Mål for ungdomssteget, klasse

Transkript

1 Mål for ungdomssteget, klasse Elevane skal tileigne seg eit song-, danse- og musikkrepertoar som gir innsikt i samtida og oppleving av ei fleirkulturell verd. Dei skal utvikle evna til å ta ansvar for å planleggje, øve inn og gjennomføre framføringar og konsertar med song, samspel og dans. Elevane skal utvikle evna til å arbeide med musikalske idear innanfor ulike musikalske former, sjangrar og stilartar. Dei skal oppøve evna til å vurdere og korrigere eigne komposisjonar og formidle dei til andre. Elevane skal kunne identifisere og skilje med aukande nyansering innanfor dei ulike elementa i musikken. Dei skal utvikle evna til å lytte med ope sinn til eit breitt utval av musikk med aukande kompleksitet og øve seg på å bruke kritisk sans og musikalsk skjønn. Gjennom aktiviserande uttrykks- og arbeidsformer skal dei bli kjende med og vise kunnskap om utviklinga og mangfaldet i musikkformer, sjangrar, tradisjonar og kulturar. KYRKJE-, UTDANNINGS- OG FORSKINGSDEPARTEMENTET

2 Mål for ungdomssteget, klasse Elevane skal tileigne seg eit song-, danse- og musikkrepertoar som gir innsikt i samtida og oppleving av ei fleirkulturell verd. Dei skal utvikle evna til å ta ansvar for å planleggje, øve inn og gjennomføre framføringar og konsertar med song, samspel og dans. Elevane skal utvikle evna til å arbeide med musikalske idear innanfor ulike musikalske former, sjangrar og stilartar. Dei skal oppøve evna til å vurdere og korrigere eigne komposisjonar og formidle dei til andre. Elevane skal kunne identifisere og skilje med aukande nyansering innanfor dei ulike elementa i musikken. Dei skal utvikle evna til å lytte med ope sinn til eit breitt utval av musikk med aukande kompleksitet og øve seg på å bruke kritisk sans og musikalsk skjønn. Gjennom aktiviserande uttrykks- og arbeidsformer skal dei bli kjende med og vise kunnskap om utviklinga og mangfaldet i musikkformer, sjangrar, tradisjonar og kulturar. Hovudmoment for klasse 8. klasse lære songar og viser, særleg med vekt på vår eiga samtid og på folkeleg kultur, mellom anna arbeidarsongar og sjantiar planleggje og gjennomføre konsertar og framføringar på sin eigen skule og i nærmiljøet, delta med aktiv musisering og dans i tverrfaglege prosjekt der fleire fag går saman om ei oppgåve eller eit tema musisere og danse saman med andre slik at dei får høve til å vise innleving, danseglede og stilforståing få ei praktisk første innføring i bygdedansar og særtrekk ved musikk knytt til desse få øving i å komponere med utgangspunkt i stiltrekk frå samtidsmusikk, til dømes ved hjelp av datautstyr og digitale musikkinstrument, og samanlikne eigne komposisjonar med slik musikk få øving i improvisasjon med særleg vekt på klang og dynamikk øve seg i å notere ned komposisjonane sine ved hjelp av grafisk notasjon og tradisjonell musikknotasjon og bruke desse nedteikningane som utgangspunkt for framføringar KYRKJE-, UTDANNINGS- OG FORSKINGSDEPARTEMENTET 1

3 lære om samansetjing og oppbygging av ulike ensemble og orkester innanfor ulike sjangrar og stilartar, slik at dei kan vise denne kunnskapen gjennom ulike arbeids- og uttrykksformer i tilknyting til aktiv lytting og musisering øve seg i å samtale om og vurdere korleis komponistar og medelevar bruker ulike musikkelement på kunstnarleg vis undersøkje korleis komponistar frå vårt eige hundreår bruker ulike verkemiddel, mellom anna knytte til klangfarge, dynamikk og rytme for å gi ulike musikalske meiningar lytte til og undersøkje musikk av sentrale norske og utanlandske komponistar i vårt hundreår, mellom andre Arne Nordheim og Igor Stravinskij møte musikk og dans frå andre kulturar, mellom anna den samiske, og kunne samanlikne med norsk musikk og dansetradisjon med tanke på skilnader og fellestrekk. Dei skal få oppleve korleis komponistar og utøvarar i vår eiga tid møter og gjer bruk av slike musikkformer møte musikarar og dansarar frå til dømes lokal, nasjonal og internasjonal musikkkultur og delta i eit vekselspel med desse i samtalar og drøftingar, dansing og musisering 9. klasse lære songar knytte til anna lærestoff i musikkfaget og songar og dansar knytte til lærestoff i andre fag få ei praktisk innføring i nyare dansar og særtrekk ved musikken som er knytte til desse, til dømes pardansar som swing, tango og individuelle dansar som breikdans øve seg i å syngje og spele einstemt og fleirstemt i ulike grupper og band, og øve seg i å meistre sjølvstendige stemmer og soloinnslag - øve seg i å syngje og spele innanfor populære sjangrar og stilartar, mellom anna blues, jazz, pop og rock, og prøve sentrale instrument og verkemiddel i desse musikkformene, mellom anna slagverk, elektrisk gitar og bass og mikrofonsong arbeide med framsyningar som integrerer ulike kunstformer og fleire skulefag komponere ved å bruke tone, rytme og akkordmateriale frå populære stilartar og sjangrar, slik at dei blir kjende med sentrale element og kan gjere seg nytte av teknikkar herifrå, til dømes bluesskjema, bluesskala, riff, bru og rap prøve enkel, stilrett, melodisk og rytmisk improvisasjon, mellom anna med utgangspunkt i dur/moll og pentatonikk lære å bruke musikk og data med tanke på komposisjon og arrangering øve seg i å ta vare på komposisjonane sine med tradisjonell notasjon, mellom anna melodi med enkel besifring KYRKJE-, UTDANNINGS- OG FORSKINGSDEPARTEMENTET 2

4 planleggje framføringar eller konsertar med basis i sjølvkomponert musikk og dans over eit tema eller i tilknyting til tiltak på skulen eller i nærmiljøet bli kjende med musikk av sentrale komponistar og utøvarar i afroamerikansk musikktradisjon som rock og jazz, mellom andre Louis Armstrong, Elvis Presley, Beatles og Jan Garbarek få kjennskap til sentrale sider ved afroamerikansk musikktradisjon og korleis han har nedfelt seg i norsk og samisk musikkultur, til dømes hos Mari Boine, slik at dei kan vise at dei har opplevd og forstått gjennom framføringar og samtalar arbeide med å skilje med aukande nyansering innanfor musikkelement som melodi, rytme, klang, dynamikk og harmonikk, mellom anna i tilknyting til lytting til musisering av medelevar få oppleve og bli kjende med korleis dans, rørsle og uttrykksformer knytte til drama er ein integrert del av ulike former for musikk og scenekunst få øving i å vurdere og verdsetje eigne og andre sine komposisjonar og musikkuttrykk gjennom å samtale om korleis musikk og tekstelement, dans og rørsle, spele- og syngjemåte og ulike effektar er brukte 10. klasse få kjennskap til eit breitt repertoar av songar, annan vokal aktivitet og dansar, slik at dei kan musisere saman med andre med innleving og musikkglede samarbeide om praktiske musikk- og danseprosjekt der dei får vist brei kunnskap om ulike musikkformer og musikkelement gjennom språk og andre utrykksformer, til dømes kollasj, revy og musikkdramatiske spel. Dei skal gjennomføre slike prosjekt på skulen og utanfor skulen, til dømes på institusjonar for eldre øve seg i å leie musikk- og danseframføring i/med ei gruppe arbeide med kunstformer og produksjonar som nyttar moderne teknologi, og som integrerer musikk, song og dans med andre fagområde utforske og leike med eit breitt spekter av klangar, rytmar, melodiar og strukturar øve seg i å komponere og arrangere med utgangspunkt i rytmiske, harmoniske og melodiske mønster, motiv og vendingar som er henta frå ulike sjangrar vurdere og ta i bruk eit breitt utval av lydkjelder, akustiske og elektroniske, som utgangspunkt for eigne komposisjonar og enkel arrangering øve seg i å improvisere til dømes med basis i enkle akkordsamansetjingar KYRKJE-, UTDANNINGS- OG FORSKINGSDEPARTEMENTET 3

5 studere korleis komponistar noterer ned komposisjonane sine, og korleis notasjonsformer er ulike i ulike sjangrar, som folkemusikk, kunstmusikk, jazz og rock, slik at dei kan vise kunnskap om dette i arbeidet med å notere ned sine eigne musikkuttrykk og komposisjonar øve seg i å lytte aktivt til eit breitt utval av musikk frå ulike tider og frå ulike sjangrar og kulturar og vise denne kunnskapen språkleg og gjennom andre aktuelle arbeids- og uttrykksformer, mellom anna dans og drama øve seg i å argumentere for og grunngi eigne musikkval baserte på musikalsk kunnskap og sjølvinnsikt og ein naturleg kjennskap til musikalsk fagspråk lære om grunnleggjande trekk ved utviklinga av ulike musikkformer gjennom tidene i sosiale, kulturelle og historiske samanhengar, og øve seg i å vise musikalsk skjønn i framføringar og drøftingar bli kjende med korleis musikk ofte er ein innvevd del av andre kunst- og samfunnsuttrykk, mellom anna i medium og film, og øve seg i å vurdere korleis musikk framstår som ei formande og styrande kraft i slike samanhengar KYRKJE-, UTDANNINGS- OG FORSKINGSDEPARTEMENTET 4