Møtebok for Hovedutvalg næring, natur og miljø

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtedato: Møtested: Unkervatn Møtetid: Kl. 10:00-10:40 Følgende medlem møtte Sølvi Andersen Catrin Bråten Rigmor Sørdal Tone Westad Waaler Parti AP HBL AP HBL Forfall meldt fra følgende medl. Parti Følgende varamedlem Parti møtte Tomas Børgefjell SP Bjørg - Heidi Finseth SP Andre som møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Formannskapssekretær: Mona V. Larsen Møtenotater: Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 044/16 Offentlig ettersyn ny forskrift åpning av jakt på hjortevilt og minsteareal 045/16 Konsesjon på erverv av eiendom, Utigård 046/16 Konsesjon på eiendom, Kvalpskarmo 047/16 Konsesjon på eiendom, Linvik i Varntresk 048/16 Møtekalender for Hovedutvalg Næring, natur og miljø /16 Villmarksnett - godkjenning Virksomhetsplan og Budsjett Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K46 <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8128 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Offentlig ettersyn ny forskrift åpning av jakt på hjortevilt og minsteareal Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Hovedutvalg Næring, natur og miljø legger utkast til forskrift for åpning av jakt på hjortevilt med tilhørende minsteareal ut til offentlig ettersyn. Frist for gi uttale settes til 6-uker fra kunngjøringsdato. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 044/16 Vedtak: Hovedutvalg Næring, natur og miljø legger utkast til forskrift for åpning av jakt på hjortevilt med tilhørende minsteareal ut til offentlig ettersyn. Frist for gi uttale settes til 6-uker fra kunngjøringsdato. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær Side 2

3 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Utkast forskrift om åpning av jakt på hjortevilt i Hattfjelldal kommune mv_forskrift_ Habilitet: Ingen administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommune vurderer å åpne opp for jakt på hjort. Det foreslås samtidig endrede minsteareal for elg og rådyr. Saksopplysninger: Gjeldende forskrift, mv_forskrift_ om åpning av jakt på hjortevilt i kommunen er utdatert. Det er derfor behov for revisjon. Vurdering: Gjeldende forskrift er en fellesforskrift fra 2001, (FOR ), fastsatt av Fylkesmannen.Denne forskriften er på mange måter utdatert. Blant annet har det de siste år konsekvent blitt brukt et lavere minsteareal enn denne forskriften tilsier ved tildeling av fellingstillatelser for elg. Det har blitt gjort da bestandssituasjonen for arten tilsier at den tåler hardere beskatning. Samtidig vurderes det satte minstearealet for rådyr til å være for lavt. Arten hjort har det tidligere ikke vært åpnet jakt på, men foreslås nå. Kommunens hjemmel for å fastsette forskrift er hjorteviltforskriftens 5.Samme forskrifts 6 gir hjemmel for å fastsette minsteareal. «5.Åpning av jakt på elg, hjort og rådyr Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort og/eller rådyr i kommunen. Ved avgjørelse om åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med 1. 6.Fastsettelse av minsteareal for elg, hjort og rådyr Kommunen fastsetter minsteareal for elg, hjort og/eller rådyr i forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike arter og for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal fremmes innen 15. januar. En eventuell forskriftsendring fastsettes av kommunen innen 15. mars.» Ut fra 5 skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med 1. Samtidig legger naturmangfoldloven føringer for når kommunen kan åpne for jakt. Før kommunen åpner for jakt heter det at høsting bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd.dette jfr. naturmangfoldlovens 16. Nå er situasjonen at for elg og rådyr er det allerede åpnet for jakt. Disse artene har det vært jakt på i lang tid og gis ikke nærmere vurdering her. Det blir egentlig en videreføring av tidligere jaktåpning på artene, dog foreslås det endring av minsteareal. Når det gjelder arten hjort har det ikke vært åpnet for jakt tidligere. Det er imidlertid alminnelig kjent at denne arten er i ekspansjon. Også innenfor Hattfjelldal. Arten er observert i omtrent hele kommunen. Kjennskap til utbredelsen stammer dels fra muntlige meddelelser, men også skriftlige gjennom sett elg skjema. Det har også vært dokumenterte påkjørsler av hjort på vei. Side 3

4 Det kan være mulige rømninger fra hjorteoppdrett i kommunen. Det har vi ingen dokumentasjon på. Det kan også være at etablerte hjortefarmer tiltrekker seg vill hjort. Uansett, rømte individer fra hjorteoppdrett er å betrakte som viltlevende, jfr. forskrift om hold av vilt i fangenskap, 4-5 «4-5.Om rømming Vilt som har rømt fra innhegnet område er å anse som viltlevende. Eieren har likevel rett og plikt til å fange inn merkete, rømte individer som befinner seg innenfor en avstand av 5 km fra det innhegnete området. Eier bærer selv kostnadene forbundet med dette. Slik innfanging kan bare skje innen 1 måned etter rømming. Eier kan ikke påberope seg rett til rømte individer som felles under ordinær jakt. Melding om vilt som har rømt fra innhegnet område, skal straks gis til kommunen. Eieren plikter også umiddelbart å rapportere til de samme instanser om innfanging av rømte dyr. Kommunen kan føre slik kontroll med innfangingen som den finner nødvendig.» Som det fremgår av forskriften er det merkete hjort en eventuell eier har rett og plikt til å fange inn. Denne retten er tidsbegrenset og innenfor en gitt avstand fra det innhegnede område. Umerkede individer utenfor innhegningen er å betrakte som vilt. Det har fra veterinærhold blitt uttrykt bekymring for utbredelsen av hjort. Spesielt er bekymringen knyttet til mulig smitte fra hjort til småfe. Det beiter småfe i stort sett hele kommunen. Det er kjent at hjernemark kan smitte småfe som beiter i hjorteområde. Veterinærinstituttet har ved flere tilfelle påvist hjernemark fra hjort som årsak til hjerneskade og lammelse hos sau og geit. Ved å åpne for hjortejakt utvises en aktiv føre var holdning til mulige smitter til beitedyr. Nabokommunen Grane har i flere år hatt åpning for hjortejakt. Den jaktåpningen er begrenset geografisk. Det gjelder i grenseområdene til Vefsn. Ved å åpne opp for jakt på hjort vil grunneiere kunne organisere seg i vald for jakt på hjort, likedan som f.eks vald for elg og rådyr. Godkjennelse av vald og eventuell tildeling av fellingstillatelser skjer etter hjorteviltforskriftens bestemmelser, 9 og 18. Administrative og økonomiske konsekvenser: Begrensede konsekvenser. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Hovedutvalg Næring, natur og miljø legger utkast til forskrift for åpning av jakt på hjortevilt med tilhørende minsteareal ut til offentlig ettersyn. Frist for gi uttale settes til 6-uker fra kunngjøringsdato. Side 4

5 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 1/8, GBNR - 1/216 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8169 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Konsesjon på erverv av eiendom, Utigård Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Dan Storli, født , innvilges konsesjon for erverv av gnr 1 bnr 8 og gnr 1 bnr 216 i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven 1, 5 og 9, på følgende vilkår: Driveplikten på jordbruksarealer overholdes, jf. jordloven 8. Skogen skal drives i henhold til plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Det er i vedtaket lagt vekt på at søker anses skikket til å drive eiendommen samt at ervervet vil ivareta søkers behov for bygningmasse i forbindelse med lagring av maskiner og utstyr tilhørende erververs firma. Ervervet vil ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, samt allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 045/16 Vedtak: Dan Storli, født , innvilges konsesjon for erverv av gnr 1 bnr 8 og gnr 1 bnr 216 i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven 1, 5 og 9, på følgende vilkår: Driveplikten på jordbruksarealer overholdes, jf. jordloven 8. Skogen skal drives i henhold til plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Det er i vedtaket lagt vekt på at søker anses skikket til å drive eiendommen samt at ervervet vil ivareta søkers behov for bygningmasse i forbindelse med lagring av maskiner og utstyr tilhørende erververs firma. Ervervet vil ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, samt allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Side 5

6 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 1 bnr 8 og Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 1 bnr Oversiktskart Saksdokumenter i arkivsaken: Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 1 bnr 8 og 216 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Hjemmelsgrunnlag Konsesjonsloven Rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet LOV M Oppsummering av saken: Dan Storli, født , søker konsesjon på erverv av Utigård gnr 1 bnr 8 og 216 i Hattfjelldal. Ervervet er konsesjonspliktig på grunn av eiendommens karakter. Saksopplysninger: Erverver: Dan Storli, Postboks 17, 8690 Hattfjelldal Overdrager: Steinar Olsen, Arborveien 19, 8690 Hattfjelldal. Søknad om konsesjon ble mottatt Eiendommen ligger i Hattfjelldal sentrum, mot Elsvasselva nedenfor flyplassen. Gnr 1 bnr 8 består av en driftsbygning på ca. 830 m² som er i middels teknisk stand. Kjøpesum for eiendommen med bygning er kr ,-. Eiendommens dyrka areal brukes i dag av nabo som driver med melkeproduksjon. Det er ikke leiekontrakt på arealet. Erververs planer for eiendommen er å benytte driftsbygningen og noe areal utenfor som lagrinsplass for maskiner og utstyr. Dyrka mark skal leies ut til gårdbruker med 10-års leiekontrakt. Gnr 1 bnr 216 er ikke bebygd og består mest av myrområder, deriblandt Kjerkstadvatnet, og kantsoner mot Elsvasselva. Ca. 46 dekar er karakterinsert som produktiv skog, og erverver planlegger å utarbeide en skogbruksplan for dette området. Et område på ca. 14 dekar er karakterisert som dyrkbart, og erverver vurderer mulighet for opparbeidelse av dette arealet til jordbruksareal. Kjøpesum for eiendommen bnr 216 er ,-. Areal jfr. Skog og Landskap GBNR 1/8 GBNR 1/216 Sum grunnareal 26.2 daa 1.5 daa Fulldyrka jord Innmarksbeite Skog høy bonitet Skog middels bonitet 42.6 daa Skog lav bonitet 3.5 daa Side 6

7 Uproduktiv skog 14.2 daa Myr 35.5 daa Jorddekt fastmark 6.6 daa 44.7 daa Bebygd, samf., vann 18.9 daa 30.2 daa Erverver er utdannet agrotekniker og driver eget firma som maskinentreprenør. Han eier to andre eiendommer i Hattfjelldal kommune; en boligeiendom i sentrum og en landbrukseiendom. På landbrukseiendommen overholdes driveplikten ved bortleie av jord til nabo på 10-års kontrakt. Søker har sett på muligheter for bygging av lager på Finnmomyra, men dette er ikke lenger en reell mulighet bl.a. pga. pris. På Finnmomyra kreves det en god del arbeid med bl.a. sprenging av fjell og stein for at tomta skal kunne benyttes til ønsket formål. Lovgrunnlag: Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 28. november Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved vurdering ta utgangspunkt i konsesjonslovens 1, 9 og 11. Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling Side 7

8 til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering: Konsesjonsloven er et redskap som bygger opp om samfunnspolitiske mål. Driveplikten etter jordlovens 8 vil oppfylles dersom arealet blir leid ut på 10-års kontrakt. Sett ut fra eiendommenes arealgrunnlag anses det ikke som realistisk å kunne drive eiendommen som egen enhet med tilfredsstillende inntekt. Det er derfor hensiktsmessig at jordbruksarealet leies ut til allerede etablerte jordbruksbedrifter. Søker har behov for bygning for bruk til lagring av maskiner og utstyr tilhørende søkers firma. Å sette vilkår om boplikt er i denne saken ikke aktuelt da eiendommen ikke har et hus som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Det er heller ikke hus under oppføring på eiendommen hvor tillatelsen til oppføringen er gitt med sikte på boligformål. 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling For landbrukseiendommer hvor avtalt pris er under kr ,- skal prisvurderingen unnlates, jf. Rundskriv M-2/16 fra Landbruks- og matdepartementet. 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Overdragelsen vil ikke endre bosettingen i området, men erverver ønsker å fortsatt ha base i Hattfjelldal for sitt entreprenørfirma. Eiendommen med bygg gjør dette mulig. Taler for innvilgelse av konsesjon. 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Ved overdragelse vil landbruksarealet, som tidligere, leies ut til nabo på langsiktig kontrakt og driveplikten er dermed overholdt. Videre er det begrenset dyrkbart areal på eiendommen for evt. fremtidig økning av gårdens avkastingsevne. Det mulig å fradele gårdens bygninger og selge jorda som tilleggsareal. Dette er en teoretisk mulighet i og med at man tilstreber at driver av jordbruksareal også skal eie arealet. Det foreligger ikke kontrakt på salg av jord og eiendommen har ligget ute for salg i lengre tid, uten at det har ført til salg til noen som driver i jordbruksbransjen. Erverver ønsker å fortsette å leie ut jordbruksareal, men nå med 10-års kontrakt. Taler for innvilgelse av konsesjon. 4. Om erverver er skikket til å drive eiendommen Erverver er maskinentreprenør, driver eget firma og er utdannet agronom og agrotekniker. Han eier en annen landbrukseiendom i Hattfjelldal og overholder driveplikten her ved borleie på 10- års kontrakt. Saksbehandler har ingen opplysninger som tilsier at erverver ikke er skikket til å iveareta eiendommen. Taler for innvilgelse av konsesjon. 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, Side 8

9 men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. At eiendommen får en eier som driver eget firma i Hattfjelldal anses som hensiktsmessig. Erverver har mange ideer om hvordan eiendommen skal skjøttes og er opptatt av at arealressursene skal utnyttes. Ved innvilgelse av konsesjon vil det bli aktivitet på eiendommen, og bygningsmassen vil ivaretas. Erverver ønsker også å se på muligheter for å opparbeide en tursti langs elva. Området er et yndet turområde og eksisterende veier blir ofte benyttet av turgåere. Med en utvidelse av veien, eventuelt opparbeidelse av sti i kantsonen, vil området bli enda bedre tilrettelagt for friluft og rekreasjon. Områdene i kantsonen er ikke egnet til annet formål. Taler for innvilgelse av konsesjon. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Inntekt ved innkreving av behandlingsgebyr. Konklusjon/anbefaling: Etter en samlet vurdering legger saksbehandler fram ett alternativ til vedtak: Dan Storli, født , innvilges konsesjon for erverv av gnr 1 bnr 8 og gnr 1 bnr 216 i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven 1, 5 og 9, på følgende vilkår: Driveplikten på jordbruksarealer overholdes, jf. jordloven 8. Skogen skal drives i henhold til plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Det er i vedtaket lagt vekt på at søker anses skikket til å drive eiendommen samt at ervervet vil ivareta søkers behov for bygningmasse i forbindelse med lagring av maskiner og utstyr tilhørende erververs firma. Ervervet vil ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, samt allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Side 9

10 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 8/2 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8667 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Konsesjon på eiendom, Kvalpskarmo Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Simonas Drejeris, født , innvilges konsesjon for erverv av gnr 8 bnr 2, Kvalpskarmoen i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven 1, 5 og 9, på følgende vilkår etter 11: Erverver bosetter seg på eiendommen innen 1 år regnet fra , og selv bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer overholdes, jf. jordloven 8. Skogen skal drives i henhold til plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke den faste bosettingen i området. Ervervet vil ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, samt allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 046/16 Vedtak: Simonas Drejeris, født , innvilges konsesjon for erverv av gnr 8 bnr 2, Kvalpskarmoen i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven 1, 5 og 9, på følgende vilkår etter 11: Erverver bosetter seg på eiendommen innen 1 år regnet fra , og selv bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer overholdes, jf. jordloven 8. Skogen skal drives i henhold til plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke den faste bosettingen i området. Ervervet vil ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, samt allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Side 10

11 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom etter konsesjonsloven gnr 8 bnr Kjøpekontrakt med Simonas og Loreta Brev til Ragnhild Haugen Saksdokumenter i arkivsaken: Vedlegg til konsesjonssøknad, Kvalpskarmo Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom etter konsesjonsloven Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Simonas Drejeris, født søker konsesjon for overtakelse av landbrukseiendommen Kvalpskarmo i Hattfjelldal. Saksopplysninger: Erverver: Simonas Drejeris, Tyinvegen 7520, 2985 Tyinkrysset Overdrager: Bjørnar Hansen, Kvalpskarmo, 8690 Hattfjelldal Søknad om konsesjon ble mottatt Eiendommen ligger på vestsiden av elva Susna, ca. 16 km. Fra Hattfjelldal sentrum. Gnr 8 bnr 2 er en landbrukseiendom i drift. Det drives med produksjon av kjøtt og ull. Kjøpesum for eiendommen er kr ,-. Kjøpesum for løsøre er kr ,- Areal jfr. Skog og Landskap GBNR 8/2 Sum grunnareal daa Fulldyrka jord daa Innmarksbeite 12.2 daa Skog høy bonitet 20.8 daa Skog middels bonitet daa Skog lav bonitet 39.1 daa Uproduktiv skog 5.2 daa Myr 0 Jorddekt fastmark 10.3 daa Bebygd, samf., vann 6.9 daa Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen Bygningstype Grunnflate m² Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand Våningshus Middels Driftsbygning Midd. Gulv modent for Side 11

12 utskifting Redskapshus Middels Hytte ved elva 21 Ukjent 1 Middels Skogshytte Middels Stall/uthus ved skogshytta 24 Ukjent 1 Middels Med eiendommen følger avtale med Statskog om leie av 100 dekar til vår- og høstbeite, samt avtale om beiterett. Erverver har teoretisk og praktisk erfaring fra jordbruk og planlegger å bosette seg på Kvalpskarmoen. Erververs planer for eiendommen er å øke sauedriften, drive noe skogsdrift og vedproduksjon og dyrke rotgrønnsaker og kanskje litt korn til eget bruk. Lovgrunnlag: Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 28. november Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved vurdering ta utgangspunkt i konsesjonslovens 1, 9 og 11. Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, Side 12

13 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling For landbrukseiendommer hvor avtalt pris er under kr ,- skal prisvurderingen unnlates, jf. Rundskriv M-2/16 fra Landbruks- og matdepartementet. Prisen for den faste eiendommen er kr. Etter konsesjonsloven 1 nr. 4 er ett av lovens formål å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom, jf. rundskriv M3 av Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Overdragelsen vil gi Hattfjelldal kommune to nye innbyggere som ønsker å drive med landbruk. Taler for innvilgelse av konsesjon. 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Ved overdragelse vil landbruksarealet driftes av eier. Taler for innvilgelse av konsesjon. 4. Om erverver er skikket til å drive eiendommen Det er oppgitt i søknaden at erverver har teoretisk og praktisk erfaring fra jordbruk. Han er utdannet innen agroteknikk og har tidligere jobbet på et småbruk i Litauen og som anleggsarbeider i Hære AS på tunnellprosjekt. Saksbehandler har ingen opplysninger som tilsier at erverver ikke er skikket til å iveareta eiendommen. Taler for innvilgelse av konsesjon. 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. At eiendommen får en ny eier som selv skal drive gården anses som hensiktsmessig. Erverver ønsker å øke sauedriften noe som betyr at kulturlandskapet vil tilgodeses. Ved innvilgelse av konsesjon vil det bli aktivitet på eiendommen, og bygningsmassen vil ivaretas. Taler for innvilgelse av konsesjon. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Inntekter ved innkreving av behandlingsgebyr. Konklusjon/anbefaling: Side 13

14 Etter en samlet vurdering legger saksbehandler fram ett alternativ til vedtak: Simonas Drejeris, født , innvilges konsesjon for erverv av gnr 8 bnr 2, Kvalpskarmoen i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven 1, 5 og 9, på følgende vilkår: Erverver bosetter seg på eiendommen innen 1 år regnet fra og selv bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer overholdes, jf. jordloven 8. Skogen skal drives i henhold til plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke den faste bosettingen i området. Ervervet vil ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, samt allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Side 14

15 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 59/1 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8681 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Konsesjon på eiendom, Linvik i Varntresk Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Johnny Eide, født , innvilges konsesjon uten vilkår om personlig boplikt i sin eiertid på eiendommen Linvik i Varntresk, gnr. 59, bnr. 1 i Hattfjelldal kommune, jf. konsesjonslovens 1, 5 og 9, på følgende vilkår etter 11: Driveplikten av jordbruksarealer skal overholdes, jf. Jordloven 8. Skogen skal drives i henhold til plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Det er i vedtaket lagt vekt på at eiendommens ressurser vil bli ivaretatt og utviklet slik at eiendommen i fremtiden kan nyttes til bosetting. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 047/16 Vedtak: Johnny Eide, født , innvilges konsesjon uten vilkår om personlig boplikt i sin eiertid på eiendommen Linvik i Varntresk, gnr. 59, bnr. 1 i Hattfjelldal kommune, jf. konsesjonslovens 1, 5 og 9, på følgende vilkår etter 11: Driveplikten av jordbruksarealer skal overholdes, jf. Jordloven 8. Skogen skal drives i henhold til plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Det er i vedtaket lagt vekt på at eiendommens ressurser vil bli ivaretatt og utviklet slik at eiendommen i fremtiden kan nyttes til bosetting. Side 15

16 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 59 bnr Rettsbok Saksdokumenter i arkivsaken: Konsesjon Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Oppsummering av saken: Johnny Eide, født , søker konsesjon på eiendommen gnr 59 bnr 1, Linvik i Varntresk. Saksopplysninger: Erverver: Johnny Eide, Varntresk, 8690 Hattfjelldal Overdrager: Knut Linvik, Varntresk, 8690 Hattfjelldal Søknad om konsesjon ble mottatt Konsesjonsloven 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til «landbruksformål». Uttrykket må ikke forveksles med det samme uttrykket som er brukt i plan- og bygningslovens regler. I konsesjonsloven omfatter uttrykket landbruksformål jord-, skog- og hagebruk, reindrift og tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. Landbruket er i utvikling, og ressursene tas i bruk på stadig nye og kreative måter. Hva som er tilleggsnæringer vil variere over tid i takt med denne utviklingen. Eiendommer ligger i Varntresk, ca 53 km fra Hattfjelldal sentrum. Gnr 59 bnr 1 er en skogseiendom med mer enn 500 dekar produktiv skog. Kjøpesum for eiendommen er kr ,-. Areal jfr. Skog og Landskap GBNR 8/2 Sum grunnareal daa Fulldyrka jord 7.2 daa Innmarksbeite 0 daa Skog høy bonitet 0 daa Skog middels bonitet daa Skog lav bonitet 0 daa Uproduktiv skog daa Myr 28.9 daa Jorddekt fastmark 22.6 daa Bebygd, samf., vann 12.2 daa Det er ingen bebyggelse på eiendommen. Det finnes rester fra tidligere bebyggelse som ble fraflyttet på 1950 tallet. Det er ingen veiforbindelse til eiendommen, noe som vanskeliggjør bosetting. Det er flere elver uten bru som må krysses for adkomst til tidligere bebyggelse. Side 16

17 Erverver oppgir i søknad at han har generell kompetanse (bakgrunn fra småbruk) og lang maskinell erfaring. Lovgrunnlag: Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 28. november Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved vurdering ta utgangspunkt i konsesjonslovens 1, 9 og 11. Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 5. (unntak på grunnlag av erververens stilling) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle4 i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. 2. odelsberettiget til eiendommen. 3. staten. 4. den fylkeskommune eller kommune8 der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan etter planog bygningsloven,9 og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Et kommunalt tomteselskap der vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nummer. 5. bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, når ervervet skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i eiendommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av auksjonsbudet og kan forlenges av departementet. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter bestemmelsen her regnes samboere som fyller vilkårene i arveloven 28 a. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, Side 17

18 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling For landbrukseiendommer hvor avtalt pris er under kr ,- skal prisvurderingen unnlates, jf. Rundskriv M-2/16 fra Landbruks- og matdepartementet. Avtalt pris for eiendommen er kr ,-. 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Ervervet vil ikke endre antall bosatte i området, men søker oppgir i søknaden at han ønsker å tilrettelegge eiendommen til etterkommere mht. bosetting i bygda. Taler for innvilgelse av konsesjon. 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Ved overdragelse vil landbruksarealet (skogen) driftes av eier. Erverver vurderer også muligheten for turisme, jakt og fiske på eiendommen. Han ønsker å finne et driftskonsept som barna kan ha nytte av etter hvert også kan bli boende i bygda. Taler for innvilgelse av konsesjon. 4. Om erverver er skikket til å drive eiendommen Det er oppgitt i søknaden at erverver har generell kompetanse fra småbruk. Han eier et lite småbruk i Nærøy hvor både hus og skog er utleid. Saksbehandler har ingen opplysninger som tilsier at erverver ikke er skikket til å iveareta eiendommen. Taler for innvilgelse av konsesjon. 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og Side 18

19 kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. At eiendommen får en ny eier som selv skal drifte eiendommen anses som hensiktsmessig. Erverver ønsker å drive skogen, noe som betyr at kulturlandskapet vil tilgodeses. Ved innvilgelse av konsesjon vil det bli aktivitet på eiendommen. Taler for innvilgelse av konsesjon. Bebygd eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig Uttrykket «bebygd eiendom» i konsesjonsloven 5 annet ledd må ses i lys av den tolking som er lagt til grunn i konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 hvor det samme uttrykket er brukt. Eiendommen anses som ubebygd hvis bebyggelsen er ubrukelig på grunn av alder eller forfall, eller hvis det bare er gjort forberedelser til bygging, slik som graving og utsprengning. Uttrykket «eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig» er brukt i konsesjonsloven 7 som gjelder nedsatt konsesjonsgrense, og skal tolkes på samme måte for boplikt etter konsesjonsloven 5 annet ledd. Det at noen har vært registrert som bosatt på eiendommen vil være et sentralt moment i konsesjonsmyndighetenes helhetsvurdering for å fastslå om en eiendom er eller har vært brukt som helårsbolig. Denne eiendommen har ikke vært bebodd siden 1950-tallet og mangler adkomst. Driveplikt Eiendommen har beskjedne 7.2 dekar fulldyrka areal, men driveplikten er ikke knyttet til lønnsom drift. Det kan settes vilkår om driveplikt også på jordbruksareal. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Inntekter ved innkreving av behandlingsgebyr. Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger fram ett alternativ til vedtak: Johnny Eide, født , innvilges konsesjon uten vilkår om personlig boplikt i sin eiertid på eiendommen Linvik i Varntresk, gnr. 59, bnr. 1 i Hattfjelldal kommune, jf. konsesjonslovens 1, 5 og 9, på følgende vilkår etter 11: Driveplikten av jordbruksarealer skal overholdes, jf. Jordloven 8. Skogen skal drives i henhold til plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Det er i vedtaket lagt vekt på at eiendommens ressurser vil bli ivaretatt og utviklet slik at eiendommen i fremtiden kan nyttes til bosetting. Side 19

20 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - C83 <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8536 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Møtekalender for Hovedutvalg Næring, natur og miljø 2017 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Ordførers innstilling Det anbefales at Hovedutvalg for næring, natur og miljø avholder møter på følgende datoer i 2017: Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Foreslått av Tone Waaler Hovedutvalg for næring, natur og miljø avholder møter på følgende datoer i 2017: , , , , , Forslaget fra Tone Waaler enstemmig vedtatt. NNM- 048/16 Vedtak: Hovedutvalg for næring, natur og miljø avholder møter på følgende datoer i 2017: , , , , , Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær Side 20

21 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Forslag til møtekalender til hovedutvalgene Habilitet: Ingen. Oppsummering av saken: I KS-sak 105/16 vedtok Hattfjelldal kommunestyre møtekalender for møtene til formannkapet og kommunestyret for året I 2016 avholdt Hovedutvalg for næring, natur og miljø 6 møter. Det var planlagt 7 møter, men utvalget valgte å avlyse møtet som var planlagt i september. Møtekalenderen blir lagt ut på kommunens hjemmeside, og blir brukt aktivt av både saksbehandlere og folkevalgte. Det lages lenke til innkalling og sakliste fra denne kalenderen, når innkallingen er ferdig, 1 -en- uke før møtedagen. (8 -åtte- dager, innkallingsdag og møtedag medregnet jfr. Regler for Hattfjelldal kommunestyret). Konklusjon/anbefaling: Se innstilling. Side 21

22 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8489 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Villmarksnett - godkjenning Virksomhetsplan og Budsjett Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre godkjenner «Virksomhetsplan for Villmarksnett», datert , som grunnlag for selskapets virksomhet. Kommunestyret godkjenner en budsjett 2017 med ramme for selskapet på kr ,-. Kommunestyret bevilger kr ,- til oppstartskapital for selskapet. Bevilgningen dekkes over næringsfondet. Bevilgningen gis slik kontering: Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 049/16 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre godkjenner «Virksomhetsplan for Villmarksnett», datert , som grunnlag for selskapets virksomhet. Kommunestyret godkjenner en budsjett 2017 med ramme for selskapet på kr ,-. Kommunestyret bevilger kr ,- til oppstartskapital for selskapet. Bevilgningen dekkes over næringsfondet. Bevilgningen gis slik kontering: Side 22

23 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Budsjett 2017 med kommentarer Virksomhetsplan Villmarksnett 2016 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Virksomhetsplan og budsjett for Villmarksnett legges frem for kommunestyret til godkjenning. Virksomhetsplanen viser hvilke rammer selskapet har for sine aktiviteter. Budsjettet er utarbeidet ut fra antatte rammer for kostnader og inntekter. Styret vil ha stort fokus på kostnadskontroll ettersom kanstnadene er usikre. Saksopplysninger: Det vises til tidligere beslutning i sak 033/16 om stiftelsen av «Villmarksnett» som enhet for salg og drift av fiber mellom Hattfjelldal og Hemnes. Videre vises det til k.sak 053/16 vedr. godkjenning av vedtekter hvor følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret viser til sak 033/16 ang. etablering av en felles driftsenhet med formål å drifte de kommunale fibernettene i Hattfjelldal og Hemnes. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter med hjemmel i Kommunelovens 27 som grunnlag for etablering og styring av et interkommunalt samarbeid som angitt ovenfor. Budsjett for 2016 og 2017 vil bli lagt fram for formannskapene i august/ september Det foretas en egenevaluering av vedtektene og driften av selskapet som legges fram for kommunestyrene til behandling i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember Det fremgår av vedtaket at kommunestyret skal behandle budsjett for 2016 og I tillegg til budsjett fremmes også forslag til virksomhetsplan for Villmarksnett. Virksomhetsplan: Virksomhetsplanen er det overordnede styringsdokumentet som styret og daglig leder legger til grunn når aktiviteten i selskapet skal planlegges og driftes. Virksomhetsideen er å etablere et fibernettverk som skal være åpent og leverandørnøytralt og tjene offentlige myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner i samfunnet. Nettverket skal være av høy kvalitet og bestå av "Fiber til The Home ", dvs. fiber med høy kapasitet frem til sluttkunden. Nettverket skal driftes av en egen avdeling (enhet/selskap) benevnt som Villmarksnett, som en leverandøruavhengig netteier, som muliggjør formidling av høykvalitets bredbåndstjenester i kommunene Hemnes og Hattfjelldal via eksterne tjenesteleverandører. Villmarksnetts overordnete rolle vil være å tilby nettverkstjenester til innholdsleverandørene. Disse nettverkstjenestene leveres via aktivt nettverk, dvs. kapasitetstjenester fra Nodene. Villmarksnett skal også tilby leie av mørk fiber til bedrifter/organisasjoner (punkt til punkt samband). I Kap.8 i planen er det beskrevet hvilke konkrete aktiviteter som selskapet skal drive med. Fokuset på å være leverandøruavhengig og selvstendig i fht å ivareta drift fremheves. Villmarksnett bemannes med ett årsverk til administrasjon av leverandører, kunder, drift og planlegging av kommunevise nyinvesteringer. Virksomhetsplanen er behandlet av styret for Villmarksnett i sak 01/16. Planen er anbefalt Side 23

24 vedtatt av kommunestyrene. Budsjett Økonomisk budsjetteres det med balanse mello kostnader og inntekter. Det legges opp til innleie av personell-ressurser fra kommunene til spesialoppgaver knyttet til kundefiber. Kostnadene knyttet til kjøp av tjenester som overvåking av fibernettet og større sveise/blåsearbeider budsjetteres med erfaringstall og antatt forbruk. På inntektssiden er det utleie av «svartfiber» og inntekter fra fiberleie pr. kunde som finansierer driften. Det er så langt ikke skrevet kontrakter på svartfiber ettersom fiberprosjektet ikke er avsluttet. På kundesiden er volumet pr. i dag ca Potensialet er ca. 600 samlet i begge kommunene. Det legges til grunn av hver av disse betaler kr.200,- pr. mnd til Villmarksnett (lik pris som i HattNet). Bruttorammen på budsjett 2017 settes til kr ,-. Inntektene budsjetteres på samme nivå. Ettersom det er stor usikkerhet om både kostnader og inntekter, så vil styret ha stort fokus på kostnadskontroll. For flere detaljer om budsjett 2017, se vedlegg. Det vil innledningsvis være behov for en oppstartkapital (likviditet) for å ivare driften i selskapet. Det foreslås at hver kommune skyter inn en startkapital på kr ,- i Vurdering: Som det fremgår av virksomhetsplanen så skal Villmarksnett fungere som en kommersiell aktør på like linje med andre profesjonelle tilbydere. Dette stiller krav til profesjonalitet i driftsapparatet, med krav til oppetid på linjer og kvalitet i tilbudet. I praksis vil Villmarksnett, som andre aktører, kjøpe de tjenestene man ikke selv er i stand til å produsere. I HattNet har man siden opprettelsen i 2014 organisert seg på samme måte. Dette har fungert på en bra måte. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det vil i første ordinæe driftsår herske usikkerhet om kostnader og inntekter. Det betyr at styret må tilpasse driftsnivået til inntekstssiden i selskapet. Kontering: Se innstilling. Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommunestyre godkjenner Virksomhetsplan for Villmarksnett, datert , som grunnlag for selskapets virksomhet. Kommunestyret godkjenner en budsjettramme for selskapet på kr ,-. Kommunestyret bevilger kr ,- til oppstartskapital for selskapet. Bevilgningen gis slik kontering: Bevilgningen dekkes over næringsfondet med kontering: Side 24