Nr Årgang 22. Telemark. God Sommer!

Transkript

1 FAGBLADET Nr Årgang 22 Telemark Tariffoppgjøret vel i havn men mange kamper gjenstår God Sommer!

2 innhold 02 Redaktørens Lille Hjørne 03 Leder Avd. 8 Telemark 03 Leder Avd. 39 Telemark 04 DK-sekretæren 05 Yrkesmesser og elevmedlemmer 06 Årsmøtet i Fellesforbundet avd Tariffkonferanse 21. april 08 Telebygg Bratsberg og Mæland AS 10 Skolebesøk 12 Byggebransjen 13 Vernespalten 14 Veiviseren 16 Målevirksomheten 17 Uttalelse fra årsmøtet i Fellesforbundet 18 Bedrifter som har tariffavtale og som har ansatte organisert i Fellesforbundet 20 Kontaktinformasjon RedaktøReNs LiLLe HjøRNe Sommerferie et av de mest positive orda i det norske språket. Nå står den for tur og de fleste rundt om i landet gleder seg. Men i år er det nok også mange som ser på bekymring på framtida. Aldri før har det vært så mange arbeidsløse i Norge, noen gang, ever. Et resultat som er en direkte konsekvens av mørkeblå arbeidslivs og næringslivspolitikk, eller mangel på sådan i det hele tatt. Og for de som måtte lure, det er helt i tråd med ideologien som de bygger sin politikk på, bare les. De vil ha færrest mulig fast ansatte, flest mulig midlertidig og innleide. Da oppnår de to ting, arbeidsgiver får mer makt og fagforeningene blir svekka, for de er det en vinn-vinn situasjon. Årets lønnsoppgjør er nå stort sett vel i havn. Resultatet var ikke all verden for de fleste bransjer. Pensjon var det store temaet på forhånd, og det dytta de bare foran seg igjen. Jeg er helt sikker på at det går ikke en gang til. Ved neste oppgjør må det komme en skikkelig pensjonsordning på plass for at medlemmene skal godta det. Jeg synes ikke at ja-flertallet denne gangen var overveldende, det var forbausende mange blanke stemmer, og en relativ stor nei-side. Det tyder på at mange var misfornøyd, men kanskje de tøffe tidene gjorde sitt til å berge oppgjøret. I hotell og restaurant vant de en første seier mot å få lokal forhandlingsrett. Den var viktig, og kom etter en av de lengste streikene de siste åra. All ære og en stor takk til de kvinner og menn som stod på barrikadene og kjempa dette fram. Framsida på dette blad er en hyllest til dem. I alle år har de gjort sin plikt, nå var det på tide å kreve sin rett. På kursfronten skjer det spennende ting i år. Fellesforbundet lanserer et digitalt kursopplegg for tillitsvalgte. Dette kan bli et bra supplement til ordinære kurs og et nyttig oppslagsverk når man har fullført, og så får vi håpe at mange benytter seg av det. Når dette bladet kommer ut, så skal alle som er registrert som tillitsvalgte ha mottatt dette på mobilen sin. I framtida så vil alle som blir registrert som tillitsvalgte fortløpende få tilsendt dette på mobilen sin. Dette nummeret av Fagbladet har mye stoff om lærlinger og elevmedlemmer. De utgjør framtidas medlemmer og tillitsvalgte. Det arbeid som blir gjort her danner et viktig fundament til at Fellesforbundet i mange år framover vil være ledende i privat sektor og en sterk røst i samfunnsdebatten. Min mening er at det å drive med informasjon, kursing og verving blant ungdommen er blant det aller viktigste som Fellesforbundet kan drive med. Fagbladet ønsker alle en God sommer! Mvh Jon Halvor Svalbjørg Redaksjon: Jon Halvor Svalbjørg, Erik Hørsrud og Arne Hagen e-post: jon.h.svalbjorg@fellesforbundet.org Utgiver: Fellesforbundet Avdeling 8 og 39 Telemark trykk: Telemark Trykk AS, Notodden Opplag: 6500 eks. 2 Fellesforbundet Telemark

3 LedeR FeLLesFORbUNdet avd. 8 telemark Torsdag 17. mars 2016 ble jeg valgt som ny leder av Fellesforbundet avdeling 8 Telemark etter Arne Hagen som har sittet som leder siden Dette er et verv jeg går til med ydmykhet og stor respekt. Arne har ikke gitt seg helt da han takket ja til nestledervervet i en periode og kommer til å overlappe dette fint. Arne har vært og er en markant skikkelse i bekjempelsen av sosial dumping, og Fellesforbundet og fagbevegelsen for øvrig skal være han stor takk skyldig i hans utrettelige kamp for å få til blant annet «Skiensmodellen og senere Telemarksmodellen» modeller som etter min mening er noe av det beste som til nå er gjort for å få bukt med dette uvesenet. Når dette er sagt er ikke kampen på noen måte over Arne og avdelingen for øvrig jobber videre med uvesenet og med oppfølging av de mange kommunale og fylkeskommunale vedtakene. Vi er og i prøvefasen om å få Telemarksmodellen inn i private foretak/utbyggere som ønsker et seriøst arbeidsliv. Vi har nå gjennomført det meste av årets lønnsoppgjør og våre medlemmer har i stor utstrekning benyttet stemmeretten. I vår avdeling har deltakelsen vært på 72% og av disse har 70,68 % stemt ja 20.80% stemt nei og 8.50% har stemt blankt. Vi er i skrivende stund i ferd med å avslutte debatten til neste års LO Kongress der vi aktivt skal fremme forslag på handlingsprogrammet, vedtektene og ikke minst endringer vi ønsker gjennomført i hovedavtalen. Forslagsfristen er 1. august 2016 så gode innspill tas imot med takk. ønsker alle en riktig god sommer Roald Stykket LedeR FeLLesFORbUNdet avd. 39 telemark Så har vi kommet til sommerutgaven av bladet. Det vil si at de fleste sentrale oppgjør er i havn. For industrioverenskomsten så ble det et klart ja, men i vårt område var det meget dårlig oppmøte på uravstemmingen så her har tillitsvalgte en jobb og gjøre. Når det gjelder Hotell og Restaurant så er de ferdig med en 4 uker lang streik, noe som gikk veien for Fellesforbundet, vi må takke alle som støttet opp under dennes streiken. En ting vi må være glade for under tariffoppgjøret er at vi fikk 52 uker i permitteringstiden, men det er en hake med denne, etter at en gått 30 uker så har arbeidsgiver en ny periode på 1 uke som de er betalingspliktig. Nå har de 3 uker i stedet for 2 uker som de hadde før. Men likevel så vil det hjelpe enkelte bransjer godt. Så vi ikke hadde fått mer oppsigelser enn det vi har gjort, det er meget tøft i enkelte bransjer i dag. På vegne av avd 39 så vil jeg ønske alle en fin sommer. Alf Kåsene Fellesforbundet Telemark 3

4 dk-sekretæren tariffoppgjøret 2016 De sentrale forhandlingene på tariffoppgjøret 2016 er til dels unnagjort, er til vurdering for avstemning, er i gang, eller er ikke startet opp enda når dette skrives. Det viser bredden i forbundets bransje- og overenskomstområder hvor alle overenskomster og medlemmer skal få samme seriøse behandling av sine lønns- og arbeidsvilkår ved de sentrale tariffoppgjørene. Forhandlingene på Industrioverenskomsten ble ført etter prinsippet om frontfagsmodellen. Riksmeklingsmannen måtte igjen inn å mekle, og meklingen havnet nok en gang på overtid før det forelå et forslag til uravstemning. Igjen var det spørsmål omkring pensjon hvor fallhøyden for Norsk Industri var høyest etter uttalelser i media i forkant av forhandlingene. Regjeringa ble trukket inn og skal være med på en utredning om tjenestepensjon i privat sektor, som skal omhandle opptjening av pensjon fra første tjente krone, ved bytte av arbeidsplass og ved liten stillingsbrøk. Det er lite kroner og øre å hente ved de sentrale forhandlingene i år pga. den økonomiske situasjonen som landet nå befinner seg i, men lavtlønnsbransjer har fått et par kroner, og de fleste bransjene har en lokal forhandlingsrett i sin overenskomst. Vi skal også huske på at flere av arbeidsgivernes forsøk på å gjøre arbeidsvilkårene dårligere ble stoppet. For eksempel deres krav om at rotasjonsordninger etter VO-delens bilag 3 enklere skulle kunne benyttes av lokalt personell og at den ordinære arbeidstiden skulle gjennomsnitt-beregnes slik at man skulle kunne arbeide inntil 60 timer i enkelte uker. Dette ble avvist. Forhandlingene på Riksavtalen innenfor Hotell, Restaurant og Reiseliv havnet derimot som kjent i streik og den lengste landsdekkende streiken i Fellesforbundet var et faktum. NHO Reiseliv befant seg tydeligvis ikke «på samme planet» som forbundets forhandlere, og tilsynelatende heller ikke i forhold til det øvrige NHO når det gjaldt kravet om rett lokal forhandlingsrett. Spørreundersøkelser viste også at streiken hadde stor støtte i befolkningen. Både forbundsleder Jørn Eggum og andre sentrale og lokale tillitsvalgte fremsto stødige i media under streiken og NHO Reiseliv fikk større og større problemer med å forsvare sin holdning til det rettferdige kravet for ansatte til å kunne lokalt forhandle om tillegg på lønna. Etter over tre uker streik ble det fremlagt et forslag fra Riksmeklingsmannen som forbundet valgte å akseptere og som NHO Reiseliv også da måtte anbefale for å redde «noe av ansiktet». Alt ble ikke som ønskelig, men «Rom ble ikke bygd på en dag», er det noe som heter. Det som er gledelig og som må synliggjøres, er den viljen til å markere at «nok er nok» fra de organiserte på bedriftene som sto streikevakt og markerte utenfor egen arbeidsplass og i media. Øvrige avdelingstillitsvalgte gjorde også en god jobb og bisto klubbtillitsvalgte, både ved gjennomføring av markeringer og ved å ta tak i streikebryteri på flere steder. Dette viser at tillitsvalgte i forbundet tar felles ansvar overfor arbeidsgiverforeninger som prøver seg. Dette samholdet må følges opp med å fortsette arbeidet med å få lokal forhandlingsrett på Riksavtalen til å fungere ved å bistå og skolere de lokale tillitsvalgte. Mange nye medlemmer ble det også under streiken og disse skal også få se at de nå er blitt medlemmer av et forbund som tar alle på alvor liten som stor bransje og arbeidsplass. De overenskomstene hvor forhandlingene enda ikke er ferdigforhandlet, eller som står for tur til å starte opp, bygger sine krav på de som allerede er fremforhandlet. Arbeidsgiverne har nå sett at forbundet har ressurser til å sette makt bak kravene, noe som trolig innebærer noe enklere forhandlinger, men en skal ikke ta noe for gitt. Det skal også føres lokale forhandlinger på lønn i de overenskomstene som har lokal forhandlingsrett. Vi vet fra tidligere at disse kravene kan være like vanskelige å få gehør for hos motparten, men vi har også her eksempler på at det å kunne sette makt bak kravene innebærer en mer likeverdig forhandlingssituasjon slik at ikke bedriften tror de ensidig kan bestemme. Også ved lokale forhandlinger vil tillitsvalgte kunne få bistand fra avdelinger og forbundets distriktskontorer jf. Hovedavtalens bestemmelser. MEN det å ha gode tillitsvalgte på den enkelte bedrift, oppegående avdelinger med ressurser til å bistå, og høy organisasjonsgrad mange medlemmer på bedriften, er den beste forutsetning for at arbeidstakere skal få ta del i fortjenesten på bedriften, men samtidig være med å bygge opp gode og solide arbeidsplasser til alles beste. med dette ønsker jeg alle Fellesforbundets medlemmer i telemark en GOd sommer. Hilsen Steinar Syversen Distriktssekretær i Telemark 4 Fellesforbundet Telemark

5 artikkel Yrkesmesser og elevmedlemmer Fellesforbundet avdeling 8 Telemark har over flere år nå satsa på å rekruttere elever på videregående skoler, først og fremst på byggfaglinjene. Dette har vært en vellykka strategi for å få presentert for ungdommen hva Fellesforbundet er og hva vi står for og kan hjelpe med. Det er organisasjonsarbeider Rune Tønnesen som har gjort jobben på dette område. Han har besøkt byggfaglinjene rundt om i Telemark og vært med på Yrkesmessene i Fylket. Resultatet er at avdeling 8 er suverent best når det kommer til organisering av elevmedlemmer. Rune har sørga for at vi i avdeling 8 står for omtrent 25% av alle elevmedlemmer i Fellesforbundet, og av de 171 elevene som er verva hittil i år, har Rune verva 57 eller ca 33%. Dette er en stor fordel når elevene blir lærlinger. Rune kontakter de når de er ferdig på skolen for å høre om de har fått læreplass og om de da vil fortsette medlemskapet. Rundt halvparten fortsetter å være medlemmer. Veldig mange havner jo i bedrifter med tariffavtale og er dermed ferdig organisert når de begynner. Andre begynner i bedrifter vi ikke har medlemmer i fra før. Vi får da som regel oppretta en trekkavtale, og får på den måten «et bein innafor» i bedriften. Dette fører gjerne til flere medlemmer i bedriften, og på sikt også tariffavtale. Denne måten å gjøre det på, er såpass vellykka at jeg synes det er litt merkelig at andre avdelinger og Fellesforbundet sentralt ikke viser mer interesse for denne måten å jobbe på. Det er i alle fall sikkert at Rune også i tida framover kommer til å følge opp elever og å verve nye. Tekst og foto: Jon Halvor Svalbjørg Fellesforbundet Telemark 5

6 RePORtasje Årsmøte i Fellesforbundet avd. 8 Årsmøte i avd. 8 Fellesforbundet Telemark, ble avholdt torsdag 17. mars Det var 37 stemmeberettiget til stede under møtet samt at vi hadde besøk av Steinar Syversen fra Fellesforbundet Telemark. Arne og Roald. Fra salen. Jon Halvor Svalbjørg ble valgt som dirigent og Jan Petter Gurholt ble valgt til referent. Møteleder gikk gjennom årsberetningen for Denne skapte ingen store debatter, men det ble påpekt noen feil som måtte rettes opp. Deretter ble den enstemmig vedtatt med endringer. Roald Stykket tok seg av regnskapet for 2015 og forslag til budsjett 2016 disse to ble også enstemmig vedtatt. Møteleder gikk gjennom Handlingsplan for og denne ble enstemmig vedtatt. det var kommet inn 4 forslag: - Forslag til uttalelse ble enstemmig vedtatt. - Innføring av tredeling av budsjettet i husleie, målevirksomhet og organisasjonsarbeid ble enstemmig ved-tatt - Valgperiode for leder. Leder velges for 4 år av gangen. Vedtatt mot 2 stemmer. - Redigering av tilleggsvedtektene for avdeling 8 ble enstemmig vedtatt Det ble også bevilget totalt 66500,- kroner til forskjellige formål. Valget ble gjennomført, og valgkomiteens innstilling enstemmig vedtatt. Det betyr at avdelinga nå har fått ny leder. Arne Hagen har vært leder av avdelinga siden sammenslåinga med øvre delen av fylket 1. januar Han overlot nå roret til Roald Stykket som har vært nestleder i samme tidsrom. Arne tok på seg vervet som nestleder og vil fortsatt jobbe for avdelinga. det nye styret består av: Roald Stykket Leder Arne Hagen Nestleder Jan Petter Gurholt Sekretær Roy Samuelsen Styremedlem Tommy Hagen Styremedlem Almir Muftic Styremedlem Kjell Wiggo Marvik Styremedlem Torstein Norheim Styremedlem Erling Fosse Styremedlem Silje Sørensen Ungdomsrepresentant Ellen Marie Kaasa Ungdomsrepresentant Harald Engblom Varamedlem til styret Sigurd Westlie Varamedlem til styret Jim Tommy Minde Varamedlem til styret Tekst og foto: Jon Halvor Svalbjørg 6 Fellesforbundet Telemark

7 RePORtasje tariffkonferanse 21. april Det ble arrangert tariffkonferanse for avdelingene i Fellesforbundets hus på Gråtenmoen. Det var fullt hus. 63 tillitsvalgte hadde møtt opp fra de av overenskomstene som skulle ha uravstemning 28. april. Distriktssekretær og leder for Fellesforbundet i Buskerud, Telemark og Vestfold, Rolf Jørn Karlsen, ønska velkommen og holdt en kort innledning, før han overlot ordet til forbundssekretær Knut Øygard. Han innleda med en generell gjennomgang av tariffoppgjøret, og hva som var felles for overenskomstene, samt tok for seg motkrava fra NHO som var slått tilbake. Det ble ikke noe generelt tillegg i år, men det ble gitt et lavtlønnstillegg på kr. 2 på Teko-delen. Videre gikk han grundig inn i temaet tjenestepensjon og hva som var oppnådd der. Han tok så for seg hver overenskomst og prata litt om det som var spesielt på den. Etterpå ble det åpna for kommentarer, debatt og spørsmål. Tekst og foto: Jon Halvor Svalbjørg Fellesforbundet Telemark 7

8 RePORtasje velkommen til telebygg bratsberg & mæland as Fagbladet tok turen til Notodden denne gangen for å ta en prat med tillitsvalgt i Telebygg. Bedriften ble grunnlagt i 2009 som et selskap med delt ansvar (DA). De endra selskapsform til AS i 2013 på grunn av høy aktivitet og stor vekst. Tillitsvalgt heter Svein Olav Skårdal. Han tok over den jobben i or. Jeg treffer Svein Olav på en enebolig på Notodden der de blant annet har en takjobb. Han forteller at de er 12 ansatte med eiere og at de er 9 som snekrer. De er en aktiv lærlingbedrift og har for tiden 2 lærlinger. Det er en ganske stabil arbeidsstokk og bedriften er i vekst noe som gjør at mange av lærlingene får tilbud om fast jobb etter at læretida er over. Svein Olav forteller at de jobber hovedsakelig i Øst- Telemark, men har hatt jobber i fra Mandal og til Gjøvik. De tar på seg restaurering av gamle bygg og tømmerhus og andre spesialjobber i tillegg til nybygg, både tradisjonelle og mer spesielle. De har blant annet satt opp øs i «slepplaft». Ellers tar de alle mulige typer jobb innen bransjen, noe som gjør det daglige både variert og interessant. At de har så stor variasjon i prosjekta ser han på som en stor fordel, fordi de da har mange bein å stå på når det er mindre å gjøre i markedet. De jobber til tider ganske spredt, noe som kan være en utfordring for tillitsvalgtjobben, men det har gått greit så langt. 8 Fellesforbundet Telemark

9 Jeg spør om hvordan forholdet til sjefen er. Han svarer at det er helt greit. Det har vært lite eller nærmest ingen alvorlige konflikter så lenge han har vært ansatt. De har brukt avdelinga i noen spørsmål, men har ikke hatt noen saker som har gått videre. Svein Olav har ikke fått tatt noe tillitsvalgtkurs enda. Det har ikke passa så langt. Jeg forteller han at det kommer et nytt digitalt kursopplegg for tillitsvalgte nå i sommer og oppfordrer han til å ta i bruk det. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Telebygg er en spennende bedrift som har funnet en nisje i markedet. De er i vekst noe som tyder bra for tida framover. Fagbladet ønsker lykke til videre. Tekst og foto: Jon Halvor Svalbjørg Fellesforbundet Telemark 9

10 artikkel skolebesøk Jeg Rune Tønnesen har besøkt i år, som i or Skogmo VGS, Lunde VGS, Kragerø VGS og Rjukan VGS. Her besøker jeg alle byggfagklassene og har en samtale med dem om plikter og rettigheter. Det er ca 26 klasser i året. Hvert besøk tar ca to skoletimer, det kommer litt an på hvor engasjerte skoleelevene er. Ved Lunde VGS er det alltid stort engasjement i klassene jeg besøker. Skolen er også svært fornøyd med årets resultater. Det var 15 elever oppe til eksamen, 8 i tømmer, 6 i betong og en i mur. Årets karaktersnitt er på 4,25. Dette er kjempegode resultater på tverrfaglig praktisk eksamen. Med et slikt resultat har de firmaene som skal ta i mot lærlinger fra Lunde noe å se frem til. For her er det mange gode kommende fagarbeidere. Jeg forteller skoleelevene at det er viktig at de møter på jobb til rett tid, og at de må gjøre den jobben de blir satt til, med mindre det er fare for liv og helse. De skal ikke bli satt til jobber som ikke er relevant for faget. De må si i fra hvis det er noe de lurer på eller de ikke forstår det oppdraget de har fått. De skal ikke sitte i mobiltelefonen i arbeidstiden, da de får betalt for å jobbe, ikke sitte i telefonen. De må være opplagte når de kommer på jobb, ikke slitne etter en lang datakveld. Jeg forteller dem at det er vanskelig for Fellesforbundet å hjelpe dem hvis de ikke har oppfylt sine plikter, men har de det, kan vi være gode å ha i ryggen hvis du får et eller annet problem på jobb. 10 Fellesforbundet Telemark

11 Jeg forteller om Fellesforbundet, LO og NHO og hva vi står for. De får høre om sine rettigheter som arbeidskontrakt, lønnslipper, sluttatester, arbeidsmiljøloven og tariffavtaler. Det er veldig mange av dem som ikke er klar over at det ikke er noe minstelønn i Norge. Heller ikke at Fellesforbundet har klart å bevise så mye sosial dumping i byggebransjen, slik at det har blitt en allmengjøring av lønn på byggfag. En av de største grunnene til at vi jobber med dette problemet er nettopp for at det skal være unge arbeidere som ser muligheter med å velge nettopp byggfag. Det er mange av dem som er engasjert når jeg viser dem en arbeidskontrakt. Jeg spør dem om alt er lovlig i denne arbeidskontrakten, noe det ikke er. Men de er kanskje mest interessert når jeg spør dem om de ønsker å organisere seg i Fellesforbundet som skoleelev, når jeg forteller dem om fordelene deres med å være organisert. Det viktigste her er vel at de vil få gratis hjelp av avdelingen hvis de får problemer på en deltidsjobb eller sommerjobb når de går på skole. De kan opparbeide seg rettigheter til å søke på LO sitt utdanningsstipend å få inntil kroner pr studie år for å dekke skolebøker å materiell. For på dette tidspunktet er det mange av dem som ikke vet om de vil bli værende som håndverker eller gå en fagskole eller høyskole etter læretiden. Jeg har etter noen år med oppsøkende virksomhet mot skolene fått flere eksempler på unge lærlinger som blir utnyttet av arbeidsgivere. Disse setter veldig pris på at de har meldt seg inn i vårt forbund før problemet oppsto. Jeg møter også på arbeidskollegaer til lærlinger som mener at vi ikke burde ta kontingent fra disse ungdommene når de blir lærlinger. Da de tjener så lite. Jeg forteller da de samme menneskene at disse ungdommene har mer å hente fra oss ved en eventuell arbeidsulykke. De betaler samme prosentsatsen av lønna i kontingent som de andre, og får alle de samme fordelene. De betaler ca. 1 kr pr time når de begynner som lærling og får ca 60 kr timen. Er vedkommende kompetent til å gi disse unge medlemmene samme støtte som våre LO advokater gjør ved en eventuell arbeidsulykke. For jeg er ikke det. Det er nettopp derfor min sønn er organisert når han nå skal ut som lærling byggfag fra Skogmo VGS. Jeg organiserer for tiden ca. 100 skoleelever pr år. Ca 50% av disse begynner i en bedrift vi har avtale med, eller vi lager en avtale når skoleeleven begynner å jobbe der. Skoleelevene som er medlem får også vårt medlemsblad i posten, der vi anbefaler dem å søke på lærlingplass hos dem som allerede har en tariffavtale. Fellesforbundet Telemark 11

12 LeseRiNNLeGG byggebransjen sett fra en yrkesfaglærers ståsted Etter nå å ha vært lærer blant annet i byggfagene i 25 år, så har også jeg ut i fra min profesjon fått mine egne refleksjoner over hvordan byggebransjen fungerer pr. i dag og hvordan jeg ser for meg den vil se ut om noen tiår. Den tekniske utviklingen vil jo gå sin gang med høyere tekniske krav på forskjellige områder og det er jo mest positivt, men selvfølgelig så fordyrer dette byggeprosjektene, slik at dette kan føre til en mindre boligbygging, som igjen kan bidra til mindre aktivitet og mindre etterspørsel etter håndverkere. Det kan også føre til at man blir mer kreativ på hva man kan spare inn på, for allikevel å få bygd boliger til en pris som kunden er villig til å betale. Spørsmålet blir da hva man eventuelt kan spare inn på. Noe av det som da er naturlig å vurdere kostnadene på er lønnskostnadene på de som utfører jobben, altså kostnadene på tømreren, mureren, maleren og blikkenslageren. Årsaken til at jeg her ikke nevner også elektrikeren og rørleggeren er fordi jeg føler og vil påstå at disse yrkesgruppene ikke er så utsatt, fordi disse bransjene har vært flinkere til å beskytte yrkene sine gjennom autorisasjoner som står sterkere enn i tømrerfaget, murerfaget, blikkfaget og malerfaget. Det kan vel vi kanskje ta noe selvkritikk på, men det er vel kanskje slik at samfunnet ser på dette med strøm og vann som mer risikofaktorer enn disse andre fagene. Dette kan nok diskuteres, men slik er det nå da! Konsekvensene av å vurdere disse lønnskostnadene er jo blitt i en del tilfeller til at det blir leiet inn utenlandsk arbeidskraft. For byggherren/tiltakshaveren kan jo det bli en lønnsom affære. Som oftest kan det også stå et norsk firma som ansvarshavende som ikke har ansatt andre enn seg selv, eller svært begrenset med egne ansatte. Det de da gjør er å leie inn østeuropeere som også ofte har enkeltmannsforetak. Selv om det da kan dreie seg om store prosjekter og mange arbeidere, så kan det allikevel være slik at alle har sitt eget firma og fakturerer direkte til det norske firma. Dette fikk jeg selv oppleve gjennom å bli med Fellesforbundet rundt på byggeplasser i Grenland hvor forbundets representant Rune Tønnesen sjekket ID-kort o.l. Det viste seg at i de aller fleste tilfellene hadde disse egne firmaer og kun seg selv i arbeid. Det kom også fram at de fakturerte en timelønn på kr. 200,- til kr. 230,-. Dette var øst Europeere fra hovedsakelig Litauen og Polen. Det sier seg selv at norske seriøse firmaer med egne ansatte håndverkere ikke greier å konkurrere på disse vilkårene. Spørsmålet blir da på sikt, hva vil det gjøre med rekrutteringen av norske håndverkere? Det man kan se for seg er at norske lønns og arbeidsvilkår blir hardt prøvet. Dette kan i sin tur føre til at statusen som fra før er relativt lav i bransjen blir ytterligere svekket. De aller fleste foreldre er jo opptatt av at deres barn skal få seg et trygt og godt yrke med brukbare lønns og arbeidsvilkår. Jeg er redd at hvis denne utviklingen fortsetter så vil vi nok se en stor nedgang i søkere til byggebransjen. Vi som lærere og bransje er videre interessert i å få også de ressurssterke elevene fordi det bidrar til høyere status i disse fagene, men de er det få av nå, og færre blir det nok hvis denne utviklingen fortsetter. Pr. i dag er verktøyet i verktøykassen svært begrenset i forhold til hva som kan gjøres med lønnsnivået til disse østeuropeerne, selv om vi har noen minstelønns satser. Disse satsene ligger uansett langt under hva et seriøst norsk firma kan konkurrere på. For en østeuropeer er dette lønninger som er langt over det de får i sitt hjemland, og jeg skjønner veldig godt at de lar seg friste til å komme hit å jobbe. Så dette er selvfølgelig ikke deres skyld, men en konsekvens av EØS reglene. Den norske eksportnæringen nyter nok godt av EØS- reglene, 12 Fellesforbundet Telemark

13 men den norske byggebransjen er de som må bære kostnadene og må lide under dette regelverket. Vanskelig å spå om framtiden, men kostnadsnivået i disse østeuropeiske landene vil jo også gradvis øke og da kan det hende arbeiderne reiser hjem igjen. Det kan faktisk hende våre egne også reiser dit og jobber om noen år, slik vi gjorde i Vest Tyskland på slutten av 80 og først på 90-tallet på grunn av høy ledighet i den norske byggenæringen den gangen. Men noe som er helt sikkert, det er at den største garantien for å få seg et trygt og forutsigbart arbeid i bransjen er at man tilegner seg en god arbeidsmoral og perfeksjonerer seg på en slik måte at bransjen føler seg avhengig av deg som fagperson. Jeg har alltid sett det som en selvfølge å være fagorganisert, også for å få den hjelpen man trenger hvis man skulle komme opp i vanskelige interessekonflikter. Samtidig så har jeg alltid sagt til mine elever at før man krever sin rett, så skal man gjøre sin plikt. Dette var vel kjente og fornuftige ord som en gang vår tidligere Arbeiderpartimann og statsminister Einar Gerhardsen kom med i en av sine berømmelige taler. Med dette så håper jeg at det var et lite bidrag og til ettertanke for leserne! Mvh Lærer ved Skogmo videregående skole Rune L. Kristoffersen vernespalten vernespalten våren 2016 Hei igjen. Det går mot sommer, varmen kommer og ferien nærmer seg fort. Status byggeplasser. Det ser ut som det er bra aktivitet på nye eneboliger. Når det gjelder store bygg og byggeprosjekter ser det ut til å stagnere noe i Telemark. Når våren og varmen kommer er det rehabiliterings jobbene som dukker opp. Det er mange plasser som jeg kommer på der det ikke er noe firma, men mange ivrige hjelpere. Hva med FORSIKRING. Det kan bli en dyr affære hvis noen detter ned fra bygningen som du eier. stillaser Fra kom det nytt regelverk for stillaser. Alle som skal sette opp stillas fra 2-5 meter skal ha mint 7.5 timer teori og 7.5 timers dokumentert bygging av stillas. Fra 5-9 meter er det 15 timer teori og 15 timers dokumentert bygging av stillas. De som har fullt kurs fra før 36 timer med teori og 72 timer med dokumentert bygging av stillas behøver ikke ta dette på nytt. Husk at når det gjelder arbeid i høyden så er det kollektive vernetiltak som skal prioriteres. Fallsikringsutstyr Det er mange som bruker seleutstyr ved arbeider i høyden uten noen form for opplæring. Det er bare 5% av alt seleutstyr som er testet over kant. Hva med fallblokker, falldemper, tau, stropper, vaiere og ikke minst forankringspunkt. Det er nok ikke alle piper og råtne lektere som tåler et rykk fra en fallende person. Det fins masse utstyr på markedet, men det er viktig å få nødvendig opplæring på det utstyret du skal bruke og hva utstyret skal brukes til. Det er også viktig å ha en plan for redning hvis ulykken skulle skje en av dine arbeidskamerater. Husk god Helse miljø og sikkerhet også i sommer. jeg ønsker dere alle en flott sommer Hilsen Regionalt verneombud Geir Kaasa Fellesforbundet Telemark 13

14 artikkel Fellesfobundet først i LO veiviseren Enkel selvkursing for tillitsvalgte på mobilen! Fellesforbundet opplever at det er mange tillitsvalgte og medlemmer som sliter med å delta på ordinære kurs. For å få enda flere dyktige skolerte tillitsvalgte tilbys nå en enkel grunnopplæring du kan ta på mobilen! Digitale kurs er blitt vanlig i store deler av arbeidslivet. Sertifiseringer og faglig oppdatering blir tatt gjennom kurs som hver enkelt tar på sin PC, nettbrett eller mobil. Fordelene med denne kursformen er flere; deltakerne kan ta kurset når det passer dem selv tilpasset sin arbeids- og livssituasjon, de kan stoppe og starte kurset når de vil, og gå tilbake seinere å se på ting på nytt når de trenger det. Det er selvfølgelig flere begrensninger ved digitale kurs kontra tradisjonelle kurs. Organisasjonsbygging og samspill med andre kan du ikke få via mobilen. Du får ikke muligheten til å bli kjent med andre tillitsvalgte og danne nettverk. Man får ikke praktisk trening i form av rollespill eller lignende. Det er heller ingen veileder til å svare hvis man har spørsmål, eller vil lufte en problemstilling som kanskje er spesiell for din arbeidsplass. Men det er et godt supplement til tradisjonelle kurs. vil ha flere på kurs Fellesforbundet har mange tusen tillitsvalgte på bedrifter i ulike bransjer, og over hele landet. Ca. 25 % av disse er nye hvert år. Alle bør ha en grunnopplæring for 14 Fellesforbundet Telemark

15 å Linker til kurset vil bli automatisk sendt ut til alle som registreres som nye tillitsvalgte i forbundets medlemsregister. Avdelingene, for eksempel Oslo Grafiske Fagforening, vil kunne se hvem og når folk har gjennomført, og tilby ytterligere kursing. Veiviseren er bare det første steget på veien i opplæringa man trenger for å bli en god tillitsvalgt. Hvis det er folk som har vært tillitsvalgte en stund som ønsker kurset, kan avdelingen generere lenker og sende ut. Ta kontakt med din avdeling! kurs og oppslagsverk Veiviseren har seks kapitler, eller bolker, som omhandler temaer som er viktig å kunne noe om for en fersk tillitsvalgt, eller en som kanskje har lyst til å bli tillitsvalgt, men lurer på hva det innebærer. «Din rolle», «Fellesforbundet», «lover og avtaler», «forhandlinger», «mine medlemmer» og «nettverk og kurs» er overskriftene. Det er en «programleder» som tar deg igjennom kurset, brukket opp med filmer hvor andre tillitsvalgte bidrar med sine erfaringer, og små quizer for å minne deg på det du har lært. kunne fylle vervet sitt på en god måte. I tillegg skal de som har vært tillitsvalgte en stund ha mulighet til å utdanne seg videre. Alt i alt bruker Fellesforbundet ca. 30 millioner hvert år på opplæring av medlemmer og tillitsvalgte. Men det er mange som ikke får den opplæringa de bør ha. En undersøkelse fra 2015 viser at litt under 40 % av de tillitsvalgte som ble spurt ikke hadde vært på kurs i regi av forbundet i det hele tatt. Det kan være mange årsaker til dette. På mindre bedrifter kan det være vanskelig å komme fra, man kan ha en hjemmesituasjon som gjør det vanskelig å reise bort, eller ikke kjenner noen andre og er litt redd for å dra aleine. Når du har vært igjennom kurset en gang, kan du lagre det på for eksempel mobilen og bruke det som et oppslagsverk når det er noe du lurer på. Veiviseren inneholder også en verktøykasse der det ligger tips, maler til avtaler og innkallinger og annet. Fellesforbundet er det første forbundet i LO som satser på digital læring, og håpet er at man gjennom dette vil få enda flere tillitsvalgte og medlemmer som kan gjøre jobben som tillitsvalgt på en god måte. Gode tillitsvalgte er det beste vi kan tilby medlemmene! Hvis du ønsker å vite mer om Veiviseren, eller gjennomføre kurset ta kontakt med din avdeling i Fellesforbundet! Av Kjetil Larsen et tilbud til alle Fellesforbundet er opptatt av at alle tillitsvalgte skal få et opplæringstilbud de kan gjøre seg nytte av. Derfor lanseres nå «Veiviseren», et digitalt alternativ til den tradisjonelle tillitsvalgtopplæringa, i juni. Fellesforbundet Telemark 15

16 artikkel Målevirksomheten Det vises her statistikk t.o.m. mai Fortjenestenivået viser følgende: BETONGFAGET 343 KR TØMMER 266 KR TAKTEKKING 336 KR MALING 277 KR MUR 0,00 KR TOTALT FOR MÅLEKONTORET 276,4 KR Hei igjen! Nå er sommeren her og det er tid for en oppdatering på målerfronten igjen. Aktiviteten ute og på målekontoret har tatt seg litt opp igjen. Dette vet vi jo kan svinge veldig men det er ikke holdbart på sikt å ha en så stor nedgang som målekontoret hadde i Som sagt så ser 2016 noe bedre ut, men vi må alle støtte opp om bruken av målekontoret. Vi har nå i slutten av mai måned hatt en bas/tillitsmannskonferanse med nettopp fokus på bruken av målekontoret. Der var det invitert en del av de faste brukerne til målekontoret men også noen som hadde andre typer lønnsformer. Det ble enighet om å danne en gruppe på 6-7 mann som kunne styre seg selv og eventuelt med tiltredelse av oppmålerne og/eller organisasjonsarbeiderne. Målet til gruppa er å styrke bruken av lønnsnivået gjennom målekontoret og samtidig arbeide for økt organisasjonsgrad noe som er avgjørende for å holde et riktig lønnsnivå i byggfagene. Lederen av gruppa ble Jan-Petter Gurholt som er tillitsmann i PEAB her i Telemark. Om noen har innspill til gruppa er det bare å ta kontakt med Jan-Petter eller oppmålerne/avdelingen. Vi har sett litt på hva lønnsstigningen har vært de siste 4 år på ren stigning av kronefaktoren. Om en tjente 240kr/t i 2012 ville det i dag med den nye kronefaktoren fra 1.aug gitt 270kr/t. Dette er faktisk 30kr/t fordelt på siste 4 år noe som ganske sikkert er mer enn hva enkelte klarer å avtale uten bruk av tariffene. Det er også kommet ny tømmertariff gjeldende fra Kommet noen endringer, men uten å gå for mye i detalj så har loftstillegget på eneboliger kommet tilbake noe som betyr at alle arbeider på loft tillegges 12,5 %. Det er også kommet en mer oppklarende tekst og skisse i tariffen rundt transportbestemmelsene. Med dette ønsker jeg alle en riktig god sommer. Frode Gonsholt, målekontoret 16 Fellesforbundet Telemark

17 Uttalelse fra årsmøtet i Fellesforbundet Avdeling 8 Telemark 17. mars 2016 Forskjells-Norge og eøs, tipp og tisa Etter at Norge sa ja til EØS-avtalen midt på nittitallet har den økonomiske ulikheten i Norge vokst. Ådne Cappelen, direktør for statistisk sentralbyrå og leder for det tekniske beregningsutvalget sier følgende i et avisintervju; «Siden slutten av 90-tallet har lønnsulikheten økt jevnt og trutt». Avisa Klassekampen har i en artikkel med kilde; det tekniske beregningsutvalget, sagt følgende: Lønnsutvikling: i perioden gikk gjennomsnittslønna i Norge opp med 45.1 prosent, fra til kroner. Gjennomsnittslønna for de ti prosent med høyest inntekt økte med 50.5 prosent, fra til kroner. Gjennomsnittslønna for de ti prosent med lavest inntekt økte med 30.5 prosent, fra til kroner. Gjennomsnittslønna til den ene prosenten med høyest inntekt økte med 54.3 prosent, fra til kroner. De ti prosent med høyest lønn har fått kroner i lønnstillegg. De ti prosent lavest lønte har en årslønn på kroner. De ti prosent med høyest lønn har mer i lønnsøkning en topplønna for de lavest lønte. Professor Kalle Moene har i en artikkel i Dagens Næringsliv sett på hvordan rikdommen er fordelt i Norge kontra USA; undersøkelsen viser at regnet per million innbyggere har USA rike og 36.5 superrike personer, i Norge rike og 63.6 superrike. Med andre ord: Norge har fire ganger så mange rike som USA og nesten dobbelt så mange superrike. Han kaller de med formue på over 30 millioner dollar rike og de med 100 millioner for superrike. Er dette et tegn på at velferdsstaten forvitrer? Hvorfor skjer denne utviklingen? Alt tyder på at vi kan takke EØS for dette. Sosial dumping - arbeidsmiljøkriminalitet, privatisering av offentlig velferd, hvor våre skattepenger blir til overskudd plassert i skatteparadis. Naturressurser selges bit for bit, norske småkraftverk til blant annet Tyskland kystsamfunn blir avfolket, fiskekvotene går til store fiskerikonsern, sykehus legges ned, private med god råd kjøper seg fortrinn, pensjonene svekkes privatiseringen av offentlig velferd som de rødgrønne startet har ekspandert under FrP-Høyreregjering. Over hele landet har det dukket opp en ny klasse kapitalister. De er barnehagegrossister, eldrehjemshaier, sykehuskrøsuser, asylmottaksgründere, privatskolepirater, barnevernsmoguler, rusomsorgsinvestorer og andre velferdsvampyrer av alle avskygninger. Sørlands- og Vestfoldbanen overtas kanskje av kinesere. Arbeidsmiljøloven svekkes, arbeidsledigheten stiger og flere og flere er på midlertidige kontrakter. Dag Seierstad, EØS rådgiver for SV, sier følgende som er en god oppsummering av utviklingen; «Vår EØS-tilknytning har gjort oss medansvarlig i å fremme et liberalt markedsregime i Europa med de konsekvenser det har for inntektsforskjeller, trygghet i jobben, utstøting fra arbeidslivet og utviklingen av organisert arbeidslivskriminalitet. EU har brukt den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft på å flytte arbeidssøkende mennesker over landegrenser, i stedet for å flytte arbeidsplasser til mennesker som har bruk for arbeidsplasser i det landet der de bor». De hemmelige TISA- og TTIP-avtalene vil forsterke denne negative utviklingen. Fellesforbundet avdeling 8 Telemark forventer at fagbevegelsen tar dette på alvor og starter en politikk for utjevning av lønn og velferd. Vi kan ikke fortsette med nulloppgjør som LO skryter av for LO ledelsen. Nulloppgjør for LO lederen er kroner. Hva blir det for de med kroner i årslønn, jo ca kroner. Øker eller minker dette lønnsforskjellen i Norge? Neste LO-kongress må komme fram til et regelverk for lønnsdannelse som minsker lønnsforskjellene i Norge. Vi kan ikke fortsette med prinsipper for lønnsutvikling som favoriserer de høytlønte som i dag. Dagens nulloppgjør som gir LO-lederen 23 tusen kroner mer i årslønn enn de lavtlønte må endres. Fellesforbundet Telemark 17

18 bedrifter med tariffavtale OG ansatte ORGaNiseRt i FeLLesFORbUNdet avdeling 8 telemark entreprenører/byggmestere: A til Å Entreprenør as Apland og Heibø as AS Industrivedlikehold Bavcke Vestfold Telemark AS Bauge Entreprenør AS Betonmast HRL AS BetonmastTVB Bolig AS Block Watne AS Boligbyggelagenes Boservice AS Byggmester Hellstad AS Bøttger & Co AS Cappelen Holding AS Entreprenør Ulf Solbakken AS Fjellerud Bygg AS GHV AS Hubert Leif Stål AS avd. Skien Hus & Hyttebygg AS Johan Brekka Entreprenørfirma AS Johnny Jensen AS Kruse Smith Entreprenør AS, avd Kragerø KV Bygg AS Liabygg AS Maritime Montering AS Moelven Modus AS Morgan AS Multifag AS Mustad Bygg AS Norbygg AS Norsk Tre AS Peab AS Avd. Raaen Entreprenør Profil Bygg AS Ramirent AS Resconsult AS Seltor AS Skagerak Entreprenør og Bygg AS Skanska Norge AS Skorve Entreprenør AS Steinhaug & Kleven AS Strøm Sivertsen AS Telebygg Bratsberg & Mæland AS Telem. Entreprenørservice AS Telemark Vestfold Entreprenør AS Telemarkshus AS Tor Entreprenør AS Tuddal Byggtjeneste AS Veidekke Entreprenør AS Viktoria-Hus AS malerfirmaer: Helberg Bygg og Maling AS Helders Malerforretning AS Kjellsen Malerforretning AS Malerbua AS Malerfirma Engvold & Sønn AS Malemester Evensen AS Malermester Runar Danielsen AS Zuraris E. Malerservice AS murerfirmaer: Flis og Murmester AS Murmester Einar Espedalen AS Murmesterfirmaet Arne Kr. Gulliksen AS Telemark Murmesterforretning AS industrioverenskomsten vo: Bandak Lunde AS Berget AS Dalen Mekaniske Produksjon AS GL Contracting AS Holte Industri AS Keytouch Technology AS Norisol Norge AS avd Drammen Norisol Norge AS avd Fredrikstad Norisol Norge AS avd Porsgrunn Norwegian Coating Tech AS, Avd. Coating Qmatec Drilling AS Scana Skarpenord A/S Ulefos Brug A/S Ulefos Jærnverk AS industrioverenskomsten teko: Almankås Ingebjørg AS Tinn Belysning AS biloverenskomsten: Autosenteret Notodden AS avd bilverks. Bilsenteret AS avd Verksted Funnemark AS avd Notodden Funnemark AS avd salg Seljord Lauvstad Bil Notodden AS Norsk Scania AS avd. Brunkeberg Telemark Traktor & Maskin AS Tresland Bilskade AS Vianor AS avd. Notodden Volmax Partner AS Winsvoll Bil AS Rørleggere: Aune Rør AS Bamble Rør AS GK Rør AS avd. Grenland Hjallum AS Lyng & Løberg AS Notodden Rørleggerforretning AS Nytt Rør AS Ole og Tores Rørservice AS Oras AS avd. Skien Oskar Johansen AS Porsgrunn Rørleggerforretning AS Rjukan VVS & Elektro AS Rørlegger Svein Andersen AS Rørleggeren AS Skien Rørleggerforetning AS Telerør AS taktekkerfirmaer: Icopaltak AS avd. Skien Tekk AS blikkenslagerfirmaer: Caverion Norge AS avd. Porsgrunn stillasfirmaer: Fjeldstad Stillas AS avd. Stokke Fjeldstad Stillas AS avd. Porsgrunn Fjeldstad Stillas AS avd. Rafnes Vetlesen Stillas AS byggeindustrien: Aaltvedt Betong AS Aktiv Lek AS Alltid Betong AS Arbor-Kragerø AS Bergene Holm AS avd. Seljord Con-Form Produksjon AS, avd Lunde Fossen Trelast AS Kebony AS, avd produksjon Skien Loe Betongelementer AS, avd Skien Loe Rørprodukter AS avd Skien Moelven Sør-Tre AS Moelven Telemarksbruket AS Solvang Trelast AS Systemblokk AS Søve AS Taraldsen Trappa AS Telemark Treindustri AS Wienerberger AS asfaltarbeid og vedlikehold: Lemminkäinen Norge AS NCC Roads AS Veiservice Telemark Glassoverenskomsten: Glassmester Olaf A Thoresen Innglassing AS amb overenskomsten: IDEA Kompetanse AS avd Vekst IDEA Kompetanse AS, avd Barnehage Notodden IDEA Kompetanse AS avd. Hovedkontor IDEA KOmpetanse AS avd. Sauherad IDEA Kompetanse AS, Barnehage avd Kongsberg Kvito AS - Vi To Kompetanse Rjukanlys AS Telemark Lys AS miljøoverenskomsten: Høyt og Lavt Multitjenester Skien AS Naturbruksoverenskomsten: AT Skog SA avd. Skien Brennebu AS Løvenskiold Fossum Kraft Løvenskiold-Fossum Skog ANS S D Cappelen Skoger Telemark Skogplanter AS vta overenskomsten: KanJa Nome AS 18 Fellesforbundet Telemark

19 bedrifter med tariffavtale OG ansatte ORGaNiseRt i FeLLesFORbUNdet avdeling 39 - industri & service telemark industrioverenskomsten - teknologi og data: Maxeta AS industrioverenskomsten vo: ABB AS Divisjon Automasjonsprodukter (LP Skien) ABB AS Divisjon Kraftprodukter (PTPM Skien) Agility Subsea Fabrication AS avd. Røra Beha Fabrikker AS Beha-Hedo Industrier AS avd. Skien Bilfinger Industrier Norge AS, avd Grenland Bjørge Karosseri AS Brann og Sikringsservice AS Brubakken AS Furmanite AS Huldresølv AS Hybeko Forland AS, avd. Skien ISO - Prosess AS Kamek AS KIS Sør AS Avd Skien Macgregor Pusnes AS avd Porsgrunn Miljø & Høytrykk AS Moflaten Smie og Verksted AS Motor & Generator Service AS Nicro A/S Nils Edw Larsen AS NLI Grenland AS, avd. produksjon Herøya Polar Grenland AS Pon Equipment AS verksted Porsgrunn Proweld AS Skarweld AS Skiens Rustfri Industri AS Stena Recycling AS, avd Skien Vard Group AS, avd Brevik Vard Offshore Brevik AS ØPD Onshore AS ØPD Solutions AS ØPD Subsea AS amb: Grep Grenland AS, avd Skippergata vta: Grep Grenland AS, avd Bamble Grep Grenland AS, avd Bedriftsveien Grep Grenland AS, avd Floodmyrvegen Grep Grenland AS, avd Sitt Ned Kunst og Kafe Grep Grenland AS, avd Skien Riksavtalen: Anne Karine Øvrebø - Cafe Opus Porsgrunn Bø Hotell AS Dag Bondeheim AS Gaustablikk Høyfjellshotell AS Herkules Kafe AS Hotel Bryggeparken AS Iss Facility Services AS, avd Catering Porsgrunn Jorunn Isaksen AS Kragerø Resort Drift AS Mecca AS - Thon Hotel Høyers Quality Skjærgården Hotel og Badepark AS Quality Straand Hotel AS Tante Sofies Kafé AS Victoria Hotell AS Vision Hotel 1 AS 4Service AS Avd Oksenøyveien 4Service AS Avd Rafnes Industriområde 4Service AS Avd TS-Group biloverenskomsten: Autostrada Jorkjend AS avd. VerkstedBertel O Steen Telemark AS Billa Bil AS Bilsalongen AS, avd salg Bilskadesenteret Telemark AS Bulder Verksted AS avd Skien Funnemark AS avd. salg Porsgrunn Funnemark AS avd. verksted Porsgrunn Grenland Auto AS Gumpens Auto Porsgrunn/Grenland Auto Gumpens Auto Skien/Skien Bil Jons Dekk & Felg AS Jorkjend Skien AS Norsk Scania AS avd verksted Skien Rabbenkroken Bil AS Solberg Bil AS Toyota Material Handling AS avd Grenland Volmax AS Avd Salg/Verksted/Lager Fellesforbundet Telemark 19

20 Returadresse: Fellesforbundet telemark, Postboks 2514, 3702 skien kontaktinformasjon FELLESFORBUNDET AVDELING 8 TELEMARK Skien: Telefon , Faks: Postadresse: Postboks 2514, 3702 Skien Besøksadresse: Fellesforbundets hus, Grenaderveien 4, 3734 Skien Notodden: Postadresse: Torvet 4, 3674 Notodden Besøksadresse: Torvet 4, Notodden E-post: avd8@fellesforbundet.org Hjemmeside: Roald Stykket, leder Mob Arne Hagen, nestleder Mob Rune Tønnesen, organisasjonsarbeider Mob Jon Halvor Svalbjørg, organisasjonsarbeider Mob Frode Gonsholt, oppmåler/organisasjonsarbeider Mob Kjetil Helgerud, oppmåler/organisasjonsarbeider Mob Unni Elisabeth Sneltvedt, kontorsekretær Tlf: FELLESFORBUNDET AVDELING 39 - INDUSTRI & SERVICE TELEMARK Telefon , Faks: Post- og besøksadresse: Grenaderveien 4, 3734 Skien E-post: avd039@fellesforbundet.org Hjemmeside: Erik Hørsrud, forretningsfører Mob Elin Rygh Bålsrød, organisasjonsarbeider Mob Ann-Kristin Blikra, kontorsekretær Tlf: alle kontorene har åpningstid mandag - fredag kl kjernetid: