132 kv Hannevika Elkem

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 132 kv Hannevika Elkem Kristiansand kommune i Vest-Agder fylke

2 Tiltakshaver Agder Energi Nett AS Referanse Dato Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Anine Mølmen Andresen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Agder Energi Nett tillatelse til å bygge og drive en ny ca. 2 km lang 132 kv jordkabel mellom Hannevika transformatorstasjon og Elkem sitt anlegg på Fiskå i Kristiansand kommune. NVE gir samtidig Agder Energi Nett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av ledningen/anlegget. Jordkabelen skal erstatte en 50 kv luftledning mellom de samme endepunktene, som skal rives når jordkabelen er satt i drift. Begrunnelsen for vedtaket er å bedre forsyningssikkerheten til Elkem. Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden NVEs behandling av søknaden Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Innkomne merknader NVEs vurdering av søknaden etter energiloven NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining og konklusjon NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 11

4 Side 2 1 Søknaden Agder Energi Nett AS sendte den søknad i medhold av energiloven 3-1 om tillatelse til å bygge et nytt ca. 2 km langt 132 kv jordkabelanlegg mellom Hannevika transformatorstasjon og Elkem AS sitt industrianlegg på Fiskå i Kristiansand kommune. Kabelen bygges for en driftsspenning på 132 kv, men vil inntil videre driftes på 50 kv. De søker også om å rive den 1,3 km lange eksisterende 50 kv luftledningen mellom Hannevika og Elkem. Agder Energi Nett søker også om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 nr. 19, og om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Elkem sitt industrianlegg er kraftkrevende og har behov for en sikker forsyning. Eksisterende 50 kvledning fra Hannevika forsyner Elkem sitt anlegg sammen med en 110 kv-ledning fra Kulia. Ledningen har byggeår 1954 (ombygget i 1972), og har tverrsnitt FeAl 70. I følge kraftsystemutredningen for Agder er ledningen utkoblet og benyttes dersom det er feil eller vedlikehold på 110 kv-ledningen fra Kulia transformatorstasjon, som er hovedforsyningen til Elkem. 50 kv-ledningen har ikke kapasitet til å drifte hele forbruket til Elkem alene. 50 kv-ledningen og 110 kv-ledningen går også parallelt på deler av strekningen, noe som gjør forsyningen til Elkem mer sårbar. Begrunnelsen for søknaden er derfor først og fremst å øke forsyningssikkerheten til Elkem sitt anlegg, og 50 kv-ledningen nærmer seg sin tekniske levetid. Elkem planlegger å fornye sine egne elektriske anlegg. Agder Energi Nett mener derfor at det er hensiktsmessig å legge den nye jordkabelen samtidig som Elkem fornyer sine anlegg selv om dette innebærer en fremskynding av planene om reinvestering av luftledningen fra Hannevika. Agder Energi Nett mener det ikke er fornuftig å gjenbruke den eksisterende luftledningstraseen når ledningen fornyes. Ledningen skal bygges for en fremtidig spenningsoppgradering til 132 kv, og en slik ledning er mer plasskrevende enn 50 kv. En spenningsoppgradering vil medføre utfordringer dersom dagens trasé benyttes, fordi det innebærer at man må bygge svært nærme bolighus og annen bebyggelse. Agder Energi Nett ønsker derfor å legge en ny jordkabel og å rive eksisterende luftledning i stedet for å reinvestere den. Kabeltraseen som er foreslått er vist i kartet nedenfor. Det er et sørlig og et nordlig alternativ til kabeltraseen. Den sørlige traseen, vist i grønt, er det prioriterte alternativet. Denne traseen er ca. 2 km lang, og det ligger allerede trekkerør (tegnet i blått) på ca meter av strekningen. Luftledningen som er søkt om å rives er vist med burgunder stiplet strek.

5 Side 3

6 Side 4 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kv Hannevika- Elkem av ble sendt på høring Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til Kristiansand kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Fædrelandsvennen og i Norsk lysingsblad Følgende instanser fikk søknaden på høring: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Region Sør, Elkem Solar AS, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Kristiansand kommune, Statens vegvesen Region sør, Statnett SF, Telenor Kabelnett, TeliaSonera Norge AS og Vest-Agder fylkeskommune. Grunneiere/rettighetshavere og naboer ble orientert av Agder Energi Nett. 2.2 Innkomne merknader NVE mottok tre høringsuttalelser til søknaden. Agder Energi Nett kommenterte uttalelsene i brev av Uttalelsene og Agder Energi Netts kommentarer er sammenfattet nedenfor. Kristiansand kommune ( ) skriver at de ser positivt på at Agder Energi Nett vil styrke forsyningen til Elkem, og at luftledningen erstattes med jordkabel. Videre støtter de det prioriterte trasealternativet til Agder Energi Nett. Kommunen oppfordrer Agder Energi Nett til å også kable 110 kv luftledning i området, som går parallelt med 50 kv-ledningen på deler av strekningen. De skriver videre at traseen ligger innenfor areal avmerket i aktsomhetskart for forurenset grunn, forurenset byjord og forurenset vei. Det må avklares om det er forurenset grunn i områder der det skal graves, og ved graving i området med forurenset grunn er det krav om tiltaksplan etter forurensingsloven. Området anleggsarbeidet skal foregå i er skolevei, og det må sikres trygg ferdsel i anleggsperioden. Videre opplyser de om at det er en endring i reguleringsplanene sammenliknet med søknaden, og at den nordlige, alternative traseen berøres av endringen i reguleringsplanen. Arealene er nå regulert til næring og grønnstruktur, og traseen må i så fall legges rundt næringsområdet. Agder Energi Nett kommenterer at det i dette prosjektet ikke er aktuelt å vurdere en samtidig omlegging og sanering av deler av eksisterende 110 kv-ledning, men at de har fått henvendelser fra aktører som ønsker å gjennomføre dette og håndterer saken som et potensielt kundeinitiert prosjekt. De skriver videre at de allerede har engasjert ekstern konsulent til å foreta forundersøkelser og avdekke eventuelt forurenset grunn, og vil om nødvendig fremme forslag til tiltaksplan overfor kommunen. De vil også sørge for tiltak for å ivareta myke trafikanter og sikre ferdsel under anleggsarbeidet, og vil blant annet ta initiativ til dialog md Slettheia skole. Når det gjelder planstatus så ble dette oppdatert etter innsendelse av søknaden. Endringene berører ikke den prioriterte traseen, men den alternative traseen som er vurdert ut fra Hannevika

7 Side 5 transformatorstasjon. Med denne nye informasjonen vurderes den alternative traseen av Agder Energi Nett å være lite aktuell. Elkem AS ( ) skriver at deres produksjon på Fiskå er kraftkrevende, og at det er et stort behov for en sikker kraftforsyning. Dagens 50 kv-ledning er gammel, og har også begrensninger i kapasiteten deler av året. De skriver videre at de støtter innholdet i søknaden fra Agder Energi Nett, og de ønsker å påpeke nytteverdien av at dette prosjektet sammenfaller i tid med deres eget oppgraderingsprosjekt. Elkem vil i 2018 bygge om og oppgradere inntakssystemet, og det vil være krysningspunkter hvor behovet for utkobling og arbeid kan reduseres ved en koordinert prosess. En slik koordinering vil også kunne medføre kostnadsbesparelser for både Agder Energi Nett, og for Elkem Fiskaa. De opplyser også om at det kan bli et behov for en liten traséjustering av jordkabelen innenfor deres eiendom, ved stasjonsanlegget. Agder Energi Nett kommenterer at de er enige i Elkems vurderinger av dagens tilstand på ledningen, og at det er fordelaktig med koordinering. De kommenterer og at det er ønskelig med en raskest mulig avklaring av hvorvidt det er behov for justering av traseen inne på Elkems område. K1 Eiendom har ikke sendt inn høringsuttalelse til NVE, men har sendt innspill til Agder Energi Nett. De opplyser om at området for den nordlige traseen er nyregulert og på sikt skal utvides. 3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Vurdering av behovet NVE konstaterer at dagens 50 kv-ledning nærmer seg sin tekniske levetid, og etter hvert må fornyes. Vi mener det er fornuftig at Agder Energi Nett samkjører oppgraderingen av forbindelsen med at Elkem må oppgradere sine elektriske anlegg. Vi er enig i at det er et behov for bedre forsyningssikkerhet til Elkem sitt anlegg. Ved utfall av 110 kv-ledningen fra Kulia vil ikke dagens 50 kv-ledning fra Hannevika ha nok kapasitet til å drifte hele Elkem-anlegget alene. Elkem er avhengig av en stabil forsyning ettersom et avbrudd kan ha store konsekvenser for deres produksjon. Vi er også enige i at det å kable den ene ledningen kan være hensiktsmessig, ettersom to ledninger som går parallelt kan være mer utsatt for utfall av begge ledningene samtidig. NVE mener det er riktig å bygge jordkabelen slik at det legger til rette for en fremtidig spenningsoppgradering til 132 kv. Agder Energi Nett skriver at det ikke vil være mulig å bygge en 132 kv-ledning i dagens trasé, ettersom denne går i et tettbebygd område. NVE er enig i denne vurderingen, og konstaterer at det allerede i dag er kort avstand mellom 50 kv-ledningen og boliger i området og at en 132 kv-luftledning krever større plass. NVE mener valget av jordkabel med spenningsnivå 132 kv i dette området er fremtidsrettet og gir samfunnsøkonomiske fordeler i form av både mer kapasitet og lavere overføringstap. Vi mener det også er i tråd med Stortingets forvaltningsstrategi for kabling av luftledninger i regionalnettet. Der står det blant annet at jordkabel

8 Side 6 kan velges dersom luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, eller hvis en luftledning gir særlig store ulemper for bomiljø. Vurdering av traseer Nullalternativet i søknaden er å beholde dagens 50 kv-ledning og å reinvestere denne om 4-5 år når den har nådd sin tekniske levealder. Dette vil totalt sett gi de laveste kostnadene, men vil samtidig gi begrenset reservekapasitet mot Elkem. Om den bygges som en ny 50 kv-ledning vil nettet ikke være forberedt på spenningsoppgradering til 132 kv. I tillegg anses det som en ulempe at de to ledningene som forsyner Elkem går parallelt. Agder Energi Nett skriver i søknaden at de ikke syns det er hensiktsmessig å vurdere dette alternativet nærmere. NVE er enige i at dette ikke er et reelt alternativ, da løsningen med ny 50 kv-ledning er lite fremtidsrettet. Det vil hindre en standardisering av spenningsnivå til 132 kv, og vil heller ikke gi tilstrekkelig tosidig forsyning til Elkem sitt anlegg. Kostnaden av at reinvesteringen blir fremskyndet, dekkes imidlertid i sin helhet av Elkem. Agder Energi Nett ønsker å bygge jordkabelen med tverrsnitt 1x1200 mm 2. Dette tverrsnittet tilfredsstiller ønsket kapasitet på både 50 kv og 132 kv. De har også standardisert dette tverrsnittet. NVE mener at et standardisert kabeltverrsnitt er positivt, og gjør det enklere å gjennomføre vedlikehold og reparasjoner. Det omsøkte alternativet innebærer å erstatte dagens 50 kv-ledning med ca. 2 km jordkabel. Deler av kabeltraseen er valgt fordi det allerede er etablert trekkerør på strekningen. Derfor har det bare blitt vurdert to alternativer traseer på den nordligste del av strekningen, i nærheten av Hannevika transformatorstasjon. Agder Energi Nett har søkt om to alternative traseer, en sørlig og en nordlig. Den sørlige traseen er ca. 2 km, mens den nordlige er ca. 2,25 km. Den sørlige traseen er prioritert av Agder Energi Nett, men den nordlige traseen er også gjennomførbar. Agder Energi Nett har estimert investeringskostnadene til å ligge mellom 15 og 20 millioner kroner. NVE mener at dette anslaget kan være litt lavt sammenliknet med tilsvarende prosjekter, men grunnen til denne forskjellen er mest sannsynlig at Agder Energi Nett har regnet med en del besparelser knyttet til at det allerede er lagt trekkrør på deler av strekningen. Det sørlige alternativet har en nåverdi som er om lag 1,7 % høyere enn det nordlige, selv om den nordlige innebærer ca. 250 meter lenger kabel. Agder Energi Nett beskriver i søknaden at ulempene ved den nordlige traseen er at den er lengre og går tett på næringsområder. I tillegg er det tidligere registrert utglidninger/setninger mot E39. Statens vegvesen fraråder denne traseen på grunn av nærheten til E39, som kan medføre risiko for krav om omlegging ved fremtidig justering av veien. Det kom også frem i høringsrunden at kommunens reguleringsplaner har blitt endret siden søknaden ble sendt til NVE. Kristiansand kommune opplyser om at arealet nå er regulert til næring og grønnstruktur, og traseen må i så fall legges rundt næringsområdet. Dette kommenterer også K1 Eiendom. Agder Energi Nett skriver at med denne nye informasjonen, vurderes traseen til å ikke lenger være like aktuell. NVE er enig i dette. Det er svært begrensede kostnadsforskjeller mellom alternativene, og vi kan ikke se at den nordlige traseen gir noen fordeler sammenliknet med den prioriterte traseen. Eksisterende 50 kv-luftledningen rives når den nye kabelen er bygget. Dette er visuelt positivt for nærmiljøet. Dette gjelder spesielt i området hvor den går alene, men det vil også være en forbedring at én av de to parallelle ledningene fjernes. Kristiansand kommune ønsker at Agder Energi Nett også skal kable 110 kv-ledningen. NVE viser til at 110 kv-kraftledningen har konsesjon og eksisterende rettigheter. Dersom det er et ønske om å kable denne, må det være behov for å endre den gjeldende konsesjonen eller et ønske fra kunder om å betale for å kable den eksisterende ledningen. NVE

9 Side 7 konstaterer at Agder Energi Nett vurderer å gjøre dette i fremtiden, som et potensielt kundeinitiert prosjekt. NVE vil ta stilling til dette dersom det blir søkt om senere. Traseen inne på Elkems område Elkem skriver i sin høringsuttalelse at de skal oppgradere de elektriske anleggene inne på sin eiendom. De sier videre at det kan bli et behov for en liten traséjustering for jordkabelen fra Hannevika, men at dette vil skje innenfor deres eiendom, ved stasjonsanlegget. Agder Energi Nett opplyste i e-post til NVE den at de har gjennomført befaring med Elkem. En justering av traseen sammenliknet med traseen på kartet i søknaden vil bli minimal. NVE vurderer at dette en så liten justering av traseen er uproblematisk, og ikke påvirker allmenne interesser. Dersom det viser seg at det må gjøres større justeringer, vil dette være søknadspliktig. Vi legger for øvrig til grunn at Elkem har nødvendige tillatelser til å gjennomføre tiltakene i stasjonen på sin eiendom. Naturmangfold og arter I søknaden er det redegjort for hvilket naturmangfold som er registret i området. Kabeltraseen går i nærheten av det statlig sikrete friluftsområdet Myren gård. Deler av området er en registrert naturtype av typen «parklandskap». Agder Energi Nett skriver i søknaden at det i dette området allerede er lagt trekkerør i veigrunnen, og de vurderer at tiltaket ikke vil medføre konsekvenser for naturtypen eller være i konflikt med friluftsformålet. NVE er enig i denne vurderingen. Jordkabelen skal legges i tilknytning til vei, og vi kan ikke se at dette vil forringe verdien av friluftsområdet. Det er ifølge Naturbase observert trollnype i nærheten av traseen, både ved Hannevika transformatorstasjon og i nærheten av Elkems anlegg på Fiskå. Trollnype er i roseslekten, og er i norsk rødliste for arter kategorisert som sårbar (VU). Observasjonen ved Hannevika er omtalt i søknaden, hvor det står at observasjonen er gjort i en skråning i god avstand fra eksisterende mastepunkter. Observasjonen ved Elkems anlegg på Fiskå er i nærheten av veien som kabelen skal legges i. NVE vurderer at den planlagte jordkabelen ikke vesentlig vil påvirke trollnype, ettersom den i hovedsak skal legges i eller rett ved en eksisterende vei. Vi legger til grunn at Agder Energi Netts beskrivelser er korrekte, og at observasjonen ved Hannevika transformatorstasjon ikke blir berørt av rivingen av eksisterende ledning. NVE mener tiltaket ikke vil ha betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter jf. naturmangfoldloven 4 og 5, og NVE gjør derfor ingen nærmere vurdering av naturmangfoldloven Kulturminner NVE konstaterer at det ikke er kjente automatisk fredete kulturminner i traseen. NVE legger til grunn at Agder Energi Nett gjennomfører 9-undersøkelser, jf. Kulturminneloven der dette eventuelt vurderes som aktuelt. Dersom det gjøres funn av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med arbeidene skal arbeidene stanses og kulturminnemyndighetene varsles, jf. kulturminneloven 8. Forurenset grunn Kristiansand kommune skriver i sin høringsuttalelse at traseen ligger innenfor areal avmerket i aktsomhetskart for forurenset grunn, forurenset byjord og forurenset vei. Videre skriver de at det må avklares om det er forurenset grunn i områder der det skal graves. Dersom det skal graves i områder med forurenset grunn, er det krav om tiltaksplan etter forurensingsloven. Agder Energi Nett har uttalt de allerede har engasjert ekstern konsulent til å foreta forundersøkelser og avdekke eventuelt forurenset grunn, og vil om nødvendig fremme forslag til tiltaksplan overfor kommunen.

10 Side 8 Forurensningsforskriften kapittel 2 regulerer opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å gjennomføre en vurdering av hvorvidt eiendommene det skal graves i kan være forurenset, herunder å gjennomføre nødvendige undersøkelser for å avklare omfanget og betydningen av forurensingen før byggearbeidene starter. Dersom grunnen er forurenset skal det utarbeides en tiltaksplan, som blant annet skal redegjøre for hvordan spredning av forurensingen skal unngås under arbeidene og hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det er kommunen som er forurensningsmyndighet der det skal gjøres bygge- og gravearbeider i forurenset grunn. NVE legger til grunn at forurensningslovverket følges av Agder Energi Nett. Anleggsarbeid Kristiansand kommune er i sin høringsuttalelse opptatt av at området anleggsarbeidet skal foregå i er skolevei, og at det må sikres trygg ferdsel i anleggsperioden. Agder Energi Nett skriver også i søknaden at det i forbindelse med anleggsarbeidet kan bli noen stengte veier i perioder, og at det kan bli nødvendig å gjøre noen tiltak for å ivareta adkomst til enkelte private eiendommer og for å ivareta gang- og sykkeltrafikk. NVE legger til grunn at det vil bli noen ulemper i anleggsperioden. Tiltak som gjelder trafikksikring reguleres av veiloven, og vil måtte avklares med relevante veimyndigheter. 4 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering. NVE mener at det er behov for å styrke strømforsyningen til Elkem sitt anlegg på Fiskå fordi eksisterende ledning nærmer seg teknisk levealder og for å sikre tosidig forsyning. Ulempene for nærmiljø og naturmiljø vurderes som små i driftsfasen fordi jordkabelen skal legges i eksisterende trekkrør og langs vei. Anleggsarbeidet vil medføre ulemper i form av økt trafikk og noe støy. NVE legger til grunn at behov for eventuelle veisikringstiltak avklares med relevante veimyndigheter. I medhold av energiloven 3-1 gir NVE Agder Energi Nett tillatelse (NVE-ref ) til å: Bygge en ny ca. 2 km lang jordkabel med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt 1x1200 mm 2 mellom Hannevika transformatorstasjon og Elkem sitt anlegg på Fiskå. Rive den 1,3 km lange 50 kv luftledningen mellom de samme endepunktene. 5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova 12.

11 Side Hjemmel Agder Energi Nett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt blir ca. 15 grunneiere berørt av tiltaket som NVE meddeler konsesjon til. 5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Agder Energi Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Jordkabeltraseen Her vil nødvendig areal for fremføring av jordkabelen bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt ca. 6 meter. Kabeltraseen er ca. 2 km lang. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget. 5.3 Interesseavveining og konklusjon Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Interesseavveiningen i denne saken innebærer at behovet for en sikker forsyning til Elkem avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand. Enkeltpersoner blir i liten grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. Vi kan ikke se at det omsøkte tiltaket vil tilføre området eller grunneiere særskilte negative virkninger, ettersom jordkabelen i hovedsak skal legges i eksisterende vei. NVE mener at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene

12 Side 10 Agder Energi Nett har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Agder Energi Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 5.5 Forhåndstiltredelse Agder Energi Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

13 Side 11 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

14 Side 12 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Agder Energi Nett søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.