Årsmelding drivkraft i Sogn

Transkript

1 Årsmelding drivkraft i Sogn

2 Aukar lokal verdiskaping Målet er å vere eit framtidsretta energiselskap og ei drivkraft i Sogn. I dei siste åra har Sognekraft investert mange millionar for å sikre regional utvikling innan ny vasskraftproduksjon. Investeringane vil auke den lokale verdiskapinga. Falleige til grunneigarar og overskot til lokale utbyggjarar medfører økonomisk vekst i regionen. Mange grunneigarar er knytt til jordbruk, og nyttar ofte verdiane til å sikre og utvikle landbruket. Gjennom auka skatteinntekter kan kommunane oppretthalde og auke tenester til innbyggjarane. Investeringar i vasskraft får difor positive ringverknader utover inntekter til utbyggjar og grunneigar. I nasjonale og internasjonale klimaforlik er vasskraft ei viktig framtidig energikjelde, fordi det er naudsynt å sikre nok energi samstundes som vi tek vare på miljøet. Vasskraft er ein av dei mest miljøvennlege fornybare energiformene som eksisterar. Sognekraft søkjer å leggje til rette for småkraftutbygging gjennom å utvikle linjenett og tilbod om å delta som parter i utbyggingar. I tillegg førebur vi selskapet på nye større utbyggingar der vi allereie har inngått avtalar med grunneigarar. Ein del av dette er å etablere nytt kontorbygg i Vik og rekruttere fleire dyktige fagfolk. Det er i 2008 lagt ned eit stort arbeid med å etablere eit kvalitetssystem som sikrar gode rutinar både på drift og prosjekt. Sognekraft arbeider no med å etablere ei ny linje frå Fjærland til Leikanger og frå Balestrand til Lånefjorden. Samstundes som vi dekkar småkraftverka sine innmeldte behov for auka kapasitet, sikrar vi også ei framtidsretta kraftforsyning i desse områda. I samarbeid med Sogndal kommune kartlegg vi mogelegheita for å utvikle fjernvarme i regionsenteret, for å tilby eit miljøvennleg alternativ til tradisjonell elektrisk energi i store delar av sentrum. Dette er eit spennande prosjekt! Målet vårt er tydeleg og klart. Vi skal vere eit framtidsretta energiselskap og ei drivkraft som fører til utvikling og verdiskaping i Sogn. Med dyktige medarbeidarar er vi godt rusta til å gjennomføre dei langsiktige strategiane. Terje Bakke Nævdal Adm. direktør 2

3 Innhald KORT OM SOGNEKRAFT 4 ÅRET HOVUDTAL SELSKAPSSTRUKTUR 8 SAMFUNNSREKNESKAP OG VERDISKAPING 9 LOKAL MEDSPELAR 10 PRODUKSJON 12 NETT 15 KRAFTSAL SLUTTBRUKAR 18 ANDRE FORRETNINGSOMRÅDE 19 ÅRSMELDING FRÅ STYRET 20 RESULTATREKNESKAP 25 BALANSE 26 KONTANTSTRAUMANALYSE 28 NOTAR 29 REVISJONSMELDING 35 3

4 Kort om Sognekraft HISTORIE Sognekraft vart skipa 14. mars 1947 av kommunar og kraftlag i midtre og indre Sogn, for å betre kraftforsyninga til innbyggjarar og næringsliv i bygdene i Sogn. DRIVKRAFT I SOGN Selskapet sin forretningsidé er å produsere, handle og distribuere miljøvenneleg energi i Sogn. Visjonen til Sognekraft er å vere ei drivkraft i Sogn. STRAUMNETTET Sognekraft har i dag konsesjon for straumnettet i kommunane Balestrand, Leikanger Sogndal, Vik og Frønningen i Lærdal kommune. Staumnettet består av 593 km høgspentnett, km lågspentnett, 6 sekundærstasjonar og 541 nettstasjonar. Forbruket i straumnettet utgjorde 241 GWh i PRODUKSJON Sognekraft eig og driftar Årøy kraftstasjon i Sogndal og er 12% medeigar i Vikfalli. Middel årsproduksjon er 446 GWh. I 2008 var produksjonen på 478 GWh. HOVUDTAL I 2008 hadde selskapet ei omsetning på 210 mill. kroner og eit årsresultat på 33,1 mill. kroner. Ved utgangen av 2008 hadde Sognekraft 63 tilsette. 4

5 Året 2008 STRATEGI FOR LØNSAM VEKST Arbeidet med å sikre selskapet tilgang til nye kraftprosjekt som kan gje ny lønsam vekst held fram. Sognekraft har investeringsplanar på nær 2 mrd. kroner den komande tiårsperioden. Kvart prosjekt vil bli grundig vurdert før ein gjer vedtak om investering. I tillegg ser vi at prosessane for godkjenning av planar hjå sentrale myndigheiter tek noko lengre tid enn planlagt. Det kan føre til forskyvingar i investeringsplanane. EIGARMØTE OM STRATEGIVAL Det vart gjennomført eigarmøte 1. oktober. Målet med møtet var å informerer eigarane om styret sin strategi og investeringsplanar, og ta imot innspel til det vidare arbeidet. NY KRAFTPRODUKSJON I juni 2008 gjennomførte vi sluttsynfaring med NVE på Feios kraftverk (100 GWh). NVE legg truleg fram si innstilling til OED våren Det har vore arbeidd med konsesjonssøknad og konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk (184 GWh) gjennom heile Konsesjonssøknaden vart sendt til NVE ved årsskiftet. Høyringsfrist for konsesjonssøknaden er juni I oktober vart i det signert avtale med Veidekke om utgreiing og mogleg utbygging av falla i Indre og Ytre Offerdal i Årdal kommune. Forventa årsproduksjon er 111 GWh. Melding om utgreiingsprogram vart oversendt NVE i desember. Høyringsfrist på meldinga er mai OMDØMME OG KUNDETILFREDSHEIT Det vart gjennomført ei profil-, omdømme- og kundetilfredsheitsundersøking som viser at selskapet har eit godt omdøme og at kundane er både tilfredse og lojale. Undersøkinga syner og at selskapet si lokale forankring er viktig for kundane. PRODUKT- OG MARKNADSUTVIKLING For å møte konkurransen i marknaden lanserte selskapet i 2008 eit nytt spotprisprodukt for hushaldskundar, Sognekraft Innkjøpspris. Kunden betalar det same for straumen som selskapet kjøper den inn for, pluss ein fast månadssum. Produktet kompletterar produktportefølja med eit produkt som er særs etterspurd i marknaden. SIKKER STRAUMFORSYNING Sognekraft erfarer at milde vintrar fører til at skog veks raskare enn før, og at trea sine rotsystem ikkje er godt forankra gjennom tele i bakken gjennom vinteren. Dette har ført til at nettet er meir utsett for at tre fell over linjene og medfører straumavbrot. I 2008 har vi difor auka innsatsen på skogrydding kraftig. I tillegg er ryddebelta gjennom fleire område med granskog utvida for å unngå trefall på dei viktigaste linjene. NYTT ADMINISTRASJONSBYGG I VIK Selskapet planlegg nytt administrasjonsbygg i sentrum i Vik. Bygget vert detaljprosjektert våren Målet er å starte byggjearbeidet hausten VURDERER VARMEANLEGG I SOGNDAL Sognekraft deltek saman med Sogndal kommune i eit forprosjekt for å vurdere potensiale for levering av varme til større bygg i området Fosshaugane/Nedrehagen/Sogndal sentrum. 5

6 Hovudtal Beløp i kroner Sum driftsinntekter Driftsresultat Netto finanskostnad Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Investeringar Eigenkapital Totalkapital i balansen Forbruk i eige område (GWh) Marknadsdel i eige område 84 % 85 % 86 % 89 % 89 % Kraftproduksjon (GWh) Tall årsverk pr ,0 52,3 51,2 48,1 49,0 Økonomiske nøkkeltal Eigenkapitalrentabilitet 13,5 % 11,3 % 12,7 % 14,9 % 12,0 % Totalrentabilitet 8,9 % 7,3 % 8,1 % 9,4 % 8,2 % Netto driftsmargin 40,4 % 34,9 % 40,4 % 40,9 % 35,7 % Eigenkapitalandel 47,5 % 51,8 % 48,4 % 51,5 % 48,0 % Likviditetsgrad 1 0,7 0,6 0,8 0,8 1,0 Rentedekningsgrad 8,2 7,4 9,3 8,1 5,4 Definisjonar: Eigenkapitalrentabilitet: Resultat før ekstraord. postar Skattekostnad / Gjennomsnittleg eigenkapital Totalkapitalrentabilitet: Resultat før ekstraord. postar - Skattekostnad + Finanskostnader / Gjennomsnittleg totalkapital Netto driftsmargin: Driftsresultat / Driftsinntekter Eigenkapitalandel: Eigenkapital/ Totalkapital Likviditetsgrad 1: Omløpsmidlar/ Kortsiktig gjeld Rentedekningsgrad: Resultat før ekstraordinære postar + finanskostnader / finanskostnader 6

7 7

8 Selskapsstruktur AKSJONÆRFORHOLD Sognekraft AS vart skipa av kommunar og lokale kraftverk i Sogn. Etterkvart har eigarforholda i selskapet endra seg noko. Selskapet har også i dag ein sterk lokal og regional forankring. Eigarstruktur pr ADMINISTRATIV ORGANISERING Sognekraft er eit vertikalt integrert energiselskap og organisert i tre forretningsområde: produksjon, nett og marknad. Adm. direktør er Terje Bakke Nævdal. Tal aksjar % BKK AS ,4 Vik kommune ,8 Luster Energiverk A/S ,9 Sogndal kommune ,0 Luster kommune 325 6,9 Balestrand kommune 118 2,5 Leikanger kommune 118 2,5 Totalt ,0 Det var 63 tilsette ved utgangen av 2008, inkludert 2 lærlingar. Det vart utført 55 årsverk, som er ein auke på 3 frå STYRET Styret har sju medlemmer. Fem blir valde av generalforsamlinga og to av dei tilsette. Styret bestod pr av følgjande: ERLING STADHEIM, STYRELEIAR Tidlegare ordførar i Vik kommune ATLE NETELAND, NESTLEIAR Konsernsjef i BKK AS AGNES LANDSTAD Direktør i Vestlandsforsking SVEIN HALVEG Teknisk sjef småkraft, Elkem Fornybar Energi AS KAREN MARIE HJELMESETER Sjølvstendig næringsdrivande, formannsskapsmedlem i Sogndal kommune. Tidlegare ordførar i Sogndal kommune. KAI-VIDAR MYRHOL Krafthandlar i Sognekraft JARAN SÆBØ Energioperatør i Sognekraft Adm. direktør Stab Produksjon Nett Marknad Årøy kraftverk Drift Plan 8

9 Verdiskaping 2008 Verdiskaping 2008 Tilsette 20 % Tilbakehalde overskot 5 % Eigarar 25 % Finansinstitusjonar 4 % Stat og kommune 46 % ( tal i kroner) Totale driftsinntekter forbruk varer og tenester Brutto verdiskaping ordinære avskrivingar Netto verdiskaping finansinntekter Totale verdiar til fordeling Samfunnsrekneskapet viser kva verdiar som er skapt gjennom innsats av arbeidskraft, kapital, kunnskap og teknologi, og korleis desse vert fordelt på dei ulike interessegruppene som har bidrege. Dei tilsette får sin del av verdiskapinga gjennom løn og sosiale ytingar. Eigarane får sin del gjennom utbytte og renter på ansvarleg lånekapital samt tilbakehalde overskot. Långivarane har krav på verdiskaping gjennom renter på lån. Stat og kommune får sin del gjennom skattar og avgifter som selskapet betalar inn. Fordeling av verdiskaping Tilsette Brutto lønn og sosiale ytingar Kapitalinnskytarar Renter til långivarar Utbetaling til eigarane Stat, fylke og kommune Skatt Eigedomsskatt Arbeidsgjevaravgift Andre offentlege avgifter Selskapet Tilbakehalde overskot Fordelte verdiar

10 Lokal medspelar SAMARBEID OG SPONSOR Vi satsar på eit godt samarbeid med lokale og regionale energiverk og byggjer ut infrastruktur for straum og breiband i regionen. Vi er initiativtakar eller støttespelar i lokale kraftutbyggingsprosjekt, der grunneigarar kan vere med å realisere utbygging. Utdanning og rekruttering Det er viktig for Sognekraft si rekruttering at ungdom i regionen kan ta utdanning innan Sognekraft sine fagområde. Vi samarbeider godt med Sogndal vidaregåande skule om undervisningsmateriell, undervisning og tilbyr lærlingplassar. Vi tillegg tilbyr vi sommarjobbar, praksisplassar og informerer ungdom som skal ta utdanningsval om kva moglegheiter for jobb dei finn i Sognekraft. Rekruttering til Sogn og Fjordane Vi samarbeidar med Framtidsfylket AS om å rekruttere ungdom som har teke høgare utdanning, og vil tilbake til fylket. Gjennom deltaking i Framtidsfylket sine rekrutteringsmesser i Trondheim og Bergen har vi etablert kontakt med ungdom i utdanning, som er interessert i arbeidsmarknaden i fylket. Born og ungdom Sognekraft støtter opp om frivillige organisasjonar og lag innan kultur og idrett i konsesjonsområdet. Selskapet støtter i første rekkje born og unge, og for å nå flest mogleg. Sogndal Fotball og Fosshaugane Campus Sogndal Fotball har gått i bresjen for ei utbygging som samlar idrett, forsking og utdanning på Fosshaugane Campus, for at det skal vere ein motor i vidare utvikling av lokalsamfunn, skule og næringsliv i Sogn. KJERNEVERDIAR Kjerneverdiane til Sognekraft fungerer som spelereglar for korleis tilsette og selskapet skal opptre. Alle val skal kunne forsvarast ut frå desse verdiane. Tryggleik Tryggleik for liv og helse har alltid første prioritet. Mange tilsette arbeider med straumførande anlegg, som kan vere farleg viss ein ikkje opptrer i forhold til på rett måte. Kundar og andre samhandlingspartar skal ha tryggleik for at Sognekraft er ei profesjonell bedrift å samarbeide med. Trivsel Det skal vera eit godt arbeidsmiljø i Sognekraft, der alle deltek, gir av seg sjølve og handsamar kvarandre med respekt. Påliteleg Kunden er alltid er i fokus. Vi skal halde det vi lovar, levere til rett tid og ha rett kvalitet. Nyskapande Sognekraft sin visjon er å vere ei drivkraft i Sogn. Det er viktig for selskapet å bli oppfatta som ein utviklingsorientert aktør i regionen. Vi skal tore å satse, ha rom for kreativitet og nye satsingsområde. ENERGIBRANSJEN OG GRØNNBOKS Grønnboks er namnet på energibransjen si satsing for å finne løysingar på dei store klima og miljøutfordringane. Bransjen inviterar samfunnet til ein klimadugnad, der fornybar energi og energieffektivisering er dei viktigaste tiltaka og energibedriftene dei viktigaste aktørane. Sognekraft ynskjer å bidra til dette arbeidet. Sogndal Fotball er Sognekraft si største enkelt-sponsoravtale. Vi er ein av fire hovudsponsorar og vert godt profilert gjennom Sognekraft-tribuna, skilting og draktreklame. 10

11 11

12 Produksjon PRODUKSJON Målt etter produksjon er Sognekraft det nest største energiselskapet tilhøyrande i Sogn og Fjordane. Selskapet eig Årøy kraftverk og er medeigar i Statkraft Vikfalli med 12 %. Middel årsproduksjon er 446 GWh. I 2008 vart produksjonen 478 GWh. Produksjonsseksjonen si oppgåve er å optimalisere produksjonen i Årøy kraftverk og omsetje den saman med produksjonen i Vikfalli med høgast mogleg inntening. Innan krafthandel skal seksjonen i tillegg sikre inntening på eksterne kontraktar og tradingportefølja. Seksjonen har og ansvaret for å starte og drive nye kraftutbyggingsprosjekt og delta i vindkraftutbygging på Vestlandet. KRAFTANLEGGA Middel produksjon Installert effekt MW Produksjon 2007 GWh Produksjon 2008 GWh Byggjeår ÅRØY KRAFTVERK Årøy 1 Årøy 2 Gamle Årøy Totalt i Årøy Statkraft, Vikfalli 12 % eigardel 97 Tot. Vikfalli 175, eigardel Sum DRIFT OG VEDLIKEHALD Kjerneaktiviteten i Årøy kraftverk er å sikre kraftproduksjonen gjennom førebyggande vedlikehald for å halde det elektromekaniske utstyret i god stand og redusere risikoen for uønska driftstans. Løpande oppdatering av støtteverktøyet JobTech er særs viktig. Større vedlikehald som krev driftsstans over lengre tidsrom vert utført i periodar med lite tilsig og aggregatet ikkje treng vera tilgjengeleg. Det er sett eit høgt krav til standard for helse, miljø, tryggleik, rydding og reinhald. Det vert sett sterk fokus på å halde på posisjonen som eitt av dei mest effektive kraftverka samanlikna med andre. 12

13 Øre/kWh GWh PRODUKSJON Produksjonen i Sognekraft sine anlegg i Årøy og Vikfalli var i 2008 på 478 GWh. Normal årsproduksjon vart i 2007 oppjustert frå 436 til 446 GWh basert på nyare historiske data som syner større tilsig dei siste 10 åra. Produksjonen i 2008 utgjer 32 GWh meir enn eit normalår og er 45 GWh lågare enn i Produksjonen var 27 GWh høgare enn normalt i 1. halvår og 5 GWh høgare enn normalt i 2. halvår Nyttbart tilsig i 2008 for Sognekraft var samla på 463 GWh mot 503 GWh i 2007, 433 GWh i 2006 og 538 GWh i Magasinbehaldninga ved utgangen av 2008 var på 27,3 GWh som representerer ein fyllings grad på 40 %. KRAFTOMSETNAD Produksjon Kraftprisane er den viktigaste faktoren for ei tilfredsstillande verdiutvikling for Sognekraft. Tilsiget påverkar elles resultatet år for år Sverige, inklusive grunnvatn og snøakkumulering, ved utgangen av året var på 148 TWh, om lag 3 TWh under normalen. Gjennomsnittleg pris for fysisk levering (områdepris) var i 2008 vesentleg høgare enn Totale driftsinntekter utgjorde 144 mill. kr. som er 41 mill. kr. meir enn Driftsresultatet vart på 74,0 mill. kr. som er 27,0 mill. kr. meir enn NY VASSKRAFT Det vart i 2005 inngått avtalar mellom Veidekke og Sognekraft som sikrar vidare utvikling av Feiosvassdraget fram mot konsesjonshandsaming og utbygging. Sognekraft kjøpte 90 % av aksjane i Feios Kraftverk AS. BKK Produksjon AS har kjøpt 20 % av aksjane i Feios Kraftverk AS frå Sognekraft. Konsesjonssøknad vart sendt i Feios Kraftverk AS har oversendt sine kommentarar til høyringsuttalane til NVE i januar 2008, og det er gjennomført sluttsynfaring saman med NVE i juni NVE vil truleg leggje fram si innstilling til OED i løpet av 1. halvår Basert på tildelt konsesjon i 2010, er det realistisk med anleggsstart våren Byggetida vil vera 32 månader. Årsproduksjonen vil bli i underkant av 100 GWh. Det vart i oktober 2006 inngått samarbeidsavtale mellom grunneigarar, som representerar 86 % av fallrettane i Henjadalen og Grindsdalen, og Sognekraft om utbygging og drift av Leikanger kraftverk. Melding med forslag til utgreiingsprogram vart sendt til NVE i Svar på høyringsfråsegner til meldinga er oversendt NVE i februar Konsesjonssøknad og konsekvensutgreiing er sendt i januar Årsproduksjonen vil bli om lag 184 GWh. 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 24,6 Gjennomsnittleg områdepris 39,6 23,3 20,6 32,5 Det er i oktober 2008 inngått avtalar mellom Veidekke Entreprenør AS og Sognekraft som sikrar vidare utvikling av vassdraga i Indre og Ytre Offerdal i Årdal kommune fram mot konsesjonshandsaming og utbygging. Sognekraft kjøpte 90 % av aksjane i Offerdal Kraftverk AS frå Veidekke Entreprenør AS og vidareselde 10 % av aksjane til Årdal Energi KF. Melding med forslag til utgreiingsprogram er sendt til NVE i desember Årsproduksjonen er estimert til om lag 111 GWh. 10,0 5, Gjennomsnittleg pris for fysisk levering (områdepris) var i 2008 på 32,4 øre/kwh mot 20,6 øre/kwh i 2007, 39,7 øre/kwh i 2006 og 23,3 øre/kwh i Etter eit 2007-år med svært låge sommarprisar og stigande prisar mot slutten av året, fekk ein fallande prisar gjennom vinteren og fram til mai månad, stigande prisar frå juni til september, og fallande resten av Høgaste månadspris var i september med 52,2 øre/kwh og lågaste i mai med 10,0 øre/kwh. Dei totale vasskraftreservane i Noreg og I tillegg arbeidar ein med sikte på å inngå samarbeidsavtalar med grunneigarane for utnytting av fallet i aktuelle elvar innafor konsesjonsområdet. Det er i 2007 inngått samarbeidsavtale med grunneigarane for utbygging og drift av Nyasetdalen kraftverk i Feios i Vik kommune. Årsproduksjonen utgjer om lag 5 GWh. I 2008 er det inngått avtale med Sogndal fotball om utnytting av fallet i Ingafossen i Sogndalselvi. Årsproduksjonen utgjer om lag 5 GWh. I januar 2008 er det inngått samarbeidsavtale med grunneigarane for utbygging og drift av Kråkeelvi kraftverk i Lånefjorden i Balestrand kommune. Årsproduksjonen utgjer om lag 16 GWh. I september 2008 er det inngått samarbeidsavtale med grunneigarane for 13

14 utbygging og drift av Brekka kraftverk i Lånefjorden i Balestrand kommune. Årsproduksjonen utgjer om lag 12 GWh. VINDKRAFT Saman med Haugaland Kraft, Sunnhordland Kraftlag, BKK Produksjon, Sunnfjord Energi, SFE Produksjon og Tafjord Kraftproduksjon har Sognekraft stifta selskapet Vestavind Kraft AS. Selskapet er stifta med ein eigenkapital på 21 mill. kr. der eigarane deltek med 1/7 kvar. Vestavind Kraft sitt forretningsområde er å utvikle, byggje, eige og drive vindkraftanlegg, konsulentverksemd og tenesteleveransar knytt til dette og delta i selskap med liknande føremål. Det desidert største prosjektet ein arbeidar med er Havsul II. Dette er eit offshore vindkraftprosjekt med ein planlagt installasjon på 800 MW. Saman med Tafjord Kraftproduksjon vil Vestavind Kraft mest truleg få hand om 300 MW vindkraft dersom det vert gitt konsesjon. NVE avslo søknaden om konsesjon i 2008, men konsesjonsvedtaket er påklaga til Olje- og energidepartementet. Vestavind Kraft har sendt melding til NVE om planar for utbygging og drift av Stadtvind, eit flytande vindkraftanlegg utanfor kysten av Selje og Vågsøy i Sogn og Fjordane. Planlagt installert effekt er inntil MW. Det er i 2008 sendt konsesjonssøknad for Testområde Stadt, som omfattar bygging og drift av inntil 3 flytande vindturbinar med ein samla installert effekt på mellom 12 og 25 MW. Saman med Statoil New Energy AS, har Vestavind Kraft i 2008 stifta selskapet Lutelandet Energipark AS. Dette selskapet skal utvikle, bygge og drifte ein vindpark i Fjaler kommune med ein planlagt installert effekt på inntil 50 MW. I tillegg arbeidar Vestavind Kraft AS med utvikling av fleire nye vindkraftprosjekt i nært samarbeid med grunneigarar og lokalsamfunn. STAMFISKE OG SMOLTUTSETTING I ÅRØYELVA Kvar haust vert det gjennomført stamfiske etter laks i Årøyelva. Ein del av rogna vert brukt for å kultivera fram smolt og resten vert sendt til genbanken i Eidfjord. For å sikre god genetisk variasjon for den kultiverte fisken, får ein kvart år ein god del rogn tilbake frå genbanken. FISK I REGULERTE VASSDRAG I FYLKET Saman med andre kraftselskap som har produksjon i fylket vårt og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, er Sognekraft med i samarbeidet om prosjektet Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane. Prosjektet samordnar fiskeribiologiske granskingar i regulerte vassdrag og er eit alternativ til at det vert gjeve enkeltpålegg om granskingar for kvar enkelt lokalitet. På bakgrunn av granskingane skal ein evaluere utsetjingspålegg og vurdere om det er nødvendig med tiltak for å styrke fiskebestandane. Direktoratet for naturforvaltning (DN), Energibedriftenes landsforening (EBL) og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nære samarbeidspartnarar og har observatørstatus for prosjektet. FRAMTIDSUTSIKTER I internasjonale klimaforlik er utbygging av fornybar energi viktige tiltak, og avgiftspolitikken legg opp til høge avgifter på ureinande produksjon. Ein forventar at fornybar energi vil auke i verdi og selskapet prioriterer høgt å auka vasskraftproduksjonen i eigen regi. Utbyggingar i Feios, Leikanger, Offerdal og småkraftprosjekta vil til saman medføre ein auke i produksjonen på om lag 430 GWh i løpet av 5-10 år. Selskapet er engasjert i utvikling av vindkraft, og fjernvarme er til vurdering som framtidig satsingsområde. RESULTAT Beløp i kroner Inntekter Energikjøp Sentralnettsavgifter Løns- og personalkostnader Avskrivingar Øvrige driftskostnader Driftsresultat Under gode tilhøve, med ei vassføring på 55 m3/s, vart det sett ut smolt den 26. mai Det vart sett ut smolt i elvemunninga, smolt i Prawn-hølen og smolt fordelt på fleire hølar på strekninga Såta til Solskinshølen. Straks etter at smolten var sett ut, vart vassføringa auka med 8 m3/s for å gi fisken signal om auka vassføring. Fisken var merka med feitfinneklypping og hadde gått på lusefôr ei veke før utsetjinga. 14

15 GWh Nett NETT Sognekraft sin områdekonsesjon omfattar drift av distribusjonsnettet i Balestrand, Leikanger, Sogndal og Vik kommunar samt Frønningen i Lærdal kommune. I tillegg har Sognekraft anleggskonsesjonar for regionalnettet i dei same kommunane og i Luster kommune. Sognekraft eig og driv eit omfattande lokal- og regionalnett i Midtre og Indre Sogn. I hovudsak 22 kv (358 km), 66 kv (100 km) spenningsnivå, 645 km lågspentnett, 135 km kabelnett høgspenning og 447 km kabelnett lågspenning. Sognekraft driv 6 sekundærstasjonar og 541 nettstasjonar. Ein stor del av høgspentnettet er av eldre dato og krev meir vedlikehald enn nyare anlegg. Planar om utbygging av småkraft medfører at store deler av det gamle kraftnettet vert erstatta med nytt nett med auka overføringskapasitet og betre driftsstabilitet. Det største prosjektet som vert arbeidd med er bygging/ forsterking av nettet for å ta imot kraftproduksjon i Fjærland. Her er det planar om investeringar i nettanlegg på om lag 80 mill. kroner for å ta imot produksjonspotensialet. Forbruket i straumnettet utgjorde 241 GWh i Nettseksjonen har ansvar for drift, vedlikehald og utbygging av Sognekraft sine nettanlegg i konsesjonsområdet. OM NETT Straumnettet er monopolverksemd med tildelt inntektsramme styrt av Noregs Vassdrag og Energidirektorat (NVE). Driftsresultatet før skatt var 3,5 mill. kroner i 2008, som er 3,1 mill. kroner mindre enn i Forbruket i nettet var på 241 GWh mot 242 GWh året før. Staten regulerer nettselskapa si verksemd, for å sikre at kraft vert overført med rett leveringskvalitet og pris, og at nettet vert utnytta og utbygd på ein sikker og samfunnsmessig rasjonell måte Forbruk i nettet DRIFT OG VEDLIKEHALD For utan ordinær drift og vedlikehald av nettanlegga, har det i 2008 mellom anna vore jobba ekstra med: Auka omfang av skogrydding er viktig for å redusere utkoplingar. Vi ser at linjer som kryssar gjennom plantefelt med barskog, er spesielt utsett for trefall ved sterk vind. Nødvendig breidde på ryddebelte har vore undervurdert og behovet for å fella tre i randsona er nødvendig. Dermed opnar vi opp plantefeltet og trea som står i utkanten tåler ikkje påkjenninga dei vert utsett for i uvær. Vi har derfor auka driftsbudsjettet i 2008 i forhold til årsprognosen for å utføre forsert skogrydding. I 2008 har vi rydda ca 48 km regionalnett og 54 km av distribusjonsnettet høgspenning. På lågspenning har vi rydda luftnettet tilknyta alle nettstasjonane i Leikanger kommune, vidare for nettstasjonane frå Kvåle til Lauvhaug i Sogndalsdalen og nettstasjonane i Feios i Vik kommune. Samla har vi brukt 2,4 mill. kroner til skogrydding i Den årlege inspeksjonen av høgspenningsluftnettet vart utført ved bruk av helikopter på 22 kv nettet. I 66 KV nettet er det gjennomført inspeksjon frå bakken i tillegg til at vi gjennomførde inspeksjon ved bruk av helikopter i slutten av året i samband med feil på nettet mellom Hove-Leikanger. Vi har også gjennomført toppbefaring på ca 15 km 22 kv nett og skifta isolatorar på 22 KV linja mellom Nese og Indrefjorden i Vik kommune. Betongmastene på linja mellom Nornes og Fimreite er demontert med unnatak av fjordspennmastene på Nornes. Arbeidet gjennomført i samarbeid med Riksantikvaren. Alle nettselskap er pålagt å bygge om alle nettstasjonar innan 2015, der vi ikkje kan utføre sikringsskift frå bakkenivå. I 2008 har vi bygt om 10 nettstasjonar og det står att 110. Det vert ei stor utfordring for oss å innfri dette kravet innan tidsfristen. I samband med kontroll av nettstasjonane har vi også gjennomført termofotografering av 57 nettstasjonar. Dette for å avdekke varmgang og hinda brann i anlegga. I sekundærstasjonane har vi montert inn spole på 22 KV nettet for Årøy sekundærstasjon. På Kaupanger har vi skifta kontrollanlegget i to av dei tre avgangane på 22 kv nettet. Siste avgangen skal skiftast i Vi har også skifta kontrollanlegget på 22 kv effektbrytar i Feios. Årsaka til desse utskiftingane er funksjonssvikt i de gamle kontrollanlegga. 15

16 16

17 D RIFTSFORSTYRRINGAR Elektrisitet vert produsert, transportert og nytta samstundes. Alle som er knytt til det norske kraftsystemet påverkar i større eller mindre grad kvaliteten på den elektrisiteten som vert levert. Leveringskvalitet er eit samleomgrep som femnar om påliteleg levering, spenningskvalitet, og ikkje-tekniske element som kundeservice og informasjon. NVE regulerer leveringspålitelegheit i kraftsystemet gjennom ordninga med kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikkje levert energi (KILE). Det vil sei at Sognekraft som nettselskap kan ta inn mindre på nettleige om det er dårleg leveringskvalitet. I Sognekraft utgjorde KILE for ,0 mill NOK, mot 1,8 mill NOK i Avbrota i 2008 skuldast i hovudsak uver og i liten grad tekniske problem på nettanlegga. 2,5 2,0 Kostnad ikkje levert energi 2,0 2,0 mill. kroner 1,7 0,9 0,9 0, D ET LOKALE EL- TILSYN I det lokale elektrisitetstilsyn DLE er det gjennomført kontrollar på ca 300 anlegg. I tillegg har tilsynsingeniørane teke seg av deteksjon og fråkopling av jordfeil i anlegg tilkopla 230 volt-nettet. Det er og gitt informasjon om eltryggleik til 7-ande klassane i alle ungdomsskulane i konsesjonsområdet. Selskapet har også levert DLE teneste til Årdal Energiverk og utført deira plikter i forhold til krav frå DSB. F RAMTIDSUTSIKTER Sognekraft har om lag 100 km 66 KV nett med ein alder på dei ymse seksjonar som spenner frå 25 til 50 år. På 22 kv nettet har vi 358 km luftleidning der størsteparten av nettet er bygd på 1950-tallet. Vi planlegg at delar av reinvesteringane kan gjennomførast i samband med endringar av nettstrukturen ved utbygging av kraftverk og fornying av delar av sentralnettet. Den største prosjektaktiviteten reknar vi med kjem på bygging av nett for å ta mot innmating frå dei mange potensielle kraftverka i konsesjonsområdet. 1,5 1,0 dette året er montering av forsyning til vegtunnelen gjennom Fatlaberget I 2008 har selskapet hatt utkoplingar grunna driftsuhell noko over det som er normalt. Flest utkoplingar fekk vi i løpet av dei to første månadane av året. Årsaka til problema var sterk vind og lyn-overspenningar. Dette resulterte i tre som velta og råka linjenettet og isolatorar som fekk overslag og overspenningsavledarar som havarerte. Desse hendingane har medført at vi har sett inn ekstra ressursar på å førebygge og auke nettet si tåleevne mot desse påkjenningane. Vi har to konsesjonssøknader inne til handsaming i NVE. Vi har svart NVE på ulike oppfølgingsspørsmål i tilknyting til søknad om anleggskonsesjon på 132 KV anlegget Lidal Grindsdalen. NVE har ikkje fatta vedtak i saka enda. Med utgangspunkt i at det moderne samfunn gjer seg stadig meir avhengig av sikker og stabil tilgang på elektrisk energi, planlegg vi forsyningsnettet slik at vi i kan gjenoppretta forsyninga etter første feil ved omkopling i nettet. Det er også ei langsiktig målsetjing at innmatinga til dei tyngste forbruksområda kan sikrast ved innmating frå to uavhengige matepunkt. R ESULTAT I NVESTERINGAR OG REINVESTERINGAR Beløp i kroner Det er investert for 17,1 mill. kroner i Det største prosjektet er omlegginga av 22 KV luftnettet over Ramnaberget. No er det etablert kabel gjennom Fatlatunnelen. På begge sider av tunnelen er det bygt nytt nett fram til tilkoplingspunktet til eksisterande nett. I Balestrand har vi reinvestert i 22 kv kabelnett i Sværefjorden og etablert fjernstyring av bryter som opnar opp alternativ innmating frå Mel eller Dragsvik til dette området. I Leikanger er det opparbeidd eit nytt bustadfelt der Sognekraft har investert ca 0,5 mill. kroner. I Sogndal har vi investert i nettanlegg til forsyning av bustadfelta Gurvin og Kjørnes 3. Vi har reinvestert i 22 KV-nettet på Nornes der den gamla luftlinja er ombygt til jordkabel. Det største prosjektet i Sogndal Inntekter Energikjøp Sentralnettsavgifter Løns- og personalkostnader Avskrivingar Øvrige driftskostnader Driftsresultat 17

18 Kraftsal til sluttbrukar KRAFTSAL Kraftsal til sluttbrukar er det største produktområdet i Sognekraft og inngår i marknadsseksjonen si portefølje. Selskapet leverer kraft i hovudsak i konsesjonsområdet. Marknadsdelen målt i tal kundar var ved utgangen av 2008 på 84 %. STRAUMPRODUKT Sognekraft har i underkant av sluttbrukarkundar i eige område. Vi tilbyr kundane desse straumprodukta: Sognekraft Standardpris Sognekraft Fastpris Sognekraft Marknadspris Sognekraft Innkjøpspris Gjennom varedeklarasjon og opphavsgarantiar er kundane garantert 100 % fornybar energi. FRAMTIDSUTSIKTER Sognekraft skal halde fram med å vere det trygge og lokale valet for privatkundar og næringslivet i Sogn. Vi skal utvikle oss på grunnlag av kundane sine ynskjer og behov. Vi jobbar kontinuerleg med å finne kundevennlege løysingar. Det set store krav til fleksibilitet, kompetanse og vilje til omstilling. Det vert satsa på å tilby fleire produkt som er ein del av eit integrert tilbod. RESULTAT Beløp i kroner Inntekter Energikjøp Løns- og personalkostnader Øvrige driftskostnader Driftsresultat MARKNADSUTVIKLING Sluttbrukarmarknaden er prega av sterk konkurranse og mange tilbydarar. Forskjellane mellom dei ulike leverandørane sine prisar er over tid relativt små, og kan variere mykje gjennom året. I gjennomsnitt var selskapet sin innkjøpspris (spotpris på kraftbørsen Nord Pool) på kraft 33,26 øre/kwh i 2008 mot 22,5 øre/ kwh i Høgste månadspris var i september med 52,13 øre/kwh og lågaste i mai med 9,96 øre/kwh. Prisane i sluttbrukarmarknaden vert påverka av prisane på kraftbørsen Nord Pool og konkurransesituasjonen elles. Ved val av produkt ser ein at stadig fleire kundar vel ulike spotprisprodukt framfor standard variable kraftpriskontraktar. På landsbasis har talet spotpriskontraktar auka kraftig og 45% av hushaldskundane har ved utgangen av 2008 valt dette produktet. Talet på standard variabel kontraktar vert samstundes redusert og delen hushaldskundar på landsbasis som har dette produktet er nede i 46%. Den same trenden ser vi Sognekraft, men det går seinare. Selskapet har og ein lågare del av hushaldskundane på fastpriskontraktar enn landsgjennomsnittet. 18

19 Andre forretningsområde VARMEPUMPER Varmepumper er eit populært og anerkjend produkt for oppvarming av bustader, kontor og offentlege bygningar. Sognekraft starta opp sal og montering av varmepumper i september Satsinga har vore ein suksess med langt fleire selde einingar enn forventa på førehand. Produktspekteret er i 2008 utvida med luft-vatn varmepumper i tillegg til dei enklare og vanlegare luft-luft pumpene. Marknaden for varmepumper er i nokre geografiske område i ferd med å flate ut då dekningsgraden er stor. Service- og ettermarknaden for utskifting til nyare modeller er derimot i gryande vekst. ENTREPRENØRAKTIVITET Entreprenøraktivitet innan område i tilknyting til Sognekraft sin kjerneaktivitet er eit viktig satsingsområde for selskapet. I tillegg til å bidra til eit auka driftsresultat, gir dette rom for å auke montasjekapasiteten slik at sårbarheita ved til dømes sjukdom vert redusert. Eksempel på slike entreprenørtenester er sal av materiell og montasjetenester til småkraftverk, drift av nettanlegg for andre netteigarar og bygging og drift av nettanlegg for andre netteigarar. Sognekraft legg til rette for straumforsyning til større entreprenøranlegg. BRANN- OG INNBROTSALARM Marknaden for alarmtenester er framleis i vekst på landsbasis. Sognekraft starta sal av bustadalarmar i 2006, og har seinare utvida produktspekteret med landbruksalarmar. Alarmmarknaden treng modning i selskapet sitt område, men vi meiner at veksten vil kome. Brann rammar i alle fylker, kommunar, i tettbygd og i meir grisgrendte strok. I Sogn og Fjordane er det i snitt 45 brannar i året, 25 av desse er brannar i bustadhus. På landsbasis er det enno over gardsbruk som ikkje er sikra i samsvar med krava. UTLEIGE AV LOKALE To etasjar i Sognekraft sitt bygg i Sogndal vert leigd ut til eksterne leigetakarar. OPPMÅLING Sognekraft utfører oppmåling med GPS både på land og i vatn der oppmålingsdata vert levert til kunden sine digitale kart. Oppmålinga vert utført med tilsvarande utstyr som selskapet nyttar til oppmåling av eigne linje og kabeltrasear. Oppmåling av sjøbotn vert utført med ekkolodd montert på liten motorbåt. Dette er ei nisje som har gjeve mange oppdrag. DET LOKALE ELTILSYN (DLE) Tilsynsaktiviteten er regulert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og er gitt rammer og rapporterer resultat til DSB. Det lokale eltilsyn fører tilsyn med alle elektriske lågspentinstallasjonar som er tilknytt Sognekraft sine forsyningsanlegg og fører tilsyn med omsetninga av elektrisk utstyr innafor forsyningsområdet. VEGLYS Bygging, drift og vedlikehald av veglys er den tradisjonelle entreprenøraktiviteten til Sognekraft. Dei siste åra er det også skrifta ut armaturar som inneheld PCB. Kundane er private og offentlege veglyseigarar, der kommunane i forsyningsområdet har dei største og mest omfattande anlegga. RESULTAT Beløp i 1000 kroner Inntekter Varekjøp Løns- og personalkostnader Avskrivingar Øvrige driftskostnader Driftsresultat

20 mill. kroner mill. kroner Årsmelding frå styret HOVUDPUNKT Selskapet sitt årsresultat vart på 33,1 mill. kroner. Dette er 4,9 mill. kroner betre enn året før, i hovudsak som fylgje av auka kraftprisar. Kraftproduksjonen var 45 GWh lågare enn i 2007, men 32 GWh høgare enn middelproduksjonen. Områdeprisane var om lag 50 % høgare enn i 2007, men områdeprisen var lågare enn systemprisen på Nord Pool gjennom heile sommarsesongen som fylgje av begrensa overføringskapasitet ut av Sør-Norge. 40,0 30,0 20,0 10,0 26,3 Årsresultat 35,3 31,7 28,2 33,1 Hovudpunkt i resultatet for 2008 samanlikna med 2007 (beløp i mill. kroner): Sal av energi: 145,9, auke på 41,9 Inntekter frå kraftoverføring: 53,1, auke på 1,8 Andre inntekter: 10,8, reduksjon på 1,5 Driftsresultat: 84,3, auke på 25,9 Årsresultat: 33,1, auke på 4,9 VERKSEMDA Sognekraft er eigd av kommunane Vik, Sogndal, Luster, Balestrand og Leikanger samt BKK og Luster Energiverk. Selskapet sine kjerneområde er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknyting til kjerneområda tilbyr selskapet utleige av fiberkablar for breibandskommunikasjon, entreprenørtenester, varmepumper og bustadalarm. Selskapet har hovudkontor i Vik og avdelingar i Balestrand, Sogndal og Årøy. Selskapet vert drive med basis i kjerneverdiane: Tryggleik, Trivsel, Påliteleg og Nyskapande. Sognekraft sin visjon er å vere ei drivkraft i Sogn. Forretningsidéen er å produsere, handle og distribuere miljøvennleg energi i Sogn, samt å utvikle og tilby andre tenester knytt til eksisterande kjerneområde. For å oppnå stordriftsfordelar, få tilgang til utfyllande teknologi og kompetanse og ha nødvendig slagkraft, samarbeider Sognekraft med andre selskap i eigen og andre bransjar. ØKONOMISKE RESULTAT FORTSATT DRIFT I samsvar med Rekneskapslova 3-3 stadfestar styret at rekneskapet er avlagt under føresetnad om fortsatt drift og at selskapet er i ei sunn økonomisk og finansiell stilling. - ÅRSRESULTATET Resultat før skatt vart 78,6 mill. kroner, ein auke på 26,7 mill. kroner i forhold til Auken kjem i hovudsak som fylgje av høgare kraftprisar. Skattekostnaden auka med 21,8 mill. kroner, medan årsresultatet auka med 4,9 mill. kroner. AVKASTNING Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 8,9 % mot 7,3 % i Avkastning på eigenkapitalen var 13,5 % i 2008 mot 11,3 % året før. DRIFTSINNTEKTER 250,0 200,0 150,0 100,0 50, ,8 Driftsinntekter i mill. kroner 185,5 195,3 167,7 209, Sognekraft hadde ei omsetning på 209,8 mill. kroner i 2008, ein auke på 42,2 mill. kroner samanlikna med Auken kjem i hovudsak som fylgje av høgare kraftprisar. Energiinntektene frå produksjon vart på 92,7 mill. kroner, 20

21 mill. kroner ein auke på 30,0 mill. kroner frå Produksjonen vart på 478 GWh i 2008 mot 523 GWh i Sal til sluttbrukarar utgjorde 53,2 mill. kroner i 2007, ein auke på 12,0 mill. kroner frå året før. Inntekter frå kraftoverføring vart på 53,1 mill. kroner mot 51,4 mill. kroner i Andre driftsinntekter vart 10,8 mill. kroner, mot 12,3 mill. kroner i Aktiviteten innan entreprenørområdet og sal av varmepumper vart noko mindre enn året før. DRIFTSKOSTNADER Selskapet sine driftskostnader vart på 125,5 mill. kroner i 2008, ein auke på 16,3 mill. kroner året før. Energikjøp auka med 14,1 mill. kroner som fylgje av høgare prisar og lågare eigenproduksjon. Lønskostnadene auka med 1,7 mill. kroner. Avskrivingar vart redusert med 0,7 mill. kroner og andre driftskostnader auka med 3,5 mill. kroner i ,0 75,0 50,0 25,0 DRIFTSRESULTAT Selskapet sitt driftsresultat vart på 84,3 mill. kroner i 2008, ein auke på 25,9 mill. kroner i forhold til Produksjon sitt driftsresultat vart auka med 27,2 mill. kroner. Nett sitt driftsresultat vart redusert med 3,6 mill. kroner, medan sluttbruk sitt resultat auka med 2,0 mill. kroner og andre forretningsområde auka med 0,2 mill. kroner. FINANSPOSTAR Sognekraft har valutarisiko fordi kraftprisen på Nord Pool vert fastsett i euro. Sognekraft vekslar om daglege euroinntekter til norske kroner. Finansiell handel vert gjort opp i euro og midlar er bundne i euro. Euro styrka seg mot kroner gjennom 4. kvartal Dette gav positiv resultateffekt for Sognekraft fordi ein då får fleire kroner att for kvar euro inntekt frå kraftsalet. Bundne midlar og netto fordringar i valuta genererte valutainntekt på 1,2 mill. kroner. I januar 2009 har krona igjen styrka seg mot euro og ein del av den urealiserte positive verdiendringa ved utgangen av 2008, er reversert. Rentekostnader auka med 0,9 mill. kroner som fylgje av auka rentenivå som fylgje av finanskrisa. SKATTAR - 61,8 Driftsresultat 75,9 78,9 58,4 84, Skattekostnaden i 2008 vart på 45,5 mill. kroner mot 23,7 mill. kroner i Høgare resultat før skatt medfører auka overskotsskatt på 7,5 mill. kroner og auka inntekter frå kraftproduksjon medfører auka grunnrenteskatt på 13,1 mill. kroner. I tillegg er det sett av til saman 1,2 mill. kroner i skatt knytt til varsel om endra likning for perioden Saka er påklaga til skatteklagenemnda. Skatteprosenten auka frå 46 % til 58 % i KONTANTSTRAUM OG BALANSE Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar i selskapet vart på 80,2 mill. kroner som er 58,5 mill. kroner høgare enn i Kontantstraum frå investeringar var -23,9 mill. kroner og finansieringsaktivitetar utgjorde -39,2 mill. kroner. Netto auke i likvidbehaldning vart såleis 17,2 mill. kroner. Selskapet har eigenfinansiert investeringane i Sognekraft sin totalkapital var 505,6 mill. kroner ved utgangen av året. Eigenkapitalen utgjorde 240,3 mill. kroner. Dette gir ein eigenkapitalandel på 47,5 %, mot 51,8% ved utgangen av Som fylgje av endra føresetnadar ved berekning av pensjonsforpliktelsar, er det ført estimatavvik på 15,6 mill. kroner direkte mot eigenkapitalen. Marknadsverdien av produksjonsanlegga er vesentleg høgare enn den bokførte verdien. Renteberande gjeld utgjer 107,8 mill. kroner mot 121,9 mill. kroner året før. I tillegg vart det inngått ei kredittramme på 100 mill. kroner i 2008 som vert trekt opp i løpet av Kortsiktig ikkje renteberande gjeld utgjer 108,5 mill. kroner, mot 84,2 mill. kroner ved inngangen av året. Av dette utgjer betalbar skatt 42,4 mill. kroner mot 23,0 mill. kroner ved utgangen av DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Sognekraft sitt rekneskap for 2008 viser eit resultat til disposisjon på 33,1 mill. kroner som styret føreslår disponert slik: Avsett utbytte til eigarane Overført til annan eigenkapital 27,0 mill. kroner 6,1 mill. kroner Styret meiner årsrekneskapen gir eit rettvisande bilde av Sognekraft AS og selskapet sitt resultat, eigendelar og gjeld og finansielle stilling. ANDRE FORHOLD STYRET SITT ARBEID Styret har i 2008 hatt 7 møte. Ved sida av å fylgje den daglege drifta, har arbeidet med å sikre selskapet mogelegheit for lønsam ekspansjon gjennom auka kraftproduksjon og anna aktivitet, halde fram. I tillegg vart det halde eigarmøte 1. oktober. Målet med møtet var å presentere selskapet sine planar og gjennom den påfølgjande drøftinga ta imot eigarane sine syn. Det var semje om styret sine planar for selskapet, men eigarane har ei forventning om at selskapet gjennomfører tiltak med det formål å oppnå betre balanse mellom verdi av selskapet og utbytte til eigarane. Styret har teke med seg innspela i det vidare arbeidet med planane. 21

22 Det var to endringar i styret sin samansetning i Medlemmane Lise Reinertsen og Randi Skeie vart erstatta med Agnes Landstad og Jaran Sæbø. STYRING AV FINANSIELL RISIKO Sognekraft har etablert ei heilskapleg risikostyring, der det er fastsett ei samla risikoramme for selskapet som dannar grunnlag for rammene knytt til styring av dei viktigaste risikofaktorane. Sognekraft sin finansielle risiko er først og fremst knytt til endringar i kraftpris og volumrisiko knytt til kraftproduksjon og kraftomsetning. Det er gjennomført risikoanalyse som syner at kraftpris er den faktoren som er mest avgjerande for selskapet sitt resultat. Kraftprisane vert påverka av brenselprisar og prisar på CO 2-kvotar. Nedbørsforhold og temperatur betyr mykje og medfører store endringar i prisar og produksjonsvolum. Manglande transportkapasitet som fylgje av flaskehalsar i overføringsnettet kan føre til store prisutslag, slik vi såg det i Sør-Norge i Sognekraft styrer marknadsrisikoen gjennom terminsikring av deler av framtidig produksjon. Det er etablert fullmakter, rammer og rapportering for all handel. Sognekraft er eksponert mot valutasvingingar i samband med at euro er notasjonsvaluta på Nord Pool. Alle oppgjer for fysisk kjøp og sal av kraft utført i norske kroner. Selskapet sine lån er i norske kroner. Verknaden av endringar i rentenivået er moderat og styret vurderer renterisikoen som akseptabel ut frå selskapet sin finansielle stilling. Selskapet sin tilgang på likviditet er god. Sognekraft sin kredittrisiko innan sal til sluttbrukarar og nett er liten. Risikoen innan engrossal er moderat, men er redusert gjennom clearing og etablerte grenser for motpartrisiko. Operasjonell risiko vert styrt gjennom prosedyrar og beredskapsplanar. Deler av risiko er avlasta gjennom forsikring. Det vert arbeidd målretta med instruksar samt rapportering og analyse av uønska hendingar for å redusere risikoen for skader på helse, miljø og tryggleik. Det er knytt risiko til selskapet og bransjen sine rammevilkår. Dette omfattar i hovudsak spesielle skattar og avgifter for energibransjen, regulering av nettverksemda og handsaming av konsesjonar for bygging av nye kraftverk og nettanlegg. Styret sitt tilsynsansvar vert ivareteke gjennom rapportering av selskapet si drift, økonomi og framdrift i større prosjekt. Selskapet er vidare i gang med etablering av eit kvalitetssystem der alle hovudprosessar blir dokumentert og vurdert. MILJØ Sognekraft bidreg til det globale miljøet gjennom ein kraftproduksjon der 100 % kjem frå fornybare kjelder. Selskapet tilbyr opprinnelsesgarantiar. Etablering av kraftproduksjon og bygging av kraftlinjer påverkar elles naturen og miljøet. Selskapet søkjer difor å ta omsyn til natur og lokalmiljø ved gjennomføring av prosjekt. Vasskrafta er ein rein og fornybar ressurs utan utslepp som forureinar 22 det ytre miljø. Gjennom reguleringsføresegner er Sognekraft pålagd å setje i verk tiltak for å ta omsyn til naturen i regulerte vassdrag. Det har ikkje vore uhell som har påført særlege miljømessige skader. Selskapet er i dialog med grunneigarar og andre aktørar om avbøtande tiltak i samband med planlegging av vasskraftprosjekt. Det har ikkje vore kontroversielle saker knytt opp mot ytre miljø i ORGANISASJON Sognekraft sin aktivitet er organisert som aksjeselskap. Forretningsområda er organisert i tre seksjonar Produksjon, Nett og Marknad. I tillegg kjem fellesfunksjonar som er inkludert i Stab. Til saman hadde selskapet 63 tilsette ved utgangen av 2008, inkludert 2 lærlingar. Det vart utført 55 årsverk, som er ein auke på 3 frå Auken i talet på tilsette kjem som fylgje av auka aktivitet innan planlagde investeringar. Som fylgje av naturleg avgang dei næraste åra i tillegg til store investeringsplanar er det nødvendig å lykkast med rekruttering av fagkompetanse. Det vert arbeidd målretta med rekruttering gjennom fleire kanalar. Styret meiner at arbeidsmiljøet i selskapet er godt, men vurderer heile tida nødvendige forbetringstiltak. Styret vil takke dei tilsette i selskapet for den gode innsatsen som er vist gjennom HELSE, MILJØ OG TRYGGLEIK Sjukefråværet var på 3,8 %, ein auke på 0,5 % frå Det har vore 5 tilfelle av langtidssjukemeldingar over 8 veker. Det er ikkje registrert arbeidsrelaterte sjukdommar i Det var registret til saman 44 uønska hendingar, av dette tre personskader med fråvær. Registrering av uønska hendingar viser ei positiv utvikling i forhold til året før. Styret legg stor vekt på rapportering og oppfølging for å kunne førebygge uhell. HMT-nøkkeltal Sjukefråvær 5,6 3,3 3,8 H1 (skadefråværsfrekvens) H2 (skadefrekvens) F-verdi (skadefråvær) Det høge talet skadefråværsdagar i 2008 er i hovudsak knytt til ei enkelt skade. LIKESTILLING Kvinneandelen ved utgangen av året var 14 %, tilnærma likt året før. Alle kvinnelege årsverk er knytt til stab og marknadsseksjon. Utanom administrasjon/service/økonomi er Sognekraft si verksemd knytt til område der menn generelt i arbeidslivet er i sterk overvekt. Det vert arbeidd med å auke kvinnerepresentasjon innanfor dei tekniske faga. Leiargruppa var samansett av to kvinner og tre menn. Styret har sju medlemmer, fordelt på fem aksjonærvalde og to valde av og mellom dei tilsette. To styremedlemmer er kvinner.

23 OMDØMME SLUTTBRUK Det vart utført måling av kundetilfredsheit og omdømme hausten Denne viser at Sognekraft har eit godt omdømme, og er oppfatta som ein påliteleg og trygg kraftleverandør som er godt synleg i lokalmarknaden. Undersøkinga viser at service og kundehandsaming, tillit til at straumrekningane er riktige samt informasjon er viktig for kunden, i tillegg til at selskapet er moderne og framtidsretta. FORRETNINGSOMRÅDA PRODUKSJON OG ENGROSOMSETNING Produksjonen i Sognekraft omfattar eigen produksjon i Årøy kraftverk i Sogndal og ein eigardel på 12 % i Vikfalli. Gjennomsnittleg årsproduksjon er 446 GWh/år fordelt på 349 GWh i Årøy kraftverk og 97 GWh i Vikfalli. I 2008 vart produksjonen totalt på 478 GWh. Magasinbehaldninga ved utgangen av 2008 var på 27,3 GWh, ein fyllingsgrad på 40 %. Dette er om lag 15 GWh lågare enn i eit normalår, ettersom det er produsert meir i 2008 som fylgje av stopp i Vikfalli som fylgje av revisjon i perioden februar-april Selskapet har investeringsplanar innan ny kraftproduksjon på 1,5 mrd kroner. Dei tre største prosjekta er Feios kraftverk (96 GWh), Leikanger kraftverk (184 GWh) og Offerdal kraftverk (111 GWh). Bygging er planlagt i perioden Sognekraft si satsing på vindkraft er representert gjennom Vestavind Kraft AS, eit selskap eigd av dei 7 kraftselskapa i Vestlandsalliansen. NETT Resultatet for nett er avhengig av det til ei kvar tid gjeldande reguleringsregime for nettinntektene, aktivitet på forretningsområde utanfor monopolverksemda og utvikling i selskapet sine kostnader. Forbruket i nettet var på 241 GWh mot 242 GWh året før. Samla kostnad for ikkje levert energi (KILE) for 2008 vart på 2,1 mill. kroner, mot 1,7 mill. kroner året før. Kostnadene for ikkje levert energi kan variere mykje frå år til år og selskapet arbeider målretta med tiltak for å redusere risikoen og omfanget av utkoplingar. Med bakgrunn i auka skogvekst og forventningar om meir utfordrande vertilhøve, har selskapet auka innsatsen i skogrydding. Ein har også utvida ryddegatene i område med høgtveksande bartre og høge KILE kostnader ved utkoplingar. Det er til saman investert for 17,1 mill. kroner innafor nettaktiviteten i Selskapet er ein regional aktør innan kraftsal til sluttbrukarar og selde i GWh, til om lag kundar hovudsakleg innafor eige konsesjonsområde. Marknadsdelen målt i tal kundar var på 84 % ved utgangen av Marknadsandelen målt i volum var på 59 %. Marknadsdelen er lågare innafor storkundesegmentet enn for privatkundemarknaden og mindre næringskundar. ANDRE FORRETNINGSOMRÅDE Dette omfattar tradisjonell entreprenøraktivitet som utbygging og drift av veglys på oppdrag frå kommunane, drift og vedlikehald av andre sine nettanlegg, oppmålingstenester, utleige av fiber til breiband, landbruks og bustadalarm samt sal og montering av varmepumper. Det har vore prioritert å auke selskapet sin eksterne salsaktivitet innafor område som naturleg heng saman med selskapet sin kjerneaktivitet. FRAMTIDSUTSIKTER Magasinsituasjonen ved inngangen til 2009 er 15 GWh lågare enn normalt som fylgje av forskyving av produksjonen før revisjonsstopp i Vikfalli. Gitt normalt tilsig gjennom året forventar ein såleis ein lågare produksjon enn i eit gjennomsnittsår. Marknaden forventar lågare kraftprisar i 2009 enn for året før. Sognekraft har i 2008 sikra deler av produksjonen for 2009 til høgare prisar, og tidlegare også inngått langsiktige avtalar på eit lågare nivå enn det dagens kraftprisar tilseier. Selskapet sitt resultat er svært avhengig av områdeprisane i den viktigaste produksjonsperioden, som er månadene juni til august. Tilgjengeleg kapasitet i kabelforbindelsane mot utlandet samt nedbør gjennom sommaren er kritiske faktorar for at områdeprisane skal halde seg nær systemprisen på Nord Pool. Sognekraft planlegg store investeringar og er avhengig av ein fungerande finansmarknad. Styret forventar at selskapet skal kunne få tilgang til nødvendig kapital. Styret forventar at fornybar energi vil auke i verdi og nye utbyggingsprosjekt saman med eksisterande produksjon legg til rette for ei god økonomisk utvikling framover. Styret peikar likevel på risikoen for svingingar i resultatet som fylgje av at selskapet si hovudinntening er basert på vasskraftproduksjon. 23