Delplan for Hotellneset Forslag til planprogram Pr

Transkript

1 Pr

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING... 4 Bakgrunn... 4 Formål... 4 Planområde OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER... 5 Arealplan for Longyearbyen Strategisk havneplan (2014)... 6 Strategisk næringsplan (2014) MULIGE FUNKSJONER/TILTAK BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 9 Eksisterende virksomheter... 9 Eiendomsforhold Landskapsforhold Kulturminner Naturmiljø Flysikkerhet Grunnforhold Barn og unge Infrastruktur UTREDNINGSTEMAER Barn og unge Bebyggelse uterom Flysikkerhet Funksjoner arealbruk Kulturminneverdier Naturverdier Risiko og sårbarhet Teknisk infrastruktur PLANPROSESS Planprogram Organisering av planarbeidet Utforming av plandokumenter Planprosess og framdrift Medvirkning og informasjon PLAN NOT av 25

3 FORORD Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) har satt i gang et planarbeid for et område på Hotellneset. Målet med planarbeidet er å fremskaffe det formelle plangrunnlag for området i form av en delplan, som åpner for å starte arbeidet arealplanen og andre strategiske dokumenter legger til rette for, og samtidig viderefører utviklingsarbeidet som SNSK har igangsatt. I tråd med kap VI i Svalbardmiljøloven, skal det fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet viser hvilke vurderinger som anses nødvendig for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet beskriver i tillegg opplegg for medvirkning og informasjon, særlig i forhold til grupper og interesser som antas å bli særlig berørt. Samtidig som oppstart av planarbeidet blir varslet, legges forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. På bakgrunn av forslaget og innkomne merknader vil Lokalstyret som planansvarlig fastsette det endelige planprogrammet, som altså vil danne rammene for det forestående planarbeidet. Nærmere informasjon knyttet til varsel om planoppstart og gjennomføring av offentlig ettersyn vil bli gitt i et følgebrev PLAN NOT av 25

4 1. INNLEDNING Bakgrunn I forslag til arealplan for Longyearbyen datert er hovedgrepet omtalt på denne måten (side 38 i planbeskrivelsen): «I en tid hvor Longyearbyen er i omstilling er det viktig at nye næringer får mulighet til å etablere seg. Arealplanarbeidet har resultert i oppstart av delplan for sentrum, hvor næringsvirksomhet er en av flere funksjoner som skal inn. LL skal også melde oppstart av delplan for Hotellneset, som er en viktig premiss for å legge til rette for transformasjon, og ny næringsvirksomhet både i Sjøområdet og på Hotellneset. (..) Arealplanen har som ett av sine hovedmål at arealbruken endres til en mer fremtidsrettet og bærekraftig bruk, i tråd med fremtidsvisjonene for byen. Det satses derfor tungt på transformering av større områder, som sjøområdet, sjøskrenten og Hotellneset. En viktig og helt avgjørende premiss for å få til transformasjon i sjøområdet er bruken av Hotellneset. Industri og lagervirksomhet som er etablert i sjøområdene i dag, er tenkt flyttet ut av byen til Hotellneset. Arealplanen stiller krav om at det skal utarbeides delplan for Hotellneset før det kan tillates virksomhet der, i tillegg er det nødvendig med etablering av teknisk infrastruktur som vann, avløp og fjernvarme. Delplanen er svært viktig for å ha en helhetlig plan som på en god måte utnytter arealene, og får en gjennomtenkt løsning for fremtidig næringsområde. Hotellneset skal ikke bli et nytt «roteområde», men få definerte veier, innendørs lagring, og god utnyttelse av verdifulle arealer som byens fremtidige næringspark. (..)» Formål Planarbeidet har som hovedformål å fremskaffe det formelle plangrunnlag i form av en delplan for området, som åpner for å starte arbeidet arealplanen og andre strategiske dokumenter legger til rette for, og samtidig viderefører utviklingsarbeidet som SNSK har igangsatt. I tråd med dette legges det opp til etablering av tyngre næring, industri og lager, herunder ulike former for sjøretta transport og logistikkvirksomhet. På denne måten legges det også tilrette for byutvikling av mer sentrumsnære områder som følge av at tilsvarende virksomheter relokaliserer til Hotellneset. Planområde I utgangspunktet legges det opp til at delplanområdet tilsvarer området som er forslått båndlagt med plankrav i forslag til arealplan for Longyearbyen. Foreløpig avgrensning framgår i temakartene i kapittel 2 og 4. Det kan bli aktuelt å innsnevre planområdet, dette avklares i den videre prosessen PLAN NOT av 25

5 2. OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Arealplan for Longyearbyen I forslag til arealplan datert gis føringer for utvikling innenfor Longyearbyen planområde, herunder områdene omkring Hotellneset. Forslag til plankart avsetter planområdet til følgende formål: Havn (F) Næring (N) Havn/Havn i sjø (F) Havn (N) Kjøreveg (F) Gang/sykkel (F) Avfallsanlegg (F) Merk at det i etterkant av førstegangsbehandling av forslag til arealplan, er besluttet at Avfallsanlegget skal plasseres på Hotellneset, og ikke på ORV tomta slik planforslaget la opp til PLAN NOT av 25

6 I forslag til planbeskrivelse omtales forholdet til Hotellneset slik (side 38): «Hotellneset, N1 og N2. Hotellneset har de siste årene blitt benyttet til utvendig kullager, avfallsplass, containerlager og en del annen virksomhet. Fremtidig bruk av Hotellneset er vesentlig for utviklingen av Longyearbyen, siden arealene må avlaste og ta unna mye av lager og industrivirksomheten som i dag er i bl.a. sjøområdet. Før det kan tillates tiltak på Hotellneset må det utarbeides delplan for N1 og N2. Delplanen skal sikre bestemmelser om utnyttelse, plassering av bygninger, interne veier etc. Dette er avgjørende for å kunne utnytte arealene på en best mulig måte, og sikre at området kan fremstå «ryddig og rent», og som Longyearbyens næringspark. LL ønsker ikke å åpne opp for bygging av enkelt bygg innenfor områder, uten at helheten er vurdert og fastsatt først. Innenfor felt N2 kan det tillates noe midlertidige bygg, med tillatelser på inntil 12 måneder uten delplankrav.» Ovennevnte legges til grunn for arbeidet. Strategisk havneplan (2014) I forslag til arealplan omtales havneplanen slik (side i planbeskrivelsen): «I strategisk havneplan er det er ønske om avsettelse store arealer til fremtidig havn. Arealene som havneplanen ser for seg å benytte i fremtiden, har et lengre fremtidsperspektiv enn arealplanen. Det er viktig å sikre strandsonen fra sentrum til Vestpynten mot annen nedbygging, og holde disse arealene tilgjengelig for en ev. fremtidig storhavn. Fremtidig havn skal kunne benyttes til både industri, lager, næring, fortøyning og mulighet for bytte av passasjerer og mannskap innenfor ulik sjøtransport. Det legges også opp til at sjøveien kan bli den nye næringen til Longyearbyen. Både fangst av hval og fisk dras opp som oppadgående virksomheter. Både i overordnet og strategisk del er betydningen av arealdisponering fremhevet. Betydningen av dette kan ikke overvurderes da egnet og tilgjengelig sjørettet næringsareal er en nødvendig betingelse for vekst på alle virksomhetsområdene.» Det framgår av forslag til arealplan at ovennevnte delvis er fulgt opp, ved at arealer på Hotellneset er avsatt til havneformål. Strandsonen videre vestover er imidlertid ikke båndlagt til slikt formål. Strategisk næringsplan (2014) Svalbard Næringsforening sin «Strategisk næringsplan for Svalbard» ble vedtatt av Longyearbyen Lokalstyre våren Prosessarbeidet ble innledet med beskrivelse av nåsituasjonen og næringsvise analyser. I arbeidet med mulighetsvurderinger, målsettinger og strategiutforming ble en rekke interne og eksterne aktører inkludert. Planen gjennomgår et utviklings og vekstpotensial innenfor seks næringsområder: Gruvedrift, industri, bygg og anlegg. Vekstanslag null Transport, logistikk og infrastruktur. Vekstanslag Handel og forretningsmessig tjenesteyting. Vekstanslag Reiseliv og kulturnæringer. Vekstanslag Offentlig sektor. Faglig og vitenskapelig tjenesteyting. Vekstanslag Nye næringer. Vekstanslag PLAN NOT av 25

7 Basert på foreliggende kunnskap og innspill fra næringsplanprosessen ble samlet vekstanslag anslått til å være en plass mellom 220 og 700 arbeidsplasser. Svært mange aktivitetsområder vil betinge tilgjengeliggjøring av (sjøretta) næringsarealer, transportinfrastruktur, næringsbygg, o.a. for at de kan vokse eller at Longyearbyen kan tiltrekke seg ny aktivitet og flere/andre næringsaktører. Synergien mellom næringsaktører/ områder er store i et lite samfunn som Longyearbyen. Siden 2014 har forutsetningen om videre kulldrift på Svalbard falt. Av den grunn er det besluttet å oppdatere Strategisk næringsplan i 2016 på grunn av den dramatiske store nedtrappingen av aktivitet i Store Norske. Denne prosessen pågår nå PLAN NOT av 25

8 3. MULIGE FUNKSJONER/TILTAK Delplanen for Hotellneset skal i første rekke gi rammer for bruk og vern av området. Den skal avklare hvilke områder som kan bygges ut, infrastruktur i området, hvilke områder som bør unngå utbygging som følge av for eksempel kulturminner, flyplassrestriksjoner, landskapsbildet, naturmiljø, forurensning eller andre forhold. I planprosessen vil det avholdes workshop med næringslivet for å avdekke hvilke behov og ønsker som må dekkes for å få til et attraktivt nærings og industriområde. Som det framgår i kapittel 2, er planområdet foreslått avsatt til havne og næringsformål. Pr i dag kjenner vi til følgende konkrete tiltak som er under planlegging og som det skal avsettes plass til i planområdet: Avfallsanlegg Mellomlager kull (import til kraftverket/eksport fra Gruve 7) Lagerhaller/Rubbhaller Delplanen skal også legge til rette for næring som ligger lengre frem i tid. Dette er aktiviteter vi pr. i dag vet lite om. Hva slags virksomheter og funksjoner dette kunne gjelde, ble imidlertid nærmere undersøkt i forbindelse med et utviklingsprosjekt i regi av Store Norske. I en mulighetsstudie (2015) så man nærmere på relevante muligheter for området, og følgende bransjer ble vurdert som særlig aktuelle: Tankanlegg Godshåndtering Avfallshåndtering Basefunksjoner Mineraler og bergverk Søk og redning FoU Andre aktuelle tiltak: Tankanlegg Fiskemottak Kai/havn Logitikkanlegg Dette er forhold det foreløpig er vanskelig å si noe konkret om. Et hensiktsmessig plangrep vil derfor være å holde disse arealene tilgjengelig for denne typen virksomheter. Ut fra sakens karakter vil det videre være rimelig at det, både når det gjelder arealbruk og på annen måte, legges opp til en differensiering i detaljnivået innenfor planområdet, der planen er detaljert knyttet til de formål vi konkret ønsker å legge til rette for. Samtidig må vi sørge for at planen ikke legger hindringer for en utvikling som ligger lenger frem i tid og som kan bli mer aktuelle som følge av endret politikk i forhold til olje og gassvirksomhet, fiskeri og/eller sjøtransport PLAN NOT av 25

9 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Hotellneset strekker seg fra Vestpynten i vest til Adventpynten i øst. Navnet kommer av at det ble bygget et turisthotell her i 1896, dette ble imidlertid nedlagt etter kort tid. Eksisterende virksomheter Området benyttes i dag til mellomlagring og utskipning av kull, mellomlagring av avfall for utskipning, samt ulike næringsmessige aktiviteter tilknyttet naustområdene. I tillegg går veien mot Vestpynten og Bjørndalen gjennom området. I nærområdet til planområdet er etablert hhv flyplass, hestesenter, motorsportanlegg og småbåthavn. Av disse er det nok primært flyplassen som legger føringer for utnyttelse/utvikling innenfor planområdet muligens også hestesenteret. Bod tele /fiberkabel Naust Avfallsanlegg Naust Hestesenter Kullager Flyplass Kullkai Motorsportanlegg Småbåthavn PLAN NOT av 25

10 Delplan for Hotellneset Eiendomsforhold Det aktuelle planområdet berører hovedeiendommen gbnr. 22/1, som eies av staten v/ Nærings og fiskeridepartementet og forvaltes av SNSK. I planområdet er det fradelt tomter med bruksnumrene 470, 536, 537, 538, 539, 540, 541, 542, 543, 544, 545, 546, 547, 548, 549, 550, 551, 552, 553, 554, 555 og 591. Disse er i stor grad bebygd, med hovedvekt av naust, og har varierende avtaler som grunnlag for tomtebruken.» 22/ PLAN NOT av 25

11 Delplan for Hotellneset Landskapsforhold Hotellneset ligger åpent til ved sjøen, og er vidt eksponert mot fjorden og fjellene omkring, samt mot hovedveien mellom flyplassen og sentrum. Selve neset ligger på en strandflate ved foten av Platåberget. Området er sterkt preget av eksisterende og tidligere aktiviteter, og evt nye tiltak i form av bebyggelse og anlegg vil ikke bidra til reduksjon av såkalte «inngrepsfrie områder» PLAN NOT av 25

12 Kulturminner I følge Riksantikvarens database Askeladden er det innenfor det aktuelle planområdet registrert 2 automatisk fredede kulturminner, med tilhørende sikringssoner. Dette handler om en kirkegård bestående av flere graver (ID ) og en bygning ved Kullkaia; en svenskebrakke fra 1945 (ID ). I tillegg er det registrert flere kulturminner som ikke er fredet. Dette gjelder Titankrana (ID ), og rester av skinnegang (ID ). I planarbeidet vil det være aktuelt å vurdere en ytterligere reduksjon av sikringssonen omkring de automatisk fredede kulturminnene, som i utgangspunktet er på 100 meter PLAN NOT av 25

13 Naturmiljø Natur /vegetasjonstyper Planområdet ligger inntil et areal som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vurdert som viktig for biologisk mangfold. I NINA rapport 252 (2007) konkluderes det med at lokalitet 34 ut fra en samlet vurdering av verdier knyttet til naturtyper, plantearter og fuglearter plasseres i verdiklasse 2. Verdien er primært knyttet til forekomsten av endemisk (liten geografisk spredning) sjampinjong PLAN NOT av 25

14 Når det gjelder planområdet så er arealene svært påvirket av tidligere og eksisterende aktivitet og det er strengt tatt ingen opprinnelig vegetasjon igjen. For arealene lenger vest (lokalitet 34) er situasjonen en annen. Også dette arealet er en del påvirket av ferdsel og nærliggende anleggsvirksomhet, men her er det fortsatt intakt vegetasjonsdekke som dominerer. NINA v/ Dagmar Hagen er bedt om å utdype betydningen av dette nærmere, i et notat som vedlegges planen. Dyreliv Planområdet er vurdert å ha svært beskjedne verdier som leveområde for fugl og pattedyr, med unntak av strandsonen som til tider er beiteområde for et begrenset utvalg sjøfugl. Når det gjelder området vest for planområdet er situasjonen en annen; det er vurdert å ha vesentlig høyere viltverdier enn planområdet siden området er vegetert. Området har en spesielt viktig funksjon for beitende gjess under vårtrekket, siden dette er en av de stedene som blir tidligst snøfri. Biolog/ornitolog Georg Bangjord er bedt om å utdype dette nærmere basert på egen kunnskap og kartlegging, i et notat som vedlegges planen. Marint miljø Når det gjelder marint miljø, vurderes det på grunn av en høy sedimentasjonsrate å være begrenset med flora og fauna i det aktuelle området. Området kan være noe brukt av sjørøye og marine pattedyr. I lys av dette er Akvaplan NIVA bedt om å utarbeide en kort beskrivelse basert på eksisterende kunnskap, som vedlegges planen. Oppsummering Som redegjort for over, er det ikke kartlagt viktige naturverdier i området. Følgelig vurderes planlagt utvikling å medføre begrensede negative virkninger for naturmiljøet PLAN NOT av 25

15 Flysikkerhet Planområdet ligger øst for Svalbard lufthavn, Longyear, ca 300 meter fra enden av rullebanen. For lufthavna gjelder en rekke restriksjoner som har til formål å sikre: hinderfri inn og utflyging navigasjonsinstrumentenes signalkvalitet Dette dreier seg om høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger på og utenfor lufthavna med hensyn til plassering og utforming av bebyggelse, master, ledninger, vegetasjon, forstyrrende virksomhet og andre luftfartshindringer. Skisse som illustrerer de ulike restriksjonsplanene. (BSL E3 2) I tråd med forskrift til Luftfartsloven er det utarbeidet en restriksjonsplan for Longyearbyen lufthavn (datert ). Det framgår av temakart på side 15 at kravet til hinderfrihet omkring rullebanen synes å tillate bebyggelse med byggehøyde på over kote +30 innenfor planområdet. I temakart på side 16 framgår at det er forholdet til navigasjonsinstrumentet LOC28 som synes dimensjonerende mtp høydebegrensninger i planområdet. I utgangspunktet synes kote +15,45 som maks tillatt byggehøyde i store deler av planområdet, men høyere jo nærmere sjøen en kommer PLAN NOT av 25

16 Delplan for Hotellneset PLAN NOT av 25

17 Delplan for Hotellneset Oppsummering Gjeldende restriksjoner er utfordrende mtp utbygging innenfor planområdet. Det er aktuelt å se nærmere på hva slags handlingsrom som finnes ifht gjeldende restriksjoner PLAN NOT av 25

18 Grunnforhold Geoteknikk Grunnforholdene i området er kartlagt gjennom mange år. Undersøkelsene er i stor grad utført i tilknytning til konkrete utbyggingsprosjekter, primært kullkaia i ulike perioder. I tillegg er det nylig gjennomført undersøkelser i forbindelse med relokalisering avfallsanlegget. Ut fra ens kjennskap gjennom andre prosjekter, synes det å være tilfredsstillende stabilitet i området. Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til jordskjelvbelastning. For å gi forslagsstiller, grunneiere og andre nødvendig forutsigbarhet, legges det opp til at grunnforholdene i planområdet blir tilfredsstillende dokumentert som en del av delplanen. Forurensing Tidligere aktivitet innenfor planområdet har medført at det stedvis er registrert forurensninger på Hotellneset. I forbindelse med å planarbeidet er det i dialog med forurensningsmyndighetene igangsatt kartlegging av forurensing i grunn og sedimenter innenfor planområdet. Undersøkelsene gjøres med utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder TA 2553, Vedlegg 1 til kapittel 2 i forurensningsforskriften og NS ISO Dvs at det fokuseres på metaller, olje C5 C35, BTEX, PAH 16, NPD, PCB 7. Videre er PFAS kartlagt i utvalgte prøver. For å gi forslagsstiller, grunneiere og andre nødvendig forutsigbarhet, legges det opp til at forurensning i planområdet blir tilfredsstillende dokumentert som en del av delplanen. Med bakgrunn i faglige vurderinger basert på foreliggende og utført kartlegging vil det i delplanen legges føringer for framtidig arealbruk. I den forbindelse kan det bli aktuelt å stille krav om nærmere undersøkelser og tiltak. Detaljer i så måte knyttet til konkrete byggetiltak på definerte arealer vil følges opp i etterfølgende søknadsprosesser. Oppsummering Både i fht geoteknikk og forurensning har en mye kunnskap knyttet til planområdet. Gjennom utførte og planlagte arbeider knyttet til kartlegging og vurdering vil grunnforholdene i planområdet bli tilfredsstillende dokumentert som en del av delplanen. I den forbindelse vil det være aktuelt at krav om nærmere undersøkelser eller nødvendige tiltak legges inn som dokumentasjonskrav og rekkefølgebestemmelser i delplanen slik at de gjennomføres før tillatelse til virksomhet kan gis PLAN NOT av 25

19 Barn og unge Hotellneset har i dag ingen kvaliteter for barn og unge og i så måte vil man heller ikke ta i bruk arealer som blir benyttet av barn og unge. Utbyggingen av Hotellneset vil imidlertid generere mer trafikk langs Flyplassveien. Det er i forslag til arealplanen for Longyearbyen , lagt opp til at gang og sykkelvei anlegges fra sjøområdet til Hestesenteret, samt gang og sykkelvei ut til Kullkaia. Videre er det lagt opp til at veien fra Hestesenteret langs vestsiden av delplanområdet ut mot Bjørndalen omreguleres til gang og sykkelvei. Ny adkomstvei til Bjørndalen er tenkt anlagt ved flyplassen. Dette medfører at forholdene for barn og unge, samt øvrige myke trafikanter bedres som følge av en realisering av arealplanen PLAN NOT av 25

20 Infrastruktur Havneanlegg Innenfor planområdet er etablert et stort kaianlegg, sist utbygd i Forslag til ny arealplan legger opp til at det i tillegg kan bli aktuelt med havnerelatert utbygging langs innsiden av Hotellneset (se side 4). Dette antas å kunne dreie seg om både utfylling i sjø og kaianlegg. Kjøreveger Både eksisterende hovedveg mot Vestpynten og Bjørndalen, atkomst til småbåthavna, samt flere internveger berører planområdet. Forslag til ny arealplan legger opp til omlegging av vegsystemet (se side 5). Dette handler om omlegging av Bjørndalsveien, etablering av nytt kryss ved Flyplassveien, samt etablering av gang og sykkelveger. Gangforbindelser Det er ingen gangforbindelser i denne delen av Longyearbyen i dag. Forslag til ny arealplan legger opp til å etablere gang /sykkelveg, både langs Flyplassveien, ut til Kullkaia og utover Bjørndalsveien (se side 5). Kraftforsyning I dag er ført fram strøm langs Burmaveien til Kullkaia og flyplassområdet, i tillegg til gruvene i Platåberget. Som en del av planarbeidet vil det bli gjort vurderinger av behov for infrastruktur knyttet til en nærmere beskrevet framtidig situasjon. Vannforsyning I dag går en hovedvannledning langs Flyplassveien, ut til flyplassen. Kapasiteten er i dag begrenset. Som en del av planarbeidet vil det bli gjort vurderinger av behov for infrastruktur knyttet til en nærmere beskrevet framtidig situasjon. Avløpsanlegg I dag er etablert en avløpsledning fra flyplassen og ut i sjø. Som en del av planarbeidet vil det bli gjort vurderinger av behov for infrastruktur knyttet til en nærmere beskrevet framtidig situasjon. Fjernvarme I dag går en fjernvarmeledning langs Flyplassveien. En har en viss overkapasitet. Som en del av planarbeidet vil det bli gjort vurderinger av behov for infrastruktur knyttet til en nærmere beskrevet framtidig situasjon PLAN NOT av 25

21 Delplan for Hotellneset PLAN NOT av 25

22 5. UTREDNINGSTEMAER Dette er en oversikt over tema som vil bli gjort rede for i forbindelse med planarbeidet. Arbeidet skal i hovedsak baseres på eksisterende data/registreringer og kunnskapsgrunnlag, men for enkelte tema er det behov for supplerende vurderinger for tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. Hvilke tema dette gjelder framgår nedenfor. Barn og unge Kunnskapsgrunnlag: Dagens bruk, forslag til arealplan, foreslåtte løsninger. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Forholdene for barn og unge skal beskrives i delplanen. Rekkefølgebestemmelser vurderes brukt for å sikre at nødvendig trafikksikkerhet blir ivaretatt. Bebyggelse uterom Kunnskapsgrunnlag: Forslag til arealplan for Longyearbyen , ROS analyse, kjent behov og innmeldt behov og erfaring fra byggeprosjekt og drift/vedlikehold. Mulighetsstudie (2015). Gjennomføre workshop. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Lage bestemmelser om byggehøyder, byggelinjer, volumer, retninger og takform på bebyggelsen på en måte som gir hensiktsmessige bygg. Bebyggelsen skal ha et synlig og overveid forhold til det arktiske landskapet, klimaet og lyset, og tekniske løsninger tilpasset Longyearbyens infrastruktur og energibruk. Vurdere å ta i bruk rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler. Flysikkerhet Kunnskapsgrunnlag: Restriksjonsplan for Longyearbyen lufthavn. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Det skal avklares nærmere på hva slags handlingsrom mtp bebyggelse som finnes ifht gjeldende restriksjoner. Innholdet i delplanens bestemmelser og utforming av selve plankartet vil bli avklart i dialog med Avinor. I den grad det i delplanen er ønskelig å avvike fra gjeldende krav vil dette bli vurdert og dokumentert i tråd med vanlig praksis. Også dette i tett dialog med Avinor. Funksjoner arealbruk Kunnskapsgrunnlag: Strategisk havneplan, KVU for ny havnestruktur for Longyearbyen, Strategisk næringsplan, forenklet stedsanalyse, trafikkanalyse, kjent behov og innmeldt behov. Mulighetsstudie (2015). Gjennomføre workshop. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Gjøre greie for sjøtrafikk, sjøretta næring og havnerelatert virksomhet. Avklare en hensiktsmessig fordeling og sammensetning av aktuelle funksjoner. Hjemle arealbruksformål som ivaretar næringsutvikling i et lengre perspektiv. Om mulig avgrense gjeldende restriksjoner gjennom å differensiere innenfor PLAN NOT av 25

23 planområdet mtp arealbruk og byggehøyder. Sørge for nødvendig robusthet, og nødvendig differensiere innenfor planområdet. Det skal vurderes om det bør legges til rette for naustområder eller ikke innenfor planområdet. Kulturminneverdier Kunnskapsgrunnlag: Lokalhistorie, eksisterende registreringsdata og dialog med Sysselmannen. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Basert på foreliggende registreringer, gjøres det rede for planens betydning for kulturminner. Planen skal avklare framtidige sikringssoner omkring registrerte kulturminner. Naturverdier Kunnskapsgrunnlag: NINA rapport 252, tilleggsvurderinger som nevnt i kapittel 4. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Basert på foreliggende kartlegging, gjøres det rede for planens betydning for naturmiljø, på land og i sjø. Risiko og sårbarhet Kunnskapsgrunnlag: Gjennomførte grunnundersøkelser. Eksisterende registreringsdata og erfaringsgrunnlag. Supplerende vurderinger knyttet til forurensing, stabilitet og havnivåstigning som grunnlag for ROS analyse er nødvendig. Hvorvidt forholdet til jordskjelv vurderes som en del av planarbeidet, eller om dette følges opp i hver enkelt byggesak som idag, vil bli avklart nærmere. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Hensikten med ROS analysen er å avdekke om planlagte arealbruk og tiltak som omfattes av delplanen kan forårsake eller vil påvirkes av uønskede hendelser, samt å beskrive avbøtende tiltak til akseptabelt risikonivå. ROS analysen skal gjennomføres med utgangspunkt i metodebeskrivelse i temaveileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). Avbøtende tiltak i nødvendig omfang skal sikres juridisk i delplanen, for eksempel legges nødvendige undersøkelser eller tiltak inn som rekkefølgebestemmelser slik at de gjennomføres før tillatelse til virksomhet kan gis. Teknisk infrastruktur Kunnskapsgrunnlag: Ledningskartverk, eksisterende dimensjonering og kapasitet, erfaringsgrunnlag, fagkompetanse LL. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Definere behov for oppgradering og nyetablering av teknisk infrastruktur (VA, overvann, fjernvarme, elkraft) som følge av delplanens utbyggingsvolum. Brannvernberedskap og slukkevannskapasitet (trykk og mengde) skal vurderes særskilt Vurdere å innarbeide rekkefølgekrav som sikrer tilfredsstillende kapasitet i samsvar med økt belastning PLAN NOT av 25

24 6. PLANPROSESS Planprogram Programmet gjør rede for formål, planprosess, premisser og rammer for planarbeidet, samt angir hvilke utredninger som ansees nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag for delplanen. Berørte organer og organisasjoner mv. som har særlig interesse for planarbeidet er gjennom offentlig ettersyn gitt anledning til å uttale seg til planprogrammet. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av at planarbeidet blir igangsatt. Organisering av planarbeidet SNSK er forslagsstiller for denne delplanen. Arbeidet foregår i tett dialog med administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre. Multiconsult er engasjert som plankonsulent. Utforming av plandokumenter I følge Svalbardmiljølovens kap. VI 49 skal planen omfatte følgende: Planbeskrivelse som redegjør for hvordan hensynet til miljø (herunder naturmiljø, kulturminner og estetikk) og lokalsamfunn (herunder sikkerhet og barns behov) blir ivaretatt. Dersom planen kan få virkninger utenfor delplanområdet, skal redegjørelsen også omfatte dette. Utfyllende bestemmelser som setter rettslig bindende vilkår for bruk og ferdsel og for utforming av arealer og bebyggelse for å sikre formålet med planen. Evt utfyllende retningslinjer, som angir føringer for praktiseringen av planen, og som det skal tas hensyn til ved framtidige planvedtak og andre tillatelser. Plankart hvor nåværende og fremtidig arealbruk i hele planområdet er kartfestet, med en detaljering som er nødvendig for å styre arealbruken og sikre formålet med planen. Planprosess og framdrift Det legges opp til følgende planprosess: Hovedfaser Tidsrom Kommentar Utarbeidelse av planprogram Høring av planprogram Fastsettelse av planprogram Utarbeidelse av planforslag Politisk behandling av utkast Juli/august 2016 September/oktober 2016 November 2016 Høst 2016 / vinter 2017 Vinter 2017 Utarbeides av SNSK og konsulent i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre (LL). Planprogram legges ut på høring samtidig som det varsles planoppstart. Planprogrammet bearbeides på bakgrunn av innkomne uttalelser, og endelig planprogram kunngjøres av planansvarlig. Arbeidsgruppe jobber med plandokumenter, innhenter informasjon, gjennomfører workshop og skaffer relevant analysemateriale. Planen legges fram for Teknisk utvalg i LL før utleggelse til offentlig ettersyn PLAN NOT av 25

25 Offentlig ettersyn Bearbeiding og politisk behandling Vinter 2017 Vår 2017 Utkast til plan legges ut til offentlig ettersyn og sendes til uttalelse hos berørte organer, interessenter og organisasjoner mv. som har særlig interesser i planarbeidet. Frist for uttalelser skal være minimum 30 dager. Bearbeiding av innspill, oppdatering av planen. Planvedtak Sommer 2017 LL kan treffe vedtak om å godkjenne planen når det ikke foreligger innsigelse, eller hvis evt. innsigelser er tatt hensyn til i planen. Dersom det foreligger uavklart innsigelse må lokalstyret sende planen til Sysselmannen for videre ekspedering til Klima og miljødepartementet. Sysselmannen oppsummerer saken og kommer med en anbefaling til løsning i departementet. Sysselmannen kan mekle i saken før den sendes departementet, men mekling er ikke lovpålagt. Ved uløst innsigelse er det Klima og miljødepartementet, som fatter endelig planvedtak. Kunngjøring av planvedtak Sommer 2017 Den planansvarlige kunngjør godkjent plan. Medvirkning og informasjon I tråd med Svalbardmiljøloven, legges det opp til en planprosess med mulighet for utstrakt medvirkning i ulike faser av arbeidet. Både planprogram og senere forslag til plan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og oversendt berørte grunneiere, myndigheter, organisasjoner mv. til uttalelse. Som en del av arbeidet med å konkretisere utbyggingsbehov vil aktuelle næringsaktører, bli invitert til å bidra. Likeledes blir det underveis gjort avklaringer i forhold til berørte myndigheter PLAN NOT av 25