Teknas helsepolitiske dokument VEDTATT AV HOVEDSTYRET XX/XX Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Transkript

1 Teknas helsepolitiske dokument VEDTATT AV HOVEDSTYRET XX/XX 2017 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

2 Politikkdokument om helse Tekna mener at: Utfordringene i helse- og omsorgssektoren krever tverrfaglig samarbeid og teknologisk utvikling. Helse- og omsorgssektoren trenger en forpliktende nasjonal e-helseplan. Teknologi for økt brukermedvirkning og forsvarlig bruk av helsedata er nødvendig. Helse- og omsorgsmyndighetene må verdsette og ansette flere fagpersoner med høy teknisknaturvitenskapelig utdanning. Sektoren må sikre bedre arbeidsvilkår for teknisk-naturvitenskapelig personell. Det må tilrettelegges for nasjonal næringsutvikling knyttet til helse- og omsorgssektoren. Tekna skal fremme utvikling og bruk av teknologi som sikrer liv, helse, miljø og verdier. Tekna mener at helsepolitikken skal sikre befolkningen forsvarlige, effektive, innovative og likeverdige tjenester og behandling. Fremtidens løsninger vil i økende grad tilpasses brukernes behov, opplevelser og mestringsfølelse. Pasientens verdighet må legges til grunn for all behandling og alle tiltak. Bedre utnyttelse av nye teknologiske og naturvitenskapelige muligheter vil styrke pasientsikkerheten og samhandlingen mellom de ulike deler av sektoren. Økt teknologibruk kan gi bedre livskvalitet for den enkelte, bedre arbeidsforhold for de ansatte i sektoren og bidra til å møte de store samfunnsutfordringene. Nye teknologimuligheter utfordrer personvernet og etikken. Tekna mener at beslutninger om å ta i bruk nye grensesprengende teknologier må være basert på en grundig, etisk reflektert og helhetlig tilnærming til utfordringene. Personvern bør være en integrert del av selve teknologiutviklingen der det er mulig. Innovasjon i helse og omsorg avhenger av bred tillit til nye teknologiske løsninger og til at personlige helsedata blir brukt forsvarlig. Norske registre for helsedata er unike og bør utnyttes bedre. Det er derfor viktig å finne en balanse mellom et solid personvern og en hensiktsmessig utnyttelse av denne helseinformasjonen og biobanker. Tekna mener at norske helsemyndigheter bør bidra til teknologiutvikling i sektoren som fremmer næringsutvikling og skaper nye arbeidsplasser knyttet til helseteknologi, velferdsteknologi og legemiddelindustri. Et helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgssystem Tekna mener et offentlig regulert helsevesen er avgjørende for å sikre en helhetlig systemtilnærming der spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjenester, private tjenestetilbydere og næringslivet spiller sammen. Det må være et mål å sikre alle innbyggerne gode, trygge og effektive pasientforløp, god oppfølging og gode brukeropplevelser. En universell elektronisk pasientjournal (EPJ) og IT-systemer som kommuniserer med hverandre er en forutsetning for å lykkes med dette. Tekna mener sektoren må tilrettelegge for økt selvbetjening og automatisering for innbyggerne. Kjernejournalen, som åpner for at den enkelte kan gi samtykker og registrere egne helsedata, er et skritt i riktig retning. Pasienten er hovedeier av egne helsedata og et viktig neste skritt er å gi den enkelte mulighet til å opprette «informerte samtykker» og dele egne helsedata ved tilfeller av kognitiv svikt, organdonasjon og til forskningsformål. Løsningene må tillate den enkelte å dele egne data med pårørende. Lovverket må gjennomgås for å fjerne unødvendige hindringer mot en slik utvikling. Innbyggerne bør ha en nasjonal one-stop-shop som omfatter alle digitale helse- og omsorgstjenester. Altinn kan utvikles i en slik retning. Tekna mener at ambisjonene om å digitalisere offentlig sektor må operasjonaliseres i en mer konkret nasjonal plan. Den må sette opp prioriterte mål og en tidslinje med frister for utvikling, innfasing og

3 opplæring i nye teknologiske verktøy og systemer. Staten må ta ansvaret for å finansiere den nødvendige IKT-infrastrukturen. Stort potensial i folkehelse og forebyggende helsevern Utgifter til helse, omsorg og velferd utgjør samlet den største posten på statsbudsjettet, og vokser i takt med befolkningens aldring og vekst i livsstilsrelaterte sykdommer. Tekna mener det er mulig å ta i bruk flere teknisk-naturvitenskapelige løsninger for å møte utfordringene knyttet til aldring og livsstil. Det vil gi mange bedre livskvalitet og samfunnsøkonomiske gevinster på sikt. Flere eldre vil kunne velge å bo lenger hjemme og likevel få nødvendig oppfølging. Store deler av befolkningen bruker allerede digitale og teknologiske verktøy utviklet av aktører fra ulike bransjer for å få oversikt over egen trening og kosthold. Kommunehelsetjenesten bør kunne bruke slike verktøy til å motivere, følge opp og gi den enkelte tilpasset veiledning og oppfølging. Tekna mener at det er behov for å samle og koordinere nasjonalt folkehelsearbeid og forebyggende helsevern bedre. Det er nødvendig for å sikre at forebyggende helseperspektiver blir ivaretatt i alle bransjer, sektorer og fagområder. Folkehelse og forebyggende helsevern må få økt prioritet og ivaretas i alle deler av nasjonal, regional og lokal politikkutforming. Det vil redusere sykefravær og frafall fra skole og arbeidsliv. Tekna mener at antibiotikaresistens og faren for pandemier krever tverrfaglige forebyggingstiltak. Flere faggrupper med høy teknisk-naturvitenskapelig utdanning har kompetanse i å lage strategier, rutiner og sikkerhetssystemer for hygiene og smittevern. De må bli del av det nasjonale forebyggende arbeidet og bidra til utviklingen av effektive smitteverntiltak. Kompetanse for framtiden Tekna mener at høyt kompetent teknisk-naturvitenskapelig personell er kritisk viktig for å utvikle, sikre, bygge og drifte ulike deler av sektoren. Deres ekspertise blir i økende grad uunnværlig for diagnostisering, pasientbehandling, utvikling og implementering av persontilpasset medisin. Nasjonale myndigheter må anerkjenne og gjenspeile deres rolle og betydning når helsepolitikken utformes, og flere må rekrutteres inn i ledelsen av virksomhetene. De må rekruttere flere teknologer fra andre bransjer, og inkludere personale med høyt teknisk-naturvitenskapelig kompetanse i sine nasjonale bemanningsmodeller for sektoren. Helse- og omsorgstjenestene vil i økende grad organiseres i tverrfaglige team der teknisknaturvitenskapelige fagpersoner er naturlig integrerte. Tekna mener det allerede i dag er behov for å gjennomgå hvilke faggrupper som defineres som helsepersonell og får faste stillinger. Mange med mastergrad i teknisk-naturvitenskapelige fag arbeider i helseforetakene. Mange har sterkt overlappende kompetanse med bachelorer i andre fag, men blir ikke godkjent som helsepersonell. Tekna mener sektoren må utvikle kompetanseutviklingssystemer og sertifiseringsordninger som sikrer personalet etter- og videreutdanningstilbud og kvalifiseringsmuligheter. Tekna mener at sektoren trenger flere med høy teknisk-naturvitenskapelig kompetanse for å utvikle, tilpasse og drifte nye teknologiske løsninger. Deres kompetanse er viktig for å kunne utnytte data fra nasjonale helseregistre bedre, for å utføre matematiske modelleringer og bidra til mer effektiv pasientflyt, ressursbruk og logistikk. Helsesektoren har mye å hente på å tilrettelegge for økt overføring og omstilling av teknologikompetanse fra andre sektorer og bransjer. Tekna mener at norske teknologimiljøer kan utvikle teknologiske løsninger og hjelpemidler som gir alle brukere og ansatte i sektoren en bedre hverdag. Teknologer og helsepersonell må samarbeide om å tilpasse løsningene til den enkelte bruker og om å utvikle nye tjenestemodeller. Utgangspunktet må være verdighet, mestringsfølelse og merverdi for brukerne og deres pårørende. Involvering, opplæring og støtte av de ansatte og brukerne til dette er oppnådd, er kritisk viktig for å lykkes med innføring av nye løsninger.

4 Tekna mener at fremtidens helsepersonell må ha gode holdninger og ferdigheter knyttet til teknologibruk. De må ha kunnskap om hvordan den teknologiske utviklingen historisk har påvirket fagfeltene deres. Det må bli integrerte deler av helse- og omsorgsutdanningene. I tillegg bør universiteter og høyskoler utvikle nye høyere utdanninger som kombinerer helsefag og teknologifag. Arbeidsgivere bør gjøre det mer attraktivt for flere mastere i teknisk-naturvitenskapelige fag å ta en doktorgrad rettet mot helse- og omsorgssektoren. Konkurransedyktige arbeidsplasser Tekna mener at arbeidsvilkårene for arbeidstakere med master- eller doktorgrad i teknisknaturvitenskaplig utdanninger må bli bedre i helse- og omsorgssektoren. Bruken av midlertidige stillinger må ned ved sykehusene, blant annet ved å anerkjenne flere som helsepersonell. Sektoren må skape mer forutsigbare karriereveier og karrieremuligheter for høykompetent teknisknaturvitenskapelig personale i helseforetakene og sikre dem konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Tekna mener de skal ha både rett og plikt til etter- og videreutdanning og at det er behov for å innføre nasjonale sertifiseringsordninger for teknisk-naturvitenskapelige faggrupper for å sikre dem dette. Det må være institusjonenes ansvar at personalet holder tritt med den teknologiske utviklingen. Tekna mener at god personalledelse er avgjørende for å sikre teknisk-naturvitenskapelige faggrupper medvirkning, kompetanseutvikling og utviklingssamarbeid med eksterne aktører. God personalledelse fordrer rammevilkår som gjør det mulig å bruke personalets tid og ressurser best mulig. Administrative krav og systemer må gjennomgås for å redusere tidstyver til fordel for tid brukt på bruker- og pasientoppfølging. Innovasjon og næringsutvikling i helse og omsorg Tekna mener det offentlig må tilrettelegge for økt kommersialisering av medisinsk og helsefaglig FoU. Offentlige myndigheter og helseinstitusjoner må være pådrivere for utvikling av legemidler, spesielt for legemidler mot sjeldne sykdommer. Helse må bli en integrert del av den nasjonale bioøkonomistrategien. Norsk samarbeidskultur er et fortrinn som kan gjøre Norge verdensledende på samhandlingsverktøy og pasientmedvirkning i helse- og omsorgssektoren. Tekna mener at en økt satsing på teknologi- og realfag kan gi stor verdiskaping og potensielt mange nye arbeidsplasser i helse- og velferdsbransjen. Det nasjonale virkemiddelapparatet må brukes målrettet til å stimulere til mer samarbeid, kunnskapsog teknologioverføring fra andre bransjer og sektorer til helse og omsorg. Det utføres mye helserelatert FoU i næringslivet. Mangelen på et naturlig marked for offentlig etterspørsel og private tilbud hindrer derimot gode, innovative offentlige anskaffelser og næringsutvikling. Tekna mener at det offentlige må utvikle finansieringsordninger som tilrettelegger for økt bruk av førkommersielle anskaffelser på feltet. Det må være krav om at kommuner har nødvendig kompetanse om personvernlovgivning, behovsdrevet innovasjon, innfasingsprosesser og teknisk kompetanse. Innkjøpsansvarlige for helseforetak og kommuner må kunne engasjere små og store bedrifter til å løse definerte problemstillinger og tilby risikovillig støtte fra idéfase til testfase. Offentlige myndigheter og helseinstitusjoner må bidra sterkere til at vellykkede innovasjoner ikke forsvinner ut av norsk næringsliv. Private aktører må lettere gis tilgang til testmiljøer for å utvikle og teste nye produkter og tjenester. Testmiljøene bør være tilknyttet relevante forskningsmiljø og universitetssykehus. Det vil kunne bidra til mer samhandling, mer mobilitet mellom sektorene og fremvekst av nye klynger og økt kommersialisering.

5 Tekna kjemper for deg og faget du brenner for