som han. Det er de samme kretser som daglig ser på USA som en større trusel enn Sovjetunionen, SNO

Transkript

1 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 DEN VERSTE VEI MAN KAN VELGE, ER DEN IKKE A VELGE NOEN. Fredrik den Store Nr årgang Løssag kr. 5,- Syndebukken Arne Trehot Siste ukers oppruing av Arne Trehot-saken er bitt en studie i menneskeig forfa. En ung, begavet mann med et usedvanig vinnende vesen, mange venner innen det poitiske iv og i ae yrkesgrupper, med en ysende karriere, en mann som ivet har ødset sine gaver over, bir putseig avsørt som spion for det and som fremfor noe truer verdensfreden. Hvordan kan sikt skje? Svarene er mange. Et av dem peker på Arbeiderpartiet i 1920-årene, da ikke bare en mann innen partiet fikk penger fra Sovjet, for å drive sitt mudvarparbeide i det norske :samfunn. Hee partiet fikk. det, og nyttet dem fittig. De mest aktive innen partiet be titat den gang. Riktignok ikke for agentvirksomhet, men for sabotasje mot vårt miitære beredskap. Noe det norske fok den gang betraktet som forræderi. Dommen fat i Lagmannsrett den 6. juni 1924, og senere stadfestet i HØyes,terett. Einar Gerhardsen fikk 75 dagers fengse. Det Sanime fikk Ro7f Hofmoe, A. Arnesen, M. Bergseth, A. Kristiansen og H(akon Hoff. 90 dagers fengse fikk A. Zackariassen, mens Nis HØns Det er Ibsen som sier at «Evig eies kun det tapte». Hva som kan ha inspirert dikteren ti dette sesomme paradoks er jeg ikke het kar over. Men sikkert er det at jeg føte ordene med en viss sviende humor, da jeg en aften mediterte foran bokhyen. Jeg tenkte på de fraværende. På ae de bøker som gjennom årene har foratt sit gode seskap for å friste en fakkende tiværese meom venner og kjente. Jeg føte det som om jeg hadde sviktet dem. Det var som om tomheten etter dem sved som ankager i mitt sinn. De hadde jo vært mine fortroige, de hadde oppatt sitt iv og sine tanker for meg. De hadde gjort meg deaktig i sine skjebner. En verden av skjønnhet ga de meg, men også hesigheten i sin sannhet. Det er som om jeg ennu hører ropene: Her igger vi, du samet os's med nidkjærhet og vi betydde da noe for deg! Evig eies kun det tapte. Svunnen ykke og utånte bøker kommer adri mer t~1bake. Det er eers en av tiværesens gode stunder dette å vandre gjennom aften stie stuer, når de andre sover og natten siger på. Da er meditasjonens time kommet. Det er noe godt og vakkert over den stihet som natten og andres søvn skaper omkring en. vad, Haakon Meyer, Martin Tranmæ og Oscar Torp fikk hver 5 måneders fengse. S av de titate, b.a. HØnsvad og Oscar Torp, mistet også retten ti å tjenestegjøre i rikets krigsmakt for 10 år. Gerhardsen be senere statsminister og Oscar Torp forsvarsminister (!), samtidig som de mindre koryfeer ae be anbragt i nøkkestiinger i inn- og ut and. Siden har mange i partiets unker som han. Det er de samme kretser som dagig ser på USA som en større truse enn Sovjetunionen, som undergraver NA TO-samarbeidet, bekjemper de hemmeige tjenester (som nu har avsørt en av deres egne som sovjetagent) og drømmer om en sosiaistisk verdensorden. Tidigere samet de seg hest i SV, nu har de også fått den avgjørende innfytese i et radikaisert Arbeiderparti. ge garde, og spesiet akademi- Naivt ker-ungdommen, søkt å fremme Naivt skrives det om i hviken samme kommunistiske hodnin- grad Arne Trehot har vært en ger fra den gang, hisset opp av sikkerhetsrisiko. Sevføgeig har pamper som var eever under han vært det. Men et angt mer den tids AP-junta. truende faktum er at Det Norske Arne Trehot ot seg ikke bare Arbeiderparti med sin dreining påvirke ti å gå i fredstog, - i sikkerhetspoitikken represenhan be også aktiv spion. terer en sikkerhetsrisiko for Nor- Om ham skriver Idar Aarheim geo Juridisk er det nu efter avi en enger artikke i «Morgen- søringen en avgrunn meom en badet» den 27. januar: (<<Sik er Arne Trehot og vennen Einar de mentae forutsetninger for det FØrde, poitisk knapt en hårssosiahstiske forræderi»). bredd. «Sevføgeig tar nu ae av- Nei, det nytter nok ikke å stand fra Arne Trehot for at gjøre Arne Trehot ti ensig han i handing fugte sitt sovjet- syndebukk for en he generasjon vennige sinneag. Men hvorfor av venstresosiaister. Overat sitdenne avstandstagen? Han har ter de JiU i sine påvirkningsposijo bare tatt de ideoogiske konse- sjoner; i poitiske partier og i kvenser av det akademiske mijø embedsverk, i «fredsorganisaav radikaere som han kommer sjoner» og Nei ti atomvåpen, i fra og som tenker de samme tan- (Forts. side 7) Meditasjo n Da britene sviktet sine egne : BLODBADET I BERGEN FOLK OG LAND har snakket med en norsk offiser som har førstehånds kjennskap ti de første paner for angrepet. Han forteer: - Hurtige fy av typen Mosquito skue gå over Bergen, og der trekke ti seg det tyske fyvern. Mens dette skjedde skue et ite anta Lancaster bombefy gå inn over AskØY, og der sippe ned små, spesiakonstruerte bombebåter. Disse skue styres av dykkere og gå mot åpningen i ubåtbunkeren. Etter forsikring om riktig kurs, skue dykkerne hoppe over bord og a seg redde av Mi.Org. i Bergen, som var gitt varse. Det gikk annneredes. Britene sviktet nordmennene. Med bruta tisidesett-ese av ae humane hensyn,sendte de sin ast over en av Bergens vakre forsteder, som be forvandet ti et brennende og rykende inferno. Det virkeige må, UBA T BUNKEREN, sto der fortsatt En dag i 1944, atså for 40 år siden, oppevet Bergen et krigens inferno, der døden gjorde sin rike høst. I at 196 bergensere be drept, derav 60 barn, da svarte, britiske rovfuger i morgentimene seite inn fra havet, og sapp sin ast over sivibefokningen. Små og store hus be knust, vetet, spintret eer rett og sett båst vekk fra grunnmuren, og såredes skrik og jammer bandet seg med denotasjonene fra de ek,spoderende bomber. Hoen barneskoe be et av måene, og den store bygning styrtet over tifuktsrommet, hvor de feste eevene opphodt seg. Ae gikk en grusom skjebne imøte. ' Nå, førti år etterpå, er det konstatert at norske miitære myndigheter i London, sammen med det aierte fyvåpen, hadde panagt angrepet, men ikke sik det skjedde. Umiddebart før operasjonen be satt igang be nemig den opprinneige pan ganske enket uskadd og intakt, - tiintetgjort av britene, og uten varse ti nordmennene be 100 Lancaster-fy sendt mot Bergen, med denne ordre: «BOMB OM RADET DER UBATBUNKE REN LIGGER». Noen dagboksnotater fra meomkrigstiden Og ikeve er det som om dagens iv ennu fyer rummene.' Som om g-ad barneatter hvever seg over dem. En teddybjørn stirrer noe vemodig på meg fra en av krokene. Det ene øæt dinger noe medtatt ned og en umiddebar føese av medynk med dette foratte vesen griper meg. Jeg emper den forsiktig over i divanen og det stiger et fisfyt 'Sukk opp fra den. Det er en sik vandrjng der gjerne ender ved bokhyen. Egentig har man foresatt seg endeig å ta fatt på,et av de utaige arbeider som sh gjøres «ved eiighet». Ordne opp i skrivebordsskuffen, -et heig kaos av notater, kipp og artiker. Ord som ever og vi frem i yset, som maser på og som innbider seg at verden bare venter på dem. Egentig måtte det være deiig befdende å se det hee gå opp i fammer, men vie de ikke føes som å stikke sin egen hånd i Av Frank Rennord En avis iverksatte en enquete: I hvi,ken tidsepoke vie De hest Leve? Det var verd å egge merke ti, at en overveiende de av svarene gikk ut på at man hest vie ha evet i tiden før den første verdenskrigen. Dette store skie meom en gamme og ny kutur. Svarene kom fra de mennesker som be født på tampen av det forrige århundre. Denne generasjon har ve da også uten tvi gjennemevd verdenshistoriens mest interessante, men også mest opprivende epoke. I Øpet av få deoennier oppevde vi en og ingen tyske sodat'er mistet ivet i dette kapite av vår okkupasjonshistorie, som vi har hørt så ite om. Kåre Vaie utviking på ae områder, - en utviking som ikke aene har revousjonert menneskenes tivæ- den. I Øpet av noen decennier hadde vår kode fått noen århundrers ede. Paraet med denne utviking be de poitiske feider skarpere. Der kom nye toner inn, - toner som adri tidigere var hørt. De game partier yttet forferdet. Det var den føiiste svake opp-. sang fra det dengang revousjo varmen? Fordi det at sammen relse, sosiat som økonomisk, nære arbeiderparti, det parti hvis jo er ende aven sev. Derfor men også deres innstiing ti i- kampsang ennu er en mare for stopper jeg de hastarrige ordene ned i sine gjemmer for derefter å ta befriende grep i bokhyhen. Så tar jeg pipen og ingen Hng mer er ondt. vet. Mens fo}kenes historie tid- verden. Dette var i tiden før den igere be formet gjennom år- første verdenskrig. Den som hadhundrer, finnes der knapt noen de sendt sine små varser, som nasjon som ikke gjennem disse ~kke be oppfanget her hjemme. decennier enten har fått sitt u- Likeve gikk det som et fjetren Livsår ener som har reist seg fri- de budskap hin sofylte sommerere og sterkere. Den tekniske og dag, - at nu var krigen kom Økonomiske utviking pisket met. Så fugte den rivende mamenneskeheten fremover. Det StrØm, som brøt mennesk,eskjebbe ingen tid ti å stanse opp og ner ned. Et gigantisk uvær som ytte efter de toner, som ga oss fugte opp hva mennesker gjenen sinnets harmoni. Vi som ak- nem århundrer hadde skapt. kurat oppevde de si'ste skum- Men som også avsørte og knuste ringstimer i parafinampens tid, aie de fiktive verdier som man vi som hodt våre hender skjer- hadde bygget. sin tiværese på. men de for øynene, da den første Efterpå fugte så stihheten. Det gødeampe stråte som et even- var som om ingenting mere vie tyr, vi som så den første harken- g1'o. Mange av våre drømme, de bi stønne,seg gjennem gate- våre håp, våre engser var spjene, vi som formeig sank i kne ret opp. Utaige drev som vrakda det første fyet svevet over gods ut på ivets ev, - inn i takene eer da de første stem- bakevjen hvor de føt rundt og mer fra en fjern verden hvisket rundt for adri mer å komme ut inn i stuene. Jo, vi føte at vi sto i strømmen. Enkete ot seg het. på terskeen ti en het ny ver- (Forts. side 2)

2 SIDE 2 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Meditasjon. (Forts. fra side 1) synke ned i gemse og dynd med det samme. I disse år gikk en he generasjon tapt. Så kom der en tid karakterisert ved stået og betongen. Ikke bare rent produktivt, men i mennesk!et sev. Fantasien, føesen og sinnets stemning å også under en maske av betong. Man hadde tapt frimodigheten ti å være seg sev overfor andre. Man gikk som daskygger forbi hverandre. Men bak disse masker evde et iv preget av de geder, de savn og Hdeiser som hadde skapt det. At dette vi ikke ser. Og ikke bryr oss om å få se. Vi tror jo gjerne at ivet bare er noe vi skaper gjennem våre venner, giennem våre innkjøp, gjennem våre vaner. Mens det derimot er våre egne tanker som skaper det. De er det eneste som er ubestikketige. Derfor er de så verdifue. De gir oss en rustning som beskytter mot de kårdestrkk enhver er utsatt for i kampen. Den store trang ti fe1essmp på ae områder - denne utsettendekoektivitet - truet med å knekke individuaismen. Ae jaget med aue. Ingen turde skie seg ut fra fokken for å gå sine egne stier. Ingen turde gråte, hvor andre kansk}eo. Den tettet sammenheng i tiværesen gjorde enhver handing skjebnesvanger overfor andre. Men opp av dette feesskap vokste kravet om nye verdier. En ny ideaisme. En sterkere tro. De materiee verdier sviktet, der ble ingen ny evestandard, derfor kynget man seg ti håpet om å finne en ny ivsstandard. Nye reigionsrørster, nye sterke nasjonae bevegeser, en rekke nye -ismer be født av t1dens eget svangerskap. Hest vie jeg sev ha evet i tidsrummet 1840 frem ti Der å en viss tretthet i dette Ønske. Ae disse år, mettet av tunge begivenheter, personige oppeveser, rystet man ikke så ett av seg. Barndommens år, våre foredres år, steg så meget ysere og vakrere frem. Vi sto ikesom nu utenfor hagegjerdet og så inn i en vakker have med grønne piener og et hav av bomster. Det var ikke ti å tro. Vi engtet ahe efter det Shang-ri-a, det Utopia, vi eser om i «Tapte horisonter». Lengseen å som et tempe i våre sinn og der skue ikke mer ti enn duften aven bestemt bomst,,en strofe av Schubert ener en inje av et gemt dikt for å bringe oss derinn. Under det rastøse jag kunne man føe 'en intens trang ti stihet og harmoni, ti voksys og spinettets enke toner. - Og nu sitter jeg her i det Herrens år 1983, og eser disse injer opp igjen, og kunne skrive det samme på ny. Historien og ivet går videre uten å bry seg om at seiasen går mot de samme skjær. Mennesket tror, at det for Lengst har fått nok, at det ikke Gimrende o_mtate : «Gemt sodat» er en bok i rett tid, sier «Farmand» - Jeg a ikke «GLEMT SOL I krig er at svart eer hvitt, DAT» fra meg før jeg hadde est venn eer fiende - individene den fra perm ti perm, skriver forsvinner. I fredstid må det være noe som heter formidende Werner Christie i «Farmand» om boken ti Sigurd Senje. omstendigheter, da må vi være (<<Farmand» nr ) store nok ti å se på individet. Hvem vioppkaste seg ti dommer over gutten Uf som be I en gimrende anmedese av hvirvet avgårde i verdenshi:sto NR Heer ikke DE visste Like før ju foreå en bok på skribenter som hadde bodd i Cappeen forag, der Robert Le- Berin, i Tsjekkosovakia, i Øsvin fortener sin ivshistorie ti terrike anayserte forhodene og datteren, journaist Mona Levin. ti des forutsa hva som skue Boken heter: «Med ivet i hen- skje. dene». I Morgenbadet den 23. januar omtaer tidigere sjefredaktør Chr. Christensen boken, der han peker på at den er «et ytterst interessant dokument når det gjeder de viktige 1940-årene norsk historie». Og det kan stemme. Hør bare hva CC skriver: «Under' efterkrigsoppgjøret ga vi NS-medemmene et koektivt ansvar og skyd for hendeser og misgjerninger. Senere i opinionener de også gjort med-ansvarige for den groteske tiintetgjøresesprosess av jøder i nasjonasosiaistenes dødseire. Når skogsarbeiderne fra Hedmark som hadde båret «sokorset» i krigsårene påstod seg uten kjennskap ti «Nacht und Nebe», vagte man ikke å tro dem. Robert Levin forteer at poitiske fyktninger og jøder fra Tyskand hadde vanskeigheter Norske jøder Men norske jøder var ikke så orientert at de drog av andet da Wehrmacht, Terboven og SS ankom. Tvert imot fortsatte de i sine funksjoner, og enge i håp om å få være i fred. Det berettes i boken om bøete opptreden overfor jøder, noe som be oppfattet som feig pøbes demonstrasjon av sitt jødehat med en sags ideoogisk autorisasjon. parentes bemerket: noe av det samme vi oppever i dag, stiingstagender i Midt-Østen-konfikten er i mange reasjoner vikarierende motiv, for å dekke en primitiv antisemittisk hodning. Sev som fyktninger i Sverige var Levins, mens de fryktet sektningers og jødiske venners skjebne, ikke kar over hva som virkeig hendte i Tyskand og Poen. Den forferdende systematiske utryddese av europeiske jøder som fant sted stod først i a sin grehet kart for dem efter hjemkomsten ti det frie Norge Når oppyste og informerte norske jøder som Levins ikke var kar over hva Hiter, Himm boken eser vi b. a.: riens mastrøm? Disse unggutte- «Her i andet heter det en ne er nu adrende famiiefedre. gang nazist, atid nazist. En god Vi kan ikke engre stempe dem paragraf fra hakkeoven å bruke og der,es nærmeste son en sags for mange. Uf og kameratene' pariakaste, i ae andre ivssituahans må eve med den paragra- sjoner er det noe som heter tifen. Ikke ti dagig, men hvis det givese. For meg er det angt er noe det gjeder. Du må ikke vanskeigere å gemme de unktro du kann vinne over noen. ne, de stripete og krigsprofitø Du søker ikke sjefsstiinger, du rene, de som bare var opptatt av bir ikke formann i kubben, du å redde eget skinn. må ikke komme for høyt på «Gemt sodat» er en bok i strå: Ikke Kreve noe ekstra av rette tid. Foruten Uf's fengsmyndighetene eer medborger- ende og uykkeige historie får ne. Ikke vise deg på TV-skjer- vi et sant bide av krigen på men, ikke skrive bok. Du tihø- Østfronten og ivet i sovjetiske rer en isoert gruppe, en mino- fangeeire. Uf må ha vært en ritet som jødene eer fremmed- god forteer, vi merker hvordan med å bi trodd - sev av nor arbeiderne. Hjeper ikke om det enkete hendeser har brent seg ske jøder - når de fortate om er tretti år etter. Du er nazist ti inn i hans bevissthet, andre gandin død. Skån famiien, vær sni ger gir dagene som en grå strøm rettsøshet og konsentrasjonseire. Han sier at han be engsteig. Negey Farson, Dougas gutt og hod kjeft.» i fangeeirenes søvende rutine. Ofte hører man: «Ska vi da - Senje har forstått å gi Uf's Reed, Wiiam Schirer og andre adri bi ferdige med krigen?» forteing og budskap en riktig Svaret bir både ja og nei. De sprogdrakt. Nøkternt, men spenærdommer vi høstet ska vi adri nende forte1er han om frontgemme, men Ufs skjebnesvang- kjemperen Uf's iv. Enten vi i NUMMER VIDERE hadde iverksatt, kan man ikke GI DETTE er, Katenbrunner, Eichmann re feitrinn må vi kunne sette en ker det eer ikke, dette er en i dag egge den byrde på NSfoks efterkommere at deres for strek over idag - 40 år etter. I vesentig de av Norges krishisreaiteten traff han sitt vag som torie.» est det! Det er en god edre var medansvarig for den ti en annen når du har åring, og sik som forho- Boken er kommet ut på PAX måte å fremme vår sak systematiske utryddeses- eer dene å an var utfaet gitt på og bør eses av ae som er inforhånd. Uf har fått betae dyrt teressert i våre frontkjemperes skaffe oss nye abonnennet er at det skjedde meget i på, og den kan også tiintetgjøresesprosess. Noe an nok, han trenger i ae fa ikke innsats på Østfronten, og hva ter. vårt eget and som krevet ansvar og fere ærepenger. som senere hendte noen av dem. oppgjør.» Ung historikar med godt granskararbeid Øistein Sørensen: FRA MARXTtL QUISLING Aventura Forag 1983 Øystein Sørensen er fødd 17/ atså enno ikkje fyt 30 år. Han høyrer atså ti ein generasjon som ikkje har oppevd meomkrigstid og okkupasjonstid, men derimot venteeg svært mykje av «demokratisk» hjernevask i,skue, kirke og massemedia. Kvar han står i det poitiske andskapet, er ikkje greit å finne ut, men ein vi hest enger evner å ta mere inn i sinn og hjerte. Men tiden sev omformer det og fører dets rytme inn i sin. I tusen år har vi evd, reaksjonen har tapt sin kraft. Jeg ~ar en bok i hyen... Frank Rennord tippe ein stad på den såkaa «venstresida». I boka «Fra Marx ti Quising» er det då også fok frå denne sida han har tatt for seg, fok 'som i vaneg marxistisk språkbruk gjerne bir kaa «renegater» og fråfane. Hov,edpersonene,er 5 nordmenn, tidegare aktive medemmer og førande menn i den marxistiske arbeidarrørsa, som i okkupasjonsåra fann vegen ti NS: Eugene Oaussen, Sverre Krogh, Havard Osen, Abin Eines og Håkon Meyer. Ae vart andssvikdømte, med frå 2 1/ 4 års fengse ti 10 års tvangsarbeid, og dokumentene frå desse sakene har vore ei av hovedkjedene. Men forfattaren viser og ti ei rekke aviser og tidsskrifter, heit frå «Direkte Aktion» ti «Norsk Arbeidsiv» og «Arbeiderbadet», derti mange bøker og brosjyrer, også Håkon Meyer's; «Et annet syn» og Odd Mesom's; «Suppement ti okkupasjonshistorien». At i at sit ein med ei kjense av at forfattaren har tatt si granskaroppgåve avådeg, og dn finn ikkje noko av den svart-kvitmåinga som vi har sett så at for mykje av ietterkrigsåra. Det kjem nok fram at desse mennene, i ikskap med oss andre, hadde sine svake sider -, stort akohoforbruk er nemnt for eit par av dem -, ikev,e får ein det inntrykk at forfatta ren respekterar det poitiske synet dei stod for. Om han ikkje seier det beint fram, har han venteeg havt ei kjense av at det kravde morask mod å vedkjenne seg dette synet. I sereg mon gjed dette Håkon Meyer, ein mann som visstnok ikkjeein gong var medem av NS, men ikeve våga å gå sin eigen veg. Med ei ita omskriving av eit kjent bibeord: Ein nasjona sosiaist som det ikkje var svik i. I kapitet «To omgående bevegeser» omtaar SØrensen den rørsa i Tyskand som forfattaren Reinhard Kiih har kaa «Det nasjona-sosiaistiske venstre», og vidare det som han sjøv ka ar «det internasjonae over øperfenomenet». Her nemner han m.a. svensken Nis Fyg, franskmenene Hubert LagardeIe og Jaques Doriot -, forutan, sjøsagt, Oswad Mosey og Benito Mussoini. I neste kapite jamfører han så det desse mennene stod for, med det han kaar «Det nasjonasosiaistiske venstre i NS», og dreg fram mange karakteristiske fråsegner av Odd Mesom, Ernst LØvås, Kåre Rein m.fi. -, så mange og så eintydige, at påstanden om det «arbeidarfiendtege» NS ve heretter må vera død og maktesaus! Ees vi eg berre seie: KjØp boka, og es henne grundig. Ho er verd både pengane og tida. Odersetten, 8700 Nesna Trygve Engen

3 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR FOLKoaLAND - U A V HEN G I G A V IS Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtae.) POSTADRESSE: Boks 924 Sentrum, Oso 1 - Tf.: (02) (Tf.svarer) Kontortider: Enerhaugspassen 4, Oso: Mandag k , tirsdag k og onsdag k Abonnement: Pr. år kr. 80,-. I omsag kr. 100,-. Utandet + kr. 10,-. Giro: Post Bank Utgiver: AS Hstori.sk Forag Annonser forskuddsbetaes med kr. 1," + m.v.a., pr. spatem.m. Minstepris kr. 50, Trykk: Viking Boktrykkeri A.s Omkring FOLK OG LAND Mange kan kanskje forarges når vi så ofte maser på eserne om å gi penger ti FOLK OG LAND's drift. Det er ikeve nødvendig med sike oppfordringer. Som kjent får ikke badet vårt pressestøtte fra staten, og vi har ikke annonseinntekter å kamre oss ti. De eneste vi fut og het må ite på når det gjeder driftsmider, er FOLK OG LAND's venner rundt omkring i andet. Mange er rørende oppofrende, og gir faste beøp hver måned, kanskje på bekostning av ting de sårt trenger ti hus og hjem. Noen gir «vennegaver» når de føer at de har «noe» ti overs. Vår honnør gir vi ti ae disse hedersmenneske.. En honnør gir vi også ti de abonnenter, som kanskje ikke yter ekstra bidrag, men som betaer kontingenten inn i rett tid. Ikke ae gjør det. HiUiI har vi kart å fye «huene» efter de abonnenter som dør fra oss, men fortsatt er vi ikke i tvi om at abonnementtaet kan ferdobes hvis mange nok går inn for å skaffe nye abonnenter i vennekretsen. Her igger upøyet mark. Eer hvorfor ikke spandere et par gaveabonnement ti bra fok, som trenger oppysninger om norsk okkupasjonshistorie? Vi o p p gir i k k e navn på givere, og sender dess-. uten avisen i konvoutt.. Når det gjeder nye abonnenter i 1983 kan vi fortee at Nord-Trøndeag, Rogaand og Oso kom best ut av det, fugt av Teemark, Oppand og Østfod. Hordaand og Aust-Agder er på «gi», men andre fyker står på «stedet hvi». I utand-:t har vi esere spredt over mange and, og her oppever VI at taet på abonnenter øker spesiet i Danmark og Sverige. Anonymiteten er på veg ut, når det gjeder innegg i avisen. Stadig fere skriver under fut navn. Og godt er det. Likeve har vi et hjertesukk: Vi fortvies over en g den på at artikkestoff som strømmer inn. Mye brukbart stoff har av den grunn gått i papirkurven, eer har måttet vente i måneder på pass. For fremtiden vi derfor a I I e manuskripter på over 2 A4 ark (god injeavtand) konsekvent uteukkes. Men først og fremst er det penger det gjeder: Ti utsendesen, utstyr, utvidese og ut bre de se. Gjør en innsats for FOLK OG LAND, vår fane i kampen for sannhet og rett. maser nødig og vi hest ikke bruke knapp arbeidskraft ti å purre våre abonnenter. Men for mange har ennu ikke betat sin kontingent for Hvis du er en av dem som ikke har betat, vennigst gjør det snarest! Kontingent - Apen forsendese kr. 80, Kontingent - I konvoutt kr. 100,- FOLK OG LAND Postboks 924 Sentrum Oso 1 Postgiro: Bankgiro: SIDE 3 Den tyske kirkegård I ET REISEMAL FOR TYSKE TURISTER PA NORGESBESØK Av adjunkt Arne Arnes Cirka 300 meter øst for sjø- ningen ti hærverk på kirkegårmannsskoen på Ekeberg, på det den. såkate Ekebergpatået å tys- Sommeren 1940 sang de tyske kernes kirkegård fra siste ver- sodater så himmeen vie øfte denskrig. seg. De omfavnet oss nordmenn Da krigen suttet, var dette og vie dee geden med oss over Norges mest stirene, monumen- at det nå syntes å ykkes for dem tae og kuturpregede kirkegård. å kjempe seg fri fra fornedrei Tusener av tyske sodater og of- sene, ydmykesene og utsugninfiserer, bant annet de omkomne genen etter å ha tapt første verfra krysseren Biicher, å begrav- denskrigen. Nå hadde de utsikter ne her, meom ange rader av ti en pass i soen som andre msentrær. fok og nasjoner! Da freden kom, torde frem- Fem år senere, i 1945, mardees den såkate norske hjem- sjerte de ike taktfast som da de mefront ikke å komme i nærhe- kom. Men de sang ikke enger. ten av tyske tropper. Den dro i De hadde fått vijeknuter rundt steden opp ti kirkegården deres kjeften av å kjempe mot 48 nasog sprengte gravene med dyna- joner i fem år og tapt. mitt så tarmene hang i grankvis- Likeve pekte de ikke nese tene. Da de ikke hadde mer mot offiserene og vie ynsje sprengstoff, gjorde de sitt for- dem. nødne på gravene. Romere gjør ikke sikt! Dette var første og siste gan- Derimot var det en de Osogen hjemmefronten vant et sag borgere som pekte nese, men mot tyske sodater. St. Hans- den tyske sodat brydde seg kveden 1945 arrangertes det fest «nix» om det. Det avorige stenpå den tyske krigskirkegården, ansiktet vendte rett fram. Nå dro med St. Hans"id av gravkors og, han hjem ti Tyskand, og «Arm negerdans over gravene (Negro og nøgen han tog på rydnings Spirituas). værket fat på ny» (Ibsen: Peer Om nettene å det norske jen- Gynt, 5. handing). ter oppe på kirkegården og pir- Det kan synes merkeig at det ket mannskiten bort fra gravene i de dager, sommeren 1945, unti kjærestene sine med trepin- der raseringen av kirkegården, TIer. Det be sagt at det spøkte fantes en ensig tysker som karder oppe. te å tekkes sike nordmenn, som Disse jentene hadde hodet a for dagen en sik ånd og oppinntuet. i kær og viste seg ikke førse at gravskjenderne og om dagen, fordi kronprinsens kvinnfok-kipperne jubet for tropper dro rundt med sakser ham og festet sammen med ham. og kippet håret av dem, som. En sik tysker fantes virkeig. offisie og offentig fokeforys- Han het Wiy Brandt. ~ese. Jeg har sev hørt ham i N asjo- Store mengder med torgkjer- nateatret i Oso i 1946,hvor ringer drev også med hagesakser han fra scenen, attermid ironiog grev oppe på kirkegården, så serte over den tyske nasjonakade kunne sege bomster og ro- rakter for et begeistret pubikum. sentrær på Stortorvet i Oso. Han ot det skinne igjennom at Etter hvert be kirkegården her var rette mannen ti å omenda mer vandaisert, og snart skoere tyskerne og ære dem be den tatt i bruk som utsti- fokeskikk så de kunne bi som ingspass for husdyr, Og det bru- andre mennesker de også. Men kes den ti. fremdees, - noe først måtte de straffes, hundses, enhver tysk turist kan forvisse fåes, sjokkeres. Ydmygesens seg om ved besøk på stedet for beger måue tømmes ti bunns. å søke etter gravene ti front- De måtte se sine edere hengt, så kamerater og sektninger. I ste- de riktig kunne bi kar over hva det for gravene finner han bare de hadde vært med på og hva de søedammer, heste- og grise- var. Sammenbruddet måtte være møkk. fustendig og skydserkjennese Den 11. juni 1959 be Land- hos hver enket var nødvendig brukets jubieumsutstiing åp- om tyskerne skue godtas som net på den tyske kirkegården på mennesker og andet få en pass Ekeberg. Innen to uker hadde ytterst på benken bant nasjone mennesker besøkt ut- ne. stiingen. Og 1500 husdyr hadde Sik omtrent oppfattet jeg gjødset den 350 dekar store Wiy Brandt når han hodt forekirkegården. Landets konge be- drag for foket i Oso, og hans søkte utstiingen og drakk geite- pubikum var atid de mest innmek, iføge bied-reportasjen. bitte motstandere av Tyskand. (Bevis og kider: Hovedstadpres- Så skrev han en bok på norsk sen og for eksempe «Norwegian som het «Forbrytere og andre Pictoria Review», june tyskere»: Ikke riktig ae tyskere Utgiver: Faktum Forag, Arne var forbrytere, - ikke sike som Skuseth & Co., Teatergaten 2, han. Oso.) Derfor vie han gjerne ha Dagbadet i Oso hadde en støtte fra Norge når han dro vesentig ande i denne uverdige. hjem ti Tyskand for å gjøre fremferd ved å hisse opp befok- poitisk karriere. Oso Den be også gitt, etter' fattig evne! Tyske turister! Besøk Norge i sommerferien! Besøk den tyske kirkegård 300 meter øst for sjømannsskoen på Ekeberg i Oso! La Wiy Brandt være veiviser! Han kjenner stedet og mijøet hvor han vant sine sporer! Dette stykket be skrevet den 18. november Men det var ingen norsk avis som var viig ti å bringe noe sikt. Det gjorde derimot en tysk avis; og det forårsaket adskiig røre, men bare noer.. dager. Så be at stie, sannsynigvis etter norsk påtrykk.. Hva som foregikk på den tyske krigskirkegården i Oso, har jeg sev vært øyevitne ti og sår ikh av noe på min fremstiing. Dette er innsendt den 20. no" vember Surnada Arne Arnes P.S. Det var Det Kongeige Seskap for Norges Ve som feiret sitt 150-års jubieum på ovennevnte ite verdige måte: På en tysk kirkegård, i strid med bant annet fokerett og Genver-konvensjon. D.S. TAKK! En dyptføende takk ti ae som sendte meg hisener og gratuasjoner ti min 75-års dag. Rof Jørgen Fugesang Vi retter Et annet standpunkt, IKKE synspunkt, skue det stå i overskriften ti den artikke Sigurd Mytting skrev i forrige nummer. Red Gått bort Like før FOLK OG LAND går i trykken, får vi medingen om at journaisten og forfatteren, Raph Hewins, er død. Han var forfatteren ti den mest omdiskuterte bok om. Norge før, under og etter okkupasjonen, «Quising, Prophet without Honour», som kom ut på W. H. Aen, London i 1965, og året etterpå i USA (The John Day Company) og Norge. (Store Bjørn). Her i andet fikk boken titeen: «Quising, profet uten ære». I den tid RaphHewins jobbet med boken fikk han mange gode venner bant medemmer av Nasjona Saming, og norsk hustru. Raph Hewins be 74 år.

4 SIDE 4 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 I forrige nummer av FOLK OG LAND kom Oav Tuxen Todnem med et innegg, der han berørte Kaus Barbie-saken i Frankrike, og det inntrykk ha.n satt tibake med: at franskmennene og andre fok nærmer seg cctidsøgnens ytterste dag». I ederartikkeen (samme nummer) behandet også redaksjonen den forestående sak mot Kaus Barbie, som vi fortee så meget om franskmennenes forbryteser under siste krig, at det bare vi gå ut over Frankrikes ære. Spørsmået er bare: HAR FRANKRIKE EGENTLIG NOEN ÆRE TI BAKE? Frankrikes skjendse avgjørese. I Kieands dramatiske beretning heter det b.a.: - Jeg minnes den kveden i Paais de Justice da krigsrettens dom endeig fat og et tusenstemmig jubebrø,steg fra den mengden som en qke før hadde skreket: «Korsfest». Opinionen hadde vært opphisset og krevde dødsdom. Men retten frifant ham bankt, og var det reist en ankage uten virkeig grunnag. Ingenting skjedde. (Det gjorde det heer ikke her i Norge, b.a. etter en enstemmig frifinnesesdom over Victor Mogens. Hee den norske presse boikottet ham etter 'Okkupasjonen, og han døde bitter i Spania. Red.) mengden so øyebikkeig om og FRANKRIKE PA bar ham på gusto ut av retten. ANKLAGEBENKEN DREYFUS-SAKEN OG vekedde kvinner og menn fra Men nye vitner be senere ført Fra en kronikk i «Morgenba- KIRKEN de spesiet reserverte passer i frem og Hardy be arrestert på det» den 24. september 1947, Når det gjeder Dreyfus-saken saen. ny. Denne gang var rettspresi- om Arthur Koesters bok: «Jorser vi hvordan Kirken ikke minst Ti sutt søkte Zoa tifukt i denten så sikker i sin sak, at han dens berme», (Gydenda 1947): detok i forføgesen av ham og Engand, hvorfra han fortsatte overtok ankagerens roe. Forut for Frankrikes miitære ikke var interessert i å søke sa- kampen. «Under krigen var kappen nederag (194) gikk et annet og ken oppkart. Når Dreyfus-saken hadde kun- hans noe stripet», skrev Kie- frykteig fa, et morask sam- Regjeringen var rasende over net trekke så mye svinde og and, derfor er han ekstra patrio- menbrudd, et nervesammenat dens ufeibarighet og dømme- Øgnaktighet med seg, skydes tisk nå». Men da det be ugjen- brudd av den uhyggeigste og evne var dratt i tvi og mange det at størstedeen av befoknin- driveig bevist at det foreå fas- mest nedverdigende art. Koester geistige suttet seg ti kampan- gen hadde att seg ede av sine k"e vitneprov, fabrikert mot ti- be,sevet offer for det, og når jen mot «den jødiske forræder». idenskaper uten tanke på rett tate, be han på ny frifunnet. man har est hans bok spør man Oberst Picqaurt og Zoa som og rettferdighet. «Så kom brøet, spontant som uvikårig seg sev' med hviken gikk så varmt inn for gjenoppta- et tordenskra. For massene var rett dette fok satte seg ti doms kese av saken be rasende an- HARDY-SAKEN dette stort circus, for den sam- i Niimberg. grepet av regjeringen, hæren og I femti-år-ene skrev journaist mensunkne, gråtende mannen i Da storkrigen brøt ut opp- Kirken, mens Esterhazy (den Axe Kieand en kronikk i titaeboksen var det sutten på hodt der seg i Fr.ankrike en virkeige skydige som døde i «Dagbadet» om forfatteren Re- 5 års innesperring.» mengde fyktninger, en forunfattigdom og skam) be både ne Hardy. Forfatteren be arres- Kieand skriver: «I Norge vi- derig skare av aue sags men Kirkens og regjeringens erkærte tert av den franske motstands- e denne saksbehandingen ikke' nesker av ae sags nasjonaiynging. bevegese ike etter okkupasjo- ha vært tåt i fem minutter». teter - tyskere, russere, span- Zoa be som kjent på grunn nen av Frankrike. Han var sev (Ti det siste vi vi si: Hvor j,ere, jøder - det var arbeidere av sitt berømte brev «Jaecuse, -en av ederne av den franske var Kieand i 1945? Massens og rikfok, k!nstnere og inteek (<<Jeg ankager») hvor han an- hjemmefront, men på uforkarig reaksjoner er i ae and den tueie, vitenskapsmenn, krigere kager regjeringen og genera- vis unnsapp han Gestapo, som samme, sev om styrkegraden og pasifister. De hadde fyktet staben for justismordet, stit for stormet et feesmøte, der mange kan variere innen de forskjeige fra det som de feste av dem retten og fikk en dom på ett års motstandskjempere var samet. nasjoner. Red.) hadde ært så grundig å kjenne fengse, men Høyesterett frikjen- Ae de andre be tatt på kroppen, fra diktaturet, det te ham. Frikjennesen be mot- Hardy be av sine venner ut- Rene Hardy forsvant etter fri- tyske, det russiske, det spanske, tatt med fustendig ubeherskede pekt som angiver fordi ae men- finneisen, sporøst som en stein det itaienske, - det europeiske. raseriutbrudd fra regjeringen og te def var fysisk umuig for noen en kaster i vannet. Og de få rin- De hadde funnet et fristed i den kristeige pressen. De be- å fykte under Gestapos kupp. gene som viste. seg på vannfa- Frankrike, og da krigen brøt ut skydte dommerne for å' være FØgeig ot tyskerne ham ten, var ti iten ære for det vie de jo intet heer enn å en samingervie, fordervede og fykte. franske foket. En skue jo trodd redde andet mot den fees fienbestukkede kujoner». I endeøse måneder satt han at frifinnesesdommen vie ført de. De be istedet arrestert og Da Zoa forot retten be han fengset og månedene be ti år, ti fu oppreisning for ham, ti satt i konsentrasjonseir. Tidens spyttet på, overhøvet og sått av 5 år før saken endeig fikk sin en åpen innrømmese- av at her redsesfue pest, det patriotiske MANEDENS «PERNILLE.. : «Dag og Tid» har hatt et inter- side. Det kan tjene som akkomvju med Dag Havorsen, han som pagnemang ti det som er sitert fikk sparken fra NRK fordi han ovenfor. Men jeg akter ikke å henikke vie intervjue Leck Waesa ge ut «Dagbadet» spesiet, det er etter påbud fra institusjonen. (Nei, bare en av stemmene i det hyekor han var jo i Poen, og NRK her, som nå bygger opp det professor så det er jo forståeig NRK her- Gatung i et intervju den 27/1 befra bedre visste hva som var ti- tegner som «hysteri» og forhåndsrådeig.) fordømmese av Arne Trehot. Dag Havorsen taer om kapp- Og nå forstår jeg hvordan avijakt på han, ja, personforføgese sene må ha sett ut her ti ands fra koegers side etterpå, og ut- etter 8. mai Men da var det tate b.a. føgende: «Mest for- hundretusener som be dømt på skrekket er jeg over sensasjons- forhånd, nå er det et eneste menpressens framferd. «Smarte» re- neske. Jeg vet ikke om han får se portasjesjefer og «smarte» jour- avisene, de innesperrede den gang naister»... arbeider på en måte sapp i ae fa det, men hans som snart bør tvinge fram en de- famiie får i et hvert fa anedning batt om både pressefriheten og in- ti å ese dem. Mitt hjerte bør, dividets integritet.». men det er jo uinteressant som em- Jeg sitter med «Dagbadet» for ne for mersag. mandag den 23/1 foran meg. «15 Om Arne Trehot har vært SIDER SPIONEKSTRA» står det spion, og hva han har gjort, er det å ese som okkemat øverst på 1. domstoens oppgave å avgjøre. I menneskeighetens navn Den ska ha «andssviksammensetning» eser jeg og hører jeg i radio. Så får de jo bandet det begrepet inn i tragedien også, så kan det jo fae noen skygger tibake på tidigere dømte også. Arne Trehot er også et menneske, ike mye menneske som et hvert annet. Det må derfor være tiatt, sev om jeg vet at jeg her beveger meg inn på farig område, å se på han og skrive om han ut fra det medmenneskeige. Jeg vet han er erkært fredøs, at han er stit utenfor samfunnet. Var det ikke varg i veum det het i sagatiden, fritt vit, som det tyve tapre menn neda nede på SØrandet. De som var hans venner, og som han sikkert også betraktet som sine vener, har fått det så travet med å forkare at egentig dreiet det seg bare om et mer eer mindre fyktig bekjentskap. Igjen må NR hysteri, fremmedhatet, hadde grepet det franske fok og fått det ti å miste både hode og hjerte. Behandingen av fangene be deretter! Vi er jo nå bitt tutet Ørene fue om det tyske fok - sikt kunne bare tyskere gjøre, ingen uten tyskere, osv., osv. Det er en Øgn og et bedrag som ikke tjener ti annet enn å oppretthode en stupid optimisme med hensyn ti det moderne menneskes hee kuturee og etiske situasjon. Vi vet at russere, itaienere, spanjere, ungarer, poakker - ja, om hvike vet vi at de ikke kunne gjøre noe ignende? H~a,er det for nasjona fariseisme som får oss ti å anta at vi ikke ae kunne gjøre det! Vi nordmenn sev - hvorfor har vi f.eks. ikke tatt angt strengere på de notoriske tifee av fangemishanding ett e r frigjøringen? Hvorfor er saken mot Martha Steinsvik henagt, eer hvorfor er hennes bok ikke besagagt, hvis de redser hun beretter om er Øgn?? (Dette gjeder tortur i fengser eg «andssvikeirer» i Norge etter okkupasjonen. Red. anm.) Det nasjonae hysteri og den patriotiske subjektivisme er ved å korrumpere også oss. Om franskmennene vet vi atså nå beskjed, de var svin som det jo heter, de også, dette førende kuturfok. Ti juen, forteer Koester, be brakkene dekorert med grønne kvister over dørene og med inskripsjonen VIVE LA FRANCE:,LIBERTE, EGALITE, FRA TERNITE. «Da det hee var over be kvistene brukt ti atrinefeiekoster, og Hberte, egaite og fraternite be skrapt bort.» jeg trekke en parae bakover. De ter «å kaste noen ti uvene»? Sev var svært få etter 9. mai 1945 betvier jeg uvenes ondskap, men som våget å vedgå at de hadde ikke utkasternes, og deres feighet peiet omgang med andssvikere. er, etter min mening åpenbar for Bare Jens Evensen står fram og' ae, dette riktignok under forutsier at Arne Trehot var som en setning av at ikke ae har en utsønn for han. Han kan ikke verd- kaster i seg. For da er utkastersettes høyt nok for det, men jeg innstiingen enerådende. er redd for at evaueringen vi bi Som jeg nevnte innedningsvis en annen. var Dag Havorsen inne på den «Hans kone, Kari Storækre, ved tanke at det snart må tvinge seg pianoet i deres gjestfrie hjem» står frem en debatt både om pressefridet under et av utaige bider som heten og individets integritet. iustrerer de 15 siders spionekstra Pressefrihet kan da ikke bety at som «Dagbadet» bringer. Var det her er det snakk om pressens fribare tifedige bekjente som be het ti å ta seg enhver frihet. Men bedt hjem ti Oscarsgate - ja, da kan ve også jeg ta meg den huset med eiigheten er jo også frihet å påstå at det er en forbryen av iustrasjonene. De som nøt tese mot enhver menneskerettiggjestfriheten har ve neppe gemt het mangt av det som nå bringes det, men de kan jo yve for seg ti torvs i forbindese med Arne sev og for a verden at de be Trehot og derved indirekte også nødet ti å stikke oppom. Er det ikke et uttrykk som he- mot hans nærmeste. PerniIe

5 NR Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDES Okkupasjonskontoen Av siviingeniør Harry Lindstrøm Okkupasjonskontoen var en hjepen. I 1958 overtok Fi- Fra Norges Bank ti Norge under okkupasjonen. Virnansdepartementet okkupa- den tyske okkupant keigheten adskier seg ikke konto som be ført i NORGES BANK over de uttak som den sjonskontoen mot avståese av --- 'synderig fra det bide som her tyske okkupant gjorde under obigasjoner ti NORGES er gitt. okkupasjonen 9. apri 1940 ti BANK for 105 mi. kr., Tibake ti Norges Bank 8840 Det norske fok betate for 14. mai Om denne okkupasjons~onto hersker det åpen 5545 mi. kr. be oppført som Behodt av okkupanten 400 b.a. sik: mens resten av fordringen, Behodt av foket okkupasjonen mens den varte bart uvitenhet og det som verre et tigodehavende for NOR- Behodt av bankene 50 A. ved redusert evestandard. er. - GES BANK under betegne- B. ved sitasje av oppsparte I Aschehoug og Gydenda sen Statens konsokiderte kon-o mider. store eksikon, skriver signaturen (MSk) jeg formoder det er Av denne oppysning som ut- ige utgifter ved okkupasjonen to, (MSk). La oss nå se itt på de virkeprof. Magne Skodvin: kom i 1980, får man vite at Dette er i store trekk et Øko- sik som ae kunne ha fått dem Okkupasjonskontoen. Konto opprettet av de tyske okku pasjonens 'sutt var på 8,1 mi- okkupasjonskontoen ved okku- nomisk bide av økonomien i oppgitt av Norges Bank: pasjonsmyndigheter i Norge i iard kroner for opptak av kredit i I sin bok NORGE UNDER 7/ hevet av den tyske okkupant ~orges Bank. De tyske myndigheter hevet i i at Kristian Grimnes b.a.: OKKUPASJONEN, skriver Oe i tiden: 9. apri mai kr / hevet ytterigere av den tyske mi. kroner på denne At i at brukte tyskerne i okkupant...» konto ti dekning av utgifter Norge 7,8 miiard 1939-kroner under okkupasjonen. Da Hevet i at under okkupasjoneni tiden 9/4 i Norge. Som motpost be det oppført et tisvarende tigodehavende for Norges Bank i Tyskand trukket fra.. er importoverskuddet overfor /5 1945» Deutsche R,eichskasse i Berin. Okkupasjonskontoen ut 1939-kronerer. De beøp som prof. -Magne La oss først se itt på hva gjorde ved frigjøringen i 1945 Når man ska egge ti grunn Skodvin og ektor Oe Kristian 8,1 miiarder kroner. Det be eer benytte KRONEVERDIEN Grimnes opptrer med har intet senere avbetat ca. 2,5 miiarder kmner, vesentig ved hjep KONSUMINDEKSEN. forbausende er at de i det hee for de uike år, bygger man på med virkeigheten å gjøre, og det av mider fra Marsha- tatt våger å bruke dem. Av dette beøp nedbetate Ar Engrossprisindeks prisindeks prisindeks Konsum- Konsum Vidkun Quising's forvatning: 1959= =100 1/ innbetat... kr , / innbetat » ,6 116,6 14/ betat gj. Cearinginstituttet..» ,4 136,6 24/ div. refusj. ved sag ti tyskere..» ,6 144, ,3 kr ,8 150, ,8 152,9 Det er meget forbausende og 7,8 miiarder 1939-kroner i 1965, er det antatt at den tyske det må være skandaø,st for historikere ved våre universiteter, skue derfor bi 11,93 miiarder okkupasjon kostet kr. 11,29 miiarder 1945-kroner. Legger vi at disse ta het er fortiet kroner, sev om dette neppe kan ha for svevet Oe Kristian dette ta ti grunn og ager en Vi får da dehe bide: Grimnes. 0KOSIRKFIGUR. Får m et I en pubikasjon som kom ut biede som dette: A: Hevet av den tyske okkupant i tiden 9. apri ti 14. mai kr H.L o K K U P A S J O N SKO N T O. B: Nedbetat av Vidkun Quisings forvatning...» Norges økor.om eher trigen. s ::1:) 19S5. Norges BanK: Brev ti H. L, H83 mvcdcr.f,. Ikke nedbetat av okkupasjonskonto....» ~r 1 g~~ r;;1~. \ " n :r 8 B 10. STATEN ~o_ -;:-;;;-:-----=:""'-BAKæNE. -.::~," b~hod('r kr 50 rr:io. '_' " 3 83a" --~ 67Go,' Kr ma ;; Det er ber :\d ti \":runn at DEN TY.'3:æ OEJ~UPA~';Tr:N hevet kr 11 2':10 mo fra Norf,ps Bank ti dr.mng::tv Eine ut~tfter ved OI:I;:Ji):!!:joncn. J3e~pc ",.r f;r 11 6'j'6 mio. Den Oi~OSrr:.KFGUR som her cr tc~nct opp, bur H:kc syndc!r Hg endret, ALTS.\: Fra NORGES BM ne utgikk kr mio T! " n~om ti 8810 n som er: tiba,}:e ti Norr,cs Bank. kr mio. Behodt ::V O!:I'p:tnt I <oa "b:m:cne "50 " Av det beøp på kr mi. Ti Staten inngikk: B: som Norges Bank tistiet den Fra foket tyske okkupant, behodt: Fra privatbankene A: Den tyske okkupant mi. kr. 400 Foket Privatbankene Dette er faktisk tat et het annet bide enn det historikere og andre har forsøkt å fremegge: Dette beøp bie så redusert fra 1945 ti 1960 ti ca mi.,såedes: "pubkum I " kr mia. 1. Ved MarshaI-mider.... _kr Engangsskatt, seddeinnøsning etc....» Inndragning etc., konfiskasjon, A/S Nordag o.a......» Et beøp på kr som v,edrørte små inndragninger etc. og det be tibake på okkupasjonskonto kr Tibake ti Norge Bank kom: C: 25 som i sin hehet be bortskrevet den 21/ Fra foket Fra privatbankene I tiden bar ingen Fra staten norsk regjering nedskrevet Ok --- kupasjonskonto med en krone Vidkun Quising's forvatning --- nedskrev okkupasjonskontoen med mer enn 3,3 miiarder kroner i sin forvaitningstid som var mindre enn ca. 5 år. Studerer man dommen og saken mot Vidkun Quising, så er dette forhod overhodet ikke nevnt. For historiens skyd bør man i det minste nevne det. Oso 3, 4. sept Harry LindstrØm VERRE OG VERRE Vi bir ikke ferdig med å omtae det marxist-eninistiske Tvind-konsernet i Danmark og dets underbruk i Norge: Den reisende fokehøgskoe i Haden. Etter skriveriene i FOLK OG LAND har skoen mistet offentig Økonomisk støtte. Lik,eve ser det ut ti at det er nok av penger der i gården. Skoen er nå fyttet ti Hornsjø HØyfjeshote, som er kjøpt for 6,2 miioner kroner. Ved siden av skoen ska ærerne ha ansvaret for hote driften, og det er meningen å sette eevene inn som personae. Vi må gå ut fra at de fagige organisasjoner innen hotenæringen, b.a. LO's Norsk Hoteog restaurantarbeiderforening, ikke godtar en sik ordning, men stier ike store krav ti Hornsjø HØyfjeshote, 'som de gjør ti andre hoteer i den kassen her tiands. Vi vi nok få høre mer om Tvind. Kassekamp på Lørenskog Oav Hoaas som var ektor ved Storkmarknes videregående skoe, mistet angiveig jobben fordi han spredte rasistisk og nazistisk propaganda i kasserummet. På LØrenskog videregående skoe har i fere år jobbet en ektor som er viden kjent for sin marxist-eninistiske indoktrinering i skoen. Hitti har ingen stoppet ham, ti tross for at det under en rettsak den 22. desember 1980 be sått fast at hans undervisningsoppegg gikk angt utover det akseptabe. Under rettsaken gikk det frem at ektoren, Hafdan Karsen, underviser i kassekamp, og at han har agt opp ti et pensum som kort og godt kan karakteriseres som en håndbok i revousjon. Undervisningsstoffer b.a. hentet fra «Kassekampen», «Ungsosiaisten» og «Røde Fane». Nå spør skoeeevene hvorfor ektor Hafdan Karsen får fortsette på skoen, så enge ektor Oav Hoaas må gå arbeidsøs, sparket for angt mindre graverende forhod. ET STED A BO,Voksent, edrueig ektepar uten barn, ønsker et sted å bo. Tar gjerne ettere oppussing, snemåking og ignende. At har interesse, nå eer senere. B.m.: "HAP..

6 SIDE 8 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR J., Sæbyvik S., Drammen ((VENNEGAVENE). 200,- SO,- ~., Stavanger L., Rødberg er vesentig for oss 100,- Vi takker for 50 nye «vennegaver» på tisammen kr ,-. Det er ennå en god de bidrag vi ikke har kvittert for. F., Bryne M.,Kobu «Vennegavene» (kr. 50,- eer mer) er vesentige for avisens drift.«vi får ingen annonser, og ingen avis kan greie seg på bare badpengene. Derfor er det så viktig at det kommer inn en jevn strøm av vennegaver». J., Bryne T., Nordre Toten 100,- «VENNEGAVER» fra «Fok og Land.. s venner.,. H., Kristiansand.J., Gjøvik Takk for føgende bidrag: SO,- P., Fauske, T., Trondheim A., Porsgrunn M., Dovre 100,- SO,- E., Mosjøen M., Kristiansund B., Skien P., Lesja 100,- 100,- 70,- 70,- O., Ahusstrand L., Eidsbygda O., Hjuksebø H., Moev 70,- 200,- 200,- H., Verda S., Viksdaen K., Vråda A., Stavsjø 1S0,- 70,- 220,- K., Levanger E., Bergen O., Larvik J., Tynset 100,- 100,- SO,- O., Hegra E., Minde S., Sandefjord H., ø. Renda 200,- 100,- 70,- N., Leksvik T., Nesttun A., Tønsberg J., Rena SO,- 100,- 200,- SO,-.. : en med Norge forbunden stat» 1., Heradsbygd O., Skarnes B., Sagstua P., Stabekk R.,Ski H., Rømskog E., Rygge E., Gressvik L., Gressvik K., Haden " A~ G., Oso Redningsseskapets juehefte «met opp i 17 navn, for de sju' for 1983 innehoder føgende utsnitt, hentet fra boken «Ukjent skutt eer druknet. fra «Skreien» be regnet som ubåt», Aschehoug 1968: I Dagen etter begravesen kom HISTORIEN OM GRYLLEFJORD-TRAGEDIEN I APRIL 1943 en ny og oppskakende meding. «Fok i Gryefjord er vant ti «Skreien» var bitt funnet drivet. Så mangt kan skje, men Vi har tre drepte ombord. «Øistein» og fortsatt med å spre Forgjeves. Ingvad Pedersen dø- :,Troms, tom og foratt. Den at noen inå bi igjen ute på ha- vende utenfor Grøtøy i Nord 'apri 1943 står ikeve som den Guttunger fikk tak i forkarinmørkeste dagen i manges minne gen og ryktet spredte seg raskt: Ombord i «FrØY» ante de in- Skøyta gikk raskt ned. Det nordover. død og gru der også. - de dagen etter av bodtapet. hadde da drevet 100 kiometer - ikke bare i Gryefjord, men' - En ubåt har gått på «Havangs hee kysten. egga». nord i havet, og det kom røyk- gjøre før den sank for godt. var bitt foratt i stor hast. Det genting. De kunne se en ubåt vie bare være minutter om å Det var tydeig at «Skreien» Ute på Svensgrunnen 17 n. Ennå kjente ingen i and sannmi av and igger denne dagen heten. De tre drepte be brakt i - Se der, nå igger tyskerne og fugte med uten å foreta seg - ei heer noen beskjed om hva dotter fra den. Femti meter unna å ubåten var ingen tegn ti kamp ombord fere fiskebåter fra Gryefjord and. Tyngst var det å bære i og skyter på hverandre. noe. Såseg den bort. som kunne ha vederfart mannog trekker inebrukene sine. and den yngste, Mika Havor- Det badde de sett før, så det Nå be «Gyda» det eneste håp. skapet, ikeve,steg håpet. Her ute er de seg sev. Her sen. Han var bare 18 år, og nå var ikke noe å bry seg om. Med Det var noen spennende sekun- Fere og fere be mer og mer merker de ikke noe ti storkri- satt mor hans igjen som enke ett så de ubåten komme settende der før de så reaksjoner der om- overbevist om at ubåten hadde gen som raser på and. Hedig- med to mindreårige barn. mot «Skreien;,som å itt ut for bord. Hjepen kom i rett tid. tatt dem ombord. Men hvor var vis hadde de ti nå suppet å ha De to skadde fikk også hjep. dem, og ikke enger unna enn at Ikke enge etterpå gikk «Frøy» de?, tyskere i Gryefjord, men fisk FØr fok var ferdige med dette de kunne se båten, men ingen ned. Etter hvert kom det for dagen / måtte de evere ti okkkupante- tunge arbeidet, kom neste båt, detajer. Ubåten bakket opp ved Da mørket fat på å ni døde at en annen båt, 'hadde pukket ne. Eers mister de evebrødet. «Øistein». Der ombord var det «Skreien». fiskere inne på Peder-brygga. ombord,en ungdom som å og Inne på and venter famiier fem drepte! Litt senere kom - Nå er den ved «Skreien» Fem var hardt skadet. «Skreien» drev-i sjøen ike ved ubåten - og fiskeoppkjøpere på at de ska «Gyda» med overevende og 'en og kontroerer fiskepasset. Hod var savnet. Det var fasit så angt uten at den gjorde mine ti å komme inn med fangsten. en drept fra «FrØY». vårt kart når den kommer hit!,etter ubåtens herjinger noen mi- hjepe. Den unge mannen var tid uten radio hadde de ært s'eg Men ennå manget en båt, Ubåten kom. «Skreien» å nutter ute påhavet. russer. kunsten å vente. «Skreien». Den visst ingen noe Da fok inne på and ser den om. Det be kved og det be første båt,en komme,det er natt. Men ingen «Skf.eien» kom. «Havegga», begynner de å ure. Den går forbi bruket der fisken ska everes og egger ti engst inne. Formasta igger på' tvers ov,er dekket. Fok som kommer ti, ser at det renner bod nedover kinnene og kærne ti skipperen, Afred Aver. Han bare siger tungt ned på ukekanten. Han er uten ord. Andre kommer ti og gir forkaringen: Ukjent båt Etter hvert som fok fikk munn og mæe igjen, kunne de begynne å fortee. Putseig mens de drev på med sine fredeige syser, haddet det dukk,et opp et stort, svart skrog fra vannet - en ubåt! Uten varse hadde den begynt å beskyte «Havegga» med granater. Deretter hadde den gått mot so,- 220,- 50,- 100,- SO,- J., Rakkestad SO,- 100,- fortsatt der den hadde igget, så Biter aven granat med skrift de fortsatte nok som før der Hvem og hvorfor? på, be også funnet. Det var ombord. Hvem og hvorfor be stående russisk. Sannheten var bitter: Nå ser mannskapet på «FrØY» ubesvart. Var det en tysk ubåt? En aiert ubåt hadde skutt på at kanonen bir gjort kar, og det Men hvorfor skue den skyte på og drept uskydige fiskere! smeer. Den ene granaten gikk uskydige fiskere? Tyskerne som For de etteratte be det en tvers gjennom skøyta uten å nok var ve underrettet, vie ha vanskeig tid. Fere hadde misekspodere. Den andre traff i det ti at det var en russisk båt. tet forsørgerne. Hvordan skue vanninjen forut og vannet fos- Men russerne var da aierte, og de ivberge seg nå? Det gikk på set inn. Odd Osen be drept de vie da ikke finne på noe et vis. Fok var snie og ga av momentant. Ingvad Pedersen sikt? Spørsmåene var mange, det de hadde. Fere innsaminger som sto og skjenket seg kaffe, svarene få. be og,så gjennomført. be hardt skadd i ryggen og En uke etter dramaet be de Men ingen vi1e gå ut på det året. Likeve prøvde han å tette døde begravet fra en fusatt kir- beste fiskefetet mer, Tyskerne huet i båten med et uteppe. ke. Listen med døde var nå kom- (Forts. side 8)