Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: Kl. 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: Kl. 18:00 Eventuelt forfall meldes til: Anne Hilde Halle, e-post: mobilnr.: Varamedlem møter etter nærmere innkalling. Sakliste Sak nr. Sakstittel Arkivnr. 001/17 Godkjenning av møteprotokoll 17/ /17 Høring Rammeplan for barnehagens innhold og 17/461 oppgaver 003/17 Klage på tilskuddssats for private barnehager 17/ /17 Redegjørelse av organiseringen av 17/975 administrasjonen i skolene i Andebu og Stokke 005/17 Vedtekter for kommunale barnehager 17/ /17 Vedtekter for skolefritidsordningen 17/857 Eventuelt 17/1059 Sandefjord, Anne Strømøy leder

2 Arkiv: FE Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Vibeke Bredal Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 001/17 Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at hovedutvalg oppvekst og kunnskap fatter følgende vedtak: Møteprotokoll fra møtet godkjennes. Vedlegg i saken: Protokoll OK pdf Side 2 av 24

3 Arkiv: Arkivsak: 17/461-1 Saksbehandler: Kerstin Hole Skofteland Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 002/17 Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at hovedutvalget for oppvekst og kunnskap fatter følgende vedtak: Hovedutvalget for oppvekst og kunnskap slutter seg til administrasjonens forslag til høringssvar. Side 3 av 24

4 Saksopplysninger: Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sendte 20. oktober 2016 forslag til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver på høring. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, jf. 2 syvende ledd. Saksfremstilling Sandefjord kommunes høringsuttalelse er utarbeidet som et samarbeid mellom barnehageadministrasjonene i de tidligere kommunene. Høringsuttalelsen tar utgangspunkt i departementets høringsbrev, og de punktene høringsinstansene særlig bes vurdere. Det vurderes ikke å være innholdsmessige endringer i forslaget som har konsekvenser for barnehagens samfunnsmandat og virksomhet. Videre vurderes det at forslagets strammere form med tydeligere føringer gjør rammeplanen mer egnet som styringsdokument både for barnehagens personale og for eiere og myndighet. Sandefjord kommune avgir derfor en kort høringsuttalelse der departementets forslag til ny rammeplan støttes med to innspill til tydeliggjøring. I tillegg til at kommunen sender inn høringsuttalelse har barnehageadministrasjonen samt flere kommunale og private styrere deltatt på regional høringskonferanse i regi av fylkesmannen. Høringsforslaget Barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser er de viktigste premissene for rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Dette ligger fast i det nye forslaget. Dette innebærer bl.a. at også den nye rammeplanen skal bygge på den nordiske barnehagetradisjonen, og gi rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. De sentrale prinsippene fra tidligere rammeplaner av 1996 og 2006 foreslås videreført: Synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Samfunnsutviklingen og ny kunnskap om barn og barnehager tilsier samtidig at den nye rammeplanen bør skille seg fra rammeplanen fra 2006 på noen områder. Selv om det beste i norsk barnehagetradisjon videreføres, skal rammeplanen være oppdatert og forskningsbasert, relevant for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov. Større endringer: Rammeplanens omfang Rammeplanen er en forskrift, dvs. et vedtak som er bestemmende for barnehagens plikter. Det er derfor viktig at rammeplanen er tydelig på hvilke rammer barnehagen er forpliktet til å arbeide innenfor. Nåværende rammeplan inneholder mye prosatekst, og bestemmelsene er i stor grad formulert som «bør»-bestemmelser. Forslaget til ny rammeplan har en betydelig strammere form, og barnehagens plikter og oppgaver er tydelig formulert som hva barnehagen skal og må gjøre. Rammeplanens struktur Nåværende rammeplan er inndelt i tre deler: Del 1 omhandler barnehagens samfunnsmandat, del 2 omhandler barnehagens innhold og del 3 omhandler planlegging og samarbeid. Når rammeplanen blir kortere og mer konsis, mener departementet det vil være mindre behov for å sortere kapitlene og underkapitlene i ulike deler. I høringsutkastet foreslår departementet derfor ikke å videreføre den tredelte strukturen fra de tidligere Side 4 av 24

5 rammeplaner, men har i stedet valgt å sortere innholdet i kapitler. Rammeplanens innhold Høringsforslaget inneholder flere innholdsmessige endringer sammenlignet med nåværende rammeplan. Det er allikevel et helhetlig inntrykk at den nordiske barnehagetradisjonen med helhetlig utforming av tilbudet skal videreføres. Barnehagens helhetlige oppdrag er imidlertid gjort mer forpliktende ved at det er formulert mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Formålsparagrafen fra 2010 er konkretisert i rammeplanens omtale av verdigrunnlag og formål. Temaer som demokrati, mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling og helse er tydeliggjort som en del av barnehagens verdigrunnlag. Videre er dette knyttet til barnehagens arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing, og det gis tydeligere føringer for dette arbeidet. Samtidig fremheves barnehagens ansvar for utvikle barns interesse og forståelse for et mangfoldig samfunn. Forslaget har tydeligere krav til at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og at barnehagen skal fremme barns fysiske og psykiske helse. Det legges føringer for dette arbeidet både i kapittelet om barnehagens verdigrunnlag og i fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse. Forslaget til ny rammeplan er bedre tilpasset også de yngste barnas behov. De senere årene har det vært en stor økning i antallet barn under 3 år i barnehagene. Forslaget til rammeplan har større fokus på de minste barna, og det er et eget kapittel om overganger, der oppstarten i barnehagen er spesielt omtalt. Forslaget legger tydeligere føringer for barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk. Dette fremkommer både i kapittelet om barnehagens formål og innhold og i fagområdet kommunikasjon språk og tekst. Forslaget har tydeligere føringer for tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte. Gjennom barnehageloven 2 plikter alle barnehager å gi et tilbud som hensyntar barnas utviklingsnivå. I forslaget til ny rammeplan presiseres barnehagens forpliktelse til å gi alle barn et inkluderende og likeverdig tilbud, og at barnehagen skal sørge for å tilrettelegge for ekstra støtte til barn som trenger det. Videre presiseres barnehagens plikt til å opplyse foreldrene hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan avhjelpes innenfor det ordinære tilbudet, slik at det eventuelt kan foretas en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Til slutt omtales barnehagens forpliktelse til å sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp inkluderes i barnegruppen og i det ordinære barnehagetilbudet. Forslaget inneholder tydeligere krav til progresjon i barnehagens innhold enn nåværende rammeplan. Progresjon i barnehagens innhold innebærer at barnehagen skal legge til rette for varierte lek-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser, og bidra til at alle barn får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker og materiell og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Side 5 av 24

6 Rammeplanen har fått et nytt kapittel som tydeligere beskriver ansvar og roller i barnehagen. I dette kapittelet presiseres eiers juridiske ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet. Det gis tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, pedagogisk leder og øvrig personale skal arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Dette konkretiseres og fremheves ved at det også gis tydeligere føringer for barnehagens arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering. Til sammen stiller disse kapitlene et tydelig krav om at barnehagens personale må inneha høy kompetanse og være oppdatert på forskning og utvikling innenfor både pedagogiske og barnefaglige områder, men også innenfor ledelse og aktuelle samfunnsområder. Innspill til tydeliggjøring Det har vært enkelte innvendinger til kapittelet om eier og personalets ansvar begrunnet i usikkerhet rundt hvorvidt dette gir eier mulighet til å overstyre det pedagogiske personalets ansvar og frihet til metodevalg og valg av pedagogiske verktøy. Sandefjord kommune er enig i at det er viktig at styrers og pedagogisk leders rolle og ansvar for det pedagogiske arbeidet fremheves. Samtidig må eier ha styringsrett over det pedagogiske personalet, og gjennom denne inngi dem retten til å velge mellom et utvalg metoder som har effekt. Sandefjord kommune mener ikke at forlaget innebærer noen endring i forhold til gjeldende rett, men påpeker allikevel i høringsuttalelsen at det bør presiseres at styrers og pedagogisk leders faglige, pedagogiske og etiske ansvar kan komme tydeligere frem i avsnittene der disse rollene omtales. I rammeplanen fra 2006 står det i kapittel 1.3, femte avsnitt: «De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen. Det er derfor viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet. Barnehagen skal være retningsgivende for den brede kompetansen det enkelte barn senere skal videreutvikle i opplæringen.» Sandefjord kommune mener dette er en viktig stadfestelse av barnehagen som første del av opplæringsløpet. I det nye forslaget kommer dette ikke like tydelig frem. Sandefjord kommune mener at det er viktig at barnehagen som læringsarena fremheves, og at sammenhengen med videre opplæringsløp og læring burde vært tydeligere presisert for at rammeplanen skal være relevant for dagens barnehagesektor. Det påpekes i kommunens høringsuttalelse at Sandefjord kommune ønsker at det i større grad fremkommer i rammeplanen at barnehagen er en del av opplæringsløpet. Rådmannens merknader Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er et viktig styringsdokument i barnehagesektoren. Arbeidet med ny rammeplan har pågått i flere år, og forslaget som nå foreligger er godt begrunnet i både forskning og politiske dokumenter. Rådmannen erfarer at både administrasjonen og barnehagene i kommunen er positive til forslaget. Dette er en viktig faktor for vellykket implementering av nytt planverk. Rådmannen anbefaler at hovedutvalget slutter seg til administrasjonens forslag til høringssvar. Side 6 av 24

7 Vedlegg i saken: Høringsuttalelse Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringsbrev Høringsutkast ny rammeplan Side 7 av 24

8 Arkiv: Arkivsak: 17/460-1 Saksbehandler: Kerstin Hole Skofteland Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 003/17 Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap Klage på tilskuddssats for private barnehager 2017 Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at hovedutvalg for oppvekst og kunnskap fatter følgende vedtak: Klagen oversendes Fylkesmannen i Vestfold til endelig behandling. Side 8 av 24

9 Saksopplysninger: Bakgrunn: Sandefjord kommune har mottatt klage på vedtak om tilskuddssats for 2017 fra fem av 32 private barnehager. (vedlegg 1) Klager mener det ikke gis tilstrekkelig dokumentasjon for beregningen av tilskuddssatsene, og at dokumentasjonen ikke gir grunnlag for at de private barnehagene skal kunne sette seg inn i og forstå beregningsgrunnlaget. Videre omhandler klagen den økonomiske utviklingen i tilskuddssatsene. Klagen fremlegges for utvalget for behandling før den oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saksfremstilling Sandefjord kommune sendte 31. oktober 2016 ut vedtak om tilskuddssatser til private barnehager. Tilskuddssatsen er beregnet i henhold til bestemmelsene i Forskrift om finansiering av private barnehager. 8. november mottok Sandefjord kommune en forespørsel fra en representant for de private barnehagene om et møte der beregningsgrunnlaget for tilskuddet ble gjennomgått, og hvor de private barnehagene fikk mulighet til å stille spørsmål. Det ble avtalt et slikt møte 17. november. Møtet ble avholdt med representanter fra fem private barnehager samt tillitsvalgte etter invitasjon fra barnehagene. I møtet ble beregningsgrunnlaget gjennomgått, spørsmål som var sent inn i forkant ble redegjort for, og barnehagene fikk stille spørsmål fortløpende i møtet. Klagen Klagen begrunnes i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 2 Kommunens utrednings- og informasjonsplikt og omhandler følgende: 1. Presentasjon av beregningsgrunnlaget 2. Den økonomiske utviklingen i tilskuddssatsene. Vedtaksdokumentasjon Presentasjon av beregningsgrunnlaget Som dokumentasjon for vedtaket har de private barnehagene mottatt en CD med fullstendig regnskap for kommunen, samt Sandefjord kommunes modell for beregning av tilskudd til private barnehager. Dette er tilsvarende dokumentasjon som Sandefjord kommune har vedlagt tilskuddsberegningene siden ny modell ble innført i I tillegg til denne dokumentasjonen ble de private barnehagene gitt mulighet til å få ytterligere opplysninger og informasjon i møtet mellom kommunen og representanter for de private barnehagene. Kommunen har ikke mottatt henvendelser med spørsmål eller ønske om ytterligere informasjon etter møtet. I klagen vises det til eksempler på kostnader som det er vanskelig for private barnehager å identifisere og vurdere. Dette gjelder kostnader til vaktmester, vedlikeholdstjenester og internkjøp i kommunen. Klager hevder også at det finnes indikasjoner på mangelfull eller feilaktig føring av disse kostnadene, men det gis ikke konkrete eksempler. Sandefjord kommune følger de regler og standarder som gjelder for offentlig regnskapsføring. Det er videre stort fokus på korrekt føring av kostnader, spesielt innenfor barnehage siden dette regnskapet skal benyttes til tilskuddsberegning. Endelig er kommunens regnskap godkjent av revisor. Kommuneregnskapet gir således en fremstilling som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Side 9 av 24

10 Klagen viser videre til kommunens pool med støttepedagoger som arbeider med barn med spesielle behov. Kostnadene til disse oppgavene skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddet fordi kommunen er ansvarlig for dette også i de private barnehagene. I Sandefjord kommune tildeles midler til dette arbeidet fra barnehagemyndigheten. Søknad om midler og dokumentasjon på utført arbeid foretas på samme måte for kommunale og private barnehager. Det er altså ikke rom for at disse ansatte kan utføre andre oppgaver innenfor den tiden de lønnes som støttepedagoger. Den økonomiske utviklingen i tilskuddssatsene Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. (Forskrift om finansiering av private barnehager 3). Videre skal kommunen gi pensjonspåslag ( 4) og administrasjonspåslag ( 5) på driftstilskudd, og kapitaltilskudd etter nasjonalt fastsatte satser ( 6). Intensjonen med forskriftens bestemmelse om å yte tilskudd basert på kommunens utgifter i egne barnehager er at kommunale og private barnehager skal likebehandles, samt at kommunen gis mulighet til å prioritere sine totale utgifter til barnehage gjennom å styre utgiftene i de kommunale barnehagene. Forskriften regulerer ikke nivået på tilskuddssatsene utover at de skal følge nivået for utgifter i kommunens egne barnehager, og den økonomiske utviklingen i tilskuddssatsene kan derfor ikke bli gjenstand for klagebehandling etter denne forskrift så lenge beregningen er foretatt i henhold til forskriften 3, 4, 5, og 6. Rådmannens merknader Barnehagen spiller en viktig rolle for å ivareta barns behov for læring, omsorg, lek og allsidig utvikling. Barnehagene i Sandefjord innfrir etter rådmannens syn denne oppgaven på en svært formålstjenlig måte. Å drifte en kvalitativ god barnehage er krevende, også kostnadsmessig. Rådmannen kan derfor forstå at de siste årenes reduksjon i tilskuddssatsene grunnet innføring av en ny forskrift oppleves utfordrende. Selv etter mange diskusjoner og gjennomganger av hvordan tilskuddssatsene beregnes, har rådmannen allikevel forståelse for at det er krevende å forstå alle variablene som inngår. Kommunen har tilstrebet åpenhet rundt egen utregningspraksis på området, og har alltid imøtekommet private barnehager som har spørsmål eller behov for informasjon eller klargjøring rundt beregningene. Av det fremlagte materialet synes det for rådmannen som at kommunen har oversendt tilstrekkelig informasjon og dokumentasjon til at de private barnehagene har kunnet sette seg inn i beregningsgrunnlaget. Sandefjord kommune har gitt tilbud om klargjøring og hjelp til å forstå grunnlaget ved også å tilby private barnehager et møte med mulighet for å stille spørsmål og belyse eventuelle problematiske områder. Etter det rådmannen har fått opplyst var dette et møte som både kommunens representanter og representantene for de private barnehagene anså som klargjørende. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 14 fastslår at Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak. Rådmannen anbefaler derfor at klagen oversendes Fylkesmannen i Vestfold til endelig behandling. Side 10 av 24

11 Vedlegg i saken: Klage tilskuddssats Foreløpig svar Side 11 av 24

12 Arkiv: Arkivsak: 17/975-1 Saksbehandler: Solveig Helgesen Wegger Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 004/17 Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap Redegjørelse av organiseringen av administrasjonen i skolene i Andebu og Stokke Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at hovedutvalg for oppvekst og kunnskap fatter følgende vedtak: Saken tas til orientering. Side 12 av 24

13 Saksopplysninger: Bakgrunn Hovedutvalget for oppvekst og kunnskap vedtok enstemmig i sak følgende: 1. Avdelingsledermodellen vedtas for skolene i nye Sandefjord kommune. 2. En sak kommer tilbake i første møte i 2017 med en redegjørelse av organiseringen av administrasjonen i skolene i Andebu og Stokke. 3. Vedtaket forutsetter at delegeringsreglementet vedtas av kommunestyre i møtet 13. desember. Organisering Administrasjonen ved skolene i Stokke og Andebu har bestått av rektor og inspektør(er) med unntak av Stokke ungdomsskole. Dette er den tradisjonelle organiseringen av ledelsen ved de fleste skoler i Norge. Rektor er skolens øverste leder, og har ansvar for pedagogisk, økonomisk, personal- og administrativ ledelse ved skolen. Undervisningsinspektøren samarbeider tett med rektor, lærere og andre ansatte ved skolen og utgjør sammen med rektor skolens lederteam. I mange tilfeller vil undervisningsinspektørene opptre som rektors stedfortreder. I Stokke og Andebu har flere av inspektørene vært vikar for rektor over lengre perioder. Arbeidsoppgavene kan variere avhengig av skole og kommune. I tillegg stilles det en rekke nasjonale krav og forventninger til en rektor som blant annet ligger til grunn for den nasjonale rektorutdanningen (Utdanningsdirektoratet, 2016, vedlagt). Vanlige arbeidsoppgaver for undervisningsinspektør, eksamens- og timeplanlegging organisere elevene ved skolen i klasser og grupper se til at undervisningstilbudet er tilfredsstillende følge opp lærere og andre ansatte på skolen tilrettelegge for pedagogisk utvikling og bruk av pedagogiske hjelpemidler for lærerne sørge for godt samarbeid både blant lærere og elever Undervisningsinspektøren er delaktig når det arrangeres eksamener og kurs. Ved mange skoler har undervisningsinspektøren også klasseromsundervisning. Stokke I Stokke har skoleledelsen i hovedsak bestått av rektor og undervisningsinspektør(er). Rektor har i samarbeid med undervisningsinspektør fordelt ansvaret ved den enkelte skole, basert på kompetanse og praktisk innretning. Inspektørenes inndeling av stillingen med hensyn til andel administrasjon og undervisning varierer, og er basert på skolens størrelse (elevtall) og antall årsverk/ansatte. Ved Bokemoa skole (371 elever) er det for eksempel ansatt to inspektører, med ansvar for hvert sitt hovedtrinn (1-4 og 5-7). Rektor ved Bokemoa skole har også det formelle ansvaret for Ramsum skole (44 elever). Ved Ramsum er det ansatt en assisterende rektor som har det daglige ansvaret for elever og lærere. Ved de mindre barneskolene Vennerød og Melsom, er det kun én inspektør, med både undervisning og oppfølging av lærere knyttet til stillingen. Ved Stokke ungdomsskole har en hatt avdelingsledere over flere år, med et utvidet ansvar for oppfølging av lærere og elevenes læringsresultater. Det formelle personal-, budsjett- og brukeransvaret er imidlertid ivaretatt av rektor. Skoleeier i Stokke har Side 13 av 24

14 hatt et styringsverktøy; Kvalitetsvurdering i Stokkeskolen (vedlagt). Styringsverktøyet konkretiserer ansvarsområder for administrasjonen ved skolen og skoleeier. I tillegg til inspektører har Stokkeskolen teamledere og trinnkoordinatorer. Teamledernes og oppgaver varierer fra skole til skole, men alle skolene har hatt trinnkoordinator (en for hvert hovedtrinn). Trinnkoordinator har vært en funksjonsstilling som blir utlyst på skolen hvert år, med noe redusert undervisningsplikt. Andebu Ledelsen ved barneskolene i Andebu er organisert med rektor og en inspektør, mens ungdomsskolen har to inspektører i tillegg til rektor. Inspektøren ved skolen er rektors stedfortreder. Inspektørenes andel av stilling til administrative og pedagogiske lederoppgaver varierer, basert på skolens størrelse (elevtall) og antall årsverk. Ved den største barneskolen (Andebu skole med 270 elever) har undervisningsinspektøren 30 prosent undervisning og 70 prosent administrasjon. Ved den minste skolen (Høyjord skole med 89 elever) er det kun avsatt 27 prosent administrasjon i tillegg til rektors stilling (90 prosent administrasjon og ledelse og 10 prosent undervisning). Alle skolene har tillagt administrative oppgaver for inspektørene, men ansvar og omfang varierer. Inspektørenes oppgaver er mangesidige. Her kan nevnes; å være støttespiller for rektor i utviklingsarbeid, ansettelser, administrasjon og bemanning ved sykefravær/vikarinnkalling, oppfølging av assistenter, oppfølging av SFO, veiledning bestilling av materiell, timeplanlegning, IKT, inspeksjon, vikartimer, oppfølging av elever, teamledelse, koordinering av spes.ped mm. (vedlegg). Ved Andebu skole har en i tillegg til inspektør, to teamledere som ivaretar teamene (1-4 og 5-7). Ved Kodal og Høyjord skole er det, i tillegg til inspektør, en teamleder som ivaretar et av teamene ved skolen. Teamlederne har nedsatt undervisningsplikt 1 time pr. uke. Ved ungdomsskolen er det inspektørene som ivaretar teamlederfunksjonen for to av trinnene, mens en lærer har ansvaret for det tredje trinnet. Det foreligger en egen funksjonsbeskrivelse for teamledere i Andebu (vedlagt). Oversikt over årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver i stillingsprosent ved skolene i de tre tidligere kommunene (tall hentet fra GSIrapportering høsten 2016): Barneskolene Andebu Skole Antall elever Årsverk til adm. og ledelse Andebu skole % Høyjord skole % Kodal skole % Sandefjord Skole Antall elever Årsverk til adm. og ledelse Byskolen % Fevang skole % Side 14 av 24

15 Framnes skole % Gokstad skole % Haukerød skole % Helgerød skole % Krokemoa skole % Mosserød skole % Ormestad skole % Sande skole % Store Bergan skole % Unneberg skole % Vesterøy skole % Virik skole % Stokke Skole Antall elever Årsverk til adm. og ledelse Bokemoa skole % Melsom skole % Ramsum skole 44 70% Vennerød skole % Ungdomsskoler Skole Antall elever Årsverk til adm. og ledelse Andebu ungdomsskole % Stokke ungdomsskole % Breidablikk % ungdomsskole Bugården % ungdomsskole Ranvik ungdomsskole % Varden ungdomsskole % Rådmannens merknader Rådmannen merker seg at inspektørene og avdelingslederne i Stokke og Andebu har verdifull erfaring og kompetanse som utgjør viktige bidrag i den nye kommunen. De fleste av oppgavene sammenfaller med forutsetningene i avdelingsledermodellen, men personalansvaret og resultatansvaret må tydeliggjøres og formaliseres. Nye oppgaver krever økt formalkompetanse, slik at inspektørene blir i stand til å oppfylle forventningene som er satt av skoleeier. Rådmannen er derfor fornøyd med at rektorskolen tilbys samtlige inspektører, slik at alle avdelingsledere i den nye sandefjordskolen har nødvendig skolelederutdannelse. Rådmannen merker seg videre at andelen avsatt til administrasjon og ledelse varierer både mellom de tre kommunene og skolene i mellom. Årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver i stillingsprosent ved skolene bør derfor harmoniseres for å sikre optimal ressursutnyttelse. I dette bildet må det også tas høyde for en betydelig innsparing i budsjettperioden. Side 15 av 24

16 Vedlegg i saken: Krav og forventninger til en rektor Ledelse ved skolene i gamle Andebu Handlingsplan for barnehage- og skolesektoren i Andebu kommune 2016/ Funksjonsbeskrivelse for teamledere ved skolene i Andebu kommune Kvalitetsvurdering i Stokkeskolen Side 16 av 24

17 Arkiv: FE - 00, FA - A10, TI - &00 Arkivsak: 17/109-1 Saksbehandler: Elisabeth Jøranlid Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 005/17 Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap Vedtekter for kommunale barnehager Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at hovedutvalget for oppvekst og kunnskap fatter følgende vedtak: 1. Forslaget til vedtekter for kommunale barnehager vedtas. 2. Vedtektenes pkt. 6 og 7 gjøres gjeldende for hovedopptaket Vedtektene gjøres i sin helhet gjeldende fra Inntil de nye vedtektene trer i kraft, gjelder nåværende vedtekter i de respektive kommunene. Side 17 av 24

18 Saksopplysninger: I henhold til barnehageloven 7 fjerde ledd skal barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes / de foresattes forhold til barnehagen, herunder: a. eierforhold b. formål, jf. 1 og 1a c. opptakskriterier d. antall medlemmer i samarbeidsutvalget e. barnehagens åpningstid Vedtektene er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av seksjonsleder. Utkastet er drøftet med tillitsvalgte og behandlet i kommunalsjefens ledergruppe. Det er deretter sendt samarbeidsutvalgene i de kommunale barnehagene til uttalelse. Utkastet bygger på eksisterende vedtekter for barnehagene i de tidligere kommunene. Det er lagt vekt på å gi vedtektene en konsis, mer kortfattet form. Som informasjon til foresatte er det lagt inn lenker til bestemmelser i lov og forskrift som vedtektene bygger på, framfor å gjengi utdrag som en del av teksten. I høringsrunden mottok kommunen skriftlige innspill til utkastet fra samarbeidsutvalgene i 20 av 22 ordinære barnehager. De fleste i form av referater fra SU-møter der flere saker har vært oppe til behandling. Alle innspill fra disse utvalgene er derfor sammenfattet i vedlagte oversikt. Foreldrerepresentantene i syv barnehager (tidligere Sandefjord) har i tillegg levert en egen uttalelse. Fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet har det kommet en felles uttalelse. De sistnevnte uttalelsene følger som selvstendige vedlegg til saken. Det er i særlig grad forslag vedr. åpnings- og lukningsbestemmelser samt mattilbud som har er kommentert høringsrunden. Det er også noen innspill vedr. prioritet for minoritetsspråklige ved opptak av barn. Flertallet ønsker mer fleksible åpnings- og lukningsbestemmelser enn utkastet legger opp til. Ønske om tre ukers sommerstengning, framfor fire uker slik det foreslås, går igjen i uttalelsene. Der barnehagen per i dag har matservering, kommer det fram at dette tilbudet ønskes opprettholdt. Flere mener at matordningen i barnehagene bør vedtektsfestes. Rammebetingelser som iht. forslag om ikrafttredelse videreføres fra 2016 til første halvår 2017 er som følger: Tidligere Stokke: Åpningstid ,5 t/u Sommerstengt fire uker i juli. Åpent i romjulen. Ingen matservering barna har med mat til tre måltider Fem årlige planleggingsdager (barnehagen stengt) Tidligere Andebu: Åpningstid t/u (Kodal ,5 t/u) Sommerstengt fire uker i juli. Stengt i romjulen. Matservering til selvkost tre daglige måltider Fem årlige planleggingsdager (barnehagen stengt) Side 18 av 24

19 Tidligere Sandefjord: Åpningstid ,25 t/u Sommerstengt tre uker i juli. Åpent i romjulen. Matservering til selvkost Ett måltid daglig + fruktmåltid barna har med mat til frokost Syv årlige planleggingsdager (barnehagen stengt) Vurdering: Formål: Alle barnehager plikter å ha barnehagelovens formålsbestemmelse i vedtektene. Åpnings- og lukningsbestemmelser Barnehagens ordinære åpningstid skal gå fram av vedtektene. Det foreslås at barnehagene som hovedregel er åpne i 9,5 timer per dag, med mulighet for utvidet åpningstid innenfor gitte økonomiske rammer. Det er ikke spesifisert i forslaget hva daglig åpnings- og lukningstidspunkt vil være. Dette åpner for at barnehagens daglige åpningstid innenfor denne rammen kan tilpasses lokale behov. Dersom det vurderes videreført utvidet åpningstid i barnehager som har praktisert dette før kommunesammenslåingen, må det vurderes å redusere antall barnehagedager i året for å begrense merkostnaden dette medfører. Eksempelvis vil åpningstidene i romjulen vurderes nærmere. Det innstilles på at barnehagene holdes stengt fire uker i juli. Fire uker av personalets lovbestemte ferie vil da avvikles i denne perioden. Dette vil bidra til en mer stabil personalsituasjon mens barnehagen er i drift og en betydelig reduksjon i bruken av vikarer ved ferieavvikling. Ferieloven er til hinder for å pålegge tilsvarende ferieavvikling mellom jul og nyttår og dagene før påske. Forslaget innskrenker fleksibiliteten for brukere og ansatte i barnehager som til nå har hatt stengt i tre uker. Reduksjon fra syv til fem planleggingsdager kompenserer dette noe. I uttalelsen fra foreldre i syv barnehager uttrykkes det likevel bekymring for å redusere planleggingstiden. Matservering Det framgår av forskrift om foreldrebetaling i barnehager at eventuell matservering skal følge selvkostprinsippet. Det foreslås på nåværende tidspunkt ingen vedtektsbestemmelse som regulerer barnehagenes matordning. Det er gode erfaringer med de ulike ordningene som per i dag praktiseres. Dersom en harmonisering er ønskelig kan det fattes vedtak om dette uavhengig av vedtektene. Opptakskriterier Barnehageplass er viktig for integrering av minoritetsspråklige. Opptakskriteriene gjenspeiler dette. Ikrafttredelse Vedtekter er å oppfatte som en kontrakt vis a vis foresatte med barn i barnehagen. Selv om det i en overgangsperiode vil medføre forskjeller i rammebetingelsene i ulike deler av kommunen, bør gjeldende vedtekter i de tidligere kommunene videreføres ut inneværende barnehageår. Med unntak av de bestemmelser som berører opptak av barn, bør de nye vedtektene gjøres gjeldende fra 1. august Kommunen skal samordne det årlige hovedopptaket, og felles bestemmelser om opptak av barn må være på plass i god tid før søknadsfristen 1. mars. Side 19 av 24

20 Rådmannens merknader: I henhold til barnehageloven skal barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Normalt vil vedtektsendringer håndteres administrativt (jfr. pkt. 19 i vedtektene), men i og med kommunesammenslåingen anser rådmannen det som riktig å fremlegge disse vedtektene for hovedutvalget da de er en sammenfatning av vedtektene fra de tre kommunene. I henhold til delegasjonsreglementet skal hovedutvalget for oppvekst og kunnskap også holdes best mulig oppdatert innenfor eget ansvarsområde, og behandle og gjøre vedtak i saker på en mest mulig rasjonell og forvaltningsmessig tidseffektiv måte. Det har etter rådmannens forståelse vært en åpen og inkluderende prosess vedrørende harmonisering av vedtektene i de kommunale barnehagene. Det har vært vesentlig for rådmannen å legge til grunn vurderinger som har satt brukernes behov høyt. Eksempelvis er utvidede åpningstider i flere barnehager videreført, selv om det gir visse administrative og økonomiske utfordringer. Færre planleggingsdager og uttak av fire ferieuker i juli måned letter denne utfordringen noe, men det har samtidig konsekvenser for medarbeiderskapet som det er viktig å være oppmerksom på. Avslutningsvis vil rådmannen gjøre oppmerksom på at de økonomiske konsekvensene av eventuelle kostnadsmessige økninger i de kommunale barnehagene medfører store utslag på tilskuddet til private drivere. Med en majoritet av private barnehager i den sammenslåtte kommunen er dette aspektet svært viktig å være klar over, og alle eventuelle ressurspådrag i barnehagesektoren må derfor alltid vurderes svært nøye. Vedlegg i saken: Forslag til vedtekter for kommunale barnehager i Sandefjord Felles høringsuttalelse fra foreldrerepresentanter i syv barnehager Høringsuttalelse - Utdanningsforbundet og Fagforbundet Høring vedtekter - innspill fra SU - sammenfatning Side 20 av 24

21 Arkiv: FA - A22 Arkivsak: 17/857-1 Saksbehandler: Morten Tangestuen Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 006/17 Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap Vedtekter for skolefritidsordningen Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at hovedutvalget for oppvekst og kunnskap fatter følgende vedtak: Vedtektene for skolefritidsordningen vedtas i henhold til vedlegg 1. Side 21 av 24

22 Saksopplysninger: Bakgrunn Opplæringslovens 13-7 hjemler plikten til å ha en skolefritidsordning i hver kommune. Sandefjord, Stokke og Andebu har hatt forskjellige vedtekter, åpningstider og betalingssatser. I forbindelse med kommunesammenslåingen har det vært behov for å harmonisere vedtektene for å kunne gi et likeverdig tilbud til målgruppen. Lovgrunnlag Opplæringslovens 13-7 fastslår følgende: «Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet ( ) Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra.» I henhold til opplæringsloven skal kommunens SFO-tilbud ha vedtekter om: a. eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Økonomi I kommunestyrets behandling av økonomiplanen 13. desember 2016, ble følgende satser, gjeldende fra , vedtatt: Full plass: kr. Kun morgen-sfo: 350 kr. Dagspris: 270 kr. Kostpenger kommer i tillegg. Det har vært variasjon i vedtekter, åpningstider og betalingssatser i de gamle kommunene. Etter kommunesammenslåingen legges det vekt på å samstemme dette slik at alle får et tilnærmet likeverdig tilbud fra høsten Pris og plasstørrelsene er likestilt fra 1. januar 2017, mens åpningstider og moderasjonsordninger vil variere noe ut skoleåret 2016/17. Side 22 av 24

23 Åpningstider Det foreslås å videreføre praksisen med differensierte åpningstider ut fra lokale behov, men innenfor tidsrommet til I Stokke har SFO vært stengt i hele juli og i Andebu har det vært stengt tre uker i juli. I Sandefjord har det vært et SFO-tilbud på én skole i juli. Erfaringer fra de tre kommunene viser at sommertilbudet er svært lite etterspurt. På denne bakgrunn foreslås det at SFO i Sandefjord, som det også er foreslått for de kommunale barnehagene, holder stengt fire uker i juli måned. Dette vil i tillegg lette ferieavviklingen, og sikrer en mer stabil bemanning resten av året. Forsvarlig bemanning Det er rektor på den aktuelle skolen som er ansvarlig for at SFO-tilbudet tilfredsstiller de lover og krav som gjelder, herunder at tilbudet er forsvarlig bemannet. På denne bakgrunn anbefales det ikke innført en bemanningsnorm for SFO i nye Sandefjord kommune. Rådmannens merknader I henhold til opplæringsloven skal kommunen ha vedtekter for SFO. Normalt håndteres slike vedtekter administrativt, men i og med at det er noe varierende praksis i de tre gamle kommunene, anser rådmannen det som riktig å fremlegge de samordnede vedtektene for hovedutvalget. I henhold til delegasjonsreglementet er det også slik at hovedutvalget for oppvekst og kunnskap skal holdes best mulig oppdatert innenfor eget ansvarsområde, og behandle og gjøre vedtak i saker på en mest mulig rasjonell og forvaltningsmessig tidseffektiv måte. For rådmannen er det viktig at nye, felles vedtekter implementeres fortløpende, men innser samtidig at det fortsatt gjenstår mye arbeid for å oppnå full harmonisering etter kommunesammenslåingen. Variasjonene hva gjelder åpningstider, moderasjonsordninger, betalingssatser og matservering i de mange SFOene i den sammenslåtte kommunen, har etter rådmannens forståelse som regel oppstått for å imøtekomme brukernes behov best mulig. Ut fra disse behovene, og lokale behov og ønsker for øvrig, vil det i gjenværende skolehalvår fortsatt være visse forskjeller, men innenfor de vedtatte rammene. Administrasjonen vil jobbe videre sammen med medarbeiderskapet og brukerne for å harmonisere tilbudet ytterligere, samt svare opp vedtaket fra kommunestyret fra desember 2016 om å se på muligheter for felles moderasjonsordninger fra kommende skoleår. Vedlegg i saken: Nye vedtekter SFO Side 23 av 24

24 Arkiv: FE Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Vibeke Bredal Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap Eventuelt Side 24 av 24