Innhold. 1 Kirkemusikk Instrumentalmusikk Verdslig vokalmusikk

Transkript

1 5 Innhold 1 Kirkemusikk Moderne blandingsstil i Vest-Europa fram til år De vestlige kirkereformene De tre stilartene i kirkemusikken på 1600-tallet og fram til i dag Fra lokale musikalske hjertesukk til en felleseuropeisk barokkstil: «den forente smak».. 16 Stile antico og flerkorig stil i den romerske kirken Katolsk tradisjonsbrudd: mellom ortodoksi og puritanisme Venetiansk praktstil som varemerke og eksportartikkel: Claudio Monteverdi og hans etterfølgere Reformert musikk i Sveits og Nederland Frankrike : strenge messer, moderne motetter, smektende nattverdsmusikk Tyskland : Ordet i sentrum! England fra reformasjonen til restaurasjonen 31 Spansk og portugisisk kirkemusikk Kirkemusikken på 1700-tallet Nye sensuelle uttrykksmidler Italia mellom konservatisme og moderne arier 36 Fransk senbarokk med italienske overtoner.. 39 Händel og den forente smak i England Luthersk musikkglede hos Johann Sebastian Bach Fra praktbarokk til moden wienerklassisisme 45 2 Verdslig vokalmusikk Musikk og drama på 1600-tallet Sunget drama i Firenze Pastoraler og tragedier i Mantova Kardinalenes musikkteater Kammerkantaten på 1600-tallet Opera og karneval i Venezia Operaen på vandring Heroisk tragedie i Paris og Versailles Masque og opera i England Musikk og drama på 1700-tallet Italiensk opera seria Opera seria i Napoli, Roma og Venezia Kammerkantaten på 1700-tallet Opera seria i Tyskland og England Fransk musikkdramatikk på 1700-tallet Eksperimenter og reformer Italiensk operakomedie Operakomedie på fransk, engelsk og tysk Mozarts buffa-operaer Instrumentalmusikk Instrumentalmusikken på 1600-tallet Generalbass: den nye musikkens fundament 86 Utøveren som komponist Instrumenter Instrumentalmusikken frigjør seg fra vokalmusikken Med basis i improvisasjonskunsten: den fantastiske stilen Tema med variasjoner Musikernes status: eleganse og storslagenhet i det franske hoffets musikk En kvinnelig komponist ved Ludvig XIVs hoff Offentlig framføring: de tyske bymusikantene og den engelske consortmusikken Virtuositet og scordatura: den italienske sonaten Triosonaten tar form

2 6 Instrumentalmusikken på 1700-tallet Verker for klaviaturinstrumenter Offentlige og private konserter Konserten etableres Solokonserten: den virtuose solisten i sentrum 109 Orkesterkonserten med fransk ouverture Fra rokokko til Empfindsamkeit: stilistiske trekk i musikken etter Instrumentalmusikken : wienerklassisismen Tilfellet Mozart Sonate hva vil du oss? Mozart som pedagog Pappa Haydn og symfonien Haydn og strykekvartetten Anmeldelsen som kan avslutte et århundre Programmusikken, eller kampen om musikkens framtid Berlioz og den fantastiske symfonien Fordømmelsen og det evig moderne Kort analyse av Symphonie fantastique Liszt og framtidsmusikken Programmusikken blir konservatorie-ren Aspekter ved en materiell verden: 1800-tallets klaver Kunsten å forme den hustro hustru Schumann lager en verden rundt klaveret Chopins former og uformer Liszt, klaverkonserter og pianisme Virtuoseri og fandens fele Kunsten å synge på klaveret er å være utro mot noter Instrumentalmusikk på 1800-tallet Symfonien på 1800-tallet Hva er romantikk, og hva er romantisk musikk? Instrumentalmusikkens nye rolle ble skapt gjennom kritikk Beethoven, symfonien, materialet og hans drama Beethoven, dansen og ordet Etter Beethoven: Schubert og Schumann Mendelssohn på De britiske øyer Brahms symfonier Patina eller progressivitet Romantisk kammermusikk Romantikken begynner adagio sostenuto espressivo Beethovens sene strykekvartetter Samtidens kritikk Mendelssohn: musikalsk dressering eller konsolidering? Brahms og klarinetten Vokalmusikk på 1800-tallet Tysk Lied Romantikkens forestillingsverden og estetikk 180 Lieden som det romantiske par excellence Lille Grete spinner Schumanns lieder Lieden etter Schubert og Schumann Tysk romantisk opera og Wagners musikkdrama Fra Mozart til romantisk opera Webers oppdagelse av et romantisk musikalsk landskap Trollmannen Wagner Musikkdramaet, myten og det allmennmenneskelige Tristan og Isolde: blikket og akkorden Wagners historiske betydning Italiensk romantisk opera Italiensk opera som håndverk og industri Problemet og suksessen Rossini Den romantiske Bellini Verdi krever dramatisk troverdighet: teater, teater Verdis senstil: Otello V e s t e n s m u s i k k h i s t o r i e

3 7 6 Musikalsk nasjonalisme og fin-de-siècle Musikalsk nasjonalisme på 1800-tallet Nasjonalisme eller nasjonalromantikk? Striden rundt et nasjonalt russisk musikkonservatorium Glinkas første russisk-nasjonalistiske verker 212 De mektige fem: mer ull enn gull? Kunsten å russifisere Stakkars Tsjajkovskij Operaen og det nasjonale Hvem eide definisjonsretten til russisk musikk? 218 Andre nasjonale strømninger Dansken og svensken og nordmannen på fjelltur Olav Trygvason: et operatisk appendiks Böhmen, Mähren eller Tsjekkia? Musikalsk nasjonalisme som maktstrategi og ideologi To veier inn i det 20. århundret: Mahler og Debussy Ideen om det moderne En original estetikk Mahlers kompositoriske praksis Musikkens materiale som brokker av erindring 232 Debussys modernisme Faunens ettermiddag: modernismens hanegal Modernitet i spill Kunstmusikk Musikk mellom frihet og stat: Paris, New York og Moskva Maurice Ravel: epigon eller foredler? Stravinskij: overflatens mester Vårofferet Historien om Soldatens historie Musikkens mekanikk og fortolkningens død 250 Erik Satie: den rareste gutten i klassen Les Six: valget er hane eller harlekin! Den manifeste kunst Hvor er musikken egentlig, Edgard Varèse? Den nye verden og Amériques En fri Ives som forsikringsagent Finnes det en egen amerikansk kunstmusikk? 260 Fra Russland til revolusjon Kommunismens komponister Modernismen i fin-de-siècle Wien og Weimarrepublikkens Berlin Gamle verdier går i oppløsning «Bruddet» med tonaliteten: Arnold Schönberg Nye farger og gamle former: Pierrot lunaire Schönbergs tolvtonemetode Den andre wienerskolen: Schönbergs «elever» Anton Webern og Alban Berg En atonal opera: Alban Bergs Wozzeck Den nye musikkens individualist: Béla Bartók Avantgarde og modernisme i «Weimarrepublikken» Modernismen blir politisk: Hanns Eisler Operaen innhentes av samtiden: Kurt Weill Neoklassisisme i Tyskland: Paul Hindemith Nazismen og ensretting: Modernistene drives i eksil Kunstmusikk etter Kunstmusikk i perioden Samfunnsmessig bakteppe Nye generasjoner Messiaen og analyseklassen i Paris Cage og det preparerte pianoet Darmstadt og serialismens fødsel Tverrestetiske interesser Elektroakustisk musikk Bredere orienterte komponister etter krigen Konservativt musikkliv Kunstmusikk i perioden Modernisme, avantgarde og stilblanding Minimalismen vokser seg stor Modernismen mister hegemoniet : klassisk musikkliv blomstrer Kunstmusikk i perioden Det «postmoderne» og spillet med stilfigurer 304 Samtidsmusikk blir en etablert institusjon.. 306

4 8 Fransk spektralmusikk Radikale røster på kontinentet Russisk mystikk og stilblanding Østlig åndelighet og inderlighet Avantgarde i Europa og USA Kompositorisk globalisering Kunstmusikk etter Nye lyttemåter Modernistene eldes Fortellingens tilbakekomst Men operaformen var ikke død! Andre mulige perspektiver på vår tids kunstmusikk Tidligmusikkbevegelsen tar av Forvandlinger i klassisk musikkliv Jazz: mellom kunst og populærmusikk Opprinnelse og utveksling Ikke afrikansk, men Et samfunn i vekst Ragged music og stride Blues: gammel fra begynnelsen Instrumentaljazz i støpeskjeen Jazz blir en selvstendig musikkform Chicago som økonomisk og musikalsk knutepunkt Solisten Louis Armstrong Danseorkestre og jazz Den store lyden: storband i utvikling Orkesterfargenes mester: Duke Ellington Orkestergroove Swing i ren form Swing som sosial klangbunn Solister og spillemåter Store jazzstemmer Fundamentale forandringer: Fra bebop til frijazz Bebop med krav til musikere og publikum Bopens kjennetegn Bebopens ettervirkninger Kvinnelige utøvere og bebop Cooljazz og nye klangfarger Kind of Blue: gammelt møter nytt Hard bop og en tredje vei Frihet og musikalsk mangfold Frijazz og musikalske kjennetegn Frihet i ulike utgaver Moderne jazzpiano Elektrisk jazz Med globalt utsiktspunkt Populærmusikk etter Fra rhythm n blues til rock n roll Tenåringskulturen på 1950-tallet R&B eller rock n roll? Countrytradisjonen forut for rock n roll Fra blues til rockabilly: «That s All Right» tallet som begynnelsen på historien om rock Afroamerikansk populærmusikk etter Borgerrettighetsbevegelsen versus Black Power 379 Sweet Soul Music! Musikk og politikk i skjønn forening Aretha Franklin: åndelig forankring og vokale C-momenter Plateselskapet Tamla Motown i Detroit A Brand New Bag! Fra soul til funk Grooveanalyse av James Browns «Sex Machine» Discofunk og motkrefter: afroamerikansk musikk i crossover-æraen 388 Rappens første fase: Old School og gatekultur på østkysten Samfunnskritikk og kommersielt gjennombrudd Hardcore-rappens dominans på 1990-tallet Fra marginal stilleverandør til hovedstrøm Seriøs underholdning: Pop og rock Pop og rock mellom høy og lav Kvinnelige artister og surfere i studio Fra akustisk protestsang til elektriske ballader The Beatles mellom nytt og gammelt Motkultur og fellesskap V e s t e n s m u s i k k h i s t o r i e

5 9 Musikalske ambisjoner Sangere og gitarister som rockehelter Leken med det tilgjorte Mot en ny popmusikk Amatører og mediehappenings og 1990-tallets pop og rock Ut av 1970-tallet: punkens etterdønninger Alternative versus mainstream Fra analog til digital Musikkvideo som reklame og eksperiment og 1990-tallets superstjerner tallets disko Klubbkultur og klubbmusikk De mange sjangernavnene Stjerneprodusenter, dansbar pop og eksperimentell techno tallet, Internett og mp3-filer Bibliografi Navneregister Stikkordregister Forfatteromtaler Bildekrediteringer