Innhold. II Musikkens materialitet Sosiomaterialitet Sosiomaterielle handlingsfelt... 40

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Innhold. II Musikkens materialitet Sosiomaterialitet Sosiomaterielle handlingsfelt... 40"

Sigrun Christoffersen
7 år siden
Visninger:

1 Innledning Musikkvitenskap og sosiologi: Hva er musikksosiologi? Musikkfeltet Musikkens mening og forståelsesform Sosialstatistisk musikkforskning Musikkens struktur og stofflighet Følelse som forståelse Symbol og analogi Gleden ved å synge og spille sammen: Musikklivets grunnlag Sosial integrasjon, desintegrasjon og konflikt Oversikt over bokens kapitler I Musikkfeltets hovedakse: Kunst underholdning Historikk: Musikk fra håndverk til kunst Fra kirketoneartene til dur/moll-tonalitet Musikeres stilling i samfunnslivet Romantikkens høye vurdering av kunstmusikk Musikkfeltets hovedakse: Kunst underholdning Kunstmusikken institueres på 1700-tallet: Det vakre og opphøyde Fremskrittet og musikken Klassisk musikk som felles erindring Kunstmusikk som selvreferensiell Underholdning: Kunstmusikkens motpol Populærmusikk som nærmer seg kunstmusikken «Opusmusikk» og «musikking» II Musikkens materialitet Sosiomaterialitet Sosiomaterielle handlingsfelt

2 Musikk som sosiomaterialitet Materialiteten som forutsetning og krav Musikkindustri Musikkindustriens fremvekst Industrielle trekk i dagens musikklandskap Baumols sykdom og den levende musikkens motstandsdyktighet Makt og avmakt i materiellstrukturen Musikk som investert kapital: Musikkindustrien og forbrukerne Musikkindustrien, bevilgende myndigheter og artister Ekskurs: Sosiomateriell tolkning av symfoniorkestret III Levende musikk som primærrelasjoner Primærgruppenes betydning: Sosiologisk grunnsetning eller teorem Kammermusikk som eksempel på primærrelasjoner og primærgruppe Udifferensiert og differensiert solidaritet og fellesskap Kor som form for organisk eller differensiert solidaritet Korets sosiale liv Korbevegelsen Korpsbevegelsen Improvisasjon Klaveret Festivaler IV Innspilt musikk, kontekst og sekundærrelasjoner Musikalske sekundærrelasjoner Innspilt musikk og kontekst Situasjonsbundet og kontekstresistent musikk Hinsides tid og sted: Den «evige» musikken Radio Strømmetjenester Musikkens trivialisering Sekundærrelasjonenes kvantitet, primærrelasjonenes kvalitet V Musikk, alder og kjønn Sosialisering og barnesang Barns musisering og lytting

3 Ungdomstid og fremtidsutsikter Etterkrigstidens ungdomskultur Alder og utøvende kunstnere Generasjon og kohort Musikk, ungdommelighet og alderdom Musikk og kjønn Kvinners situasjon i den klassiske kunstmusikken Kvinners deltagelse i jazz og 1900-tallets populærmusikk Strukturelle ulikheter i dagens musikklandskap VI Musikk og samfunnsklasser Samfunnsklasser Musikkens klassetilhørighet Sosial lagdeling og sosialisering Fra standssamfunn til klassesamfunn Borgerlig musikk? Max Weber ( ) Vestens rasjonalitet og musikk ifølge Max Weber Borgerskapets musikk Kunstmusikken og den sosialliberale og sosialdemokratiske samfunnsorden Pierre Bourdieu ( ) Teorier: Felt, habitus og kapital Bourdieus musikkundersøkelser Bourdieus innflytelse på musikksosiologien Klassesamfunnets forandring Nyere undersøkelser Sluttord VII Musikk og offentlighet Innledning Kollektiv rituell offentlighet Representativ offentlighet Kritisk eller borgerlig offentlighet Folkelig offentlighet Proletarisk offentlighet Reføydalisering av offentligheten Mot en globalisert offentlighet?

4 VIII Musikkens sosiale funksjoner Musikkens sosiale funksjoner: Affirmativt fortolket Kulturelle institusjoners allmenne sosiale funksjon Latent og manifest funksjon Integrasjon gjennom musikk og amfibisk situasjon Eksempler: Bruksmusikk, absolutt musikk og musisering Kirkemusikk Opera Militærmusikk Nasjonal musikk Dansemusikk Bakgrunnsmusikk/musak Funksjonelle trekk ved absolutt musikk Funksjon og musikalsk praksis (musisering) Eksempel: Solistkonsertens sosiale form Theodor Wiesengrund Adorno ( ) Kritisk versus tradisjonell teori Negativ tolkning av sosial funksjon Skillet mellom ideologi og kritikk Den klassiske musikken: Funksjonell som funksjonsløs Klassiske mesterverker som fetisjer Andre sosiale funksjoner Musikalske produktivkrefter Kritiske og ideologiske lyttemåter Musikk og samfunnsklasser IX Konflikter og tendenser til oppløsning Innledning Händels skifte fra opera til oratorium: Formidling av en klassekonflikt Operastriden i Paris cirka Motsetningen mellom brahminere og wagnerianere Tre «skandaler»: Strauss, Schönberg og Stravinskij Kulturkonflikt i mellomkrigstidens Frankrike Musikk og politikk i Weimarrepublikken Sovjetunionen, Stalin og Sjostakovitsj Kunstmusikken og den kalde krigen Luigi Nono: Kommunist og samtidskomponist Jazz, rap og etnisk konflikt Generasjonskonflikt, motkultur og rock

5 Anomiske tilstander blant pop- og rockestjerner Destabilisering av kjønnsrollene X Musikklandskapets forvandling Fremskritt, modernisme og postmodernisme Musikkfeltet frem til 1960: Offentlighet og fremskritt Serialismen: Antiromantisk og vitenskapelig Former for moderne musikk Kunstmusikk etter Populærmusikk etter 1960: Økt mangfold og «hybridisering» Gråsone mellom kunst og underholdningsmusikk Jazz som gråsone Musikkinstitusjonene som treg materie Nye sammenhenger mellom musikk, offentlighet og klasse Sammenhengen med utenommusikalske offentligheter Fragmentering, endring og konflikt Avslutning Litteratur Stikkord

Like dokumenter

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller