Eidsiva Nett AS - klager på konsesjon til ombygging av strømnettet i Elverumsområdet

Transkript

1 Ifølge liste Deres ref. Vår ref. 18/914- Dato 9. januar 2019 Eidsiva Nett AS - klager på konsesjon til ombygging av strømnettet i Elverumsområdet 1. Bakgrunn Olje- energidepartementet (heretter departementet) viser til vedtak av 15. mai 2018 der Norges vassdrags- og energidirektorat (heretter NVE) ga konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til Eidsiva Nett AS (heretter Eidsiva Nett) for å bygge om 66 kv-nettet i Elverumsområdet til 132 kv. Konsesjonen omfatter blant annet ombygging av stasjoner, spenningsoppgradering av eksisterende ledning Vang Elverum, rivning av dagens 66 kv Elverum Løvbergsmoen og bygging av ny 132 kv-ledning på samme strekning og mindre omlegginger øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon. Oppgraderingene er nødvendige for å realisere konsesjonsgitte vindkraftverk i området. I tillegg vil ombyggingene gi en mer stabil strømforsyning og vil tilrettelegge for nytt forbruk. Oppgraderingene er også nødvendige for å fjerne systemvern i Raskiftet vindkraftverk. Dagens 132 kv-nett kan ikke levere en stabil strømforsyning i alle feilscenarioer, som kan bety at enkelte feilhendelser kan føre til utfall av store deler av nettet. Dagens nett i området er gammelt, og enkelte deler nærmer seg teknisk levetid. NVE har mottatt syv klager på vedtakene av 15. mai Eidsiva Nett AS kommenterte klagene i brev av 11. juni NVE har vurdert klagene, og mener at det ikke er kommet frem nye opplysninger som gir grunnlag for å endre vedtakene av 15. mai Saken er derfor i brev av 20. juni 2018, oversendt departementet for endelig avgjørelse jf. forvaltningsloven 33. Postadresse Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Kontoradresse Akersgata 59 oed.dep.no Telefon* Org.nr Avdeling Energi- og vannressursavdelingen Saksbehandler Nina Helene von Hirsch

2 2. Klagene og NVEs vurdering Følgende har påklaget NVEs konsesjonsvedtak av 15. mai 2018: - Kenneth Knashaug, - Ingrid Lykkeslet, - Stavåsen velforening v/knut Egil Torgersen, - Magnhild Medgård, - Stine Skrutvold Skjæret og Frode Skrutvold, - Beboere i Moskusveien v/jan Erik Krey og - Per Dahl. Klagene berører til sammen tre anleggsdeler: Kraftledning Moskog Søstugrenda, ved Strandbygda, hvor en nåværende 66 kv luftledning vil bli drevet med 22 kv spenning. (Per Dahl m.fl.) Kraftledning Vang Elverum, ved Moskusvegen, hvor eksisterende 66 kv luftledning vil bli spenningsoppgradert til 132 kv. (beboerne i Moskusveien) Kraftledning Elverum Løvbergsmoen, ved Stavåsen, hvor det vil anlegges ny 132 kv luftledning rundt Strandstykket boligområde. (Stavåsen velforening m.fl.) Per Dahl m. fl. klager som grunneier og på vegne av berørte naboer i Strandbygda. De fastholder de argumenter som er fremsatt i sin høringsuttalelse til saken av 19. februar Det går frem av klagen at de mener at 22 kv-ledningen mellom Moskog og Søstugrenda legges om til jordkabel. Eidsiva Nett har stått fast ved at det ikke er rasjonelt å fremskynde en reinvestering i 22 kv-ledningen på nåværende tidspunkt, og mener det er mest fornuftig å ta i bruk dagens 66 kv-liner for drift på 22 kv, slik de har fått konsesjon på. Eidsiva Nett AS har anslått at det må reinvesteres i ledningen om omlag ti år og viser til at Eidsiva vil spare omlag fem millioner kroner på å utsette investeringen på 14,7 millioner kroner i ti år. NVE har ikke ansett denne merkostnaden som moderat, slik det fremgår av vilkår i områdekonsesjonen og mener i likhet med Eidsiva Nett, at det er mest fornuftig å vurdere en kabelløsning for 22 kv distribusjonsnettet, når den tekniske levetiden for dagens anlegg er utløpt. Beboere i Moskusveien v/jan Erik Krey viser til sine innsendte høringsuttalelser til saken, og mener deres høringsuttalelse ikke er vurdert. De ber om at helsemessige forhold (eksponering mot elektromagnetiske felt) og verdiforringelse av eiendom vektlegges i vurderingen. Beboerne foreslår at ledningen flyttes på nordsiden av bebyggelsen eller alternativt meter lenger nord slik at avstanden til beboerne i Moskusveien øker. Eidsiva Nett i sin kommentar til klagene påpekt at de løsningene som skisseres i høringsuttalelsene og i klagen er vurdert i konsesjonssøknaden. Eidsiva Nett har uttalt at kabling av 22 kv-ledningen som går parallelt med dagens 66 kv-ledning, er det konkrete planer for å kable, men tidspunktet er usikkert fordi dette har tilknytning til andre prosjekter i området. De har også påpekt at kabling av 22 kv-ledningen ved Moskusveien kan drøye til vinteren 2018/2019, for å koordinere med andre prosjekter. NVE viser til Bakgrunn for vedtak og at de der har vurdert alternative løsninger som er skissert både i høringsuttalelsen og i klagen. Side 2

3 NVE konstaterer i klageoversendelsen at de står fast ved disse vurderingene, og har ikke funnet grunnlag for å endre disse. Klagene fra Kennet Knashaug, Stavåsen velforening v/knut Egil Torgersen, Stine Skrutvold Skjæret og Frode Skrutvold, Ingrid Lykkeslet og Magnhild Medgård er tilnærmet identiske. De er uenige i at ledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen skal bygges som luftledning på strekningen nord for bebyggelsen på Stavåsbakken. De viser til at tidligere kraftledning på nordsiden av byggefeltet ble bygd om til jordkabel for noen år siden. Klagerne er bekymret for elektromagnetiske felt. Av hensyn til magnetfelt, synlighet av ledningen og økonomi, anføres det at ledningen bør fremføres som jordkabel. Eidsiva Nett står fast ved at luftledning er å foretrekke fremfor jordkabel. Avstand mellom ledningen og boligbebyggelse er godt ivaretatt i den konsesjonsgitte løsningen, og magnetfelt fra ledningen vil være ubetydelig. Det vil også være et skogbelte på hver side av ledningen som vil hindre innsyn til kraftledningen. Avstand til nærmeste bolighus ved Stavåsbakken er 102 meter og avstand til Stavåsbakken barnehage er 173 meter. NVE viser til at de har gitt konsesjon til justert alternativ 1.0, som er en trasé på nordsiden av bebyggelsen, lenger unna boliger enn dagens 66kV-ledningstrasé. NVE mener bruk av jordkabel i denne saken ikke vil være i tråd med de føringer som er gitt i stortingsmeldingen «nettmeldingen» (Meld. St. nr ). NVE har vist til at det ikke vil være noen boliger eller barnehager som vil få magnetfeltverdier over utredningsnivået. 3. Departementets vurdering 3.1 Innledning Departementet legger grunn at berørte grunneiere/rettighetshavere som har klaget på anleggskonsesjonen, også har klaget på ekspropriasjonsvedtaket. Departementet viser til at konsesjonsvedtak fattes på bakgrunn av energilovens formålsbestemmelse, jf. 1-2, som fastslår at overføring av energi skal foregå på en samfunnsmessig rasjonell måte som tar hensyn til berørte allmenne og private interesser. Departementet legger til grunn at det er et stort behov for å oppgradere nettet i området, både for å tilknytte konsesjonsgitte vindkraftverk, og for å sørge for en mer stabil strømforsyning, samt tilrettelegge for nytt forbruk i området. Ulempene med tiltaket er i all hovedsak knyttet til eksponering mot elektromagnetiske felt og synlighet/estetikk. Departementet konstaterer at det er fremmet klager med overlappende tematikk. Det kommer frem av klageanførslene at klagegrunnene er knyttet til motstand mot eksponering mot elektromagnetfelt, krav om jordkabel, samt verdiforringelse av eiendom. Departementet finner det derfor hensiktsmessig å vurdere klageanførslene tematisk. 3.2 Jordkabel Flere klageparter krever jordkabel flere steder, på ulike grunnlag og for kraftledninger med ulikt spenningsnivå. Departementet merker seg at argumentene for kabling i denne saken knytter seg til bekymring for magnetfelt og visuelle ulemper. Side 3

4 NVE har vist til gjeldende forvaltningsstrategi, og har vurdert det slikt at kabling er uaktuelt på grunn av den vesentlige merkostnaden Krav om jordkabel på 132 kv spenningsnivå Flere av klagepartene krever at det nye anlegget mellom Elverum og Løvbergsmoen skal bygges som jordkabel på strekningen nord for bebyggelsen på Stavåsbakken. Departementet viser til Ot.prp. nr. 62 ( ) om endringer i energiloven der det redegjøres for en strategi for å ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker. Denne strategien gjelder for nye kraftledninger i regional og sentralnettet, og ligger til grunn i alle saker departementet får til behandling. Strategien fastsetter følgende om bruk av kabel som alternativ til luftledning: «Kabling skal alltid vurderes når nye kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges, men bruken skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå. Jordeller sjøkabel er mest aktuelt på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper på 66kV og 132 kv, men kan også være aktuelt på strekninger der det gir særlige miljøgevinster på 300kV og 420 kv.» Departementet viser også til Stortingsmeldingen Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet (Meld. St. 14 ( ). I meldingen videreføres og tydeliggjøres prinsippene for kabling nedfelt i Ot.prp. nr. 62 ( ). Meldingen innebærer ingen materielle endringer i prinsippene for når det er aktuelt å vurdere bruk av kabel ved bygging av nye kraftledninger. Meld. St. 14 ( ) viser til at kabling på høyere spenningsnivå øker omfanget av naturinngrep, kostnadene og usikkerheten knyttet til teknologi og forsyningssikkerhet, men det presiseres likevel at dette ikke utelukker at kabling også i regional og - sentralnettet kan være aktuelt på strekninger der det gir særlige miljøgevinster. Departementet påpeker at det må foreligge betydelige verneinteresser, store estetiske ulemper eller særlige miljøgevinster for at kabling skal være aktuelt for spenningsnivå på 132 kv. Merkostnadene ved kabling er betydelige sammenliknet med de fordelene som kan oppnås. Departementet viser til at oppgraderingen av den aktuelle 132 kv ledningen i stor grad skal skje i eksisterende kraftledningstrasé, og kan ikke se at det foreligger betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper på de aktuelle strekningene der det er krevet jordkabel. Departementet finner etter dette at det ikke er grunnlag for å pålegge bruk av jordkabel for noen del av dette anlegget Krav om jordkabel på 22 kv-spenningsnivå Per Dahl med flere krever at den eksisterende 66 kv ledningen mellom Moskog og Søstugrenda, som skal drives videre på 22 kv, bygges om til jordkabel. Departementet konstaterer at det i gjeldende kablingsstrategi er fastslått at nye ledninger inntil 22 kv som hovedregel bygges som jordkabelanlegg. Kablingsstrategien har ingen betydning for driften av eksisterende nettanlegg som drives i medhold av gjeldende Side 4

5 konsesjoner. På den aktuelle ledningsstrekningen er det i dag fellesført en 66 kv ledning og en 22 kv ledning på samme masterekke. Systemteknisk skal 22 kv ledningen bestå, men Eidsiva mener det er hensiktsmessig å bruke dagens 66 kv liner til å drive 22 kv ledningen, og har derfor søkt om endring i konsesjonen til 66 kv anlegget. En videreføring av 22 kv ledningen i dagens liner ville ikke utløst konsesjonsbehandling. Eidsiva har anslått at en kabling av 22 kv anlegget inkl. rivning av dagens anlegg, har en kostnad på om lag 14,7 mill. kroner. Restlevetiden på dagens anlegg er vurdert til å være 10 år. Eidsiva mener det kan spares 3,5-4 mill. kroner på å utsette en full kabling av anlegget i 10 år kontra å gjøre det nå, forutsatt at anlegget ved en eventuell ombygging må kables. NVE har funnet at merkostnadene ved rivning av eksisterende 66 kv og bygging av ny 22 kv kabel nå er betydelige. Departementet viser til at de opprinnelige planene gikk ut på å beholde 22 kv-anlegget uforandret, og at dette ikke hadde utløst konsesjonsbehandling. Endringen der dagens 66 kv liner videreføres med 22 kv spenning, skyldes en vurdering av hva det er teknisk enklest å beholde ved en sanering av deler av anlegget. Eidsiva mener en rivning av det nederste linesettet på 22 kv spenning gjør selve arbeidet enklere, og gir også en styrket forsyningssikkerhet under rivningsarbeidet, da det ikke krever full utkobling av anlegget. Elverum kommune mener i tillegg at å beholde det øverste linesettet på dagens travers er en visuelt bedre løsning enn å beholde dagens 22 kv linjer. Departementet viser til de betydelige kostnadene ved kabling, og at det reelle alternative til å legge om driften av 66 kv anlegget, er å beholde dagens 22 kv liner. Departementet finner ikke grunnlag til å pålegge Eidsiva nett å kable eksisterende 22 kv ledning som avbøtende tiltak. 3.3 Elektromagnetiske felt Flere av klagepartene har klaget på at den nye ledningen medfører at en del av de eksisterende boligene har magnetfeltverdier som ligger over utredningsnivået på 0,4 μt. Noen av klagene fremhever en generell frykt for elektromagnetiske felt. Mellom Elverum og Løvbergsmoen, etter konsesjonsgitt justert alternativ 1, er det ingen boliger som vil få verdier over utredningsnivået. På denne strekningen skal eksisterende ledning rives og ny 132 kv bygges. På strekningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner er det beregnet at antall boliger som vil få magnetfelt over utredningsnivået vil øke fra åtte til tolv (Spangenvegen, Heimstad og Moskusvegen). De berørte boligene ligger hhv 20 og 30 meter unna ledningen, og vil få et beregnet magnetfeltverdier på omlag 0,8 μt. Flere boliger ved Moskusvegen på sørsiden av ledningen vil få magnetfelt over utredningsnivået. Dette fremheves i klagen fra beboere i Moskusvegen. På denne delen av strekningen skal eksisterende ledning spenningsoppgraderes fra 66 kv til 132 kv. Departementet viser til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningsstrategien om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg med generelle retningslinjer i St.prp. nr. 66 (2005- Side 5

6 2006), som Stortinget sluttet seg til. Det anbefales 0,4 μt (mikrotesla) som utredningsnivå for beregninger og mulige tiltak. Departementet understreker at dette nivået (0,4 μt) for utredning ikke er en grense hvor tiltak alltid skal gjennomføres. Eidsiva Nett har i tråd med anbefalingene utført beregninger av det elektromagnetiske feltet rundt kraftledningen, og vurdert ulike tiltak. Eidsiva Nett og NVE har vurdert alternative traséjusteringer, som alle ville ført til redusert eksponering mot magnetfelt for boliger til under utredningsnivået. Det er blant annet mulig å flytte ledningen ved Spangenvegen og Heimstad, som vil ha en kostnad på omlag 2,3 millioner kroner. Et alternativ som er vurdert ved boligfeltet Svartbekken (Moskusvegen) innebærer å flytte traseen nordover. Omleggingen har en merkostnad på omlag ni millioner kroner, og medfører om lag tre kilometer med ny ledning. Det er også vurdert et kabelalternativ. Bruk av kabel forbi boligfeltet ved Svartbekken (Moskusveien) vil koste omlag 10 millioner kroner. Departementet konstaterer at bruk av kabel på 132kV på denne strekningen, ikke er i tråd med gjeldende kablingsstrategi, og derfor uaktuell. Departementet viser til vurderingen ovenfor i punkt Å flytte ledningen nordover, som medfører en merkostnad på om lag ni millioner kroner og tre kilometer ny ledning, er etter departementets vurdering ikke samfunnsmessig forsvarlig sett hen til den store merkostnaden, og bryter etter departementets vurdering med gjeldende forvaltningsstrategi. En mindre justering ved Moskusveien, der traseen sentreres mellom bebyggelsen og bygges om fra planoppheng til trekantoppheng, er også vurdert. Denne løsningen er beregnet til å koste om lag tre millioner kroner. Denne løsningen innebærer å justere traseen noen få meter sørover, og det må bygges nye kraftigere tårnmaster som er åtte meter høyere enn dagens master. En slik løsning vil redusere eksponerte boliger ved Svartbekken over utredningsgrensen på 0,4 μt fra ti til en. Konsesjonsgitt alternativ for oppgradering av eksisterende ledning på strekningen ved Svartbekken, som innebærer å øke isolatorkjedene, estimeres til om lag kr. Sammenliknet med dagens situasjon med 66kV forbi Svartbekken, vil magnetfeltverdiene øke svært moderat på årsgjennomsnitt, men det er fire nye boliger som etter oppgraderingen vil få verdier over utredningsgrensen på 0,4 μt. NVE mener at magnetfeltverdiene er så lave at de ikke kan anbefale at Eidsiva Nett AS skal pålegges å gjennomføre kostnadskrevende tiltak for å redusere magnetfeltene. Departementet viser til Bakgrunn for vedtak hvor NVE har vurdert de ulike scenarioene for magnetfelteksponeringen. Departementet viser i denne sammenheng til at kraftledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner, ved Stavåsbakken er flyttet lenger bort fra bebyggelse enn dagens ledning som skal rives. Departementet påpeker at det for oppgraderingen samlet sett er beregnet klart lavere magnetfeltverdier enn det som er dagens situasjon. Departementet legger til grunn anbefalinger fra Statens strålevern som referert ovenfor, og konstaterer at omleggingen reduserer magnetfeltet i forhold til i dag, selv om det på enkelte strekninger medfører en moderat økning. Magnetfeltverdiene er likevel såpass lave at departementet mener det ikke er i tråd med gjeldende forvaltningsstrategi å pålegge Eidsiva Nett kostnadskrevende omlegginger for å minske eksponering mot elektromagnetiske felt. Side 6

7 Departementet finner på dette grunnlag at hensynet til elektromagnetiske felt ikke er til hinder for gjennomføring av oppgraderingen. Verdiforringelse av eiendom Eventuell verdiforringelse og erstatning som følge av ombyggingen av kraftledningene er et privatrettslig spørsmål som løses ved avtale eller ved ekspropriasjonsskjønn. 3.4 Annet Beboere i Moskusveien v/jan Erik Krey hevder at deres høringsuttalelse ikke er vurdert i saken. NVE viser til Bakgrunn for vedtak, der det fremgår at direktoratet har vurdert de alternative løsningene som er skissert både i høringsuttalelsen og i klagen. Det er også inntatt et vedlegg med oppsummering av alle høringsuttalelser til Bakgrunn for vedtak. Departementet viser til at NVE har tatt stilling til både tema som har kommet opp i forbindelse med høringsuttalelsen, samt i klagesaken. Departementet konstaterer etter dette at høringsuttalelsen fra beboere i Moskusvegen i denne saken er behandlet i henhold til forvaltningsloven og energiloven. 3.5 Ekspropriasjon Flere av klagepartene er også parter i ekspropriasjonssaken. Departementet legger derfor til grunn at disse partene også påklager ekspropriasjonsvedtaket. Departementet viser i den forbindelse til vurderingene av fordeler og ulemper over, og mener disse også gjør seg gjeldende i spørsmålet om ekspropriasjon. Grunnlaget for å gi ekspropriasjonstillatelse er derfor til stede, jf. oreigningslova Konklusjon og vedtak Departementet vurderer de samfunnsmessige fordelene ved oppgraderingen til å være klart større enn de skader og ulemper som blir påført allmenne og private interesser. Departementet legger videre til grunn at tiltaket uten tvil er mer til gagn enn skade, jf. oreigningslova 2. Klagene tas ikke til følge. NVEs vedtak om konsesjon og samtykke til ekspropriasjon av 15. mai 2018 opprettholdes. Departementet gjør oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter at endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. Når det gjelder søknaden om samtykke til forhåndstiltredelse, viser departementet til at NVE foreløpig ikke har realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og at direktoratet vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært. Side 7

8 Departementets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd første punktum. Med hilsen Trond Ulven Ingvaldsen (e.f.) avdelingsdirektør Nina Helene von Hirsch seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Norges vassdrags- og energidirektorat Side 8

9 Adresseliste Ingrid Lykkeslet Stavåssvingen ELVERUM Jan Erik Krey Kenneth Knashaug Stavåsbakken ELVERUM Magnhild Medgård Stavåssvingen 2N 2409 ELVERUM Per Dahl Martinsveien ELVERUM Stavåsen velforening v/knut Egil Torgersen Stine Skrutvold Skjæret Stavåssvingen ELVERUM Side 9