Nr Årgang 22. Telemark AML? TTIP? HA? God Jul!

Transkript

1 FAGBLADET Nr Årgang 22 Telemark FOB? AML? TISA? TTIP? HA? VO? Tillitsvalgt skoler deg! God Jul!

2 Innhold 02 Redaktørens Lille Hjørne 03 Leder Avd. 8 Telemark 03 Leder Avd. 39 Telemark 04 Faglig politisk konferanse i Vrådal 08 Lærlinger 10 Opplæringskontoret Hva er det? 11 Pensjonistgruppa 12 Ulefos Jernværk 14 Jubilanter Fellesforbundet 16 Magnus Straume, en pionér..! 18 Rørgruppa 19 Skolering av tillitsvalgte 20 Målevirksomheten 21 Vernespalten / Kort om kurs 22 Bedrifter som har tariffavtale og som har ansatte organisert i Fellesforbundet 24 Kontaktinformasjon Årsmøte Fellesforbundet avdeling 8 Telemark Torsdag 23. mars 2017 kl Sted: Fellesforbundets hus, Gråtenmoen, Skien. Dagsorden etter vedtektene. Forslag må være styret i hende innen mandag 13. mars. Etter årsmøte blir det debatt/- orientering om aktuelle fagligpolitiske utfordringer. Styret REDAKTØRENS LILLE HJØRNE Lærlinger-skolering-kurs-utdanning. Noe av fokuset i dette nummeret av Fagbladet er viet dette. Vi blir aldri utlært. Som en kamerat av meg sier: «den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig». Hvorfor har dette temaet kommet så sterkt nå i år? Fordi det har vært et av de tøffeste åra på svært lenge å være tillitsvalgt i. Det har vært langt flere saker dette året enn vanlig. Det er saker av alle slag i et antall vi ikke kan huske å ha hatt tidligere. Dette merker vi i avdelingane godt, og vi merker også at det er stor forskjell på kompetansen til de forskjellige tillitsvalgte rundt om. Alle gjør så godt de kan, men akkurat som det å ta fagbrev eller svennebrev, så krever det skolering å være tillitsvalgt. Helt siden starten av 90-tallet har det mer eller mindre vært oppgangstider. Da har tillitsvalgtarbeidet lett for å bli en salderingspost. Behovet for godt skolerte tillitsvalgte ble tilsynelatende mindre enn tidligere, samtidig som bedriftene også ble mindre og med færre ansatte. Tillitsvalgtjobben gikk på rundgang, «i år er det din tur», var(og er) et mye brukt uttrykk. Tidligere var det kamp om tillitsvalgtrollen, det var en ære å bli valgt. I dag virker det nesten som det er motsatt. Nå vil jeg ikke tilbake til gamle dager, men godt skolerte tillitsvalgte trenger vi. Når kravet om 8 timers trekanten(8timers arbeid, 8timers fritid, 8 timers hvile), var så viktig at vi slåss for den i 27 år, så var det ikke bare for å kunne jobbe 8 timer. De 8 timene med fritid ble mye brukt på fagforeningsarbeid(møter, kurs o.l) og politisk arbeid. Denne kunnskapen ble så brukt til å bygge opp en sterk og god fagbevegelse som vi flyter på nå. I dag går de fleste av kursa i nærområde, på dagtid, i arbeidstiden og med kompensasjon for tapt inntekt. En utopisk drøm for bare 50 år siden. På tross av det, sliter vi med å få tillitsvalgte til å skolere seg, ta et kurs, møte på et møte eller gjøre noe annet fagforeningsarbeid. Og engasjerer du deg politisk blir du nesten sett ned på. Dette er en svært ond sirkel som vi må komme oss ut av. Arbeidsgiversida har nemlig ikke blitt svekka i disse åra, snarere tvert om. Mye amerikansk påvirkning, «stoppeklokkementalitet», og mer bruk av økonomer og advokater, gjør at behovet for godt skolerte tillitsvalgt for å stå imot, er viktigere enn på lenge. Det er dette vi har merka for fullt nå i år, når den mørkeblå politikken har fått virke i 3 år og ting ikke lenger går på skinner. Det er svært mange medlemmer som i år går jula i møte som arbeidsløs, eller vet de er arbeidsløse etter nyttår. Derfor er det viktig at nettopp du som leser dette tar et ansvar i 2017 og engasjerer deg i tillitsvalgtarbeidet. Mange sier at de ikke har tid og at dette får andre ta seg av. De skylder på unger og aktiviteter osv. Men tenk om våre forgjengere hadde sagt det samme, hadde du da hatt tid til alt det du bare må nå, eller hadde du måtte jobbe så mye for å tjene nok penger til hus og hjem at det ikke hadde vært et tema? Vi som lever og jobber nå mottok en fantastisk arv fra gamle fagforeningsfolk på alle nivåer, la oss ikke bli den generasjonen som skusla den arva bort. God Jul og et Godt Nytt År! Mvh Jon Halvor Svalbjørg Redaksjon: Jon Halvor Svalbjørg, Erik Hørsrud og Roald Stykket E-post: jon.h.svalbjorg@fellesforbundet.org Utgiver: Fellesforbundet Avdeling 8 og 39 Telemark Trykk: Telemark Trykk AS, Notodden Opplag: 6500 eks. 2 Fellesforbundet Telemark

3 LEDER FELLESFORBUNDET AVD. 8 TELEMARK Julen står for døren og det er bare og glede seg over noen kjærkommende fridager. Fellesforbundet avdeling 8 har vært gjennom en aktiv periode den siste tiden. Vi har jobba med og sendt inn et 30 talls forslag til LO Kongressen. Videre har vi hatt tvistesaker og oppsigelsessaker denne høsten og forvinteren i et antall jeg tror vi ikke har vært oppe i tidligere. Dette er noe som gjør det ekstra viktig ute i klubbene å passe på at ting går riktig for seg når det gjelder for eksempel oppsigelser. Vi kan ikke komme utenom sosial dumping i denne omgang heller. Avdelingen er representert med Arne Hagen ved utbyggingen av nye Skien videregående skole, et samarbeid for å bekjempe sosial dumping vi er stolte å ha fått til. Videre er Rune Tønnesen med i et sentralt oppnevnt utvalg mellom Fellesforbundet og BNL som skal arbeide frem viktigheten av å drive seriøst. Et utvalg vi har stor forventning til. Når det gjelder organisasjonen er vi i skrivende stund i forhandlinger med Fellesforbundet avdeling 55 Kragerø og omegn fagforening og Fellesforbundet avdeling 855 sør-øst Grafiske fagforening om mulig sammenslutninger, et arbeid som kan bidra til at vi blir flere medlemmer og dermed styrker organisasjonen. Resultat av dette vil komme på årsmøte Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt og her må gjøres en kjempejobb for å mobilisere alle medlemmer til å benytte stemmeretten, og ikke minst til å stemme frem det parti som spiller på lag med oss og ikke mot oss. Ønsker alle medlemmer og lesere av Fagbladet en Riktig God Jul og et Godt Nytt År! Roald Stykket LEDER FELLESFORBUNDET AVD. 39 TELEMARK Nå har vi kommet til julenummeret av Fagbladet, tiden går fort. Det har vært en høst hvor mye har skjedd. Vi har hatt eksempler på dette med statsbudsjettet som ble lagt fram nå i høst. Dette er ikke noe som hjelper på arbeidssituasjonen i vårt fylke. Arbeidsledigheten er høy, de som går først ut vil selvfølgelig ha det tøffest. Det vil også spre seg automatisk på andre fagområder etter som tiden går. Det vil også gå ut over ungdommen som er i etableringsfasen, de får problemer med og få seg jobb. Blant de som er lærlinger, er det bare et mindretall som får seg fast jobb etter endt utdanning. Noen kan få seg jobb som ikke er fast ansatte, også da får de problemer med lån som de skulle bruke på etableringsfasen. Regjeringen prioriterer feil, og har kortsiktige og lettvinte svar på de store utfordringene vi står overfor. På noen områder er det tegn til lysning i norsk økonomi. Vi får god drahjelp av lav krone kurs. Arbeidsledigheten har ikke vært høyere på over 20 år. Når det gjelder klima så ser vi at Venstre gjør ting vanskelig for pendlere de vil øke Bensin og Diesel avgiften. Dette gjør ikke klima noe vesentlig bedre for folk må jo på jobb. Vi har mange som ikke kan kjøre kollektivt på grunn av at det ikke går noe på de områder som de bor. Dette tenker ikke Venstre på i det hele tatt, de tenker bare på byene. Nå er det i underkant av ett år til Stortingsvalget så dere får bruke våren og sommeren godt til å tenke dere godt om. Vil med dette ønske dere alle En riktig God Jul og Godt Nyttår Alf Kåsene Fellesforbundet Telemark 3

4 ARTIKKEL Faglig politisk konferanse i Vrådal Omtrent 50 tillitsvalgte fra avdelingene i Telemark var igjen samla til Faglig politisk konferanse i Vrådal. Programmet i år var sterkt. Helene Bank som er spesialrådgiver i «For Velferdsstaten», holdt en meget god innledning og det var også innledninger fra alle de 3 partia i det rød/grønne samarbeidet. I tillegg hadde vi Linn-Merete Aas som er nyvalgt ungdomssekretær, ADK leder Rolf Jørn Karlsen og Ragnar Steinstad fra FN Sambandet til å holde innledninger. Linn tok en bra gjennomgang av hvordan ungdomsarbeidet er organisert og hva ungdommen jobber med. Hun ville også ha innspill og satte salen i gang med gruppearbeid på følgende spørsmål: 1. Diskuter og skriv ned noen punkter om hva dere kan gjøre for å få ungdom engasjert 2. Diskuter og skriv ned hva dere forventer av ungdomstillitsvalgte 3. Diskuter og skriv ned hva dere kan gjøre for å hjelpe ungdomstillitsvalgte til å utføre sitt verv. Dette var vellykket og gruppediskusjonene gikk høylydt. Det var mange gode svar og forslag som Linn tar med seg i det videre arbeidet. Helene Bank - spesialrådgiver i For Velferdsstaten tok en kort innledning om organisasjonen, før hun gikk over til temaene hun hadde valgt ut. Her ble det informert om fordelingspolitikk, og hvorfor den virker. At inntektsnivået betyr lite for samfunnet. At fordelingspolitikk og tillit betyr mye mer - tillit til myndigheter, arbeidsgivere, og arbeidstakere. Brutaliseringen i arbeidslivet, løsarbeidersamfunnet. Viktigheten av en fordeling mellom makt og resurser, Linn-Merete Aas. 4 Fellesforbundet Telemark

5 et ordnet arbeidsliv, kommunalt sjølstyre og konsesjonslover. Sammen forsterker de positive effekter for et samfunn. Offentlige tjenester som blir satt ut til private var også et hett tema. Til slutt var hun innom TISA. Det er en handelsavtale som går på tjenestesektoren mellom 50 land (EU, USA/Canada +++). Eksempler på dette er offentlig virksomhet som skoler og helse for å nevne to områder. Det spesielle med den er at det som er satt ut til private kan ikke tas tilbake til det offentlige, vi har altså ingen rett til å gjøre om på vedtaket. Ragnar Steinstad holdt en innledning med temaet: «Internasjonal Solidaritet - krig og fred» Helene Bank. Ragnar Steinstad. Begynte med et historisk tilbakeblikk og dro opp teser som «brukne gevær» og «smi våpenet om til plogjern». Mante til at Fagbevegelsen på begynnelsen av 1900 tallet var veldig bevisst på å ta opp at vi er en internasjonal arbeiderbevegelse, det var viktigere enn hvilket land du kom i fra - Kampen sto mot kapitalen. I dag er vi ikke like flinke til å se at arbeidere må organisere seg på tvers av landegrenser. "Land" er noe makteliten og kapitalen er tjent med, ikke arbeidere. Det er jo ikke arbeidere som er tjent med krig. I dag er amerikanske soldater utplassert på norsk jord. Dette provoserer Russland, og han mener det gjør Midt-Norge til bombemål. Fellesforbundet Telemark 5

6 Rolf Jørn Karlsen. Rolf Jørn Karlsen, som er leder i ADK SørØst tok for seg hvordan Fellesforbundet skal arbeide for å sikre velferdsstaten. Det viktigeste virkemidlet for å sikre velferden er organisering. I dag er 20% av bedriftene useriøse, 20% helt seriøse og 60% bob-bob. Nåværende regjering har brukt 90 milliarder mer av oljefondet enn forrige regjering. 20 milliarder har gått til direkte skattelette for de aller rikeste og Norge har nå flere superrike i forhold til folketallet enn USA. Rolf Jørn sier også at skattenivået må debatteres. Vi trenger mer skatteglede for å opprettholde velferden. Omfordelingen fra offentlig til private må stoppes. Det går grunnleggende politiske skillelinjer i Europa og Norge. På den ene sida er de som vil ha offentlig velferd og som tror på klimakrisa. På den Per Olav Lundteigen.. andre sida er de som vil privatisere og de som ikke tror på en klimaendring. Den grensa går mellom rødgrønt og blå-blå. Husk på at høyresida aldri noensinne har kommet med et eneste forslag til velferd. Fellesforbundet sin politikk fram mot valget har tre hovedpunkter: Trygghet for arbeid, trygghet i arbeid og trygghet utenfor arbeidslivet. En forutsetning for å få fram vår politikk er at vi må ha opp deltakelsen i politikken blant Fellesforbundets medlemmer. Høyrekreftene skyller over Europa. Nå må vi stå opp og kjempe mot dette. Per Olav Lundteigen fra Senterpartiet tok opp temaet om «Annerledeslandet - som ikke er seg sjøl nok». Trygghet er SP sitt mantra. Nasjonalstaten må stå sterkt, 6 Fellesforbundet Telemark

7 Ådne Naper. men det er veldig viktig med internasjonal Solidaritet. Som eksempel på at det ikke er mulig for SP å støtte FRP og Høyre, nevnte han at de vil erne konsesjonsloven på gårdsbruk. Det vil si at utenlandske investeringselskaper kan kjøpe opp Norske gårdsbruk. Dette er naturlig nok full kræsj med SP. Kapitalen beveger seg dit hvor det gir størst mulig avkastning på kort sikt. Den tenker ikke oppbygging av velferdsstaten. Ådne Naper fra SV stillte spørsmålet vi sjøl har lurt på mange ganger: Kan fagbevegelsen stole på SV? Han mente definitivt ja, og dro fram Skien/Telemarksmodellen som eksempel. Videre sa han at vi må ha en politikk for «ordentlige jobber», og en aktiv næringslivspolitikk. Han ville også ha en ny skolepolitikk for yrkesfag. Jone Blikra dro fram samarbeidet mellom LO-AP. Han mente det var en utfordring å få til et fagligpolitisk samarbeid på lokalplanet med Fellesforbundet på grunn av måten vi er organisert på med fylkesvise avdelinger. Han tok opp flere saker som vi er enige i og gjorde klart greie for utfordringene vi har med dagens regjering. Jone Blikra. Han ville endre Sykehus-helseforetaks modellen, slik at den kom under mer politisk styring igjen. Han håpa på god støtte fram mot valget. På spørsmål om EØS, mente han at vi er helt avhengige av EØS-avtalen for å ha arbeidsplasser her i landet. Han ble sterkt motsagt i fra salen, men det ble ikke starta noen debatt rundt temaet. Fagbladet mener at skolering av tillitsvalgte bare blir viktigere og viktigere framover. Behovet for kurs og konferanser øker i takt med at tillitsvalgtes oppgaver blir bare fler og fler og mer og mer innvikla. Det er derfor grunn til bekymring når andelen tillitsvalgte som kurser seg er såpass liten som den er. Skal vi klare å møte framtida på en god måte og opprettholde velferden, må vi skolere flere tillitsvalgte på et enda høyere nivå. Kurs er gøy, du møter kolleger og lærer mye som du kan bruke også utenfor rollen som tillitsvalgt. Oppfordringen blir derfor: Meld deg på kurs i 2017, dine barnebarn og oldebarn trenger deg! Tekst og foto: Jon Halvor Svalbjørg Fellesforbundet Telemark 7

8 ARTIKKEL Lærlinger Fellesforbundet organiserer i mange forskjellig yrker og bransjer, men felles for de fleste er at det er lærlinger der som jobber for å få et Fagbrev. Fagbladet tok en prat med en lærling i et av de mer sjeldne yrkene, nemlig blomsterdekoratørfaget. Lærlingen heter Signe Margarete Evertz Forsberg og har læretida si hos «Blomsterstemning» i Bø. Hun vant nylig NM blomsterdekorering klasse B, det vil si klassen for lærlinger og ufaglærte. De faglærte konkurrerer i klasse A. Vi treffer vi Signe på jobb i butikken midt i Bø sentrum. Hun er stolt og glad over hvordan ting har forandret seg på bare noen få måneder siden skolen sluttet. Allerede på skolen utmerket Signe seg ved å få toppkarakterer på eksamen, og ved å bli en av de beste i distriktmesterskapet som ble holdt på Gjennestad i Vestfold. Likevel skulle det vise seg å bli en tøff vei fram mot å finne en god lærestilling. Hvordan var det å stå uten læreplass da skoleåret var omme, Signe? Det var veldig ubehagelig ettersom jeg hadde signert en leiekontrakt på en leilighet, og ikke hadde inntekter. Jeg gledet meg til å flytte inn, men jeg var også ganske fortvilet i den halve måneden etter sommerferien hvor jeg sto uten læreplass. Jeg ble også usikker på framtiden min. NAV foreslo at jeg skulle gå lengre på skole, mens fylket ba meg vente for å opprettholde ungdomsretten. Jeg hadde ikke lyst til å gå mere på skole, og hadde fremdeles et lite håp om en læreplass. Hva tenker du at skolen eller opplæringskontoret kunne gjort annerledes? Jeg synes det var unødvendig av skolen å si at det det ikke er noe problem å få læreplass for det stemmer ikke. Jeg hadde også satt pris på å høre at vi måtte være villige til å flytte på oss for å få læreplass helt fra skolestart. Jeg ble ganske overasket da jeg forsto at det ikke var mulig å få læreplass i Grenland. Hadde jeg fått beskjed om det tidligere hadde jeg aldri skrevet under en leiekontrakt på en leilighet i Skien! Hvordan gikk du fram for å skaffe deg en læreplass? Jeg oppdaterte CV-en min og skrev ut mange eksemplarer. Jeg besøkte alle blomsterbutikkene i Grenland og Bamble. Der hilste på eierne/driverne, leverte CV og ga tilbud om prøvejobbing. I de butikkene hvor jeg ikke kunne treffe på eierne, leverte jeg likevel CV og ringte personlig dagen etter. Alle jeg hilste på smilte og var hyggelige, men det var ikke håp. Etter å ha vært i Skien, Porsgrunn og Bamble fikk jeg til slutt prøvejobbe hos Blomsterstemning i Bø. Hvordan er det å være lærling så langt hjemmefra? Det er kjedelig å stå opp klokka 6:00, selv om jeg ikke begynner på jobb før 9:00. Jeg bruker ca. 3,5 timer på reise til og fra jobb. Det er ikke mye igjen av dagen når jeg kommer hjem fra jobb 18:30, men jeg må tenke at dette bare er for en liten periode av livet, på to år. 8 Fellesforbundet Telemark

9 Hva er det beste ved å være lærling her hos Blomsterstemning? Blomsterstemning er en utrolig fin butikk, både på utsiden og innsiden. Butikkeierne Veslemøy og Anne Guri vet hvordan de skal drive butikk, lage utstillinger og dekorere med blomster til alle anledninger. Jeg kan lære alt jeg trenger av dem. Og ikke minst fulgte de meg opp og heiet på meg under hele norgesmesterskapet. Jeg kunne ikke hatt en bedre læreplass. Eierne av Blomsterstemning i Bø, Anne Guri Hegna og Veslemøy Gundersen var begge to med til Hankø utenfor Fredrikstad og heiet på Signe under mesterskapet. Begge har tidligere deltatt i NM og vet hvor krevende det er. De har brukt mange timer til forberedelser og støttet Signe under hele prosessen. I selve mesterskapet var Anne Guri assistent for Signe og hjalp henne med å forberede og planlegge oppgavene. Fagbladet tok også en prat med eierne om lærlingeordningen. Hva tror dere er grunnen til at det er så få som får læreplass etter de har fullført skolen? Jeg tror bedriftene trenger bedre kjennskap til elevene og deres interesse for faget, kunnskap, personlighet og vilje til å lære. Om en kan opprette hyppigere utplasseringer for elev og bedrift, at de får prøve seg i ulike bedrifter og et bedre samarbeid mellom skole og bedrift, vil nok dette øke sjansen for flere lærlingplasser. Økonomi er også et viktig og gjeldende punkt i om en bedrift har mulighet til å ta inn lærling, med mer støtte til bedrift vil nok flere se seg muligheten økonomisk å ta inn en lærling. Jeg tror terskelen vil være lavere om de kjenner til eleven og hva han/hun står for. Enhver bedrift må tenke på det sosiale miljøet også, og da vil det å ha kjennskap til personen på forhånd gjøre det lettere å ta inn lærling. Men i hovedsak er det opp til elev og skole å dyrke frem pasjonen for faget, er de virkelig interessert i å lære og stå på, kommer dette fram i utplassering og bedriftene vil nok lettere ta de inn. Elevene må være villige til å flytte for å få lærlingplass, men dette kommer jo også inn under elevens interesse for læring, men de må underrettes om det. Hvordan opplever dere at kommunikasjonen er mellom skole opplæringskontor lærebedrift? Kommunikasjon mellom skole og bedrift burde være hyppigere, når lærlingen er kommet inn i en bedrift opplever vi god kommunikasjon mellom opplæringskontor og bedrift, men det er jo først etter at lærlingen er tatt inn. Så for å fremme lærlingplasser bør kommunikasjon mellom bedrift, skole/elev og opplæringskontoret (hva de står for og hva de kan bidra med komme klart fram) være hyppigere for å fremme mulighetene for lærlingplass. Hva kunne blitt gjort annerledes? Faget burde komme opp som en mulighet og tilbud tidligere enn vgs. Om det kunne være et tilbud som valgfag/utplassering allerede på ungdomskolen ville det skape en gryende interesse for faget og søknaden. Et kreativt/skapende fag frister i en ellers allmenfaglig hverdag. Som tidligere skrevet, burde det være et tettere samarbeid mellom skole og bedrift. Elevene må bli drilla i å ta personlig kontakt med bedriftene, et ansikt, smil og personlig oppmøte øker muligheten til en lærlingplass, det forteller om interesse og «ståpåvilje». Om elev og bedrift også får muligheten til gjentatte utplasseringer, gjerne i ulike bedrifter er sjansen større for å bli kjent med flere, og «konkuransen» mer reell mellom elevene, og de må vise hva de står for. De må også føle at de er heldige som har muligheten til en betalt utdanning, for læretiden er en lønna «skolegang». Fagbladet takker for praten og gratulerer Signe og Blomsterstemning med seier i Norgesmesterskapet og ønsker samtidig Signe lykke til videre med sin yrkesutdannelse. Hvem er ansvarlig for å opprettholde rekrutteringen innen faget? De som kan fremme rekruttering av blomsterdekoratører, er skolen, her bør også ungdomskolen komme på banen, blomsterbutikker og Interflora, eller blomsterbransjen som helhet. Fellesforbundet Telemark 9

10 INTERVJU Opplæringskontoret Hva er det? Fagbladet tok en prat med LO Telemarks Distriktssekretær Irene Bordier Haukedal om dette spørsmålet. Hun er for tida også leder av yrkesopplæringsnemda i Telemark. Hva er egentlig oppgavene til opplæringskontoret? Opplæringskontorene skal få lærlingene ut i arbeid, det er en tøff jobb og krever mye arbeid. De sørger også for at lærlingene er yrkesskadeforsikret. Det er noen som spør seg om fordelingen av penger mellom opplæringskontorene og lærlingebedriftene er riktig fordelt. Har du noen råd til de som stiller dette spørsmålet? Opplæringskontorene hjelper medlemsbedriftene sine med det praktiske rundt lærlingordningen, som regel mot en andel av lærlingtilskuddet. Eksempler på arbeidsoppgaver et opplæringskontor gjerne utfører på vegne av sine medlemmer: rekrutterer lærlinger skriver lærekontrakt er juridisk ansvarlig gjennom læretiden sørger for lærlingens dokumentasjonsverktøy og sikrer at dette brukes påser at læreplanen følges etterser at virksomheten og lærlingen følger fastsatte mål og retningslinjer melder lærlingen opp til fagprøve omplasserer lærlinger ved behov tilbyr kurs til faglig leder og følger opp faglig leder og instruktør er støttespiller for lærling og virksomhet i saker rundt fagopplæringen bistår ved intern fagopplæring av voksne (fast ansatte) arbeidstakere markedsfører yrket og bransjen sikrer ny rekruttering til faget har kontakt med fylkeskommunen og andre aktuelle instanser Det er mange oppgaver som bedriftene slipper å tenke på. Mitt råd er først og fremst at medlemsbedriftene engasjerer seg i opplæringskontorenes drift, og særlig at de deltar på medlemsmøter og årsmøter. Jeg vil spesielt oppfordre våre tillitsvalgte til å engasjere seg. Fordelingen av disse pengene mellom opplæringskontor og bedrift, er det slik at dette kan variere fra avdeling til avdeling? Fordelinga av lærlingtilskuddet mellom bedrift og opplæringskontor blir jo nettopp bestemt på årsmøtene. Andelen til bedriftene kan derfor variere fra opplæringskontor til opplæringskontor. Hvordan ser LO på de midler som blir fordelt til yrkesopplæring i dag? Jobber LO for at det skal bli mer midler til fordeling av yrkesopplæringen? LO Telemark har nettopp hatt fylkeskonferanse og behandlet forslag til LO-kongressen. Her vedtok vi følgende: "LO vil arbeide for at representanter for arbeidstakerorganisasjonene må få fullverdig styrerepresentasjon i opplæringskontorenes styrer." Vi ønsker oss altså mer innflytelse, det forutsetter også større engasjement. Jeg vet at NHO ser på muligheten for å snu pengestrømmen ved å gi lærlingtilskuddet direkte til bedriften, og jeg vet foreløpig ikke hvordan LO stiller seg til det forslaget hvis det kommer. Personlig trur jeg at for mange bedrifter da vil velge å stå utenfor et opplæringskontor og det vil ikke være noen fordel for noen av oss. Jeg vil i stedet gjenta oppfordringen om å være aktiv i å påvirke opplæringskontorene gjennom bedriftens medlemsskap. 10 Fellesforbundet Telemark

11 PENSJONISTER Pensjonistgruppa i Fellesforbundet avdeling 8 Telemark Pensjonisttur til Berlin juni 2016 Søndag 5. juni var turgjengen samlet på Gråtenmoen i strålende vær klar til avreise. 31 pensjonister skulle være med. Turen gikk til Sande- ord der Fjordline tok oss til Strømstad, derfra videre til Smøgen, en vakker småby ved kysten. Her spiste vi lunsj før turen gikk videre til Gøteborg, det ble en rundtur her og så entret vi Stena Scandinavia som tok oss med til Kiel. Etter god mat og søvn om bord, var det på bussen igjen og vi satte kurset mot Berlin. Vel framme i Berlin gikk vi om bord i en kanalbåt som tok oss med på en rundtur. Under turen ble det servert lunsj og vi fikk informasjon om severdighetene vi seilte forbi. Etter turen var det innkvartering på hotell Holiday Inn Express som lå i sentrum av Vest-Berlin, hvor vi ble i to netter. Dagen etter fikk vi en guidet tur i Berlin, ca 4 timer. Vi besøkte Olympia stadion fra 1936, Brandenburger Tor og Aleksander Platz. Resten av dagen var vi på egenhånd før vi møttes til felles middag. Etter frokost var det avreise mot Kiel, fremdeles i strålende vær. Vi stoppet for lunsj og var innom handlesenteret Citti Grossmarkt. Stena Scandinavia gikk til Gøteborg på kvelden og etter en god frokost satte vi oss i bussen for hjemreise via Strømstad-Sande ord. Det var stor enighet om at det hadde vært en vellykket tur. Peder Berge sekr. Vi minner om møtene våre 2. onsdag i måneden på Fellesforbundet Hus, Gråtenmoen. Alle pensjonister er hjertelig velkommen. Ønskes mer informasjon, ta kontakt med leder Håkon Åfoss på tlf Fellesforbundet Telemark 11

12 ARTIKKEL Ulefos Jernværk I høst ble det gjennomført såkalt dagsing ved Ulefos Jernværk. I den forbindelse var Fagbladet der og tok en prat med klubben om både den situasjonen, bedriften og klubbarbeidet generelt. Ulefos Jernværk er Norges desidert eldste bedrift. Den starta opp i 1657, noe som blir 359 års sammenhengende drift. Fagforeningsarbeidet kom derimot ganske seint i gang. Først i 1930 ble Ulefos Formerforening dannet. Starten var trang med bare 18 medlemmer av omtrent 200 mulige. Medlemstallet vokste imidlertid raskt, og i desember ble det sendt brev til Cappelen om krav om tariffavtale. Kravet var ikke populært hos bedriftens eier, og streik for å få til avtale ble iverksatt 14.februar Først 16.mai etter flere møter mellom bedrift, klubb og forbund i Oslo, og rett før en kraftig opptrapping, ga bedriften etter og inngikk avtalen. Så man trygt si at det ikke er mye nytt under solen. Klubben har etter dette vært en sterk og stødig klubb med godt samhold og god oppslutning blant de ansatte. Ikke en gang under den berømte «Ulefosskonflikten» i 1939, hvor klubben ble dømt i arbeidsretten 2 ganger for ulovlig streik samt at tillitsvalgte og klubb ble dømt både i herredsretten og lagmannsretten og samtlige medlemmer ble ekskludert fra forbundet svekkes samholdet. De sto på sitt og til slutt ble saken henlagt og klubben tatt inn igjen i forbundet. Sjelden har vel uttrykket: «tvers gjennom lov til seier», passet bedre. Dagens klubb er velfungerende. Det er 124 medlemmer i skrivende stund, og det er 100%. Klubbleder nå er Roy Samuelsen og han har med seg et styre som består av 7 medlemmer + vara og fører et aktivt klubbarbeid. De ansatte har også 2 i konsernstyret. De har styremøter etter behov, og har jevnlige medlemsmøter. Bedriften kjører både dagtid, 2, 3 og 4-skifts ordning, så det krever et godt organisert styre for å få ut informasjonen til alle. I høst ble det altså ikke enighet ved de lokale forhandlingene og dagsing ble da iverksatt. Siden det nok er mange av Fagbladets lesere som ikke vet hva «dagsing» er, så kommer en kort forklaring her: Dagsing er en betegnelse på en delvis streik(gå sakte aksjon) som kan brukes når det ikke oppnås enighet om satsene i et lønnssystem. Det er hjemla i Industrioverenskomstens VO-del og Kort fortalt går det ut på at du skal jobbe 45% og få 45% lønn. Du skal imidlertid være på jobben hele dagen, 12 Fellesforbundet Telemark

13 altså jobbe saktere. Denne gangen var det også uenighet om hvordan dette skulle tolkes, så det ble et møte mellom Fellesforbundet sentralt og NHO for å avklare dette. Arbeidsgiver ville styre hvordan de ansatte skulle jobbe. Mot klubben sin vilje, ga Fellesforbundet etter og godtok en ordning som ga bedriften nesten fullt medhold. Det er etter Fagbladets syn meget svakt av Forbundet og ikke ta denne saken inn for arbeidsretten. Hva er vitsen med en bestemmelse som vi ikke tør å bruke. Dagsing er ikke en mye brukt mulighet. De siste åra har det, så vidt Fagbladet vet, vært gjennomført kun 2 ganger i Telemark, og begge ganger på Jernværket. Også denne gangen var det kroner og øre det stod om. De forhandlet først på vanlig måte uten å bli enig. Så var Fellesforbundet og NHO med på et møte, og når heller ikke det førte fram var aksjonen et faktum fra 9.september. Roy sier at bedriften har opptrådt ryddig i prosessen og produksjonen går som den skal etter de avtalene som er inngått. De har også som vanlig er, unntatt lærlinger, slik at læretid o.l. ikke påvirkes. Klubben og bedriften hadde jevnlig kontakt for å få til en løsning og klubben hadde også jevnlige med-lemsmøter for å bringe informasjonen videre. Her ble det også informert om konfliktlån o.l. ordninger som de ansatte har muligheten til å benytte seg av. Klubben har sørget for at nødvendige protokoller for dette er på plass. Aksjonen ble avslutta 23.september ved at et flertall av medlemmane godtok et forslag til løsning som ble framforhandla. Når jeg til slutt spør om det er noe mer de vil nevne, så sier de at samholdet i klubben og støtta de får fra medlemmene er det som gjør de mest stolte. Det er stor oppslutning om aksjonen og ingen konflikter mellom de ansatte. På siste medlemsmøte de holdt så var det plutselig en som brøyt inn og sa: «så jævlig flinke dere er», hvorav resten av medlemmene brøt ut i applaus. Som sagt, det er ikke mye nytt under solen.. Tekst og foto: Jon Halvor Svalbjørg Klubbleder Roy Samuelsen t.v. og nestleder Roger Myhren. Fellesforbundet Telemark 13

14 JUBILANTER Jubilanter Fellesforbundet Fellesforbundet avd 39 Industri og Service og Fellesforbundet avdeling 8 Telemark hadde i år til sammen 155 jubilanter. Av disse var 39 tilstede for å motta utmerkelser for lang og tro tjeneste i fagbevegelsen. Tidligere LO-leder Roar Flåthen var tilstede for å dele ut utmerkelsene. På bildet 25 års medlemskap i Fellesforbundet - avd 39 er navnene: May-Britt Gåren Bjerkseth, Roy Brekka, Morten Dyrbeck, Espen Enggrav, Ingunn Hansen, Terje Hellstrøm, Helge Ivar Hørta, Bjørn Jonny Jakobsen, Anna Johnsen, Helge Langerød, Reidun Magnussen, Jan Erik Rød og Harry Egil Skui. På bildet 40 års medlemskap i LO - avd 39: Åge Andersen, Egil Eugen Helgestad og Rolf Klubben. 14 Fellesforbundet Telemark

15 På bildet 45 års medlemskap i Fellesforbundet - avd 39: Yngve Abrahamsen, Pål Morten Ellefsen, Bjørn Eriksen, Jan Inge Gåren, Vidar Larsen, Sigmund Moen, Pål Magnus Nilsen, Helge Olsen og Alf Rosvald. På bildet 25 års medlemskap i Fellesforbundet - avd 8 er navnene: Åste Kari Helgetveit, Olav Melteig, Helge Mogen, Harald Rønningen og Torgeir Stenstad. På bildet 40 års medlemskap i LO avd 8: Dag Refsdal og Øyvind Syvertsen På bildet 45 års medlemskap i Fellesforbundet avd 8: Olav Huset, Tom Nyman og Torleif Næs. På bildet års medlemskap i Fellesforbundet - avd 8: Peder Berge og Oddvar Lien (50 år). Arnt Høglid og Ingvald Lunde (60 år). Fellesforbundet Telemark 15

16 ARTIKKEL Magnus Straume, en pionér..! Kriterier for tildeling av Pioneren Fellesforbundet Avd 039, Industri & Service Telemark fremmet forslag om at Magnus Straume skulle tildeles PIONEREN. Avdelingen vurderte kandidatens innsats for forbundet og fagbevegelsen/arbeiderbevegelsen generelt og finner at den er ekstraordinær og kvalifiserte for den særlige utmerkelsen som forbundsstyret kan gi sine medlemmer. Det første kriteriet er at kandidaten skal ha mottatt gullnålen for 25 års sammenhengende tillitsverv. Magnus Straume ble tildelt Fellesforbundets gullnål i Det andre kriteriet er at kandidaten må ha hatt sammenhengende tillitsverv på alle nivå i forbundet i 25 år, samt at medlemmet skal ha hatt sentrale verv, samt vært representant på landsmøter, LO-kongresser o.l. Faglig politisk resyme Magnus Straume har som det fremgår ved at han har gullnåla hatt 25 år med sammenhengende verv i Forbundet. Han ble i 1982 valgt inn i styret i avd 10 Klosterfossen i Norsk Papirindustriarbeiderforbund. Avdelingen ble i 1988 avd 434 Union i Fellesforbundet. Han har hatt sammenhengende verv i avdelingen fram til avdelingen gikk inn i avd 39 etter nedlegging av Norske Skog Union i På det tidspunkt var han leder av Kontrollkomiteen i Fellesforbundet sentralt, hvor han satt fram til landsmøtet I avd 10/avd 434 har han vært styremedlem, sekretær og nestleder. Det gamle Papirindustriarbeiderforbundet hadde en struktur der avdelingen også var klubb og Straume har over 20 år i forhandlingsutvalget. Han har vært leder av Bedriftsutvalget og vært de ansattes representant i både Bedriftsforsamling og Styret i konsernet Union UNION Co AS og Bedriftsforsamlingen i Norske Skogindustrier ASA. Det tredje kriteriet er politisk aktivitet 16 Fellesforbundet Telemark

17 I Region Telemark i Fellesforbundet har han vært ungdomsleder, styremedlem, nestleder og leder. Han var Regionens lengst sittende leder og var leder da Regionen ble avviklet 1/ Han har vært styremedlem i LO Grenland og møtt i Representantskapet i Samorg/LO Grenland i over 20 år. Har også vært i Representantskapet i AOF Telemark Vestfold og ledet valgkomiteen de siste åtte årene. Magnus Straume var vara til Fellesforbundets Representantskap i perioden , vara til forbundsstyret i perioden Han møtte flere ganger i både Representantskapet og Forbundsstyret. Han ble valgt til medlem av Kontrollkomiteen i 1999 og overtok som leder av Kontrollkomiteen i 2003 og satt fram til Landsmøtet i Han har vært delegat på 8 landsmøter i Norsk Papirindustriarbeiderforbund/Fellesforbundet og har bl.a. vært landsmøtedirigent og protokollkomiteleder. Magnus Straume har deltatt på 4 LO-kongresser. Magnus Straume har vært politisk aktiv siden Han har fire perioder som fast representant i kommunestyret i Drangedal, men har aldri vært forhåndskumulert før ved årets valg og går nå løs på sin femte periode. Er for tiden gruppeleder. Han har også fire perioder som vararepresentant. Vært fast medlem av Formannskapet i en periode. Har hatt en rekke verv oppnevnt av kommunestyret. Leder Administrasjonsutvalg, leder av Kulturstyret. Fem perioder som medlem av Forliksrådet, hvorav tre som leder. Meddommer i Tingretten og Lagmannsretten i flere perioder. Han har vært leder, sekretær og styremedlem i Drangedal Arbeiderparti. Han har vært leder, nestleder, sekretær og styremedlem i forskjellige lokalforeninger som Drangedal AUF, Tokestranna Arbeider og Småbrukerlag, Kjosen Arbeider lag og Drangedal Arbeiderforening. I tillegg kommer at han utenom det faglig og politiske har deltatt i det frivillige organisasjonsliv som leder i Drangedal Skolemusikkorps, leder i Fotballgruppa til Drangedal il, sekretær i Drangedal il. Var i en årrekke oppleser på idrettslagets bingoer. Har vært og er fast speaker på hjemmekampene til Drangedal. Etter at kandidaten sluttet på Union ved nedleggelsen av arbeidsplassen hadde han et toårig engasjement som LOs distriktssekretær i Telemark. Deretter fulgte et fireårig engasjement som faglig politisk koordinator for Arbeiderpartiet i fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Kandidaten arbeidet fram til 1. juli 2015 i en deltidsstilling som kontormedarbeider i Drangedal Bilruter. Han trådte ut av arbeidslivet som AFP-pensjonist 1. juli i år. Pioneren ble tildelt Magnus på jubilantfesten på Hotell Vic i Porsgrunn Fagbladet gratulerer Magnus med tildelingen. Tekst og foto: Erik Hørsrud Har to perioder som fast representant i Telemark Fylkesting og Fylkesutvalg. Har også to perioder som vara til Fylkestinget, hvorav møtt en rekke ganger. Har hatt flere verv oppnevnt av Fylkestinget, som f.eks. Infrastrukturutvalget, Trafikksikkerhetsutvalget, Oslo ordfondet osv. Har også vært vara, men ikke møtt på Stortinget. Av partipolitiske verv har Magnus Straume vært styremedlem og nestleder i Telemark Ap. Han var den første ansatte AUF-sekretæren i Telemark i 1978/79. Han har også vært styremedlem og valgt sekretær i AUF i Telemark. Han har av fylkespartiet vært valgt som utsending til fem landsmøter i Arbeiderpartiet/AUF. Fellesforbundet Telemark 17

18 ARTIKKEL Rørgruppa Tirsdag 20.september var en merkedag for rørleggere i Telemark. For første gang, i alle fall på mange år, var det samlet en gruppe tillitsvalgte fra rørleggerfirmaer for å diskutere samarbeid og for å få starta ei rørleggergruppe som skal samle de tillitsvalgte i bedriftene. Alle de tillitsvalgte i rørleggerfirmaer var invitert. På dette første møte var det tillitsvalgte fra Telerør, Aune rør, Rørlegger`n, GK Rør og Caverion som møtte. De ble enige om å starte smått og pent med å samle inn kontaktinformasjon fra alle tillitsvalgte og lage ei liste som deles ut til alle. Dette for at det skal være lett å ta kontakt. Kjell Wiggo Malvik fra Telerør fikk ansvaret for dette og Rune Tønnesen fra avdelinga skal støtte opp. I første omgang er det 2 temaer som er aktuelle. Det ene er å prøve å få til kontakt mellom firmaene når det kommer til ut/innleie, slik at dersom et firma har bruk for folk så hører de først om det er andre firmaer som har lite å gjøre, og da leier inn derfra til kostpris. Dette er en lignende ordning som byggebransjen i Grenland har brukt i mange år med bra resultat. Det er jo en vinn/vinn situasjon, der det ene firmaet vet at de får flinke fagarbeidere som kan jobben og det andre firmaet slipper å permittere eller å ha folk til å «gå å sparke i grusen». Det andre temaet som ble tatt opp var måling. Flere firmaer er i gang, og noen er i startgropa for å prøve. Telerør har nå målt på flere jobber og kommet godt ut av det. De har hatt en pluss på fra kroner. Som utgangspunkt går de på sin vanlige servicelønn, så dette kommer på toppen. Det vil si at på de beste jobbene så har de hatt godt over 300 kroner i timen, ikke noen dårlig deal. Det var enighet om at det var viktig å ha servicelønna i bunn, slik at de ikke gikk ned i lønn dersom målinga skulle gå dårlig. I følge tillitsvalgt i Telerør, så har dette også vært positivt for bedriften og daglig leder er fornøyd med ordningen så langt. Siden effektiviteten og tempoet har økt, så tjener bedriften bedre enn før de begynte med måling. Fagbladet synes det høres lovende ut, og håper på at dette kan bidra til at flere firmaer vil benytte seg av anledningen til å jobbe akkord. Tekst og foto: Jon Halvor Svalbjørg 18 Fellesforbundet Telemark

19 INNLEGG Skolering av tillitsvalgte Kunnskap er lett å bære, heter det. Det går sikkert an å ta en diskusjon på det, men det som er sikkert er at det å stå midt oppe i en situasjon på jobben uten å ha nødvendig skolering det er tungt! I hele år så har det vært mange tillitsvalgte som har hatt situasjoner på jobben som har vært vanskelig å håndtere. Det har vært både permittering, oppsigelser, yrkesskadesaker i tillegg til de vanlige lønnsforhandlingene. Dette er tungt i seg sjøl, men blir enda tyngere, hvis man ikke vet hva en skal gjøre i den bestemte situasjonen. Og hvor mange tillitsvalgte er det egentlig som kan si at de har kontroll på alt som er av lover og avtaler antakelig svært få. Noen er flinke til å koble inn avdelinga på et tidlig tidspunkt for å få råd, andre ikke. Uansett, det er dere tillitsvalgte ute i bedriftene som har forhandlingsretten, ikke avdelinga. Det å være tillitsvalgt i dag krever mye. Den tillitsvalgte i dag har mange flere bestemmelser og «passe på» i lov og avtaleverk enn for bare 20 år siden. Etter min mening bør vi forvente av en tillitsvalgt at han/hun tar grunnutdanning. I dag består den av kursa FTV1 og FTV2. Vi er rimelig flinke når det gjelder å ta FTV1, men veldig få tar FTV2. Dette er urovekkende, de kursa henger sammen og er egentlig ett kurs som er delt i to. La oss ta for oss åra 2013 og I 2013 var det til sammen 22 stykker som tok FTV1 i avd 8 og avd 39 2 tok FTV2. I 2016 var det 14 stykker som tok FTV1 og 2 stykker som tok FTV2. Talla svinger litt fra år til år, men normalt er det bare 10-12% av de som tar FTV1 som også tar FTV2 i våre avdelinger. Her har vi alle en stor utfordring! Arbeidsgiversida blir bare mer og mer profesjonell, og møter stadig oftere med advokater på møtene. Vi må få flere tillitsvalgte til å ta kurs, ellers vil vi tape på sikt. Det er de tillitsvalgte i bedriften som er grunn ellet vårt, det er de som har forhandlingsretten. Vi vil alle tape på det, dersom grunn ellet svekkes. Fellesforbundet Telemark 19

20 ARTIKKEL Målevirksomheten Det vises her statistikk t.o.m. oktober Fortjenestenivået viser følgende: BETONGFAGET 305,59 KR TØMMER 277,99 KR TAKTEKKING 337,47 KR MALING 314,54 KR MUR 0,00 KR TOTALT FOR MÅLEKONTORET 289,10 KR Hei! Litt om aktiviteten på målekontoret. Som skrevet tidligere var 2015 et år som ikke var positivt for målekontoret og brukerne av det. Starten på 2016 var som sagt i forrige utgave positiv og den trenden har fortsatt etter sommeren og utover høsten. Det er spesielt på tømmersiden at det har vert stor pågang. Dette er nå helt klart det faget med størst målesum innmålt av de fagene vi måler for. Det ble gjort et fremstøt på dette med forhåndsmålinger og forutsigbarhet for både baser og firma for å få opp interessen. Det har blitt tatt godt imot og med gode resultater. Målet for de involverte parter er jo å få en byggeplass til å flyte bedre og få en uavbrutt produksjon. Vi ser at forhåndsmålinger, delmålinger, sjekk av priser på forskjellige bygningsdeler krever en del mer av oss målerne i forhold til tidsbruk og når det har vert en så stor pågang etter sommeren er vi blitt tvunget til å prioritere de byggeplasser der det ventes på oppgjør slik at akkordlagene får utbetalt etterskuddet i rimelig tid. Men uansett har dette vert en positiv opplevelse for en del baser der ute. Mange baser velger å måle opp når bygget er ferdig og dette er selvfølgelig også helt vanlig. Vi ser jo også at de byggeplassene som ledelse og akkordlag klarer å enes om et felles mål fungerer aller best. Det handler jo om å få alle i et akkordlag til å yte det de kan ut ifra forutsetningene. Og dette er både basen og bedriftens ansvar samtidig som at hver enkelt i akkordlaget tar ansvaret for sin egen produksjon. Dette er nok intensjonen for de aller fleste, men vi ser at det ikke alltid er tilfelle. Hva fremtiden bringer er ikke lett å spå, men vi ser at det er en del store prosjekter på gang i 2017 som de «riktige» entreprenørene for Målekontorets del har fått. Vi håper på innpass på disse prosjektene slik at vi sammen kan være med på å holde lønnsnivået i bygge bransjen oppe. Ønsker dere en God Jul og et Godt Nytt År. Frode Gonsholt, målekontoret 20 Fellesforbundet Telemark

21 VERNESPALTEN Vernespalten høsten 2016 Hei igjen! Det ser nå ut som en ny oppgangstid i byggebransjen er på vei. Det er stor aktivitet på mange områder i Telemark og Vestfold. Det er mange bedrifter som har mange oppdrag fremover. Jeg ser også at bedriftene har bra fokus på sikring, men alle kan bli enda bedre. RVO Mange jeg treffer tror jeg er fra Arbeidstilsynet. Det jeg må forklare er at Regionalt Verneombud er et ombud for ansatte og ikke en representant fra myndighetene. Mange av dem jeg møter ute på byggeplass er fra mindre bedrifter som ikke nødvendigvis har den kunnskapen som trengs for gode HMS rutiner. Veiledning, informasjon og forståelse for god HMS er veien for en sikker og trygg arbeidsplass. Opplæring Det er bedrifter i dag som ikke har den nødvendige opplæringen som trengs for å drive en seriøs bedrift. Mange bedrifter har bare fokus på produksjon og ikke på hva lover og regler sier. Det er for meg ganske skremmende at så mange ikke vet hva et HMS system for byggeplassen er. Det er ikke sånn at permen skal være helt perfekt, men at retningslinjene som skal følges står der, og blir følt opp i praksis. Byggeplassperm er bare en beskrivelse for hva som blir gjort i praksis. Mange sier at HMS er komplisert og at det blir veldig dyrt. Godt HMS arbeid er lønnsomt for bedriften Ønsker dere alle en riktig god jul og godt nytt år Hilsen RVO Geir Kaasa Kort om kurs Kurs 2017 Fellesforbundet ADK Sør-Øst Kurskatalogen for 2017 er nå klar. I år så er det satt opp 4 stk FTV-1 kurs, hvorav 1 er dagskole på Fellesforbundets hus i Skien, og går mars. Anbefaler på sterkeste at flest mulig tar dette kurset. Videre er det 3 stk FTV-2 kurs. Grunnleggende kursing for tillitsvalgte består av både FTV1 og FTV2, så alle som har tatt FTV1 bør også ta FTV2. Det nærmeste for oss går på Quality Hotell Skjærgården i Langesund og blir lagt opp som dagskole med ovenattingsmulighet. Det blir også et FTV-3 kurs og et FTV-4 kurs. FTV4 er fornya i år, og er nå sammensatt av gamle FTV4 og FTV5. Gamle FTV5 er dermed skrinlagt. Både FTV3 og FTV4 er internatkurs med overnatting. Videre har katalogen oversikt over enkeltstående kurs og MoTo kurs i vårt område, samt Fellesforbundets sentrale kurs og konferanser. Utgangspunktet er at alle tillitsvalgte skal ha et eksemplar av katalogen. Det er derfor viktig at tillitsvalgt er flink til å følge opp sine medlemmer på dette. Plakater til de forskjellige kursa vil bli sendt ut på e-post som før. Dersom det er noen tillitsvalgte som ikke får kursplakater må de henvende seg til avdelinga, slik at vi får kontrollert e-post adressa. Dersom det er noen tillitsvalgte som vil ha flere kataloger kan de henvende seg til avdelinga. Fellesforbundet Telemark 21

22 BEDRIFTER MED TARIFFAVTALE OG ANSATTE ORGANISERT I FELLESFORBUNDET AVDELING 8 TELEMARK Entreprenører/byggmestere: A til Å Entreprenør AS Apland og Heibø AS AS Industrivedlikehold Assemblin AS avd. Oslo Backe Vestfold Telemark AS BAS Maskinutleie AS avd Kragerø Bauge Entreprenør AS Betonmast Telemark AS Betonmast TVB Bolig AS Boligbyggelagenes Boservice AS Bøttger & Co AS Cappelen Holding AS Entreprenør Ulf Solbakken AS Fjellerud Bygg AS GHV AS Hus & Hyttebygg AS Johan Brekka Entreprenørfirma AS Johnny Jensen AS Kruse Smith Entreprenør AS, avd Kragerø KV Bygg AS Liabygg AS Maritime Montering AS Moelven Modus AS avd Tønsberg Morgan AS Multifag AS Mustad Bygg AS Norbygg AS Norsk Stål AS avd Ringdalsskogen Norsk Tre AS Peab AS Avd. Raaen Entreprenør Profil Bygg AS Ramirent AS avd Porsgrunn Resconsult AS Seltor AS Skagerak Entreprenør og Bygg AS Skanska Norge AS Skanska Norge AS avd Porsgrunn Skorve Entreprenør AS Steinhaug & Kleven AS Strøm Sivertsen AS Telebygg Bratsberg & Mæland AS Telemark Entreprenørservice AS Telemark Vestfold Entreprenør AS Telemarkshus AS Tor Entreprenør AS Tuddal Byggtjeneste AS Veidekke Entreprenør AS Viktoria-Hus AS SA Malerfirmaer: Helberg Bygg og Maling AS Helders Malerforretning AS Kjellsen Malerforretning AS Malerbua AS Malerfirma Engvold & Sønn AS Malemester Evensen AS Malermester Runar Danielsen AS Zuraris E. Malerservice AS Murerfirmaer: Flis og Murmester AS Murmester Einar Espedalen AS Murmesterfirmaet Arne Kr. Gulliksen AS Telemark Murmesterforretning AS Industrioverenskomsten VO: Bandak Lunde AS Berget AS avd Bearbeiding Berget AS avd Mekanikk Dalen Mekaniske Produksjon AS GL Contracting AS Holte Industri AS Keytouch Technology AS Norisol Norge AS avd Drammen Norisol Norge AS avd Fredrikstad Norisol Norge AS avd Porsgrunn Norwegian Coating Tech AS, Avd. Coating Qmatec Drilling AS Scana Skarpenord A/S Ulefos Brug A/S Ulefos Jærnverk AS Industrioverenskomsten TEKO: Almankås Ingebjørg AS Tinn Belysning AS Biloverenskomsten: Autosenteret Notodden AS avd bilverks. Bilsenteret AS avd Verksted Funnemark AS avd Salg Seljord Funnemark AS avd Verksted Notodden Funnemark AS avd Verksted Seljord Funnemark AS avd Salg Notodden Lauvstad Bil Notodden AS Norsk Scania AS avd. Brunkeberg Telemark Traktor & Maskin AS Tresland Bilskade AS Vianor AS avd. Notodden Volmax Partner AS Windsvoll Bil AS Rørleggere: Aune Rør AS Bamble Rør AS GK Rør AS avd. Grenland Hjallum AS Lyng & Løberg AS Notodden Rørleggerforretning AS Nytt Rør AS Ole og Tores Rørservice AS Oras AS avd. Skien Oskar Johansen AS Porsgrunn Rørleggerforretning AS Rjukan VVS & Elektro AS Rørlegger Svein Andersen AS Rørleggeren AS Skien Rørleggerforetning AS Telerør AS Taktekkerfirmaer: Icopaltak AS avd. Skien Tekk AS Blikkenslagerfirmaer: Caverion Norge AS avd. Porsgrunn Stillasfirmaer: Fjeldstad Stillas AS avd. Stokke Fjeldstad Stillas AS avd. Porsgrunn Fjeldstad Stillas AS avd. Rafnes Vetlesen Stillas AS Byggeindustrien: Aaltvedt Betong AS Aktiv Lek AS Alltid Betong AS Arbor-Kragerø AS Bergene Holm AS avd. Seljord Con-Form Produksjon AS, avd Lunde Fossen Trelast AS Kebony AS, avd produksjon Skien Loe Betongelementer AS, avd Skien Loe Rørprodukter AS avd Skien Moelven Sør-Tre AS Moelven Telemarksbruket AS Solvang Trelast AS Systemblokk AS Søve AS Taraldsen Trappa AS Telemark Treindustri AS Wienerberger AS Asfaltarbeid og vedlikehold: Lemminkäinen Norge AS NCC Industry AS Veiservice Telemark Glassoverenskomsten: Glassmester Thoresen AS AMB overenskomsten: IDEA Kompetanse AS avd Vekst IDEA Kompetanse AS, avd Barnehage Notodden IDEA Kompetanse AS avd. Hovedkontor IDEA Kompetanse AS avd. Nome IDEA Kompetanse AS avd. Sauherad IDEA Kompetanse AS, Barnehage avd Kongsberg Kvito AS - Vi To Kompetanse Rjukanlys AS Telemark Lys AS Miljøoverenskomsten: Høyt og Lavt Multitjenester Skien AS Naturbruksoverenskomsten: AT Skog SA avd. Skien Brennebu AS Løvenskiold Fossum Kraft Løvenskiold-Fossum Skog ANS S D Cappelen Skoger Telemark Skogplanter AS 22 Fellesforbundet Telemark

23 BEDRIFTER MED TARIFFAVTALE OG ANSATTE ORGANISERT I FELLESFORBUNDET AVDELING 39 - INDUSTRI & SERVICE TELEMARK Industrioverenskomsten - Teknologi og Data: Maxeta AS Industrioverenskomsten VO: ABB AS Divisjon Automasjonsprodukter (LP Skien) ABB AS Divisjon Kraftprodukter (PTPM Skien) Beha Fabrikker AS Beha-Hedo Industrier AS avd. Skien Bilfinger Industrier Norge AS, avd Grenland Bjørge Karosseri AS Brann og Sikringsservice AS Brubakken AS Furmanite AS Huldresølv AS Hybeko Forland AS, avd. Skien ISO - Prosess AS Kamek AS KIS Sør AS Avd Skien Macgregor Pusnes AS avd Porsgrunn Miljø & Høytrykk AS Moflaten Smie og Verksted AS Motor & Generator Service AS Nicro A/S Nils Edw Larsen AS NLI Grenland AS, avd. produksjon Herøya Polar Grenland AS Pon Equipment AS verksted Porsgrunn Proweld Industrier AS Skarweld AS Skiens Rustfri Industri AS Stena Recycling AS, avd Skien Vard Group AS, avd Brevik Vard Offshore Brevik AS ØPD Onshore AS ØPD Solutions AS ØPD Subsea AS AMB: Grep Grenland AS, avd Skippergata VTA: Grep Grenland AS, avd Bamble Grep Grenland AS, avd Bedriftsveien Grep Grenland AS, avd Floodmyrvegen Grep Grenland AS, avd Sitt Ned Kunst og Kafe Grep Grenland AS, avd Skien Riksavtalen: 4Service AS Avd Oksenøyveien 4Service AS Avd Rafnes Industriområde 4Service AS Avd TS-Group Anne Karine Øvrebø - Cafe Opus Porsgrunn Bø Hotell AS Dag Bondeheim AS Gaustablikk Høyfjellshotell AS Herkules Kafe AS Hotel Bryggeparken AS Iss Facility Services AS, avd Catering Porsgrunn Jorunn Isaksen AS Kragerø Resort Drift AS Mecca AS - Thon Hotel Høyers Quality Skjærgården Hotel og Badepark AS Quality Straand Hotel AS Tante Sofies Kafé AS Victoria Hotell AS Vision Hotel 1 AS Biloverenskomsten: Autostrada Billa AS Autostrada Jorkjend AS avd. Verksted Bertel O Steen Telemark AS Bilsalongen AS, avd salg Bilskadesenteret Telemark AS Bulder Verksted AS avd Skien Funnemark AS avd. verksted Porsgrunn Grenland Auto AS avd Verksted Jons Dekk & Felg AS Norsk Scania AS avd verksted Skien Rabbenkroken Bil AS Skien Bil AS Solberg Bil AS Toyota Material Handling AS avd Grenland Volmax AS Avd Salg/Verksted/Lager Fellesforbundet Telemark 23