Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering"

Transkript

1 Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering Kandidatnummer: 648 Leveringsfrist: 25. november Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 TEMA OG AVGRENSNINGER Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering Avgrensning VERNET MOT TVUNGEN SELVINKRIMINERING Kort om vernet og dets historiske bakgrunn Vernets rettslige grunnlag Innledning EMK art. 6 nr SP art. 14 nr. 3 bokstav g Grl Legislative hensyn Nærmere om vernets hovedtrekk Innledning Siktedes frie vilje Vernet beskytter ulike situasjoner Absolutte sider ved vernet mot selvinkriminering Forholdet til uskyldspresumsjonen GJELDER DET ET VERN MOT TVUNGEN SELVINKRIMINERING FOR JURIDISKE PERSONER? Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering etter EMK Konvensjonens anvendelse for juridiske personer Praksis fra Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen knyttet til artikkel Oppsummering av EMK artikkel 6 nr Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering etter straffeprosessloven Innledning Bestemmelsenes ordlyd Reglene om foretaksstraff og partsrepresentant Tolkning i harmoni med folkerettslige forpliktelser Oppsummering Høyesteretts kjennelse Rt s Opptakten til avgjørelsen Analyse av Høyesteretts avgjørelse Vurdering av Høyesteretts rettskildebruk Avgjørelsens praktiske følger i

3 3.3.5 Avgjørelsens prejudikatverdi NOU 2016:24 Ny Straffeprosesslov Innledning Utvalgets vurderinger for juridiske personer Følgene av en lovfesting i samsvar med utvalgets forslag Oppsummering VERNETS MATERIELLE REKKEVIDDE Innledning Aktualisering av vernet, criminal charge Vitneplikt og adgangen til å unntas fra denne etter strpl Innledning Unntak fra vitneplikten i Kan personer tilknyttet selskapet påberope seg selskapets vern mot selvinkriminering? Oppsummering Begjæring om fremleggelse av bevis etter strpl Innledning, aktualisering av spørsmålet Realbevis og tvang Oppsummering Opplysningsplikt overfor forvaltningsmyndighet, og etterfølgende bruk av slike opplysninger i straffesaker Innledning Mulige begrensninger i bestemmelsens anvendelsesområde Etterfølgende bruk av opplysninger i straffesaker Oppsummering KILDELISTE Litteratur Norske rettskilder Lover Opphevede lover Forarbeider Avgjørelser Internasjonale rettskilder Traktater Avgjørelser fra EMD ii

4 1 Tema og avgrensninger 1.1 Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering I denne oppgaven skal jeg behandle selskapers vern mot tvungen selvinkriminering. Med vern mot tvungen selvinkriminering mener jeg siktedes rett til å forholde seg taus og vern mot å måtte bidra til egen domfellelse. 1 Dette gir siktede blant annet en rett til å nekte å forklare seg under straffeforfølgning, og et vern for siktede mot at forklaringer han tidligere har avgitt under tvang eller trussel om straffesanksjon brukes mot ham i en etterfølgende straffesak. 2 Med selskaper mener jeg juridiske personer (se nærmere avgrensning i kapittel 1.2). I oppgaven skal jeg behandle vernets hovedtrekk og dets anvendelse for juridiske personer, i tillegg til å ta for meg tre typetilfeller hvor vernet aktualiseres. Disse er vitneplikt, pålegg om utlevering av bevis, og plikten til å bidra til å avklare egne sivilrettslige forhold som kan lede til straffesanksjoner eller straffeliknende sanksjoner, enten ilagt etter straffeforfølgning eller som forvaltningsvedtak. 1.2 Avgrensning Etter straffeloven kan foretak straffes. Dette aktualiserer spørsmålet om et foretaks straffeprosessuelle rettigheter. Foretaksbegrepet i strl. 27 er vidt, og omfatter flere ulike typer selskapsformer. Det fremgår av forarbeidene at selskaper med begrenset, ubegrenset og blandet ansvar inngår i foretaksbegrepet. 4 Jeg vil avgrense oppgaven til å gjelde selskaper som har et begrenset ansvar. Med dette mener jeg selskaper hvor eierne ikke hefter for selskapets gjeld. Avgrensningen er begrunnet i at det i praksis er mest relevant å behandle straffeprosessuelle rettigheter for selskaper med begren- 1 Rui, 2009, s Kjølbro, 2010, s. 497, Weh mot Østerrike, 2004, avsn Lov 20. Mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven 2005), heretter strl. 4 Ot.prp.nr.27 ( ) pkt

5 set ansvar. I tillegg taler hensynet til oppgavens omfang for å begrense behandlingen til norske selskaper som omfattes og reguleres av aksjeloven 5 og allmennaksjeloven 6. 2 Vernet mot tvungen selvinkriminering 2.1 Kort om vernet og dets historiske bakgrunn Vernet mot selvinkriminering utgjør en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti i en rettsstat, og gjenfinnes i flere lands rettssystemer. Eksempelvis gjenfinner vi en rett til å forholde seg taus i flere nordiske land. 7 I dag utgjør vernet mot selvinkriminering en del av kravet til fair trial i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen 8 artikkel 6 nr. 1 9, og vernet fremgår også av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter 10 artikkel 14 nr. 3 bokstav g. Vernet er derfor utbredt internasjonalt. I norsk rett har vernet mot selvinkriminering tradisjonelt vært forstått som retten til å forholde seg taus og retten til å heller ikke på annen måte bidra til egen domfellelse. 11 Det er også denne forståelsen jeg legger til grunn i oppgaven. Disse rettighetene utgjør grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper i norsk rett. 12 I Grunnloven 13 ble det opprinnelig oppstilt et forbud mot pinligt forhør i Dette forbudet forbød tortur og beskyttet også siktedes rett til å forholde seg taus. 15 Dette ga enkelte utslag i Straffeprosessloven 16 av 1887 (opphevet), hvoretter siktedes forklaring i retten var frivillig, og skulle avgis uten bruk av løfter, trusler og tvang Lov nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), heretter asl. 6 Lov nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven), heretter asal. 7 Som vist til av Rui (2009) s European Convention on Human Rights , heretter EMK 9 Saunders mot Storbritannia (1996) avsn International Covenant on Civil and Political Rights , heretter SP 11 Rui (2009) s Rt s Lov Kongeriket Norges Grunnlov 14 Lov Kongeriket Norges Grunnlov, slik den lød i Rui (2009) s Lov nr. 5 om Rettergangsmaaden i Straffesager (Straffeprosessloven) (opphevet) heretter strpl Strpl , 329 2

6 I dag er vernet mot selvinkriminering sikret gjennom regler i vanlig lov, Grunnloven og folkerettslige forpliktelser. Reglene skal bidra til å beskytte siktedes rett til å forholde seg taus og ikke bidra til egen domfellelse på alle stadiene av straffesaken, fra etterforskning til behandlingen i rettssystemet. Falsk eller uriktig forklaring er straffbart etter strl Dersom forklaringen gjelder et forhold siktede er mistenkt for, vil han under en forklaringsplikt kunne tvinges til å ta valget mellom å gi uriktige opplysninger eller å inkriminere seg selv. Et av formålet med vernet er å beskytte siktede mot å ta et slikt valg. 18 I 221 annet ledd er det derfor unntak for tilfeller der forklaringsplikten retter seg mot forhold som siktede er mistenkt for. Hans rett til å forholde seg taus fritar ham dermed fra forklaringsplikten. I det videre skal jeg kort gjøre rede for de ulike rettslige grunnlagene som vernet kan utledes av i norsk rett. Deretter vil jeg vise til de legislative hensynene som vernet skal ivareta, før jeg går over til en nærmere redegjørelse av vernet. 2.2 Vernets rettslige grunnlag Innledning Vernet mot selvinkriminering følger av våre folkerettslige forpliktelser som er inntatt i norsk rett gjennom menneskerettsloven 19 2, her EMK og SP. Et vern mot selvinkriminering følger uttrykkelig av SP artikkel 14 nr. 3 bokstav g og er innfortolket i kravet til fair trial i EMK artikkel 6 nr. 1. Videre kan et vern mot selvinkriminering utledes av Grunnloven 95 og dens krav til rettferdig rettergang. 20 I vår nasjonale lovgivning er straffeprosessloven 21 90, 123 og 232 konkrete bestemmelser som sikrer vernet mot selvinkriminering for mistenkte, siktede og vitner. 18 Øyen (2010) s Lov nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (Menneskerettsloven), heretter mrl. 20 Rt s avsn Lov nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven), heretter strpl. 3

7 2.2.2 EMK art. 6 nr Vernet mot selvinkriminering følger av kravet til fair trial EMK artikkel 6 nr. 1 slår fast at enhver siktet for en criminal charge skal ha krav på en fair trial. Vernet mot selvinkriminering følger ikke direkte av ordlyden i artikkel 6, men Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 22 har slått fast at kravet til fair trial i artikkel 6 nr. 1 innebærer en rett til et vern mot tvungen selvinkriminering. 23 Dette ble for første gang påpekt i Funke mot Frankrike 24. I storkammeravgjørelsen John Murray mot Storbritannia 25 viste EMD til Funke mot Frankrike og uttalte at Although not specifically mentioned in Article 6 (art. 6) of the Convention, there can be no doubt that the right to remain silent under police questioning and the privilege against self-incrimination are generally recognised international standards which lie at the heart of the notion of a fair procedure under Article Følgelig gir artikkel 6 nr. 1 et vern mot selvinkriminering gjennom kravet til fair trial for den som er siktet for en criminal charge. At man må være siktet for en criminal charge utgjør et inngangsvilkår for å utløse kravet på en fair trial i straffesaker. I kapittel 4 kommer jeg nærmere tilbake til den konkrete betydningen av vilkåret for de typetilfellene denne oppgaven skal behandle EMK i norsk lov EMK er inkorporert i norsk rett gjennom mrl. 2, og gjelder etter denne bestemmelsen som norsk lov. Etter 3 har konvensjonen forrang foran norsk lov ved motstrid. Dersom den norske lovbestemmelsen har en tolkning som er i strid med det som følger av konvensjonen må derfor konvensjonens løsning gå foran. Samme løsning følger også av strpl. 4. Dette medfø- 22 European Court of Human Rights, heretter EMD 23 Kjølbro (2010) s. 493, Saunders mot Storbritannia (1996) avsn Funke mot Frankrike (1993) avsn John Murray mot Storbritannia (1996) 26 John Murray mot Storbritannia (1996) avsn. 45 4

8 rer at konvensjonen ligger på trinnhøyde over vanlig formell lov, men under Grunnloven. 27 For å unngå motstrid har Høyesterett utviklet presumsjonsprinsippet. Dette påvirker tolkningen av nasjonal lovgivning ved at presumsjonsprinsippet innebærer at nasjonal lovgivning presumeres å være i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser SP art. 14 nr. 3 bokstav g Vernet mot selvinkriminering er forankret i SP artikkel 14 nr. 3 bokstav g. Konvensjonen er også inkorporert i norsk rett gjennom mrl. 2. Vernet etter SP art. 14 nr. 3 bokstav g gjelder parallelt med vernet etter EMK art. 6. Etter SP art. 14 nr. 3 g gjelder vernet for enhver. Ordlyden åpner dermed for at rettigheten også gjelder for selskaper. En slik tolkning er i samsvar med tolkningen av begrepet enhver etter EMK, se nærmere om denne tolkningen i kapittel 3. En klage over konvensjonsbrudd kan etter SPs valgfrie tilleggsprotokoll artikkel 2, inngis av individuals. 29 Ordlyden taler for at dette kun gjelder fysiske personer. I praksis er denne tolkningen blitt lagt til grunn, slik at kun fysiske personer kan klage til menneskerettighetskomiteen. 30 Selv om et selskap skal ha et vern mot selvinkriminering etter SP artikkel 14, kan dette derfor ikke gjøres gjeldende i en klage til menneskerettskomiteen. Ettersom jeg i denne oppgaven tar sikte på å klarlegge vernet mot tvungen selvinkriminering for juridiske personer vil jeg derfor ikke gå nærmere inn på innholdet og rekkevidden av vernet i SP artikkel 14 nr. 3 bokstav g. 27 Eckhoff (2001) s Rt s s. 1829, Rt s. 234 avsn Optional Protocol to the International Covenant on Civil and Political Rights, New York, Som forutsatt i Rt s. 800 avsn. 27 5

9 2.2.4 Grl. 95 Grunnloven 95 etablerer et krav til rettferdig rettergang. Regelen utgjør en del av Grunnlovens kapittel E Menneskerettigheter som ble inntatt i Grunnloven i Dette ble gjort for å gi rettighetene nødvendig juridisk styrke, og for å oppfylle Grunnlovens formål i 2 om å sikre demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene. 31 Kravet til rettferdig rettergang i 95 gjelder generelt både i sivile saker og i straffesaker, mens 96 etablerer nærmere krav til straffesaker. 32 Vernet mot selvinkriminering er ikke nevnt i verken 95 eller 96, eller spesifikt nevnt som en rettssikkerhetsgaranti under kravet til rettferdig rettergang i forarbeidene. 33 Høyesterett har imidlertid nylig innfortolket et vern mot selvinkriminering i kravet til rettferdig rettergang i Og av forarbeidene fremgår det at kravet til rettferdig rettergang i Grunnloven innebærer en lovfesting av den rettstilstand som allerede følger av EMK og SP. 35 I tillegg følger det av forarbeidene at rettferdig rettergang ble lovfestet som et generelt prinsipp og deretter forutsatt at det skulle tolkes i samsvar med internasjonale forpliktelser. 36 Forarbeidene gir derfor anvisning på at kravet til rettferdig rettergang skal tolkes i lys av EMK. Etter dette følger det et vern mot selvinkriminering etter Grl. 95. Den nærmere rekkevidden av dette vernet er imidlertid uklar, ettersom vernets styrke ikke er omtalt i forarbeidene, og det foreligger lite praksis knyttet til vernet etter Grl. 95. Ettersom bestemmelsen skal tolkes i samsvar med våre internasjonale forpliktelser velger jeg derfor å ikke gå nærmere inn på det vernet som kan utledes av Grl. 95, men å heller forholde meg til det vernet som utledes av EMK artikkel 6 nr Tverberg (2014) 32 Dok.nr.16 ( ) pkt Dok.nr.16 ( ), Grunnlovsforslag 30 ( ) Dok.nr.12:30 ( ) 34 Rt s avsn Dok.nr.16 ( ) pkt Dok.nr.16 ( ) pkt

10 2.2.5 Legislative hensyn Av Saunders mot Storbritannia følger det at vernet mot tvungen selvinkriminering skal hindre uriktige domfellelser og bidra til å oppfylle kravene til en rettferdig rettergang. 37 Disse uttalelsene er fulgt opp i en rekke avgjørelser fra EMD, og i dag er nevnte hensyn ansett som de grunnleggende hensynene bak vernet mot tvungen selvinkriminering i EMK artikkel I Høyesteretts avgjørelse Rt s. 800 fremheves de nevnte hensynene som grunnleggende rettssikkerhetshensyn. 39 I juridisk teori har det også blitt pekt på flere hensyn. Øyen viser til hva som utgjør en moralsk verdig prosessordning, dersom siktede enten blir tvunget til å lyve eller til å inkriminere seg selv. 40 Det å hindre uriktige domfellelser og bidra til å oppfylle kravene til en rettferdig rettergang gjennom et vern mot tvungen selvinkriminering, vil videre beskytte siktede mot overgrep og tvang fra myndighetene, samt sikre hans frie vilje og dermed også hans personlige integritet. 41 Rui viser derfor til at også disse hensynene ivaretas gjennom vernet. 42 På den annen side vil et vern mot tvungen selvinkriminering medføre en begrensing i myndighetenes tilgang til bevismateriale og dermed opplysning av straffesaken. Dette er altså et hensyn som taler imot et vern mot tvungen selvinkriminering. I dag er dette hensynet likevel ikke anerkjent som tilstrekkelig tungt til å tilsidesette siktedes vern mot tvungen selvinkriminering. 43 Dette gir seg utslag i vernets absolutte anvendelse som jeg vil diskutere nedenfor når jeg nå skal gå over til å vurdere vernets hovedtrekk. 37 Saunders mot Storbritannia (1996) avsn Kjølbro (2010) s. 493, John Murray mot Storbritannia (1996) avsn. 45, Weh mot Østerrike (2004) avsn. 39, Jalloh mot Tyskland (2006) avsn Rt s. 800 avsn Øyen (2010) s Kjølbro (2010) s. 493, Saunders mot Storbritannia (1996) avsn Rui (2009) s Saunders mot Storbritannia (1996) avsn. 74 7

11 2.3 Nærmere om vernets hovedtrekk Innledning Vernet mot tvungen selvinkriminering beskytter siktedes rett til å forholde seg taus og hans vern mot å bidra til egen domfellelse. Det er dermed rettet mot hvordan myndighetene kan gå frem når de skal bevise siktedes skyld. I Saunders mot Storbritannia ble dette presisert av EMD som uttalte at The right not to incriminate oneself, in particular, presupposes that the prosecution in a criminal case seek to prove their case against the accused without resort to evidence obtained through methods of coercion or oppression in defiance of the will of the accused.. 44 Vernet gir derfor anvisning på at når myndighetene i en straffesak skal bevise at tiltalte er skyldig, så må dette skje ved hjelp av beviser som ikke innebærer bruk av tvang eller press mot siktedes frie vilje. 45 Vernet har derfor også en nær sammenheng til uskyldspresumsjonen i artikkel 6 nr. 2, som bestemmer at det er påtalemyndigheten som må bevise at tiltalte er skyldig. 46 Denne vil jeg si noe kort om i slutten av kapittelet. I det følgende skal jeg si noe generelt om hva vernet tar sikte på å beskytte, i hvilke situasjoner vernet får betydning, litt om hvor absolutt vernet er og redegjøre kort for uskyldspresumsjonen Siktedes frie vilje I kjernen av selvinkrimineringsvernet ligger beskyttelsen av den siktedes frie vilje. 47 I EMDs praksis trekkes det derfor et grunnleggende skille mellom bevis som eksisterer avhengig eller uavhengig av siktedes frie vilje Saunders mot Storbritannia (1996) avsn Kjølbro (2010) s Saunders mot Storbritannia (1996) avsn Saunders mot Storbritannia (1996) avsn Jalloh v. Germany (2006) avsn

12 I Saunders mot Storbritannia viste domstolen til at enkelte bevisgjenstander vil være knyttet til siktede, men likevel eksistere uavhengig av siktedes frie vilje, slik som dokumenter som er innhentet etter utleveringsplikt og DNA-materiale. 49 For slike gjenstander vil vernet som utgangspunkt ikke få anvendelse. 50 Motsetningsvis vil siktedes forklaring være et bevis som avhenger av hans frie vilje. EMD har imidlertid gitt vernet et videre anvendelsesområde, slik at også enkelte bevis som eksisterer uavhengig av tiltaltes frie vilje kan være omfattet av retten til å ikke inkriminere seg selv. 51 Skillet mellom fri og ikke-fri vilje aktualiserer spørsmål knyttet til vernet mot selvinkriminering for selskaper og eksistensen av deres frie vilje. I kapittel 4 skal jeg behandle selskapers plikt til å etterkomme begjæringer om utlevering av bevis etter strpl Der vil jeg ta opp problemstillingen med skillet mellom fri vilje og ikke-fri vilje, og hvilken betydning skillet har for selskapet når det påberoper seg et vern mot selvinkriminering som grunnlag for å nekte å etterkomme et utleveringspålegg Vernet beskytter ulike situasjoner Vernet mot selvinkriminering får etter tradisjonell norsk rett og etter EMDs praksis anvendelse både under etterforskning og under behandlingen i rettssystemet. 52 Vernet beskytter derfor siktede både under innhentingen av bevismaterialet, og mot den etterfølgende bruken av bevismaterialet. I Weh mot Østerrike uttalte domstolen: First, there are cases relating to the use of compulsion for the purpose of obtaining information which might incriminate. 53 Videre uttalte domstolen at Second, there are cases concerning the use of incriminating information compulso- 49 Saunders mot Storbritannia (1996) avsn Saunders mot Storbritannia (1996) avsn Jalloh v. Germany (2006) avsn Weh mot Østerrike (2004) avsn Weh mot Østerrike (2004) avsn. 41 9

13 rily obtained outside the context of criminal proceedings in a subsequent criminal prosecution. 54 Domstolen skiller altså mellom innhenting av bevis og bruk av bevis. 55 I denne oppgavens kapittel 4 skal jeg behandle tre typetilfeller som dekker begge ovennevnte situasjoner Absolutte sider ved vernet mot selvinkriminering Absolutt anvendelse For de tilfellene der vernet kommer til anvendelse, er vernet absolutt i den forstand at det gjelder i alle straffesaker. 56 Selv om det foreligger flere legitime hensyn som kan tale for at myndighetene skal kunne gjøre unntak fra vernet mot selvinkriminering, har EMD holdt en fast linje på at det ikke kan gjøres unntak fra vernet, selv på særlige lovområder hvor myndighetene har anført at det må være tillatt med mindre inngrep i vernet. 57 Etter EMDs praksis får vernet dermed anvendelse i alle straffesaker, og unntak ikke kan legitimeres begrunnet i hensynet til offentlighetens interesse i etterforskning av straffesaker. Dette er relevant i forbindelse med hvilket vern selskaper kan påberope seg, dersom et inngrep i selskapers vern begrunnes med det offentliges interesser i oppklaring av straffesaker. I kapittel 4 vil jeg komme nærmere tilbake til dette Absolutt forståelse Vernet gir siktede blant annet en rett til å forholde seg taus. Men vernet gir ikke noen anvisning på hvordan en eventuell taushet skal vektlegges av dommeren. På denne måten er vernet mot selvinkriminering ikke absolutt. 58 Man kan ikke dømme noen med grunnlag i at de velger 54 Weh mot Østerrike (2004) avsn Kjølbro (2010) s Kjølbro (2010) s Saunders mot Storbritannia (1996) avsn. 74, Marttinen mot Finland (2009) avsn John Murray mot Storbritannia (1996) avsn

14 å forholde seg tause, men det er likevel et moment som kan tillegges vekt i bevisbedømmelsen. 59 Dette var tilfelle i John Murray mot Storbritannia. 60 I saken hadde klageren nektet å forklare seg til politiet og til domstolen, selv om det forelå bevis i saken som ga siktede en tydelig oppfordring til å forklare seg. EMD la til grunn at vernet ikke var absolutt. Det var ikke adgang til å dømme siktede på bakgrunn av hans taushet, men det var ikke i strid med EMK art. 6 nr. 1 å vektlegge tausheten i siktedes disfavør. Dette gjaldt særlig når bevissituasjonen var slik at siktede hadde en klar oppfordring til å uttale seg. 61 Dette er gjennomført i norsk straffeprosess hvor det av strpl. 93 andre ledd følger det at dommeren skal gjøre siktede oppmerksom på at hans taushet eller forbeholdne forklaring kan vektlegges i siktedes disfavør. Siktedes håndheving av sin rett til å forholde seg taus kan dermed få negative konsekvenser for ham. På den annen side, dersom siktede skulle ønske å forklare seg eller å tilstå i saken så er dette ansett som en formildende omstendighet etter strl. 78 bokstav f. Det innebærer at dersom siktede avgir en uforbeholden tilståelse eller bidrar til oppklaring av andre lovbrudd så vil dette kunne vektlegges positivt i straffeutmålingen. Dette innebærer at selv om siktede har en rett til å forholde seg taus, så er det ikke nødvendigvis slik at denne retten alltid bør håndheves fullt ut av siktede Forholdet til uskyldspresumsjonen Uskyldspresumsjonen følger av EMK artikkel 6 nr. 2. I tillegg er uskyldspresumsjonen etter praksis ansett å utgjøre en del av kravet til fair trial i artikkel 6 nr Uskyldspresumsjonen er en rett til å bli ansett for å være uskyldig inntil det motsatte er bevist etter loven. I utgangspunktet medfører uskyldspresumsjonen derfor en regel om bevisbyrde. 63 Dette innebærer at 59 Kjølbro (2010) s John Murray mot Storbritannia (1996) avsn John Murray mot Storbritannia (1996) avsn Vastberga Taxi Aktiebolag og Vulic mot Sverige (2012) avsn Allen mot Storbritannia (2013) avsn. 93, Telfner mot Østerrike (2001) avsn. 15, John Murray mot Storbritannia (1996) avsn

15 enhver som er under etterforskning eller siktet for en straffbar handling, skal anses som uskyldig, og det er myndighetene som må oppfylle lovens beviskrav for skyld. Siktedes rett til å forholde seg taus og ikke bidra til egen domfellelse retter seg mot hvordan bevis for skyldkonstatering innhentes og brukes, og henger derfor tett sammen med myndighetenes bevisbyrde i straffesaker. 3 Gjelder det et vern mot tvungen selvinkriminering for juridiske personer? 3.1 Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering etter EMK Konvensjonens anvendelse for juridiske personer Etter EMK art. 1 skal statene sikre rettssikkerhetsgarantiene og rettighetene i konvensjonen for everyone innenfor deres territorium. 64 Konvensjonens ordlyd gir derfor holdepunkter for at rettighetene skal gjelde for både fysiske og juridiske personer. Hvem som er beskyttet etter konvensjonen må også ses i sammenheng med klageadgangen til EMD. 65 Etter artikkel 34 kan konvensjonskrenkelser påklages av any person. I teori og praksis er dette blitt forstått til å omfatte både fysiske og juridiske personer. 66 Flere av konvensjonens generelle rettigheter har også fått anvendelse for selskaper. Eksempelvis la EMD til grunn i saken Stes Colas Est m.fl. mot Frankrike at selskaper nyter et vern under artikkel EMD fremhevet at det var i samsvar med en dynamisk tolkning av konvensjonen at begrepet hjem i artikkel 8 også fikk anvendelse på selskapers registrerte adresse. 68 Samlet sett gir EMDs praksis derfor inntrykk av at konvensjonens rettigheter generelt skal få anvendelse også for selskaper. 64 EMK art. 1, Rt s. 800 avsn Kjølbro (2010) s. 44, pkt Kjølbro (2010) s. 85, The Sunday Times mot Storbritannia (1979) 67 Stes Colas Est m.fl. mot Frankrike (2002) 68 Stes Colas Est m.fl. mot Frankrike (2002) avsn

16 Som utgangspunkt gjelder derfor konvensjonens rettigheter og klageadgangen over konvensjonsbrudd også for juridiske personer. Unntatt er rettigheter som må anses konkret knyttet til fysiske personer, slik som forbudet mot tortur i artikkel Praksis fra Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen knyttet til artikkel 6 EMD har lagt til grunn at artikkel 6, som et generelt utgangspunkt får anvendelse for juridiske personer. 70 Dette var tilfelle i Fortum Oil and Gas Oy mot Finland, som behandlet spørsmålet om klagen over krenkelse av artikkel 6 var manifestly ill-founded etter konvensjonens artikkel Saken ble henvist til videre behandling i EMD og endte med avgjørelsen The Fortum Corporation mot Finland. 72 Saken gjaldt anklager fra finsk konkurransetilsyn mot selskapet for misbruk av markedsposisjon. Klager hevdet at selskapets rettigheter etter EMK artikkel 6 var krenket, særlig kravet til kontradiksjon, fordi selskapet ikke hadde mottatt to dokumenter fra konkurransetilsynet, som derimot ble sendt til domstolen, før saken ble behandlet i Høgsta domstolen i Finland. 73 Det interessante ved begge avgjørelsene er at anvendelsen av artikkel 6 ikke ble problematisert, men uten videre gitt anvendelse for selskapet. 74 Slik jeg leser avgjørelsene gir de uttrykk for at artikkel 6 generelt får anvendelse også for juridiske personer. Saken Vastberga Taxi Aktiebolag og Vulic mot Sverige gjaldt selskapers rettigheter etter EMK artikkel 6 nr Saken gjaldt tilleggsskatt, og klagerne var et aksjeselskap og dets direktør. EMD anvendte artikkel 6 nr. 1 for påståtte krenkelser, på både direktøren og aksjes- 69 Kjølbro (2010) s Fortum Oil and Gas Oy mot Finland, (2002) avsn Avgjørelsen var sentral i Høyesteretts tolkning av EMK artikkel 6 nr. 1 i Rt s The Fortum Corporation mot Finland (2003) avsn.1. Avgjørelsen var sentral i Høyesteretts tolkning av EMK artikkel 6 nr. 1 i Rt s The Fortum Corporation mot Finland (2003) avsn The Fortum Corporation mot Finland (2003) avsn. 39, Fortum Oil and Gas Oy mot Finland (2002) avsn Vastberga Taxi Aktiebolag og Vulic mot Sverige (2002). Avgjørelsen var sentral i Høyesteretts tolkning av EMK artikkel 6 nr. 1 i Rt s

17 elskapets rettigheter, og fant at selskapets krav på access to court var krenket. Avgjørelsen viser at artikkel 6 nr. 1 gjelder for juridiske personer. 76 Avgjørelsen OAO Neftyanaya Kompaniya YUKOS mot Russland gjaldt et oljeselskap som var blitt dømt for skattesvindel, og som hevdet at saksbehandlingen og følgene av avgjørelsen krenket dets rettigheter etter konvensjonen og tilhørende protokoller. 77 Sentralt ved denne avgjørelsen er at EMD fant at selskapets krav på fair trial i artikkel 6 var krenket fordi selskapet ikke hadde hatt tilstrekkelig tid til å forberede seg til hovedforhandlingene. 78 Avgjørelsen viser at artikkel 6 nr.1 og kravet til fair trial gjelder for selskaper. Selv om det ikke foreligger en klar avgjørelse fra EMD om at selskaper nyter et vern mot selvinkriminering, er det tydelig forutsatt av EMD at artikkel 6 nr. 1 og dets krav til fair trial får anvendelse for juridiske personer. Ettersom vernet mot selvinkriminering utledes av artikkel 6 nr. 1s krav til fair trial, taler den nevnte praksisen etter mitt syn for at også selskaper nyter et vern mot tvungen selvinkriminering etter EMK artikkel 6 nr. 1. Ved tolkning av konvensjonens rettigheter er det viktig å tolke konvensjonen helhetlig, slik at konvensjonsrettighetene samsvarer med hverandre. 79 At artikkel 6 nr. 1 og vernet mot selvinkriminering også gis anvendelse for selskaper samsvarer godt med den øvrige praksis og tolkning av konvensjonen som jeg viste til over Oppsummering av EMK artikkel 6 nr. 1 Ovennevnte tolkning av konvensjonen basert på dens ordlyd og praksis viser at vernet mot selvinkriminering etter EMK artikkel 6 nr. 1 får anvendelse for selskaper. 76 Vastberga Taxi Aktiebolag og Vulic mot Sverige (2002) avsn OAO Neftyanaya Kompaniya YUKOS mot Russland (2012) 78 OAO Neftyanaya Kompaniya YUKOS mot Russland (21012) avsn Kjølbro (2010) s

18 3.2 Selskapers vern mot tvungen selvinkriminering etter straffeprosessloven Innledning I kapittel 2.1 gjorde jeg rede for de ulike rettslige grunnlagene som ivaretar et vern mot selvinkriminering. Her viste jeg til straffeprosessloven 90, 123, 210 og 232. Spørsmålet for dette underkapittelet er om disse bestemmelsene, og det vernet de gir, får anvendelse også for selskaper Bestemmelsenes ordlyd Bestemmelsene 90 og 232 bruker uttrykkene siktede og mistenkte. Ordlyden er derfor åpen for at ikke kun fysiske personer omfattes av bestemmelsene. Ettersom selskaper kan straffes etter strl. 27 kan selskaper også være mistenkte eller siktede etter straffeprosessloven, og dermed omfattes av bestemmelsenes ordlyd. Tilsvarende bruker 123 uttrykket vitnet og 210 besitteren, som også etter sin ordlyd åpner for at en videre gruppe enn kun fysiske personer omfattes. Følgelig taler ordlyden i bestemmelsene for at også selskaper er omfattet Reglene om foretaksstraff og partsrepresentant I forbindelse med vedtagelsen av foretaksstraff i strl ble det gitt en ny bestemmelse i straffeprosessloven, som skulle sikre selskapet en partsrepresentant som kunne utøve selskapets rettigheter. 81 Dermed ble ny 84a foreslått og vedtatt. Etter bestemmelsen utpeker selskapet en representant, som på vegne av selskapet utøver dets rettigheter. Indirekte ble det dermed forutsatt at selskaper siktet for foretaksstraff skulle kunne utøve siktedes partsrettigheter i straffeprosessloven. 82 Dette taler for at nevnte bestemmelser også gjelder for selskaper. 80 Lov nr. 10 Almindelig borgerlig straffelov (Straffeloven) (opphevet), heretter strl Ot.prp.nr.27 pkt Øyen (2010) s

19 3.2.4 Tolkning i harmoni med folkerettslige forpliktelser Som nevnt kan det utledes et vern mot selvinkriminering for selskaper etter EMK artikkel 6 nr. 1. Dette får betydning ved tolkningen av nevnte bestemmelser, fordi norsk rett som utgangspunkt skal tolkes i harmoni med våre folkerettslige forpliktelser. 83 I dette tilfellet foreligger det ikke motstrid mellom bestemmelsene og konvensjonen, men bestemmelsene bør i størst mulig grad tolkes i samsvar med det vernet som kan utledes for selskaper etter EMK artikkel 6 nr. 1. Dette taler for at bestemmelsene gis anvendelse også for selskaper. Dette momentet ble fremhevet av Høyesterett i sin begrunnelse for anvendelsen av 123 på selskaper. 84 Denne kjennelsen kommer nærmere inn på i kapittel Oppsummering En tolkning av bestemmelsenes ordlyd i harmoni med våre folkerettslige forpliktelser taler for at bestemmelsene gis anvendelse for selskaper. Spørsmålet om disse bestemmelsene gir selskaper et vern mot selvinkriminering må imidlertid også anses avklart ved Høyesteretts kjennelse Rt s. 800, hvor Høyesterett fant at vernet mot selvinkriminering også gjelder for selskaper. Selv om avgjørelsen riktignok kun tok stilling til vernet etter EMK artikkel 6 nr. 1 og anvendelsen av 123 slo den fast at vernet gjelder for selskaper. Avgjørelsen er lagt til grunn i etterfølgende praksis og juridisk teori. 85 Bestemmelser i straffeprosessloven som gjennomfører vernet bør derfor også gjelde for selskaper. Straffeprosessloven 90, 123, 210 og 232 får etter dette anvendelse også for selskaper. 3.3 Høyesteretts kjennelse Rt s Opptakten til avgjørelsen I Rt s. 800 tok Høyesteretten stilling til selskapers vern mot selvinkriminering for selskaper etter EMK artikkel 6 og strpl Saken gjaldt et utleveringspålegg av regnskapsmateriale fra 15 selskaper etter strpl. 203, i forbindelse med en straffesak mot en privatperson. På vegne av de 15 selskapene, nektet Petrolia ASA å etterkomme pålegget, begrunnet i frykt 83 Andenæs (2008) s Rt s. 800 avsn RG , Reinholdtsen (2016) note

20 for etterfølgende foretaksstraff. Selskapet ba påtalemyndigheten om forbehold for straffeforfølgning dersom de skulle utlevere bevismaterialet, og påberopte seg vernet mot selvinkriminering. 86 I medhold av strpl. 210 jf. 203 og 204, påla imidlertid Bergen tingrett selskapene å utlevere regnskapsmaterialet. 87 Retten fant ikke at selskapene hadde rett til å påberope seg vernet mot selvinkriminering i EMK art Avgjørelsen ble anket til Gulating lagmannsrett. 89 Heller ikke lagmannsretten fant at selskapene kunne påberope seg vernet mot selvinkriminering i EMK art. 6, og forkastet anken. 90 Høyesterett fant derimot enstemmig at vernet mot selvinkriminering etter EMK art. 6 nr. 1 også fikk anvendelse for selskaper. Tilsvarende måtte strpl. 123 også gjelde for selskaper. Høyesterett opphevet da lagmannsrettens avgjørelse på grunn av feil lovtolkning. 91 I tillegg forelå det flere saksbehandlingsfeil som også ledet til opphevelse. 92 I det følgende vil jeg foreta en kort oppsummering og vurdering av Høyesteretts rettskildebruk i avgjørelsen. Dette begrenses imidlertid til del delen av avgjørelsen som tar for seg spørsmålet om vernet mot selvinkriminering gjelder for selskaper og vernets materielle rekkevidde. I den delen av avgjørelsen som tar for seg lagmannsrettens saksbehandling vil vurderingen bli begrenset til den delen som gjelder strpl Dette av hensyn til relevans for oppgavens tema Analyse av Høyesteretts avgjørelse Avgjørelsen tar stilling til selskapers vern mot selvinkriminering etter EMK artikkel 6 og strpl Høyesterett konkluderer med at det gjelder et slikt vern for selskaper etter EMK artikkel 6 nr.1. Med utgangspunkt i denne konklusjonen finner Høyesterett at også strpl 123 får anvendelse for selskaper. 86 Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn. 68, 72 17

21 Førstvoterende tar utgangspunkt i at vernet mot selvinkriminering utledes av kravet til fair trial i EMK artikkel 6 nr. 1. Deretter viser han til at konvensjonen etter artikkel 1 skal gjelde for everyone, altså enhver, og at dette har ført til et generelt utgangspunkt om at konvensjonen gjelder for både fysiske og juridiske personer. Han behandler ikke SP artikkel 14, ettersom juridiske personer ikke har klagerett etter den konvensjonen. Videre bruker førstvoterende EMDs praksis knyttet til EMK artikkel 6. Han viser til at det ikke foreligger noen klar avgjørelse om vernet mot selvinkriminering for selskaper, men at EMD har anvendt artikkel 6 generelt for selskaper. Han viser også til at artikkel 6 nr.1 konkret har blitt gitt anvendelse for selskaper. Dette er relevant fordi vernet mot selvinkriminering utledes av nr.1. Med bakgrunn i konvensjonen og praksis slår han fast at artikkel 6 nr. 1 som et utgangspunkt gjelder for selskaper. Førstvoterende tar også for seg lagmannsrettens votum hvor det sondres mellom hjemmebaserte og andre selskaper. 93 Lagmannsretten fant støtte for denne sondringen i praksis etter artikkel 8 som gir et vern om privatlivets fred. Med bakgrunn i dette skillet konstaterte lagmannsretten at selskaper ikke burde nyte et vern mot selvinkriminering. Førstvoterende finner imidlertid ikke støtte i EMDs praksis for at skillet kan opprettholdes og forkaster derfor sondringen. Deretter går førstvoterende over til å redegjøre for de relevante hensynene i vernet mot selvinkriminering, og hva som kan utledes av disse. 94 Hensynene henter han fra EMDs praksis. Førstvoterende viser til at vernet utgjør en del av kravet til fair trial og derfor skal bidra til å hindre rettsfornektelse og sikre de allmenne hensynene i bestemmelsen. I tillegg påpeker han det nære forholdet med uskyldspresumsjonen. I følge førstvoterende taler disse hensynene klart for et vern mot selvinkriminering også for selskaper. Førstvoterende trekker også frem hensynet til selskapets ikke-eksisterende fri vilje, og at dette kan tale i mot et slikt vern. Han tillegger det imidlertid ikke avgjørende vekt på grunn av de nevnte avgjørende rettssikkerhetshensyn og viser til at det i realiteten kun er snakk om gradsforskjeller mellom fysiske personer og eventuelle selskapsrepresentanter som rammes av tvang under straffeforfølgning. 93 Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn. 38 flg. 18

22 Førstvoterende bruker også praksis fra EU-domstolen, hvor det etter legges til grunn at selskaper nyter et vern mot selvinkriminering etter EU-retten. 95 I denne praksisen forutsettes det også at selskaper har et vern mot selvinkriminering etter EMK artikkel 6. Dette tillegger han betydelig vekt. Han vektlegger derimot ikke praksis fra USA, Canada, Australia og Tyskland, ettersom nevnte praksis ikke drøfter artikkel 6 eller relevant EMD-praksis. 96 Videre trekker førstvoterende frem forarbeider til norske lovrevisjoner, hvor det har vært lagt til grunn at vernet mot selvinkriminering etter EMK gjelder for selskaper. 97 Førstvoterende viser også til juridisk teori og at oppfatningene der spriker. 98 Etter dette konkluderer førstvoterende med at det gjelder et vern mot selvinkriminering etter EMK artikkel 6 nr.1 for selskaper. 99 Til støtte for dette fremhever han EMDs praksis og generelle rettssikkerhetshensyn. Han presiserer at tolkningen av konvensjonen ikke er en dynamisk tolkning forbeholdt EMD, men en generell tolkning på bakgrunn av de relevante rettskildene. 100 Etter dette behandler førstvoterende vernets materielle rekkevidde. 101 Han viser til at en krenkelse av artikkel 6 vil kunne bero på om rettighetshaveren er en enkeltperson eller et selskap, og fremhever at vernets rekkevidde avhenger av sakens konkrete omstendighetene. Med støtte i to avgjørelser fra EMD fremhever han skillet mellom fri og ikke-fri vilje. Han påpeker at den konkrete saken gjelder pålegg om utlevering av realbevis, og at dette er gjenstander som eksisterer uavhengig av selskapets vilje. Han viser til at terskelen for vern av slike bevis må være høy. Førstvoterende trekker også frem at vilkåret criminal charge i artikkel 6 nr. 1 må være oppfylt for at vernet skal få anvendelse Rt s. 800 avsn. 43 flg. 96 Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn

23 Videre vurderer Høyesterett om det var en saksbehandlingsfeil at ikke 123 ble behandlet av lagmannsretten. 103 Førstvoterende tolker bestemmelsen på bakgrunn av sin ordlyd og forarbeidene til bestemmelsen om foretaksstraff, men finner ikke å kunne utlede noe konkret av kildene. Heller ikke gir 84a og dens forarbeider særlig veiledning for førstvoterende. Med dette som utgangspunkt viser førstvoterende til EMK artikkel 6, og tolker 123 i samsvar med denne. 104 Dermed konkluderer førstvoterende med at 123 også gjelder for selskaper, og at lagmannsretten i ny behandling derfor må ta stilling også til denne bestemmelsen. Følgelig fant Høyesterett at det forelå både lovtolkningsfeil knyttet til EMK artikkel 6 og saksbehandlingsfeil. Lagmannsrettens kjennelse ble derfor opphevet Vurdering av Høyesteretts rettskildebruk I det følgende skal jeg foreta en kort vurdering av Høyesteretts rettskildebruk i avgjørelsen, begrenset til den delen som omhandler spørsmålet om selskaper nyter et vern mot selvinkriminering etter EMK artikkel 6 og strpl Votumet behandler de viktigste rettskildene for tolkning av konvensjonen, her konvensjonen, EMDs praksis, reelle hensyn og praksis fra fellesskapsretten og behandler også mindre viktige rettskilder, slik som utenlands praksis, norske forarbeider og norsk juridisk teori. Imidlertid er det kun de viktigste rettskildene som blir tillagt særlig vekt. 105 Som nevnt viser Høyesterett til at det foretas en tolkning av konvensjonen, ikke en dynamisk tolkning. Dette er viktig, ettersom en dynamisk tolkning er forbeholdt EMD. 106 Dette gir grunnlag for at Høyesterett har adgang til å komme frem til det resultatet de gjør, selv uten en ledende avgjørelse fra EMD å bygge på. Det som imidlertid er egnet til å skape litt oppmerksomhet er den vekt som legges på avgjørelser fra EU-domstolen. Som førstvoterende selv påpeker tillegges dette betydelig vekt. 107 Det er på det rene at praksis fra EU-domstolen er 103 Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 833 avsn. 45, Rt s Rt s. 800 avsn

24 relevant ved tolkningen av konvensjonen for EMD. 108 Det som det imidlertid kan stilles spørsmål ved er når nasjonale domstoler benytter seg av EU-retten og EU-domstolens praksis, foretar de da en alminnelig tolkning av konvensjonen i lys av praksis, eller går de ut over sin rolle og utvikler konvensjonen dynamisk, slik kun EMD skal gjøre? Ettersom rettskildene fra fellesskapsretten ikke håndheves av EMD, taler dette imot at nasjonale domstoler vektlegger disse ved tolkning av uklare konvensjonsspørsmål. På den annen side så fremgår det ikke helt klart av førstvoterendes votum hvordan han vektlegger praksisen fra EU-domstolen. Riktignok uttrykker han at den skal tillegges betydelig vekt. 109 På den annen side så viser han til støtte i uttalelser fra EMDs praksis og formål når han sammenfatter drøftelsen. 110 Det kan synes som at førstvoterende benytter seg av EU-retten for å støtte opp om det utgangspunkt han allerede har funnet i EMDs-praksis. Det kan imidlertid fremheves at når løsningen forankres i EMDs-praksis og formål, så kunne det vært ønskelig med en enda mer utstrakt bruk av EMDs praksis. Dette kunne vært egnet til å støtte opp om konklusjonens riktighet og det forhold at konklusjonen nettopp følger av en konvensjonstolkning i lys av EMDs praksis, og ikke andre rettskilder. Ellers kan det til førstvoterendes votum bemerkes at han foretar en grundig gjennomgang av de rettskildene som er relevante for konvensjonen, her formål og EMDs praksis, samtidig som han ryddig redegjør for det øvrige rettskildebildet. Votumet er dermed egnet til å skape klarhet i rettskildebildet og grunnlag for videre presedens. Forarbeider til norske lovrevisjoner og juridisk teori må anses å være lite relevante og ha liten vekt ved tolkning av konvensjonen utenfor Norge. Det kan tenkes at det er derfor førstvoterende kun summarisk gjennomgår disse, uten å trekke noen eksplisitte slutninger eller si noe om hvilken vekt de bør ha. Det er imidlertid fint at han bruker litt plass på dem, ettersom kildene viser det norske rettskildebildet i en avgjørelse som skal være klargjørende. Derimot er internasjonal praksis en mer relevant rettskilde for tolkning av konvensjonen. 111 Denne blir derfor påberopt av partene og førstvoterende tar stilling til den. Ettersom den internasjonale praksisen ikke tar stilling til 108 National union of Rail, Maritime and Transport Workers mot Storbritannia (2014) avsn Rt s. 800 avsn Rt s. 800 avsn Vienna Convention on the Law of Treaties (1969) artikkel 31, National Union of Rail, Maritime and Transport Workers mot Storbritannia (2014) avsn

25 EMK artikkel 6 og den praksis fra EMD som førstvoterende har vist til, er det imidlertid naturlig at den ikke tillegges særlig vekt for saken Avgjørelsens praktiske følger Et vern mot selvinkriminering for selskaper reiser noen praktiske spørsmål med hensyn til hvilke personer i selskapet som skal være vernet, og hvilke bevis som omfattes av vernet. Spørsmålet om personkrets er problematisert og vurdert av utvalget i NOU 2016: Det er ikke nærmere klarlagt i praksis hvem fritaket fra forklaringsplikt i 123 skal gjelde for, herunder om det kun kan utøves av selskapsrepresentanten etter 84a, eller også av andre personer tilknyttet selskapet. I kapittel 4 vil jeg drøfte rekkevidden av vernet nærmere, og ta stilling til hvem som bør omfattes av det. Utlevering av bevisgjenstander etter 210 ble problematisert av lagmannsretten i en obiter dictum-uttalelse i den nye behandling av ankene i RG-2012 s. 173, som jeg kommer nærmere tilbake til i kapittel 4. Når et selskap kan påberope seg et vern mot tvungen selvinkriminering aktualiseres spørsmålet om hvilke bevis som omfattes av vernet. Dette er fordi EMD som nevnt i kapittel 2, som utgangspunkt, begrenser vernet til å gjelde gjenstander som eksisterer avhengig av siktedes frie vilje, og fordi selskaper som sådan neppe har en slik egen vilje. 114 Dette vil jeg også komme nærmere tilbake til i kapittel Avgjørelsens prejudikatverdi Generelt om avgjørelsen Til avgjørelsens verdi som prejudikat kan det bemerkes at den er avsagt enstemmig i avdeling. I tillegg er den avsagt i 2011, slik at den må anses å være relativt ny. I avgjørelsen tar Høyesterett stilling til et viktig og uløst spørsmål, som ikke tidligere har vært avklart av EMD eller i norsk rettspraksis. På bakgrunn av dette må avgjørelsen anses som prinsipiell og det kan legges til grunn at avgjørelsen vil bli fulgt i fremtidige saker vedrørende selvinkrimineringsvernet, inntil rettstilstanden eventuelt endres gjennom ny avgjørelse fra Høyesterett eller lov. 112 Rt s. 800 avsn NOU 2016:24 pkt Rt s. 800 avsn

26 Kritikken i NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov I NOU 2016:24 Ny Straffeprosesslov har utvalget foretatt en vurdering av Høyesteretts avgjørelse og rettskildebruk. 115 På bakgrunn av denne har utvalget funnet at det ikke er holdepunkter for den tolkning som Høyesterett kom til i I kapittel 3.4 vil jeg redegjøre nærmere for denne kritikken og utvalgets standpunkter. I tilknytning til avgjørelsens prejudikatverdi vil jeg imidlertid bemerke at avgjørelsen etablerer et rettslig standpunkt om at selskaper skal nyte et vern mot selvinkriminering. Dette utgangspunktet må anses bindende for rettsanvendere og underinstanser frem til rettstilstanden endres, enten ved lov eller ny avgjørelse fra Høyesterett. NOU 2016:24 kan imidlertid gi Høyesterett et incentiv til å behandle det samme spørsmålet på nytt, dersom det skulle komme en slik mulighet. Da kan det hende at Høyesterett foretar en ny tolkning av konvensjonen, hvor NOU 2016:24 kan telle både som en selvstendig rettskildefaktor i form av et etterarbeid, og som en kilde til momenter som det kan tas hensyn til i tolkningen. Som selvstendig rettskildefaktor vil NOU 2016:24 ikke være et vektig nok moment for Høyesterett til å fravike sin egen enstemmige avdelingsavgjørelse, ettersom det kun utgjør et forarbeid til en lov som ikke er vedtatt. Mer relevant vil det derfor være å se på de momentene som brukes av utvalget, og innta disse i tolkningen av EMK artikkel 6. Hvorvidt disse momentene vil kunne føre til at Høyesterett vil komme til et annet resultat vil bero på holdbarheten av de argumentene utvalget bruker, og hvordan Høyesterett velger å vektlegge disse. I avsnitt 3.4 vil jeg redegjøre for de argumentene utvalget fremfører. Jeg kan imidlertid allerede her nevnte at slik jeg leser kritikken i NOU 2016:24 finner jeg den holdbar og viktig, men likevel ikke tilstrekkelig til å kunne slå fast at Høyesterett tolket konvensjonen feil i Derfor tror jeg at Høyesterett ikke vil komme til et annet resultat i dag ved en eventuell ny behandling av det samme spørsmålet. Dersom det vedtas en ny straffeprosesslov som følger utvalgets forslag, vil Høyesterett ved en ny behandling av spørsmålet måtte ta stilling til den rettsoppfatning som følger av Rt s Dersom lovgiver bestemmer at selskaper ikke skal ha et vern mot selvinkriminering, må 115 NOU 2016:24 pkt

27 Høyesterett ta stilling til om lovgivers oppfatning er i samsvar med konvensjonen og avklare en eventuell motstrid. Ved motstrid følger det av forrangsbestemmelsen i mrl. 3 at konvensjonen går foran, slik at den norske bestemmelsen eventuelt da vil settes til side og at rettsoppfatningen i Rt s. 800 vil bli beholdt. Dersom Høyesterett finner at den nye bestemmelsen er i samsvar med konvensjonen vil rettsoppfatningen i Rt s. 800 måtte bli fraveket. Dette vil nok imidlertid ikke bli begrunnet med at rettsoppfatningen i Rt s. 800 var feil, men heller at Høyesterett nå forholder seg til en ny lovbestemmelse, som finnes å være i samsvar med konvensjonen Ny EMD-praksis Det er heller ikke utenkelig at det senere vil komme ny praksis fra EMD som uttrykkelig tar stilling til spørsmålet om selskapers vern mot selvinkriminering. Det er da mulig at EMD vil komme til motsatt resultat av det Høyesterett gjorde i Dette kan ha betydning for avgjørelsens verdi som prejudikat. Til dette kan det bemerkes at konvensjonen ikke er til hinder for at statene innrømmer sine borgere et sterkere vern enn det som følger av konvensjonsrettighetene. 116 Statene står derfor fritt til å innrømme borgerne et sterkere vern så lenge rettighetene i konvensjonen er sikret. Skulle EMD komme til at vernet mot selvinkriminering etter EMK artikkel 6 nr. 1 ikke får anvendelse for juridiske personer er dette likevel ikke til hinder for at juridiske personer etter norsk straffeprosess innrømmes et vern mot selvinkriminering. Riktignok vil kjennelsens begrunnelse kunne miste sin verdi, men dens resultat vil derfor fortsatt kunne være holdbart. Et eksempel på at Høyesteretts tolkning av konvensjonen har vist seg å bli endret i EMD er tilfellet Rt s. 833 og etterfølgende EMD-avgjørelse G mot Storbritannia. 117 Høyesterett tok stilling til om et objektivt vilkår i skyldspørsmålet i strl tredje ledd det var i strid med uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2. Saken gjaldt en siktelse mot en mann på 20 år som hadde hatt samleie med en jente på 13 år og 3 måneder. Forholdet var straffbart etter strl ettersom hun var under 14 år. Jenta hadde imidlertid opplyst om at hun var over 16 år, og mannen hevdet at han var i villfarelse med hensyn til hennes alder. Ordlyden i 195 tredje ledd var imidlertid objektiv og gjorde ikke unntak fra skyld for villfarelse. 116 EMK artikkel G mot Storbritannia (2011) 24

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Tiltaltes taushetsrett

Tiltaltes taushetsrett Tiltaltes taushetsrett En analyse av domstolenes adgang til å vektlegge tiltaltes taushet som bevismoment i straffesaker Kandidatnummer: 702 Leveringsfrist: 26. november 2012 Antall ord: 16 382 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-552-A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Erling Hansen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i HR-2018-2241-U, (sak nr. 18-155656SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. januar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00181-A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-02176-S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Steinar Thomassen til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

STRAFFEPROSESS - Vår 2014 STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i HR-2016-01086-U, (sak nr. 2016/751), straffesak, anke over kjennelse:

Detaljer

Domstolens adgang til å fravike tiltalebeslutningen

Domstolens adgang til å fravike tiltalebeslutningen Det juridiske fakultet Domstolens adgang til å fravike tiltalebeslutningen Hvordan skal forholdets identitet fastlegges? Vanja Marie Sigvartsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2017 Innholdsfortegnelse

Detaljer

- Hov, Jo, Innføring i prosess 2 (Hov 2), Oslo, 2010, s og s

- Hov, Jo, Innføring i prosess 2 (Hov 2), Oslo, 2010, s og s Jo Stigen SENSORVEILEDNING JUR 4000 V 2012 Teorioppgave i straffeprosess 4 timer: Siktedes vern mot selvinkriminering. I. Læringskravene Oppgavens tema ligger innenfor det det kreves god forståelse av:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Taushet som bevis. I hvilken grad kan det trekkes bevismessige slutninger fra taushet hos mistenkte? Kandidatnummer: 575. Leveringsfrist:

Taushet som bevis. I hvilken grad kan det trekkes bevismessige slutninger fra taushet hos mistenkte? Kandidatnummer: 575. Leveringsfrist: Taushet som bevis I hvilken grad kan det trekkes bevismessige slutninger fra taushet hos mistenkte? Kandidatnummer: 575 Leveringsfrist: 25.11.18 Antall ord: 16 005 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1

Detaljer

Adgangen i norsk rett til å vektlegge siktedes taushet som bevis for skyld

Adgangen i norsk rett til å vektlegge siktedes taushet som bevis for skyld Adgangen i norsk rett til å vektlegge siktedes taushet som bevis for skyld Kandidatnummer: 139 Antall ord: 14371 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 1. juni 2017 Er tausheten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

STRAFFEPROSESS - Vår 2017 STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang

Detaljer

Har foretak et vern mot selvinkriminering?

Har foretak et vern mot selvinkriminering? Har foretak et vern mot selvinkriminering? Rekkevidden av vernet mot selvinkriminering etter EMK og norsk rett Kandidatnummer: 142 Antall ord: 14 902 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS Saksbehandler, innvalgstelefon Reidun Våge Danielsen, 55 57 22 36 Vår dato 20.02.2015 Deres dato Vår referanse 2015/661 551 Deres referanse Bergen kommune Kontor for skjenkesaker Postboks 7700 5020 BERGEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i HR-2017-1179-U, (sak nr. 2017/824), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering

Detaljer

Spennet mellom selvinkrimineringsvernet og lovpålagte opplysningsplikter

Spennet mellom selvinkrimineringsvernet og lovpålagte opplysningsplikter Spennet mellom selvinkrimineringsvernet og lovpålagte opplysningsplikter Kandidatnummer: 710 Leveringsfrist: 25.04.2015 Antall ord: 17323 Innholdsfortegnelse 1! INNLEDNING... 1! 1.1! Tema og problemstilling...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Selvinkrimineringsforbudet Siktedes rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse.

Selvinkrimineringsforbudet Siktedes rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse. Selvinkrimineringsforbudet Siktedes rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse. av Marit Møgster Nermark Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i HR-2012-02262-U, (sak nr. 2012/1763), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, straffesak, anke over dom: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten truffet slik B E S L U T N

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i HR-2011-00696-U, (sak nr. 2011/431), sivil sak, anke over kjennelse: DNO International

Detaljer

Høyesterett - Kjennelse.

Høyesterett - Kjennelse. Side 1 av 6 Se kilde: http://www.itslearning.no//file/fs_folderfile.aspx?folderfileid=1985 Høyesterett - Kjennelse. -------------------------------------------------------------------------------- INSTANS:

Detaljer

Avskjæring av bevis i straffeprosessen med fokus på vernet mot selvinkriminering

Avskjæring av bevis i straffeprosessen med fokus på vernet mot selvinkriminering Avskjæring av bevis i straffeprosessen med fokus på vernet mot selvinkriminering Kandidatnummer: 569 Leveringsfrist: 25. november 2012 Antall ord: 17 824 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Nærmere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Bruk av forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter som bevis i straffesaker

Bruk av forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter som bevis i straffesaker Bruk av forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter som bevis i straffesaker Kandidatnummer: 566 Leveringsfrist: 25.04.2008 Til sammen 16 867 ord 12.09.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i HR-2018-1987-A, (sak nr. 18-130989STR-HRET), straffesak, anke over dom:

Detaljer

Bevisforbud på etterforskningsog domstolstadiet som følge av forklaringstvang

Bevisforbud på etterforskningsog domstolstadiet som følge av forklaringstvang Bevisforbud på etterforskningsog domstolstadiet som følge av forklaringstvang Særlig tvang i form av tortur, provokasjon og straffesanksjonerte forklaringsplikter Kandidatnummer: 572 Leveringsfrist: 25.

Detaljer

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med justitiarius Toril Marie Øie dommer Clement Endresen dommer Ragnhild Noer dommer Cecilie Østensen Berglund dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i HR-2012-00752-U, (sak nr. 2012/575), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i HR-2018-1422-U, (sak nr. 18-091685STR-HRET), straffesak, anke over dom I. A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/982), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/982), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 9. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02033-A, (sak nr. 2015/982), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar 2009 Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa 1. Analyser og vurder rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurder rekkevidden av kjennelsen.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i NORGES HØYESTERETT Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i HR-2011-01540-U, (sak nr. 2011/1243), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/250), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Frode Sulland) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/250), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Frode Sulland) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 14. april 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00612-A, (sak nr. 2010/250), straffesak, anke over kjennelse, A B C D E F (advokat Frode Sulland) (advokat John Christian Elden)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt BERGEN TINGRETT @ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt Saken gjelder: Begjæring om bevissikring Konkurransetilsynet mot Telenor

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Vern mot tvungen selvinkriminering

Vern mot tvungen selvinkriminering Vern mot tvungen selvinkriminering Bruk av pliktig avgitt informasjon til forvaltningen under hovedforhandling Kandidatnummer: 591 Leveringsfrist: 25. april 2013 Antall ord: 16565 1 23. april 2013 1 Forside,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i HR-2013-01108-U, (sak nr. 2013/516), straffesak, anke over beslutning: I. A (advokat

Detaljer

Forholdet mellom akvakulturprodusenters informasjons- og rapporteringsplikt og vernet mot selvinkriminering etter EMK artikkel 6

Forholdet mellom akvakulturprodusenters informasjons- og rapporteringsplikt og vernet mot selvinkriminering etter EMK artikkel 6 Det juridiske fakultet Forholdet mellom akvakulturprodusenters informasjons- og rapporteringsplikt og vernet mot selvinkriminering etter EMK artikkel 6 Amalie Jota Stor masteroppgave i rettsvitenskap vår

Detaljer

Last ned Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen - Ørnulf Øyen. Last ned

Last ned Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen - Ørnulf Øyen. Last ned Last ned Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen - Ørnulf Øyen Last ned Forfatter: Ørnulf Øyen ISBN: 9788245010251 Antall sider: 430 Format: PDF Filstørrelse:24.56 Mb Det regnes som et grunnleggende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse:

NORGES HØYESTERETT HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: NORGES HØYESTERETT Den 10. august 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Noer, Falch og Berglund i HR-2018-1517-U, (sak nr. 18-077377STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 30.08.2018 Saksnr.: Dommere: 17-170785AST-BORG/03 Lagdommer Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Kristel Heyerdahl Jørgen F. Brunsvig Steingrim Bull Begjærende part

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Ulovlig ervervede bevis og bevisavskjæring i straffeprosessen

Ulovlig ervervede bevis og bevisavskjæring i straffeprosessen Ulovlig ervervede bevis og bevisavskjæring i straffeprosessen Kandidatnummer: 621 Leveringsfrist: 25.04.18 Antall ord: 17 816 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Problemstilling, perspektiv,

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 12.07.2019 Saksnr.: 19-089851SAK-BORG/04 / 19-089786SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Christian Lund Ingeborg Kristin Sunde Jane Wesenberg Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02532-A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Opplesning av politiforklaringer

Opplesning av politiforklaringer Opplesning av politiforklaringer Adgangen til å lese opp tiltaltes politiforklaring i straffesaker, med særlig fokus på situasjoner med flere tiltalte i samme sakskompleks Av Silje Maria Hansen Liten masteroppgave

Detaljer

POLITIETS PLIKT TIL Å INFORMERE MISTENKTE OG NÆRSTÅENDE VITNER OM RETTEN TIL TAUSHET

POLITIETS PLIKT TIL Å INFORMERE MISTENKTE OG NÆRSTÅENDE VITNER OM RETTEN TIL TAUSHET POLITIETS PLIKT TIL Å INFORMERE MISTENKTE OG NÆRSTÅENDE VITNER OM RETTEN TIL TAUSHET Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 615 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 17 993 ord 23.11.2011

Detaljer

Grunnleggende juridisk metode

Grunnleggende juridisk metode Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 10.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-180900SAK-BORG/04 Lagdommer Lagmann Lagmann Kristel Heyerdahl Espen Bergh Erik Melander Siktet Anders Behring Breivik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i HR-2011-01306-U, (sak nr. 2011/897), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1269), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Frode Sulland) (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1269), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Frode Sulland) (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-02171-A, (sak nr. 2016/1269), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Frode Sulland) (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige

Detaljer

Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i

Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i, straffesak, anke over kjennelse: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (politiadvokat Bernt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs)

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Bergsjø i HR-2019-449-U, (sak nr. 19-009758STR-HRET), straffesak, anke over dom: A B C (advokat

Detaljer

Prosessuelle følger av at bevis er ulovlig ervervet - særlig retten til to-instansbehandling

Prosessuelle følger av at bevis er ulovlig ervervet - særlig retten til to-instansbehandling Prosessuelle følger av at bevis er ulovlig ervervet - særlig retten til to-instansbehandling Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 573 Leveringsfrist: 25. November 2010 Til sammen

Detaljer

Vernet mot selvinkriminering

Vernet mot selvinkriminering Vernet mot selvinkriminering Grensene for ulovlig selvinkriminering med fokus på opplysningsplikt Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25. april 2013 Antall ord: 17.997 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1253), straffesak, anke over beslutning, (advokat Trygve Staff) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1253), straffesak, anke over beslutning, (advokat Trygve Staff) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02324-A, (sak nr. 2009/1253), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Trygve Staff) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rammene for tilsynsvirksomheten. Av Marius Stub

Rammene for tilsynsvirksomheten. Av Marius Stub Rammene for tilsynsvirksomheten Av Marius Stub Oversikt over foredraget 1. Hva er tilsyn? 2. Hvilke grenser finnes? 3. Hvor langt rekker loven eller forskriften? 4. Hvilke begrensninger følger av EMK artikkel

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) Den 28. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Noer og Østensen Berglund i, sivil sak, anke over dom: A B C D E (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) (advokat

Detaljer