Geologi. E8 Halsebakkan - Skibotn kryss Ingeniørgeologisk rapport. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.

Transkript

1 Geologi E8 Halsebakkan - Skibotn kryss Ingeniørgeologisk rapport Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen Geologi E8 Halsebakkan - Skibotn kryss Ingeniørgeologisk rapport til reg- E8 Halsebakkan - Brennfjell - Skibotn Kryss Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan profil UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Prosjektavdelingen v/ Kjell Grønsberg 39 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr Kommune STORFJORD Utarbeidet av (navn, sign.) Silje S. Haaland 6 Antall tegninger: Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Andreas Persson Statens vegvesen planlegger å utbedre traséen på E8 mellom Skibotn og Perskogen i Storfjord kommune. På denne strekningen inngår bergskjæringer opp mot 26 meters høyde. I henhold til NS-EN : 2004 NA:2008 Eurocode 7 er geoteknisk kategori 2 valgt på bergskjæringer med høyde under 10 meter, bergskjæringer med høyde over 10 meter er også satt til geoteknisk kategori 2. Kategori 2 på skjæringer over 10 meter begrunnes med relativt flate skjæringstopper, enkel adkomst, lite oppsprukket berg og tilnærmet horisontal lagdeling i blottlagt fjell. Dominerende bergart langs traséen er kalkspatførende gråvakke med høyt granatinnhold. Det er også partier med Gabbro som hovedbergart. Ved bergskjæringer over 12 meter skal det etableres permanent hylle, med bredde på minimum 6 meter. Maksimal pallhøyde skal være 12 m. Bergskjæring fra hylle og opp til bergskjæringstopp skal utføres 10:1 eller vertikalt. Bergskjæringene er planlagt sikret med bolter, steinsprangnett og isnett. Det er mye is i eksisterende bergskjæringer over Brennfjell camping. Det anbefales å legge dreneringsgrøft i bakkant av skjæringstopp og lede vannet i nedføringsrenner. Løsmassemektigheten på bergskjæringstopp er antatt liten de fleste steder og registrert mellom 0-3 meter. Men deler av strekningen består av ur og har usikker løsmassemektighet. Stabiliteten av ura anses som god så lenge den får ligge uforstyrret og det anses ikke som fare for nedfall fra ura. Snøskredfarevurdering er utført, det er ansett som svært lite sannsynlig at det kommer snøskred på planlagt vegtrasé. Brennfjell camping ligger i dalbunnen på høyre side av vegen og må tas hensyn til under bygging med tanke på vibrasjon fra sprengning. Emneord: Ingeniørgeologi, bergskjæringer, reguleringsplan, Skibotndalen, Halsebakkan, geologi Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall

3 Geologisk rapport nr. Sveis: GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Silje S. Haaland Digitalt signert av silje.haaland@vegvesen.no DN: cn=silje.haaland@vegvesen.no Dato: :22:14 +02'00' Oppdragsgiver Kjell Grønsberg Digitalt signert av kjell.gronsberg@v kjell.gronsberg@vegvesen.no DN: cn=kjell.gronsberg@vegvesen.no egvesen.no Dato: :51:53 +02'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Normalt sett skal bergskjæringene med høyde over 10 meter havne i konsekvens/pålitelighetsklasse (CC/RC) 3. Valg av konsekvens/pålitelighetsklasse 2 begrunnes med høy blotningsgrad og bortimot horisontale skjæringstopper der bergskjæringen er på sitt høyeste. Horisontal lagdeling i eksisterende bergskjæringer gir grunnlag for å anta samme lagdeling lengre inn i berget. Gunstig lagdeling gir mindre fare for utglidninger og ras fra skjæring. Det er relativt flate skjæringstopper og lite komplisert sprekkemøsnster i blottet berg. Blotningsgraden er god der det eksisterer bergskjæringer på dagens veg. Dette medfører at bergskjæringer med høyde over 10 meter i dette prosjektet blir i geoteknisk kategori 2 og i normal kontrollklasse (N). Geoteknisk kategori 2 medfører kollegakontroll (N) og utføres av Andreas Persson. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Utvidet kollegakontroll (U) Uavhengig kontroll (U) Enhet/Navn Signatur Dato Silje S. Haaland Andreas Persson Digitalt signert av silje.haaland@vegvesen.no DN: cn=silje.haaland@vegvesen.no Dato: :22:43 +02'00' Digitalt signert av andreas.persson@vegvesen.no DN: cn=andreas.persson@vegvesen.no Dato: :28:10 +02'00' Godkjent Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2

4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/Orientering Bakgrunn TRASÈVALG OG RAPPORTENS INNHOLD GRUNNUNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Undersøkelser OVERSIKT BERGSKJÆRINGER GEOTEKNISK KATEGORI INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN IKKE GEOLOGISKE FORHOLD GEOLOGI KVARTÆRGEOLOGI (Løsmasser) BERGGRUNNSGEOLOGI Strukturgeologi og oppsprekking SIDETERRENG SKREDFARE STEIN OG SNØ VANNFORHOLDENE INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER BORBARHET, SPRENGBARHET OG BORSLITASJE SVAKHETSSONER SPRENGNINGSOPPLEGG SPESIELLE FORHOLD SOM FRAVIKER NORMALPROFILET VIBRASJONSKRAV BYGNINGSBESIKTIGELSE GENERELT SIKRINGSARBEIDE KVALITET OG ANVENDELSE AV STEINMATERIALER SHA (HMS) FORHOLD Videre arbeid til byggeplan Geologisk kartlegging Tilstandsvurdering av bygg/installasjoner med hensyn til rystelseskrav fra sprengningen Beregning av vibrasjonskrav langs traséen REFERANSER / EKSISTERENDE INFORMASJON

5 5 VEDLEGGSOVERSIKT Fotografier, 6 sider. 1. Sprekkeroser profil Sprekkeroser profil Forklaringer strøk/fall Stereografisk projeksjon. Tegninger Målestokk Format 01: Geologisk kart 1: A4 liggende 02: Kvartærgeologisk kart Storfjord 1: A4 liggende 03: Aktsomhetskart Snøskred A4 liggende 04: Figur 1: Utforming av bergskjæring A4 liggende 05: 12 Figur 2: Dimensjonering av fanggrøft A4 liggende f 06: R1 i Veglinje med bergskjæringer A4 liggende

6 6 1 Innledning/Orientering 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen planlegger utbedring/alternativ trasé av E8 mellom Skibotn og Halsebakkan, På denne strekningen inngår det ~ 330 m bergskjæringer på venstre side, når man følger vegen med stigende profilnummer, fordelt på 2 delstrekninger. Det er ikke planlagt bergskjæringer på høyre side. Denne rapporten inngår i reguleringsplanen for E8 Halsebakkan-Brennfjell-Skibotn i Storfjord kommune. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til reguleringsplanen er utarbeidet av Silje S. Haaland. 1.2 TRASÈVALG OG RAPPORTENS INNHOLD Traséen regnes nå som fastlåst. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av de geologiske forhold langs traséen, samt ingeniørgeologiske vurderinger av traséen. I rapporten er det utarbeidet et sikringsanslag på reguleringsplannivå. 1.3 GRUNNUNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Det er fra tidligere planfase ikke utført geologisk kartlegging/undersøkelser Undersøkelser Geologiske undersøkelser er utført til reguleringsplanen. Ingeniørgeologiske feltundersøkelse ble gjennomført og av Silje S. Haaland og Lill-Synnøve Larsen. Blotningsgraden langs traséen er god. Mye på grunn av eksisterende bergskjæringer langs gammel trasé. Grunnlagsdata: - Berggrunnskart, 1:50 000, NGU, - Kvartærgeologisk kart 1: NGU,

7 7 - Tegning R1 til R16. E8: Halsebakkan - Skibotn Profil Dato: Tverrprofiler, 1:200. Dato: Fjellkontrollboring er stedvis benyttet til å vurdere løsmassemektighet langs veglinjen. Det er på grunnlag av disse antatt løsmasseskjæringer på store deler av strekningen, disse er ikke beskrevet i denne rapporten. Stabilitet og omfang av løsmasseskjæringer behandles i geoteknisk rapport.

8 8 1.4 OVERSIKT BERGSKJÆRINGER Utbedringsstandard S2 er lagt til grunn for denne planen, unntatt kurvatur som har utbedringsstandart S3. For beskrivelse av utbedringsstandard se håndbok 017. Trafikkmengde, ÅDT = 700. Generelt er bergskjæringsprofil 10:1 valgt. Ut fra geologisk vurdering bør fanggrøften dimensjoneres i henhold til figur 2 i tegning 05. Bergskjæringer som overstiger 12 meter skal utformes med permanent hylle, se figur 1 i tegning 04. Tabell 1 viser en oversikt over de planlagte bergskjæringene langs strekningen. Tabell 1: Planlagte berg/løsmasse-skjæringer mellom Skibotn og Halsebakkan Profilnr Lengde (m) Maks. høyde (m) Gj.snitt høyde (m) Løsmasse - mektighet (m) Pall venstre side Pall høyre side Kommentar Tosidig, Antatt løsmasseskjæring med innslag av berg Tosidig, Antatt løsmasseskjæring med innslag av berg Ja Ensidig bergskjæring, venstre side. Høy. Horisontal lagdeling Ensidig bergskjæring, Venstre side, høy Naturlig hyllefomasjon ved skjæringstopp. Tilnærmet horisontal lagdeling Usikker dybde til berg Ensidig, antatt løsmasseskjæring med enkelte store blokker av ur. Mulig støttemur mellom profil Ensidig bergskjæring, venstre side. Skifrig bergmasse med horisontal lagdeling. Sum v* 340 Antatt løsmasseskjæring er ikke tatt med I sum (820m) Sum h* 0 Sum v+h 340 Antatt løsmasseskjæring er ikke tatt med I sum (700m) *Merknad: h = høyre side, v = venstre side Bergskjæringer < 3 m er ikke tatt med i tabellen.

9 9 1.5 GEOTEKNISK KATEGORI I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver [4, 5] er konsekvens- /pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Dette medfører at det skal benyttes klasse 2 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til Normal (N) kontroll. Normalt sett skal bergskjæringene med høyde over 10 meter havne i konsekvens/pålitelighetsklasse (CC/RC) 3. Valg av konsekvens/pålitelighetsklasse 2 begrunnes med høy blotningsgrad og bortimot horisontale skjæringstopper der bergskjæringen er på sitt høyeste. Horisontal lagdeling i eksisterende bergskjæringer gir grunnlag for å anta samme lagdeling lengre inn i berget. Gunstig lagdeling gir mindre fare for utglidninger og ras fra skjæring. Det er relativt flate skjæringstopper og lite komplisert sprekkemøsnster i blottet berg. Blotningsgraden er god der det eksisterer bergskjæringer på dagens veg. Dette medfører at bergskjæringer med høyde over 10 meter i dette prosjektet blir i geoteknisk kategori 2 og i normal kontrollklasse (N). Under arbeidet med byggeplan/konkuransegrunnlag må det gjennomføres ny vurdering av om enkelte elementer av strekningen skal skilles ut til kategori 3. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse og kontrollform er vist på side 2 i rapporten. 1.6 INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN Ingeniør-geologisk kompetanse er spesielt viktig for bergskjæringer som kommer i geoteknisk kategori 3 eller på annen måte er krevende. Alle bergskjæringer >10m i dette prosjektet er vurdert inn i geoteknisk kategori 2. Høyeste bergskjæring er 26meter. Geoteknisk kategori er vurdert ut fra kriteriene gitt i håndbok 018. Bergskjæringer med høyde <10m er vurdert i geotekninsk kategori 2 og regnes ikke som spesielt krevende. Det anbefales at byggherre knytter til seg kontrollingeniør med erfaring. I tillegg bør det utnevnes ansvarlig ingeniørgeolog. Personer som utfører geologisk kartlegging langs sprengte bergskjæringer, samt gjennomfører vurdering av permanentsikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: - Erfaring med geologisk kartlegging, og beskrivelse av bergmassekvaliteter. - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. - God kunnskap om innholdet i håndbok Kjennskap til prosjektets risiko og sårbarhetsanalyse.

10 10 2 IKKE GEOLOGISKE FORHOLD Det er kartlagt et sprengkammer (bergrom) ved profil Dette må kartlegges grundig før man starter sprengningsarbeid i dette området. Sprengkammeret er vist sammen med planlagt inngang i berg på foto 3. 3 GEOLOGI 3.1 KVARTÆRGEOLOGI (Løsmasser) Løsmassene ved bergskjæringene langs planlagt vegtrasé består hovedsakelig av tynt humus- /torvdekke, elv- og breelv-avsetninger. Det er også innslag av havbunnsavsetninger og morene, se løsmassekart fra NGU i tegning 02. Løsmassemektighetene er anslått på bakgrunn av fjellkontrollboringer. Borreplan kan fås ved forespørsel. Løsmassebeskrivelse av de ulike lokalitetene er gitt nedenfor: Profil Kvartærgeologisk kart fra NGU angir tynt humusdekke og innslag av torv og myr. Fjellkorntrollboringer viser alt fra 0 8 meter løsmassemektighet langs strekningen. Fjellboringer er gjort ved profil 1100, 1500, 1900, 2300 og viser henholdsvis 1.4m 2.0m 10m og 6m løsmasser over berg. Profil Kvartærgeologisk kart fra NGU angir tykke havavsetninger og moreneavsetninger. Det er gjort fjellkontrollboringer ved flere profiler listet opp med antall meter løsmasser over berg: profil 2450: 0.8m og 3.4m, profil 2550:7.6m, profil 2600: 13.8m, profil 2650: 7.7m, og 7.7m Rundt profil 2550 er det gjort flere boringer som viser opp til 13m løsmasser med innslag av leire. Profil Kvartærgeologisk kart fra NGU angir Tykke havavsetninger og moreneavsetninger. Det er gjort kontrollboringer på profil 3750 som viser 3.2m løsmasser og på profil 3950 som viser 6.9m lømasser. Det er antatt løsmasseskjæring her. Det som eventuelt blir av berg i dagen vil bli lave klipper, antatt <3meter. Korte partier av berg anbefales å sprenges ned og etableres med tilsvarende helning som løsmasseskjæringene i henhold til Håndbok 018 [3]. Profil Kvartærgeologisk kart fra NGU angir hav- og breelv-avsetninger og tynt humusdekke/torvdekke. Fjellkontrollboringer ved profil 5100 viser løsmassemektighet på 25meter. Dette avviker fra andre målinger som viser 2-11meter løsmasser. Her er ikke antatt bergskjæring. Profil

11 Kvartærgeologisk kart fra NGU angir breelvavsetninger og tynt humusdekke/torvdekke. Kontrollboringer ved profil 5400 viser løsmasser på 2-10 meter. Største delen av strekningen har løsmassemektighet over 3meter. Gjennomsnittshøyde på skjæring er 4 meter og det antas løsmasseskjæring langs hele denne strekningen. Eventuelle bergpartier antas å bli <3meter høye. Profil Kvartærgeologisk kart fra NGU angir bart fjell. Dette er kartlagt på befaring og gammel trassé inneholder bergskjæringer flere steder langs denne strekningen. Det er ikke gjort fjellkontrollboringer her. Det er registrert løsmasser mellom profil 6080 og 6180, her er det antatt løsmasser med blokkur. Eksempel på terreng vises i foto Profil Kvartærgeologisk kart fra NGU angir moreneavsetninger. Fjellkontrollboring på profil 6300 viser 2.5 meter løsmasser og 1.1 meter løsmasser på profil Antatt tynt lag av løsmasser over hele skjæringstoppen her som gir antatt sammenhengende fjellskjæring langs hele strekningen. Profil Kvartærgeologisk kart fra NGU angir elveavsetninger frem til profil hvor det er overgang til breelvavsetninger. Fjellkontrollboringer viser varierende løsmassemektighet fra 1-60 meter. Det er ingen eksisterende bergskjæringer langs denne strekingen og det er ikke planlagt nye bergskjæringer mellom profil

12 BERGGRUNNSGEOLOGI Berggrunnen i området skifter østover. Vestlige (første del om man regner med stigende profilnummer) del av traséen går hovedsakelig på grensen mellom morenemasser og Granatglimmerskifer med kyanitt og staurolitt. Så følger deler av strekningen på Gråvakke og Gabbro. Her planlegges de høyeste bergskjæringene. Resten av strekningen fra ~profil 6300 ligger på morenemasser med innslag av Gneis. Se berggrunnskart fra NGU i tegning 01. Berggrunnsbeskrivelse: Profil Antatt løsmasseskjæring på bakgrunn av fjellkontrollboringer. Ingen blotninger langs eksisterende trasé og derfor er det ikke gjort kartlegging av bergart her i felt. Berggrunnskart fra NGU, se tegning 01, viser Gråvakke og Gabbro. Gråvakken antas å være granatførende da undersøkte bergpartier i østlig retning er granatførende. Profil Ingen bergskjæring langs eksisterende veg. Vegen skal legges ned og løsmassetykkelsen varierer i følge fjellboringer fra 3-8meter. Antatt løsmasseskjæring. Dersom man støter på fjell vil det være Gråvakke og Gabbro i følge berggrunnskart fra NGU. Profil Bergskjæringen langs eksisterende veg er ensidig venstre side og ikke sammenhengende. Ny bergskjæring antas å bli sammenhengende med mulig kile av løsmasser ved profil Bergarten er kartlagt i felt som granatførende Gråvakke. Eksisterende bergskjæring er noe forvitret og oppsprukket, antagelig grunnet sprengning, mens fjell i dagen der ny skjæring skal etableres er lite oppsprukket. Høyeste punkt på bergskjæring kommer ved profil 5910, her er skjæringstopp ~26meter over grøft. Profil Det er ikke bergskjæring langs eksisterende veg. Det er noe ur langs skjæringstopp i ny veglinje. Her er løsmassemektigheten noe usikker og det antas løsmasseskjæring. Helningen på terrenget er bratt ved profil 6060, mulig det bør etableres mur her. Ellers er terrenget lite sidebratt, <30 0 og løsmasseskjæring antas å være uproblematisk. Typisk terreng vist i foto 6. Profil Ensidig lav bergskjæring langs eksisterende veg, venstre side, ikke sammenhengende. Berggrunnskart fra NGU angir Gabbro og Gråvakke. Bergskjæring i ny trasé vil bli 5m høy og antatt i berg, sammenhengende langs hele strekningen. Løsmassemektigheten er antatt til ~2m ut fra blotninger i eksisterende bergskjæringer langs gammel veg samt fjellkontrollboringer ved profil 6300 og 6500 som viser henholdsvis 2.5m og 1.1m løsmasser over berg. Eksisterende blotninger viser forvitret og oppsprukket Gråvakke.

13 Strukturgeologi og oppsprekking Store eller komplekse foldinger er ikke registrert, men orienteringen av skifrighetsplanet kan forventes å variere noe. Foto 7 viser typisk lagdeling og skifrighet i eksisterende bergskjæringer. Ytterligere detaljering av geologiske strukturer bør foretas til byggeplanfasen. Beskrivelse av oppsprekking til de ulike bergartene er gitt nedenfor: Profil Det er registrert Gabbro og Gråvakke langs eksisterende bergskjæringer. Overgangen er ikke nøyaktig kartlagt. Det er registrert 3 sprekkesett (11 målinger) i bergblotninger/eksisterende bergskjæring. Hovedsprekkesett er orienter mot NØ med fall på 70 0 mot Vest (8 målinger). Dette ligger orientert vinkelrett på veglinjen som går ~145 0 mot SØ i retning med stigende profilnummer. Sprekkesett 2 har strøk med fall 80 0 mot Øst (2 målinger). Sprekkesett 3 er kun én sprekk med strøk/fall 109/80. Sprekkeavstand er 1-2m. Lagdelingen er tilnærmet horisontal og faller på det meste 18 mot vest. Fall mot vei er ikke målt da det ikke ble funnet blotninger eller sprekkeplan som viser dette. Antar svakt fall mot vei da blotninger lengre øst viser dette. Profil Mer skifrig bergmasse jo lengre øst man kommer (økende profilnummer). Det er gjort 4 målinger. Alle sprekker er orientert NNØ med strøk og gjennomsnittlig fall på 82 0 mot VNV. Sprekkeavstand er 1,5-2,0 meter. Lagdelingen er tilnærmet horisontal og faller gjennomsnittlig 10 0 mot vei og 18 0 grader mot vest. Utover disse sprekkesettene er det registrert noen varierende sprekkesett og villsprekker. 4 SIDETERRENG SKREDFARE STEIN OG SNØ Terrenghelning over bergskjæringene varierer mellom Unntak er ved profil 6000 hvor helningen er Stein: Det er ansett å være liten steinsprangfare fra sideterreng langs hele strekningen. Det er ikke registrert skred i form av stein eller steinsprang på gammel trasé. Ny veglinje avviker noe fra gammel trasé og kommer nærmere fjellsiden på venstre side på deler av strekningen. Steinsprangfaren er likevel ansett som liten og det ventes ikke skred på veg. Snø:

14 E8 Skibotn-Halsebakkan har ÅDT på 700. I henhold til akseptkriterier for snøskred [14] kan en tolerere én hendelse pr 50 år. Mellom profil er man innenfor aktsomhetsområde i henhold til aktsomhetskart for snøskred fra NGU, se tegning 03. Det finnes ingen registreringer i NVDB på snøskred på gammel trasé pr i dag, verken på nevnte strekning eller andre steder. Det er ikke påvist skredfare for planlagt vegtrasé VANNFORHOLDENE Det er påvist mye is i eksisterende bergskjæringer, se foto 2 og 4. Dette tyder på mye vann i terrenget over skjæringene. Det anbefales å anlegge nedføringsgrøft i henhold til «Sikring av veger mot isras» [10]. Det er registrert bekk ved profil 5950, denne bør vurderes som nedføringsgrøft, se foto 2 og 4. Det er registrert to nedfall av is i NVDB fra eksisterende bergskjæringer. Begge hendelsene er fra april Sprengning vil endre vannveiene slik at nøyaktig plassering av dreneringsgrøft må vurderes også i anleggsfasen. 6 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER 6.1 BORBARHET, SPRENGBARHET OG BORSLITASJE Granatførende Gråvakke, Gabbro og granatglimmerskifer er dominerende bergarter for planlagt vegtrasé, se berggrunnskart fra NGU i tegning 01. Bergskjæringene mellom profil er Granatførende gråvakke og Gabbro. Det er Gabbro i første del av skjæringene(fra profil 5850) og Gråvakke i siste del(mot profil 6310). Overgangen mellom Gabbro og Gråvakke er ikke nøyaktig kartlagt. Gråvakke er en sedimentær bergart og har erfaringsmessig middels til dårlig sprengbarhet (SPR ), middels borslitasje og middels til høy borsynk. Gabbro har god sprengbarhet (SPR ~0.4), lav borsynk og middels borslitasje. Borbarhet, sprengbarhet og borslitasje er hentet fra tabell over erfaringstall fra de forskjellige bergartene og er veiledende [11]. Det er ikke utført laboratorieundersøkelser av parameterne for borslitasje, borsynk og sprengbarhet for bergartene langs planlagt vegtrasé. Det opplyses at det innen samme bergart kan være stor variasjon i parameterne for borslitasje, borsynk og sprengbarhet. 6.2 SVAKHETSSONER Svakhetssonene i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter eller markerte søkk eller daler i terrenget.

15 15 Det er registrert en svakhetssone ved profil Dette ses som et søkk i terrenget mellom to eksisterende bergskjæringer og har en mektighet i horisontalplanet på 5-15 m. Det antas å gå en «kile» av løsmasser inn her. Det er usikkert hvor langt inn denne kilen går og det kan være berg like under antatt skjæringstopp. Det bør uansett medregnes en støttemur for å stabilisere massene her. Høyden på planlagt bergskjæring er 10m. Det er registrert bekk ved profil Denne må føres ned bergskjæringen og gjennom veikroppen hensiktsmessig slik at en unngår oppbygning av is og opphopning av vann. Mellom profil er det planlagt løsmasseskjæring. Det er registrert grove blokker og løsmasser i felt. Dersom det er store blokker eller ur som ikke krever løsmasseskjæring over hele strekningen kan man bygge en mur over deler av strekningen og unngå løsmasseskjæring. Mer detaljerte undersøkelser bør gjøres til byggeplan og den endelige vurderingen av eventuelle lengder på mur bør gjøres i byggefasen. Svakhetssoner/slepper, som ikke registreres under forundersøkelsene må håndteres i byggefasen. 6.3 SPRENGNINGSOPPLEGG I dette kapitlet gis det informasjon og anbefalinger om sprengingsopplegg basert på informasjon på dette stadiet. Nedenfor følger utdrag fra Håndbok 018 Vegbygging [3] som omhandler dette temaet. Kapittel 2: 22 Skråninger og skjæring i berg Generelt. «Sprengningsmetode, salvestørrelse, pallhøyder, skråningsvinkel, sikringsmetoder og omfang må planlegges og prosjekteres ut fra de geologiske forutsetninger på stedet. De endelige beslutninger knyttet til utsprengning og sikring tas underveis i byggefasen, basert på kontinuerlig geologisk kartlegging og stabilitetsanalyser.» Inntil Statens Vegvesen som byggherre får høstet mer erfaring med oppfølging av utførende sprengnings-entreprenør med hensyn til dette punktet, vil de ingeniørgeologiske rapportene ikke legge for tydelige og detaljerte føringer for hvordan sprengningsarbeidet skal utføres. Dette for ikke å frata sprengningsentreprenøren det faglige ansvaret. Det som er omtalt i denne rapporten er forhold som sprengningsarbeidene skal foregå ved. Videre arbeid med detaljbeskrivelse av sprengingsopplegget må gi reelle valgmuligheter og nærliggende/alternative løsninger må ikke utelukkes. Det skal utføres kontursprengning i henhold til prosesskoden (hb 025), prosess og God kontursprengning vil redusere skadene på det gjenstående berget og dermed redusere behovet for rensk og sikring. Generelt anbefales kontursprengning i form av slettsprengning for skifrige bergarter som glimmerskifer. Ved bergskjæringer over 12 m skal det etableres permanent hylle, med bredde på minimum 6 m, se tegning 04. Maksimal pallhøyde skal være 12 m. Bergskjæring fra hylle og opp til bergskjæringstopp skal utføres 10:1 eller vertikalt.

16 16 Det er registrert kvikkleire langs parsellen. Dette er behandlet i geoteknisk rapport. Kvikkleire opptrer ikke i direkte kontakt med planlagt bergskjæringer og anses ikke å påvirkes av sprengningsrystelser. Ved sprengning av bergskjæring må det likevel rettes særskilt oppmerksomhet mot tildekking av salve slik at eventuelt utkast av sprengningsmasser over bakkenivå ikke lander på og belaster terrenget over kvikkleira. Dersom det oppdages direkte kontakt mellom berg og kvikkleire under anlegget, skal ingeniørgeolog/geotekniker tilkalles. 6.4 SPESIELLE FORHOLD SOM FRAVIKER NORMALPROFILET Alle bergskjæringer er prosjektert med fanggrøft. 6.5 VIBRASJONSKRAV For å unngå skade på byggverk beregnes grenseverdi angitt som toppverdi av vertikal frekvensveid svingehastighet, målt i mm/s. Veiledende grenseverdier for vertikal frekvensveid svingehastighet beregnes ut i fra NS 8141 (2013) [4, 5]. Det monteres målingsinstrumenter som registrerer vertikale målinger på fundament. Ved anleggsarbeid er det krav om målinger hele perioden med arbeider som omfattes av NS BYGNINGSBESIKTIGELSE GENERELT Bygninger som kan bli påvirket av sprengningsarbeidet skal besiktiges før anleggsarbeidet starter. Dette gjelder for bygninger som ligger innenfor 100 m fra sprengingsstedet hvis det er fundamentert på løsmasser, og innenfor 50 m hvis det er fundamentert på berg. De berørte bygningene bør også få fastsatt vibrasjonskrav. Det skal utarbeides en rapport fra besiktigelsen. Bergskjæringene befinner seg i et område med en campingplass. Nedenfor følger en oversikt over bergskjæringer som ligger i nærhet til bygninger. Profil Nærmeste bygning ligger > 300 meter fra sprengningsstedet, ved profil Profil Nærmeste bygning ligger ~200 meter fra sprengningsstedet. Profil Nærmeste bygning ligger over 55 meter fra sprengningsstedet. Profil

17 17 Nærmeste bygning ligger 63 meter fra sprengningsstedet. Profil Nærmeste bygning ligger over 60 meter fra sprengningsstedet 6.7 SIKRINGSARBEIDE Sikringsnivået bør i henhold til håndbok 018 legges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene [3]. Det er planlagt høye bergskjæringer i urørt terreng, med kun stedvis blottlagt berg. Langs deler av traseen er det eksisterende bergskjæringer, men disse er lave. Det er dermed knyttet usikkerhet opp mot kvaliteten av berget og sikringsbehovet. Rensk og sikring Det må fjernes vegetasjonsmasser, blokk og trær minst 2 meter innenfor teoretisk bergskjæringskant. Bergskjæringene må også renskes for løse steiner. Det som ikke lar seg renskes ned kan stabiliseres med sikringsbolter. Boltene bør være kombinasjonsbolter, slik at boltene kan benyttes først til arbeidssikring deretter til permanent sikring. Bolter som inngår i permanent sikring skal være fullt innstøpte. Sikringsbolter er under prosesskode Boltemengden er beskrevet ut fra lengden på bergskjæringen og beskrives som antall bolt pr meter. Anslaget er basert på erfaringstall: 1,5 bolt pr meter på hele strekningen Forbolter Der orienteringen av sprekker og slepper er slik at det vil være risiko for større utfall utenfor prosjektert bergskjæringstopp, vil det være aktuelt å forbolte med Ø32 mm fullt innstøpte kamstålbolter for å beholde konturen. Det er særskilt bergskjæring mellom profil , som kan få behov for forbolting. Forbolter (Fordyblingsbolter) hører inn under prosesskode Steinsprangnett Steinsprangnett vil være aktuell sikringsmetode der berget er småfallent/detaljoppsprukket. Det er ikke påvist behov for steinsprangnett, men det kan ikke utelukkes. Omfanget må vurderes under anlegget. Isnett Det er registrert store mengder is i eksisterende bergskjæringer, noe som tyder på mye vann og sig i overliggende terreng. Det anbefales å drenere vannet i felles løp bak skjæringstopp men det må likevel forventes vannsig og det vil være behov for isnett. For å få plassert disse

18 18 korrekt anbefales det å gjøre en kartlegging av vannsig etter spregningen. Isnett plasseres i henhold til resultatet av kartleggingen og vil være aktuelt på deler av strekningen mellom profil: 5850 og Sognemur Sognemur kan være aktuell som arbeidssikring av løsmasser/is på skjæringstopp. Støttemur: Det kan være aktuelt å sikre kiler av løsmasser med støttemur i form av tørrmur eller støpt mur ved profil Dette kan også være aktuelt ved profil 6070 i overgangen mellom bergskjæring og løsmasseskjæring. Bredden på kilene av løsmasser er usikre og må anslås endelig under anleggsfasen. Tabell 3: Anslått sikringsmengder fordelt på type Type sikring Mengder 3 m bolt, ø22 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt 245 stk 4 m bolt, ø22 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt 250 stk 6 m forbolt, ø32 mm, gyst 30 stk 8 m forbolt, ø32 mm, gyst 30 stk Steinsprangnett 1000 m 2 Isnett 1000 m 2 Sognemur 100 m 2 Støttemur 80 m 2 7 KVALITET OG ANVENDELSE AV STEINMATERIALER Det er ikke foretatt laboratorieundersøkelser av bergartene langs strekningen da det ikke var aktuelt å anvende massene som forsterknings- eller bærelag. Massene antas likevel å kunne brukes i en eventuell fylling. Dersom det likevel anses som aktuelt å bruke massene til vegformål må det foretas Laboratorieanalyser. I første omgang må det utføres analyser for å bestemme Los Angelesverdi (LA) og Micro Deval-verdi (MD). Dersom materialene tilfredsstiller krav til disse parameterne er det aktuelt med analyser av kornfordeling og flisighetsindeks av ferdig produsert fraksjon. Det anbefales å konferere med vegteknolog før prøvetaking og ved vurdering av resultater fra laboratorieanalysene. 8 SHA (HMS) FORHOLD Trafikale forhold, hensyn til trafikkert veg. Planlagt vegtrasé legges stedvis utenfor eksisterende E8 og stedvis ved/på eksisterende E8. Dette vil medføre sprengningsarbeid i nærføring med trafikkert veg. Dette må hensynstas under anleggsarbeidet og tilrettelegges.

19 19 Naboforhold Flere steder langs strekningen er det bebyggelse som må tas hensyn til ved sprengningsarbeidet. Spesielt gjelder dette Brennfjell Camping der campingplassen ligger nedenfor vegen der det skal etableres høye bergskjæringer. Dette omtales i kapittel 7.5 Vibrasjonskrav og bygningbesiktigelse generelt. Boring og sprengning Det må utarbeides egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyse for arbeidet med boring og sprengning i bergskjæringene. Det må tas hensyn til at det er bratt sideterreng i nedkant av vegen der det skal sprenges ut bergskjæringer meter i luftlinje fra planlagte bergskjæringer ligger Brennfjell camping (ved profil ) og det må antas at det til enhver tid vil befinne seg mennesker på og i nærheten av campingplassen. Det kan være aktuelt å benytte Sognemur som arbeidssikring av løsmasser på skjæringstopp. 9 Videre arbeid til byggeplan 9.1 Geologisk kartlegging Videre anbefales supplerende berggrunnskartlegging til byggeplanen/konkurransegrunnlaget, spesielt ved de høye (> 10 meter) bergskjæringene. Det anbefales spesielt befaring på barmark da all befaring til byggeplan har foregått i vinterhalvåret. Ny veglinje har da vært dekket av snø på de fleste strekninger. Det anbefales også supplerende fjellkontrollboringer for å få en mer detaljert oversikt med løsmassemektighet over bergskjæringene, spesielt mellom profil og profil Sprengkammeret, nevnt i kapittel 2, må kartlegges grundig før noen form for sprenging eller graving finner sted. Detaljert kunnskap om stabiliteten til bergrommet er nødvendig for å vurdere om man bør fjerne hele sprengkammeret eller la det stå igjen. Eierforhold og fremtidige planer for bergrommet må avklares. Sprengingsrystelser kan føre til nedfall inne i bergrommet dersom det står igjen, dette må tas med i vurderingen på byggeplanstadiet. 9.2 Tilstandsvurdering av bygg/installasjoner med hensyn til rystelseskrav fra sprengningen Det anbefales utført tilstandsvurdering av fundamenteringsforhold og tilstand til bygg/installasjoner langs en sone 100 m til hver side for traséen hvor det skal uføres sprengningsarbeid

20 Beregning av vibrasjonskrav langs traséen Fra registreringsarbeidet må det fastsettes vibrasjonskrav langs traséen i henhold til Norsk standard (2013) for sprenging [6] og [7] Forslag til måleprogram og plassering av vibrasjonsmålere må utarbeides.

21 21 10 REFERANSER / EKSISTERENDE INFORMASJON 1. Norges Geologiske undersøkelse: Berggrunnskart fra NGU.no. 2. Norges Geologiske undersøkelse: Kvartærgeologisk kart fra NGU.no 3. Statens Vegvesen (2011): Vegbygging. Håndbok Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 5. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 6. Norsk standard (2013) for sprengning: NS : 2012 A1:2013 «vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: virkning av vibrasjoner fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom.» 7. Norsk standard (2013) for sprengning: NS : 2012 A1:2013 «vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 2: virkning av vibrasjoner på byggverk fra annen anleggsvirksomhet enn sprengning, og fra trafikk.» 8. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 9. NVDB123 - Skredregisteret 10. Sikring mot isras, Statens vegvesen Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok Statens vegvesen (2008): Veg- og gateutforming. Håndbok Universitetet i Trondheim, Norges tekniske høgskole, institutt for anleggsdrift (1990): Borbarhet, katalog over borbarhetsindekser, Prosjektrapport Akseptkriterier for snøskred, NA-rundskriv 2014/08, Statens Vegvesen.Vedlegg 1,

22 22 Vedlegg 1, Sprekkeroser profil S 1 S 2 Tegnforklaring: Orientert Veglinje S 1 Sprekkesett med strøk langs linjen og fall mot NV S 2 Sprekkesett med strøk langs linjen og fall mot NNØ Hovedsprekkenes retning er NNØ, veglinjen er orientert ~145 0 SØ. Sprekkesettet ligger nesten vinkelrett på veglinjens retning. Fallet til hovedoppsprekking er orientert omentrent 80 grader mot vest

23 23 Vedlegg 2, Sprekkeroser profil Tegnforklaring: Orientert Veglinje Sprekkesett med strøk langs linjen og fall mot VNV Hovedsprekkenes retning er NNØ. Vegen er orientert NV-SØ. Fallet til hovedoppsprekking er orientert omentrent 80 grader mot VNV.

24 24 Vedlegg 3: Forklaring strøk/fall Stereografisk projeksjon Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer.

25 25 Planlagt veglinje, denne følger stort sett gammel trasse. E8 Skibotn-Halsebakkan Tegning 01

26 26 Kvartærgeologisk kart fra NGU.no Planlagt veglinje, denne følger stort sett gammel trasse. E8 Skibotn-Halsebakkan Tegning 02

27 27 Aktsomhetskart Snøskred fra skredatlas.nve.no E8 Skibotn-Halsebakkan Tegning 03

28 28 Fanggrøft i henhold til Hb 018 [3]. Figur 1 Utforming av bergskjæring med høyde over 12 meter, 6 meter bred hylle som heller innover. E8 Skibotn-Halsebakkan Tegning 04

29 29 Figur 2 Dimensjonering av fanggrøft for steinsprang. (Figur 225.4, s. 61 fra håndbok 018) E8 Skibotn-Halsebakkan Tegning 05

30 30 Figur 3 Veglinje Profil Alle høye bergskjæringer er vist i veglinjen og faller innenfor denne strekningen. E8 Skibotn-Halsebakkan Tegning 06

31 Abefales å gå helt opp for å få flatere skjæringstopp. E8-Skibotn-Halsebakkan Foto 1: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Anbefalt å ta ned hele knausen for å få bedre totalstabilitet samt unngå komplisert arbeidssikring. Dette er vist innrammet i rød firkant. Skjæringstopp blir da tilnærmet flat.

32 Eksisterende terrenggrøft over skjæringstopp. Mye is i nåværende bergskjæring E8-Skibotn-Halsebakkan Foto 2: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Det er mye is i eksisterende skjæringer. I terrenget over deler av skjæringen ved prolfil 5950 Eksisterer allerede en terrenggrøft. Denne kan utbedres og brukes til å lede vannet vekk fra skjæringene og ned i stikkrenne/kulvert.

33 Planlagt inngang bergskjæring. Vil antagelig komme i konflikt med eksisterende installasjon i berget. Eksisterende installasjon i berget. Vet ikke omfanget av installasjonen inne i fjellet. E8-Skibotn-Halsebakkan Foto 3: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Det antas at dette er en bunkers e.l som eies av forsvaret. Denne kommer antagelig i konflikt med bergskjæringen selv om inngangen til bergskjæringen er planlagt utenfor den synlige delen av eksisterende installasjon i fjellet. Bildet er tatt ved profil??

34 E8-Skibotn-Halsebakkan Foto 4: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Det ble registret en bekk ved profil Vannet fra bekken kommer ut i eksisterende bergskjæring som vist på bildet. Ved utføring av ny bergskjæring må det tas hensyn til bekken og vanndrenering slik at vannet dreneres samlet ned i bergskjæringen. Dette for å forhindre større isproblematikk langs store deler av skjæringen.

35 Naturlig hylle i berget. E8-Skibotn-Halsebakkan Foto 5: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Viser omtrentlig overgang fra bergskjæring med med 6 meter bred hylle 12meter over veglinjen til bergskjæring uten hylle. Her er anbefales det å legge overgangen ved naturlig sprekk i fjellet, og la skjæringstopp østover følge et naturlig hylleplan som markert på bildet.

36 E8-Skibotn-Halsebakkan Foto 6: Eksempel på terreng mellom profil 6080 og Løsmasser med innslag av store blokker. Sand grus og stein, typisk morenemateriale som også fremkommer av kvartærgeologisk kart fra NGU. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

37 Skifrighetsplanet heller 10 grader mot veg og 18 grader mot vest. E8-Skibotn-Halsebakkan Foto 7: Eksisterende bergskjæring ved profil Skifrighetsplanet endrer seg noe vestover(synkende profilnummer). Berget blir også mindre skifrig og mer kompakt vestover. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen