Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess

Transkript

1 Manduksjon i straffeprosess 20. november 2014 Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess v/ Tor Henning Rustan Knudsen 1

2 Agenda Terskelen "Charged" Dobbeltstraff Selvinkriminering Kontradiksjon Opplesning av politiforklaring Dommers begrunnelse Uskyldpresumsjon 2

3 Introduksjon Straffeprosessen i fugleperspektiv Sentrale hensyn i spill Fri bevisførsel Bevisumiddelbarhet Muntlighet Kontradiksjon Behov for riktige avgjørelser Anklageprisnippet Med mer 3

4 4 Terskelen for innehav av straffeprosessuelle rettigheter Siktet vs. Charged

5 "Terskelen" (1) Siktelsesbegrepet Vilkår/Virkning Hjemmel: strpl. 82 Vilkår: Erklæring fra påtalemyndigheten, Forfølgning innledet ved retten, eller Besluttet (eller foretatt) pågripelse, ransaking beslag eller liknende forholdsregler (Unntak: hemmelige tvangsmidler, 82 tredje ledd) Virkning (Rettigheter): Retten til taushet Rett til informasjon og innsyn i sakens dokumenter Rett til anke/klage Rett til å samtykke til tilståelsesdom Rett til offentlig oppnevnt forsvarer Med mer 5

6 "Terskelen" (2) Charged-begrepet Vilkår/Virkning Hjemmel: EMK art 6 nr. 1 "criminal charge" Vilkår/Materielt innhold: Utviklet gjennom EMD praksis Substantially affected Virkning: "Fair trial" Retten til taushet Krysseksaminasjon av vitner Uskyldspresumpsjon Rett til offentlig oppnevnt forsvarer Rett til informasjon Med mer 6

7 "Terskelen" (3) Charged-begrepet EMD praksis Deweer mot Belgia Faktum: Slakter mistenkt for overprising av slaktervarer. Forretning ble stengt, men kunne gjenåpnes mot betaling av bot. Ingen formell siktelse EMD: EMKs siktelsesbegrep er autonomt, og "very wide in scope". Avsnitt 44: "the prominent place held in a democratic society by the right to a fair trial [ ] prompts the Court to prefer a "substantive" rather than a formal conception" reelt, ikke formelt siktelsesbegrep. Avsnitt 46: Totalvurdering: spørsmålet er om "the situation of the [suspect] has been substantially affected" Bendenoun mot Frankrike Faktum: Frankrike hevdet tilleggsskatt ikke utgjorde en straffesiktelse ("criminal charge") da den var rubrisert som en administrativ reaksjon etter fransk internrett. EMD: Ikke enig med Frankrike Internrettslig rubrisering av forholdet ikke avgjørende Tilleggsskatt har pønalt formål og rammer substantially Altså, charged 7

8 Terskelen (4) Påvirkning av det norske siktelsesbegrep? Vår internretts siktelsesbegrep står fast To sporet system: Internrett og EMK Rt s. 996 (Bøhler) Kravet om avgjørelse innen rimelig tid gjelder også ved administrative sanksjoner, såfremt disse er å anse som en "criminal charge" etter EMK art. 6 nr. 1. Rt s. 509 (Tilleggsskatt - plenumsdom) Problemstilling: Spørsmålet om fastsetting av tilleggsskatt (administrativ reaksjon) utgjorde en criminal charge overfor vedkommende, slik at EMK art. 6 nr. 1 kom til anvendelse. Dette var av betydning for om bevis innhentet på et tidligere tidspunkt kunne fremlegges etter norske internrettslige regler. Vurdering: Store likhetstrekk mellom tilleggsskatt og straff i konvensjonens forstand. Henvisning til Özturk v. Tyskland hvor EMD kom frem til at man sto overfor en straffesiktelse da handlingen var av "inherently criminal character". Likheter også til Bendenounsaken saken Følges opp i Rt s Altså, flere rettigheter som ellers fremgår av strpl. utløses selv om mistenkte ikke er siktet dersom criminal charge foreligger 8

9 9 Dobbel straffeforfølgning

10 Forbud mot dobbeltstraff (1) Hjemmel Problemstillingen: Ikke om man kan straffes dobbelt, men om man kan utsettes for dobbel forfølging Internrett: Ingen prinsippbestemmelse i norsk internrett som slår fast et forbud mot dobbeltstraff Menneskerettighetsutvalgets forslag om inkorporering av forbudet i grunnloven (Ikke fulgt opp) Strpl. 50 flg. Rettskraft Litispendens "Samme forhold" Totalvurdering av både faktiske og rettslige merker EMK 7. Tilleggsprotokoll art 4 nr. 1 "No one shall be liable to be tried or punished again in criminal proceedings under the jurisdiction of the same state for an offence for which he has already been finally aquitted or convicted in accordance with the law and penal procedure of that State". Utfyller rettskraftsreglene i strpl. 50, i (i hvert fall) to dimesjoner Utvidet straffebegrep, administrative sanksjoner med mer Utvidet tilnærming til hva som er "samme forhold" 10

11 Forbudet mot dobbeltstraff (2) Vilkårene P7 art 4 Det må være snakk om (to) straffesanksjoner Internrett, strl. 15 Fengsel, bøter etc (Kun fokus på rubrisering, ikke på omstendighetene for øvrig) EMK "Criminal offence" Totalvurdering utledet av EMD praksis Engel kriteriene 1. Nasjonal rubrisering utgangspunktet for vurderingen, bare avgjørende dersom forholdet internrettslig er karakterisert som straff. 2. Normens karakter pønalt formål 3. Forholdets karakter 4. Reaksjonens karakter og alvor 11

12 Forbudet mot dobbeltstraff (3) Vilkårene P7 art 4 Det er kun gjentatt forfølgning som er forbudt Forbudet inntrer fra det øyeblikk den første forfølgningen er avgjort med endelig virkning Parallell forfølgning er OK OBS når parallell, når gjentatt? Nilsson mot Sverige Halvannen måned mellom forfølgningene var parallelt Rt 2010/1121: Tilleggsskatt vedtatt 24. november 2008, strafforfølging av brudd på ligningsloven kom først 2. mars Avsnitt 54: Ikke tvilsomt om at det var tilstrekkelig saklig og tidsmessig sammenheng til at man sto ovenfor lovlig parallellbehandling. Forbudet gjelder kun for gjentatt forfølgning av samme forhold Franz Fischer-saken Det avgjørende er identiteten til det først avgjorte forholdet. Tidligere EMD praksis Totalvurdering av både faktiske og rettslige merker Zolotukhin mot Russland Identitetsvurderingen skal være "based strictly on the identity of the material acts and rejecting the legal classification of such acts as irrelevant" Altså kun faktum OBS: avvik fra norsk internretts vurdering av "samme forhold" Rt 2010/72: Høyesterett legger normen til Zolotukhin til grunn 12

13 PAUSE - World class lawyers Chambers and Partners 13

14 14 Selvinkrimineringsvernet

15 Selvinkriminering (1) Rettslig plassering Hjemmel Internretten: Et rettsstatsprinsipp (Rt 1999 s 1269) Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner - Hensyn - SP. art. 14 (3) g: "not to be compelled to testify against himself or to confess guilt" - Infortolket i EMK art. 6 (1): "right to a fair and public hearing" - Behovet for materielt riktige avgjørelser - Mistenkte skal ikke måtte være tvunget til å velge mellom to onder Kan påvirke uttrykksform/innhold. Forklaringen må gis av egen fri vilje for at uttrykksformen blir best - At påtalemyndigheten har bevisbyrden er kun et tilleggshensyn - Historikk - Tortur 15

16 Selvinkriminering (2) Rettslig plassering Kodifisering av selvinkrimineringsvernet i norsk lovgivning - Ingen generell bestemmelse i strpl., men sporadiske utslag av forbudet - Plikt til å opplyse om mistenktes rett til å nekte å forklare seg for politiet (strpl. 232) - Plikt til å opplyse om siktedes rett til å nekte å forklare seg for retten (strpl. 90) - Vitner ikke pliktig til å svare på spørsmål som kan utsette en for straffansvar, Opplysninger som skal gis ved avhør av mistenkt/siktet (påtaleinstruksen 8-1) - Forbud mot straff for falsk forklaring, strl. 167 Tilstøtende regler om fritak for "nærståendeinkriminering", strpl

17 Selvinkriminering (3) Materielt innhold - Internretten regulerer kun vernet hva gjelder politiets plikt til å opplyse den siktede om rettighetene i avhørssituasjonen - Den mistenkte skal gjøres kjent med hva saken gjelder og at han ikke har plikt til å forklare seg før avhøret gjennomføres. - Grensen mellom uformell samtale og politiavhør, jf. Rt EMK regulerer følgelig innholdet i vernet for øvrig 17

18 Selvinkriminering (4) Hva omfattes av vernet? - Vernets materielle innhold beror på en konkret vurdering Fast EMD praksis - Sakens alvor - Graden av tvang - Prosessuelle sikkerhetsordninger - Bevisets betydning - I hvilken utstrekning tvangen er egnet til å påvirke beviset - Avhør Innhenting av forklaringsbevis står i en særstilling - Hva med realbevis? - Eksistensen og innholdet av disse bevis er uavhengig av siktedes vilje - Relevante bestemmelser on innhenting av øvrige bevis - Kroppslig undersøkelse og blodprøver, fingeravtrykk, ransaking av person alkotest etc 18

19 Selvinkriminering (5) Hvem er subjekt for vernet? - Internretten - Strpl. 232 mistenkte - Følgelig også den siktede - EMK - Art 6 får først anvendelse når mistenkte er "charged" - Nærmere om nærstående - Nærmere om juridiske personer - Selskap kan ikke tenke og har ingen vilje som kan krenkes - Situasjonen for de personer som handler på vegne av selskapet - EMD praksis mangler og internasjonal praksis gir ikke vernet anvendelse for selskaper) - Avklaring, Rt 2011 s 800, Selvinkrimineringsvernet etter EMK gjelder også for selskaper 19

20 Selvinkriminering (6) Bevisavskjæring Nærmere om avskjæring av bevis ervervet på ulovlig eller kritikkverdig måte - Problemstilling: Kan bevis som er fremskaffet ved ulovlig vis, f. eks i strid med selvinkrimineringsvernet fremlegges som bevis for retten? - Rettslig grunnlag: Den ulovfestede læren om avskjæring av bevis fremskaffet på ulovlig eller utilbørlig vis Rt "Videoovervåkingsdommen Rt "Fengselsbetjent" Rt "Bevisavskjæring" - Hovedregel: Fri bevisførsel Politiets lovbrudd ved innhenting av beviset får som utgangspunkt ikke betydning for adgangen til å bruke beviset i den senere hovedforhandling. - Unntak: Bevisavskjæring i særlige tilfeller Totalvurdering Sentralt i vurderingen: Om rettsbruddet ved fremskaffelsen av beviset anses som en fortsatts rettskrenkelse. Slik fortsatt krenkelse vil være tilfellet der siktede er avhørt av politiet uten at han/hun ble gjort kjent med sin rett til å forholde seg taus ettersom dette også er en rettighet han/hun har ved forklaringen overfor domstolen. (Dette ettersom man da ikke vet om forklaringen er gitt av siktedes egen fri vilje.). 20

21 21 Kontradiksjon

22 Kontradiksjon (1) Opplesning av politiforklaring Opplesing av siktedes politiforklaring - Strpl. 290 åpner for en svært begrenset adgang til å lese opp siktedes forklaring gitt tidligere i saken: Det foreligger motstrid mellom forklaringene Punkter siktede nekter å uttale seg om eller erklærer at han ikke husker Siktet møter ikke opp til hovedforhandlingen - Loven må her tolkes i harmoni med EMK art 6 som innsnevrer opplesingsadgangen ytterligere - I praksis særlig to typetilfeller - Der opplesning krenker vernet mot selvinkriminering, art 6 nr 1 - Der opplesning krenker retten til kontradiksjon / krysseksaminasjon art 6 nr 3 22

23 Kontradiksjon (2) Opplesning av politiforklaring Opplesning av politiforklaring; tiltalte/vitne er tilstede Vitnet skal som hovedregel forklare seg muntlig. Når vitnet er tilstede kan vitnes politiforklaring bare leses opp i samme utstrekning som siktedes politiforklaring (strpl. 296). Dersom et vitne møter, men nekter å forklare seg kan forklaringen leses opp. Det avgjørende er om det er adgang til å stille spørsmål, slik at kravet til krysseksaminasjon/ kontradiksjon er behold. Det er ikke avgjørende om spørsmålene blir besvart, jf. Rt og Rt Unterpertinger mot Østerike Kaste/Mathisen mot Norge 23

24 Kontradiksjon (3) Opplesning av politiforklaring Opplesning av politiforklaring; tiltalte/vitne er ikke tilstede - Hovedbevislæren: kun adgang til opplesning der dommen ikke "bare eller i avgjørende grad" bygger på det oppleste bevis. - Luca mot Italia "solely or decisive degree" - Hovedbevislæren er ikke absolutt (Dette er nytt 2012!!): - EMD Khawaja/Tahery v Storbritannia - Rt 2013 s Totalvurdering om rettergangen er "fair" etter EMK art 6 - Typisk der vitnet er truet til taushet 24

25 25 Begrunnelse av dommer

26 Begrunnelsesplikten (1) Hjemmel: Internrett: strpl. 40 Skyldspørsmålet skal begrunnes, men ikke i jurysaker EMK art 6 nr. 1 Problemstilling: Er juryens ubegrunnede kjennelse om skyld i strid med EMK art 6 nr 1? EMD: Taxquet mot Belgia EMD og EMD (Storkammer): Krenkelse forelå i det konkrete tilfellet Rt 2009/750 (plenum): Bred vurdering av den norske juryordningen. Ingen krenkelse idet prosessen for øvrig som utgangspunkt tjener de tre formål som begrunnelsen skal ivareta: sikre en reell og samvittighetsfull vurdering etterprøvbarhet effektiv rett til overprøving 26

27 Begrunnelsesplikten (2) Må jurysaker likevel begrunnes? Rt 2009/1439 og Rt 2009/1526: Springende punkter som ikke kan stå uforklart må begrunnes Typisk der domfellelse i lagmannsretten, men frifinnelse i tingretten for da vil ikke de to avgjørelsene i sum gi tilstrekkelig begrunnelse (men husk at konkret vurdering her og ingen automatikk i at begrunnelsesplikten slår inn i slike tilfeller) Hvem skal gi begrunnelse? Rt 2010/865: De tre lagdommerne skal gi skyldbegrunnelsen (Denne avgjørelsen gir også en god oversikt over begrunnelsesproblematikken) 27

28 28 Uskyldspresumpsjonen

29 Uskyldspresumsjonen (1) Hjemmel Internretten Fundamentalt rettsstatsprinsipp Nytt 2014: grunnloven 96 Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven." EMK art. 6 nr. 2 "Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law." Anvendelsesområdet Før domfellelse Etter frifinnelse/henleggelse 29

30 Uskyldspresumsjonen (2) Grensesnittet straff/erstatning Erstatning for uberettiget forfølgning Strpl. 444 før lovendring i 2003: Den frifunnede måtte sansynliggjøre uskyld Hammern mot Norge (Bjugn-saken): Krenkelse Erstatningskrav fra skadelidte etter frifinnelse for straff Y mot Norge (Karmøy-saken): Krenkelse Prinsipielt OK å frifinne for straff og dømme til erstatning, men formuleringene blir avgjørende "the language employed by the High Court, upheld by the Supreme Court, overstepped the bounds of the civil forum, thereby casting doubt on the correctness of that acquittal. Accordingly, there was a sufficient link to the earlier criminal proceedings which was incompatible with the presumption of innocence." Rt 2014/705: Må være tydelig at det ikke er grunnlag for straff 30

31 31 Spørsmål?

32 Takk for oppmerksomheten Tor Henning Rustan Knudsen senioradvokat (H) 32