03 7,3 : Kommunegr. 05 2,0 : Kommunegr. 06 4,8 : Kommunegr. 07 0,9 : Kommunegr. 08 2,9 : Kommunegr. 10 0,9 : Kommunegr. 11 3,3 : Kommunegr. 14 2,2 : Kommunegr ,4 : Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (eiendomsskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Forklaring til tabell: VB Har eiendomsskatt på verker og bruk B Har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis N Har eiendomsskatt på næringseiendommer, herunder verker og bruk HK Har eiendomsskatt i hele kommunen Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2009 til 2010 Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, endring i verdi fra 2010 til 2011

32 Planlegging og styring, kommunal økonomi 32 Beregnet utgiftsbehov Status 2012 Statistikk 2012 Landet uten Oslo 1,0000 Trondheim 0,9173 Hemne 1,0569 Snillfjord 1,4438 Hitra 1,0725 Frøya 1,0915 Ørland 1,013 Agdenes 1,3032 Rissa 1,0936 Bjugn 1,0819 Åfjord 1,1541 Roan 1,3829 Osen 1,4238 Oppdal 1,0392 Rennebu 1,1667 Meldal 1,1161 Orkdal 1,0079 Røros 1,0642 Holtålen 1,179 Midtre Gauldal 1,0718 Melhus 1,0059 Skaun 1,016 Klæbu 1,0307 Malvik 0,9917 Selbu 1,1311 Tydal 1,2414 Sør-Trøndelag 0,9772 Kommunegr. 01 : Kommunegr. 02 : Kommunegr. 03 : Kommunegr. 05 : Kommunegr. 06 : Kommunegr. 07 : Kommunegr. 08 : Kommunegr. 10 : Kommunegr. 11 : Kommunegr. 14 : Kommunegr. 16 : Indeks for beregnet utgiftsbehov for kommunene Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved produksjonen vil derfor variere kommunene i mellom. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Landsgjennomsnittet = 1,00. Endring i perioden ,2-0,15-0,1-0,05 0 0,05 0,1 0,15 Indeks berekna utgiftsbehov, endring i verdi fra 2010 til 2011 Indeks berekna utgiftsbehov, endring i verdi fra 2011 til 2012