- Hov, Jo, Innføring i prosess 2 (Hov 2), Oslo, 2010, s og s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Hov, Jo, Innføring i prosess 2 (Hov 2), Oslo, 2010, s og s"

Transkript

1 Jo Stigen SENSORVEILEDNING JUR 4000 V 2012 Teorioppgave i straffeprosess 4 timer: Siktedes vern mot selvinkriminering. I. Læringskravene Oppgavens tema ligger innenfor det det kreves god forståelse av: Det kreves god forståelse av: - grunnsetningen om fair trial i EMK art 6 for behandlingen av straffesaker innen politi, påtalemyndighet og domstolene, og hvordan denne sikres ved følgende prosessuelle hovedprinsipper:... prinsippet om human forfølgning og adgangen til bruk av maktmidler i straffeforfølgningen, prinsippet om at alle skal anses uskyldige inntil det motsatte er bevist (uskyldspresumpsjonen) samt forbudet mot tvungen selvinkriminering. II. Litteratur Oppgavens tema er behandlet følgende steder i hovedlitteraturen: - Hov, Jo: Innføring i prosess 1 (Hov 1), Oslo, 2010, s Hov, Jo, Innføring i prosess 2 (Hov 2), Oslo, 2010, s og s Andenæs, Johs., Norsk straffeprosess, 4. utg., ved Tor-Geir Myhrer, Oslo, 2009, s , s , s og s I tillegg er selvinkriminering behandlet i følgende bøker i støttelitteraturen: - Møse, Erik, Menneskerettigheter, Oslo, Keiserud, E., Bjerke, H. K og Sæther, K. E., Straffeprosessloven. Kommentarutgave, bind I og II, 4. utg., Oslo, Jebens, Sverre Erik, Menneskerettigheter i straffeprosessen, Oslo,

2 Temaet er også berørt i følgende to EMD-dommer som hovedlitteraturen referer til: - Funke v. Frankrike (1993) - Saunders v. Storbritannia (1996). - Murray v. Storbritannia (EMD, 1996) - Kaste og Mathiesen v. Norge (2004). Videre er temaet berørt i Rt s. 610 (Bølgepappsaken) og Rt s De to pensumvariantene synes å dekke temaet bra, uten alt for store forskjeller. Jon T. Johnsen har opplyst at temaet er godt dekket i forelesningene hans, bl.a. med referanse til Saunders v Storbritannia. Når det gjelder støttelitteraturen, vil Bjerke, Keiserud og Sæthers kommentarbok naturligvis ha stor verdi. Jeg nevner ellers for sammenhengens skyld at Ørnulf Øyen nylig har skrevet doktoravhandlingen Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen (Bergen, 2010), uten at det kan forventes at studenter har gjort seg kjent med denne. Oppgaven gis kun i gammel studieording. Læringskrav og hovedlitteratur finnes på ml. Det ble sist undervist i gammel ordning V Læringskrav og litteraturliste er noe endret i ny studieordning, se og Enkelte studenter kan ha fulgt opplegget i ny studieordning. Menneskerettsaspektene ved selvinkrimineringsproblematikken er noe utdypet i den nye hovedlitteratturen, se Møse og Aall, men det kan ikke forventes at studentene kjenner til denne. III. Straffeprosesskurset Selvinkriminering er godt dekket på kurset i straffeprosess (som ikke er obligatorisk). Kursdeltakerne vil derfor ha en fordel, noe som etter min mening også bare skulle mangle. En problemstilling som behandles i en kursoppgave er forholdet mellom vernet mot selvinkriminering for en medtiltalt og forsvarets rett til å stille spørsmål til til denne, jf. gjennomgangen nedenfor. Kaste og Mathiesen v. Storbritannia behandler denne problemstillingen. IV. Om oppgaven Oppgaven skal besvares på fire timer. Den omhandler et grunnleggende prinsipp i straffeprosessen som er berørt flere steder i pensum. Samtidig er oppgaven, så vidt meg bekjent, ikke gitt tidligere. Noen kandidater vil nok derfor bli litt overrasket, men de kan ikke innvende at temaet har vært overflatisk behandlet i faget. 2

3 Alle bør kunne forklare hensynene bak siktedes vern mot selvinkriminering, samt forklare at vernet sikres eksplisitt i SP artikkel 14 og innfortolkes i EMK artikkel 6. Videre bør alle kunne finne fram til de grunnleggende bestemmelsene i straffeprosessloven 90 og 230 og drøfte dem. Oppgaven gir kandidatene anledning til å vise at de behersker den juridiske metode, med folkerettsregler og internasjonale dommer som rettskilder. Oppgaven må sies å være middels vanskelig siden temaet er nokså tydelig behandlet i pensum, og studentene vil få mye ut allerede av en ren tolkning av de relevante bestemmelsene i straffeprosessloven. Samtidig er oppgaven egnet til å skille kandidatene; den vil favorisere dem som har tilegnet seg en god forståelse for hensynene bak straffeprosessreglene, samt dem som ser implikasjonene til bevisavskjæring, siktedes rett til å utspørre en medtiltalt og den mulige betydning av siktedes taushet. Den vil også favorisere dem som har lest ovennevnte EMD-dommer, noe mange nok ikke vil ha gjort. V. Gjennomgang av oppgaven I det følgende vil jeg skissere en mulig disponering av oppgaven. I hvilken rekkefølge momentene nevnes, er ikke avgjørende. Poenget med disponeringen er å vise til relevante problemstillinger som kandidatene kan tenkes å trekke inn. Disse er mange, og det kan absolutt ikke forventes at kandidatene finner fram til alle. Oppgaven er i så måte utfordrende; det skal god gjøres - innenfor tidsfristen på fire timer å se og behandle alle de problemstillingene som kan drøftes i en eksamensoppgave om siktedes vern mot selvinkriminering. a. Innledning: Innledningsvis bør kandidatene kort skissere hva siktedes vern mot tvungen selvinkriminering går ut på og hvilke hensyn vernet fremmer. De bør også vise hvor i jussen, herunder både folkeretten og norsk rett, vi finner vernet hjemlet. Kandidatene bør dessuten få frem at vernet gjelder på alle stadier i straffeprosessen, og til og med kan påberopes i forhold til selvinkriminerende bevis innhentet av forvaltningsmyndigheter før det overhodet var noen straffeforfølgning. Kandidatene kan få fram at det er snakk om en regel om fritak og ikke noe forbud. Retten kan altså ta imot og behøver ikke forhindre at det avgis en selvinkriminerende forklaring (det kan også kort vises til reglene om tilståelsesdom). En problemstilling som de bedre kandidatene kan tenkes å ta opp er om siktede er nødt til å påberope seg at et bevis i saken er innhentet i strid med selvinkrimineringsforbudet, eller om retten på eget initiativ skal (vurdere å) avskjære beviset, eller i hvert fall reise spørsmålet. Dersom beviset er frukt av en grov krenkelse av selvinkrimineringsforbudet og dessuten er et avgjørende bevis i saken, så taler vel mye for at retten av eget tiltak skal avskjære. Så får heller siktede, om han ønsker det, frivillig gi opplysningene på nytt. Siktedes unnlatelse av å begjære avskjæring eller til og med godkjenning av en grov krenkelse av forbudet, er vel da neppe nok til å la påtalemyndigheten føre beviset. Vernet kan med fordel relateres til andre viktige straffeprosessuelle prinsipper, som det overordnete prinsippet om rettferdig rettergang og sekundære prinsipper, som ønskeligheten av en materielt riktig avgjørelse og kontradiksjonsprinsippet. 3

4 Det vil være naturlig å starte kort med at vernet mot tvungen selvinkriminering ingen skal tvinges til å bidra til sin egen fellelse i en straffesak inngår i folkerettens krav til rettferdig rettergang. Prinsippet er uttrykkelig nedfelt i FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter artikkel 14(3)(g). EMK har ingen tilsvarende uttrykkelig bestemmelse, men i Funke v. Frankrike (EMD, 1993) ble det ansett for å være i strid med kravet om fair trial i EMK artikkel 6 at franske myndigheter under trussel om løpende mulkt hadde pålagt en tysk statsborger å gi opplysninger som kunne føre til at han ble funnet skyldig i straffbart brudd på franske valutabestemmelser. I Saunders v. Storbritannia (EMD, 1991) ble det ansett som konvensjonsstridig at en mann ble dømt for bedrageri på grunnlag av opplysninger han hadde vært forpliktet til å legge fram i forbindelse med en forutgående forvaltningsmessig undersøkelse. Retten til å holde seg taus er et grunnleggende krav til en god straffeprosess, og regler er inntatt i straffeprosessloven (strpl.) av Hensynet bak regelen er at vedkommende skal slippe å velge mellom å lyve eller å tilstå en forbrytelse. Kandidatene kan gjerne kort nevne at vernet mot tvungen selvinkriminering ikke bare gjelder for mistenkte/siktede, men også for vitner generelt. Vernet omfatter også kriminelle forhold som ikke har noe med den aktuelle straffeforfølgningen eller som for den saks skyld ennå overhodet ikke er avdekket. b. Selvinkriminerende bevis innhentet før en etterforskning Det eksisterer ikke noe helt generelt forbud mot tvungen selvinkriminering i norsk rett, f.eks. mot å benytte forklaringer inngitt til forvaltningsmyndigheter i en senere straffesak. Mange lover gir kontrollmyndigheter, som f.eks. likningsmyndighetene, rett til å kreve opplysninger fra borgerne. I slike situasjoner gjelder ikke noe vern mot tvungen selvinkriminering. Det må imidlertid antas at straffeprosessens vern mot tvungen selvinkriminering innebærer at bevis som tidligere er inngitt til myndighetene etter en slik plikt, som utgangspunkt må kunne avskjæres i en senere straffesak (se Hov 2, s og Andenæs, s. 213). Riktig godtok ikke Høyesterett avskjæring i Bølgepappsaken (Rt s. 610), men etter Saunders v. Storbritannia (EMD, 1996) kan den uttalte regelen i Bølgepappsaken neppe opprettholdes. Dette støttes av uttalelsen i Rt s. 932, avsnitt 24. Relevante momenter i den helhetsvurderingen som skal gjøres i spørsmålet om avskjæring, vil være graden og karakteren av den tvang som er benyttet, eksistensen av prosessuelle garantier i den forbindelse, og bruken av det ervervede bevis. Særlig viktig vil det være om det er et avgjørende bevis. c. Vernet mot selvinkriminering under etterforskningen: Vernet på dette stadiet kan behandles ganske kort. Overfor politiet har i utgangspunktet verken mistenkte/siktede eller vitner noen forklaringsplikt, jf. 230 første ledd. Disse persongruppene har imidlertid plikt til å møte for politiet etter innkalling for å avklare om man er villig til å avgi forklaring, jf. tredje ledd. Strpl. 232 slår fast at politiet ved avhør av en mistenkt eller siktet skal opplyse om at vedkommende ikke har plikt til å forklare seg. Kandidatene behøver ikke å gå inn på når en mistenkt får stilling som siktet (jf. 82). 4

5 Et spørsmål er hvor raskt politiet plikter å orientere om retten til ikke å forklare seg når det under en samtale oppstår mistanke mot noen, se Rt 2003 s. 549 og Rt 2003 s Man kan kanskje si at frivillig selvinkriminering skal være overveid. Vernet mot tvungen selvinkriminering gjelder ikke bare forklaringstvang, men også tvang til å utlevere selvinkriminerende dokumenter m.v. Også tvungen brekning gjennom bruk av brekningsmidler for å få ut narkotika skjult i magesekken, vil kunne være brudd på vernet (det vil uansett være i strid med EMK artikkel 3 om tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling). Å lure sannhetsserum i siktede for slik å få ham til å forklare seg, vil naturligvis ikke være godtakbart. Se forøvrig Saunders v. Storbritannia avsn. 69 om denne problematikken. EMD synes å være åpen for å tillate politiet å gjøre ting som ikke innebærer at siktede tvinges til å gi fra seg selvinkriminerende opplysninger. Det er for eksempel godtatt å ta inkriminerende dokumenter som er i siktedes besittelse samt å ta blodtester/dna-prøver. En problemstilling som noen kandidater kan tenkes å ta opp er bruk av løgndetektor. Kan det å stille spørsmål mens siktede er koplet til en slik hevdes å være en form for tvang i strid med vernet mot selvinkriminering ved at siktede tvinges til å snakke sant eller at løgn avsløres? d. Avskjæring av ulovlig ervervet selvinkriminerende forklaring En forklaring som politiet har innhentet fra mistenkte/siktede i strid med det ovennevnte vernet, dvs. enten gjennom tvang, lureri eller ved å oppta forklaring uten å gjøre oppmerksom på vedkommendes rett til ikke å forklare seg, vil være å anse som ulovlig ervervet bevis. I norsk rett er det i motsetning til hva som synes å være tilfelle f.eks. i angloamerikanske rettssystemer ingen automatikk i at ulovlig ervervet bevis avskjæres som bevismiddel i en strafferettssak. Det vil bero på en totalvurdering av om bruken må anses som en fortsatt krenkelse, grovheten av den krenkelse som ble begått ved ervervet av beviset, hvor alvorlig eller viktig saken er, og bevisverdien av beviset, jf. Rt s (på s. 1272). I den saken var en fengselsbetjent tiltalt for å ha hjulpet en fange med til rømme, og påtalemyndigheten hadde skaffet seg bevis for dette ved hjelp av skjult mikrofon og båndopptaker. Høyesterett fant at påtalemyndigheten ikke hadde rett til å føre den ulovlig opptatte forklaringen som bevis. Retten til å nekte å forklare seg er et grunnleggende straffeprosessuelt prinsipp, og det kan etter omstendighetene være det avgjørende argumentet for avskjæring. Hvis det er snakk om å avdekke svært alvorlig kriminalitet, f.eks. terrorisme, kan det nok lettere tenkes at en slik ulovlig ervervet forklaring tillates ført som bevis. Spørsmålet om slik bevisavskjæring, og dommen i Rt a. 1269, er godt behandlet på straffeprosesskurset. Problemstillingen er nevnt og dommen referert til i Hov 2, s. 780, Andenæs, s. 253 og Møse, s. 348 (selve omtalen av dommen er alle steder satt i petit). e. Siktedes vern mot selvinkriminering for retten 5

6 Heller ikke for retten har siktede noen forklaringsplikt og vedkommende skal gjøres kjent med dette, jf. strpl. 90. Siktedes plikt er bare å møte i retten, jf. strpl. 85. Før 1866 kunne den som nektet å svare på dommerens spørsmål, settes på vann og brød. Kandidatene kan tenkes å få noe ut av også 91 og 92 som gir nærmere regler for hvordan siktede skal spørres ut. Blant annet skal retten spørre siktede om hun/han ønsker å forklare seg, og i så fall oppfordre vedkommende til å forklare seg sannferdig ( 91), og den som spør ut siktede skal ikke bruke løfter, usannheter eller tvang ( 92). Noen kandidater vil muligens problematisere om selvinkrimineringsvernet også gjelder i saker om tvungent psykisk helsevern, siden det da ikke er snakk om straff i lovens forstand. Det må legges til grunn at vernet gjelder også da (se f.eks. Andenæs, s. 203, dog i tilknytning til vitners vern mot selvinkriminering). f. Siktedes taushet som bevismoment mot siktede Strpl. 93 andre ledd slår fast at retten kan anse nektelse av å avgi forklaring som et bevismoment i disfavør av siktede, noe retten kan gjøre ham oppmerksom på dersom hun/han nekter. Noen har omtalt det siste som et utslag av en inkvisitorisk tendens i prosessen, der siktedes forklaring ses som det sentrale bevis, selv om det er vanlig å fremheve anklageprinsippet. I angloamerikansk rett anses den siktedes rett til taushet som en selvfølgelig rett, og vernet mot selvinkriminering har en mer fremtredende rolle. Hov reiser spørsmålet om 93 andre ledd er i strid med EMKs selvinkrimineringsvern, idet han bl.a. viser til Murray v. Storbritannia (EMD, 1996) hvor Domstolen uttalte at det ikke nødvendigvis var i strid med vernet mot tvungen selvinkriminering i artikkel 6 at det ble lagt vekt på tiltaltes taushet, men at det lå et balansepunkt et eller annet sted. (Hov 1, s. 100, Møse, s ). EMD uttalte at det måtte foretas en konkret helhetsvurdering. Relevante momenter var den konkrete situasjon, hvor stor vekt slutningen hadde i forhold til det totale bevismaterialet, og graden av tvang. I den saken fant Domstolen at det ikke var noen krenkelse av EMK. Graden av tvang var moderat, siden klageren ikke ble utsatt for reaksjoner som følge av sin taushet. Det forelå betydelige beviser mot ham, og sett under ett fremstod det som et utslag av sunn fornuft å trekke slutninger fra at han ikke forklarte seg (avsn ). Å legge avgjørende vekt på tausheten uten andre tungtveiende beviser vil nok lett bli ansett som konvensjonsstridig. Det må legges til grunn at en advokat etter norsk rett kan råde sin klient til å nekte å forklare seg, men siden tausheten kan brukes mot siktede, kan det være et dårlig råd. I denne sammenheng kan den særlig reflekterte kandidat også nevne at vern mot selvinkriminering er en mer treffende og heldigere betegnelse enn rett til å lyve. Løgn, og til og med taushet, kan altså slå ut i siktedes disfavør. Mange vil vel etter omstendighetene oppfatte det som moralsk galt av siktede å forholde seg taus, for ikke å snakke om å lyve. Noen kandidater vil kanskje nevne at det i utgangspunktet heller ikke er straffbart for siktede å forklare seg falsk, jf. straffeloven av første ledd. Disse viser et godt blikk for sammenhengen mellom reglene. g. Forholdet til siktedes rett til å spørre ut et vitne 6

7 En problemstilling som kanskje ikke så mange kandidater vil få med, er at en medtiltalts rett til ikke å svare (som siktet) kan komme i konflikt med en annen tiltalts rett til å spørre ut den medtiltalte (som vitne), jf. EMK art. 6 nr. 3(d). I saken Kaste og Mathisen v. Norge hadde lagmannsretten som ledd i bevisførselen mot klagerne hadde tillatt opplesning av en politiforklaring fra en medtiltalt som under hovedforhandlingen hadde påberopt sin rett til å nekte å forklare seg. Etter EMDs praksis skal forklaringer fra medtiltalte behandles på samme måte som forklaringer fra vitner. Under hovedforhandlingen hadde forsvareren til den ene av klagerne gjort forsøk på å stille spørsmål til den medtiltalte, men dette var blitt avskåret av rettens administrator (lagmannen) under henvisning til at den medtiltalte hadde påberopt sin rett til å forholde seg taus. Lagmannen hadde i stedet selv spurt den medtiltalte om han helt eller delvis ønsket å gi forklaring, men dette hadde vedkommende svart nei til. Etter lagmannens oppfatning måtte forsvareren respektere dette svaret. EMD fant at lagmannsretten hadde krenket siktedes rett til krysseksaminasjon. Det var ikke fordi lagmannsretten hadde tillatt opplesning av den medtiltaltes politiforklaring, men fordi retten ikke hadde gitt forsvaret en reell mulighet til å stille spørsmål til vitnet. Høyesterett hadde i sin avgjørelse lagt til grunn at forklaringen utgjorde et avgjørende bevis (Rt s. 97). Det er da et vilkår for opplesning at forsvaret på et eller annet stadium av prosessen har fått tilfredsstillende adgang til å stille spørsmål til vitnet. Ved at lagmannen nektet forsvaret å stille spørsmål direkte til vitnet, kunne de ikke sies å ha fått en reell mulighet til å krysseksaminere vitnet. Selv om vitnet erklærte at det ikke ville gi forklaring, kunne det ikke utelukkes at vitnet kunne ha svart på spesifikke spørsmål fra forsvaret. h. Vurdering av siktedes vern mot selvinkriminering Oppgaven berører grunnleggende hensyn i straffeprosessen, og en del kandidater kan tenkes å ville komme med en selvstendig vurdering av reglene som er behandlet ovenfor. I den grad slike vurderinger viser selvstendig tenkning og god forståelse av de bakenforliggende hensynene, bør de honoreres. VI. Vurdering av besvarelsene Jeg skriver sensorveiledningen før eksamen, og jeg kan derfor bare ha mer eller mindre kvalifiserte antakelser om hva studentene vil komme med. Jeg har lest de relevante delene av pensum, og jeg har holdt kurs i straffeprosess og på den måten fått en viss kjennskap til hva studentene sitter inne med av kunnskaper etter forelesningene og etter formodentlig å ha lest pensum. Som nevnt er temaet ganske godt dekket i hovedlitteraturen, og det har vært behandlet på forelesningene og på kurset (som ikke er obligatorisk). Alt i alt forventer jeg at studentene viser forståelse av hensynene bak vernet mot selvinkriminering, at de knytter vernet til EMK artikkel 6, og at de finner fram til de mest sentrale bestemmelsene i straffeprosessloven ( 90 og 230) og tolker disse skjønnsomt. Det skal vel godt gjøres å få karakteren C eller bedre uten å gjøre dette. De som også behandler andre relevante bestemmelser i straffeprosessloven, som 93 og 232, og drøfter bevisavskjæring og forholdet til kontradiksjonsprinsippet, bør honoreres. Å vise til at straffeloven 167 første ledd gjør det straffritt for en siktet å forklare seg falsk, mens siktedes taushet likevel kan brukes som et bevismoment, bør 7

8 også honoreres. Det samme gjelder dem som får noe mer ut av de nevnte EMD- og høyesterettsdommene, utover en ren referering til dem. Siktedes vern mot selvinkriminering har mange implikasjoner, og kandidater som klarer å disponere besvarelsen fornuftig, bør honoreres for det. Haslum, 14. mai 2012 Jo Stigen 8

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

STRAFFEPROSESS - Vår 2014 STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

STRAFFEPROSESS - Vår 2017 STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang

Detaljer

Adgangen til å bruke siktedes forklaringer som bevis i straffesak.

Adgangen til å bruke siktedes forklaringer som bevis i straffesak. Adgangen til å bruke siktedes forklaringer som bevis i straffesak. Herunder både forklaringer avgitt til politiet og forklaringer avgitt til kontrollmyndigheter. Kandidatnummer: 737 Leveringsfrist: 25.11.2016

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Tiltaltes taushetsrett

Tiltaltes taushetsrett Tiltaltes taushetsrett En analyse av domstolenes adgang til å vektlegge tiltaltes taushet som bevismoment i straffesaker Kandidatnummer: 702 Leveringsfrist: 26. november 2012 Antall ord: 16 382 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppgaveløsning Wadahl-seminaret Thomas Frøberg, UiO og Aina Mee Ertzeid, Lovavdelingen

Oppgaveløsning Wadahl-seminaret Thomas Frøberg, UiO og Aina Mee Ertzeid, Lovavdelingen Oppgaveløsning Wadahl-seminaret 2009 Thomas Frøberg, UiO og Aina Mee Ertzeid, Lovavdelingen Peder Ås tiltalepost 1 1 Kan Peder Ås straffes for overtredelse av straffeloven 162 tredje ledd? 1.1 Avvisningsspørsmålet

Detaljer

Opplesning av politiforklaringer

Opplesning av politiforklaringer Opplesning av politiforklaringer Adgangen til å lese opp tiltaltes politiforklaring i straffesaker, med særlig fokus på situasjoner med flere tiltalte i samme sakskompleks Av Silje Maria Hansen Liten masteroppgave

Detaljer

1 Læringsmål og hovedlitteratur

1 Læringsmål og hovedlitteratur SENSORVEILEDNING JUS 4211 H 2014 EN SAMMENLIGNENDE FREMSTILLING AV REGLENE FOR SIVILE SAKER OG STRAFFESAKER OM ADGANGEN TIL Å ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER 1 Læringsmål og hovedlitteratur I hovedlitteraturen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-552-A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Erling Hansen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

Eksamen 4. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo Vår 2011 teori (deloppgave)

Eksamen 4. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo Vår 2011 teori (deloppgave) Eksamen 4. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo Vår 2011 teori (deloppgave) Både tvisteloven av 2005 og straffeprosessloven av 1981 har forbud mot visse former for bevis. Tvisteloven

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE Ulovlige dommeravhør av barn Publisert 2014-02-07 10:06 Foto: Illustrasjonsbilde BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE I 2008 vedtok Stortinget en lov som kan synes å bryte med barnekonvensjonen - ved

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. oktober 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Høyesterett - Kjennelse.

Høyesterett - Kjennelse. Side 1 av 6 Se kilde: http://www.itslearning.no//file/fs_folderfile.aspx?folderfileid=1985 Høyesterett - Kjennelse. -------------------------------------------------------------------------------- INSTANS:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i NORGES HØYESTERETT Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i HR-2011-01540-U, (sak nr. 2011/1243), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Prosessuelle følger av at bevis er ulovlig ervervet - særlig retten til to-instansbehandling

Prosessuelle følger av at bevis er ulovlig ervervet - særlig retten til to-instansbehandling Prosessuelle følger av at bevis er ulovlig ervervet - særlig retten til to-instansbehandling Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 573 Leveringsfrist: 25. November 2010 Til sammen

Detaljer

Selvinkrimineringsforbudet Siktedes rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse.

Selvinkrimineringsforbudet Siktedes rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse. Selvinkrimineringsforbudet Siktedes rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse. av Marit Møgster Nermark Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren

Detaljer

Avskjæring av bevis i straffeprosessen med fokus på vernet mot selvinkriminering

Avskjæring av bevis i straffeprosessen med fokus på vernet mot selvinkriminering Avskjæring av bevis i straffeprosessen med fokus på vernet mot selvinkriminering Kandidatnummer: 569 Leveringsfrist: 25. november 2012 Antall ord: 17 824 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Nærmere

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

ADGANG TIL OPPLESNING AV FORKLARINGER I STRAFFESAK

ADGANG TIL OPPLESNING AV FORKLARINGER I STRAFFESAK ADGANG TIL OPPLESNING AV FORKLARINGER I STRAFFESAK Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 700 Leveringsfrist: 25.04.10 Til sammen 17 981 ord 26.04.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt.

Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt. Sensorveiledning 3. juni 2014 v/christian Reusch Del I sivilprosess Oppgave - Sommerhuset i Lillevika Navn/dato Læringskrav Studenten skal ha god forståelse av: Metodespørsmål i sivilprosessen, herunder

Detaljer

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162).

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162). Sensorveiledning JUS4211 (dag 2) I Innledning Oppgaven reiser spørsmål innenfor straffeprosess og menneskerettigheter. De rettslige grunnlagene er å finne i straffeprosessloven (til dels også domstolsloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. K J E N N E L S E:

NORGES HØYESTERETT. Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. K J E N N E L S E: NORGES HØYESTERETT Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. Dommer: Jens Edvin A. Skoghøy Til behandling forelå: HR-2016-2486-F, (sak nr. 2016/2184),

Detaljer

Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering

Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering Kandidatnummer: 648 Leveringsfrist: 25. november Antall ord: 17 688 Innholdsfortegnelse 1 TEMA OG AVGRENSNINGER... 1 1.1 Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering...

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02532-A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Gjennomgang 20. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1), men

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 10.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-180900SAK-BORG/04 Lagdommer Lagmann Lagmann Kristel Heyerdahl Espen Bergh Erik Melander Siktet Anders Behring Breivik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten 2009 1 Om oppgaven Eksamensoppgaven denne høsten er en praktikumsoppgave. En slik oppgavetype har svært sjelden vært gitt i faget en slags variant

Detaljer

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER JUS1211 - Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i HR-2016-01086-U, (sak nr. 2016/751), straffesak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. mai 2011 avsa Høyesterett beslutning i HR-2011-00898-A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 23.12.2016 Saksnr.: 16-204654SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Kine Elisabeth Steinsvik Lagmann Siri Berg Paulsen Lagdommer Lars Ole Evensen Påtalemyndighet Spesialenheten

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( ) Lovvedtak 105 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L (2012 2013), jf. Prop. 147 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

Eksamen i JUS241 Rettergang Mønsterbesvarelse vår 2016

Eksamen i JUS241 Rettergang Mønsterbesvarelse vår 2016 Eksamen i JUS241 Rettergang Mønsterbesvarelse vår 2016 Skrevet av: anonym DEL 1 Spørsmål 1 Hovedproblemstillingen er om tiltalen mot Peder Ås for mishandling i nære relasjoner etter strl. 282 er for vagt

Detaljer

Bevisavskjæring på ulovfestet grunnlag i straffeprosessen

Bevisavskjæring på ulovfestet grunnlag i straffeprosessen Bevisavskjæring på ulovfestet grunnlag i straffeprosessen En gjennomgang av Høyesteretts praksis på området Kandidatnummer: 592 Leveringsfrist: 25. april 2014 Antall ord: 16 392 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess

Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess Manduksjon i straffeprosess 20. november 2014 Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess v/ Tor Henning Rustan Knudsen 1 Agenda Terskelen "Charged" Dobbeltstraff Selvinkriminering

Detaljer

Avskjæring av bevis på ulovfestet grunnlag i straffeprosessen

Avskjæring av bevis på ulovfestet grunnlag i straffeprosessen Avskjæring av bevis på ulovfestet grunnlag i straffeprosessen Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.11.2009 Til sammen 17 989 ord 24.11.2009 Forespørsler vedrørende

Detaljer

Sensorveiledning Yrkesetisk oppgave JUR 4111 7. semester, vår 2012.

Sensorveiledning Yrkesetisk oppgave JUR 4111 7. semester, vår 2012. Sensorveiledning Yrkesetisk oppgave JUR 4111 7. semester, vår 2012. Yrkesetikk pensum - Hovedlitteratur: Graver, Hans Petter: hva er rett? (Universitetsforlaget 2011) side 58-69 og 98-140 Luban, David:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Ulovlig ervervede bevis

Ulovlig ervervede bevis Ulovlig ervervede bevis Kandidatnummer: 514 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 15 238 II Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLING... 1 1.2 AVGRENSNING... 1 1.3 RETTSKILDEBILDET...

Detaljer

ULOVFESTET BEVISAVSKJÆRING I STRAFFESAKER

ULOVFESTET BEVISAVSKJÆRING I STRAFFESAKER ULOVFESTET BEVISAVSKJÆRING I STRAFFESAKER Kandidatnummer: 581 Leveringsfrist: 25.04.2007 Til sammen 17 996 ord 19.11.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling og avgrensning 1 1.2 Rettskilder

Detaljer

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK 1. Innledning Det vises til klage 24. juni 2014 fra NRK ved advokat Ane Stokland over Spesialenhetens avslag

Detaljer

Vernet mot selvinkriminering

Vernet mot selvinkriminering Vernet mot selvinkriminering Grensene for ulovlig selvinkriminering med fokus på opplysningsplikt Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25. april 2013 Antall ord: 17.997 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i HR-2017-1179-U, (sak nr. 2017/824), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Introduksjonsforelesning 4. avdeling høsten Professor Anne Robberstad

Introduksjonsforelesning 4. avdeling høsten Professor Anne Robberstad Introduksjonsforelesning 4. avdeling høsten 2010 Professor Anne Robberstad anne.robberstad@jus.uio.no 1 Hvem har ansvar for hva på 4. avdeling? Avdelingsansvarlig lærer: Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no)

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02211-A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

BEVISPROVOKASJON SOM METODE FOR ETTERFORSKNING AV MENNESKEHANDEL

BEVISPROVOKASJON SOM METODE FOR ETTERFORSKNING AV MENNESKEHANDEL BEVISPROVOKASJON SOM METODE FOR ETTERFORSKNING AV MENNESKEHANDEL Kandidatnummer: 173999 Antall ord: 13942 Innleveringsfrist 1. juni 2010 Veileder: Ørnulf Øyen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.1

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

NOEN SKRANKER FOR OPPLESNING AV FORKLARINGER I DOMSTOL

NOEN SKRANKER FOR OPPLESNING AV FORKLARINGER I DOMSTOL NOEN SKRANKER FOR OPPLESNING AV FORKLARINGER I DOMSTOL Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 26.april 2010 Til sammen 15.208 ord 23.04.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ulovlig ervervet bevis og ulovfestet bevisavskjæring i straffesaker.

Ulovlig ervervet bevis og ulovfestet bevisavskjæring i straffesaker. Ulovlig ervervet bevis og ulovfestet bevisavskjæring i straffesaker. Kandidatnummer: 508 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord:17097 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING.... 1 1.1 Problemstilling og avgrensning...

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato

Deres referanse Vår referanse Dato OSLO TINGRETT Spesialenheten for politisaker Dok 207 Deres referanse Vår referanse Dato 13.12.2016 Spesialenheten for politisaker m.fl. - Gjermund Erik Cappelen og Eirik Jensen Beslutning etter domstolloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02575-A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Unni Fries til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess

Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess Fagstyrets manduksjon i straffeprosess 30. april 2015 Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess v/ Tor Henning Rustan Knudsen 1 Agenda Terskelen "Charged" Selvinkriminering Kontradiksjon

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk. v/advokat Marianne K. Bahus

Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk. v/advokat Marianne K. Bahus Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk v/advokat Marianne K. Bahus www.advokat-bahus.no marianne@advokat-bahus.no Oppgaveteknikk Å stille relevante spørsmål Å evne å skille mellom hovedspørsmål og mer

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i HR-2011-00696-U, (sak nr. 2011/431), sivil sak, anke over kjennelse: DNO International

Detaljer

Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering

Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering Høringsnotat Lovavdelingen Desember 2016 Snr. 16/7883 Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering 1 Innledning

Detaljer

Bevisavskjæring i straffesaker på grunn av ulovlig ervervede bevis.

Bevisavskjæring i straffesaker på grunn av ulovlig ervervede bevis. Bevisavskjæring i straffesaker på grunn av ulovlig ervervede bevis. Av Hanne Saur Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Høsten 2007 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

BEVISAVSKJÆRING AV ULOVLIG ERVERVEDE BEVIS I STRAFFESAKER

BEVISAVSKJÆRING AV ULOVLIG ERVERVEDE BEVIS I STRAFFESAKER BEVISAVSKJÆRING AV ULOVLIG ERVERVEDE BEVIS I STRAFFESAKER Kandidatnummer: 638 Leveringsfrist: 26.11.2007 Til sammen 17.488 ord 08.07.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 4 1.1 Tema for oppgaven 4 1.2

Detaljer

Bevisforbud på etterforskningsog domstolstadiet som følge av forklaringstvang

Bevisforbud på etterforskningsog domstolstadiet som følge av forklaringstvang Bevisforbud på etterforskningsog domstolstadiet som følge av forklaringstvang Særlig tvang i form av tortur, provokasjon og straffesanksjonerte forklaringsplikter Kandidatnummer: 572 Leveringsfrist: 25.

Detaljer

Kan politiet formane en mistenkt om å forklare seg?

Kan politiet formane en mistenkt om å forklare seg? Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Tilrettelagte avhør. Endringer i lov og forskrift om avhør av barn og særlig sårbare personer, med fokus på mistenktes rett til kontradiksjon.

Tilrettelagte avhør. Endringer i lov og forskrift om avhør av barn og særlig sårbare personer, med fokus på mistenktes rett til kontradiksjon. Tilrettelagte avhør Endringer i lov og forskrift om avhør av barn og særlig sårbare personer, med fokus på mistenktes rett til kontradiksjon. Kandidatnummer: 521 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord:16

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Ulovfestet bevisavskjæring i straffeprosessen

Ulovfestet bevisavskjæring i straffeprosessen Ulovfestet bevisavskjæring i straffeprosessen Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist: 25 november 2015 Antall ord: 17 331 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Problemstilling... 1 1.2 Avgrensing... 2

Detaljer

Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess

Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo postmottak@jd.dep.no Deres ref. 15/2883 Høring forslag til prøveprosjekt i Oslo

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Vernet mot selvinkriminering

Vernet mot selvinkriminering Vernet mot selvinkriminering Taushet hos mistenkte som bevis for straffskyld Kandidatnummer: 624 Leveringsfrist: 25. november 2016 Antall ord: 17 940 Here then are two distinct interests of honour, which

Detaljer