Kalddalen Verdi: 3. Dalen ble fulgt langs bekken opp til Ståldalsvatn. Lite vannføring i bekken gjorde det enkelt å undersøke begge sidene av kløfta.

Transkript

1 Kalddalen Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: ØRØ Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 179 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Kalddalen drenerer Ståldalsvannet på 729 m.o.h. ned i Hjardøla, møtes på ca. 360 m.o.h. Kalddalen befinner seg i Hjartdal kommune, ca. 15,5 kilometer rett nord for tettstedet Seljord. Kløfta er rett østvendt, med en sør og en nordvendt kløfteside. Det øverste partiet, rett øst for Ståldalsvannet er flatt. Fallet i kløfta er nokså jevnt, ca. 300 høydemeter fra øverste flate ved Ståldalsvannet til veien ved gården Sisjord, men to fosser med fall på meter forekommer. Vannføringen ved befaringstidspunkt var for liten til at fosserøyksoner var aktuelt. Kløfta er lite variert. Vegetasjonen domineres av rike typer som lågurtgranskog, og med høgstaudegranskog i friskere partier og langs bekken, med blåbærgranskog og innslag av fattigere røsslyng-blokkebærskog i skrinnere partier og gransumpskog i fuktige, slake partier øverst. Gran er dominerende treslag i hele lokaliteten, men viktige innslag av løvtrær, som gråor, osp, alm og hassel forekommer, først og fremst i den sørvendte kløftesiden. Skogen nederst i kløfta bærer preg av oppløsningsfase på høy bonitet, med rikelig død ved av gran, også grove læger. Alle nedbrytningsstadier er representert, og kontimuiteten i død ved vurderes som middels, men noe av den døde veden kan trolig skyldes vindfellinger på grunn av kanteffekter. I partier finnes sjiktet og flferaldret skog. I særlig rike partier i den sørvendte siden inngår også alm i tresjiktet og hassel og krossved i busksjiktet. I skrinnere skog på lavere bonitet langs kløftesidene og lenger opp i kløfta, bl.a. på blokkmark, er skogen mer småvokst, flersjiktet, fleraldret og med god foryngelse av gran. Det finnes mindre partier med rikt innslag av løvtrær som gråor, osp, bjørk og selje på høgstaudemark nær bekken, særlig i den sørvendte kløftesiden. Gradientene er brå, med korte avstander til fattig røsslyng-blokkebærskog med småvokste graner, noe furu, og høyt innslag med bjørk. Øverst, ved utløpet av Ståldalsvannet, før bekken starter på fallene, er det et parti med sumpgranaskog med store mengder gadd. Området har et svært rikt karplantemangfold, med arter innenfor flere rike vegetasjonstyper som lågurtskog, høgstaudeskog, gransumpskog og enger. Av rødlistearter ble det registrert to karplanter, fire sopp, en lav og en mose. Det påviste mangfoldet av arter knyttet til gamle dødvedrike skoger med høy kontinuitet i død ved og tresjikt er begrenset. Samlet sett er Kalddalen en kløft med god variasjon i vegetasjonstyper, og med mange rike typer, sett i forhold til lokalitetens størrelse. Det finnes partier med brukbar skoglig kontinuitet. På grunn av nylig påvirkning fra begge sidene av bekken, er området med eldre skog dårlig arrondert, og tydelige kanteffekter, som vindfelling og uttørking av skogmiljø, må forventes. Samlet sett vurderes derfor Kalddalen som en lokalt viktig lokalitet, og gis verdi 3. Kalddalen vil oppfylle følgende generelle mangel ved skogvernet: gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog. Feltarbeid Dalen ble fulgt langs bekken opp til Ståldalsvatn. Lite vannføring i bekken gjorde det enkelt å undersøke begge sidene av kløfta. Tidspunkt og værets betydning Årstiden var godt egnet til bestemmelse av karplanter, som for mange arter var i blomst. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Tidligere undersøkelser Jan Erik Eriksen registrerte karplanter ved gården nedre Hovdejord, som grenser til nedre del av kløfta, i 1995 (Artskart). Dette var arter knyttet til kulturlandskapet ved gården, men flere av artene ble funnet på den lille enga ved løa i kløfta. Beliggenhet Kalddalen drenerer Ståldalsvannet på 729 m.o.h. ned i Hjardøla, møtes på ca. 360 m.o.h. Kalddalen befinner seg i Hjartdal kommune, ca. 15,5 kilometer rett nord for tettstedet Seljord.

2 Naturgrunnlag Topografi Kløfta er rett østvendt, med en sør og en nordvendt kløfteside. Det øverste partiet, rett øst for Ståldalsvannet er flatt. Selve kløfta stater ved en kant på ca. 700 m.o.h. Her går bekken i et fossefall på ca meter. Tilsvarende fall finnes et sted lenger ned også. Ellers er fallet i kløfta nokså jent, ca. 300 høydemeter fra øverste flate ved Ståldalsvannet til veien ved gården Sisjord. Også kløftekantene er slake og jevne, men med noe markerte rygger ved Høljestulbrekka. Sør for Høljestulbrekka er det et parti med markerte stup på bortimot 50 meter. Kløfta er lite variert, med lite svinger og sidebekker. Vannføringen ved befaringstidspunkt var for liten til at fosserøyksoner var aktuelt. Geologi Berggrunnen i hele området er kvartsitt og kvartsskifer (NGUa). Løsmassene består av stedvist tynt løsmassedekke over bart fjell på nordsiden av bekken, og av tynn morene på sørsiden av bekken, i følge NGUb. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i vegetasjonstyper vurderes som god, med både rike og fattige og tørre og fuktige typer. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen domineres av rike typer som lågurtgranskog, og med høgstaudegranskog i friskere partier og langs bekken, med blåbærgranskog og innslag av fattigere røsslyng-blokkebærskog i skrinnere partier og gransumpskog i fuktige, slake partier øverst. I tørrere lågurtgranskog er det rikt innslag av urter som taggbregne, hengeaks, skogfiol, tveskjeggveronika, markjordbær, teiebær, ormetelg, kransmynte, hvit jonsokkblom, skogstorkenebb, fjelltimotei, blåveis, sanikel, myske og prikkperikum. Av mer krevende arter i busk- olg tresjikt er rose sp., hassel, alm og krossved. I fuktigere partier langs bekken dominerer høyere stauder som tyrihjelm, turt, firblad, bringebær, myskegras, mjødurt, enghumleblom, sløke, strutseving, sumphaukeskjegg, hvitbladtistel, skogstjerneblom, skogsvinerot, skogsnelle, storklokke, skogmarihand, hvitsoleie og skogburkne. Småbregneskog med hengeving og fugletelg og blåbærgranskog med innslag av sauetelg, skogburkne, gullris, smyle og småtveblad forekommer i mindre rike partier, særlig ovenfor fossen midveis i dalen. Her inngår også en skrinn rygg med røsslyng-blokkebærskog og blåbærgranskog på sidene. Gråor dominerer i et mindre parti med gråor-heggeskog med en høgstaudeeng med mjødurt, men med innslag av tyrihjelm, skogstorkenebb, turt, skogsvinerot, teiebær, skogsnelle, storklokke, sumphaukeskjegg, hvitsoleie, skogmarihand, enghumleblom, hvitbladtistel, vendelrot, sløke, bringebær og engsoleie. Det er også innslag av einstape. Mindre partier dominert av bjørk forekommer. Osp forekommer i et lite parti i lågurt-høgstaudeng. Små sigemyrer finnes på sidene av bekken. Her inngår torvmoser og fagermoser i bunnsjiktet, tepperot, molte og myrull sp. i feltsjiktet, og stedvis vier i busksjiktet. Over fossen på ca. 720 m.o.h. er det et parti med gammel sumpgranskog med mange grangadd. Her er det noe innslag av bjørk, og gråor og vierkratt i busksjikt. I feltsjiktet er det mye skogsnelle, og ellers skogstorkenebb, hvitveis, tepperot, skogmarihand, teiebær, og torvmoser i busksjikt. Her er også mer engpregede partier med svarttopp, blåtopp, tepperot, sennegras, molte, myrull, røsslyng, blokkebær, hvitbladtistel og einer. Rundt en gammel løe er det partier med middels baserik engvegetasjon med skogkløver, tiriltunge, gjeldkarve, perikum sp., skogstorkenebb, harerug, hengeaks, hundegras, rødsvingel, kransmynte, rødknapp, tveskjeggveronika, marimjelle sp., blåklokke, smørbukk, småengkall, markjordbær, hundekjeks, knoppurt sp., engsoleie, fuglevikke, sveve sp., tepperot, gulaks, brudespore, hvit jonsokblom, gjerdevikke, legeveronika, prestekrage, ryllik, fagerklokke, smalkjempe, grasstjerneblom, skogfiol, marikåpe sp., skogmarihand, matsyre og fjellmarikåpe. Skogstruktur og påvirkning Nederste delen av lokaliteten er sterkt hogstpåvirket. Særlig gjelder dette sørsiden av bekken, hvor det er hogd helt inntil bekken opp til ca. 560 m.o.h. På nordsiden av bekken er det beitemark helt inntil bekken i den nederste delen av området. Slik fremstår den nederste delen av lokaliteten som en smal korridor med gammelskog de første 250 meterne fra veien. Skogen i denne korridoren bærer preg av oppløsningsfase, med rikelig død ved av gran, også grove læger. Alle nedbrytningsstadier er representert, men noe av den døde veden kan trolig skyldes vindfellinger på grunn av kanteffekter. Grana oppnår dimensjoner på 60 cm dbh i partier med høy bonitet nederst. På 560 m.o.h. ble det talt årringer på ei hogd gran på 50 cm dbh. Denne viste i underkant av 100 år. Skogen på nordsiden av bekken i de nederste delene virker yngre enn på sørsiden, ettersom det er lite død ved på nordsiden. Skogen er i partier fleraldret og sjitet, med smågraner og innslag av rogn i busksjiktet. I særlig rike partier i den sørvendte siden inngår også alm i tresjiktet og hassel og krossved i busksjiktet. Alm på 40 cm ble påvist. I skrinnere skog på lavere bonitet langs kløftesidene og lenger opp i kløfta, bl.a. på blokkmark, er skogen mer småvokst, flersjiktet, fleraldret og med god foryngelse av gran. På grunn av tidligere sammenbrudd i skogen, er det i partier stor avstand mellom trærne, og med mye død ved. Høyere opp, ca. 650 m.o.h.finnes mindre partier med rikt innslag av løvtrær som gråor, osp, bjørk og selje på høgstaudemark nær bekken, særlig i den sørvendte kløftesiden. Et parti med osp inneholder flere trær med toppbrekk, muligens på grunn av snøras. Gradientene er brå, med korte avstander til fattig røsslyng-blokkebærskog med småvokste graner, noe furu, og høyt innslag med bjørk. Øverst, ved utløpet av Ståldalsvannet, før bekken starter på fallene, er det et parti med sumpgranaskog med store mengder gadd, og begrensede mengder læger på et flatt parti langs bekken. Granene er småvokst, med dimensjoner opp til 30 cm dbh. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kalddalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Kalddalen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Hoh: moh Området ble registrert av Øystein Røsok (BioFokus) 18/07-08 i forbindelse med bekkekløftregistrering i Telemark i Området er avgrenset av Ståldalsvannet i vest og av vei og kulturlandskap i øst. I sør og nord er området avgrenset delvis av kulturlandskap i nordøst, av hogstflate i sorøst og av partier med nakent berg og impediment på sør- og nordsiden i vest. Særlig i øst utgjør gammelskogen en smal tarm på grunn av senere års hogstpåvirkning. Dette er en uheldig arrondering. Kalddalen drenerer Ståldalsvannet på 729 m.o.h. ned i Hjardøla, møtes på ca. 360 m.o.h. Kalddalen befinner seg i Hjartdal kommune, ca. 15,5 kilometer rett nord for tettstedet Seljord. Kløfta er rett østvendt, med en sør og en nordvendt kløfteside. Det øverste partiet, rett øst for Ståldalsvannet er flatt. Fallet i kløfta er nokså jevnt, ca. 300 høydemeter fra øverste flate ved Ståldalsvannet til veien ved gården Sisjord, men to fosser med fall på meter forekommer. Vannføringen ved befaringstidspunkt var for liten til at fosserøyksoner var aktuelt. Kløfta er lite variert. Vegetasjonen domineres av rike typer som lågurtgranskog, og med høgstaudegranskog i friskere partier og langs bekken, med blåbærgranskog og innslag av fattigere røsslyng-blokkebærskog i skrinnere partier og gransumpskog i fuktige, slake partier øverst. Gran er dominerende treslag i hele lokaliteten, men viktige innslag av løvtrær, som gråor, osp, alm og hassel forekommer, først og fremst i den sørvendte kløftesiden. Skogen nederst i kløfta bærer preg av oppløsningsfase på høy bonitet, med rikelig død ved av gran, også grove læger. Alle nedbrytningsstadier er representert, og kontimuiteten i død ved vurderes som middels, men noe av den døde veden kan trolig skyldes vindfellinger på grunn av kanteffekter. I partier finnes sjiktet og flferaldret skog. I særlig rike partier i den sørvendte siden inngår også alm i tresjiktet og hassel og krossved i busksjiktet. I skrinnere skog på lavere bonitet langs kløftesidene og lenger opp i kløfta, bl.a. på blokkmark, er skogen mer småvokst, flersjiktet, fleraldret og med god foryngelse av gran. Det finnes mindre partier med rikt innslag av løvtrær som gråor, osp, bjørk og selje på høgstaudemark nær bekken, særlig i den sørvendte kløftesiden. Gradientene er brå, med korte avstander til fattig røsslyngblokkebærskog med småvokste graner, noe furu, og høyt innslag med bjørk. Øverst, ved utløpet av Ståldalsvannet, før bekken starter på fallene, er det et parti med sumpgranaskog med store mengder gadd. Området har et svært rikt karplantemangfold, med arter innenfor flere rike vegetasjonstyper som lågurtskog, høgstaudeskog, gransumpskog og enger. Av rødlistearter ble det registrert to karplanter, fire sopp, en lav og en mose. Det påviste mangfoldet av arter knyttet til gamle dødvedrike skoger med høy kontinuitet i død ved og tresjikt er begrenset. Samlet sett er Kalddalen en kløft med god variasjon i vegetasjonstyper, og med mange rike typer, sett i forhold til lokalitetens størrelse. Det finnes partier med brukbar skoglig kontinuitet. På grunn av nylig påvirkning fra begge sidene av bekken, er området med eldre skog dårlig arrondert, og tydelige kanteffekter, som vindfelling og uttørking av skogmiljø, må forventes. Følgende rødlisteartert er registrert: alm (NT), brudespore (NT), rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT), Skeletocutis cf.brevispora (VU), grønsko (VU) og gubbeskjegg (NT). Verdivurdering: Lokaliteten har stor variasjon i vegetasjonstyper, god forekomst av bergvegger, samt en viss kontinuitet i tresjikt, og vurderes som viktig, dvs. verdi B. Artsmangfold Området har et svært rikt karplantemangfold, med arter innenfor flere rike vegetasjonstyper som lågurtskog, høgstaudeskog, gransumpskog og enger. Alm og brudespore (NT) var de eneste rødlistede karplantene registrert, men flere andre krevende arter ble påvist, som myske, sanikel, taggbregne, blåveis, skogmarihand, kransmynte og hvitsoleie. Av sopp ble det påvist tre rødlistearter: rosenkjuke, svartsonekjuke og Skeletocutis kuhneri, alle på gran og NT. I tillegg ble signalartene granruskjuke (på gran) og stor ospeildkjuke (på osp) påvist. Mosen grønsko (VU) lever også på død ved. Den fuktighetskrevende mosen rødmuslingmose finner det gode forekomster av. Av lav ble gubbeskjegg registrert som eneste rødlisteart. Det påviste mangfoldet av arter knyttet til gamle dødvedrike skoger med høy kontinuitet i død ved og tresjikt er altså begrenset. På grunn av begrenset størrelse på lokaliteten som nylig er redusert i størrelse på grunn av ferske hogster, vurderes potesialet for at lokaliteten skal huse vesentlig større mangfold av gammelskogsarter som begrenset. Tabell: Artsfunn i Kalddalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Orkidéfamilien Gymnadenia conopsea Brudespore NT Skjermplantefamilien Sanicula europaea Sanikel Maurefamilien Galium odoratum Myske Bladmoser Buxbaumia viridis Grønsko VU Levermoser Mylia taylorii Rødmuslingmose Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phellinus populicola Stor ospeildkjuke Skeletocutis kuehneri NT 1 1 1

4 Avgrensing og arrondering Området er avgrenset av Ståldalsvannet i vest og av vei og kulturlandskap i øst. I sør og nord er området avgrenset delvis av kulturlandskap i nordøst, av hogstflate i sørøst og av partier med nakent berg og impediment på sør- og nordsiden i vest. Særlig i øst utgjør gammelskogen en smal tarm på grunn av senere års hogstpåvirkning. Dette er en uheldig arrondering. Andre inngrep Nylige hogstinngrep i nedre del, særlig sør for bekken, har begrenset områdets størrelse. Også nord for bekken er det foretatt nylige hogster, men flatene her er mindre. Forøvrig grenser neder deler av området til beitemark i nord. Et engparti rundt en gammel løe kan tyde på at deler av området har vært benyttet til utmarksbeite. Vurdering og verdisetting Området er påvirket av senere tids hogstinngrep, men skogen med høyeste naturverdier er forsøkt avgrenset uten for mye yngre skog (**). Det finnes bra med død ved, særlig sett i forhold til områdets størrelse, både i øvre, midtre og nedre deler, og av ulike kvaliteter (***). Kontinuiteten vurderes som middels (**). Det finnes en del graner som er i ferd med å nå områdets biologiske alder, uten at mange særlig gamle trær ble påvist (*). Gamle løvtrær ble ikke påvist, men viktige innslag av osp og gråor i mindre dimensjoner finnes (0). Et par større almer (opp til 40 cm dbh) ble registrert, og må regnes som gamle (*). Dominerende treslag er gran, men det er viktige innslag av flere treslag som forekommer som enkelttrær eller i grupper, som bjørk, selje, rogn, grår, osp, hassel og alm (**). Vegetasjonsvariasjonen vurderes som svært høy innenfor et lite areal, med rike og fattige, tørre og fuktige typer av skogvegetasjon, samt innslag av mindre engpartier (***). Den topografiske variasjonen vurderes som begrenset, med lite svinger på kløfta, og få bratte sider (*). Rikheten vurderes som middels, med god forekomst av rike vegetasjonstyper som lågurtgranskog og høgstaudeskog, men også av fattigere typer som blåbærgranskog (**). Artsmangfoldet må kunne betegnes som relativt rikt og variert, særlig med hensyn til karplantemangfoldet, med innslag av arter knyttet til edelløvskog, baserike enger, lågurt- og høgstaudegranskog. Det finnes også et sett med rødlistearter og signalarter knyttet til kontinuitetsgranskog med død ved og stabilt fuktig klima (**). Arronderingen er ikke god (*). Samlet sett er Kalddalen en kløft med god variasjon i vegetasjonstyper, og med mange rike typer, sett i forhold til lokalitetens størrelse. Det finnes partier med brukbar skoglig kontinuitet. På grunn av nylig påvirkning fra begge sidene av bekken, er området med eldre skog dårlig arrondert, og tydelige kanteffekter, som vindfelling og uttørking av skogmiljø, må forventes. Samlet sett vurderes derfor Kalddalen som en lokalt viktig lokalitet, og gis verdi 3. Kalddalen vil oppfylle følgende generelle mangel ved skogvernet: gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog (Framstad et al 2002 og Framstad et al. 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kalddalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Kalddalen ** *** ** * 0 * ** ** - ** ** ** Totalt for Kalddalen ** *** ** * 0 * ** *** * ** ** * * 0 3 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

5 Kalddalen (Hjartdal, Telemark). 936 Hovdejord Kalddalen Nuten mN VegheimRi 2 1 Varden Naturfaglige registreringer av bekkekløfter Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:7 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

6 Bilder fra området Kalddalen Åpne partier med høgstaudevegetasjon rundt sildrebekken. Foto: Øystein Røsok Fossefall med begrensset vannføring, og uten fosserøyksoner. Foto: Øystein Røsok Bratte, nordvendte bergvegge med 50 meter høye stup markere kløftas sørside. Foto: Øystein Røsok frodig høgstaudegranskog på høy bonitet i nedre del av kløfta. Foto: Øystein Røsok