Årsregnskap for 2015 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter

Transkript

1 Byrådssak 455/16 Årsregnskap for 2015 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter UNSP ESARK Hva saken gjelder: I bystyresak fra , "Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier", ble byrådets forslag til oppfølging av kommunens eierskap vedtatt, herunder krav til avkastning, utbytte og andre målekriterier. I en senere sak til bystyret fra , sak , ble byrådets forslag til reviderte mål og målekriterier, med bl.a. krav til avkastning og utbytte for selskapene BKK AS, BIR AS og Fløibanen AS, vedtatt. De nye avkastningskravene gjelder fra regnskapsåret Selskapene er tilskrevet og bedt om å rapportere på de nye målekriteriene i forbindelse med regnskapsavslutningen for I denne saken omtales spesielt de seks selskapene som representerer vesentlige verdier for kommunen, dvs. BKK AS (BKK), BIR AS (BIR), Bergen tomteselskap AS (BTS), Bergen Kino AS (Bergen Kino), Fløibanen AS (Fløibanen), og Bergen Parkering AS (BP). Bergen kommune hadde pr eierinteresser i 34 aksjeselskap og 2 interkommunale selskaper (IKS). Det er oppgitt oppdaterte nøkkeltall for alle disse selskapene. Endringer i kommunens aksjebeholdning i 2015 og hittil i år er kommentert i saksutredningen under «Samlet oversikt over kommunens eierskap i 34 aksjeselskap og 2 IKS pr ». På siste side i saksutredningen finnes definisjoner av ulike økonomiske begreper. Økonomisk utvikling i selskapene - utbytter Byrådet er av den oppfatning at når det gjelder den økonomiske utviklingen i de selskap som representerer vesentlige verdier for kommunen har 2015 vært et tilfredsstillende år. Samlet aksjeutbytte til kommunen i 2016, dvs. for regnskapsåret 2015, utgjorde MNOK 215. Dette er en økning på MNOK 24,6 i forhold til fjoråret og MNOK 8,2 over kommunens budsjetterte beløp. BKK som representerer den mest verdifulle aksjeposten for kommunen, utbetalte et samlet utbytte til aksjonærene på MNOK 450. Bergen kommune sin andel av utbyttet utgjorde MNOK 169,8, noe som var i henhold til budsjett. Morselskapet BKK AS viste en resultatforbedring på MNOK 179 (31 %) i forhold til Når det gjelder de øvrige selskapene der kommunen har vesentlige eierinteresser, synes både aktiviteten og resultatoppnåelsen også der å ha vært god. BIR hadde i 2015 et svært godt resultat, og det ble utbetalt et samlet utbytte på MNOK 19,9 til aksjonærene, hvorav Bergen kommune sin andel utgjorde MNOK 15,9; dvs. MNOK 6 over budsjettert beløp. Fløibanen AS kunne også vise til gode resultat og kommunens utbytte ble MNOK 3,2, dvs. MNOK 1,2 utover budsjett. Bergen Kino AS utbetalte et samlet utbytte på MNOK 6,2, hvorav Bergen kommunes andel utgjorde MNOK 3,1 (budsjettert beløp). Bergen Parkering AS ga et utbytte på MNOK 3, dvs. MNOK 1 over budsjett og Bergen tomteselskap AS utbetalte et utbytte på MNOK 20 (budsjettert beløp). 1

2 Byrådets oppsummering Bergen kommune er avhengig av en god avkastning og utbytte fra aksjeselskapene for å kunne finansiere offentlige tjenester, og da særlig fra BKK som representerer de klart største selskapsverdiene for kommunen. Det er derfor viktig med forutsigbarhet i utbyttepolitikken fra selskapet. Bergen kommune mottar en tilfredsstillende avkastning på sine eiendeler knyttet til eierskap i selskap med finansielt formål. Denne gruppen selskap representerer verdier for ca. MRD 7,5, og utgjør 98,5 % av verdiene i kommunens selskapsportefølje. Aksjeposten i BKK er det mest verdifulle enkeltstående formuesgode kommunen eier. Avkastningen må således forsvare den risikoen det representerer å konsentrere så betydelige verdier i bare ett selskap. Kommunen har da også satt et avkastningskrav på verdijustert egenkapital på 7 % i BKK. Byrådet er av den oppfatning at det er viktig å følge BKK tett opp i årene fremover bl.a. med hensyn til avkastning og verdiskapning i litt bredere forstand. Med de lave kraftprisene som forventes de nærmeste årene, vil det også være naturlig av bransjen å fortsatt fokusere på konsolideringer og vurdere strukturendringer. BKK og BIR vil eksempelvis kunne fremstå som meget interessante aktører i forhold til det «grønne skiftet». Byrådet anser det således naturlig med en dialog inn mot selskapene vedrørende potensialet som ligger i innovasjon og den stadig økende fokusering mot bruk av mer miljøvennlig energi og teknologi. Byrådet mener at BKK og BIR med sin ressursbase og kompetanse her vil kunne fremstå som positive lokale og regionale bidragsytere til en mer miljørettet samfunnsutvikling. Byrådet tar for øvrig sikte på å legge frem ny Eierskapsmelding våren Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyresak av , sak 75-09, vedtakspunkt nr. 4: "Bystyret ber om at byrådet årlig i en samlet sak rapporterer om resultater og utvikling i aksjeselskap der kommunen er eier. Det gis en oversikt over nøkkeltall og styrets sammensetning for samtlige selskaper, men kun vurderinger og analyser for de selskaper som beløpsmessig representerer vesentlige verdier for kommunen." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets rapport vedrørende «Årsregnskap for 2015 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter» til orientering. Dato: 13. desember 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Dag Inge Ulstein byråd for finans, innovasjon og eiendom Vedlegg: BKK AS årsrapport 2015 BIR AS årsrapport 2015 Bergen tomteselskap AS årsrapport 2015 Bergen Kino AS årsrapport 2015 Fløibanen AS årsrapport

3 Bergen Parkering AS årsrapport

4 Saksutredning: BKK AS Kommunens eierandel: 37,75 % Formål I vedtektene for BKK AS (BKK) står det under 2 Formål: «2-1 Selskapets formål er produksjon, overføring, distribusjon og omsetning av energi samt annen virksomhet knyttet til disse områdene. Virksomheten kan også drives i samarbeid med eller ved deltakelse i andre foretak med tilsvarende eller lignende formål. 2-2 Selskapet skal drives på en sunn og forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskapning for aksjonærene.» I Bergen kommunes eierskapsmelding er eierskapet i BKK definert som finansielt, og der hovedmålsettingen for kommunen er å oppnå stabil og god avkastning på aksjene. De kommunale eierne har budsjettert med forholdsvis høye beløp i utbytte fra BKK i sine økonomiplaner. Det er viktig at verdiene i BKK blir forvaltet på en slik måte at selskapet er i stand til å innfri eiernes forventninger til avkastning og utbytte i årene fremover. BKK har i sin strategiplan også som mål å ha en utbyttepolitikk som gir god direkteavkastning, skaper forutsigbarhet for eierne og samtidig er forsvarlig i forhold til selskapets inntjening og investeringsprogram. Selskapets økonomiske hovedmål er å oppnå en avkastning over tid på 7 % av markedsverdien av konsernets egenkapital. Styret i BKK har lagt opp til at 70 % av resultatet etter skatt i BKK over tid skal utdeles som ordinært utbytte. Det årlige utbyttet skal balanseres mot hensynet til planlagte investeringer, finansiell stilling og lånevilkår. Organisasjon BKK er regionalt forankret på Vestlandet med virksomhet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Hovedkontoret er i Bergen. Selskapet er en av Vestlandets største bedrifter. Selskapet er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Bergen kommune eier 37,75 % av aksjene i selskapet, og har sammen med 16 andre kommuner totalt 50,1 % av aksjene. Statkraft Industrial Holding AS eier de øvrige 49,9 % av aksjene. Virksomheten Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivnings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, fjernvarme og fellesmåling av energi. BKKs konsernstrategi er å lede an i utviklingen av klimavennlig energi, fremtidsrettede infrastrukturløsninger og konkurransedyktige kundeløsninger. Målet er å oppnå vekst gjennom investeringer innen kjerneområdene vannkraft og videreutvikling av et fremtidsrettet strømnett i regionen. BKKer inndelt i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde. Forretningsområde Energi Dette området omfatter vannkraft Norge, vannkraft utland, og krafthandel. Her ligger datterselskapet BKK Produksjon AS med all energiproduksjon og handel, bortsett fra fjernvarme, samt salg av regulerkraft og tekniske tjenester knyttet til vannkraftvirksomhet. Vestavind Offshore AS, 4

5 Himal Power Ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS og Aqua Imara AS er alle tilknyttede selskaper. Vannkraftproduksjonen i 2015 var 8,3 TWh, som er ca. 17 prosent mer enn i Forretningsområde Infrastruktur Her ligger strømnett, fiberinfrastruktur, ingeniør- og entreprenørtjenester og tilsynstjenester. Dette forretningsområdet består av selskapene BKK Nett AS, BKK Elsikkerhet AS og BKK Fiber AS. BKK Nett AS sin virksomhet er eierskap og drift av eget strømnett, salg og vedlikehold av veilysanlegg samt salg av entreprenørtjenester til energi- og industrimarkedet. Den konkurranseutsatte ingeniør- og entreprenørvirksomheten i BKK Nett AS er skilt ut i et eget selskap, BKK EnoTek AS, fra Statnett SF og BKK Nett AS har inngått avtale om at Statnett kjøper BKK Netts eksisterende og nye sentralnett. Store deler av det eksisterende sentralnettanlegget i selskapet er overtatt pr Avtalen har en ramme på MRD 3,5 over tid. BKK Elsikkerhet AS utfører myndighetspålagte kontroller og tilsyn for å forebygge brann og ulykker knyttet til elektriske anlegg. BKK Fiber AS leverer fiberbasert telekomvirksomhet til det eksterne bedrifts- og kundemarked og til konserninterne kommunikasjonsformål. Forretningsområde Kunde innbefatter strømsalg, telekom bedriftsmarked, telekom privatmarked, energitjenester og kundetjenester. Dette forretningsområdet består av datterselskapene BKK Marked AS, BKK Kundetjenester AS, BKK Energitjenester AS og BKK Varme AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS, Enivest AS og Bergen Fiber AS. BKK Varme AS leverer fjernvarme basert på avfallsvarme fra forbrenningsanlegget i BIR til bygg innenfor konsesjonsområdet i Bergen. BIR AS eier 49 % av aksjene i selskapet. De ovennevnte datterselskapene er nærmere beskrevet i vedlagte årsrapport under konsernregnskap, note 8, s I tillegg har konsernet aksjer i 15 tilknyttede selskaper, jf. konsernregnskapets note 13, s Noen store enkelttransaksjoner i 2015 I desember 2015 ble aksjene i Småkraft AS solgt til det tyske investeringsfondet Aquila Capital med regnskapsmessig gevinst. BKK eide 20 % av aksjene i selskapet. I desember 2015 ble det gjennomført kapitalforhøyelse i Sunnhordland Kraftlag AS ved emisjon. BKK sin andel utgjorde MNOK 272. I mars 2015 ble det gjennomført kapitalforhøyelse i Aqua Imara AS ved emisjon. BKK sin andel utgjorde MNOK 84. Investeringer i varige driftsmidler i 2015 Konsernet har i 2015 investert for MRD 1,9, fordelt på kraftverksanlegg med MNOK 458, nettanlegg MRD 1,3, fjernvarmeanlegg MNOK 59, tele-/bredbåndsanlegg MNOK 84 og andre investeringer MNOK 31. Av investeringsbeløpet er MNOK 338 reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. 5

6 Tabellen under viser sentrale nøkkeltall og utviklingen i perioden for BKK-konsernet. Tall i MNOK Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Resultat av driften i % 33 % 35 % 35,8 % 40,6 % 49,2 % 29,1 % 30,9 % Utbytte *) Utbyttegrad 53 % 52 % 116,4 % 97,6 % 73,1 % 218,1 % 116,8 % Andel av utbytte til BK Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 34 % 31 % 32,8 % 36,3 % 28,8 % 34,7 % 40,3 % Årsverk (inkl. lærlinger) *) Utbyttet utbetales av morselskapet, og måles her mot konsernets årsresultat. Mål- og målekriterier I bystyresak av , sak , «Revidering av mål og målekriterier for aksjeselskap der Bergen kommune har vesentlige eierinteresser», ble det fastsatt krav til avkastning og utbytte for bl.a. BKK. Med virkning fra regnskapsåret 2015 ble det satt et måltall for avkastningen på verdijustert egenkapital på 7,0 % for selskapet. Regnskapsresultat Konsernets årsresultat for 2015 var på MNOK 846, og dette er en økning på MNOK 71 i forhold til fjorårets resultat som var på MNOK 775. Inntekt fra investering i tilknyttet selskap bidrar til å løfte resultatet da konsernets eierandel i Småkraft AS i desember ble solgt med regnskapsmessig gevinst. Områdeprisen i 2015 var 19,8 euro/mwh mot 27,1 euro/mwh i 2014, dvs. en reduksjon på 27 %. Vannkraftproduksjonen ble 8,3 TWh, noe som er en økning på 1,2 TWh sammenlignet med Resultateffekten av kraftprisfallet ble dempet av inntektsbidrag fra kraft- og valutakontrakter, samt en økning i årets vannkraftproduksjon med 17 %. Morselskapet BKK oppnådde et årsresultat på MNOK 750. Dette resultatet er MNOK 179 høyere enn i 2014;dvs. en økning på 31 %. Utbytte Av et samlet utbytte på MNOK 450 fra BKK for regnskapsåret 2015 har Bergen kommune fått utbetalt MNOK 169,8 i Pr hadde konsernet medarbeidere. Styret i BKK har vedtatt å følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse i sin overordnede styring, med enkelte tilpasninger. Anbefalingene følges så langt det er hensiktsmessig i forhold til selskapets eierskap og organisering. 6

7 Nedenfor vises tall fra konsernregnskapet i 2015 med prosentvis endring i forhold til Energiinntekter MNOK økning 4 prosent Overføringsinntekter MNOK økning 4 prosent Telekominntekter MNOK 383 økning 19 prosent Andre inntekter MNOK 372 økning 15 prosent Driftsresultat MNOK tilnærmet uendret Det vises for øvrig til vedlagte årsrapport for mer detaljert regnskapsinformasjon. Det kan her nevnes at i note 25, s. 69, er konsernets driftsinntekter nærmere spesifisert. BKK rapportering på måltall I ovennevnte bystyresak vedrørende reviderte mål og målekriterier er det for BKK satt et avkastningskrav på 7,0 %. Som grunnlag for å vurdere avkastningen er benyttet bedriftens årsresultat og verdijustert egenkapital. BKK har bl.a. gitt følgende redegjørelse og vurdering av årsresultatet i forhold til det avkastningskrav bystyret har satt for regnskapsåret 2015: Avkastning Eieravkastningen vil over tid være en funksjon av utviklingen i markedsverdien av egenkapitalen og løpende utbyttebetalinger fra BKK. Markedsverdien vil normalt være uttrykt som et bånd. I tabellen nedenfor er benyttet et anslag på markedsverdien av BKK på MRD 20 og MRD 15. I tillegg er vist kommunens krav til avkastning og tilhørende resultatkrav, samt regnskapsmessige resultat for 2015 for BKK AS og BKK konsern med tilhørende avkastning. Tabellen viser at oppnådd avkastning i 2015 på verdijustert egenkapital ligger i båndet 3,8 % til 5,0 % for BKK AS og 4,2 % til 5,6 % for konsernet. Tabellen viser også aksjonærenes utbytte for 2015 og utbyttet delt på anslått verdijustert egenkapital. Dette gir en direkteavkastning på henholdsvis 2,3 % og 3,0 %. Tabell - Avkastning 2015 (hele tall i MNOK) Anslag verdijustert egenkapital Bergen kommunes avkastningskrav (7,0 %) Regnskapsmessig resultat BKK AS Avkastning BKK AS (MNOK 750) 3,8 % 5,0 % Regnskapsmessig resultat BKK konsern Avkastning BKK konsern (MNOK 846) 4,2 % 5,6 % Aksjonærenes utbytte Direkteavkastning 2,3 % 3,0 % BKK viser til at dersom en ønsker å få et bilde av den historiske avkastningen på egenkapitalen over tid, er en mulig tilnærming å ta utgangspunktet i den seneste transaksjonen mot Statkraft i 2002, der hele BKK ble verdsatt til MRD 12 og innregne anslått verdiutvikling og årlige utbetalinger til eierne. For perioden tilsier en slik tilnærming en internrente i intervallet 7,3 % til 8,7 %, dersom en legger til grunn en verdijustert egenkapital på henholdsvis MRD 15 og MRD 20, jf. nedenforstående tabell. Internrenten kan sies å reflektere den avkastningen en investor ville hatt dersom en kjøpte aksjer i BKK i 2002 og solgte aksjene i dag til de skisserte verdiene på henholdsvis MRD 15 og MRD 20. 7

8 Utbytteutbetalinger og verdiutvikling (tall i mill.kr.) Internrente forutsatt verdijustert egenkapital på MRD 15. År Utbetalt utbytte* Anslag verdijustert egenkapital Sum Internrente 7,30 % Internrente forutsatt verdijustert egenkapital på MRD 20 År Utbetalt utbytte* Anslag verdijustert egenkapital Sum Internrente 8,70 % *) inkl. ekstraordinært utbytte og tilbakebetaling av kapital til aksjonærene i Sammenlignet med kommunens avkastningskrav på 7,0 % for BKK AS, anses avkastningen i denne perioden å ha vært tilfredsstillende dersom en benytter ovennevnte beregningsmetode. BKK påpeker at verdien av produksjonsselskapet utgjør en betydelig andel av den totale markedsverdien av BKK, og at markedsverdien av BKK i stor grad vil avhenge av kraftprisutviklingen, selv om andre forhold også spiller inn. Fall i kraftprisene indikerer et fall i markedsverdien av BKK og kan tilsi at egenkapitalen pr. i dag gjerne ligger i nedre del av det skisserte intervallet mellom MNOK 15 og MNOK 20. Beskrivelse av BKK i forhold til bransjen/bransjeranking 2015 Litt om kraftbransjen generelt Pareto Securities AS har utgitt sin årlige analyse av avkastning og soliditet i kraftbransjen for I analysen har en sett på de 30 største kraftselskapene i Norge målt etter bokført totalkapital og sammenliknet selskapene med hverandre. Analysen året før bygget på de 60 største selskapene i Norge. Ved konsernforhold er konserntall benyttet i analysen, med unntak av utbyttetall, da utbytte utbetales av morselskapene. Generelle trekk i kraftsektoren i 2015 var at til tross for rekordlave kraftpriser forbedret de fleste selskapene driftsresultatet. Egenkapitalrentabiliteten i sektoren falt til 5,5 %, ned 1,2 prosentpoeng fra Reell egenkapitalrentabilitet var 2,8 %, en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra Norske kraftselskaper oppnådde høyere totalkapitalrentabilitet enn internasjonale selskaper, og for andre år på rad oppnådde de norske selskapene også høyere bokført egenkapitalrentabilitet. Egenkapitalandelen var stabil med 34 % og justert for vannkraftverkenes markedsverdi var den 54 %. Sektoren ga omtrent samme utbytte til eierne som i 2014, med unntak av Statkraft. Den gjennomsnittlige utbyttegrad var relativt stabil. 8

9 Totalkapitalen - konsern Av ovennevnte rapport fremgår det at i 2015 var BKK det 5. største selskapet målt etter bokført totalkapital i sammenligningen mellom de 30 største norske kraftselskapene. Selskapene foran i rekken er hhv. Statkraft, Statnett, Hafslund og Lyse. Totalkapitalen i BKK konsern utgjorde MNOK i 2015, mens den i 2014 var på MNOK , dvs. en økning på MNOK (8 %). Brutto driftsresultat (driftsresultat før avskrivninger) - konsern BKK ligger på 6. plass i rapporten når det gjelder brutto driftsresultat med MNOK i 2015 mot MNOK i 2014; en økning på MNOK 7. Selskapene foran i rekken er hhv. Statkraft, Statnett, Agder, Hafslund og Lyse. Bokført egenkapitalrentabilitet konsern (Årsresultat/bokført verdi av egenkapitalen) Beregninger basert på selskapets bokførte egenkapital viser at egenkapitalrentabiliteten i BKK var 13 % i 2015, mens den i 2014 var 12,5 %; en oppgang på 0,5 prosentpoeng. Selskapene Agder, Skagerak, Hafslund og Varanger ligger foran BKK, som er på 5. plass når det gjelder størrelsen på bokført egenkapitalrentabilitet i Reell egenkapitalrentabilitet konsern (Årsresultat/Reell verdi av egenkapitalen) I forbindelse med Paretos beregning av markedsverdien på selskapene har Pareto verdivurdert et standard norsk kraftverk på bakgrunn av bransjeinformasjon for å finne et grovt anslag på reell egenkapital og totalkapital i selskapene. Paretos bransjeanalyse viser en verdijustert/reell egenkapitalrentabilitet for BKK på 4,5 % i 2015, og dette plasserer BKK på 8. plass i analysen. Dette innebærer således at Pareto vurderer BKK konsernets reelle egenkapital til å være på tilnærmet MRD 19. Selskapene Hafslund, Varanger, Agder, Nordkraft, Lyse, Haugaland og Skagerak ligger foran BKK i denne analysen. Et gjennomgående trekk for hele bransjen er at den reelle/verdijusterte egenkapitalrentabiliteten er betydelig lavere enn bokført egenkapitalrentabilitet, dvs. selskapenes reelle markedsmessige verdi av egenkapitalen anses å være vesentlig høyere enn bokført verdi. Totalkapitalrentabilitet (Resultat før skatt og finanskostnader)/(bokført verdi av egenkapitalen og all gjeld) Totalkapitalrentabiliteten i BKK var på 8,4 % i 2015 og i 2014 var den på 8,5 %, dvs. en nedgang på 0,1 prosentpoeng. Sammenlignet med selskapene i analysen kom BKK på 5. plass i 2015 etter Agder, Skagerak, Varanger og E-CO. Egenkapitalandel basert på bokførte verdier - konsern (bokført egenkapital/bokført egenkapital pluss all gjeld) Bokført egenkapital i BKK var i 2015 på MNOK 7 048, og egenkapitalandelen basert på bokførte verdier utgjorde 33,5 %. I 2014 var egenkapitalen MNOK og egenkapitalandelen var 31 %. I bransjeanalysen ligger BKK på en 17. plass. De 30 selskapene i analysene hadde et veiet gjennomsnitt på egenkapitalandelen på 39, 8 %. Dersom Statkraft og Statnett holdes utenfor beregningen, er den samme andelen 33,8 %. Pareto påpeker at mange av selskapene har en sterk balanse og sektoren virker relativt høyt kapitalisert. Ved vurdering av reell egenkapitalandel viser analysen også til at norske kraftselskap i stor utstrekning har kapasitet til å finansiere fremtidige investeringer i sine kjernevirksomheter. 9

10 Utbytte I absolutte tall kommer BKK på en 4. plass når det gjelder størrelsen på utbyttet med MNOK 450. Foran i rekken kommer E-CO, Agder og Hafslund. Utbyttegrad (Utbytte/årsresultat) Utbytte utbetales av morselskapet. Utbyttegraden i Paretos bransjeanalyse beregnes imidlertid som utbytte/konsernets årsresultat. Av et samlet utbytte på MNOK 450 fra BKK for regnskapsåret 2015 har Bergen kommune fått utbetalt MNOK 169,8. BKK har en utbyttegrad på 53 % i 2015 vurdert utfra konserntallene. Dette plasserer konsernet på en 12. plass i bransjeanalysen. I 2014 var utbyttegraden på 52 %. Det mest riktige her ville imidlertid vært å vurdere utbytte i relasjon til morselskapets årsresultat, og som da gir en utbyttegrad på 60 % i Gjennomsnittlig utbyttegrad er 45,1 % for selskapene i analysen. DNB Marked Rapport vedrørende norske kraftselskaper Ovennevnte rapport fra DNB Marked gir en oversikt over de 24 største kraftselskapene i Norge, og inneholder bl.a. en kredittvurdering av hvert selskap basert på regnskapstall pr Graderingen går fra AAA, AA, A, BBB osv. til D, og med AAA som høyeste kredittverdighet. Analysen viser at de 24 selskapene har en rating i intervallet BB A+. Når det gjelder DNB Markeds kredittklassifisering av BKK for 2015 er ratingen BBB+, med en forventet negativ retning (BBB+/Neg.). I 2014 var ratingen BBB+/Stabil. BKK har som mål at konsernets finansielle styrke skal være på et nivå som sikrer at konsernet oppnår en konkurransedyktig kredittvurdering, som tilsvarer en kredittvurdering på minimum BBB+. Av kredittstyrker fremheves høye marginer fra vannkraftproduksjon, stabil inntjening fra distribusjon samt lav refinansieringsrisiko. Når det gjelder kredittsvakheter påpekes at BKK er utsatt for ustabile, variable kraftpriser og produksjonsvolum. Forholdstallet mellom gjeld og egenkapital vurderes som høyt. Forretningsrisikoprofil Det fremgår videre i rapporten at BKK har en sterk forretningsrisikoprofil. Vannkraftproduksjon og distribusjon bidrar til en betydelig og stabil kontantstrøm. På bakgrunn av forventet lavere fortjeneste som følge av lavere kraftpriser, har BKK trappet ned sitt investeringsprogram. Vannkraftproduksjonen er det mest lønnsomme forretningsområdet. I bidro produksjonen med en driftsmargin (driftsresultat/inntekter) på 54 %, 47 % av inntektene og 76 % av driftsresultatet. Fortjenesten avhenger imidlertid av kraftpriser og produksjonsvolum, begge størrelser som er ustabile og uforutsigbare. BKK har en politikk der en viss del av kraftproduksjonen sikres gjennom kraftkontrakter til korte og mellomlange vilkår for å redusere virkningen av variable priser. Investeringsplaner i dette segmentet er endret fra forrige år, og det vil ikke bli igangsatt store prosjekter i nærmeste fremtid. Vannkraftdistribusjon er det mest stabile forretningsområdet. I treårsperioden var driftsmarginen på 18 %. Den utgjorde 43 % av inntektene og 23 % av driftsresultatet. Med unntak av det pågående prosjektet om å bygge sentralnett for Statnett i de neste tre årene, er ingen større utvidelser på trappene. Avtalen med Statnett er estimert til MRD 3,5 hvorav MRD 1 allerede er investert og gjenspeiler seg i BKKs balanse. Årlige vedlikehold er bl.a. estimert til MNOK 400. I tillegg kommer investeringer i nye målingssystem (AMS) som er forventet på rundt MNOK

11 Detaljsalget skjer gjennom BKKs 49 % eierskap i Fjordkraft AS. Med kunder er Fjordkraft den nest største kraftleverandøren i Norge. BKK har også aktiviteter innen telekommunikasjon (fiber) og elektrisk oppvarming. Begge forretningsområdene går inn i mer modne faser med mindre investeringer og bedre fortjeneste. BKK Fiber AS (telecom) hadde en driftsmargin på 31 % (MNOK 73) i 2015, mens BKK Varme AS (51 % eierandel) hadde en driftsmargin på 28 % (MNOK 37). Segmentene bidro omtrent med 8 % av totale eiendeler (4 % av verdijusterte eiendeler) i BKK samarbeider med Lyse Energi AS i et joint venture, Bergen Fiber AS, som dekker fibertjenester til sluttbruker. Selskapet har 62 % eierandel i Bergen Fiber AS, noe som inngår i regnskapene (egenkapitalmetoden). BKK har en betydelig eksponering i tilknyttede selskaper, hvorav de største er Sunnhordland Kraftlag AS (34 % eierandel), Tafjord Kraft AS (43 % eierandel), Sogn og Fjordane Energi AS (39 % eierandel), Sognekraft AS (44 % eierandel) og Sunnfjord Energi AS (37 % eierandel). Alle selskapene er kraftselskaper tilknyttet BKKs kjernevirksomheter. Selskapene er inkludert i regnskapsrapportene (egenkapitalmetoden), og den totale bokførte verdi av aksjepostene er MRD 3,6. Finansiell risikoprofil BKK har en betydelig finansiell risikoprofil. Estimert markedsverdi på egenkapitalen i BKK er i følge rapporten beregnet til MRD 23,9 (ikke skattejustert), noe som innebærer en markedsjustert egenkapitalandel på 63 % og total gjeld/total kapital (korrigert) på 33 %. Bokført soliditet er akseptabel med en egenkapitalandel på 34 % og gjeldsgrad på 62 %. Utbytteforholdet har de siste tre årene vært 87 %, noe som vurderes som høyt. Selskapets utbyttepolitikk sier 70 % utbytteandel. Ved utgangen av 2015 hadde BKK et gjeldsforfall på MRD 2,44 i Tilgjengelige kontanter var ved slutten av året på MRD 1,23, noe som gir et likviditetsforhold på 49 %. Dette betraktes som utilstrekkelig. Imidlertid har selskapet god tilgang til kapitalmarkedet, og belåningspolitikken fokuserer i hovedsak på bruken av bånd og kommersielle papirer, supplert med kortsiktige banklån. Historisk utvikling Nedenfor vises utviklingen i sentrale nøkkeltall (bokførte tall) for BKK-konsernet over en 10-års periode. BKK( Tall i %) Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalandel Utbyttegrad NB Tallene er hentet fra Pareto sin analyse (ikke fra BKK sin rapport) Utsiktene fremover Styret i BKK har i brev av 17. juni i år til aksjonærene gjort vurderinger rundt resultatutvikling og utbyttenivå for 2016 og de fire kommende årene. Nedenfor følger utdrag av styrets rapport til aksjonærene. «Resultatet i BKK AS er i stor grad drevet av utviklingen i kraftpriser målt i euro, kronekursen mot euro og renteutviklingen. For å redusere svingningene i resultatet fra kraftproduksjonen som følge av kraftpris og eurokurs, forhåndsselger BKK løpende en del av fremtidig forventet kraftproduksjon og euroinntekt i det finansielle markedet. Renteutviklingen påvirker BKKs resultat og finansiell stilling gjennom lånekostnader, inntektsramme for nettvirksomheten, grunnrenteskatten og pensjonsforpliktelser. BKKs resultatprognose bygger på observerte markedspriser for årene frem til og med

12 Når det gjelder forventet utbytte for 2016 forventes det samlede resultatbidraget fra BKK Produksjon AS å bli lavere enn i Resultatbidrag fra BKK Nett forventes å ligge en del over fjoråret. Når det gjelder forventet utbytte for de fire kommende årene etter 2016 indikeres et utbytte på MNOK 400 pr. år. Det er flere usikkerhetsforhold i det langsiktige resultatbildet, og usikkerheten er størst i forhold til kraftproduksjon. Energisektoren er preget av store omskiftninger drevet av klimaendringer, miljøutfordringer, politikk, økonomi, teknologi og sosiale forhold. Økt satsing på fornybar energi og ønske om mindre avhengighet til fossile brensler, særlig kull, er en tydelig global trend. I Norden har denne trenden ført til økt produksjonskapasitet og økende kraftoverskudd. Usikkerheten rundt prisutviklingen i brensels- og karbonmarkedet ansees som svært høy og vil avhenge av videre teknologiutvikling, klimapolitikk og innfasing av fornybar kraft. Utviklingen av nettforbindelser fremover er av stor betydning for fremtidig verdi av vannkraft. På nasjonalt nivå spiller Statnetts investeringer i mellomlandsforbindelsene til Tyskland og Storbritannia en viktig rolle. BKK Nett står foran flere store investeringer de nærmeste årene bl.a. knyttet til innføring av avanserte målesystemer (AMS) og forsterkning av sentralnettet i vår region. I henhold til inngått avtale med Statnett skal BKK ferdigstille linjene Kollnes-Mongstad og Mongstad-Modalen før disse avhendes til Statnett i samsvar med direktiv for EUs tredje energimarkedspakke. Ventet ferdigstillelse er i 2018 og EUs vanndirektiv gjelder for Norge og setter krav om at det skal lages miljømål for alle vassdrag. BKK jobber aktivt overfor myndighetene for å bidra til at planen gir mål og tiltak som både har god miljøeffekt og ivaretar produksjonsnivå for verdifull, regulert vannkraft. Rammevilkårene for nettvirksomhet i Norge er i endring og BKK anser at de forestående strukturendringene kan bidra til en mer rasjonell nettstruktur. BKK arbeider målrettet med kostnadsforbedringer for å møte endringer i selskapet markeder og rammebetingelser og har etablert et forbedringsprogram BKK 2020 som har som mål å bidra til resultateffekter før skatt på MNOK 350 innen I sum forventes et høyere resultat til BKK AS i 2016 enn resultatet for 2015, og det indikeres et ubytte for 2016 på MNOK 400. Også for de fire kommende år etter 2016 kan styret indikere et utbytte fra BKK AS på MNOK 400 pr. år.» Når det gjelder markedsutviklingen, strategiske vekstmål og øvrige nøkkeltall vises til vedlagte årsrapport fra BKK for Årsrapporten finnes også på BKK sin nettside: Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2015 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling

13 BIR AS Kommunens eierandel: 80 % Formål I vedtektene for BIR AS (BIR) står det under 2 Formål: «Selskapets formål er å eie og forvalte selskaper som skal sørge for innsamling, transport og behandling av husholdnings- og næringsavfall. Selskapet kan også etablere innsamling, transport og behandling av produksjons-, nærings- og farlig avfall. Forøvrig kan selskapet ta på seg alle oppgaver som naturlig hører sammen med de oppgaver som er nevnt i første avsnitt. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler eller delta i andre foretak dersom dette er hensiktsmessig for å oppfylle formålet. Ved fremtidig vedtak om avfallsbehandlingsmetode og tilhørende anlegg vil vertskommunen (aksjeeierne) være besluttende organ i henhold til plan og bygningslovens regelverk.» I eierskapsmeldingen er eierskapet i BIR-konsernet definert å ha et samfunnsmessig formål når det gjelder den monopolregulerte avfallshåndteringen, og et finansielt formål knyttet til salg av avfallstjenester i fri konkurranse. Virksomhet BIR er eid av de ni kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Selskapet er organisert som et konsern med BIR AS som morselskap. BIR er et av Norges største renovasjonsselskap. BIR sin visjon er å være «vestlendingenes egen miljøbedrift». Visjonen indikerer at det er rom for utvidelse av BIR, og at BIR vil kunne ønske eventuelle nye eierkommuner velkommen. BIR tar mål av seg til å være en førende aktør og rollemodell for andre avfallsselskap. BIR vektlegger miljøet, men skal også være et konsern som har forretningsmessige interesser. BIR utnytter ressursene i avfallet og tar ut verdier i hele avfallskjeden: Kunde, oppsamling, innsamling, sortering, materialer, behandling, energi og deponi. Gjennom sorteringsvirksomheten blir den verdifulle delen av avfallet tatt vare på. Sammen med ordinær avfallshåndtering, innsamling av farlig avfall og restavfallsbehandling i energianlegget gir BIR et helhetlig tilbud for effektiv ressursutnyttelse og høyest mulig gjenvinning. Restavfall benyttes til å produsere elektrisk kraft og fjernvarme. BIR er således en viktig miljøbedrift. BIRs papirsorteringsanlegg er blant Europas mest moderne. I 2015 ble det også bygget tre nye gjenvinningsstasjoner, nemlig i Sund, Fusa og på Osterøy. En ny avfalls- og ressursstrategi for BIR er nå kommet på plass, og denne definerer viktige strategiske grep og mål for BIRs arbeid i perioden Konsernets kjernevirksomhet er utøvelse av lovpålagte renovasjonsoppgaver på vegne av eierkommunene. BIR-konsernet har en tydelig todelt struktur som innebærer et klart skille mellom offentlige renovasjons-oppgaver og konkurranseutsatte tjenester. Innenfor den ene delen ligger utførelsen av de lovpålagte renovasjonsoppgavene knyttet til innsamling, gjenvinning og behandling av husholdningsavfall. De lovpålagte tjenestene skal finansieres etter selvkostprinsippet i henhold til det til enhver tid gjeldende regelverk. Ny forskrift for beregning av selvkost innen lovpålagt renovasjon trådte i kraft fra Den konkurranseutsatte virksomheten i konsernet skal generere avkastning til aksjonærene. 13

14 Lovpålagt virksomhet Eierkommunene har tildelt BIR enerett til å utføre kommunens forpliktelser i henhold til Forurensningsloven 30. BIR har følgende datterselskaper (100 % eierandel) som utfører de lovpålagte renovasjonstjenestene: BIR Privat AS (innsamling av husholdnings- og hytteavfall), BIR Nett AS (utbygging og drift av vakuumbasert bossnett), BIR Transport AS (innsamling av husholdnings- og hytteavfall i Bergen kommune) og BIR Avfallsenergi AS (behandlingstjenester for brennbart avfall gjennom energianlegget samt deponidrift). Konkurranseutsatt virksomhet 1. Konkurranseutsatt avfallsvirksomhet De konkurranseutsatte tjenestene uføres av datterselskapet BIR Bedrift AS (100 % eierandel). BIR Bedrift AS har igjen eierskap i følgende virksomheter: Bossug AS (100 % eierandel), tilbyr avfallsløsninger bl.a. i forbindelse med tilknytning til bossnettet i Bergen, Brødrene Salomonsen AS (100 % eierandel), avfallstransport, Retura Vest AS (63,33 % eierandel), innsamling, TH Paulsen AS (100 % eierandel), papirsorteringsanlegg på Lønningen i Fana og Retura Norge AS (27,5 %), salgskontor for store landsdekkende avfallsavtaler. Retura-gruppen er en franchisebasert kjede eiet av både kommunale og private aktører. Gruppen driver med rådgivning, gjennomføring og rapportering når det gjelder miljøriktig avfallshåndtering rettet mot næringslivet. 2. Eiendomsselskaper BIR har 6 eiendomsselskaper. Disse selskapene har som formål drift av næringseiendommer. Conrad Mohrs veg 15 AS, Møllendalsveien 31 AS, Møllendalsveien 40 AS og Fleslandsveien 244 AS er alle datterselskaper av BIR. Fleslandsveien 67 AS og Lønningshaugen 6 AS er organisert under BIR Bedrift AS og er således i indirekte eie. 3. Salg av energi BIR har 49 % eierandel i BKK Varme AS. De resterende 51 % eies av BKK AS. BKK Varme AS har konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Bergen. Selskapet produserer, distribuerer og leverer varme basert på fornybar energi. Selskapets fjernvarmeanlegg benytter for det meste avfallsvarme fra BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen i energiproduksjonen, men bio-olje og elektrisitet nyttes også. Bruk av fjernvarme bidrar til å redusere bruk av fyringsolje i lokale fyrsentraler, og installering av fjernvarme som oppvarmingskilde i nye byggeprosjekter gir miljøgevinst gjennom bedre luftkvalitet i Bergen. Selskapet er således en viktig bidragsyter for et bedre miljø. I tillegg har BIR eierinteresser i et tilknyttet selskap, nemlig Retura Nomil AS (33 % eierandel) som driver med avfallsbehandling av ikke-farlig avfall. Rekom AS (16 % eierandel) eies av 56 kommuner og interkommunale selskaper og skal sikre avsetning på innsamlet og kildesortert avfall. Investeringer i 2015 I løpet av 2015 investerte BIR konsernet MNOK 95,7 i eiendommer og tekniske installasjoner, samt MNOK 248 i driftsrelatert utstyr. 14

15 Nøkkeltall Tabellen under viser sentrale nøkkeltall og utviklingen i perioden for BIR-konsernet. Tall i Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Årsresultat etter minoritet Resultat av driften i % 14,4 % 14,8 % 15,1 % 18,8 % 23,3 % 19,8 % 14,2 % Utbytte Utbyttegrad 41,0 % 53,3 % 27,4 % 20,6 % Andel av utbytte til BK Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 13,2 % 13,5 % 12,6 % 11,4 % 8,6 % 5,0 % 3,5 % Antall årsverk (inkl. innleid) Mål- og målekriterier I ovennevnte bystyresak om mål og målekriterier, jf. bystyresak av , fremgikk bl.a. følgende vedrørende BIR: «Det har ikke skjedd nevneverdige endringer i konsernstrukturen i BIR siden 2009 da avkastningskravet ble fastsatt til 6,9 %. Med bakgrunn i de betraktninger som er gjort i rapporten vedrørende eierkrav til konsernet BIR, anbefaler byrådet at det settes et avkastningskrav til egenkapitalen i konsernet på 7 %. Dette avkastningskravet har for øvrig BIR nå også satt på konsernnivå. Den monopolregulerte virksomheten skal finansieres etter selvkostprinsippet, og skal således ikke omfattes av noe avkastningskrav. Det er likevel sentralt at kommunen etablerer incentiv- og kontrollsystemer som sikrer effektiv drift også for monopoldelen. Dette er imidlertid noe byrådet anbefaler håndtert i en løpende dialog med selskapet, og hvor selskapets styre bes orientere om i forbindelse med oversendelse av årsrapportene. Utbyttepolitikk Byrådet mener at det er vesentlig for Bergen kommune som eier å ha en forutsigbarhet i utbyttepolitikken for å kunne styre kommunens økonomi og forvaltningsoppgaver. BIR AS anses å være i en normal driftsfase, noe som innebærer en utbytteandel på anslagsvis 50 % av årsresultatet fra den konkurranseutsatte virksomheten.» BIR har i den forbindelse gitt en tilbakemelding på måloppnåelse i forhold til ovennevnte avkastningskrav på 7 % etter selskapets regnskapsavslutning for Tilbakemeldingen er omtalt nedenfor. 15

16 Regnskapsresultat BIR - konsernet hadde en omsetning på MNOK 711,6 i Dette var en økning på MNOK 34,3 fra året før. Årsresultatet etter skatt og minoritetsinteresser ble MNOK 48,4 for konsernet. Dette er en økning på MNOK 24,8 fra 2014 og resultatet er mer enn en fordobling fra fjorårets resultat (105 %). Av årsresultat i 2015 kom MNOK 11,4 fra lovpålagte oppgaver og MNOK 37,0 fra konkurranseutsatt virksomhet. Den lovpålagte delen skal prises til selvkost og skal naturligvis ikke gi utbytte. For morselskapet BIR AS var omsetningen MNOK 181,3 mot MNOK 183,7 for Årsresultat var på MNOK 34,8 mot MNOK 25,4 for 2014, dvs. en økning på MNOK 9,4 (37 %). Avkastning på bundet/verdijustert egenkapital (fratrukket monopolvirksomheten) Avkastningen etter skatt på verdijustert egenkapital for den konkurranseutsatte delen av konsernet er beregnet til 7,3 % mot 4,4 % i Tilsvarende beregning for BIR AS er 8,7 % mot 5,6 % i Verdijustert egenkapital for den konkurranseutsatte del av konsernet er beregnet til MNOK 507,4 pr mot MNOK 463,3 året før. Verdijustert egenkapital for BIR AS pr er MNOK 316,1 mot MNOK 251,2 i I verdivurderingen av egenkapitalen er hensyntatt eiendommer utenfor kjernevirksomheten, finansielle aksjeposter og tilknyttede selskap. I 2015 har BIR solgt anleggsmidler med en regnskapsmessig resultateffekt på ca. MNOK 10. Samtidig har resultatene for konkurranseutsatt virksomhet vært gode. En vesentlig del av bundet kapital i konsernet er benyttet til investeringer i lovpålagte anlegg. Dette er anlegg som er tillagt selvkostregimet og avkastningen på denne kapitalen styres av en selvkostberegning med lav rentebelastning. Kommunens avkastningskrav er på 7,0 % av verdijustert egenkapital fratrukket monopolvirksomheten. Den oppnådde avkastningen i 2015 ligger over dette avkastningskravet med 0,3 prosentpoeng. Avkastningen har økt betydelig fra 2014 til 2015 (2,9 prosentpoeng). Soliditet BIR - konsernet har en egenkapitalandel basert på bokførte verdier på 13,2 % i 2015 mot 13,5 % i For morselskapet er den regnskapsførte egenkapitalandelen på 10,7 % i 2015 mot 11,3 % i Nedgangen skyldes at investeringer i bossnettet i Bergen og at nye gjenvinningsstasjoner for en stor del er blitt finansiert med fremmedkapital. Verdijustert egenkapitalandel for konsernet er i 2015 beregnet til 19,9 % (20,5 % i 2014) og for BIR AS 16,9 % (17, 6 % i 2014). Utbytte BIR utbetalte et utbyttet for 2015 på MNOK 19,9 til aksjonærene, og Bergen kommunes andel av utbyttet utgjorde MNOK 15,9. Konsernet leverte i 2015 et meget godt resultat, hvilket også gav et utbytte over kommunens forventning. Markedsrisiko/forretningsrisiko Konkurransen innenfor konsernets konkurranseutsatte virksomhet er stor med store nasjonale og internasjonale aktører. Trenden for avfallsbransjen i Norge er konsolidering og inntreden av flere internasjonale aktører. For BIR er det viktig å ha kontroll i verdikjeden og kunnskap om effektiv bruk av ressursene. Selskapet føler seg relativt komfortabel med markedssituasjonen, og ser for seg store utviklingsmuligheter basert på videreutvikling av teknologiske løsninger i årene fremover. For ytterligere oversikt over organisering og nøkkeltall for selskapene i BIR, vises til konsernets årsrapport for 2015 som følger vedlagt og som også kan leses på BIR sin hjemmeside: Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2015 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling

17 Bergen tomteselskap AS Kommunens eierandel: 100 % Bergen kommune har definert sitt eierskap i selskapet som finansielt. Formål Bergen tomteselskap AS (BTS) ble etablert i 1970, og selskapets formål har tradisjonelt vært å kjøpe opp råarealer innenfor utpekte utbyggingsområder, investere i infrastruktur og tilrettelegge tomter for salg. Selskapet har også etablert ytterligere selskaper, både heleide og i samarbeid med andre, for utvikling av bolig- og næringsarealer i Bergensregionen. Siden etableringen har BTS stått for utvikling av betydelige tomteareal i kommunen, tilrettelagt for bolig-, nærings- og offentlige formål. Virksomhet Driften i BTS har i de senere årene vært preget av en omfattende oppryddingsprosess, herunder avslutning av eldre utbyggingssaker/-avtaler og salg/overføring av ønskede formålseiendommer til Bergen kommune. Det vises i denne sammenhengen til bystyresakene «230/13 Bergen tomteselskap AS - endring av selskapets vedtekter og orientering vedrørende styresak - 22/2013» ( ) og «120/15 Bergen tomteselskap AS forespørsel om kjøp av samtlige aksjer i selskapet» ( ). Bakgrunnen for ovennevnte bystyresak 120/15 var at BTS i mars 2015 mottok en henvendelse fra DnB Eiendomsmegling AS (DnB), hvor DnB på vegne av en større nasjonal eiendomsaktør uttrykte ønske om å få avklart mulighetene for å kunne erverve samtlige aksjer i BTS. Byrådet delte BTS sitt styre og administrasjonen sine betraktninger i denne saken om at henvendelsen fra DnB var et interessant og hensiktsmessig alternativ til en videre styrt nedskalering av virksomheten, og eventuell avvikling av BTS. Byrådet sendte derfor frem sak «120/15 Bergen tomteselskap AS forespørsel om kjøp av samtlige aksjer i selskapet» for behandling i bystyremøte , der det bl.a. ble vedtatt følgende: «2. Bystyret gir sin tilslutning til at kommunen kan selge sine aksjer i Bergen tomteselskap AS ( )» 3. Bystyret ber om en sak underveis i prosessen når nærmere opplysninger foreligger om omfang av eiendommer, eiendomskategori og vurdering av ivaretakelse av kommunale formål før salgsprosess forhandles og gjennomføres.» På bakgrunn av ovenstående vedtakspunkt nr. 3, ble salgsprosessen stilt i bero i påvente av at bystyret hadde fått seg forelagt sak «225/15 Bergen tomteselskap AS - Gjennomgang av selskapets eiendomsportefølje iht. bystyrevedtak i sak , pkt. 3». Bystyret behandlet denne saken 21. oktober 2015, og fattet følgende vedtak: «2. Bystyret slutter seg til byrådets anbefaling om å selge de eiendommene som er angitt som utviklingseiendommer i kategori A i vedlagte notat dog med unntak av de eiendommene som kommunens eiendomsavdeling har anbefalt benyttet bl.a. til kommunale formål. Tilsvarende gjelder for de aksjer BTS eier i ulike eiendomsselskap. 3. Bystyret delegerer til byrådet å gjennomføre en fisjon av BTS iht. den modellen som er beskrevet i saken. Dette innebærer at BTS sine salgbare eiendommer i kategori A, jf. vedtakspunkt nr. 2 over, fisjoneres ut i et nytt BTS1. Eiendommer som i vedlagte notat inngår i kategoriene B - I, samt eiendommer i kategori A som kommunens eiendomsavdeling har anbefalt blir benyttet til kommunale formål, blir liggende i BTS etter en fisjon.( ). 4. De enkelte styremedlemmene i dagens styre i BTS velges som styremedlemmer i det nye BTS1, og byrådet velger et administrativt styre i BTS som får til oppgave å overføre ønskede eiendommer til kommunen, øvrige offentlige instanser og diverse andre i løpet av 1-2 år.» 17

18 BTS har i samråd med kommunens eiendomsavdeling gjennom 2015 og 2016 arbeidet med å effektuere de ovennevnte vedtakspunktene nr Det selskapet som i vedtakspunkt nr. 3 ovenfor er gitt det foreløpige navnet BTS1, ble stiftet under navnet BTS Utvikling AS, og deretter ble fisjonsplanen knyttet til forannevnte behandlet og godkjent. Tabellen under viser sentrale nøkkeltall og utviklingen for disse i perioden Tall i 1000 (konserntall) Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Resultat av driften i % 65,3 % 63,6 % 25,2 % 41,0 % 21,1 % 27,4 % 24,0 % Utbytte Utbyttegrad 32,8 % 27,8 % 445,6 % 20,5 % 292,9 % 113,7 % 821,0 % Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 65,3 % 52,4 % 31,5 % 32,0 % 18,8 % 21,5 % 20,8 % Antall ansatte Mål- og målekriterier I bystyresak , «Revidering av mål og målekriterier for aksjeselskap der Bergen kommune har vesentlige eierinteresser», ble byrådets forslag til reviderte mål og målekriterier vedtatt, herunder krav til avkastning og utbytte for utvalgte selskap. BTS ble ikke omfattet av saksgrunnlaget i forannevnte bystyresak da selskapet som anført ovenfor er i en avviklingsfase, og det er således ikke beregnet noe revidert avkastningskrav for BTS. Videre har en derfor lagt de generelle føringene i eierskapsmeldingen til grunn ved beslutning om utbyttets størrelse etter regnskapsavleggelsen for I kommunens eierskapsmelding er det bl.a. vedtatt at det "skal stilles et utbytte krav på minimum 50 % til selskapene som er definert til å ha et finansielt formål, med mindre særlige forhold ved virksomheten skulle tilsi noe annet." Av selskapets årsrapport fremgår følgende resultatstørrelser: Regnskapsresultat Sum driftsinntekter for morselskapet var i 2015 MNOK 47,1 mot MNOK 175 i 2014, og driftsresultat før finans ble MNOK 21,8 mot MNOK 113,4 i For konsernet var sum driftsinntekter i 2015 MNOK 90,6 mot MNOK 175,1 i Driftsresultat før finans ble MNOK 59,2 mot MNOK 111,3 i Ordinært resultat for morselskapet før skatt var i 2015 MNOK 64,9 mot MNOK 103,2 i 2014, mens tilsvarende for konsernet var hhv. MNOK 67,2 og MNOK 98,5. Årsresultatet etter skatt var på MNOK 59,0 og MNOK 75,9 året før for morselskapet. Konsernet hadde et årsresultat i 2015 på MNOK 60,9 mot MNOK 72,1 i De relativt store forskjellene både i omsetningsstørrelser og årsresultat etter skatt i årene 2015 og 2014, skyldes i hovedsak at BTS i 2014 hadde et særlig godt år både hva gjelder omsetning og resultat. En vesentlig årsak til dette relaterer seg imidlertid til en større overdragelse av tomteområder til Bergen kommune. 18