Tryterudelva Verdi: 3

Transkript

1 Tryterudelva Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud, Vestfold Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Øvre Eiker, Hof Inventør: ØRØ Kartblad: 1814 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 215 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Tryterudelva befinner seg i sørboreal vegetasjonssone og samler bekker fra flere mindre vann før den renner ut i Eikern. Selve bekken (Tryterudelva) følger grensen mellom kommunene Hof i vestfold og øvre Eiker i Buskerud. Kløfta er sydsydvestvendt. Den er forholdsvis markert i de øverste delene. I de sørlige delene av kløfta, mot utløpet i Eikeren, flater kløfta ut. Fallet på elva er forholdsvis slakt. Kløfta har noe variasjon, med enkelte sidebekker, særlig i nord, ved Steinbru, der en liten sidebekk renner inn i Tryterudelva fra hver side. Berggrunnen i området er granitt og løsmassene er tynn og tykk morene. Store deler av lokaliteten utgjøres av ett kjerneområde omgitt av ungskog. Treslagsammensetningen er rik, dominert av gråor, svartor og bjørk, med noe innslag av edelløvtrærne ask, hassel, spisslønn og lind langs elva, men ellers løvoppslag hovedsakelig av bjørk, med noe osp, sammen med ungskog av gran utenfor gammelskogen i kjerneområdet. I kjerneområdet er gran dominerende treslag, men løvtrær forekommer spredt i granskogen. Store deler av skogen er lågurtskog, i partier i mosaikk med høgstaudegranskog med rik karplanteflora i feltsjiktet. Men i fattigere partier dominerer blåbærgranskog med godt innslag av boreale løvtrær. I den vestvendte siden i kjerneområdet er innslaget av furu høyt i partier. Skogen innenfor kjerneområdet er sjiktet og fleraldret. I partier dominerer gran av små dimensjoner, graner opp til 50 cm finnes i et mindre parti. Det er godt innslag av morkne hogststubber i området. Innslaget av død ved varierer innenfor kjerneområdet. Det finnes spredt med læger av løvtrær, som osp og selje. Store deler av kjerneområdet er trolig i aldersfase, der trærne fortsatt står tett, men trærne begynner å dø, og sjiktningen blir gradvis bedre. Utenfor kjerneområde 1 er skogen yngre suksesjonsfaser med dominans av unge løvtrær. Enkelte partier er tilnærmet rene ospesuksesjoner med forekomst av eldre løvtrær trolig satt igjen som livsløpstrær etter hogst. Sju rødlistearter ble registrert, tre sopp, to lav, en mose og en karplante. Samlet sett vurderes Tryterudelva som en regionalt verdifull bekkekløft, dvs. verdi 3. Dette begrunnes i at lokaliteten har et sammenhengende område med gammel granskog med til dels rike vegetasjonstyper, naturlig dynamikk med en del død ved, og viktige innslag av rødlistearter og signalarter av ulike systematiske og økologiske grupper. En stor del av kløfta utenfor kjerneområdet er påvirket av hogst de siste tiår. Dette reduserer kløftas areal med høye naturkvaliteter. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at mye av ungskogen etterhvert, dvs. i løpet av de nærmeste 2-5 tiår vil utvikle viktige kvaliteter i form av eldre suksesjonsstadier av boreal løvskog, som er en prioritert naturtype og skogtype som ikke er tilstrekkelig sikret innenfor eksisterende skogvern. Slik området er avgrenset, vil det i dag bidra til å sikre vern av den generelt prioriterte skogtypen forholdsvis intakt forekomst av lågurtskog, samt en forekomst som er under overveiende naturlig dynamikk. Av regionale mangler, vil lokaliteten bidra til å sikre vern av bekkekløfter og boreal naturskog. Feltarbeid Tryterudelva ble fult opp til bekkemøtet ved Steinbru. Her var skogen ung, og med så lite kvaliteter, at det ble vurdert som uaktuelt å følge bekken lenger inn. Vannføringen i bekken var så liten at det var lett å krysse bekken mange steder. Det var veier på begge sider av bekken, noe som gjorde det elkelt å få oversikt over området Tidspunkt og værets betydning Været var fint, men årstiden noe sent på året for bestemmelse av en del karplanter som allerede var visnet. alt løvet var falt av trærne, så mindre karplanter og kryptogamer kan ha vært vanskelige å oppdage. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Området ved Tryterudbekken har vært undersøkt sporadisk for karplanter, der Finn Wischmann skrev kryssliste for karplanter i 1975 og Even Wolstad Hanssen har registrert enkelte lavarter i nærheten av området (Artskart 2009). Beliggenhet Tryterudelva samler bekker fra flere mindre vann og renner ut i Eikern. Selve bekken (Tryterudelva) følger grensen mellom kommunene Hof i vestfold og øvre Eiker i Buskerud.

2 Naturgrunnlag Topografi Kløfta er syd-sydvestvendt. Den er forholdsvis markert i de øverste delene, med et høydespenn fra bunnen av kløfta til kanten langs veiene på 50 meter. I de sørlige delene av klåfta, mot utløpet i Eikeren, flater kløfta ut. Disse delene er ikke inkludert i lokaliteten. Fallet på elva er forholdsvis slakt hele strekningen, uten fosser, og bare mindre partier med noe stryk. Det totale fallet innenfor lokaliteten er ca. 100 høydemeter på ca. 1,3 kilometer i luftlinje. Kløfta har noe variasjon, med enkelte sidebekker, særlig i nord, ved Steinbru, der en liten sidebekk renner inn i Tryterudelva fra hver side. I et midtparti gjør kløfte en sving som gjør at et mindre parti av den har en rett sørvendt kløfteside og en rett nordvendt. Ellers er sidene vendt mot øst og vest. I nordligste del av området har elva dannet en spesiell og sjelden formasjon, en bru av selve berget, som elva renner under. Denne formasjonen har gitt navn til stedet, Steinbru, og det går en sti over brua. Geologi Berggrunnen i hele området er granitt og grandioritt, i følge NGU (NGU 2009a), med ekeritt / alkaligranitt. Løsmassene i kløfta er tynn morene med partier med tykk morene i de nordligste delene, og breavsetning i de sørligste delene (NGU 2009b). Klima Tryuterudelva er sørvendt, og har wn østside som er soleksponert. Den er dyp i deler, har forholdsvis god vannføring, og har trolig partier med god luftfuktighet. Økologisk variasjon Med hensyn til vegetasjonstyper, er området lite variert. Lågurtgranskog dominerer i store deler, med innslag av mindre partier med høgstaudeskog. I fattigere deler av området dominerer blåbærgranskog. Variasjonen i treslag er stor, med minst 13 registrerte treslag. variasjonen i skogalder er i hovedsak todelt, med et sammenhengende parti med gammel naturskogspreget skog i kjerneområde 1, og ung suksesjonsfase dominert av boreale løvtrær, og med unggraner under, utenfor kjerneområde 1. Vegetasjon og treslagsfordeling Treslagsammensetningen er rik, dominert av gråor, svartor og bjørk, med noe innslag av edelløvtrærne ask, hassel, spisslønn og lind langs elva, men ellers løvoppslag hovedsakelig av bjørk, med noe osp, sammen med ungskog av gran utenfor gammelskogen i kjerneområde 1. Kjerneområdet er dominert av granskog med innslag av furu og boreale løvtrær som osp, selje og bjørk. Store deler av skogen har lågurtpreg, med arter som blåveis (ikke mye) markjordbær, blåkoll, firkantperikum, hvitmaure, fingerstarr, legeveronika, skogsalat og då sp., skogfiol, hengeaks, knollerteknapp, rødkløver, ormetelg, marikåpe sp., bringebær, hundekveke, myskegras, skogsvingel, snerprørkvein og hestehov. I bergsprekker langs elva vokser det vanlig lodnebregne. Langs elva er det innslag av høye stauder som mjødurt, bringebær, skogstorkenebb, rødhyll, trollbær, hundegras, gullris, tysbast, tyrihjelm, ugrasløvetann, enghumleblom, hvitbladtistel, vendelrot og sløke, samt noe rosebusker og mindre krevende arter som røsslyng og tyttebær. På hogsflater er det mye lågurtskog med markjordbær. Sørligste del av kjerneområde 1 med gammelskog, er også dominert av lågurtgranskog, men i partier av en fattig type dominert av blåbær og med mye smyle, samt tyttebær, etasjehusmose og mye sigdmose, men også med innslag av hengeaks, legeveronika, fingerstarr, gjøkesyre, knollertaknapp, og storkransemose. I rikere partier kommer myske, mye blåveis, tysbast, krossved, ormetelg, markjordbær og skogfiol. Partier av lågurtgranskogen har også godt innslag av løvtrær, som selje, lind, spisslønn, gråor, bjørk og rogn. I et parti langs sildrebekken som komme inn i kløftas østside, er det lågurt/høgstaudegranskog med rik karplanteflora i feltsjiktet. Her ble det registrert myske, blåveis, skogsalat, vendelrot, ormetelg, storklokke, skogsvinerot, mjødurt, enghumleblom, skogburkne, vårerteknapp, skogstjerneblom, teiebær, bringebær, krossvik, rørkvein sp., samt småbusker av barlind. I den markerte vestvendte siden av kjerneområde 1, nord for den lille bekken som kommer inn i kløfta fra øst, dominerer blåbærgranskog, fortsatt med en del løvinnslag av bjørk, rogn, selje og osp, men edelløvtrær mangler her. Partier av skogen er barblandingsskog med godt innslag av furu, og med noe innslag av boreale løvtrær. Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen i området er i hovedsak todelt: 1. Kjerneområde 1 består av gammel, flersjiktet og fleraldret barskog med naturskogspreg. 2. det resterende arealet består av skog i ung suksesjonsfase, h.kl. 2-4, der løvtrær dominerer, mens gran og stedvis furu kommer under/mellom løvtrærne. I kjerneområdet er gran dominerende treslag, men løvtrær som bjørk (50 cm), osp (60 cm), selje (35 cm), enkelte linder (40 cm), rogn (20 cm), gråor (35 cm), spisslønn (18 cm) forekommer spredt i granskogen (største observerte brysthøydediametre i parentes). Enkelte mindre ospeholt forekommer. I den vestvendte siden i kjerneområdet er innslaget av furu høyt i partier. Skogen er sjiktet, muligens noe på grunn av at terrenget heller kraftig, og fleraldret. I partier dominerer gran av små dimensjoner, dvs. opp til 25 cm dbh, mens største observarte graner i kjerneområde 1 er opp til 50 cm dbh i et mindre parti. Det er godt innslag av morkne hogststubber i området. Innslaget av død ved varierer innenfor kjerneområdet, fra noe død ved, hovedsakelikg av små dimensjoner, til konsentrasjoner med store mengder der alle nedbrytningsstadier er representert. Særlig er det en del død ved i nærheten av veien øst for kjerneområdet. Dette kan muligens skyldes en kanteffekt, der den åpne veien gjør grantrærne mer sårbare for vindfellinger. Det finnes spredt med læger av løvtrær, som osp og selje, enkelte grove (større enn 30 cm dbh). Store deler av kjerneområde 1 er trolig i aldersfase, der trærne fortsatt står tett, men trærne begynner å dø, og sjiktningen blir gradvis bedre. Utenfor kjerneområde 1 er skogen langt yngre. Her består den av unge suksesjonsfaser der løvtrær, hovedsaklig bjørk og

3 osp dominerer, med innslag av selje og spisslønn, og smågran og furu vokser opp under/mellom nøvtrærne. Enkelte partier er tilnærmet rene ospesuksesjoner. I ungskogen finnes viktige innslag av eldre løvtrær, som osp (40 cm), og sør for avgrenset område lind (45 cm), svartor (40 cm), ask og spisslønn. Disse trærne er trolig satt igjen som livsløpstrær etter hogst. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tryterudelva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Langebakk Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Hoh: moh Området ble registrert av Øystein Røsok (BioFokus) 22/10-08 i forbindelse med bekkekløftregistrering i Buskerud i Ømrådet utgjøres av et gammelskogsområde i østsiden av bekkekløften dannet av Tryterudelva, og strekker seg fra Steinbru i nord til Langebakk i sør. Gammelskogen er begrenset til østsiden av bekken, men inkluderer selve bekken og deler av vestsiden for å gfange opp kløftemiljøet. I sørligste deler, nord til en mindre sidebekk som kommer inn i kløfta fra vest er vegetasjonstypen lågurtgranskog, med enkelte mindre partier med høgstaudeskog langs den lille bekken. I partier er lågurtgranskogen fattig, dominert av blåbær, og med innslag av tyttebær og sigdmose. Rikere partier finnes særlig langs den lille bekken som kommer inn fra øst, med høgstaudearter som vendelrot, bringebær, storklokke, skogsvinerot, mjødurt, enghumleblom, skogstjerneblom og skogburkne, og lågurtarter som myske, blåveis, vårerteknapp, teiebær og ormetelg. Lenger nord blir vegetasjonen noe fattigere, og feltsjiktet domineres av blåbær. Innslaget av furu er godt her. Ellers er det godt innslag av løvtrær som bjørk, osp, selje, rogn og gråor, samt lind og spisslønn i sør. Skogen er sjiktet og fleraldret, men i store deler dominert av graner av små til misddels dimensjoner (15-25 cm), men graner opp til 50 cm dbh forekommer. Det er godt innslag av morkne høgststubber i området. Innslaget av død ved varierer innenfor kjerneområdet, fra noe død ved, hovedsakelikg av små dimensjoner, til konsentrasjoner med store mengder der alle nedbrytningsstadier er representert. Særlig er det en del død ved i nærheten av veien øst for kjerneområdet. Dette kan muligens skyldes en kanteffekt, der den åpne veien gjør grantrærne mer sårbare for vindfellinger. Det finnes spredt med læger av løvtrær, som osp og selje, enkelte grove (større enn 30 cm dbh). Store deler av kjerneområde 1 er trolig i aldersfase, der trærne fortsatt står tett, men trærne begynner å dø, og sjiktningen blir gradvis bedre. Av vedboende sopp ble følgende interessante arter påvist: duftskinn (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), beversagsopp og granrustkjuke. Flere læger med mosen grønsko ble funnet, samt storstylte. Lungenever og stiftfiltlav finnes spredt på løvtrær, sprikeskjegg (NT) på gran, og kort trollskjegg (NT) og randkvistlav på bergvegger. Verdivurdering: Området vurderes som en velutviklet kløft med kontinuitet i tresjiktet, indikert ved en rekke rødliste- og signalarter. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Artsmangfold Ni rødlistearter ble registrert. Av disse var fem sopp (to VU, tre NT), to lav (begge NT), en mose (VU) og en karplante (VU). Mangfoldet av rødlistede sopp er forholdsvis bra, med fem rødlistearter knyttet til død ved av gran. Dødved-elementet var stedvis forholdsvis godt utviklet, og kan forventes å huse mer krevende rødlistearter enn de registrerte. Det ble ikke søkt spesielt etter markboende sopp. Forholdsvis rik karplanteflora med innslag av lind, kan gi grunnlag for krevende rødlistede markboende sopp som danner mykorrhiza med skogstrær, f.eks. lind, men området er ikke blant de mest kalkrike. Mangfoldet av krevende lav kan være noe høyere, men det ble ikke oppdaget fossesprutsoner eller andre miljøer som skulle forventes å gi særlig egnede forhold for de mest krevende artene knyttet til vassdrag. Mosefloraen er dårlig undersøkt, men nflere funn av grønsko kan indikere egnede forhold for andre råtevedmoser. karplantefloraen er generelt rik i forhold til vegetasjonssonen, med flere arter knyttet til lågurtskog, samt enkelte høgstauder. Funn av barlind (VU) var uventet. Tabell: Artsfunn i Tryterudelva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Barlindfamilien Taxus baccata Barlind VU Maurefamilien Galium odoratum Myske Bladmoser Buxbaumia viridis Grønsko VU Levermoser Bazzania trilobata Storstylte Busk- og bladlav Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Collema subnigrescens Ospeblæreglye 2 2 Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Skorpelav Lecanactis abietina Gammelgranlav 1 1 Sopp vedboende Antrodiella citrinella Gul snyltekjuke VU Cystostereum murrayii Duftskinn NT 1 1 1

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Lentinellus castoreus Beversagsopp Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Skeletocutis brevispora VU Avgrensing og arrondering Området er i hovedsak avgrenset rundt et parti med gammelskog i de nordøstlige deler (kjerneområde 1). Dette er dradd opp til skogsbilveien på østsiden av kløfta. Resten av det avgrensede området er hardt påvirket av nylige hogster (noen tiår), og består av ungskog i hogstklasse 2-4. Deler av denne ungskogen er inkludert for å sikre en arrondering som inkluderer begge sider av kløfta. På vestsiden av elva er de bratteste partiene fra bekken opp til en kant på kløfta, inkludert. I tillegg inneholder ungskogen en del løv, bl.a. osp i ung løvsuksesjonsfase. Dette er partier som forholdsvis raskt oppnår store naturverdier. Lokalitetens grense er dradd så langt sør som den markerte kløfteformen holder seg. Sør for dette flater kløfta betydelig ut. Vurdering og verdisetting Store deler av kløfta er påvirket av skogbruk de siste tiårene. Avgrensningen av området er i hovedsak begrenset til det gjenstående partiet med gammel granskog i østsiden av kløfte, men har inkludert noe areal med ung løvsuksesjon på grunn av arronderingsmessige grunner, samt at løvsuksesjonsfasen får store verdier etterhvert. Slik området er avgrenset, med et større sammenhengende gammelskogsområde som kjerne, må det likevel kunne sies at nyere tids påvirkning er moderat (**). Mengden av død ved er middels høy i kjerneområdet, og vurderes som liten når arealet sees under ett. Kontinuiteten i død ved vurderes som middels for hele området. Selv i kjerneområdet er innslaget av riktig gamle bartrær lavt (*), mens innslaget av gamle løvtrær, inkludert livsløpstrær i ungskogen, vurderes som middels høyt. Innslaget av gamle edelløvtrær, med enkelte ganle linder, vurderes som lite (*), men viktig. Med minst 13 påviste treslag, dominans av løvtrær i ungskogen, samt godt innslag av løvtrær i barskogen, vurderes treslagsfordelingen som høy (***). Variasjonen i vegetasjon er forholdsvis liten, med tre typer som dominerer (*). Også den topografiske variasjonen vurderes som begrenset (*). En stor andel lågurtskog, og innslag av høgstaudeskog tilsier middels score på rikhet (**). Forekomst av 7 rødlistearter innenfor flere økologiske grupper, enkelte signalarter, og ellers et forholdsvis rikt mangfold av karplanter, tilsier middels score på artskriteriet (**). Arronderingen sikrer den mest narkerte delen av kløftformasjonene, og vurderes som middels god (**). Samlet sett vurderes tryterudelva som en regionalt verdifull bekkekløft, dvs. verdi 3. Dette begrunnes i at lokaliteten har et sammenhengende område med gammel granskog med til dels rike vegetasjonstyper, naturlig dynamikk med en del død ved, og viktige innslag av rødlistearter og signalarter av ulike systematiske og økologiske grupper. Lokaliteten mangler høy score innenfor de fleste kriterier bortsett fra treslagsammensetning. I tillegg er en stor del av kløfta påvirket av hogst de siste tiår. Dette reduserer kløftas areal med høye naturkvaliteter. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at mye av ungskogen etterhvert, dvs. i løpet av de nærmeste 2-5 tiår vil utvikle viktige kvaliteter som eldre suksesjonsstadier av boreal løvskog, som er en prioritert naturtype (DN 2006) og skogtype som ikke er tilstrekkelig sikkret innenfor eksisterende skogvern (Fremstad et al. 2003, Bendiksen et al. 2009). Slik området er avgrenset, vil det i dag bidra til å sikre vern av den generelt prioriterte skogtypen forholdsvis intakt forekomst av lågurtskog, samt en forekomst som er under overveiende naturlig dynamikk (Fremstad et al. 2002, 2003). Av regionale mangler, vil lokaliteten bidra til å sikre vern av bekkekløfter og boreal naturskog (Fremstad et al. 2002, 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tryterudelva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Langebakk *** ** ** * ** * *** * - ** ** ** Totalt for Tryterudelva ** * ** * ** * *** * * ** ** ** ** 0 3

5 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Bendiksen, E., Brandrud, T.E. & Røsok, Ø. (red.), Framstad, E., Gaarder, G., Hofton, T.H., Jordal, J.B., Klepsland, J.T. & Reiso, S Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. NINA Rapport s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

6 Tryterudelva (Øvre Eiker/Hof, Buskerud/Vestfold). Steinbru 02 jelleråsen Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:7 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Tryterudelva Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN mE

7 Bilder fra området Tryterudelva Samling med død ved i kjerneområde 1. Foto: Øystein Røsok Lave bergvegger med kort trollskjegg og randkvistlav i kjerneområde 1. Foto: Øystein Røsok Kjerneområde 1 med sjiktet lågurtgranskog med en del død ved Foto: Øystein Røsok Løvsuksesjonsfase av osp i den sørvendte Steinbruåsen. Enkelte eldre trær inngår. Foto: Øystein Røsok