for kommunikasjon mellom jevnaldrende. Og det er kanskje den største risikoen av alle (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?).
|
|
- Lennart Amundsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 I denne oppgaven skal jeg ta for meg ett tema jeg velger selv ut i fra pensumlitteraturen i MEK111. Oppgaven blir skrevet i den anledning at jeg ikke har deltatt på praksis og må gjøre en erstatningsoppgave. Jeg har lyst til å finne ut mer av hvilket forhold barn og unge har til media og teknologi, og hvordan kan dette påvirke skolen? Mediegenerasjon er ett uttrykk som er brukt i pensum bøkene. Det blir rettet til barn og unge som i dag hele tiden har noe medierelatert rundt seg. Dagens barn og unge kan kallest en mediegenerasjon fordi de bruker mye av tiden sin på medium, særlig på skjermmedium som TV og PC/internett, inkludert DVD og dataspill (Hagen og Wold, Mediagenerasjonen, s.16). Tilbudet av medium øker av interessen og bruken. Det kommer stadig nyere ting innen medier som unge vil prøve. Særlig er mobiltelefon populært. Barn arver som oftest av foreldrene, men det er det nyeste som er kulest å ha. Barn og unge er aktive mediebrukere, de er både konsumenter og produsenter av digitalt innhold på en rekke områder. Mange elever utvikler dessuten digital kompetanse hjemme. Denne produktive og kreative digitale kompetansen kan med fordel tilpasses og brukes faglig i skolens læringssituasjoner (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge). Barn og unge kan bli sett på som usikre og forsvarsløse eller som naturtalent og kompetente med nye medium. Dette fører til politisk debatt om forskning, lovgivning og handlinger hos foreldre og lærere. Hvordan barn og unges forhold til medium blir framstilt, henger sammens med forestillingene om mediumene de bruker. Nye meduim blir sett på som en trussel mot barn og unge. Uskyldigheten blir tatt bort ved at man tar bort skillet mellom barndom og voksenliv. Ett typisk spørsmål er for eksempel om TV titting er bra for barn. Det er sjeldnere at man spør tilsvarende om TV titting er bra for voksne (Hagen og Wold Mediegenerasjonen s.18). Dagens barn og unge husker ikke tilbake til en tid hvor det ikke var internett, pc-spill og sosiale medier. De er de i samfunnet som bruker mest tid på og flest digitale medier. De lager identitet, kultur, og kompetanse ved hjelp av IKT. De er fortrolige med å være på nett. De er komfortable med multitasking, de foretrekker heller lyd og bilder fremfor tekst. De er langt fra en ensartet gruppe hvor alle sitter på nett hele tiden. Noen velger å være på nett en gang i uka og noen velger å ikke å være på nett eller være borti IKT i det hele tatt. De er sofistikerte og aktive brukere av av forskjellige tjenester på internett. Mens de voksne bruker nettet mer til e-post og web tjenester. Vi har barn som bruker internett som første kilde til leksehjelp, vi har barn som bruker mobilen som verktøy for å kommunisere med venner. Og vi har barn som blir sosialt isolert fordi de faller utenfor den viktige sfæren som nye medier er
2 for kommunikasjon mellom jevnaldrende. Og det er kanskje den største risikoen av alle (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?). Nasjonal og internasjonal forskning viser at skillet er stort mellom gutter og jenter når det kommer til teknologi. Sosioøkonomisk bakgrunn har også noe og si. I ett forskningsprosjekt kalt «En digital barndom» fra 2002 til 2004 hadde forskere forsket på en barneskole med ett aldersspenn på 7 12 år. Det tok for seg barnas forhold til PC, TV, mobil og internett. De fant frem til at jentene var mye mer uinteresserte i forhold til ny medieteknologi. En liten andel av gruppa var de som interesserte seg i programmering, brukte PC-en til å lage musikk og til bildebehandling, og PC-spill. Det fleste var gutter. Det endrer seg betydelig på ungdomskole nivå. Rapporten «Ungdoms digitale hverdag: Bruk av PC, internett, TV-spill og mobiltelefon blant elever på ungdomskolen og videregående skole» slår fast at mediebruken er mye mer allsidig og selvstendig i denne aldersgruppen. Så godt som alle ungdommene (95%) hadde PC i hjemmet, mens litt færre (83%) hadde internett tilgang hjemme. De fleste hadde sin egen, selv om dette var litt mer utbrett blant jentene. Omtrent halvparten hadde TV på sitt eget rom, mens en tredjedel hadde TV-spill og PC på rommet (Hagen og Wold Mediegenerasjonen, barn og unge i det nye medielandskapet s. 27). Elever med foreldre med høyere utdanning sender oftere e-post, gjør leksene på PC-en og finner informasjon på nettet. De med foreldre med lavere utdanning spiller oftere TV-spill. Selv om det fortsatt er begrenset med forskning på dette feltet, vet vi at unges bruk av Internett, enten den er fritidsorientert eller læringsorientert, er nært forbundet med foreldrenes utdanningsnivå, erfaring og frekvens i Internett-bruk, noe som igjen henger sammen med deres sosioøkonomiske status (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge). Om barna blir påvirket mest av foreldre eller vennekretsen er enda usikkert, men ofte er det slik at venner deler samme sosioøkonomisk bakgrunn. Guttene bruker PC-er og internett mer enn jentene og viser større erfaring og interesse innen feltet. De utrykker seg mer positivt om digital teknologi enn det jentene gjør. Jentene derimot har mer erfaring med digital kommunikasjon. Som i bruk av Word, sms, e-post, blogging og sosiale medier som facebook. I tillegg er det også forskjeller jenter imellom, så vel som mellom gutter, og ofte henger det sammen med sosioøkonomiske faktorer, som foreldres inntekt og utdanning (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge). Tall fra medietilsynet viser at forskjellen mellom gutter og jenter jamner seg ut. I 2003 sa dobbelt så mange gutter enn jenter at de brukte internett hjemme flere ganger om dagen. 19% blant guttene
3 mot 9% blant jentene (alderen 8-18). I 2008 var midlertidig forskjellen blitt mye mindre, 59% blant guttene mot 51% blant jentene (Hagen og Wold Mediegenerasjonen s.74). Også tidsbruken har fått en jamnere fordeling. Undersøkinger fra Statistisk sentralbyrå i 2007 viser at det ikke er store forskjeller mellom gutter og jenter når det kommer til bruk av hjemme PC. For de yngste, 9-15 år, er forskjellen nesten helt lik; Gutter 76min og Jenter 71min. For de eldre, år er den litt større; Gutter 118min og Jenter 97min (Kilde: Norsk mediebarometer Hagen og wold, Mediegenerasjonen s.74). Det kan altså se ut til at kjønnsforskjellene forsvinner i takt med at PCen er blitt mer integrert i heimen og kvardagen (Hagen og wold, Mediegenerasjonen s.74). I følge en undersøkelse PISA har gjort, bruker 86% av alle 15 åringer i OECD landene datamaskinen daglig eller flere ganger i uken. Norge scorer høyt på bruk. Sammenlignet med tidligere PISA undersøkelser har utviklingen akselerert de siste årene og vil forsterkes i de kommende. Det er også grunn til å tro at aldersgrensen på datamaskin vil senkes. De bruker datamaskinen til alle sider og sjangrer som spill, lekser, laste ned musikk, e-post, surfing, besøke nyhetssider og chatting. De er det svaret blir når man spør hva de bruker PC-en til (Mediatilsynet, 2008 Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.72) Det er forskjell på bruken med tanke på alderen. I grunnskolealder er det spill som gjelder, så kommer nyhets lesning og e-post senere. Undersøkinger fra statistisk sentralbyrå viser at den mest populære bruken er å spille spill blant 9-15 åringer, deretter å se film og videoklipp åringer er omtrent på samme nivå når det gjelder filmklipp og annen underholdning, men de leser mer nyheter, e-post og chatter mer. Samtidig har de større tendens til å hente fakta/bakgrunnsstoff, mens de i langt mindre grad spiller spill (Vaage, Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.72) Med spill tenker vi både PC-spill og og TV-spill. Begge bygger på digital teknologi. Som vanlige spill, tilbyr digitale spill tidsfordriv, lek, ferdighetstrening og konkurranse. Det kan gå fra så enkle spill som kabal og minesveiper, til høyt utviklede spill med høy grafikk og avanserte kontroller. Yngre barn går for spill med todimensjonal flate, mens eldre barn helst foretrekker 3D spill med avansert grafikk. Blant de avanserte, tredimensjonale spillene har vi actionspill eller skytespill, rollespill, eventyrspill og strategispill (Vaage, Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.70). Disse spillene kan ha en veldig oppslukende effekt med at man beveger seg i ett virkelig rom, med virkelige fysiske lover, man har ofte synsvinkelen til hovedpersonen i spillet, samtidig som det er lyder og musikk til. Det kan bli vanskeligere og vanskeligere jo lengre man kommer i spillet og man kan stadig bevege seg oppover i nivå. Dataspill er mest typisk for aldersgruppen 9-15 år. Etter det går det drastisk ned. Fra 70 og 80 tallet har dataspill har alltid vert noe som relaterer til gutter og gutte aktivitet. Senere har spillmarkedet
4 utvidet seg og nådd ut til flere, men blant folk flest og i forskningen er det klart at guttene dominerer dataspillingen. I 2007 var det 61% av gutter i alderen 9-15 år som spillte TV og dataspill i løpet av en gjennomsnittsdag kontra 32% av jentene i samme aldersgruppe. I tid sier guttene at de i snitt bruker 1 time og 48 minutter på dette hver dag, mens jentene bruker 40 minutter (Vaage, Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.76) Stereotypen om gutter og spilling henger sammen med hva man mener med spill. Det som får størst oppmerksomhet i media er first person skytespill og fantasy spill. Og det er spesielt her guttene er involverte. I stedet for konkurranse og skytespill sikter jenter seg inn mot det som kallest «casual games». Det er spill man ikke trenger lang tid å sette seg inn i. I Norge har vi funn som viser at spillet SIMS er svært populært blant jenter (Hagen og Wold - Mediegenerasjonen s.77). Det er ett spill som går ut på å lage karakterer og man styrer livet deres. Slik blir dette ett spill som går mer på familieliv og sosiale relasjoner, mote og interiør, men også på byplanlegging, ressursutnytting, utdanning og karriere (Hagen og Wold - Mediegenerasjonen s.77). Chat, e-post og nettsamfunn aktivitet blir brukt mye av begge kjønn og er viktige i de sosiale relasjonene blant barn og unge. 72% av barn og unge i alderen 8-18 år, har minst en e-post adresse. Nettsamfunn har hatt en stor vekst de siste årene. De er særlig populær blant eldre ungdom og blant jenter/kvinner. Ser vi på aldersgruppa år, og på jenter, finner vi ut at 80% har vert innom ett nettsamfunn i løpet av en uke og guttene 64% (Vaage, 2008 Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.78) Tidsbruken foran PC-en er blitt til stor bekymring for foreldrene. «Skjermtid» blir til forhandlings og konflikttema i hjemmet hvor foreldrenes oppfatning er statisk og entydig, mens barnas er flerdimensjonalt og komplekst der man gjør lekser, kommuniserer med venner, hører på musikk og laster ned filmer, gjerne på en gang. Foreldre ser på det som tidssløsing, at de heller skulle brukt tid på bøker og gå ut å besøke venner, men barna er der de alltid har vert, sammen med venner, i kosekroken eller ved leksepulten. Det bare ser ikke slik ut med foreldrebrillene, for nå skjer det digitalt (Kolofon, Elisabeth Staksrud, Hva slags barn vil vi ha?). I Norge har foreldre hatt en positiv holdning til barnas bruk av internett. Fra myndighetenes side blir evnen til å kunne bruke digitale verktøy definert i skolens «kunnskapsløft» som en sentral kompetanse, på lik linje med det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig (St.meld. nr. 30 Kultur for læring [ ], Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha). Grunnen er at forståelsen av intrenett, mobil og dataspill gir muligheter til informasjon, ytring,
5 kommunikasjon, kreativ utfoldelse, læring og underholdning for oss alle (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?). Også at internett vil være en del av demokratiske prosesser der barn og unge må være en del av. Dagens barn og unge er nøkkelen til fremtidens delingskultur. Digital kompetanse i skolen blir slik helt nødvendig for å utdanne barn og unge til et arbeidsliv preget av innovasjonskultur og verdiskaping (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). Politikere og lærere ser verden fra ett annet perspektiv enn de unge som vokser opp i dag. Dagens unge kan ikke huske en verden uten internett, sms, MSN, ipod, Youtube og Facebook (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). Likevel er det beslutningstakere som bestemmer hvordan digitale medier skal brukes i skolen. De lager lover og regler som begrenser potensialet. Konsekvensen blir at skolen står i fare for å basere læringsarbeidet på fremstillings-, formidlings- og evalueringsmåter som er i ferd med å bli utdaterte i både form og innhold (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). I skolen har undervisningen blitt holdt av en lærer som forholder seg til bøkenes kunnskap. Digitale medier er interaktive og kan åpne til sammarbeid og kommunikasjon mellom flere. Dette ble beskrevet av Tapscott i boken Growing Up Digital. The Rise of the Net Generation. Det innebærer ifølge Tapscott en overgang til interaktiv læring og deling av ressurser. (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). Dagens skole tar lite inn over seg utvikling med nettbasert deling og delekultur. Det gjelder ikke bare Norge, men mange andre land der undervisningen fortsetter i det tradisjonelle selv om de har datamaskiner og infrastrukturen med bredbånd. En forklaring kan være at utdanningsinstitusjonene ble etablert for lenge siden. Lærere spiller en viktig rolle i forhold til bruk av IKT i læringssammenheng. Skolen har da to utfordringer i forhold til å lykkes med mål om å oppnå digital kompetanse slik det er formulert i Kunnskapsløftet. Skolen har slik minst to utfordringer i forhold til å lykkes med å oppnå mål om digital kompetanse slik disse er formulert i Kunnskapsløftet. For det første må skolen og lærerne bli bedre på å integrere digitale verktøy i undervisningen i de ulike fagene, i dialog med fagene selv. For det andre trenger barn og unge utvidet basiskunnskap om bruk av digitale medier og Internett, både i forhold til sikkerhet, etikk og ikke minst når det gjelder kildebevissthet. Får man dette på plass, kan man kanskje til og med tillate både bruk av Facebook og mobiltelefoner i undervisningen? (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge).
6 Kildehenvisning Det norske samlaget - Ingunn Hagen og Thomas Wold, Mediegenerasjonen - barn og unge i det nye medielandskapet. Kolofon, Cathrine Tømte og Morten søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge. Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?
Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no
Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -
DetaljerTrygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet
Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerKjønnsforskjeller i ungdoms bruk av PC, TV-spill og mobiltelefon
Nye tall om ungdom Kjønnsforskjeller i ungdoms bruk av PC, TV-spill og mobiltelefon Leila Torgersen Barn født på 1980- og 1990-tallet er blitt kalt nettgenerasjonen, eller den digitale generasjonens barn.
DetaljerMEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil
MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som
Detaljer«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk
«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen
DetaljerVedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier
Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt
Detaljer9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter
9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.
DetaljerBARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018
BARN OG MEDIER 2018 Norske 9 18-åringer Funn om: Passord og persovern s. 4 Deling av bilder og video s. 8 Aldersgrenser på kino, tv, sosiale medier og spill s. 11 FORELDRE OG MEDIER 2018 Foreldre til norske
DetaljerRapport fra utdanningsmessen i Trondheim
Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5
DetaljerUkentlig mediebruk. Norsk mediebarometer 2010
45 prosent leser bøker på fritiden i løpet av uka. 90 prosent bruker PC per uke, 88 prosent bruker PC hjemme. Ni av ti bruker i løpet av uka, 98 prosent blant 16-19-åringer. 85 prosent yngre voksne er
DetaljerUkentlig mediebruk. Norsk mediebarometer 2011
46 prosent leser bøker på fritiden i løpet av uka. 90 prosent bruker PC per uke, 88 prosent bruker PC hjemme. Ni av ti bruker i løpet av uka. 90 prosent yngre voksne er e-postbrukere per uke, 36 prosent
DetaljerNoen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008
Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
Detaljerbarn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR
barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge
DetaljerNoen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2009
Noen hovedresultater Tre av fire på Internett i løpet av en dag I 2009 var det 73 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 71 prosent i 2008.
DetaljerOffentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07
Offentlige -tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Petter Bae Brandtzæg, SINTEF EU Kids Online (2006-09) EFFIN (2003-2007) CITIZEN MEDIA (2006-09) RECORD (2007-10)
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
Detaljer«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av 7.
«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av www.snakkomspill.no 7. februar 2018 Dataspill 96 prosent av guttene og 63 prosent
DetaljerNoen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010
Noen hovedresultater Økende bruk av Internett I 2010 var det 77 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 73 prosent i 2009. Tiden vi bruker
DetaljerDanningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag
Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen
DetaljerBarn og unges mediehverdag
Barn og unges mediehverdag Nye digitale oppvekstarenaer (muligheter og risikoer) Tall fra Medietilsynets medieundersøkelse (9-16 år) Forslag til diskusjoner Medietilsynets medieundersøkelse Fakta om barn
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerNoen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2007
Noen hovedresultater En time per dag på Internett 66 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2007. Dette var en økning fra 60 prosent i 2006. Tiden vi bruker på
Detaljer5. Lesevaner i endring
5. Lesing er en tradisjonell del av fritida. Nesten hvor vi snur og vender oss er det en tekst som retter seg mot oss og får oss til å lese. Også fjernsynsseing er i stor grad lesing, på samme måte som
DetaljerFlere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger
Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.
DetaljerVedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge
Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt ned på Bakgrunnsvariabler og spørreskjema. Innholdsfortegnelse
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerSmå sosiale skiller i barn og unges mediebruk
Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk Det er ingen klare indikasjoner på at mediebruken blant barn og unge er sterkt medvirkende til å opprettholde sosial ulikhet. Likevel er det slik at barn av
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerMer Internett-bruk og boklesing
Mediebarometeret 2005 Mer Internett-bruk og boklesing Hele 55 prosent av befolkningen brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2005. Dette er 11 prosentpoeng mer enn i 2004. Stadig flere har blitt tilknyttet
DetaljerIKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15
IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerNye nettfenomener - staten og delekulturen
Nye nettfenomener - staten og delekulturen NOKIOS 17. oktober 2008 Tanja Storsul, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Prosjekt finansiert av FAD Rapport på web: www.media.uio.no/nettfenomener 2
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
DetaljerDe unges sosiale verden
INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..
DetaljerH a rd u b arn på. dette trenger du å vite
H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker
DetaljerNye nettfenomener - staten og delekulturen
Nye nettfenomener - staten og delekulturen Fornyings- og administrasjonsdepartementet 20. mai 2008 Førstemanuensis Tanja Storsul, IMK (prosjektleder) Avdelingsleder Vibeke Kløvstad, ITU Nye nettfenomener
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerMobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)
Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Hvor er ungdommen? Mange steder- men oftest også online! Kanskje ikke så anderledes enn
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerMEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil
MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som
Detaljer10. Tidsbruk blant aleneboende
Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn
DetaljerH a rd u b arn på. dette trenger du å vite
H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,
DetaljerRegler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn
Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn
DetaljerPersonvern bare for voksne?
Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale
DetaljerLærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0
Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011
DetaljerNettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011
Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
Detaljer2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.
Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del
Detaljer3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.
3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per
Detaljer2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.
Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del
DetaljerInternett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12
Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om
DetaljerUnntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er
Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Andebu 2013
Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerNoen hovedresultater. kassetter, plater og MP3-spillere, har sunket litt. I 2004 var andelen brukere per dag på 47 prosent. Dette sank til 45 prosent
Noen hovedresultater Internett-bruken øker 55 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2005. Dette var en økning fra 44 prosent i 2004. Tiden vi bruker på Internett
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5
Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra
DetaljerElevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016
Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerKan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no
Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Hva har skjedd med reiseopplevelsen? Film/TV Samtaler... Nyheter Reiseinformasjon
DetaljerResultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;
Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,
DetaljerReferat foreldremøte i 2B 14. mai
Referat foreldremøte i 2B 14. mai Sosialt i klassen - Veldig mye bra. - Alle har noen å leke med. Ingen går alene uten at de ønsker det selv. Går noen alene og de vil leke med noen, ordner det seg som
DetaljerSOSIALE MEDIER TRACKER
SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 448 000 HAR PROFIL (83,5 %) 3 443 000 ER BRUKERE (83,4 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%
DetaljerFunn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år)
Funn fra Barn og Medier 2018 til Snakkomspill.no Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år) Spill 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller spill, for eksempel på PC, Playstation,
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid/itu Monitor Digital kompetanse: fem
DetaljerSchool ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette
DetaljerNoen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2004
Noen hovedresultater Økt bruk av Internett Andelen av befolkningen i alderen 9-79 år som bruker PC hjemme en gjennomsnittsdag var i 2004 på 36 prosent, det samme som i 2003. Andelen Internettbrukere per
DetaljerUkentlig mediebruk 42 prosent leser bøker på fritiden i løpet av uka. 65 prosent av jenter 9-15 år leser bøker ukentlig.
42 prosent leser bøker på fritiden i løpet av uka. 65 prosent av jenter 9-15 år leser bøker ukentlig. 81 prosent bruker PC per uke, 74 prosent bruker PC hjemme. Tre av fire bruker Internett i løpet av
DetaljerUndersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren
Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Førde, 16. september Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid (ITU Monitor)
DetaljerÅ vokse opp digitalt dagens barn og unge Cathrine Tømte og Morten Søby
Å vokse opp digitalt dagens barn og unge Cathrine Tømte og Morten Søby Internetts historie handler om hvordan delingskulturen ble startet av en liten gruppe forskere og etter hvert utviklet til dagens
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerHvordan nå ungdom via sosiale medier?
Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere
Detaljer"Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive?
"Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive? Universitetet i Agder, Kristiansand Seminar om digitale læremidler for små barn 18.11.09 Petter Bae Brandtzæg, forsker og stipendiat ved
DetaljerKritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling
DetaljerDigital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes
Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerHvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?
Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller
DetaljerSOSIALE MEDIER TRACKER
SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 415 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%
DetaljerTrygg bruk- 2008 - En kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier. undersøkelsen
Trygg bruk- - En kartlegging av til -åringers bruk av digitale medier undersøkelsen Forord I Trygg bruk undersøkelsen legger Medietilsynet fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om barn
DetaljerInternett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få
Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få Richard Ling og Odd Frank Vaage Internett og mobiltelefon er blitt stadig viktigere kommunikasjonsmedier i takt med at stadig flere har tilgang til
DetaljerITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer
Detaljer3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.
DetaljerAndre smerter, spesifiser:
Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter
Detaljer6. Fritid. når vi badet og solte oss, og når vi var med på konkurranseidrett/trening.
Tidene skifter. 1971-2010 Fritid 6. Fritid Økt fritid for alle, minst for unge voksne menn Figur 6.1 viser at det blant både menn og kvinner i alle aldersgrupper har vært en økning i den gjennomsnittlige
Detaljer9. Tidsbruk og samvær
9. I tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført i 1980, 1990 og 2000 ble det registrert hvem man var sammen med når ulike aktiviteter ble utført i løpet av døgnet. Bare i 1990 og 2000 er denne registreringen
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerÅpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist
Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
Detaljer*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER
*KORRIGERT VERSJON 24.11.17 SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 416 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 46 % 54 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2017) - TOTAL Høst 2017 27.11.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
DetaljerUngdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen
Vårkonferansen Holmsbu 18.04.13 Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen Katinka B-N Thorkildsen (pedagog) og Andreas Petersen (psykolog) Veiledningssenteret Romerike/ PPT Vårkonferansen
Detaljer