for kommunikasjon mellom jevnaldrende. Og det er kanskje den største risikoen av alle (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for kommunikasjon mellom jevnaldrende. Og det er kanskje den største risikoen av alle (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?)."

Transkript

1 I denne oppgaven skal jeg ta for meg ett tema jeg velger selv ut i fra pensumlitteraturen i MEK111. Oppgaven blir skrevet i den anledning at jeg ikke har deltatt på praksis og må gjøre en erstatningsoppgave. Jeg har lyst til å finne ut mer av hvilket forhold barn og unge har til media og teknologi, og hvordan kan dette påvirke skolen? Mediegenerasjon er ett uttrykk som er brukt i pensum bøkene. Det blir rettet til barn og unge som i dag hele tiden har noe medierelatert rundt seg. Dagens barn og unge kan kallest en mediegenerasjon fordi de bruker mye av tiden sin på medium, særlig på skjermmedium som TV og PC/internett, inkludert DVD og dataspill (Hagen og Wold, Mediagenerasjonen, s.16). Tilbudet av medium øker av interessen og bruken. Det kommer stadig nyere ting innen medier som unge vil prøve. Særlig er mobiltelefon populært. Barn arver som oftest av foreldrene, men det er det nyeste som er kulest å ha. Barn og unge er aktive mediebrukere, de er både konsumenter og produsenter av digitalt innhold på en rekke områder. Mange elever utvikler dessuten digital kompetanse hjemme. Denne produktive og kreative digitale kompetansen kan med fordel tilpasses og brukes faglig i skolens læringssituasjoner (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge). Barn og unge kan bli sett på som usikre og forsvarsløse eller som naturtalent og kompetente med nye medium. Dette fører til politisk debatt om forskning, lovgivning og handlinger hos foreldre og lærere. Hvordan barn og unges forhold til medium blir framstilt, henger sammens med forestillingene om mediumene de bruker. Nye meduim blir sett på som en trussel mot barn og unge. Uskyldigheten blir tatt bort ved at man tar bort skillet mellom barndom og voksenliv. Ett typisk spørsmål er for eksempel om TV titting er bra for barn. Det er sjeldnere at man spør tilsvarende om TV titting er bra for voksne (Hagen og Wold Mediegenerasjonen s.18). Dagens barn og unge husker ikke tilbake til en tid hvor det ikke var internett, pc-spill og sosiale medier. De er de i samfunnet som bruker mest tid på og flest digitale medier. De lager identitet, kultur, og kompetanse ved hjelp av IKT. De er fortrolige med å være på nett. De er komfortable med multitasking, de foretrekker heller lyd og bilder fremfor tekst. De er langt fra en ensartet gruppe hvor alle sitter på nett hele tiden. Noen velger å være på nett en gang i uka og noen velger å ikke å være på nett eller være borti IKT i det hele tatt. De er sofistikerte og aktive brukere av av forskjellige tjenester på internett. Mens de voksne bruker nettet mer til e-post og web tjenester. Vi har barn som bruker internett som første kilde til leksehjelp, vi har barn som bruker mobilen som verktøy for å kommunisere med venner. Og vi har barn som blir sosialt isolert fordi de faller utenfor den viktige sfæren som nye medier er

2 for kommunikasjon mellom jevnaldrende. Og det er kanskje den største risikoen av alle (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?). Nasjonal og internasjonal forskning viser at skillet er stort mellom gutter og jenter når det kommer til teknologi. Sosioøkonomisk bakgrunn har også noe og si. I ett forskningsprosjekt kalt «En digital barndom» fra 2002 til 2004 hadde forskere forsket på en barneskole med ett aldersspenn på 7 12 år. Det tok for seg barnas forhold til PC, TV, mobil og internett. De fant frem til at jentene var mye mer uinteresserte i forhold til ny medieteknologi. En liten andel av gruppa var de som interesserte seg i programmering, brukte PC-en til å lage musikk og til bildebehandling, og PC-spill. Det fleste var gutter. Det endrer seg betydelig på ungdomskole nivå. Rapporten «Ungdoms digitale hverdag: Bruk av PC, internett, TV-spill og mobiltelefon blant elever på ungdomskolen og videregående skole» slår fast at mediebruken er mye mer allsidig og selvstendig i denne aldersgruppen. Så godt som alle ungdommene (95%) hadde PC i hjemmet, mens litt færre (83%) hadde internett tilgang hjemme. De fleste hadde sin egen, selv om dette var litt mer utbrett blant jentene. Omtrent halvparten hadde TV på sitt eget rom, mens en tredjedel hadde TV-spill og PC på rommet (Hagen og Wold Mediegenerasjonen, barn og unge i det nye medielandskapet s. 27). Elever med foreldre med høyere utdanning sender oftere e-post, gjør leksene på PC-en og finner informasjon på nettet. De med foreldre med lavere utdanning spiller oftere TV-spill. Selv om det fortsatt er begrenset med forskning på dette feltet, vet vi at unges bruk av Internett, enten den er fritidsorientert eller læringsorientert, er nært forbundet med foreldrenes utdanningsnivå, erfaring og frekvens i Internett-bruk, noe som igjen henger sammen med deres sosioøkonomiske status (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge). Om barna blir påvirket mest av foreldre eller vennekretsen er enda usikkert, men ofte er det slik at venner deler samme sosioøkonomisk bakgrunn. Guttene bruker PC-er og internett mer enn jentene og viser større erfaring og interesse innen feltet. De utrykker seg mer positivt om digital teknologi enn det jentene gjør. Jentene derimot har mer erfaring med digital kommunikasjon. Som i bruk av Word, sms, e-post, blogging og sosiale medier som facebook. I tillegg er det også forskjeller jenter imellom, så vel som mellom gutter, og ofte henger det sammen med sosioøkonomiske faktorer, som foreldres inntekt og utdanning (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge). Tall fra medietilsynet viser at forskjellen mellom gutter og jenter jamner seg ut. I 2003 sa dobbelt så mange gutter enn jenter at de brukte internett hjemme flere ganger om dagen. 19% blant guttene

3 mot 9% blant jentene (alderen 8-18). I 2008 var midlertidig forskjellen blitt mye mindre, 59% blant guttene mot 51% blant jentene (Hagen og Wold Mediegenerasjonen s.74). Også tidsbruken har fått en jamnere fordeling. Undersøkinger fra Statistisk sentralbyrå i 2007 viser at det ikke er store forskjeller mellom gutter og jenter når det kommer til bruk av hjemme PC. For de yngste, 9-15 år, er forskjellen nesten helt lik; Gutter 76min og Jenter 71min. For de eldre, år er den litt større; Gutter 118min og Jenter 97min (Kilde: Norsk mediebarometer Hagen og wold, Mediegenerasjonen s.74). Det kan altså se ut til at kjønnsforskjellene forsvinner i takt med at PCen er blitt mer integrert i heimen og kvardagen (Hagen og wold, Mediegenerasjonen s.74). I følge en undersøkelse PISA har gjort, bruker 86% av alle 15 åringer i OECD landene datamaskinen daglig eller flere ganger i uken. Norge scorer høyt på bruk. Sammenlignet med tidligere PISA undersøkelser har utviklingen akselerert de siste årene og vil forsterkes i de kommende. Det er også grunn til å tro at aldersgrensen på datamaskin vil senkes. De bruker datamaskinen til alle sider og sjangrer som spill, lekser, laste ned musikk, e-post, surfing, besøke nyhetssider og chatting. De er det svaret blir når man spør hva de bruker PC-en til (Mediatilsynet, 2008 Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.72) Det er forskjell på bruken med tanke på alderen. I grunnskolealder er det spill som gjelder, så kommer nyhets lesning og e-post senere. Undersøkinger fra statistisk sentralbyrå viser at den mest populære bruken er å spille spill blant 9-15 åringer, deretter å se film og videoklipp åringer er omtrent på samme nivå når det gjelder filmklipp og annen underholdning, men de leser mer nyheter, e-post og chatter mer. Samtidig har de større tendens til å hente fakta/bakgrunnsstoff, mens de i langt mindre grad spiller spill (Vaage, Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.72) Med spill tenker vi både PC-spill og og TV-spill. Begge bygger på digital teknologi. Som vanlige spill, tilbyr digitale spill tidsfordriv, lek, ferdighetstrening og konkurranse. Det kan gå fra så enkle spill som kabal og minesveiper, til høyt utviklede spill med høy grafikk og avanserte kontroller. Yngre barn går for spill med todimensjonal flate, mens eldre barn helst foretrekker 3D spill med avansert grafikk. Blant de avanserte, tredimensjonale spillene har vi actionspill eller skytespill, rollespill, eventyrspill og strategispill (Vaage, Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.70). Disse spillene kan ha en veldig oppslukende effekt med at man beveger seg i ett virkelig rom, med virkelige fysiske lover, man har ofte synsvinkelen til hovedpersonen i spillet, samtidig som det er lyder og musikk til. Det kan bli vanskeligere og vanskeligere jo lengre man kommer i spillet og man kan stadig bevege seg oppover i nivå. Dataspill er mest typisk for aldersgruppen 9-15 år. Etter det går det drastisk ned. Fra 70 og 80 tallet har dataspill har alltid vert noe som relaterer til gutter og gutte aktivitet. Senere har spillmarkedet

4 utvidet seg og nådd ut til flere, men blant folk flest og i forskningen er det klart at guttene dominerer dataspillingen. I 2007 var det 61% av gutter i alderen 9-15 år som spillte TV og dataspill i løpet av en gjennomsnittsdag kontra 32% av jentene i samme aldersgruppe. I tid sier guttene at de i snitt bruker 1 time og 48 minutter på dette hver dag, mens jentene bruker 40 minutter (Vaage, Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.76) Stereotypen om gutter og spilling henger sammen med hva man mener med spill. Det som får størst oppmerksomhet i media er first person skytespill og fantasy spill. Og det er spesielt her guttene er involverte. I stedet for konkurranse og skytespill sikter jenter seg inn mot det som kallest «casual games». Det er spill man ikke trenger lang tid å sette seg inn i. I Norge har vi funn som viser at spillet SIMS er svært populært blant jenter (Hagen og Wold - Mediegenerasjonen s.77). Det er ett spill som går ut på å lage karakterer og man styrer livet deres. Slik blir dette ett spill som går mer på familieliv og sosiale relasjoner, mote og interiør, men også på byplanlegging, ressursutnytting, utdanning og karriere (Hagen og Wold - Mediegenerasjonen s.77). Chat, e-post og nettsamfunn aktivitet blir brukt mye av begge kjønn og er viktige i de sosiale relasjonene blant barn og unge. 72% av barn og unge i alderen 8-18 år, har minst en e-post adresse. Nettsamfunn har hatt en stor vekst de siste årene. De er særlig populær blant eldre ungdom og blant jenter/kvinner. Ser vi på aldersgruppa år, og på jenter, finner vi ut at 80% har vert innom ett nettsamfunn i løpet av en uke og guttene 64% (Vaage, 2008 Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.78) Tidsbruken foran PC-en er blitt til stor bekymring for foreldrene. «Skjermtid» blir til forhandlings og konflikttema i hjemmet hvor foreldrenes oppfatning er statisk og entydig, mens barnas er flerdimensjonalt og komplekst der man gjør lekser, kommuniserer med venner, hører på musikk og laster ned filmer, gjerne på en gang. Foreldre ser på det som tidssløsing, at de heller skulle brukt tid på bøker og gå ut å besøke venner, men barna er der de alltid har vert, sammen med venner, i kosekroken eller ved leksepulten. Det bare ser ikke slik ut med foreldrebrillene, for nå skjer det digitalt (Kolofon, Elisabeth Staksrud, Hva slags barn vil vi ha?). I Norge har foreldre hatt en positiv holdning til barnas bruk av internett. Fra myndighetenes side blir evnen til å kunne bruke digitale verktøy definert i skolens «kunnskapsløft» som en sentral kompetanse, på lik linje med det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig (St.meld. nr. 30 Kultur for læring [ ], Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha). Grunnen er at forståelsen av intrenett, mobil og dataspill gir muligheter til informasjon, ytring,

5 kommunikasjon, kreativ utfoldelse, læring og underholdning for oss alle (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?). Også at internett vil være en del av demokratiske prosesser der barn og unge må være en del av. Dagens barn og unge er nøkkelen til fremtidens delingskultur. Digital kompetanse i skolen blir slik helt nødvendig for å utdanne barn og unge til et arbeidsliv preget av innovasjonskultur og verdiskaping (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). Politikere og lærere ser verden fra ett annet perspektiv enn de unge som vokser opp i dag. Dagens unge kan ikke huske en verden uten internett, sms, MSN, ipod, Youtube og Facebook (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). Likevel er det beslutningstakere som bestemmer hvordan digitale medier skal brukes i skolen. De lager lover og regler som begrenser potensialet. Konsekvensen blir at skolen står i fare for å basere læringsarbeidet på fremstillings-, formidlings- og evalueringsmåter som er i ferd med å bli utdaterte i både form og innhold (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). I skolen har undervisningen blitt holdt av en lærer som forholder seg til bøkenes kunnskap. Digitale medier er interaktive og kan åpne til sammarbeid og kommunikasjon mellom flere. Dette ble beskrevet av Tapscott i boken Growing Up Digital. The Rise of the Net Generation. Det innebærer ifølge Tapscott en overgang til interaktiv læring og deling av ressurser. (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). Dagens skole tar lite inn over seg utvikling med nettbasert deling og delekultur. Det gjelder ikke bare Norge, men mange andre land der undervisningen fortsetter i det tradisjonelle selv om de har datamaskiner og infrastrukturen med bredbånd. En forklaring kan være at utdanningsinstitusjonene ble etablert for lenge siden. Lærere spiller en viktig rolle i forhold til bruk av IKT i læringssammenheng. Skolen har da to utfordringer i forhold til å lykkes med mål om å oppnå digital kompetanse slik det er formulert i Kunnskapsløftet. Skolen har slik minst to utfordringer i forhold til å lykkes med å oppnå mål om digital kompetanse slik disse er formulert i Kunnskapsløftet. For det første må skolen og lærerne bli bedre på å integrere digitale verktøy i undervisningen i de ulike fagene, i dialog med fagene selv. For det andre trenger barn og unge utvidet basiskunnskap om bruk av digitale medier og Internett, både i forhold til sikkerhet, etikk og ikke minst når det gjelder kildebevissthet. Får man dette på plass, kan man kanskje til og med tillate både bruk av Facebook og mobiltelefoner i undervisningen? (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge).

6 Kildehenvisning Det norske samlaget - Ingunn Hagen og Thomas Wold, Mediegenerasjonen - barn og unge i det nye medielandskapet. Kolofon, Cathrine Tømte og Morten søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge. Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -

Detaljer

Kjønnsforskjeller i ungdoms bruk av PC, TV-spill og mobiltelefon

Kjønnsforskjeller i ungdoms bruk av PC, TV-spill og mobiltelefon Nye tall om ungdom Kjønnsforskjeller i ungdoms bruk av PC, TV-spill og mobiltelefon Leila Torgersen Barn født på 1980- og 1990-tallet er blitt kalt nettgenerasjonen, eller den digitale generasjonens barn.

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010 Noen hovedresultater Økende bruk av Internett I 2010 var det 77 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 73 prosent i 2009. Tiden vi bruker

Detaljer

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Offentlige -tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Petter Bae Brandtzæg, SINTEF EU Kids Online (2006-09) EFFIN (2003-2007) CITIZEN MEDIA (2006-09) RECORD (2007-10)

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Mer Internett-bruk og boklesing

Mer Internett-bruk og boklesing Mediebarometeret 2005 Mer Internett-bruk og boklesing Hele 55 prosent av befolkningen brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2005. Dette er 11 prosentpoeng mer enn i 2004. Stadig flere har blitt tilknyttet

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk

Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk Det er ingen klare indikasjoner på at mediebruken blant barn og unge er sterkt medvirkende til å opprettholde sosial ulikhet. Likevel er det slik at barn av

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

Å vokse opp digitalt dagens barn og unge Cathrine Tømte og Morten Søby

Å vokse opp digitalt dagens barn og unge Cathrine Tømte og Morten Søby Å vokse opp digitalt dagens barn og unge Cathrine Tømte og Morten Søby Internetts historie handler om hvordan delingskulturen ble startet av en liten gruppe forskere og etter hvert utviklet til dagens

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Noen hovedresultater. kassetter, plater og MP3-spillere, har sunket litt. I 2004 var andelen brukere per dag på 47 prosent. Dette sank til 45 prosent

Noen hovedresultater. kassetter, plater og MP3-spillere, har sunket litt. I 2004 var andelen brukere per dag på 47 prosent. Dette sank til 45 prosent Noen hovedresultater Internett-bruken øker 55 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2005. Dette var en økning fra 44 prosent i 2004. Tiden vi bruker på Internett

Detaljer

Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge

Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt ned på Bakgrunnsvariabler og spørreskjema. Innholdsfortegnelse

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

Medietilsynets Trygg Bruk undersøkelse Barn 2009/2010

Medietilsynets Trygg Bruk undersøkelse Barn 2009/2010 Medietilsynets Trygg Bruk undersøkelse Barn 2009/2010 1. Hvor gammel er du? Under 8 år... 14 år... 8 år... 15 år... 9 år... 16 år... 10 år... 17 år... 11 år... 18 år... 12 år... Eldre enn 18 år... 13 år...

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen

Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen Vårkonferansen Holmsbu 18.04.13 Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen Katinka B-N Thorkildsen (pedagog) og Andreas Petersen (psykolog) Veiledningssenteret Romerike/ PPT Vårkonferansen

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få

Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få Richard Ling og Odd Frank Vaage Internett og mobiltelefon er blitt stadig viktigere kommunikasjonsmedier i takt med at stadig flere har tilgang til

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

"Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive?

Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive? "Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive? Universitetet i Agder, Kristiansand Seminar om digitale læremidler for små barn 18.11.09 Petter Bae Brandtzæg, forsker og stipendiat ved

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Hvor er ungdommen? Mange steder- men oftest også online! Kanskje ikke så anderledes enn

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Foreldre om småbarns mediebruk. Foreldres syn på barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Foreldre om småbarns mediebruk. Foreldres syn på barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier 2014 Foreldre om småbarns mediebruk Foreldres syn på barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier FORELDRE OM SMÅBARNS MEDIEBRUK 2014 1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER NYE MEDIER NYE LESEMÅTER Anne Mangen, Lesesenteret Barn og unge leser mindre enn før Hva slags lesing? Hva slags tekster? I hvilket medium? www.lesesenteret.no 2 Hva er lesing i dag? Sjanger: Lesing er

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Unge har mer fritid men savner samvær

Unge har mer fritid men savner samvær Unge har mer fritid men savner samvær Dagens 16-19-åringer bruker noe mer tid på utdanning og mye mindre på inntektsarbeid enn hva de unge gjorde for 40 år siden. De har fått mer fritid. Mange bruker den

Detaljer

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013 Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene 23. mai 2013 Prosjektinformasjon OPPDRAGSGIVER FORMÅL DATAINNSAMLINGSMETODE Rogaland Fylkeskommune, Bibliotektjenestene Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

FORELDRE OM BARN & MEDIER 2016. Foreldres syn på barn og unges bruk og opplevelser av medier

FORELDRE OM BARN & MEDIER 2016. Foreldres syn på barn og unges bruk og opplevelser av medier FORELDRE OM BARN & MEDIER 2016 Foreldres syn på barn og unges bruk og opplevelser av medier Innhold Hovedfunn...4 Informasjon om undersøkelsen...9 Generelt...9 Gjennomføring...9 Spørreskjemaet...9 Vekting

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Hva har skjedd med reiseopplevelsen? Film/TV Samtaler... Nyheter Reiseinformasjon

Detaljer

BARN OG DIGITALE MEDIER

BARN OG DIGITALE MEDIER BARN OG DIGITALE MEDIER 2010 Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. BARN OG DIGITALE MEDIER 2010 1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Kjønn uten kropp. Grenseoppløsning. - gutter og jenter på nett. konvergens gir muligheter også for kjønn?

Kjønn uten kropp. Grenseoppløsning. - gutter og jenter på nett. konvergens gir muligheter også for kjønn? Kjønn uten kropp - gutter og jenter på nett MEVIT2336 Kjønn og medier UiO, IMK Ragnhild Fjellro Grenseoppløsning konvergens gir muligheter også for kjønn? Unges internettbruk 7 av 10 gutter og 5 av 10

Detaljer

Barn og medier 2012. Fakta om barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier

Barn og medier 2012. Fakta om barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier Barn og medier 0 Fakta om barn og unges (9- år) bruk og opplevelser av medier Forord Medietilsynet og Trygg bruk-senteret har som en av sine oppgaver å bidra til en tryggere mediehverdag for barn og unge.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Trygg bruk- 2008 - En kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier. undersøkelsen

Trygg bruk- 2008 - En kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier. undersøkelsen Trygg bruk- - En kartlegging av til -åringers bruk av digitale medier undersøkelsen Forord I Trygg bruk undersøkelsen legger Medietilsynet fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om barn

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Hva bruker du den til?

Hva bruker du den til? Hva bruker du den til? Røroskonferansen 2015 Bernt Barstad og Frode Dragsten Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag Bakgrunn og fremdrift Vi har de senere år hørt flere episoder, hendelser hvor

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

BARN & MEDIER 2016. 9 16-åringers bruk og opplevelser av medier

BARN & MEDIER 2016. 9 16-åringers bruk og opplevelser av medier BARN & MEDIER 2016 9 16-åringers bruk og opplevelser av medier 3 BARN OG MEDIER 2016 Innhold For ord...5 Hovedfunn... 6 Informasjon om undersøkelsen... 11 Tidligere undersøkelser og sammenligning over

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Nettbaserte filmtjenester overtar

Nettbaserte filmtjenester overtar Nettbaserte filmtjenester overtar Sammen med BI har Film & Kino gjennomført en undersøkelse om bruken av online filmtjenester. I dette notatet presenteres noen av resultatene. I tillegg har Film & kino

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda Digital kompetanse Høgskulen i Volda Digital dømmekraft Elevene skal kunne: 10-klasse: Bruke tekster hentet fra bibliotek. Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede

Detaljer

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Verdens byer vokser! I 2050 vil verdens befolkning ha vokst til ca 9 milliarder. Det forventes at 70

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Skolelinux og forslag til ÅVL

Skolelinux og forslag til ÅVL Skolelinux og forslag til ÅVL Krav til digital kompetanse Hvordan lovforslaget stopper Skolelinux Sterk vekst i mediebruk DRM Digital Restriction Management Dine Rettigheter Minker Våre forslag Digital

Detaljer

"Spill er sunt " av Bernt Erik Sandnes

Spill er sunt  av Bernt Erik Sandnes "Spill er sunt " av Bernt Erik Sandnes Hvem er Bernt Erik? Firebarns far fra Snåsa Startet å spille spill slutten av 1980-tallet Har eid en rekke spillmaskiner Begynte i Gamereactor sommeren 2002 som

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525)

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Søknadssum: 40000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek, Unge Deichman / 992410213 Arne Garborgsplass

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 7 Redigert versjon Notat 7: Innledning - - Trones Ungdomsskole Beiarn kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Beiarn

Detaljer

På Åssiden skole er PC'en et verktøy i alle fag. Fra venstre: Frida Johansen, Stine Mette Røed Hagen og Eline Liaklev

På Åssiden skole er PC'en et verktøy i alle fag. Fra venstre: Frida Johansen, Stine Mette Røed Hagen og Eline Liaklev På Åssiden skole er PC'en et verktøy i alle fag. Fra venstre: Frida Johansen, Stine Mette Røed Hagen og Eline Liaklev 28 Satser på pedagogisk bruk av PC tekst og foto: marianne ruud Med kunnskapsløftet

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Forord Det har vært inspirerende og krevende å være student igjen. Jeg har lenge hatt mange

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Håkon Rød 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapittelet presenterer private husholdninger og privatpersoners bruk

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Porteføljen inkluderer..

Porteføljen inkluderer.. Porteføljen inkluderer.. msn.no - portal Windows Live Messenger - chat Windows Live Hotmail - e-post Office Online - b2b portal Massive - annonsering i TV- og dataspill Facebook - nettsamfunn Microsoft

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 7 Notat 7:5 Innledning - - Strand skole Osen kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Strand skole, 7 Steinkjer 7 - - Strand

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

IKT-plan for. Meråker, oktober 12.

IKT-plan for. Meråker, oktober 12. IKT-plan for Meråker, oktober 12. IKT- plan for Tollmoen barnehage IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I Rammeplan for barnehager står det blant annet at barn i barnehagen bør få oppleve

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014 Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater Drammen, 30. januar 2014 1 Om prosjektet Tittel: Kultur for å delta. Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og

Detaljer

Besøk hos Seniornett, 12. februar 2007

Besøk hos Seniornett, 12. februar 2007 Besøk hos Seniornett, 12. februar 2007 Hvem er vi? Hva gjør vi? Konsesjonspålagt forskning utført av Telenor Research and Innovation Avtale mellom Samferdselsdep. og Telenor ASA Basert på Ekomloven kap.

Detaljer