Byrådssak 315/13. Årsregnskap for 2012 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter ESARK

Transkript

1 Byrådssak 315/13 Årsregnskap for 2012 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter UNSP ESARK Hva saken gjelder: Innledning I bystyresak fra , "Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier", ble byrådets forslag til oppfølging av kommunens eierskap vedtatt, herunder krav til avkastning, utbytte og andre målekriterier. I denne saken omtales spesielt de seks selskapene som representerer vesentlige verdier for kommunen. Dette er BKK AS, BIR AS, Bergen tomteselskap AS, Bergen Kino AS, Fløibanen AS og Bergen Bydrift AS. Bergen kommune hadde pr eierinteresser i 37 aksjeselskap. Det er oppgitt oppdaterte nøkkeltall for alle selskapene og definisjoner av ulike økonomiske begreper i saksutredningen. Ettersom det er ubetydelige endringer i selskapenes styresammensetning pr sammenlignet med tilsvarende sak i 2011, er dette forholdet ikke omtalt her. Økonomisk utvikling i selskapene - utbytter Byrådet er av den oppfatning at når det gjelder den økonomiske utviklingen i de selskaper som representerer vesentlige verdier for kommunen, har 2012 vært et tilfredsstillende år for flertallet av disse. Unntaket er konsernet BKK som i 2012 hadde en sterk nedgang i årsresultatet i forhold til året før. Årsresultatet i 2012 var på MNOK 835 mot MNOK i Resultatet må imidlertid sees i sammenheng med situasjonen i kraftsektoren generelt dette året, og konsernets urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter som har hatt negativ effekt på konsernresultatet i 2012 sammenlignet med Med unntak av 2007 må en helt tilbake til 2002 for å finne en like lav kraftpris. Morselskapet BKK AS hadde derimot en forbedring av årsresultatet med MNOK 326, fra MNOK 529 i 2011 til MNOK 855 i Dette skyldes i all vesentlighet en høy vannkraftproduksjon, og det forhold at nedskrivninger og tap ved salg av aksjer utgjorde rundt MNOK 190 i Det samlede utbyttet fra BKK til aksjonærene var på MNOK 800, hvorav Bergen kommune sin andel utgjør MNOK 302. Når det gjelder de øvrige selskapene hvor kommunen har vesentlige eierinteresser, synes både aktiviteten og resultatoppnåelsen å ha vært god. BIR AS har i 2012 oppnådd en egenkapitalandel på 11,4 %, og er således kommet over sperregrensen på 10 % hva gjelder utdeling av utbytte. Selskapet har i år utbetalt et samlet utbytte på MNOK 13,1 til aksjonærene, hvorav Bergen kommune har mottatt MNOK 10,4. I tillegg har Bergen Bydrift AS for første gang utbetalt utbytte, og dette utgjør MNOK 2. Bergen tomteselskap AS og Fløibanen AS har levert utbytter på henholdsvis MNOK 10 og MNOK 2,3. Aksjeutbyttet til kommunen fra de selskaper som i eierskapsmeldingen er definert å ha et finansielt formål, utgjør MNOK 326,7. Bergen Kino AS, med et samfunnsmessig formål, leverte et utbytte på MNOK 2,2. Kommunen fikk et samlet utbytte fra selskapene i 2012 på MNOK 328,9. BKK Bergen kommune er avhengig av en god avkastning og høyt utbytte fra BKK AS for å kunne finansiere offentlige formål. Det er derfor viktig med forutsigbarhet i utbyttepolitikken fra selskapet. Aksjeposten i BKK AS er det mest verdifulle enkeltstående formuesgode kommunen eier. Avkastningen må således forsvare den risiko det representerer å konsentrere så betydelige verdier i bare ett selskap. Kommunen har 1

2 da også satt et avkastningskrav på verdijustert egenkapital på 6,9 % i BKK AS. Beregninger i saksutredningen viser at dette kravet ikke ble nådd i Byrådet påpeker at det fortsatt blir viktig å følge BKK-konsernet tett opp i årene fremover med hensyn til avkastning og verdiskaping. En særlig oppmerksomhet må rettes mot de aktiviteter som ligger utenfor konsernets kjerneområder. BKK har i 2012 solgt sin boligalarmvirksomhet, og salg av varmepumper er avviklet. Dette er et ledd i å konsentrere konsernets virksomhet om kjerneoppgavene som skal være produksjon, nett (overføring og distribusjon) og omsetning av energi. BKK står overfor en omfattende investeringsperiode frem mot 2020, noe som kan medføre forholdsvis store endringer i konsernets finansielle struktur. For 2013 forventes fortsatt lave kraftpriser i Norden og lavere produksjon enn normalt, noe som vil gi kunne et lavere resultat for 2013 enn i Den største aksjonæren i BKK, Statkraft Industrial Holding AS (Statkraft), vurderer å tre ut som aksjonær i BKK, og i tiden fremover vil dette kunne stille store krav til Bergen kommune når det gjelder ivaretakelsen av kommunens verdier i selskapet. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Statkraft AS og selskapene BKK, Haugaland Kraft AS, Sunnhordland Kraftlag AS og Sognekraft AS om å gjennomføre endringer i eierskapet i BKK og i kraftverk på Vestlandet. Endringer i kommunens aksjebeholdning i 2012 og hittil i år 49 % av aksjene i Bergen Kino AS er i år solgt til Svensk Filmindustri Kino AS for MNOK 88, ref. bystyrevedtak av , sak Kommunen har etter aksjesalget aksjemajoriteten i selskapet med 51 %. Når det gjelder øvrige endringer i aksjebeholdningen er dette kommentert i saksutredningen under «Samlet oversikt over kommunens eierskap i 37 aksjeselskap pr » Her finnes også oversikt over endringer i aksjebeholdningen hittil i Eiermøter - oppfølging av eierskapsmeldingen Som et ledd i en systematisk oppfølging av kommunens eierskap har det med utgangspunkt i eierskapsmeldingen, vært avholdt eiermøter med en del av de selskapene hvor kommunen har over 50 % eierandel. Med utgangspunkt i regnskapsåret 2012 har en gjennomgått oppfølgingspunkter i eierskapsmeldingen i møte med styreleder og direktør. Temaene som har vært tatt opp i eiermøtene har vært selskapets økonomiske utvikling i relasjon til mål og målekriterier, markedssituasjon, forretningsrisiko, rapportering av lederlønninger/pensjoner (direktør m/direktørens ledergruppe), rapportering på etikk og samfunnsansvar, arkivloven, finansieringsstruktur, styreinstruks/styrets egenevaluering, og eventuelle andre viktige og prinsipielle saker for bedriften. Dette arbeidet mot selskapene vil også bli fulgt videre opp i tiden fremover. Gjennomgang av avkastningskravene ny sak til bystyret Et selskaps livssyklus endres over tid og dette har innvirkning på den avkastning som kan forventes fra selskapet. Det avkastningskrav som settes for et selskap tar utgangspunkt i en risikofri rente og et risikopåslag der risikoprofilen bl.a. påvirkes av i hvilken grad selskapet er gjeldsfinansiert eller egenkapitalfinansiert. Byrådet vil nå starte opp arbeidet med en ny gjennomgang av avkastningskravene for selskapene og komme tilbake til bystyret med en revidert sak når det gjelder mål og målekriterier basert på en analyse av det enkelte selskaps nåværende rammevilkår og kapitalstruktur. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyresak av , sak 75-09, vedtakspunkt nr. 4: "Bystyret ber om at byrådet årlig i en samlet sak rapporterer om resultater og utvikling i aksjeselskap der kommunen er eier. Det gis en oversikt over nøkkeltall og styrets sammensetning for samtlige selskaper, men kun vurderinger og analyser for de selskaper som beløpsmessig representerer vesentlige verdier for kommunen." 2

3 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets rapport vedrørende «Årsregnskap for 2012 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter» til orientering. Dato: 12. november 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: BKK AS Årsrapport 2012 BIR AS Årsrapport 2012 Bergen tomteselskap AS Årsrapport 2012 Bergen Kino AS Årsrapport 2012 Fløibanen AS Årsrapport 2012 Bergen Bydrift AS Årsrapport

4 Saksutredning: Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS Kommunens eierandel: 37,75 % Formål I vedtektene for Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK) står det under 2 Formål: «2-1 Selskapets formål er produksjon, overføring, distribusjon og omsetning av energi samt annen virksomhet knyttet til disse områdene. Virksomheten kan også drives i samarbeid med eller ved deltakelse i andre foretak med tilsvarende eller lignende formål. 2-2 Selskapet skal drives på en sunn og forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for aksjonærene.» I Bergen kommunes eierskapsmelding er eierskapet i BKK definert som finansielt, der hovedmålsettingen for kommunen er å oppnå stabil og god avkastning på aksjene. De kommunale eierne har budsjettert med solide utbytter fra BKK i sine økonomiplaner. Det er derfor viktig at verdiene i BKK blir forvaltet på en slik måte at selskapet er i stand til å innfri eiernes forventninger til avkastning og utbytte de nærmeste årene. BKK har i sin strategiplan også som mål å ha en utbyttepolitikk som gir god avkastning, skaper forutsigbarhet for eierne og samtidig er forsvarlig i forhold til selskapets inntjeningsevne. Selskapets økonomiske hovedmål er å oppnå en avkastning over tid på 7 % basert på markedsverdien av konsernets egenkapital. Virksomheten BKK har sine røtter og virksomhet på Vestlandet. BKKs eiere er Statkraft Industrial Holding AS (49,9 %) og 17 Vestlandskommuner, hvorav Bergen kommune er største aksjonær (37,75 %). BKK har aksjer i en rekke av de største kraftselskapene på Vestlandet, og eier også 49 % i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft AS. Selskapet er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap, og det er inndelt i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde. Det er følgende 8 datterselskaper i konsernet: BKK Produksjon AS, BKK Varme AS, BKK Nett AS, BKK Elsikkerhet AS, BKK Fiber AS, BKK Marked AS, BKK Kundetjenester AS og BKK Energitjenester AS, jf. oversikt i vedlagte årsrapport under konsernregnskap, note 6, s. 58 og 59. I tillegg har konsernet aksjer i 13 tilknyttede selskaper, jf. konsernregnskapets note 9, s Selskapet har som visjon å lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. I selskapets årsrapport står det: «Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energiog infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer». BKK har planer om store investeringer i infrastruktur og ny fornybar energi som skal gi grunnlag for økt verdiskapning i regionen. Spesielle forhold i 2012 Av store enkelt-transaksjoner i 2012 nevnes at BKK har solgt sine aksjer (20 %) i gassdistribusjonsselskapet Gasnor AS til AS Norske Shell for MNOK 117. Gevinsten ved salget utgjør MNOK 47. Som et ledd i å ha fokus på sine kjerneoppgaver har BKK også solgt sin boligalarmvirksomhet til Sector Alarm AS. Selskapet har også avsluttet salget av varmepumper. 4

5 Tabellen under viser sentrale nøkkeltall og utviklingen i perioden for BKK-konsernet. Tall i MNOK Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Resultat av driften i % 41,0 % 58,0 % 29,1 % 30,9 % 57,8 % 40,8 % 52,7 % Utbytte Utbyttegrad*) 95,8 % 71,8 % 218,1 % 116,8 % 120,1 % 90,7 % 63,8 % Andel av utbytte til BK Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 36,3 % 28,8 % 34,7 % 40,3 % 40,1 % 46,4 % 48,8 % Antall ansatte *) Utbyttet utbetales av morselskapet, og måles mot konsernets årsresultat. Mål- og målekriterier I bystyresak av , "Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier", ble det bl.a. vedtatt krav til avkastning, utbytte og andre målekriterier. For BKK AS ble det i den forbindelse satt et måltall for avkastningen på verdijustert egenkapital på 6,9 %. BKK har gitt følgende redegjørelse og vurdering av årsresultatet i forhold til det avkastningskrav bystyret har satt for regnskapsåret 2012: Regnskapsresultat Morselskapet BKK AS oppnådde et årsresultat (resultat etter skatt) på MNOK 855 i Dette er MNOK 326 høyere enn i Selskapet opplyser at høy vannkraftproduksjon har bidratt til resultatforbedringen, mens kraftprisene har vært lavere i 2012 enn Noe av resultatforbedringen fra 2011 kan også tilskrives at nedskrivninger og tap ved salg av aksjer utgjorde rundt MNOK 190 i Konsernets årsresultat for 2012 var på MNOK 835 mot MNOK i Dette er en nedgang på MNOK 279 (25 %). Det opplyses fra selskapet at urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter er betydelig redusert i 2012 sammenlignet med Resultatet fra den underliggende drift anses å være noe bedre i 2012 enn i Nedenfor vises tall fra konsernregnskapet i 2012 med prosentvis endring i forhold til 2011: Energiinntekter Overføringsinntekter Telekom. inntekter Andre inntekter Driftsresultat MNOK (ned 1 prosent) MNOK (opp 3 prosent) MNOK 285 (opp 4 prosent) MNOK 336 (ned 2 prosent) MNOK (ned 29 prosent) Det vises for øvrig til vedlagte årsrapport for mer detaljert regnskapsinformasjon. Det nevnes her at i note 6, s , finnes segmentinformasjon og i note 21, s. 83, er konsernets driftsinntekter nærmere spesifisert. 5

6 Avkastning Eieravkastningen vil over tid være en funksjon av utviklingen i markedsverdien av egenkapitalen og løpende utbyttebetalinger fra BKK. Markedsverdien vil normalt være uttrykt som et bånd. I tabell 1 nedenfor er benyttet et anslag på markedsverdien av BKK på MRD 15 og MRD 20. Videre vises Bergen kommune sitt krav til avkastning og tilhørende resultatkrav, samt regnskapsmessig resultat for 2012 og tilhørende avkastning. Tabell 1 - avkastning 2012 (hele tall i MNOK) Anslag verdijustert egenkapital Bergen kommune sitt avkastningskrav (6,9 %) Regnskapsmessig resultat BKK AS Avkastning BKK AS 2012 (MNOK 855) 4,3 % 5,7 % Tabellen viser at oppnådd avkastning i 2012 på verdijustert egenkapital ligger i båndet fra 4,3 % til 5,7 %. BKK viser til at ved å inkludere utviklingen i selskapets markedsverdi over tid i denne beregningen så vil dette gi et bedre bilde på aksjonærenes avkastning. Dersom en tar utgangspunkt i den seneste transaksjonen mot Statkraft i 2002, der hele BKK ble verdsatt til MRD 12, og i tillegg innregner årlige utbytter til eierne, blir resultatet følgende: Tabell 2 - verdiutvikling (hele tall i MNOK) Anslag verdijustert egenkapital i Anslag verdijustert egenkapital i Endring aksjeverdi Utbetaling til aksjonærene Sum verdiendring og utbetalinger Avkastning i perioden % 94 % Gjennomsnittlig årlig avkastning (11 år) 12,3 % 8,5 % Geometrisk avkastning (11 år) 8,1 % 6,2 % Tabellen over viser at dersom en tar hensyn til verdiutviklingen over tid i avkastningsberegningen, ligger avkastningen i BKK i perioden i båndet 6,2 % til 8,1 %. Sammenlignet med kommunens avkastningskrav på 6,9 %, anses avkastningen i denne perioden å ha vært tilfredsstillende i forbindelse med denne beregningsmetoden. Når det gjelder utsiktene fremover peker selskapet på at ut fra signaler i markedet vil det bli et betydelig kraftoverskudd i Norden de nærmeste årene. Det antydes et kraftoverskudd på ti prosent. Årsaken til dette er blant annet utbyggingen av fornybar kraft i det nordiske markedet som følge av elsertifikatordningen med Sverige. En annen faktor er at det går mot en betydelig økning i kjernekraftkapasiteten i Finland. Det er også heftet stor usikkerhet til utviklingen for kraftkrevende industri som følge av krisen i verdensøkonomien. Forhold som slår negativt ut for de europeiske kraftprisene er blant annet lave kvotepriser på CO2, samt en kraftig økning i solkraftutbyggingen. På mellomlang sikt vil overskuddet i Norden føre til lavere priser for den eksisterende kraftproduksjonen. Et fall i kraftprisen på 5 øre vil for BKKs vedkommende bety ca. MNOK 300 direkte på bunnlinjen. Samtidig fører elsertifikatordningen med Sverige til at det vil være lønnsomt å bygge ut ny fornybar energi. 6

7 BKK sine resultater vil variere betydelig over tid, blant annet som følge av prisvariabilitet, nedbørsforhold osv. Forventninger om lavere kraftpriser framover tilsier at avkastningen på egenkapitalen må forventes å bli lavere de kommende årene i følge selskapet. Beskrivelse av BKK i forhold til bransjen/bransjeranking Litt om kraftbransjen generelt Pareto Securities AS har utgitt sin årlige analyse av avkastning og soliditet i kraftbransjen for Analysen har sett på de 30 største kraftselskapene i Norge målt etter bokført totalkapital og sammenliknet selskapene med hverandre. Ved konsernforhold er konserntall benyttet i analysen, med unntak av utbyttetall, da utbytte utbetales av morselskaper. Generelle trekk i sektoren er at 2012 var det dårligste året bransjen har opplevd de siste 10 årene. Lave kraftpriser, lav referanserente innen nettvirksomheten samt flere store nedskrivninger påvirket sterkt resultatene til kraftselskapene i fjor. Dette førte til lav avkastning på den bokførte egenkapitalen (veid gjennomsnitt for selskapene var 7,4 %) og lav avkastning på totalkapitalen (veid gjennomsnitt for selskapene var 7,1 %). Basert på de siste års dårlige resultater har flere kraftselskaper nå vedtatt ulike kostnadskuttprogrammer og/eller strategiomlegginger for å bedre resultatene fremover. Sektoren går en mer utfordrende tid i møte med store investeringer og med forholdsvis lave forward kraftpriser. Nedenfor presenteres noen av resultatene fra bransjeanalysen. Totalkapitalen - konsern BKK er her det 5. største kraftselskapet målt etter bokført totalkapital. Totalkapitalen i selskapet utgjør MNOK Selskapene foran i rekken er hhv. Statkraft, Hafslund, Statnett og Lyse. I 2011 var plasseringen den samme for BKK, og selskapet hadde da en totalkapital på MNOK Dette er en reduksjon på MNOK fra 2011 til Bokført egenkapitalrentabilitet konsern (Årsresultat/gj.snittlig bokført verdi av egenkapitalen) Beregninger basert på selskapets bokførte egenkapital viser at BKK-konsernets egenkapitalrentabilitet er 13,8, % for 2012, mens den var 19,1 % i 2011; en nedgang på 5,3 prosentpoeng. En sammenligning mellom de 30 største norske kraftselskapene, viser at BKK-konsernet ligger på 4. plass i 2012, mot en 2. plass i 2011 når det gjelder størrelsen på bokført egenkapitalrentabilitet. Når det gjelder kraftbransjen generelt viser egenkapitalrentabiliteten en nedgang fra 2011 for flertallet av selskapene. Reell egenkapitalrentabilitet konsern (Årsresultat (ordinært resultat etter skatt)/reell verdi egenkapitalen) Det understrekes at bransjeanalysen som Pareto har utarbeidet vedrørende reell egenkapitalrentabilitet ikke er sammenlignbar med BKK-tallene i tabell 1 ovenfor, bl.a. har Pareto benyttet ulike kriterier som er lagt til grunn ved anslag på markedsverdien. Pareto har verdivurdert et standard norsk kraftverk på bakgrunn av bransjeinformasjon for å finne et grovt anslag på reell egenkapital og totalkapital i selskapene. Analysen viser at den reelle/verdijusterte egenkapitalrentabiliteten er betydelig lavere enn bokført egenkapitalrentabilitet, hvilket er et gjennomgående trekk for hele bransjen. Paretos bransjeanalyse viser en verdijustert/reell egenkapitalrentabilitet for konsernet BKK på 4,1 % i 2012, og dette plasserer BKK på 8. plass i analysen. I 2011 var tilsvarende beregning av reell egenkapitalrentabilitet på 5,9 % i konsernet BKK, og BKK var da på 7. plass blant selskapene. 7

8 Driftsresultat - konsern Driftsresultatene for selskapene i analysen viser en betydelig nedgang i forhold til BKK ligger på en 5. plass når det gjelder driftsresultatet som ble på NOK mot MNOK i 2011, noe som plasserte BKK på en 3. plass i fjor. Dette var en nedgang på MNOK 714 i forhold til fjoråret for selskapet. Totalkapitalrentabiliteten (Resultat før skatt og finanskostnader)/(bokført verdi av egenkapitalen og all gjeld) Generelt for bransjen gikk totalkapitalrentabiliteten også ned i forhold til I stor grad er det de samme faktorene som påvirker egenkapitalrentabiliteten (lave kraftpriser og lav referanserente for nettvirksomheten). Totalkapitalrentabiliteten i BKK var på 10,2 %, og sammenlignet med selskapene i analysen var BKK på 4. plass, mot 14,7 % og 6. plass i Endringen i totalkapitalrentabiliteten fra 2011 til 2012 er 4,5 prosentpoeng i selskapet. Egenkapitalandel (Soliditet) - konsern Egenkapitalandelen basert på bokførte verdier var for BKK-konsernet på 36 % (MNOK 6 407) pr , mot fjorårets 29 % (MNOK 5 663). Dette er en økning på 7 prosentpoeng og MNOK 744 fra Hovedbegrunnelsen for den positive økningen i selskapets soliditet er en reduksjon i selskapets totalkapital som følge av nedbetaling av gjeld. I bransjeanalysen ligger BKK på en 13. plass i 2012 mot 20. plass i Soliditeten i den norske kraftbransjen ble opprettholdt på et relativt høyt nivå i 2012 med en gjennomsnittlig bokført egenkapitalandel på 37,2 % (veid) mot 37 % i Analysen viser til at den reelle egenkapitalandelen i bransjen er betydelig høyere enn den bokførte, og dette gjelder også for BKKkonsernet, iht. avsnittene ovenfor. Utbytte/utbyttegrad Utbytte utbetales av morselskapet. Utbyttegraden i Paretos bransjeanalyse beregnes imidlertid som utbytte/konsernets årsresultat. Av et samlet utbytte på MNOK 800 fra BKK AS for regnskapsåret 2012 har Bergen kommune fått utbetalt MNOK 302. BKK har en utbyttegrad på 96 % i Dette plasserer BKK-konsernet på en 5. plass i bransjeanalysen, mot 12. plass i 2011 med en utbyttegrad på 70 %. Veid gjennomsnitt i bransjen er 73 % i Bransjeanalysen viser til at utbyttegraden i kraftsektoren økte i 2012 i forhold til Historisk utvikling Nedenfor vises utviklingen i sentrale nøkkeltall for BKK-konsernet over en 10-års periode. BKK (Tall i %) bokførte verdier Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalandel Utbyttegrad Utsikter fremover I 2013 forventer BKK fortsatt relativt lave kraftpriser i Norden og noe lavere produksjon enn normalt. Dersom disse forventningene slår til vil dette påvirke BKK sine resultater og det antydes fra selskapet at resultat etter skatt for 2013 da vil kunne bli noe lavere enn i Frem mot 2020 forventes store investeringer innenfor forretningsområdene energi og infrastruktur. Det vil være behov for en oppgradering og utbygging av nettstrukturen og produksjonsøkende investeringer i eksisterende anlegg/ nye produksjonsanlegg. 8

9 Statkraft-aksjene i BKK for salg Vestlandsalliansen er et samarbeid mellom følgende syv energiselskap på Vestlandet: BKK, Sunnfjord Energi AS, Sognekraft AS, Sogn og Fjordane Energi AS (SFE), Haugaland Kraft AS, Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) og Tafjord Kraftselskap AS. Hovedformålet til alliansen er å være en positiv pådriver for utviklingen i regionen. BKK, Statkraft AS, Haugaland Kraft AS, Sunnhordland Kraftlag AS og Sognekraft AS har inngått en intensjonsavtale om å gjennomføre endringer i eierskapet i BKK og i kraftverk på Vestlandet. Dersom partene skulle bli enige om betingelsene for en endelig aksjetransaksjon, vil dette medføre at Statkraft trer ut som aksjonær i BKK. Det skal imidlertid tilrettelegges for at BKK også i fremtiden får en god industriell og økonomisk utvikling og vekst samt sikre offentlig kontroll, regional forankring og styring av BKK. Kjøpere av Statkraft-aksjene vil i så fall være Sunnhordland Kraftlag AS og Sognekraft AS. En eventuell aksjetransaksjon forventes ikke å bli gjennomført før i BKK og Statkraft er inne på eiersiden i de fire store kraftanleggene Sima, Vikafalli, Saudafallene og Ulla- Førre. Intensjonsavtalen som er inngått innebærer bl.a. at man må bli enige om byttene (fordeling) av eierinteressene i disse kraftverkene. Bergen kommune, som største aksjonær blant eierkommunene i BKK, har en utfordring i denne prosessen når det gjelder å sikre kommunens interesser med hensyn til verdifastsettelse og fordeling av de store verdiene som her ligger. Dette innebærer bl.a. at Bergen kommune vil måtte kvalitetssikre og vurdere konsekvensene av en eventuell fremtidig aksjetransaksjonsavtale i BKK. Når det gjelder markedsutviklingen, strategiske vekstmål og øvrige nøkkeltall vises til vedlagte årsrapport fra BKK for Årsrapporten finnes også på BKK sin nettside: Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2012 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling BIR AS Kommunens eierandel: 80 % I eierskapsmeldingen er eierskapet i Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap AS (BIR) definert til å ha et samfunnsmessig formål. BIR er eiet av de ni kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Selskapet er organisert som et konsern med BIR AS som morselskap. Formål Selskapets formål er å eie og forvalte selskaper som skal sørge for innsamling, transport og behandling av husholdnings- og næringsavfall. Selskapet kan også etablere innsamling, transport og behandling av produksjons-, nærings- og farlig avfall. For øvrig kan selskapet ta på seg alle oppgaver som naturlig hører sammen med de oppgaver som er nevnt ovenfor. Selskapet kan også inngå samarbeidsavtaler eller delta i andre foretak dersom dette er hensiktsmessig for å oppfylle formålet. Virksomhet BIR sin visjon er å være «vestlendingenes egen miljøbedrift». I dette ligger blant annet at BIR ønsker å ta imot restavfall fra hele vestlandsregionen. BIR tar mål av seg til å være en førende aktør og rollemodell for andre avfallsselskap. 9

10 BIR-konsernet har en tydelig todelt struktur som innebærer et klart skille mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. BIR AS (morselskapet i konsernet) har følgende datterselskaper (100 % eierandel) som utfører lovpålagte renovasjonstjenester: BIR Privat AS, BIR Transport AS, BossNett AS og BIR Avfallsenergi AS. De konkurranseutsatte tjenestene uføres av datterselskapet BIR Bedrift AS. Dette selskapet har igjen eierskap i disse virksomhetene: TH Paulsen AS (100 % eierandel), Bossug AS (100 % eierandel), Retura Vest AS (50 % eierandel), Retura Norge AS (10,1 % eierandel), Retura Nomil AS (33 % eierandel), Fleslandsveien 67 AS (100 % eierandel) og Lønningshaugen 6 AS (100 % eierandel). Utover dette har BIR AS aksjer i et tilknyttet selskap, BKK Varme AS (49 % eierandel), hvor BKK AS er hovedaksjonær med 51 % eierandel. I tillegg har BIR AS eierinteresser i selskapet Rekom AS (16 % eierandel). For ytterligere oversikt over organisering og nøkkeltall for selskapene i BIR, vises til konsernets årsrapport som følger vedlagt og som også kan leses på BIR sin hjemmeside: De lovpålagte tjenestene skal finansieres etter selvkostprinsippet. Den konkurranseutsatte virksomheten i konsernet er i eierskapsmeldingen definert til å ha et finansielt formål og denne delen skal følgelig generere avkastning til aksjonærene. Nøkkeltall Tabellen under viser sentrale nøkkeltall og utviklingen i perioden for konsernet BIR. Tall i Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Årsresultat etter minoritet Resultat av driften i % 18,8 % 23,3 % 19,8 % 14,2 % 9,6 % 15,3 % 17,5 % Utbytte Utbyttegrad 20,6 % Andel av utbytte til BK Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 11,4 % 8,6 % 5,0 % 3,5 % 6,2 % 8,9 % 8,6 % Antall ansatte Mål- og målekriterier I ovennevnte bystyresak om mål og målekriterier, jf. bystyresak av , fremgikk bl.a. følgende vedrørende BIR: "Med bakgrunn i de betraktninger som er gjort i saksutredningen vedrørende eierkrav til BIRs konkurranseutsatte virksomhet, finner byrådet det riktig å benytte samme avkastningskrav på verdijustert egenkapital i BIR, fratrukket monopolvirksomheten, som i BKK, nemlig 6,9 %." 10

11 BIR har i den forbindelse gitt en tilbakemelding på måloppnåelse i forhold til ovennevnte avkastningskrav etter selskapets regnskapsavslutning for Tilbakemeldingen er omtalt nedenfor. Regnskapsresultat BIR - konsernet hadde en omsetning på MNOK 700,7 i Dette er en ubetydelig nedgang på MNOK 2,6 fra året før, og årsaken til nedgangen er lavere priser på energi i Årsresultatet etter minoritetsinteresser ble MNOK 63,7 for konsernet, noe som er en reduksjon fra 2011 på MNOK 13,1. Det bemerkes her at i resultatet for 2011 inngår en ekstraordinær salgsgevinst med MNOK 9,8. Av årsresultat i 2012 kommer MNOK 28 fra lovpålagte oppgaver og MNOK 35,7 fra konkurranseutsatt virksomhet. Årsresultatet fra lovpålagte oppgaver er overført til bundet selvkostfond. For morselskapet BIR AS var omsetningen MNOK 203,7 (MNOK 212,2 for 2011), og årsresultat var på MNOK 29,0 (MNOK 27,6 for 2011). Avkastning (fratrukket monopolvirksomhet) Avkastningen basert på verdijustert egenkapital for konsernet er av selskapet beregnet til 7,4 % (7,2 % for 2011), og 10,3 % for morselskapet BIR AS (8,8 % for 2011). Bokført egenkapital i konsernet er MNOK 234, mens den verdijusterte egenkapitalen anslås til MNOK 466,2 (MNOK 466,8 i 2011). I verdivurderingen av egenkapitalen er hensyntatt eiendommer utenfor kjernevirksomheten, finansielle aksjeposter og tilknyttede selskap. Årsresultatet for konsernet, korrigert for monopolvirksomheten, utgjør MNOK 35,7 (MNOK 33,6 i 2011). Den oppnådde avkastningen på 7,4 % ligger noe over kommunens avkastningskrav på 6,9 %, og må sies å være tilfredsstillende. Soliditet BIR - konsernet har en egenkapitalandel basert på bokførte verdier på 11,4 % i 2012 mot 8,6 % i Store investeringer innen avfallets verdikjede de siste årene har medført lav, men dog økende egenkapitalandel i konsernet. Det er fortsatt en utfordring for selskapet å øke egenkapitalandelen i årene som kommer. For morselskapet er den regnskapsførte egenkapitalandelen på 10,4 % mot 8,7 % året før. Verdijustert egenkapitalandel for konsernet er i 2012 beregnet til 20,4 % (19,3 % i 2011), og for BIR AS til 18,5 % (18,5 % i 2011). Tar en i betraktning selskapets verdijusterte egenkapital og kontantstrømmer, hvor en større andel av selskapets inntekter kommer fra gebyrfinansierte tjenester, anses selskapets soliditet å være tilfredsstillende. Utbytte I henhold til aksjelovens bestemmelser skal bokført egenkapital være minimum 10 % av totalkapitalen for at et aksjeselskap skal kunne utbetale utbytte. BIR har inntil i 2011 vært forhindret fra å utbetale utbytte til sine eiere på grunn av at egenkapitalandelen i selskapet har vært for lav. I 2012 var egenkapitalandelen på 11,4 %, noe som ga grunnlag for utbytte i Utbyttet ble samlet på NOK , hvorav Bergen kommune fikk utbetalt NOK Når det gjelder øvrige nøkkeltall er disse å finne i selskapets årsrapport for 2012 som følger vedlagt. Omorganisering Det er foretatt en restrukturering av konsernets eiendomsmasse med regnskapsmessig virkning fra Omorganiseringen innebærer at fire eiendommer i konsernet er skilt ut som egne aksjeselskaper og plassert som direkte datterselskaper til BIR AS. Formålet med omorganiseringen har vært å skape et klarere skille mellom kjernevirksomheten og eiendomsdriften i konsernet. Dette vil kunne åpne for større fleksibilitet ved mulige investeringer og utvikling av eiendomsvirksomheten i BIR. Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2012 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling

12 Bergen tomteselskap AS Kommunens eierandel: 100 % Bergen kommune har definert sitt eierskap i selskapet som finansielt. Formål Bergen tomteselskap AS (BTS) ble etablert i Formålet med selskapet har historisk sett vært å anskaffe arealer i Bergensregionen, gjøre disse byggeklare og overdra dem til tomtekjøpere til priser som, etter vedtektsendring i 2001, reflekterer underliggende verdier. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper, men være bevisst det samfunnsansvar som påligger virksomheten. BTS skal således bl.a. være et utøvende redskap og stabilt element for gjennomføring av kommunens bolig- og næringspolitikk. Selskapet har tradisjonelt kjøpt opp råarealer innenfor utpekte utbyggingsområder, investert i infrastruktur og tilrettelagt tomter for salg. Siden etableringen i 1970 har BTS stått for utvikling av betydelige tomteareal i kommunen, tilrettelagt for bolig-, nærings- og offentlige formål. Selskapet skal også kunne etablere ytterligere selskaper sammen med andre for utvikling av bolig- og næringsarealer i regionen. Gjennom opparbeidet kompetanse om arealutvikling og markedet, skal selskapet også kunne utvikle nye infrastrukturtjenester-/løsninger. Virksomhet Selskapet har i 2010 og 2011 organisert sin virksomhet som et konsern ved utfisjonering av flere eiendommer/områder i egne datterselskaper. Disse datterselskapene er 100 % eiet av BTS. Bakgrunnen for denne organiseringen er å lettere kunne etablere samarbeidsstrukturer med andre. BTS er videre engasjert i utviklingen av Naturgassparken i Øygarden gjennom Naturgassparken Vest AS. Dette selskapet eier BTS (50 %) sammen med Øygarden kommune (50 %). BTS eier også 25 % av Hilleren Tomteselskap AS, 21 % av Askøy tomteselskap AS, 25 % av CCB Kollsnes AS, 80 % av Åsane Sentrum Øst AS og 50 % av Gravdal Utvikling AS. Oversikt over selskapene finnes i note 5 i selskapets konsernregnskap som følger vedlagt. BTS sine viktigste kunder er profesjonelle utbyggere innen både bolig- og næringsmarkedet, Bergen kommune og privatpersoner som etterspør selskapets tilrettelagte eneboligtomter. Selskapet forventer at behovet for boligtomter fortsatt vil være høyt de kommende årene, og for næringsareal anses tomtebehovet å være størst for etablering av kombinasjonslokaler - kontor/lager. Som følge av sterk konkurranse fra en rekke private aktører hva gjelder oppkjøp av tomteland, er BTS imidlertid nå i en situasjon med store utfordringer mht. tilgang på nytt tomteareal, både til bolig- og næringsformål. Betalingsvilligheten i markedet for selskapets regulerte, tilrettelagte og byggeklare tomter er betydelig redusert over de siste årene, og ventes ikke å bli forbedret i årene som kommer. Dette skyldes i første rekke høye egenkapitalkrav for kjøpere ved erverv av tomteland. Selskapets tidligere råvareleverandører, dvs. lokale grunneiere, foretrekker i all vesentlighet å tilby sine eiendommer til felles utvikling sammen med private utbyggere/utbyggingsselskap. Forannevnte profesjonelle aktører var tidligere viktige kunder av BTS. Dette er en situasjon som har utviklet seg mer og mer de siste 7 12 årene, og særlig etter finanskrisen i 2008/2009. Den overordnede driftssituasjonen for BTS er nå at selskapets ordinære drift ikke klarer å betjene dagens kostnader knyttet til tradisjonelt erverv av ubebygget og uregulert tomteareal, og at dette, kombinert med salg av tomter fra eksisterende tomteportefølje, har resultert i at selskapets eiendomsportefølje er blitt betydelig redusert i de senere år. Med bakgrunn i at det nå også har kommet langt flere profesjonelle eiendomsutviklere inn i denne delen av eiendomsmarkedet, anses BTS` rolle som en dominerende arealutvikler i Bergensregionen å være over. 12

13 Fra bystyresak , «Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011», datert , hitsettes følgende vedtakspunkt: «18. Bystyret ber byrådet legge fram en sak som belyser de utfordringer som Bergen tomteselskap AS står overfor i forhold til endrede rammebetingelser. I en slik utredning bør det fremkomme om selskapet skal få tildelt andre oppgaver enn det som er nedfelt i dagens vedtekter for selskapet.» På ovennevnte bakgrunn har selskapets styre utarbeidet et forslag til en ny forretningsstrategi der en søker å tilpasse seg endrede rammevilkår og utfordringer i markedet. Denne strategiplanen ble behandlet i styret i BTS under sak 02/2012 «Strategi i ». I møte den behandlet bystyret sak «Bergen tomteselskap AS - utfordringer knyttet til endrede rammebetingelser for selskapet.», og der forannevnte strategiplan og styrets vedtak i relasjon til denne dannet basis for drøftelsene i bystyresaken. Bystyret vedtok å støtte BTS sine analyser og vurderinger hva gjelder utfordringer knyttet til endrede rammebetingelser for selskapet, og selskapet arbeider nå med implementering av strategiplanen. I tilknytning til ovennevnte bystyresak har administrasjonen i BTS utarbeidet en driftsplan for de nærmeste årene, «Drift BTS». Denne planen ble behandlet av styret i BTS , sak 22/2013, og selskapets styre vedtok der bl.a. følgende: «Styret slutter seg til administrasjonen sitt forslag til 3-årsbudsjett for perioden og de valg dette innebærer. Budsjettet innebærer blant annet salg av eiendommer til Bergen kommune i løpet av 2013 som er strategisk viktig for Bergen kommune å eie i fremtiden. Drift i perioden vil bli preget av omfattende opprydning og avslutning av eldre utbyggingssaker/-avtaler. Da nevnte driftsplan vil innebære en nedskalering av virksomheten i BTS, informeres eier om dette vedtaket.» BTS informerte eier om ovennevnte driftsplan og dens konsekvenser, herunder en nedskalering av virksomheten, i brev datert Basert på denne henvendelsen behandlet bystyret sak , «Bergen tomteselskap AS - endring av selskapets vedtekter og orientering vedrørende styresak - 22/2013.», i møte , og vedtok der bl.a. å ta «vedlagte orientering fra Bergen tomteselskap AS om fremtidig driftsplan til etterretning». Tabellen under viser sentrale nøkkeltall og utviklingen for disse i perioden Tall i konsernet Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Resultat av driften i % 41,0 % 21,1 % 27,4 % 24,0 % 36,6 % 49,1 % 40,1 % Utbytte Utbyttegrad 20,5 % 292,9 % 113,7 % 821,0 % 149,8 % 114,7 % 67,0 % Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 32,0 % 18,8 % 21,5 % 20,8 % 19,5 % 22,0 % 27,4 % Antall ansatte Mål- og målekriterier I ovennevnte bystyresak om mål og målekriterier, jf. bystyresak av , ble det vedtatt et avkastningskrav på 10 % på bokført egenkapital i selskapet. Det ville være naturlig at det ble fastsatt nye avkastningskrav til selskapet etter at bystyret behandlet saken om selskapets fremtidige oppgaver i lys av 13

14 de endrede rammebetingelser selskapet nå har, jf. bystyresak «Bergen tomteselskap AS - utfordringer knyttet til endrede rammebetingelser for selskapet.». Som påpekt ovenfor står imidlertid BTS nå foran en nedskalering av virksomheten, og der hovedfokus iflg. selskapets driftsplan for perioden vil være knyttet til følgende: - Drift i prosjekter som vil gi en positiv inntektsstrøm for selskapet - Opprydding i selskapets eiendomsportefølje og kontrakter - Investeringer som vil kunne bidra til økt verdi av selskapets egne eiendommer BTS har i de siste 7-10 årene i økende grad beveget seg bort fra selskapets opprinnelige formål ved etableringen i 1970 og vil i de kommende 2-3 årene i tillegg gjennomgå en betydelig endring også i forhold til dagens situasjon. Det synes således uhensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å utarbeide oppdaterte avkastningskrav som også skal gjenspeile den avtagende aktiviteten og vesentlige reduksjon i varelageret år for år. Det avkastningskravet som ble vedtatt i ovennevnte bystyresak legges således fremdeles til grunn. Av selskapets årsrapport fremgår følgende resultatstørrelser: Regnskapsresultat Sum driftsinntekter for morselskapet var i 2012 MNOK 143,0 mot MNOK 115,7 i 2011, og driftsresultat før finans ble MNOK 38,8 mot MNOK 25,2 i For konsernet var sum driftsinntekter i 2012 MNOK 178,8 mot MNOK 115,4 i 2011, og driftsresultat før finans ble MNOK 73,3 mot MNOK 24,4 i Ordinært resultat for morselskapet før skatt var i 2012 MNOK 54,5 mot MNOK 4,8 i 2011, mens tilsvarende for konsernet var hhv. MNOK 53,4 og MNOK 4,3. Årsresultatet etter skatt var på MNOK 49,4 og MNOK 3,7 året før. Konsernet hadde et årsresultat i 2012 på MNOK 48,7 mot MNOK 3,4 i I 2012 har ovennevnte strategiplan for vært førende for selskapets disposisjoner. BTS har, bl.a. som følge av implementering av denne strategiplanen, hatt betydelig større inntekter fra salg av ferdig tilrettelagte tomter fra selskapets varelager enn kostnader knyttet til erverv og tilvirking av tomteareal i løpet av året. BTS opplevde at markedet for næringsareal var godt i 2012 og solgte næringseiendommer for MNOK 93, en betydelig økning fra året før. En vesentlig andel av salget var imidlertid realisering av betingede salgsavtaler inngått i 2010 og Videre opplyses at BTS også solgte sine aksjer i Ulsetstemma AS for MNOK 35 i 2012, og som i stor grad bidro til det gode årsresultatet. Avkastning Avkastning på bokført gjennomsnittlig egenkapital for morselskapet var 50,3 % i 2012 mot 4,5 % i 2011, og således vesentlig over det avkastningskrav (10 %) som bystyret vedtok i For konsernet var avkastning på gjennomsnittlig bokført egenkapital 48,5 % i Det vises i denne sammenhengen til forklaringen gitt under avsnittet om regnskapsresultat ovenfor. Soliditet Egenkapitalandelen for morselskapet for 2012 var på 31,2 %, en økning på 12,6 % poeng fra For konsernet var tilsvarende på 32,0 %, en økning på 13,2 % poeng fra Utbytte Det ble utbetalt et utbytte på MNOK 10 for 2012, det samme som forrige år. 14

15 Øvrige nøkkeltall er å finne i selskapets årsberetning og årsregnskap for 2012, jf. vedlegg. Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2012 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling Bergen Kino AS Kommunens eierandel: 100 % pr % av aksjene i Bergen Kino AS er solgt til Svensk Filmindustri Kino AS (SF) i 2013, jf. bystyresak 52/13 datert I eierskapsmeldingen fra 2011 er eierskapet i Bergen Kino AS definert til å ha et samfunnsmessig formål. Formål Bergen Kino AS har som formål å levere et bredt tilbud av forestillinger basert på levende bilder til byens befolkning. Programmet skal ha høy kvalitet/bredde og tilbud til barn skal vektlegges. Bedriften kan dessuten drive kioskvirksomhet, salg av varer, eie og drifte fast eiendom, eie aksjer og andeler i andre selskaper med lignende formål, samt alt hva står i forbindelse hermed. Bedriften skal videre yte tilskudd til virksomheter som bidrar til å utfylle bredden i filmtilbudet til byens befolkning, herunder en årlig filmfestival. Virksomhet Bergen Kino AS ble omdannet til aksjeselskap i Selskapet eier eiendommene Magnus Barfotsgate 12 (MB 12) og Neumannsgate 11 i Bergen pr MB 12 ble for øvrig skilt ut som et eget aksjeselskap (MB 12 AS) i forbindelse med ovennevnte salg av 49 % av aksjene i selskapet. MB 12 AS eies 100 % av Bergen kommune. Bergen Kino AS har 12 kinosaler i Konsertpaleet og 5 kinosaler i Magnus Barfot kinosenter. Konsernforhold Konsernet består pr av morselskapet Bergen Kino AS og med følgende selskaper: Datterselskap: Bergen Internasjonale Filmfestival AS (100 %) Kinovasjon Norge AS (52,2 %) Tilknyttet selskap Location Norway AS (50 %) Capa Kinoreklame AS (Kinovasjon Norge AS eier 50 % av aksjene i selskapet) *) Unique Cinema Systems AS (UCS) (Kinovasjon Norge AS eier 60 % av aksjene i selskapet) Aksjer i andre selskap Filmweb AS (9,56 %) Filmparken AS (2,04 %) *)I slutten av november 2011 ervervet Kinovasjon Norge AS de resterende 50 % av aksjene i Capa Kinoreklame AS for midlertidig eie, og videresolgte disse aksjene i januar 2012 for MNOK 20. Det vises for øvrig til note 9 i konsernets årsregnskap for nærmere informasjon om denne transaksjonen. 15

16 Nøkkeltall Tabellen under viser sentrale nøkkeltall for perioden for konsernet. Tall i Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Årsresultat etter minoritet Resultat av driften i % -2,0 % 3,9 % 4,6 % 3,7 % 0,5 % 3,9 % 7,0 % Utbytte Utbyttegrad *) 30,5 % 23,1 % 21,4 % Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 41,9 % 34,6 % 30,1 % 33,4 % 29,2 % 29,9 % 28,5 % Antall ansatte *) Utbyttet utbetales av morselskapet, og måles mot konsernets årsresultat. Utbyttegraden er beregnet av årsresultat etter minoritetsinteresser. Mål- og målekriterier I bystyresak om mål og målekriterier, jf. bystyresak av , fremgikk bl.a. følgende: "Byrådet legger til grunn at konsernet Bergen Kino drives med overskudd, og at styret i forbindelse med fremleggelsen av årsrapporten vurderer virksomheten i forhold til målevariabler som antall kinobesøkende, publikumstilfredshet, samt kvalitet og bredde i filmtilbudet." Selskapets tilbakemelding i forhold til ovennevnte målevariabler kan for 2012 oppsummeres som følger: Resultatregnskap For konsernet Bergen Kino AS var driftsresultatet MNOK 3,6 (MNOK 9,9 i 2011) og ordinært resultat før skatt beløp seg til MNOK 1,2 (MNOK 23,7 i 2011). Endringen i resultat før skattekostnad fra 2011 til 2012 skyldes i vesentlig grad inntektsført andel av overskuddet fra tilknyttete selskaper som i 2011 var spesielt høyt. Med i resultatet ligger også at UCS fikk tildelt 90 % av markedet for digitaliseringen av kinoene i Norge, hvilket også ga betydelig omsetningsvekst i årene 2010 og Driftsresultatet for morselskapet Bergen Kino AS utgjorde MNOK 3,9 i 2012 (MNOK 6,3 i 2011) og ordinært resultat før skatt var på MNOK 4,3 (MNOK 7,2 i 2011). Reduksjonen skyldes bl.a. økte avskrivinger som følge av endring i avskrivningstakten og reduserte utbytter fra de tilknyttede selskapene. Kvalitative- og kvantitative mål. Bergen Kino AS oppfylte også i 2012 de kulturpolitiske mål i tråd med Bergen kommunes konsesjonsbestemmelser som er satt til bedriften, nemlig ved å sikre et best mulig kvalitativt og bredt filmtilbud til flest mulig mennesker i alle aldersgrupper. Antall kinobesøkende i 2012 var personer. Dette er en økning på 5,45 % i forhold til Rene billettinntekter beløp seg til MNOK 104,4, noe som er en økning på 9,78 % i forhold til Når det gjelder ytterligere opplysninger knyttet til ovennevnte kulturpolitiske målevariabler og måloppnåelse i relasjon til disse, vises til pkt. 2 i styrets beretning i vedlagte årsrapport for selskapet. 16

17 Soliditet Konsernets egenkapitalandel basert på bokført egenkapital var i 2012 på 41,9 %, mot 34,6 % i I 2012 har oppgradering av Konsertpaleet vært et hovedsatsningsområde, og i strategiperioden frem til 2016 er det planlagt betydelige investeringer i bygningsmasse og tekniske innretninger i selskapet. Utbytte Utbyttet fra selskapet var i 2013 på MNOK 2,2, hvilket utgjør 50 % av årsresultatet, dvs. i tråd med eierskapsmeldingens utbytteforventninger tilsvarende 50 % av årsresultatet. Øvrige nøkkeltall er å finne i vedlagte årsrapport. Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2012 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling Annet Eventuelt salg av inntil 49 % av aksjene i selskapet I bystyresak , datert , ble det bl.a. fattet følgende vedtak: «3. Bystyret delegerer til byrådet å fremforhandle avtale om salg av inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino AS til strategisk aktør, jf. bystyresak 224/01 punkt 4. I forbindelse med salget skal det inngås en aksjonæravtale for å sikre videreføringen av Bergen Internasjonale Filmfestival AS (BIFF)». Som nevnt innledningsvis er 49 % av aksjene i Bergen Kino AS nå solgt til Svensk Filmindustri Kino AS, jf. bystyresak 52/13 datert Salgsvederlaget for aksjeposten var MNOK 88. Fløibanen AS Kommunens eierandel: 47,36 % Selskapet har 442 aksjonærer hvorav Bergen kommune er største enkeltaksjonær. I eierskapsmeldingen er kommunens eierskap i Fløibanen AS definert til å ha et finansielt formål. Formål I henhold til selskapets vedtekter skal Fløibanen AS ha som formål drift av elektrisk bane til Fløyen og deltakelse i tilknyttet virksomhet som kan øke banens trafikk. Virksomhet Fløibanen AS er en tradisjonsrik bedrift i det bergenske bybildet, og den mest besøkte turistattraksjonen i Bergen. Fløibanen startet opp i 1918 og har drevet kontinuerlig i 95 år. I tillegg til å være en turistmagnet er banen også et godt kommunikasjonsmiddel for beboerne på fjellsiden. Selskapet har da også fokus på å bringe flest mulig reisende til og fra Fløyen og mellomstasjonene på en sikker, brukervennlig og effektiv måte. I løpet av de siste årene har selskapet endret karakter fra primært å være en transportbedrift til å bli en opplevelsesbedrift. Produktutvikling står sentralt i selskapet når det gjelder naturbaserte opplevelser, og en søker å etablere aktiviteter for alle årstider slik at byens befolkning og tilreisende kan nytte det vakre naturområdet Fløyen hele året. De siste årene har selskapet hatt en jevn økning i trafikken. I 2012 var det ny rekord med påstigninger. Inntektene i selskapet er imidlertid svært sesongavhengige. Selskapet har to markeder, nemlig lokalbefolkningen og reiselivsmarkedet. Rutegående persontransport er en stabil del av virksomheten, mens reiselivsmarkedet, som er den største inntektskilden, utgjør en viss usikkerhetsfaktor. 17