Det norska exemplet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Rollen, arbetsformen etc. Vårdalsinstitutet FORSKNINGSANVÄNDNING

Transkript

1 Det norska exemplet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Rollen, arbetsformen etc. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Vårdalsinstitutet FORSKNINGSANVÄNDNING 18. november 2008 Berit Mørland, Assisterende direktør

2 Hva er, hva gjør Kunnskapssenteret? Virksomhetsidé Kunnskapssenteret innhenter, analyserer og formidler kunnskap støtter helsetjenesten i håndtering av kunnskap for å: medvirke til gode beslutninger på alle nivåer i helsetjenesten bidra til virksomme og trygge tjenester som ivaretar brukernes behov

3 Hvorfor etablere Kunnskapssenteret? Det norske Storting: Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for faglige beslutninger i helsetjenesten og forvaltningen, for i større grad å kunne nå helsepolitiske målsetninger og møte fremtidige faglige utfordringer

4 Kunnskapssenteret Etablert Samling av SMM ( norsk SBU ), en gruppe fra Hdir (Cochrane), HELTEF (monitorering av resultater og pasienterfaringer), Gruk ( kvalitetsforbedringsprosjekter), Pasientsikkerhetsenhet Selvstendig institusjon med ca 130 årsverk Post på Statsbudsjettet, dels som grunnbevilgning, dels som øremerkede tiltak Underlagt Helsedirektoratet, eget Faglig råd Ingen myndighetsoppgaver og ingen beslutningsmakt Kan ikke instrueres i faglige spørsmål Uavhengig av myndigheter, profesjoner og industri Bestemmer egen arbeidsform, formidler fritt og offentliggjør sitt arbeid

5 Kunnskapssenteret Etablert Samling av SMM ( norsk SBU ), en gruppe fra Hdir (Cochrane), HELTEF (monitorering av resultater og pasienterfaringer), Gruk ( kvalitetsforbedringsprosjekter), Pasientsikkerhetsenhet Selvstendig institusjon med ca 130 årsverk Post på Statsbudsjettet, dels som grunnbevilgning, dels som øremerkede tiltak Underlagt Helsedirektoratet, eget Faglig råd Ingen myndighetsoppgaver og ingen beslutningsmakt Kan ikke instrueres i faglige spørsmål Uavhengig av myndigheter, profesjoner og industri Bestemmer egen arbeidsform, formidler fritt og offentliggjør sitt arbeid

6 Vår bakgrunn nr. 1: Medisinsk forsknings suksess og svøpe Stor og økende satsing internasjonalt Stor fart i basalforskning og innovasjon, mindre i anvendt klinisk forskning og forskning som evaluerer nytten av tiltak Likevel: Hva kan omsettes til effektiv forebygging og behandling? Vanskelig å få oversikt over hva forskning viser og bør bety for klinisk praksis Klinisk praksis varierer mer enn ønskelig Hva gjør Kunnskapssenteret? Leverer systematisert best mulig kunnskap ( EBM ) - og monitorerer praksis

7 Søvn-apnoe: Oppsummering av praksiskartleggingen (2003); totale anslag Norge Sverige Danmark Finland Kirurgi: Bittskinner: Overtrykksmaske (Nye 2003) November 26,

8 Informasjonsflom > medisinske tidsskrift >2 mill. biomed./helse artikler per år > helse-relaterte web-sites, pasienten har tilgang via Internett > bioteknol./helse selskaper gir nye produkter/metoder hver dag stor interesse i medier om helse Publiserte RCTs 1960ies: 100 per år 1990ies: per år i.e. kan finnes argumenter for enhver beslutning

9 En felles utfordring: Teknologisk og metodisk utvikling Forventninger Nye metoder, teknologi Helsebudsjett BNP

10 Arbeidsform : Kunnskapsoppsummering

11 Kritisk vurdering av all identifisert forskning Studier som ikke holder mål Kunnskapsoppsummering (Systematic review) over klinisk effekt: virker det? -for hvem? - i forhold til alternativ? - til hvilken kostnad? - nytte-kostnadsvurdering

12 Kunnskapsoppsummering /HTA Prosjektledelse i Kunnskapssenteret:medisin, helsefag, biomedisin, farmasi, statistikk, økonomi, biblioteksfag. Ekstern fagekspertise i utredningsgrupper Effekt av pasientopplæring kols/diabetes HPV-vaksine HPV-testing Diagnostikk og behandling av søvnapnoe Selvmordsforebygging Visdomstenner Volum-kvalitet Inneklima og allergi Samsoving og SIDS Isosertifisering In-vitro fertilisering Benzodiazipiner -avhengighet Alderstesting Radiofrekvensablasjon Pasientsikkerhet Herceptin TNF-hemmere Utskifting av amalgam. Helserisiko ved snusbruk? Kreftrehabilitering Depresjon hos flyktninger

13 Bruk av utredningsgrupper Sikre faglig grunnlag og faglig relevans Oppnå legitimitet i fagmiljøene Bedre implementeringen av oppsummeringens konklusjoner Men Arbeids- og tidkrevende. Lang produksjonstid kan gjøre rapporten mindre aktuell

14 Bruk av kunnskapsoppsummering (EBM) HTA Politikk Prioritering Funksjonsfordeling Refusjon Basal - Translasjon- Kliniskforskning Vurdere dokumentasjon Vitenskapelig øvelse Effekt av tiltak Nytte-kostnad Belyse konsekvenser Konsekvenser: Organisasjon Pasientperspektiv Etikk/Jus Ressurser/økonomi Utdanning Retningslinjer Klinisk praksis Ny FOU

15 Kunnskapssenterets rolle i planlegging av forskning, innovasjon - og i translasjonsforskning Bruk av kunnskapsoppsummeringer til identifikasjon av FOU-behov: generelt og til enkeltstudier Bidra til et system som vurderer ny teknologi før den introduseres i klinisk praksis - Horizon scanning/early warning - Mini-HTAer, Utføre HTAer = Effekt, nytte-kostnad, etiske, organisatoriske, sosiale, juridiske konsekvenser av å ta i bruk, evt ikke ta i bruk, en ny teknologi

16 Bruk av data fra kunnskapsoppsummeringer for å identifisere forskningsbehov Hovedpunkter fra Kunnskapssenteret 2007 ( 23 rapporter): Langtidseffekter, bedre oppfølgingsdata Eks. lengre tidsrom for kliniske studier, registerdata Norske studier, mer relevante for norske forhold Eks. innen volum og kvalitet, helseøkonomi Bruk av relevante sammenligninger, gode kontrollgrupper Eks. ny teknologi, psykiske intervensjoner Før etter-studier Eks. organisatoriske tiltak, screening Flere helseøkonomiske studier

17 The Meaning of Translational Research ( JAMA 2008) 1. Translation of the new knowledge generated by basic research into new approaches for (clinical) practice - basic science - cutting- edge technology - clinical scientists - infrastructure 2. Translation of research into practice; ie, ensuring that new (and well documented) treatments actually reach and are used in the health care decision-making and clinical practice (Kunnskapssenteret) - evidence synthesis, - effectiveness - knowledge brokering - implementation science

18 Vår bakgrunn nr. 2: Helsesektoren Stor sektor (10% av BNP) Viktig sektor (befolkning og brukerinteresser) Ressurskrevende sektor (ny teknologi, demografi) Mange sterke interesser sterke profesjoner kommersiell virksomhet, legemiddelindustri akademia knyttet til praksis og profesjon

19 Mange arbeider slik (sterkt handlingsorientert)

20 Vi ønsker å bidra til kvalitetsutvikling...

21 White Paper to WHO, 2005: The Health Sector Knowledge Chains Learning loops SRs and HTA in the Knowledge chains Health system interventions Research Synthesis Appraisal Decision Utilization Evaluation Population interventions (public health) Research Synthesis Appraisal Decision Utilization Evaluation Individual interventions (clinical practice) Research Synthesis Appraisal Decision Utilization Evaluation Technologies (drugs, devices...) Research Synthesis Appraisal Decision Utilization Evaluation (Primary) Research Innovation Synthesis/ assessment (SR & CEA) (global) Impact & applicability appraisal (local) Decision making Dissemination Utilization Evaluation Monitoring

22 Konseptuell modell verdikjede:

23 Konseptuell modell verdikjede:

24 Knowledge brokering En kunnskapsmegler i helse-norge

25 Kunnskapsformidling til beslutningstakere

26 Kunnskapssenterets arbeidsområder: kunnskapsoppsummering - klinisk praksis ultralyd, HPV-vaksine, TNF-hemmere, mammografi kunnskapsoppsummering helsetjenesten funksjonsfordeling, målstyringsverktøy, organisering kunnskapsformidling og undervisning helsebiblioteket, Universitets/høyskolestillinger kvalitetsmåling pasienterfaringer, kvalitetsindikatorer kvalitetsforbedring metoder og verktøy, gjennombruddsprosjekter pasientsikkerhet -nasjonal enhet, råd til pasienter, konferanse, kampanje Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, - sekretariat Relevant forskning som understøtter alle arbeidsområder

27 Vårt idégrunnlag Evidensbevegelsen Kunnskapsbasert medisin/praksis og politikkutforming (EBM) Resultatbevegelsen (Outcomes movement) Kvalitetsbevegelsen (Quality Improvement) Pasientsikkerhetsbevegelsen (Patient Safety) Åpenhet/fri tilgang (Open access) Prioritering (Priority setting)

28 Nasjonalt samarbeid

29 Internasjonalt samarbeid: Forskning og kunnskapsoppsummering Nordisk nettverk (SBU) Europeisk nettverk -EUNetHTA - Euroscan INAHTA HTAi Cochrane Collaboration Campbell Collaboration WHO

30 Internasjonalt samarbeid : Kvalitetsmåling Nordisk ministerråd OECD WHO PATH (Performance Assessment Tool for Qualiy Improvement) European National Quality Institutes (ENQI) gruppe under European Society for Quality in Health Care (ESQH) kvalitetsmåling, kvalitetsforbedring, akkreditering

31 Internasjonalt samarbeid : Kvalitetsforbedring Institute for Health Care Improvement, Boston, USA NHS Institute for Innovation and Improvement, Storbritannia Qulturum, Jönköpings län Center for Kvalitetudvikling, Region Midtjyllands direktion, Århus

32 Internasjonalt samarbeid : Pasientsikkerhet Indikatorer: Nordisk ministerråd, OECD EuNetPaS (EU-prosjekt, Norge assosiert medlem) pasientsikkerhetskultur, opplæring og utdanning, meldesystemer med læringsmål, medikamenthåndtering World Patient Safety Alliance, WHO Europarådet blodtransfusjon, blodprodukter

33 Helhetsbildet kunnskapssentre/kvalitetsinstitutt i andre land NHS Quality Improvement Scotland (QIS), Storbritannia Haute Authorité de Santé (HAS), Frankrike Belgian Health Care Knowledge Centre (KCE) Catalan Agency for Health Technology Assessment (CAHTA), Spania

34 Kunnskapshåndtering og Monitorering

35 Visjon: Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap former helsetjenesten

36 Kunnskapssenteret som formidler og informasjonskilde Nasjonalt elektronisk helsebibliotek - felles nasjonale lisenser til informasjonsressurser Oppsummert forskning: Cochrane, Clinical Evidence, HTA Databaser Elektroniske tidsskrift > 1000 stk - nasjonal plattform for råd og retningslinjer til personell - samarbeid med Legemiddelverket, Den norske legeforening, Norsk sykepleierforbund og Norges Apotekforening Modell: National Library for Health (NLH), NHS, (

37 Visjon Ett nettsted som gir.. alt helsepersonell.. fri tilgang til.. relevant og pålitelig informasjon som kan.. bidra til informerte beslutninger om forebygging, behandling og organisering

38 Felles ressurser for helse-norge

39 Big five : tilgjengelig for alle i Norge

40

41 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal En viktig kanal for Kunnskapssenteret ut i norsk helsetjeneste.

42 Et nytt råd for kvalitet og prioritering i Norge Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ble etablert for å tydeliggjøre de ansvarsbærende aktørenes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet, for å bedre samhandlingen mellom nivåene, og bidra til en samordnet innsats på tema av overordnet karakter. Rådet gir ikke pålegg om oppfølging, men utgjør en felles arena hvor de ansvarsbærende aktørene i fellesskap tar tak i sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. Rådet skal medvirke til dialog Rådet er rådgivende skal ikke overta ansvar eller myndighet fra andre organer innenfor helsetjenesten

43 Medlemmer i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet 25 medlemmer : Ledere fra den sentrale helseforvaltningen Direktørene i RHFene Faglige ledere i spesialisthelsetjenesten Representanter kommuner og primærhelsetjenesten Brukerorganisasjoner Universitets- og høyskolesektoren Sekretariat ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

44 Aktuelle utfordringer fra Rådets mandat 1)Uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper unacceptable differences 2)Innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i sykehusnew technologies 3)Fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner/flerregionale funksjoner distribution of functions 4)Utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitetnational guidelines 5)Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner- collaboration between services Rådets anbefalinger skal i størst mulig grad være kunnskapsbaserte, men også vise dilemmaer og grad av usikkerhet

45 Eksempler på saker som er behandlet i Rådet Innføring av ny og kostbar tekologi - Veileder for bruk av Tysabri ved MS *) - Monoklonale antistoffer ved div.kreft *) - PET *) Mammografiscreening 40-49*) Behovet for offentlig finansierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger Søvnapnoe - diagnostikk og behandling*) Innføring av HPV-vaksine*) Hjemmerespiratorbehandling Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer *) *) = Oppsummert forskning fra Kunnskapssenteret

46 Åpne og tilgjengelige prosesser eget nettsted åpen og tilgjengelig saksgang fra forslag til vedtak transparent dokumentasjon (kunnskapsbasert) etablert prosess for utvelgelse av tema alle møter er åpne Målet er å skape engasjement forståelse for de vanskelige spørsmålene og gode faglige diskusjoner all dokumentasjon ligger på

47