DELPLAN LONGYEARBYEN HAVN - BYKAIA PLANPROGRAM

Transkript

1 Oppdragsgiver Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Rapporttype Planprogram DELPLAN LONGYEARBYEN HAVN - BYKAIA PLANPROGRAM

2 PLANPROGRAM 2 (10) DELPLAN LONGYEARBYEN HAVN -BYKAIA PLANPROGRAM Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Delplan Longyearbyen havn - Bykaia Dokument nr.: 1 Filnavn: Planprogram havn docx Revisjon - Dato Utarbeidet av Jenny Mikalsen Kontrollert av Terje Norddal Godkjent av Jenny Mikalsen Beskrivelse Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Søren Zakariassensgt. 14 NO-9010 TROMSØ T F

3 PLANPROGRAM 3 (10) INNHOLD 1. BAKGRUNN Formål Planområdets beliggenhet og størrelse OVERORDNEDE RAMMER Svalbardmiljøloven Forskrift om konsekvensutredninger Arealplan Longyearbyen Planprogram VIKTIGE AVKLARINGER VED OMREGULERING Dagens havnesituasjon for Longyearbyen Kunnskaps- og utredningsbehov Logistikk og alternative konsept for arealbruk Detaljering av arealbruksplan Delplanen skal redegjøre for Forurensning Naturmiljø Kulturminner Landskap Offentlig investeringsbehov som følge av planforslag Kaier Utfylling i sjø/plastring Bygg PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Arbeidsopplegg Medvirkning Framdriftsplan... 9 FIGUROVERSIKT Figur 1: Longyearbyen havn/bykaia (pres. Havnesjef Ketil Bråten 2011)... 4 Figur 2: Gjeldende områdeplan, Bykaia Longyerarbyen... 5 Ramboll

4 4 (10) PLANPROGRAM 1. BAKGRUNN 1.1 Formål Planarbeidet har som hovedformål å: Skape grunnlag for god arealutnyttelse innenfor havneområdet. Legger til rette for utbygging av nødvendig infrastruktur, herunder atkomst og plassering. Sikre nødvendige hensyn til miljø, klima og sikkerhet. Legge til rette for næringsutvikling. Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF ønsker å utvide dagens kapasitet ved havna og utvikle Longyearbyen havn i et langsiktig perspektiv. De ser derfor behov for revisjon av reguleringsplanen Bykaia Longyearbyen, Områdeplan Bydrift har engasjert Rambøll for å gjøre analyser av havna og utarbeide et revidert planforslag. Planen skal vise langsiktig utvikling for havna med kaiareal. Innholdet i planen vil blant annet være areal for godshåndtering, terminaldrift og infrastruktur. 1.2 Planområdets beliggenhet og størrelse Planområdet er Bykaia, som ligger nordvest for Longyearbyen sentrum. Dette er eksisterende havn som er regulert til havn, industri/lager, kontor, kjøreveg og parkeringsareal. Planavgrensningen vil være tilsvarende som i gjeldende plan, mens formålene i planen ønskes planlagt og organisert mer hensiktsmessig i forhold til dagens og framtidig behov. Longyearbyen Havn - Bykaia Longyearbyen Lokalstyre, Bydrift KF Figur 1: Longyearbyen havn/bykaia (pres. Havnesjef Ketil Bråten 2011) Rambøll

5 PLANPROGRAM 5 (10) Figur 2: Gjeldende områdeplan, Bykaia Longyerarbyen 2. OVERORDNEDE RAMMER 2.1 Svalbardmiljøloven Svalbardmiljøloven kapittel VI omhandler arealplanlegging i planområdene. Den planansvarlige i det enkelte planområde skal sørge for å gjennomføre en løpende planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet. Arealplanen eller deler av den skal tas opp til revisjon når forholdene gjør det påkrevd. Arealplan for Longyearbyen arealplanområde for perioden ble vedtatt av lokalstyret i desember I henhold til Svalbardmiljølovens kapittel VI 49 skal plandokumentene inneholde: Planbeskrivelse som redegjør for hvordan hensynet til miljø blir ivaretatt. Dersom planen kan få virkninger utenfor delplanområdet skal redegjørelsen også omfatte dette. Plankart med kartfesting av nåværende og framtidig arealbruk i hele planområdet, med nødvendig detaljering for å styre arealbruken og sikre formålet med planen. Utfyllende bestemmelser, som setter rettslig bindende vilkår for bruk og ferdsel og for utforming av arealer og bebyggelse for å sikre formålet med planen. Utfyllende retningslinjer, som angir føringer for praktiseringen av planen, og som det skal tas hensyn til ved vedtak etter Svalbardmiljøloven kapittel VI og Forskrift om konsekvensutredninger Det er utarbeidet en egen forskrift for Svalbard; Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene på Svalbard ( ). Ramboll

6 6 (10) PLANPROGRAM 2.3 Arealplan Longyearbyen I henhold til utfyllende bestemmelser til arealplan for Longyearbyen skal det gjøres rede for følgende forhold i forbindelse med utarbeiding av delplan for byggeområder: Disponering av alt areal i området, herunder de enkelte utbyggingsformål. Atkomstforhold, parkering, samt opparbeidelse og disponering av grøntarealer og andre fellesarealer. Organisering av bebyggelse, herunder tomteutnyttelse, adkomst, byggehøyde, byggelinjer og etasjetall. Utforming av bebyggelse, herunder takform, orientering og eventuelt farge- og materialbruk. Virkninger av virksomhet med betydelige og langvarige konsekvenser for miljø og samfunn i og utenfor planområdet, herunder forsknings- og næringsetableringer. Eventuell utbyggingstakt, samt dennes forhold til teknisk infrastruktur og klimaverntiltak. Tilhørende fellesfunksjoner dersom slike er planlagt. Vurdering av ras- og flomfare og eventuelle avbøtende tiltak. Tilpasning til eksisterende, omkringliggende bebyggelse og hvordan bokvalitet for eksisterende bebyggelse blir ivaretatt. Redegjøre for hvordan det er tatt hensyn til eventuelle kulturminner og områder/lokaliteter som er viktige for biologisk mangfold. For alle nye byggeområder skal det lages fargeplan. Tillatelse til søknadspliktig arbeid og tiltak kan ikke gis før det foreligger godkjent fargeplan. Kriteriene skal oppfylles så langt de passer også ved utarbeidelse av Delplan for Bykaia. 2.4 Planprogram Ved utarbeidelse eller revisjon av hele arealplanen skal det utarbeides et planprogram som klargjør hvilke forhold det skal redegjøres for i planen. Berørte organer og organisasjoner mv. som har særlige interesser i planarbeidet, skal gis anledning til å uttale seg til planprogrammet. Endelig planprogram skal kunngjøres av planansvarlig slik at rammene og forutsetningene kan bli gjenstand for offentlig debatt ( Svalbardmiljøloven 50, 2.ledd). Longyearbyen lokalstyre har etablert en praksis med å utarbeide planprogram også i forbindelse med utarbeidelse av plan for deler av arealplanområdet (delplaner). Planprogram for Delplan for Bykaia er utarbeidet og behandles i tråd med denne praksisen. 3. VIKTIGE AVKLARINGER VED OMREGULERING 3.1 Dagens havnesituasjon for Longyearbyen Det er tre ulike kaier/havner i Longyearbyen; Gamlekaia, Hotellneset og Bykaia. Gamlekaia har ikke dybdeforhold for større båter og har heller ikke grunnforhold som gjør at det lar seg utbedre. Kullkaia (Hotellneset) eies av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og er ikke aktuell som offentlig kai. Bykaia, eller Longyearbyen havn er allerede regulert til industri og kai. Det ligger til rette for en omregulering innenfor gjeldende planavgrensning. Rambøll

7 PLANPROGRAM 7 (10) 3.2 Kunnskaps- og utredningsbehov Bykaia er byens havn som er i aktiv drift. Havna er regulert til industri, kontor og havn, men dagens havn er ikke tilfredsstillende for framtidig behov. Det er blant annet betydelige problemer med kapasiteten til å ta imot skipsbesøk i perioder på sommeren. Revisjon av gjeldende reguleringsplan betyr endringer innen samme planareal, men med sikte på å ivareta samme type funksjon som i gjeldende plan. Det er derfor antatt at det ikke er behov for konsekvensutredning. Det vil redegjøres for alle vesentlige tema i planbeskrivelsen. 3.3 Logistikk og alternative konsept for arealbruk I Longyearbyen er både Gammelkaia og Bykaia i aktiv drift. Kullkaia har det siste året ikke vært benyttet grunnet skader på lasteanlegg mm. Gammelkaia har rundt to anløp månedlig med varer til Coop, snøscootere, biler og lignende. Sysselmannens båt Nordsyssel ligger der ofte. Kullkaia på Hotellneset ble brukt av Store Norske for to årlige kullastinger à tonn. På Hotellneset lå også ofte mindre forskningsskip, små turistbåter og andre ikke ISPS-skip (ISPS er skip berørt av anti-terror bestemmelsene som kom inn i skipsfart i 2001). Bykaia benyttes av mange ulike skipstyper som trafikkerer på Svalbard. Det gjelder blant annet store cruiseskip, ekspedisjonscruiseskip, laste- og tankfartøy, fiskefartøy, offentlig fartøy og mindre skip og båter. Fartøy besøker Longyearbyen havnedistrikt for å levere/hente passasjerer og gods eller supplere forsyninger. Noen skip har Longyearbyen som fast base sommerstid. Det kan også være behov for plass til vinteropplag for mindre skip. Det skal lages en utredning som beskriver: Utvikling i trafikk for ulike fartøytyper på Longyearbyen og Bykaia. Analyse av kaibehov og fasiliteter på land knyttet til dagens trafikknivå ( ). Prognose for framtidig behov for godstrafikk over Bykaia relatert til kjente behov ved dagens aktivitetstyper. Et framtidsbilde som beskriver potensial eller ønske om vekst i trafikk med passasjerskip i ulike kategorier. Konkretisering av nye behov som kan oppstå som følge av økt aktivitet i Nordområdene (Barentshavet, Øst-Grønland, Svalbardsonen). Vurdere og ta stilling til eventuelle behov for å regulere områder i sjø ut over 100 meter Behovet for kaiplass og ulike landanlegg skal beregnes med tilhørende konkretisering i form av inntil tre konsept for arealbehov og beliggenhet for ulike funksjoner i forhold til hverandre. Kriteria for dimensjonering skal drøftes. Man skal se på sammenhengen mellom investeringskostnad og hyppighet av manglende kapasitet ved alternative konsept. Det skal anbefales ett konsept som grunnlag for videre planlegging. 3.4 Detaljering av arealbruksplan For anbefalt konsept skal det lages en mer detaljert reguleringsplan som tar stilling til: Arealdisponering til ulike formål med rammer for plassering av bygninger (byggegrenser eller byggelinjer, utnyttingsgrader, høyder). Kai og utfylling i sjø Løsning for gods- og persontrafikk internt på havneområdet Parkering Atkomst til overordnet veg. Løsning skal tilpasses krav som følger av at deler av trafikken krever kontroll i h t ISPS. Ramboll

8 8 (10) PLANPROGRAM Det skal konkretiseres hvilke funksjoner som enklere eller bedre kan løses utenfor definert planområde. 3.5 Delplanen skal redegjøre for Forurensning Beskrivelse av tiltaket i forhold til forurensning Naturmiljø Beskrivelse av tiltaket i forhold til naturmiljø Kulturminner Oversikt over eventuelle kulturminner i området Landskap Vurderinger av plan i forhold til landskapsbildet. 3.6 Offentlig investeringsbehov som følge av planforslag Kaier Utfylling i sjø/plastring Bygg 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 Arbeidsopplegg Arbeidet med delplanen kan deles i følgende faser: Utarbeiding av planprogram og kunngjøring av oppstart av planarbeidet (inkl. høring og vedtak i styringsgruppe) Registrering og analyser Utarbeiding av plandokumenter Offentlig ettersyn Planvedtak 4.2 Medvirkning Det vil bli avholdt et eget møte om framtidig havneutvikling i Longyearbyen, spesielt med tanke på at næringslivet skal få komme med sine fremtidige ønsker. Lovens krav om medvirkning vil også bli ivaretatt gjennom varsling og høring av planprogrammet. Utkastet til planen skal legges ut til offentlig ettersyn og det vil holdes et offentlig møte i den forbindelse. Rambøll

9 PLANPROGRAM 9 (10) 4.3 Framdriftsplan Arbeidet startet opp i oktober 2011 og vil strekke seg til september 2012, da Longyearbyen lokalstyre får planen lagt frem til behandling. Hvis noen av behandlingene underveis tar lengre tid en forutsatt, kan framdriften forskyves Aktiviteter o n d j f m a m j j a s o Oppstart Planprogram Adm behandling Pol. behandling Høring Merknadsbeh. Fastsetting Utarbeid. plan Adm behandling Pol behandling Høring Oppretting/merk Adm behandling Pol ndling Ramboll

10 10 (10) PLANPROGRAM Rambøll