Bakgrunn for vedtak. EB Nett AS kv kraftledning Bråtan - Bragernes - Bakgrunn for vedtak. Innhold 1 Konklusjon

Transkript

1 vassdrags- og energidlrektorat ianorges N V E Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Fylke/kommune: Ansvarlig: Saksbehandler: Dato: Vår ref.: Sendes til: Kopi: EB Nett AS kv kraftlednin Bråtan - Bra ernes Buskerud/Drammen Tormod E an Marcussen Sign.: 6 FEB 2009 NVE EB Nett AS Alle hørings- o orienterin sinstanser KN-notat nr. 03/09 z Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Intemett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: EB Nett AS kv kraftledning Bråtan - Bragernes - Bakgrunn for vedtak Innhold 1 Konklusjon 2 2 Søknaden Tilleggsopplysninger 3 3 Behandling Søknad Tilleggsutredninger 4 4 Innkomne merknader Søknaden Tilleggsopplysninger Befaring 8 Vurdering Systemteknisk vurdering Vurdering av omsøkte traseer Omsøkt tras Alternativ 1 Luftledning Bråtan Bragernes Omsøkt tras Alternativ 2 Luftledning og jordkabel Bråtan Bragernes Vurdering av ikke-omsøkte traseer Vurdert trase Alternativ 3 Luftledning Buskerudledningen Bragernes Vurdert tras Alternativ 4 Kabel Buskerudledningen Bragernes Alternative kabelløsninger Trasekonklusjon Avbøtende tiltak Kamuflering Sanering av eksisterende anlegg Trasejusteringer Mastedesign 21

2 Side 2 N V E 5 NVEs konsesjonsvedtak 22 6 Ekspropriasjonsvedtak 22 1 Konklusjon Etter en helhetlig vurdering vil NVE gi EB Nett AS konsesjon for bygging og drift av en ny 132 kv kraftledning fra T-avgreining ved Bråtan til Bragernes transformatorstasjon i Drammen kommune. Kraftledningen skal følge søknadens alternativ 1. NVE har også meddelt konsesjon for nødvendige endringer i Bragernes transformatorstasjon. Sammen med konsesjonsgitt 132 kv kraftledning fra Langum transformatorstasjon via nye Grønland transformatorstasjon til Bragernes transformatorstasjon, vil en 132 kv ringforbindelse etter NVEs vurdering styrke forsyningssikkerheten i Drammensområdet. Der virkningene ved spenningsoppgradering i samme trasé anses som små for private og allmenne interesser, er det etter NVEs vurdering riktig å fortsatt benytte den båndlagte traseen til samme formål. Dersom det finnes andre løsninger som anses bedre uten at kostnadene øker vesentlig vil det være naturlig å vurdere disse. Dersom spenningsoppgraderinger medfører vesentlige negative endringer sammenlignet med dagens situasjon, vil det også være naturlig å vurdere nye løsninger selv om de kan gi økte kostnader. Behovet for den nye 132 kv ledningen kommer som følge av økt forbruk, og er nødvendig for å styrke forsyningssikkerheten i Drammensområdet. Traseen fra Finn Blackstadsvei til Bragernes transformatorstasjon vil følge en korridor som allerede er båndlagt med det formål å sikre kraftforsyningen til Drammen. En 50 kv dobbelkursledning på stålmaster vil erstattes av en 132 kv enkelkursledning med trekantoppheng. Det visuelle inntrykket i området vil ikke endres vesentlig i forhold til dagens situasjon. NVE har satt vilkår om at EB Nett skal vurdere alternative mastetyper fra Finn Blackstadsvei til Sanatorieveien. EB Nett skal også innen 2015 vurdere muligheten for og hvilke tiltak som må gjennomføres for å sanere gjenværende 50 kv kraftledning fra Lie til Bragernes transformatorstasjon. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelen som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Vi vil av denne grunn meddele EB Nett AS ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene. 2 Søknaden EB Nett AS (EB Nett) søkte den om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse for en ny 132 kv kraftledning mellom Bragernes transformatorstasjon og påkoblingspunkt ved Bråtan på 132 kv ledningen Kjenner Flesaker (Buskerudledningen) i Drammen kommune i Buskerud. EB Nett søkte om en T-avgreining fra Buskerudledningen til Bragernes transformatorstasjon. De omsøkte to alternative løsninger. Alternativ 1 innebærer en ca. 1,3 km lang luftledning frem til kabelendemast ved Sanatorieveien, og en ca. 900 meter lang jordkabel herfra til Bragernes transformatorstasjon. Alternativ 2 innebærer en cirka 400 meter lang luftledning og en cirka 1,9 km lang jordkabel. Kostnader er av EB Nett beregnet til 9,8 MNOK for alternativ 1 og 13,6 MNOK for alternativ 2. EB Nett søkte også om sanering av en av de to eksisterende 50 kv dobbelkursledningene

3 Side 3 mellom Lie og Bragernes transformatorstasjoner og ombygging av Bragernes transformatorstasjon. Den nye 132 kv ledningen vil erstatte en av de to eksisterende 50 kv dobbelkursledningene fra Lie til Bragernes. EB Nett begrunner søknaden med at tiltaket vil gi økt forsyningssikkerhet til Drammensområdet. Innmatingen i 50 kv nettet i Drammen kommer fra Langum transformatorstasjon og kraftverkene Gravfoss og Kaggefoss på Modum. Fra Modum kommer innmatingen via 50 kv ledninger med begrenset kapasitet. I en feilsituasjon mener EB Nett at det kun vil være mulig å forsyne deler av Drammen fra Modum/Ringerike. De har derfor planlagt tiltak for å redusere konsekvenser av eventuelle feil, og redusere avhengigheten av Langum transformatorstasjon. De har konldudert med at det bør etableres en 132 kv ringforbindelse i Drammen med avgreiffing fra 132 kv ledningen Kjenner Flesaker (Buskerudledningen). EB Nett har også søkt om en ny 132 kv forbindelse mellom Langum Grønland Bragernes, jf. vedtak av i dag. Disse tiltakene vil utgjøre en ny 132 kv ringforbindelse i Drammen. 2.1 Tilleggsopplysninger Med bakgrunn i høringsuttalelsen og egne vurderinger ba NVE om tilleggsopplysninger fra EB Nett. Det ble bedt om vurderinger av alternative trascløsninger, magnetfeltberegninger og muligheten for å sanere eksisterende anlegg. Trasalternativer NVE ba EB Nett vurdere altemative tilkoblingspunkt til Buskerudledningen og traseer på nordøstsiden av Underlia til Bragernes transformatorstasjon. I tilleggsutredningene har EB Nett fremlagt ett alternativ med kombinasjon av luftledning og jordkabel og ett kabelalternativ på østsiden av Underlia boligfelt. Luftledningsalternativet er ca. 3,1 km langt, mens jordkabelalternativet er 3,4 km langt. Påkoblingspunktet til Buskerudledningen vil være ved Landfalltjernveien. EB Nett vurderer det som teknisk mulig både med luffledningstrasé og j ordkabeltrasé i dette området. Vurderingene er basert på flyfoto, kart og befaring. Investeringskostnaden for luffledningsalternativet er beregnet til 11,7 MNOK, mens investeringskostnaden for jordkabelalternativet er beregnet til 19,4 MNOK. EB Nett ønsker ikke å omsøke noen av disse alternativene. Sanerin av eksisterende anle Drammen kommune ønsket å få vurdert muligheten for å sanere begge 50 kv ledningene på strekningen fra Lie til Bragernes. I følge EB Nett vil det av hensynet til forsyningssikkerheten i Drammen og kraftproduksjonen i Modum være nødvendig å opprettholde den nordre 50 kv ledningen mellom Bragernes og Lie en stund fremover. EB Nett nevner en del tiltak som må gjennomføres på sikt for å kunne sanere denne ledningen. I brev av søkte EB Nett om følgende alternative løsninger for å tilrettelegge for sanering i fremtiden: - en av de to planlagte 132/11 kv transformatorene erstattes med en treviklings 132/50/11 kv transformator. Endring av tverrsnitt på kabelen og på luftledningen. - Det installeres en ekstra 132/50 kv transformator i tillegg til to 132/11 kv transformatorene. Økning i tverrsnitt på kabelen og luftledningen. Den nordre 50 kv ledningen kan ifølge EB Nett ikke saneres før:

4 - Side 4 Bragernes transformatorstasjon er ferdig ombygd og tilknyttet 132 kv forbindelsen fra Bråtan, og det er opprettet en 132/50 kv transformering. Bragemes er tilknyttet 132 kv forbindelsen fra Langum via nye Grønland transformatorstasjon. Magnetfelt Nødvendige tiltak i Lie og Kaggefoss er utført. I tilleggsutredningene har EB Nett beregnet magnetfelt for ulike scenarioer. Dette gjelder dagens og fremtidig situasjoner for de ulike altemativene. For beskrivelse og vurdering av magnetfeltsituasjonen henvises det til kapittel 4.4 og 4.5. Kamuflering Drammen kommune ønsket i e-post av å se på muligheten for å kamuflere mastene fra Bråtan til Bragemes. NVE krevde en vurdering av dette og ba også EB Nett vurdere hvor på strekningen dette kunne være spesielt aktuelt. EB Nett foreslår maling/lakkering av stålmaster i matt grønn farge, bruk av fargede isolatorer eller isolatorer av epoksy, nedmatting av liner og begrenset skogrydding som kamufleringstiltak. Kamufiering som avbøtende tiltak er vurdert nærmere i kapittel Behandling 3.1 Søknad NVE sendte søknaden på høring den med høringsfrist Følgende instanser fikk søknaden til uttalelse: Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud. NVE har også kunngjort høringen av søknaden i lokale aviser. Uttalelser til søknaden er sammenfattet nedenfor. 3.2 Tilleggsutredninger NVE sendte tilleggsopplysningene på høring den , med frist for uttalelse innen Følgende instanser fikk tilleggsopplysningen til uttalelse: Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune, Statnett, Drammen Venstre v/asgeir Osnes, Naturvernforbundet i Drammen v/rune Kjeldsen, Tove og Odd Brembo og Bjørn Horgen m.fl. Oljeog energidepartementet og DSB Region Øst fikk tilleggsopplysningene til orientering. EB Nett ga kommentarer til merknadene i brev av Kommentarene er sammenfattet i grå felt. EB Nett AS orienterte grunneierne i brev av Det ble satt høringsfrist til Uttalelser til tilleggsopplysningene er sammenfattet nedenfor.

5 Side 5 E 4 Innkomne merknader 4.1 Søknaden Drammen kommune avgir høringsuttalelse i brev av til ledningen Bråtan Bragernes og til ledningen Langum Grønland Bragemes. I utgangspunktet er de positive til planer om styrking og sikring av forsyningen til sentrale byområder. De er også opptatt av å opprettholde viktige korridorer for kraftfremføring i fremtiden. Dersom det skulle komme nye forslag til tras&lternativer under høringen ber de om at det tas hensyn til dette. Drammen kommune går generelt inn for at det legges jordkabel der ledningene går inntil eller gjennom tettbebygd strøk. Begrunnelsen for dette er estetiske hensyn og elektromagnetiske felt. De kommenterer videre elektromagnetiske felt for de ulike strekningene: Bråtan Bra ernes I søknaden opplyses det at noen boliger kan få magnetfeltverdier over 0,4 Dette, sammen med estetiske hensyn, gjør at Drammen kommune ønsker omsøkte altemativ 2, med jordkabel fra Finn Blackstadsvei til Bragernes transformatorstasjon. Kommunen mener merkostnaden på 3 millioner kroner kan forsvares men presiserer at valg av altemativ 2 ikke må skape presedens og fordyrende løsninger på andre strekninger av de omsøkte anleggene. Drammen kommune anmoder NVE om å be EB Nett vurdere hvilke tiltak som må gjennomføres for å sanere eksisterende 50 kv samtidig som det legges ny 132 kv ledning. Bra ernes transformatorstas'on Ved Bragemes transformatorstasjon har naboer på nordsiden vært opptatt av at oppgradering av stasjonen må føre til redusert transformatorstøy. Vedlagt uttalelsen ligger en rekke plandokumenter for området. I e-post av ønsker de utredet muligheten for kamuflering dersom det gis konsesjon for luftledning. Vedlagt ligger bilder av kamuflerte ledninger som de mener viser en god effekt. Fylkesmannen i Buskerud avgir høringsuttalelse i brev av De er i utgangspunktet positive til tiltak som øker forsyningen til Drammen og har ingen merknader til det som gjelder utbygging av jordkabelanlegg og transformatorstasjoner. Luftledningen mellom Bråtan og Underlia går i følge Fylkesmannen gjennom et viktig friluftsområde og gjennom et tett utbygd område. En luftledning på denne strekningen mener de vil få uheldige landskapsmessige virkninger og den vil redusere områdets verdi for friluftsliv. Fylkesmannen mener kraftledninger i bynære friluftsområder og tettbebygde strøk bør bygges som jordkabel for å redusere de negative virkningene. Pga. dette og av hensynet til magnetfelt vil de derfor ikke anbefale luftledning fra Bråtan til Underlia. Det ønskes utredet et altemativ med jordkabel og et mer hensiktsmessig tilknytningspunkt til Buskerudledningen før det tas stilling til konsesjonssøknaden. Statnett SF avgir høringsuttalelse i brev av De anbefaler normalt ikke t-avgreining uten skillebryter på 132 kv spenningsnivå. De påpeker også at ladeytelsen i 132 kv nettet kommer til å gå

6 Side 6 opp, og ber EB Nett forvisse seg om at disponibel spoleytelse er tilstrekkelig. I følge Statnett gjør T- avgreninger det generelt vanskeligere å komme til med vedlikehold, og at sannsynligheten for feil øker. De påpeker imidlertid at T-avgreiningen er kort og Buskerudlinje 2 vil normalt bli drevet med brudd i Langum slik at Kjenner Bråtan Bragernes Langum blir den gjennomgående forbindelsen. Avslutningsvis skriver Statnett at de vurderer reinvesteringer i Hamang transformatorstasjon der transformering mot 132 kv kan bli aktuelt. Det vil da bli mulig å drive 132 kv nettet mellom Flesaker, Sylling og Hamang stasjoner samlet, noe de berørte parter må være med å vurdere dersom denne driften skulle bli aktuell. Drammen Venstre v/asgeir Osnes sier i brev av at de ønsker flere kraftledninger bygd som kabel for å redusere konflikten mot natur-, miljø-, og næringsinteresser. Det vises til Innst S nr. 97 ( ) der det ble foreslått å legge til rette for økt hensyn til miljø, helse og estetikk ved etablering av kraftledninger. I følge Venstre vil en luftledning mellom Bråtan og Bragernes få negative følger for estetisk bomiljø og en mulig fare for beboemes helse. De viser i denne sammenheng til en artikkel i Adresseavisen der det hevdes at kvinner som bor nært kraftledninger har 58 prosent høyere risiko for å få brystkreft. På bakgrunn av estetiske forhold og mulige helsevirkninger av elektormagnetiske felt ønsker Venstre at 132 kv kraftledningen mellom Bråtan og Bragernes bygges som jordkabel i boligområder. De anser alternativ 2 som det eneste akseptable trasalternativet. Samtidig ber de om at eksisterende 50 kv blir ombygd til jordkabel. Naturvernforbundet i Drammen v/rune Kjeldsen avgir høringsuttalelse i e-post av Av helsemessige og miljømessige/estetiske årsaker ønsker de at den planlagte 132 kv kraftledningen mellom Bråtan og Bragernes bygges som jordkabel. Det antas at vedlikeholdskostnadene for jordkabler er vesentlig mindre en for luffiedninger. Bjørn Horgen m.fl. avgir høringsuttalelse i brev av De krever at den omsøkte ledningen mellom Bråtan og Bragemes bygges som jordkabel. Horgen ønsker ikke å ta belastningen med større master, når det er Drammen sentrum som har behov for mer kraft. Magnetfeltsituasjonen med høyere belastning på ledningene fremheves. Horgen viser til usikkerheten om de faktiske virkningene av magnetfelt, men mener prinsippet om at kraftledninger ikke skal legges i nærheten av boligstrøk også må gjelde i dette tilfellet. Ved Finn Blackstads vei hevder de at minimumsavstanden til bebyggelse er 14 meter og ikke 18 meter som de hevder er den lovpålagte minimumsavstanden. Sanatorievegen og Underlia er også områder der avstanden er mindre enn dette i følge Horgen. EB Nett har fremlagt to trasalternativer for 132 kv kraftledningen Bråtan Bragemes. Horgen mener Drammen kommune må bidra økonomisk slik at jordkabel blir realisert, fordi det er kommunen som utløser nødvendigheten av byggingen. Avslutningsvis ønsker Horgen at også eksisterende 50 kv ledninger blir ombygd til jordkabel. Vedlagt uttalelsen følger 96 underskrifter. Tove og Odd A. Brembo sier i e-post av at de av estetiske, miljømessige og helsemessige hensyn ønsker at både nye og eksisterende kraftledninger bygges som jordkabel. I e-post av støtter de uttalelsen fra Horgen m.fl. av

7 Side Tilleggsopplysninger Drammen kommune anser i brev av at justeringene i tilleggsøknaden vil tilrettelegge for sanering av også den nordre 50 kv ledningen mellom Lie og Bragernes i et langsiktig perspektiv. De presiserer også at det i kommuneplanens arealdel er lagt vekt på å sikre fremtidige turveier/grøntdrag i traseen fra Lie og øst mot Finn Blackstadsvei. Kommunen kommenterer også de nye trasdorslagene øst for Underlia boligfelt. Området Bragernesåsen Hamborgstrømskogen er vedtatt regulert som friluftsområde, og en ny luftledning vil derfor ikke forenlig med målsetning i reguleringsplanen. Kabelføringen i Th. Hauges veg vil ligge relativt nær boliger i Underlia, og vil i følge Drammen kommune ha samme problemstillinger med tanke på avstand til boliger. Drammen kommune går inn for at luftledninger kamufleres med bl.a. farge på master og utstyr. Ut fra hensynet til magnetfelt mener kommunen det vil være riktig å velge kabel gjennom og tett inntil bebyggelse. De understreker samtidig at gevinsten av lavere magnetfelt for boliger ikke bør tas ut i at det bygges tettere inn på kabelen enn dagens byggeforbudsbelte. Drammen kommune opprettholder sitt ønske om alternativ 2 på strekaingen Bråtan Bragernes. De støtter også Fylkesmannen når det gjelder anbefaling av kabel mellom Buskerudledningen og Modumledningen. Videre ønsker de en best mulig situasjon for Sørbyløkka barnehage. Det er nå et klart politisk ønske at alle nye anlegg innenfor Drammen kommune bygges som kabel. På strekning B orieveien opplyser EB at noen hus vil bli eksponert thr magnetfelfverdi over 0,4-A: vil ji verdier Over 0,6 gt. De er ikke enige i Drammen kommunes opp t på.deritiestrekningen. EB men de begge lorktilretteleggek orfretnfidig,saneringav v for ytteriigere tiltak i Kaggefoss og Drammensregionen dersom Medunntak ave~*.kabelfra,blitan til Sanatorieveien er Drammen komretuneauttalelse i tråd med EB Netts ger av EB mener det vil være uheldig omtraseen flyttes øst for Underlia er ornråder de ansef betydelig mer verdifulle for Drammen enn dagens tras& EB opplyser at kamuflering kan gjennomføres for å redusere de visuelle virkningene av kraftledningen. Fylkesmannen i Buskerud kan i brev av ikke se at tilleggsopplysningene gir grunnlag for nærmere vurdering av saken, og de viser til deres tidligere uttalelse til konsesjonssøknaden. Boligsameiet Underlia Terrasse viser i brev av til Fylkesmamien og Drammen kommune som anbefaler NVE å ikke gi konsesjon til nye luftledninger på strekningen. I følge Boligsameiet støttes dette synspunktet av et overveiende flertall av de berørte grunneierne/beboerne. De viser også til kommunens ønske om å sanere 50 kv ledningene i området. Boligsameiet Underlia Terrasse slutter seg til argumentene anført av Fylkesmannen og Drammen kommune, og ber om at det tas hensyn til dette i den videre behandlingen.

8 Side 8 George Fulford viser i brev av til tidligere brev fra Per Fadum. Styret i Boligsameiet Underlia Terrasse slutter seg til uttalelsen. Fulford aksepterer ikke en økning av spenningen på ledningen i traseen. Utvidelsen vil være estetisk mer skjemmende. Boligsameiet Underlia Terrasse er av den oppfatning at begge ledningene fra Bråtan til Bragemes må bygges om som jordkabel. Bjørn Horgen m.fl anser i brev av det som uakseptabelt at deling av tomter forsterkes ved at det legges anleggsvei over tomtene for legging av jordkabel i eksisterende trase. Dette anses som en verdiforringelse av eiendommene. Horgen påpeker videre at de nye forslagene ikke inkluderer kabling av eksisterende 50 kv ledninger, og det vil derfor ikke bli noen estetisk forbedring i området. Boliger vil fortsatt bli eksponert for magnetfelt over 0,4 j.tt, og dette anses som uaktuelt. At EB Nett ble bedt om å viirdere alternativ trase øst for Underlia anses som positivt. Alternativ 3 og 4 vil etter deres oppfatning åpne for fleksible utbyggingsmuligheter i fremtiden, og det vil muliggjøre fortetting som kommunen kan ha interesse av. Alternativ 3 og 4 vil etter Horgens mening fierne frykt for magnetfelt i nærområdet. Avslutningsvis ber de om at begge ledningene legges etter altemativ 3 eller alternativ 4. Dersoni,dUt. blir kravoni-kabelfre Finn Bleekstadsvei til Sanaterieveien, skriver EB Nett atterrenget ltabler~ssing, og sykkelvel'i oteidet 'kt/neeftetlif 143 a.av.eie5owj 40-er det gfelder magnettelt viser de til-konnitentar Tone Gefvert Henricks ønsker i brev av kabel i Underlia selv om det er kostbart. Hun skriver at linjerydding på deres grunn ikke må utføres av grunneier. Av hensyn til magnetfelt ber de om at ledningene flernes. Henricks ønsker at alternativ med kabel i Underlia blir valgt. Bjørn Egil Eriksen kommenterer i e-post av magnetfelt, redusert eiendomsverdi, og etablering av gang- og sykkelveier i området. Etter Eriksen sin vurdering viser figur 4 i tilleggsutredningene en vesentlig forbedring av magnetfeltsituasjonen sammenlignet med figur 3. Han hevder at helseeffekten av magnetfelt er omdiskutert i faglige kretser. EB Nett skriver at deler av korridoren kan brukes til etablering av gang og sykkelveier på tvers av eksisterende veier. Dette mener Eriksen er teknisk utenkelig Befaring NVE gjennomførte befaring av traseen sammen med EB Nett den Både omsøkte trase og alternativer fremlagt i tilleggsutredningene ble befart. Det ble fokusert på traseen gjennom Underlia boligfelt, og friluftsområdene ved trasealtemativ 3.

9 Side 9 N V E Vurdering 4.3 Systemteknisk vurdering Kraftforsyningen til Drammen foregår i dag gjennom 50 kv nettet fra Langum transformatorstasjon og fra kraftstasjonene på Modum. Lastflytanalysen fra kraftsystemutredningen 2007 viser at Drammensområdet under høylast hovedsakelig er forsynt fra Langum men med viktig innmating også fra Modum. Kraftflyten fra Modum foregår over lange ledninger noe som gjør forsyningen til Drammen sårbar. For å redusere konsekvensene ved feil og sikre forsyningen ønsker EB Nett å etablere en 132 kv forbindelse Bråtan Bragernes transformatorstasjon, som et ledd i å bygge en 132 kv ringforsyning til Drammen. Tiltaket er nevnt i kraftsystemutredningen 2007 under kapittel 6.3.3, Region Drammen Hurum. Det blir slått fast at forsyningen til Drammen er sårbar og ikke har tilfredsstillende leveringssikkerhet. Det har blitt vurdert alternative løsninger, men flere av disse anses som uaktuelle både av forsyningsmessige og økonomiske årsaker. Ringen Langum Grønland Bragemes - Bråtan som det her søkes konsesjon for deler av, er ansett som det beste alternativet. Gevinsten av det konsesjonssøkte tiltaket blir sterkt redusert dersom konsesjon for ny 132 kv linje Langum Grønland Bragernes samt 132/11 kv transformasjon på Grønland ikke godkjennes. Begrunnelsen for å gjennomføre tiltaket er å sikre forsyningen og begrense avbrudd ved å redusere avhengigheten til Langum transformatorstasjon. Dette vil EB Nett kun oppnå om hele 132 kv ringen blir sluttet, slik at området også kan bli forsynt fra Bråtan. Etter NVEs vurdering er derfor prosjektet i sin helhet et fornuftig tiltak for å styrke forsyningssikkerheten i området.

10 Side 10 N Y E 4.4 Vurdering av omsøkte traseer EB Nett har valgt å omsøke to altemative traseer fra Bråtan til Bragernes trafo (Figur 1). Nedenfor følger NVEs vurdering av de fremlagte altemativene. earn Oulunximblnon )132 IM ' Al 1002 Ny 15110/ NONdeng Ny /32 kv 19.1~0.40 9).N 152 kv kfilør 9001,41 ba01 50 kv hallky ourn utell 0 KNINANNIN,vd IL 2 Nt Aa 2 Figur 1 - Omsøkte alternativ 1 og 2. Rød linje viser alternativ 1, og blå linje viser alternativ Omsøkt tras Alternativ 1 Lufiledning Bråtan Bragernes Beskrivelse av traseen Fra vinkelmast ved Bråtan på 132 kv ledningen fra Kjenner til Flesaker (Buskerudledningen) bygges en 132 kv avgreing til Bragemes transformatorstasjon. Ledningen går ned mot eksisterende 50 kv ledninger Lie Bragernes. Strekningen er ca. 400 meter lang og går gjennom et LNF område. De neste 900 meterne vil den sørligste av 50 kv ledningene saneres for å få plass til den nye 132 kv ledningen. Fra T-avgreiningen til eksisterende 50 kv ledning Lie Bragernes ved Finn Blackstadsvei vil det etableres et nytt rydde- og byggeforbudsbelte på 28 meter langs den cirka 400 meter lange traseen. Den resterende traseen på cirka 900 meter vil følge eksisterende 50 kv tras, og det vil ikke være behov for å båndlegge nytt areal. Traseen går i et skrått og kupert terreng forbi Underlia boligfelt. Total lengde blir ca. 1,3 kilometer. Fra Sanatorieveien frem til Bragemes transformatorstasjon bygges ledningen som jordkabel med en lengde på ca. 900 meter. Total lengde for alternativ 1 blir 2,2 km. Kostnader for altemativ 1 er 9,8 MNOK.

11 Side 11 N V E Vurdering av virkninger Visuelle virknin er Fra T-avgreiningen på Buskerudledningen og frem til eksisterende 50 kv ledning Lie Bragernes ved Finn Blackstadsvei vil det etableres ny tras6. Det er få boliger i nærheten og nærmeste bolig ligger ca. 50 meter fra traseen. Traseen vil gå gjennom et LNF område i ca. 400 meter. Terrenget beskrives av EB Nett som et bratt og uberørt skogsområde. Fylkesmannen har påpekt at strekningen fra Bråtan til Finn Blackstadsvei er et viktig friluftsområde. I følge dem vil ledningen gi uheldige landskapsmessige virkninger og redusere områdets verdi for friluftsliv. I brev av opplyser Drammen kommune at det er et politisk ønske at alle nye anlegg i kommunen bygges som kabel. I brev av hadde de ingen merknader til strekningen fra Bråtan til Fiim Blackstads vei. NVE vurderer at ledningen vil være lite synlig fra bebyggelsen. Vi mener at en tras6føring som omsøkt ikke vil medføre vesentlige negative virkninger for utøvelsen av friluftsliv i området. Fra Finn Blackstadsvei vil 132 kv ledningen følge eksisterende tras6 for 50 kv ledningene til Bragernes transformatorstasjon. Sammenlignet med dagens situasjon vil ikke det visuelle inntrykket endres vesentlig i området mellom Finn Blackstadsvei og Sanatorieveien. Ledningen er i dag godt synlig fra bebyggelsen, og vil også være det med en ny ledning. Det går i dag to 50 kv kraftledninger som begge har dobbeltkurs, og den sørligste av disse vil saneres og erstattes av ny 132 kv ledning. Den visuelle endringen vil være at eksisterende 50 kv dobbelkurs på stålmaster vil erstattes med en enkelkurs 132 kv ledning med stålmaster, noe som gir en reduksjon i antall liner fra totalt 12 til 9. EB Nett tilrettelegger for sanering av eksisterende 50 kv nett i fremtiden. Dersom sanering av den nordre 50 kv ledningen gjennomføres vil det bli en vesentlig visuell forbedring, ved at en 132 kv ledning på enkelkurs vil erstatte to 50 kv dobbelkursledninger. Dette omhandles nærmere i kapittel Man vil da stå igjen med totalt tre liner. Dette vil være en vesentlig redusering sammenlignet med dagens situasjon med 12 liner. Virknin er for kulturminner o kulturmil.ø EB Nett antar at traseen fra Bråtan til eksisterende 50 kv ikke vil skape konflikter med kulturminner eller naturverninteresser. De har undersøkt tilgjengelig informasjon hos Riksantikvaren, og det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner. Kabeltraseen ventes heller ikke å skape konflikter med kulturminner eller naturverninteresser. NVE har heller ikke mottatt innspill fra Buskerud fylkeskommune som ansvarlig myndighet for dette temaet. På bakgrunn av dette anser ikke NVE at tras6alternativ 1 vil komme i konflikt med kulturminner og kulturmiljø. Elektroma etiske felt Mange av høringsinstansene har påpekt magnetfelt fra kraftledningen som et problem på strekningen fra Finn Blackstadsvei til Sanatorieveien. En kraftledning avgir elektriske og magnetiske felt. De elektriske feltene øker med spenningen og kan forårsake oppladning av metallgjenstander som ikke er jordet, som personer kan få elektrisk støt av ved berøring. Slike støt er vanligvis ufarlige, men ubehagelige. Elektriske felt kan avskjermes av de fleste materialer, og anses derfor ikke som noe problem. Magnetiske felt genereres når det går en strøm gjennom ledningen. Styrken på magnetfeltet er derfor avhengig av strømstyrken (A) og avstand fra kraftledningen. Ma etfeltbere in er

12 Side 12 EB Nett har vtirdert ulike scenarioer ved magnetfeltberegningene. Nedenfor følger et sammendrag av dette. Dagens situasjon: 50 kv ledninger: Med eksisterende 50 kv ledninger og en årsmiddelverdi på 215 A i hvert trådsett, vil 0,4 pt nås ved 17 meter fra senter i den nordre 50 kv masten. Totalt blir i dag 5 bygninger eksponert for magnetfeltverdier over 0,4gT. Alternativ 1 - Ny 132 kv ledning og 50 kv ledning I beregningene er det lagt til grunn 100 A i 132 kv ledningen og 75 A på hvert av trådsettene i eksisterende 50 kv ledning som skal bestå. I tilleggsopplysningene kommer det frem at ingen bygg vil få magnetfelt verdi over 0,4 1.1T ved dette scenarioet. 0,4gT nås ved 8 meter fra senter av 132 kv ledningen på sørsiden, og 20 meter fra senter av 132 kv ledningen på nordsiden. På nordsiden vil utredningsgrensen på 0,4 j.tt være cirka ti meter lenger unna boliger enn ved dagens situasjon. Ved høyere spenning og samme belastning vil magnetfeltene reduseres fordi strømstyrken i ledningen vil reduseres noe. Fra Bråtan til Finn Blackstads vei (700 meter) vil det være mer enn 50 meter mellom ledningen og bebyggelse. Ingen bygg på denne strekningen vil få magnetfeltverdier over 0,4 tt. NVE vil derfor ikke vurdere tiltak i dette området for å redusere feltene. Kun 132 kv ledning Ved kun 132 kv ledning legges det til grunn sanering av begge 50 kv ledningene. EB Nett har beregnet to scenarioer der det er lagt til grunn en forventet belastningsøkning i 2030: - År 2015: gjennomsnittlig belastning på 150 A i 132 kv ledningen - År 2030: gjennomsnittlig belastning på 250 A i 132 kv ledningen Ved det første scenarioet vil 0,4 1.1T nås 16 meter på hver side av senterlinjen. Sammenlignet med situasjonen med eksisterende 50 kv, vil utredningsgrensen forskyve seg åtte meter mot sør. 22 bygg vil bli eksponert for magnetfelt over 0,4 pt. Ved scenario 2 (år 2030), der det legges til grunn 250 A i 132 kv ledningen, vil utredningsgrensen økes til 24 meter på nordsiden og 23 meter på sørsiden av senterlinjen. I henhold til varighetskurve for Drammen 2006/2007 og for å ivareta eventuelle fremtidige endringer i nettstrukturen, har EB Nett valgt å benytte 250 A i beregningene. Totalt vil 25 bygg bli eksponert for en gjennomsnittlig belastning over 0,4 p.t. NVEs vurderin av ma etfeltsituas.onen Statens Strålevem er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. En arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern la 1. juni 2005 fram rapporten "Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg" (Strålevern Rapport 2005:8), hvor forskningsstatus på området oppsummeres, og det foreslås en forvaltningsstrategi. I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2006, ble den forvaltningsstrategien gjort gjeldende, som beskrevet i St.prp. nr. 66 ( ). Det er ikke påvist noen sammenheng mellom det å bo nær høyspentanlegg og forekomsten av kreft, bortsett fra indikasjoner på leukemi hos barn. Internasjonal forskning indikerer at bam som vokser opp

13 - Side 13 N V E i boliger med magnetfelt over 0,41.1T kan ha en økt risiko for å utvikle leukemi. Den statistiske sammenhengen tilsier en mulig dobling i risikoen for å utvilde barneleukemi. I Norge kan dette gi ett ekstra sykdomstilfelle hvert sjette år eller sjuende år blant barn som vokser opp nær kraftledninger. Årlig får omkring 30 barn i Norge leukemi. I følge Verdens helseorganisasjon sitt institutt for kreftforskning (IARC) er usikkerheten ved denne forskningen stor, og den absolutte risikoen for å utvikle leukemi grunnet magnetfelt vurderes som lav. Det er ikke påvist at andre kreftformer hos barn og voksne kan knyttes til det å bo nær høyspentanlegg, ei heller andre former for helseskade. Forvaltningsstrategien anbefaler at en ved etablering av nye kraffiedninger bør søke å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye boliger, bamehager og skoler ved kraffiedninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende utredningskrav: Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få magnetfelt over 0,4 ut i årsgjennomsnitt skal kartlegges. Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes. Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke trasendringer og endret lineoppheng. Kostnadskrevende kabling og riving av hus anbefales normalt ikke som forebyggingstiltak. Det tilstrebes å legge kraftledninger i god avstand til boliger, i den grad det er mulig uten at det oppstår andre ulemper av betydning. Andre avbøtende tiltak kan være endret lineoppheng eller jordkabel. EB Nett har søkt om trekantoppheng av linene som gir et lavere magnetfelt enn ved planoppheng. NVE konstaterer at noen boliger vil få magnetfeltverdier over 0,4 tt, ved en eventuell sanering av den nordre 50 kv ledningen. Dette er en anbefalt utredningsgrense for å vurdere avbøtende tiltak. Sammenlignet med dagens situasjon vil etablering av en ny 132 kv ledning og fortsatt drift av den nordre 50 kv ledningen forbedre magnetfeltsituasjonen ved at antall hus reduseres fra fem til ingen hus. EB Nett og NVE har vurdert avbøtende tiltak som trasejustering, lineoppheng og jordkabel for å redusere antall boliger som blir eksponert for magnetfelt over 0,4 1.1T. I Statens strålevern og NVEs brosjyre "Bebyggelse nær høyspentanlegg, - informasjon til kommuner og utbygger" vurderer strålevemet at det er tvilsomt at en feltreduksjon vil gi noen helsegevinst på grunn av lave verdier. Jordkabel i slike tilfeller vil være for kostbart med tanke på nytten som oppnås. Det vil være andre hensyn som vil være mer relevant når det gjelder vurdering av kabling som avbøtende tiltak. Dette er nærmere vurdert i kapittel EB Nett opplyser at traseen ved alternativ 1 kan justeres med noen meter fra Finn Blackstadsvei til Sanatorieveien, men at det ikke er ønskelig av estetiske hensyn. Trasealternativer nordøst for Underlia er vurdert av EB Nett og ingen nye boliger vil ved disse alternativene få magnetfelteksponering over 0,4 Som det går frem av kapittel 4.5 har EB nett vurdert at alternativene medfører andre ulemper, og har ikke funnet grunnlag for å omsøke disse. Etter NVEs vurdering vil det være liten nytte av å kable i dette området for å redusere magnetfeltene, pga de lave verdiene.

14 Side 14 N V E Omsøkt tras Alternativ 2 Luffiedning og jordkabel Bråtan Bragernes. Beskrivelse av traseen De første 400 meteme vil være identisk med altemativ 1. For vurdering av denne strekningen henvises det til kapittel På nordsiden av Modumledningen monteres det en kabelendemast. Herfra bygges ledningen som jordkabel inn til Bragernes transformatorstasjon. Fra Finn Blackstads vei vil kabelen legges innenfor det allerede båndlagte beltet for Modumledningene frem til Sanatorieveien. Fra kabelendemastene for Modumledningene følger kabelen samme trasé som alternativ 1. Den totale trasaengden er på ca 2,3 km, hvorav 400 meter er luftledning og 1,9 kilometer er jordkabel. Kostnader for altemativ 2 er 13,6 MNOK. Vurdering av virkninger Visuelle virknin er Den nordre av de to 50 kv ledningene skal fortsatt være i drift og området vil derfor være preget av kraftledninger frem til en eventuell sanering av denne ledningen. Drammen kommune går inn for kabel på strekningen av hensyn til estetikk og magnetfelt. Frem til en eventuell sanering av også den nordlige 50 kv ledningen vurderer NVE at fordelen med jordkabel i dette området vil være begrenset for det visuelle inntrykket. En kabeltrasé gjennom Underlia boligfelt vil også gi visuelle virkninger i form av et kabelbelte, permanente veier, med mer. Sprenging i fjell kan også gi varige sår i terrenget. Området gjennom Underlia er etter NVEs vurdering en dårlig egnet kabeltrasé fordi terrenget er skrått og kupert. Fordelene ved altemativ 2 vil nås først ved en eventuell sanering av også den nordre 50 kv ledningen. Det er et usikkert når dette eventuelt kan gjennomføres. Elektroma etiske felt Magnetiske felt fra kabler utvikler seg noe annerledes enn fra luftledninger. Magnetfeltstyrken er vesentlig høyere rett over kabelen enn rett under en luftledning. Magnetfeltene avtar imidlertid raskere til siden fra en jordkabel sammenlignet med en luftledning. EB Nett har beregnet ulike scenarioer for magnetfelt ved altemativ kv kabel og 50 kv ledning EB Nett har lagt til grunn samme belastning på kabelen og eksisterende 50 kv som altemativ 1. Med 100 A i 132 kv kabelen og 75 A i hvert trådsett for 50 kv ledningen vil 0,4gT vil nås 2 meter fra kabelens senter på sørsiden, og 20 meter fra kabelens senter på nordsiden. Det opplyses at ingen bygg vil få en eksponering på over 0,4 gt. Dette vil gi samme situasjon på nordsiden som for altemativ 1 med fortsatt drift av 50 kv ledningen. På sørsiden vil situasjonen bedres, ved at 0,4 gt nås 2 meter fra kabelens senter, mens ved alternativ 1 vil utredningsgrensen nås 8 meter fra luftledningens senter. Kun 132 kv kabel EB Nett lagt frem scenario 2030, med 250 A som gjennomsnittlig belastning på kabelen. Utredningsgrensen vil ligge 4,5 meter på hver side av kabelen, ingen bygg vil få en eksponering på over 0,4 gt. For nærmere omtale av jordkabel som avbøtende tiltak av hensyn til magnetfelt vises det til kapittel om magnetfelt.

15 Side 15 Jordka bel En jordkabel kan ha mange positive fordeler, bl.a. kan den visuelle virkningen reduseres, fuglekollisjoner unngås, og magnetfeltene reduseres sammenlignet med en luftledning. Av arealbruksmessige og estetiske hensyn er jord- og sjøkabelanlegg på dette spenningsnivået ofte et godt alternativ til luftledning, men et kabelanlegg innebærer kjørbar adkomst langs traseen i anleggsfasen, og i enkelte områder vil et kabelanlegg medføre sprengning av grøfter. Kabelanlegg er med andre ord ikke konfliktfrie, og vil kunne bli miljørnessig dårligere alternativ enn luftledning. Området for alternativ 2 er etter NVEs vurdering ugunstig for kabeltrasé pga. et kupert og bratt terreng. Hovedulempen med et kabelanlegg er merkostnadene. Når man sammenligner kostnadene for luftledninger og kabelanlegg, er det investeringskostnadene som dominerer regnestykket. For luffiedninger dreier det seg primært om kostnader til master, strømførende liner, montasje og transport. For kabelanlegg ligger de største irwesteringskostnadene på selve kabelen, grøfter, skjøter og muffer, samt utlegging og montasje. Investeringskostnadene er betydelig større for jordkabler enn for luftledninger på høye spenningsnivå Et jordkabelanlegg vil også vanligvis bli lengre enn en tilsvarende luftledning. Sannsynligheten for feil er noe lavere for kabler enn for luftledninger på dette spenningsnivået, mens utetiden er noe lengre. Den totale tilgjengeligheten er derfor omtrent den samme. Jordkabler er mindre fleksible i ulike driftsituasjoner enn luftledninger fordi kabler i en gitt feilsituasjon ikke kan overbelastes i samme grad som luftledninger. Det er også viktig å merke seg at ved overgang fra luftledning til jordkabel vil mastene bli kraftigere og mer komplekse enn ordinære bæremaster. NVE konstaterer at St.prp. nr. 19 ( ) sier at luftledning normalt velges for 132 og 66 kv spenning, men kabling kan på disse nivåene velges på kortere strekk i spesielle tilfeller med sterke verninteresser eller store estetiske ulemper. Nytten ved kablingen må i hvert enkelt tilfelle veies opp mot merkostnaden. For magnetfelt sier gjeldende forvaltningsstrategi at kostnadskrevende tiltak som kabling anbefales ikke. Vi kan ikke se at det i området ved alternativ 2 er så sterke verneinteresser eller at ledningen gir så sterke estetiske ulemper at merkostnaden med kabel kan forsvares. Sammenlignet med dagens situasjon vil ikke kabling av den nye 132 kv ledningen gi vesentlige visuelle fordeler. Det vil etter NVEs vurdering være mulig å forbedre det estetiske inntrykket med en ny 132 kv luftledning sammenlignet med dagens situasjon. For nærmere vurdering av estetiske hensyn vises det til kapittel 4.7. Selv med en fremtidig sanering av den nordre 50 kv dobbelkursledningen, vil det etter NVEs vurdering ikke oppstå fordeler ved å kable omsøke 132 kv kraftledning som står i rimelig forhold til merkostnadene ved kabling. Ved en eventuell fremtidig sanering av gjenværende 50 kv vil det stå igjen tre strømførende ledninger sammenlignet med dagens situasjon med tolv ledninger. Området vil da oppnå store estetiske fordeler.

16 Side Vurdering av ikke-omsøkte traseer EB Nett har vurdert to alternative traseer på bakgrunn av NVEs krav om tilleggsopplysninger i brev av Begge vurderte traseer går på nordøstsiden av Underlia Boligfelt. Det er vurdert et luftledningsalternativ (alternativ 3) og et kabelalternativ (alternativ 4)( Figur 2). Figur 2 - Oversikt over alternativ 3 (hel rød strek) og 4 (stiplet rød strek), vurdert etter krav fra NVE. Traseene er ikke omsøkt. EB Nett har også vurdert fordeler og ulemper med disse alternativene. Fordelene ved de to alternativene er vurdert som følger: Tras6nnføring til Bragernes fra øst kan gjennomføres uten aktiviteter langs eksisterende 50 kv ledninger, og 50 kv nettet blir minimalt forstyrret under byggingen. Færre meter med trafikkert veg blir berørt under anleggsperioden. Ingen nye boliger vil få en magnetfeltverdi over 0,4 j_tt, verken med luftledning eller jordkabel. Ulempene ved alternativet øst for Underlia er vurdert til følgende: - Både luftlednings- og kabelalternativet er lengre enn omsøkt løsning.

17 Side 17 N V E Begge alternativene blir dyrere enn opprinnelig omsøkt alternativ 1. Luftledning må i den øvre delen etableres i et LNF-område og den nedre delen etableres i et kulturvernområde. Egnede anleggsveier finnes ikke. Kabeltraseen må i øvre delen etableres i LNF-område Vurdert tras Alternativ 3 Luftledning Buskerudledningen Bragernes Beskrivelse av traseen Påkoblingspunktet vil være fra mast ca. 200 meter øst for Landfalltjernveien. Ledningen kan bygges med identiske master som omsøkt, eller med tremaster og planoppheng av liner. Tremastene vil ha en høyde på mellom meter. Tras6engden er på ca 3,1 km. I kommuneplanens arealdel er den øverste del av traseen klassifisert som LFN-område og den nederste delen av traseen er klassifisert som kulturvernområde Bragernesåsen. Investeringskostnaden for altemativ 3 er 11,7 MNOK. NVEs vurdering Alternativet vil gi en helt ny trasé i et område som ikke er preget av inngrep i så stor grad som alternativ 1 og 2. Alternativet vil etter NVEs vurdering ha god avstand til bebyggelse, og vil ikke gi visuelle ulemper for bebyggelse. Ledningen berører utmarksområder i større grad enn de omsøkte alternativene. Gjeldende forvaltningsstrategi for kraftledninger og magnetfelt tilsier at kostnadskrevende tiltak ikke anbefales. Alternativ 1 er kostnadsberegnet til 9,8 MNOK, og alternativ 3 er kostnadsberegnet til 11,7 MNOK. Trasjustering som avbøtende tiltak for å redusere elektromagnetiske felt, og øke avstand til bebyggelse, vil derfor ha en merkostnad på 1,9 MNOK. Ved valg av luftledningstrasé øst for Underlia vil fortsatt en av 50 kv ledningene inn til Bragemes transfonnatorstasjon bestå inntil videre. Det betyr at det visuelle inntrykket for grunneierne fra Finn Blackstadsvei til Sanatorieveien vil reduseres noe, men de vil fortsatt ha en dobbel 50 kv ledning i området. I dette tilfellet vil fem bygg bli eksponert for magnetfelt over 0,4 1.1.T. Ved sanering av den nordre 50 kv ledningen mellom Lie og Bragemes innen konsesjonstidens utløp, vil beboeme i dagens trasé ikke bli berørt av kraftledninger dersom altemativ 3 velges. Drammen kommune ønsker ikke dette altemativet fordi området Bragernesåsen Hamborgstrømskogen er vedtatt regulert som friluftsområde, og er derfor ikke forenlig med målsetning i reguleringsplanen. EB Nett støtter kommunens vurdering og ønsker derfor ikke å omsøke altemativ 3. Området er tilrettelagt for friluftsliv med flere stier/grusveier og lysløyper. Etter NVEs vurdering vil alternativet gi størst visuelle virkninger for folk som benytter området til friluftsliv og rekreasjon. NVE konstaterer at EB Nett vurderer altemativ 3 til å være en dårligere løsning enn omsøkte alternativ Vurdert tras Alternativ 4 Kabel Buskerudledningen Bragernes Beskrivelse av traseen Ved dette altemativet velges en kabelføring fra Buskerudledningen inn til Bragemes transformatorstasjon. Påkoblingspunkt på Buskerudledningen er noe lenger vest enn alternativ 3. Traseen følger en grusvei/lysløype sørover mot Stiboltkrysset. Herfra følger traseen en lysløpe på østsiden av Underlia boligfelt, og videre sørøst mot Bragernes transformatorstasjon. Lengden på denne traseen er ca 3,4 km, med en investeringskostnad på ca 19,4 MNOK.

18 Side 18 NVEs vurdering Traseen vil følge en grusvei/lysløype nesten hele veien fra påkoblingspunkt på Buskerudledningen til Bragernes transformatorstasjon. Ved å følge etablerte inngrep anser NVE at alternativ 4 ikke gir vesentlige visuelle virkninger. Ettersom eksisterende 50 kv ledning vil bestå inntil videre, vil nytten også ved dette alternativet være begrenset for beboere i Underlia frem til en eventuell sanering av denne ledningen. Drammen kommune skriver at kabelen langs TH. Haugs vei vil ligge relativt nær et antall boliger i Underlia og vil dermed medføre samme problemstillinger mht. magnetfelt som omsøkte trase. EB Nett opplyser at ingen boliger vil få magnetfelt over 0,4 gt ved alternativ 4. Berørte grunneiere ved omsøkte alternativer 1 og 2 mener de nye alternativene 3 og 4 gir fordeler ved at de muliggjør fortetning i området for omsøkte trasalternativ 1 og 2 går. Alternativ 4 er det dyreste alternativet av samtlige. Sammenlignet med omsøkt alternativ 1 har alternativ 3 en merkostnad på 9,6 MNOK. Dette er det dobbelte av kostnaden for alternativ 1 og 5,8 og 7,7 MNOK dyrere enn henholdsvis alternativ 2 og 3. Alternativet gir ingen vesentlige visuelle virkninger, men etter NVEs vurdering er merkostnadene så store for dette alternativet at fordelene ikke overveier ulempene i form av økte kostnader Alternative kabelløsninger EB Nett har i konsesjonssøknaden vurdert fem andre alternativer som de ikke har valgt å omsøke. Nytt tilknytningspunkt vest for Kveldsroveien. Alternativet vil gi økte kostnader ved at ledningen blir lenger, og det vil være behov for å bytte en mast på Buskerudledningen. - Kabeltrase i Jonas Lies vei, Hans Hansens vei, Haukelveien, Hotvetveien og Haugesgate mot Bragernes. EB Nett ønsker ikke å omsøke denne traseen fordi en lengre strekning vil gå i opparbeidet vei og langs etablert boligbebyggelse. Det er også VA-rør på begge sider av gaten ved Haukeliveien og Hotvetveien, noe som vanskeliggjør graving og trafikkavvikling. - Kabeltrase som følger Finn Blackstadsvei og østover fra svingen der ledningen krysser veien. Traseen er 300 meter lenger enn omsøkt kabeltrase. EB Nett sier at VA-rørene er lagt slik at de belegger store deler av veibanene, og oppgraving av kabler vil gi store hindringer for trafikkavvikling. Kabeltrase i Underlia langs sti og turvei i terrenget på nordsiden av bebyggelse i Sanatorieveien. Traseen er lenger enn omsøkt kabeltrasé men i følge EB Nett er det mulig å forkorte traseen på nordsiden bak bebyggelsen langs Sanatorieveien. Begge løsningene går gjennom kulturvernområdet. Traseene vil kreve provisorisk anleggsvei. - En sørlig kabeltrase fra krysset Sanatorieveien/Rebbansbakken via Hans Hansensvei vest for Wildhagens vei. I følge EB Nett vil det bli vanskelig å oppfylle ønskede avstander til eksisterende kabler og vannrør. I tillegg vil det bli vanskelig å oppfylle anbefalt avstand for elektromagnetiske felt. NVE konstaterer at EB Netts ikke kan se at disse alternativene er bedre enn de alternativer som er omsøkt.

19 Side 19 N V E 4.6 Trasaionklusjon Der virkningene ved spenningsoppgradering i samme trasé anses som små for private og allmenne interesser, er det etter NVEs vurdering riktig å fortsatt benytte den båndlagte traseen til samme formål Dersom det finnes andre løsninger som anses bedre uten at kostnadene øker vesentlig vil det være naturlig å vurdere disse. Dersom spenningsoppgraderinger medfører vesentlige negative endringer sammenlignet med dagens situasjon, vil det også være naturlig å vurdere nye løsninger selv om de kan gi økte kostnader. Behovet for den nye 132 kv ledningen kommer som følge av økt forbruk, og er nødvendig for å styrke forsyningssikkerheten i Drammensområdet. Traseen fra Finn Blackstadsvei til Bragernes transformatorstasjon vil følge en korridor som allerede er båndlagt med det formål å sikre kraftforsyningen til Drammen. En ny 132 kv ledning vil etter NVEs vurdering ikke gi vesentlige endringer sammenlignet med dagens situasjon. EB Nett har utredet magnetfelt ved en rekke scenarioer for de ulike alternativene. Frem til en eventuell sanering av den nordre 50 kv ledningen vil ingen bygg få en magnetfelt verdi over 0,4 j.tt. EB Nett forventer også en belastningsøkning som vil medføre høyere magnetfelt fra kraftledningen, men magnetfeltene er ved de boliger som ligger nærmest marginalt høyere enn 0,4 1tT. Det er derfor tvilsomt om en feltreduksjon vil gi noen helsegevinst pga. de lave verdiene. Fordelen med jordkabel etter altemativ 2 anses som liten, og jordkabel anbefales ikke som avbøtende tiltak for å redusere magnetfelt fra kraftledninger i henhold med gjeldende forvaltningsstrategi for kraftledninger og elektromagnetiske felt. Estetiske fordeler vil først oppnås dersom gjenværende 50 kv dobbelkurs ledning saneres i fremtiden, men fordelen står etter NVEs vurdering ikke i rimelig forhold til merkostnaden ved kabling i området. NVE kan ikke se at det i området ved altemativ 1 og 2 er så store verneinteresser eller at ledningen gir så store estetiske ulemper at merkostnaden ved jordkabel etter alternativ 2 kan forsvares (jf. St. prp. nr. 19 (2000/2001). Etter en helhetsvurdering finner NVE at altemativ 1 fra Bråtan til Bragernes vil være den beste løsningen. Det visuelle inntrykket i området vil ikke endres vesentlig i forhold til dagens situasjon. Endringen vil være at en dobbelkursledning på stålmaster vil erstattes av en enkelkursledning på stålmaster med trekantoppheng, og antall strømførende liner reduseres fra tolv til ni. 4.7 Avbøtende tiltak Kamuflering Negative visuelle virkninger av en kraftledning kan reduseres ved å kamuflere kraftledningskomponentene. De viktigste tiltakene er farging/matting av liner, riktige maste- og isolatortyper og farging av master. NVE har erfaring med at slike tiltak kan dempe flernvirkningen av en kraftledning betydelig. Vi har tidligere satt vilkår om kamuflerende tiltak for regionalnettsledninger, bl.a. ledningen 47 kv ledningen fra Tøyen til Abildsø, og 132 kv ledningen fra Askehaug til Kullerød. NVEs erfaring er at de tiltakene som er gjort på disse ledningene har hatt god effekt. Eksemplene som det her vises til er henholdsvis kamuflering i bymiljø og i kulturlandskap. Kamuflering i bymiljø viser at mastene blir svært synlige, men fjemvirkningen er begrenset ettersom mastene er lave og fargen er mørk og diskret. Effekten av kamufierende tiltak er klart best der kraftledningen har god bakgrunnsdekning mot mørkt terreng, for eksempel skog. NVE mener derfor at slike tiltak bør begrenses til områder med god