1 9 SEP. Några synpunkter angående Verneplan Breheimen - Mørkrisdalen. Fortundalen: Estetiskavarden, LVO och kulturlandskap.

Transkript

1 1 9 SEP Till Fylkesmanneni Sogn og Fjordag Stockholm attn: Tom Dybwad Några synpunkter angående Verneplan Breheimen - Mørkrisdalen. Fortundalen: Estetiskavarden, LVO och kulturlandskap. Tack vare att verneprocessen sker oppet och laggs ut på internet har jag med stort intresse kunnat fdlja processen i verneplan Breheimen - Mørkrisdalen. Jag heter Ragne Mansfield, bor i Stockholm, Sverige och ar till yrket taxiforare. Jag har sedan 1970-talet vant intresserad av natur och fotografi. Efter en vandring genom Padjelanta i svenska fjjallen tog jag den norska sidan på hemvagen. Detta resulterade i en livslång kårlek till den norska naturen, med over 40 fotoresor, och som fort till alla norska fylken. Framfor allt tilltalas jag over mojligheten att nå vild och vacker natur utan att langre strackor behova båra på over 30 kilo inklusive fotoutrustning. Mina favoritområden i Norge, om jag nu måste valja, må sagas vara Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. Favoritmotiv ar fjjall, fjord, vattenfall, glaciarer och små och stora landskap. Under tiden har jag sett naturen forandras, och sett resultat av vattenkraftutbyggnad. Bland annat har jag upplevt hur Jostedalen, Mongefossen, Vøringfoss, och Årøyelvi helt eller delvis forsvinna eller fdrlora sin mektighet. Nu till varfor jag skriver detta. Många gånger hade jag åkt Sognefjellvegen, men bara passerat Fortun, eftersom det jag dittills last om Fortundalen berattade att den inte var yard att besoka (till skillnad från Mørkisdalen). Dock tog en van och jag oss an att utforska dalarna soder om Jotunheimen mera ingående, och detta ledde till att vi "upptackte" Fortundalen i oktober Sammanlagt har jag gjort fyra besok; sedan dess också i juli 2000, september 2004 och juli Speciellt ett område i Fortundalen har gjort ett mycket starkt intryck på mig, det mellan Øyane och Fossabakkane. Har finns foljande platser: Øyabotn, Øyaskredene, Åsete, Tverrdalen. Dessutom finns har vattenfall som ar oerhort vackra, och unika efter mina upplevelser, namligen: Indre Smola med total fallhojd ca 900 m och minst 600 m synligt från dalen, och Åseteelvi, fall ca 300 m och en total fallhojd på ca 600 m inraknat fallet i Kvanndalsboten; och aven Tverrdalen. Har har jag som naturfotograf funnit en helt overvaldigande motivrikedom som ibland beskrivs som "intimate landscapes"; orkideangar, myr, ormbunksdjungel, skog med vatten forsande igenom, blockterrang med olika vaxtsamhallen, strandmotiv vid Fortunelva med farg från glaciarvatten, och adellovskog. Trots att detta inte ar INON-natur, men naturbetesmark som också påverkats av vag och kraftledning, finns har mycket stora skonhetsvården att upptacka for den som ar villig att se och uppleva. Om onskemål finns kan jag skicka over några bilder av dessa motiv. I stort motsvarande och val beskrivet i Kartleggning...Del I rapport 7a/2006, 1) nedan. Mitt stora bekymmer i den har saken ar att Fortundalen inte riktigt får en lamplig plats och betydelse i vernearbetet, och verkar falla mellan stolarna i utredningen av nasjonalparken och angransande områden. Det jag ser i konsekvensutredningarna reser frågor om utredningsmetodik, om kriterier for gransdragning och konsensus, och for vern. For mig ar estetik och tillganglighet fordelar med Fortundalen; att den kan nås och upplevas av en odmjuk vandrare, cyklist, eller bilburen person och att den harigenom aven fungerar som infallsport till omkringliggande delar av Breheimen.

2 Får jag harmed anhålla om att foljande forslag beaktas i den pågående processen: Att gransen for nasjonalparken låggs så att Indre Smola och Åseteelvi innefattas helt ner till bergfoten Att en synfart gors i Fortundalen under snosmåltningen maj/juni då forsarna år som måktigast och en i juli for våxtligheten, och att området for vern kan utvidgas med Fortundalen som LVO (jmf Buerdalen och Hattebergsdalen) eller biotopvernområde/kulturlandskap Att i den vackraste delen lagga ca 9 km kabel i stållet for nuvarande 20 kv-ledning inom delområde Tverrdalen, alternativt ånda från Fivlemyrane Referenser och kommentarer: 1) Kartlegging og verdivurdering av landskap, natur, kultur. Del I rapport 7a/2006 Aurland Naturverkstad BA, sid. 62 Delområde: 2.4. Tverrdalen File/smaakraftverk/ milj rapport _del _1.pdf REGINE delfelt nr: 075.DO Aktuelle vassdrag (del II): 10 Fortundalselvi Samla miljøverdi: *** Middels Landskap Verdi: ** middels Landskapsregion: 23 Indre bygder på Vestlandet, underregion 6 Lustrafjorden Landskapstype: V-forma fjelldal Omtale av området Framom garden Øyane forandrar Fortunsdalen karakter til ein trongare og brattare dalføre med Vprofil i botnen. Fortundalselvi renn striare og nokre plassar i djupe gjel. Frå Asete og nordover vidar dalen seg ut med elveslette. Dalsidene kjem tettare på og ein finn store parti med grov steinur, vekslande med bart fjell. Elva renn roleg gjennom myrområda på sletta før den går ned i gjelet mot Øyane. Vegetasjonen er dominert av bjørk, med myrparti i dalbotn i Tverrdalen. Kraftlinje og anleggsveg (ålment tilgjengeleg) er ført fram dalen. Det er ei rekkje stølspassar i dalen. Opne stølsvollar og beitemark er opplevingsrike innslag i landskapet. Inngangsportal til Breheimen. Landskapsrom: I det tronge og retningsvarierande dalområdet vert det danna mange, relativt små landskapsrom etter kvarandre. Inngrepsstatus (INON) i delområdet Villmarksprega område (> 5 km frå inngrep) 0% Inngrepsfri sone 1 (3-5 km frå inngrep) 0% Inngrepsfri sone 2 (1-3 km frå inngrep) 50% Inngrepsnære område (< 1 km frå inngrep) 50% Landskapskarakter Mangfald: Her er mange karaktersterke landskapskomponentar som steinur og skredvifter i ulik storleik, fossestryk og tronge gjel. Vegetasjonsbiletet er variert grunna beiting og tidlegare stølsdrift. Inntrykkstyrke. Det V-forma dalføret med djupe gjel og korte synslinjer aukar inntrykkstyrken i landskapsromma, i sær i Bakli-området. Heilskap.' Romma i dalområdet er klårt avgrensa sekvensar. Få inngrep som bryt heilskapen. Landskapsklassifisering: B1 Naturmiljø Verdi:*** stor Vegetasjonssone, -seksjon: Mellomboreal vegetasjonssone i dalbotnen, og nordboreal sone opp mot fjellet og alpin sone høgt til fjells. Overgangsseksjon (OC). Registrerte naturtypar: 075.D0 BN Øyabotn (beitemark) Naturbeitemark (R) 075.DO BN Øyabotn (skog) Gammal edellauvskog (R) 075.D0 BN Øyane Naturbeitemark (SV) (1 sopp, raudlistestatus E) 075.D0 BN Øyaskredene Rik edellauvskog (SV) (1 mose raudlistestatus V) Raudlisteartar Fleira artar (sopp, mose) knytt til dei registrerte naturtypane som er klassifisert som svært viktige. Dyreliv 075.D Fortunselva, elv og elvedelta, hekkeplass for våtmarksfugl, lokalt viktig.

3 Registrerte naturtypar, fra Naturbase, Prioriterte i Luster kommune: BN , Øyane Beitebakker i nedre del av Øyaskredene, delvis på rasmarksvifter og dels på mer stabil jord helt ned mot dalbunnen. Hovedsakelig ganske finkornet materiale. Beitemarka er ugjødslet og i god hevd (sauebeite) og spesielt beitet ned mot veien rett etter Øyane var artsrikt og verdifulølt. Her ble det bla. funnet sauevokssopp (direkte truet) i september. Det er spesielt viktig at beitemarka ikke blir tilført gjødsel og at beitetrykket opprettholdes. Naturtype Naturbeitemark Verdi Svært viktig Dato registrert Totalareal 110 daa BN , Øyaskredene Edellauvskogsli rundt beitemarkene beskrevet i lokalitet 78. De søndre og øvre delene av skogen domineres av alm og lind, med noe innslag av hassel og lind. Skogen er glissen, spesielt i tilknytning til rasviftene (stedvis ur med spredte hassel og lindetrær). Ned mot Fortunselva i nordre deler vokser en alm-gråorskog med mange gamle, styvede kjempealmer. På en av disse ble den sårbare mosearten stammesigd funnet. Dette er et av svært få funn i Norge. Ellers ble det funnet bleikdogg-nål, blådoggnål og junkerbregne her. Skogen i rasviftene bør undersøkes bedre i en god soppsesong, da det her er stort potensiale for funn av rødlistede storsopper. Det er spesielt viktig at de gamle styvealmene får stå urørte, samtidig som det kun bør tas ut bjørk fra edellauvskogen i noe omfang. Naturtype Rik edellauvskog Verdi Svært viktig Dato registrert Totalareal 213 daa BN , Øyabotn (beitemark) Beitemark på rasvifter og noe mer stabil mark ned mot veien og nedenfor veien innover Fortunsdalen ved Øyabotn. Beitemarkene ser ut til å være ugjødslede og magre, med en del større stein og blokk innimellom. Skredviftene har tynt jordsmonn og er tørkesvake. Det ble funnet mange naturengarter, men ingen beitemarksopp (svært tørt). Lokaliteten bør undersøkes bedre i en god soppsesong, da potensiale for funn av rødlistede beitemarksopp er godt. Det beste for natur-verdiene er å unngå gjødsling og holde oppe et godt beitetrykk slik at gjengroing ikke blir et problem. Naturtype Naturbeitemark Verdi Lokalt viktig Dato registrert Totalareal 65 daa BN , Øyabotn (skog) Sørvendt, forholdsvis fattig gråor-almeskog på rasmark. Stedvis mye blokk. En del styvealmer, ikke spesielt grove. Ingen spesielle arter ble funnet, men lokaliteten ble dårlig undersøkt. Det beste for å bevare naturveridene i området er at det ikke hogges eller foretas andre inngrep. Dersom skogsdrift gjennomføres bør dette skje på en så skånsom måte som mulig, helst ved plukkhogst eller forsiktig gjennomhogst. Uttak av bjørk til ved vil ikke være noen trussel mot naturverdiene. Naturtype Gammel fattig edellauvskog Verdi Lokalt viktig Dato registrert Totalareal 121 daa NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSKRIFT, Blyttia 64(2), 2006, s. 79 At det fortsatt kan gjenstå uoppdagede østlige arter i Indre Sogn viser en tur skoggruppa Siste Sjanse foretok til Yttrismorki i Fortunsdalen våren Da ble dalfiol Viola selkirkii funnet som ny for Vestlandet, samt nye lokaliteter både for myskemaure Galium triflorum, storrapp Poa remota og skogjamne Diphasiastrum complanatum (Hofton 2003).

4 Citat från: Sedimentundersøkelser i Fortun-Grandfasta vassdraget Tharan Fergus, NVE, Hydrologisk avdeling, Miljøhydrologiseksjonen (ca 1998) ( Sedimentundersøkelser%20i%20Fortun.pdf ) "Til slutt en liten oppfordring til alle som måtte befinne seg på den kanten av Sognefjellet - ta turen innover Fortundalen - til den vakre steingården Ormeli med praktfull utsikt over Fortundalen. Og opp til Nørstedalsseter, først gjennom Øyaskredane og så opp dalenden på en vei som bokstavelig talt henger i dalsiden og innover den fantastisk vakre hengende dalen. Selv om vassdraget er utbygd er det fremdeles såpass restvannføring at elva snor seg som et vakkert blågrønt smykke langt nede i dalbunnen. Og så har de gode vafler på Nørstedalsseter!" En sokning på Fortun i fdljande dokument ger många troffar och intressant låsning! Dessutom en lång lista med referenser. Larsen, B. H Biologisk mangfold i Luster kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : ISBN- nummer: luster naturtypar_xddwl.pdffile File/smaakraftverk/ milj rapport _del_2.pdf Eftersom jag sett hur mycket vackert som finns i Fortundalen, installer sig vissa frågor om varfdr anvand utredningsmetodik inte fangar upp de stora naturvarden som uppenbarligen finns. Ett exempel: varfdr utreder MFU Fortundalen på uppdrag av Fylkesmannen i Oppland, nar området tillhor Sogn og Fjordane? Hur kommer då synpunkter från Fylkesmannen i Sogn og Fjordane in i utredningen? Las sedan citaten nedan: har sitter utredaren på sitt kontor och laser kartan i stallet for att uppleva verkligheten!! Kan detta ha viss inverkan på rekommendationerna i konsekvensutredningarna? Forord i konsekvensutredningar frånmiljøfaglig Utredning AS : Rapport 2008:19, Naturmiljø I forbindelse med utredning av vern av Breheimen-Mørkridsdalen, og på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, har Miljøfaglig Utredning AS gjennomført en konsekvensutredning på tema Naturmiljø unntatt villrein som behandles i egen delrapport. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært overingeniør Jørn Karlsen. Prosjektleder hos Miljøfaglig Utredning AS har vært naturforvalterkandidat Helge Fjeldstad. Vi vil takke alle som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Takk også til Øystein Røssok i Biofokus som har bidratt med kvalitetssikring av rapporten. Det er ikke gjennomført noen form for feltregistreringer og arbeidet er derfor i stor grad basert på deres bidrag. Alle vurderinger og konklusjoner står likevel for undertegnedes egen regning. Oslo 21/ Miljøfaglig Utredning AS Helge Fjeldstad Bjørn Harald Larsen Rapport 2008:6, Landskap. I forbindelse med utredning av vern av Breheimen-Mørkridsdalen, og på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, har Miljøfaglig Utredning AS gjen ennomført en ko konekven kvensutred edning på tema Landskap. Kontaktperson fra oppdragsgiver har vært overingeniør Jørn Karlsen. Prosjektleder fra Miljøfaglig Utredning AS har vært naturforvalterkandidat Morten W. Melby. Jeg vil takke alle som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. I stor utstrekning har dette vært utrederne innenfor de øvrige tematiske konsekvensutredningene. Arbeidet er derfor i stor grad basert på deres vurderinger og konklusjoner. Bruken av disse i denne rapporten står likevel for undertegnedes egen regning. Tingvoll 28/ Miljøfaglig Utredning AS Morten Wewer Melby Rapport 2008:5 I forbindelse med utredning av vern av Breheimen-Mørkridsdalen, og på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, har Miljøfaglig Utredning AS gjennomført en konsekvensutredning på tema Kraftressurser. Kontaktperson fra oppdragsgiver har vært overingeniør Jørn Karlsen. Prosjektleder fra Miljøfaglig Utredning AS har vært naturforvalterkandidat Morten W. Melby. Jeg vil takke alle som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Det er ikke gjennomført noen form for feltregistreringer og arbeidet er derfor i stor grad basert på deres bidrag. Alle vurderinger og konklusjoner står likevel for undertegnedes egen regning. Tingvo voll 20/ Miljøfaglig Utredning AS Morten Wewer Melby

5 Utdrag ur konsekvensutredninger fra Miljøfaglig Utredning AS : MFU 2008:6 s. 46 Tiltak: Takrenne Fortundalen vest Det et planlegges es 9 inntak langs vestsida av Fortundalen for å overføre vannet fra flere mindre, uregulerte delfelt mot Fivlemyrane Kraftverk. Det bygges enkle sperredammer i elvene som tas inn, og vannføringen nedstrøms dammene tørrlegger /reduseres. Tiltaket vil medføre endringer i landskapet innenfor utredningsområdet. Inngrepet berører et område som ikke er kartlagt, og som omfatter partiet nedenfor "høgfjell med avrunda former" og Landskapsområdde T5-05 Sveidalsnosi. Det nærmeste landskapsområdet, som altså ligger rett ovenfor inngreppsområdet, er vurdert til å ha høye regionale landskapskvaliteter (B 1), blant annet karakterisert ved småskala inngrep (UK-III). Inntakene er planlagt såvidt innenfor selve utredningsområdet, og bare deler av de berørte elvestrengene ligger innenfor. Takrrenne Fortundalen vest berører vestveggen i dalrommet Fortundalen. Dette området er ikke evaluert mht. landskapskvalitet eller grad av urørthet. På grunnlag av kart, vurderes imidlertid dalrommet som helhet å være karakterisert ved "større naturinngrep " (UK-IV), selv om bekkenerenner fritt i vestsida. Tiltaket har middels negativ virkning på landskapskvalitetene i dalrommet, og har middels negative konsekvenser for landskapet. (minkursiv.) MFU 2008:19 s. 9 For naturmiljøet vil takrenneprosjektene berøre flere bekker i et område som til dels har en rik berggrunn. Selv om det ikke er registrert verdifulle lokaliteter i området i dag, er det stort potensiale for slike. (min kursiv.) Ovanstående står i stark kontrast till beskrivningen av foljande områden i Naturbase, Prioriterte i Luster kommune, (se ovan): BN , Øyane ; BN , Øyaskredene; BN , Øyabotn (beitemark); BN , Øyabotn (skog). Vidare: MFU 2008:19 s. 55 Planer Norsk Hydro har annonsert planer om økt utnyttelse av reguleringsanleggene i Fortundalen, blant annet etablering av nye bekkeinntak. Et takrenneprosjekt er planlagt for overføring av vann fra Harbardsbreen/Fortundalsbreen og over til Illvatnet. Reguleringshøyden for Illvatnet planlegges utvidet i forbindelse med overføringen. Et annet fanger opp delfelt vest for Fortundalen og leder vannet mot Fivlemyrane Kraftverk. MFU 2008:19 s. 67 Kraftresurser Et vern (alt. la) blokkerer Norsk Hydro sine planer om opprurusting/utvidelse av ekeksisterende anlegg i Fortundalen (Tiltak: Takrenne Illvatnet, Tiltak: Takrenne Fortundalen Dette vest). er omfattende tiltak som i stor grad rad berører landskapskvalitetene lokalt, og et vern ern vil ha store positive virkninger på landskapskvalitetene. MFU 2008:19 s. 84 Kraftressurser Et vern berører Norsk Hydro sine planer om opprusting/utvidelse av eksisterende anlegg i Fortundalen (Tiltak: Takrenne Illvatnett, Tiltak: Takrenne Fortundalen vest). Planene er såvidt omfattende og berører nye, uberørte områder i såvidt stor grad (Olje- og energidepartementet 2007) at tiltakene ikke vurderes å ligge innenfor dispensasjonsformålet (pkt. 1.3i). Dette er samtidig tiltak som i stor grad berører landskapskvalitetene lokalt, og et vern vil ha positive virkninger på landskapskvalitetene. Som en naturalskande manniska som upplevt dessa "backar" = fantastiskt vackra vattenfall, kan jag inte annat an hålla med "et vern em vil ha store positive virkninger på landskapskvalitetene ". agne!«ansfield Visbyringen 58 SE Spånga Sverige e -post: ragne.mansfield@telia.com Bilagor : kartbilder från Naturbase och INON

6 INON-bild over området Hela dalen från NØrstedalseter till strax ovan BjØrk

7 Åseteelvi Indre Smola