FYLKESTINGSSAK 49/2013 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2014 OG REGIONALT UTVIKLINGSPROSJEKTER 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESTINGSSAK 49/2013 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2014-2017, BUDSJETT 2014 OG REGIONALT UTVIKLINGSPROSJEKTER 2014"

Transkript

1

2

3 i FYLKESTINGSSAK 49/2013 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2014 OG REGIONALT UTVIKLINGSPROSJEKTER 2014 Nytt pkt. 1 Fylkestinget vedtar økonomiplan med følgende endringer: (x1000) Investeringsbudsjettet 7. Lys FV 416. Vinterkjær Østebø Driftsbudsjettet Økte utgifter (tall foran pkt. henviser til tekstlig utdyping) 1. Ferjetrafikk i Arendal Styrking av tilbudet på linje Detaljplanlegging vei Eydehavn E Byggestart ny vei Eydehavn havn E18 7. Drift.Lys FV 416. Vinterkjær Østebø 100 FRA APs forslag: 13. Garanti for UDIR-midler til læreplasser Flere lærlinger/lærekandidater i fylkeskommunal virksomhet Sum utgifter Finansiering Endring etter Solbergs budsjettforslag Bruk av økt bevilgning, veg Ekstra bruk av disposisjonsfond Sum finansiering Punkt 2: Fylkestinget vedtar budsjett 2014 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringer beskrevet i denne saken + endringene i pkt 1 og tekstforslaga. Punkt 3:Fylkestinget legger foreløpig til grunn regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2014 slik det fremgår av vedlagte dokument. Fylkesrådmannen bes legge frem sak vedrørende justering av budsjettene for regionale utviklingsprosjekter 2014 til fylkestingets møte i februar. Det forutsettes at det ikke settes i gang prosjekter innenfor RUP som gir vesentlige nye bindinger før de endelige rammene foreligger. Punkt 4:Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt kroner i ,2 mill. kroner avdras over 40 år, kroner avdras over 30 år, 24 mill. kroner avdras over 20 år og 4 mill. kroner avdras over 10 år.

4 ii Punkt 5:Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i Punkt 6:Det gjøres følgende stillingsendringer: 1 stilling som kantineleder ved Arendal videregående skole opprettes. 0,5 stilling som bibliotekar ved Sam Eyde videregående skole opprettes. 2,5 stilling som fagarbeider/vaktmester ved Sam Eyde videregående skole inndras. 1,24 stilling som renholder ved Sam Eyde videregående skole inndras. 3 stillinger som rådgiver ved fylkesrådmannens kontor inndras. 2 treårige prosjektstillinger ved fylkesrådmannens kontor opprettes (Ny GIV). Tekstforslag: Kollektivtransport 1. Ferjetrafikken i Arendal. Forprosjekt gjennomføres i løpet av første halvår 2014 og behandles i fylkestinget seinest i juni Anbudsprosess med planlagt oppstart i Det settes av kr til utarbeiding av forprosjekt og anbudsprosess. 2. Økt satsing på kollektivtransport på linje 5. Kostnadsberegning inntil 4,5 millioner i Dette forutsetter at tiltaket ikke er i strid med ESAs regelverk om statsstøtte. Fylkesutvalget får fullmakt til å følge opp saken. 3. Nytt punkt: Gaupemyr, Lillesand: Fylkestinget anmoder Statens vegvesen om å etablere planlagt busstopp ved rampe til E-18 så fort dette er praktisk mulig. Fra og til nytt stopp er etablert skal linje 5 stoppe for på- og avstigning på eksisterende busstopp på Gaupemyr. 4. Nytt punkt: Fylkestinget ber om en sak i 2014 der man drøfter ulike tiltak for økt bruk av kollektivtransport i fylket. Hvordan skal målet om dette oppnås? I denne sammenhengen kan blant annet takstsoner og takster, innretting på produkter m.m. tas opp. Vei: 5.-6:Det settes av midler til planlegging av ny vei mellom Eydehavn og E-18 i 2014 og oppstart av bygging i Trafikksikkerhet: 7. Lys på Risørveien, FV416. Det bevilges 6,3 millioner (9 km) i Drift: i Utdanning: 8. Fylkestinget registrerer at det er færre elever som tilmeldes PPT, og at det jobbes mer systemrettet mot skolene. Fylkestinget ønsker i løpet av våren en melding om spesialundervisning med oversikt over behov, økonomiske ressurser, organisering m.m. 9. Fylkestinget ønsker økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole for minoritetsspråklige elever, herunder økt samarbeid med kommunene. 10. Fylkestinget prioriterer forebyggende arbeid innen rus og psykiatri i den videregående skolen. Vi ber derfor om en sak i 2014 angående bruken av ressurser innen dette området.

5 iii 11. Det settes i gang fagskoletilbud om Tverrfaglig miljøarbeid ved Dahlske vg skole dersom det melder seg tilstrekkelig antall studenter. 12. Søkere med individuell rett til videregående opplæring for voksne må gis tilbud innen rimelig tid. Om nødvendig må det foretas budsjettregulering i forbindelse med tertialrapporten. 13. APs tekstforslag 6: For å legge til rette for at flere ungdommer får læreplass, innfører fylkeskommunen en ordning der man garanterer for full utbetaling av og forskutterer UDIR-midler for elever med rett til særskilt oppfølging i lære. 14. APs tekstforslag 9: Fylkeskommunen øker fra august 2014 inntaket av lærlinger/lærekandidater til egen virksomhet, slik at man høsten 2015 har 28 læreplasser, en økning på to. 15. APs tekstforslag 14: Aust-Agder fylkeskommune tar initiativ til en dialog med Vest-Agder og Telemark fylkeskommune, for å få til en bedre samordning av tilbud med begrenset søknad i hvert enkelt av fylkene. Fylkesutvalget får fullmakt til å holde den politiske dialogen med Vest-Agder og Telemark, og eventuelt utarbeide et utkast til en avtale om samordning, som fremlegges fylkestinget for endelig vedtak. 16. APs tekstforslag 15: I forbindelse med opprustning av eldre bygg innen skolesektoren, må forbedring av inneklima ha svært høy prioritet. En egen tiltaksliste på dette området må inngå som en del av den samla utbedringsplanen for disse skolebygga. 17. Når elever reiser fra hjemmet til alternativt opplæringssted ved utplassering i bedrift, skal dette dekkes av fylkeskommunen etter reglene om skoleskyss. REGIONALUTVIKLERROLLEN: 18. Det er et uttrykt mål i økonomiplanens punkt at Aust-Agder fylkeskommune skal samarbeide tett og aktivt med ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket gjennom planmessige og samordnede strategier og tiltak. Fylkestinget ønsker å etablere en formalisert arena der næringslivet, kommunene og fylket deltar jevnlig for å utveksle ideer, planer og tanker som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevne og behov i eksisterende næringsliv og til nyetableringer. Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen fremmer en sak med skisser for en slik arena i løpet av første halvår Det etableres samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune i fylket for å fremme regional utvikling med utgangspunkt i Regionplan Agder ARBEIDSGIVERROLLEN: 20. Fylkestinget ber om å få en oversikt over sykefraværet fordelt på virksomhetene i fylkeskommunen i forbindelse med tertialrapportene. POLITIKERROLLEN: 21. Det oppnevnes et utvalg med formål om å vurdere helheten i den politiske organiseringen fra neste fylkestingsperiode. Utvalget skal evaluere og komme med evt. endringsforslag med fokus på en politisk organisering for fremtidens fylkeskommune. Utvalget skal vurdere:

6 iv a. Den politiske organisering og foreslå eventuelle endringer. b. Delegasjonsreglementet i lys av evt. foreslått endringer. c. Godtgjøring av politikere. Godtgjøring må stå i forhold til arbeidsmengde, ansvar og tidsbruk. d. Politisk representasjon i styrer og råd hvor Aust-Agder fylkeskommunen er representert med fokus på større delaktighet av politikere der det er hensiktsmessig.

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Økonomiplan Innledning Nasjonale og regionale føringer Utfordringer Mål og strategi Utviklingstrekk og rammebetingelser Utviklingstrekk Rammebetingelser Økonomi Arbeidsmarkedet Befolkningsutvikling Det økonomiske opplegget for Skatt og rammetilskudd Grunnbudsjett Ansvarsområder Sentrale styringsorganer Mål Føringer Utfordringer og tiltak i planperioden Plan og miljø Mål Føringer Utfordringer og tiltak i planperioden Utdanning Mål Føringer Utfordringer og tiltak i planperioden Investeringer i sektoren Folkehelse og tannhelse Folkehelse Mål Føringer Utfordringer og tiltak i planperioden Tannhelse Mål Føringer Utfordringer og tiltak i planperioden Investeringer i sektoren Innhold

8 3.5 Kultur Mål Føringer Utfordringer og tiltak i planperioden Samferdsel Mål Føringer Utfordringer og tiltak i planperioden Vegformål Investeringer i vegformål Kollektivtransport Næring og regionale utviklingsprosjekter Mål Føringer Utfordringer og tiltak i planperioden Hovedoversikter Samlet oversikt investeringer Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering Nøkkeltall Vedlegg Del 2 Budsjett Virksomheter Ansvar 211 SMI-skolen Videregående skoler Ansvar 258 Møglestu videregående skole Ansvar 259 Risør videregående skole Ansvar 266 Dahlske videregående skole Ansvar 268 Arendal videregående skole Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole Ansvar 330 Tannhelsetjenesten Ansvar 410 Statens vegvesen Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fylkesrådmannen og støttefunksjoner Ansvar 505 Fylkesrådmannen Ansvar 510 Internservice Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten Ansvar 513 Fylkeskassa Innhold

9 Ansvar 514 PP-tjenesten Ansvar 520 Fylkesrevisjonen Felles inntekter og utgifter Samletabeller Investeringer Hovedoversikter Vedlegg Del 3 Regionale utviklingsprosjekter Regionale utviklingsprosjekter Agder Innledning Økt samhandling Klima: Høye mål - lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder Innledning Økt samhandling Klima: Høye mål - lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Oppfølging av regionale utviklingsprosjekter Innhold

10 Økonomiplan INNLEDNING Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan og budsjett Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn økonomiske rammer for 2014 slik de følger av regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for For resten av planperioden har en forutsatt at fylkeskommunene får en reell vekst i de frie inntektene på 300 mill. kroner i 2015, og 200 mill. kroner per år for årene 2016 og Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og hovedprioriteringer som følger av Regionplan Agder 2020 og vedtatt økonomiplan og budsjett I tillegg har en innarbeidet konsekvenser av nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som har betydning for Aust-Agder fylkeskommune. Fylkestinget vedtok i sak 21/2013 Strategi for større økonomisk handlefrihet frem mot Vedtaket er tatt inn i sin helhet i kap Strategien er fulgt opp i økonomiplan I tråd med strategien er det lagt opp til en gradvis økning av driftsfinansieringen av investeringer. Videre har en har lagt opp til beskjeden bruk av disposisjonsfond. I løpet av planperioden øker driftsfinansieringen av investeringer fra 10 mill. kroner i 2013 til 75 mill. kroner i 2017, noe som er 5 mill. kroner høyere enn det den økonomiske strategien la opp til. Økningen på 5 mill. kroner har sammenheng med forslaget om å øke rammen for investeringer i fylkesveg med tilsvarende beløp. Fylkestinget vedtok handlingsprogrammet for fylkesveger i Aust-Agder i april Det ble samtidig vedtatt å revidere dette og utarbeide et nytt forslag for perioden slik at det samordnes med tilsvarende prosesser for riksvegene. Det er avsatt 75 mill. kroner til investeringer i fylkesveger per år i økonomiplanperioden. Fylkestinget behandlet sak om skolestruktur og utfordringer i sak 36/2013 Videregående skoler skolestruktur og utfordringer, og vedtok en rekke tiltak som får betydning for skolestrukturen og utdanningstilbudene fremover. I forslaget til investeringsbudsjett følger en opp nytt byggetrinn ved Sam Eyde videregående skole og ny videregående skole i Tvedestrand. I dokumentet er også regionalt utviklingsprogram (RUP) for 2013 innarbeidet i del Nasjonale og regionale føringer Fylkeskommunen er et av tre forvaltningsnivåer i Norge og arbeider med oppgaver av regional art. Fylkeskommunen har hovedsaklig tre roller: regional utvikler, tjenesteprodusent, forvalter. Grunnlaget for fylkeskommunens virksomhet er for en stor del nedfelt i lover og forskrifter. Aktuelle lover og forskrifter er omtalt i de aktuelle kapitler i økonomiplanen. Innledning 1

11 Økonomiplan I tillegg gir statsbudsjettet gjennom det økonomiske opplegget hvert år føringer for fylkeskommunens aktivitet. Regionalt har fylkeskommunen samarbeid med omliggende fylkeskommuner og da spesielt Vest-Agder fylkeskommune. Dette samarbeid er gjensidig forpliktende og gir også føringer for fylkeskommunens arbeid på kort og lang sikt. Gjennom Regionplan Agder 2020 har regionen fått en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Regionplanen erstatter fylkesplanene. I økonomiplan og budsjett 2014 legger en planens strategiske mål til grunn. Regionplanens hovedsatsingsområder er: Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet. Planen viser at regionen har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også at en har særlige utfordringer innen levekår og likestilling. Det viktigste grepet i planen er økt samhandling. Det er bare gjennom samarbeid en kan nå regionens ambisiøse mål. Det er viktig at arbeidet innenfor regionalutvikling i samarbeid med kommunene og andre aktører prioriteres høyt. 1.2 Utfordringer Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 inneholder flere forhold som innebærer at en har en annen økonomisk situasjon i 2014 enn det en la til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplan for og strategi for økonomisk handlefrihet. Bakgrunnen for dette er at det er foretatt en omfordeling av midler etter forvaltningsreformen 2010 (18,2 mill. kroner), samtidig som det er en noe høyere inntektsvekst for fylkeskommunene samlet enn det som ble lagt til grunn i økonomiplan Videre er det i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett innarbeidet 500 mill. kroner til fylkeskommunene samlet til opprustning av fylkesvegnettet. Aust-Agder fylkeskommunes andel av disse midlene utgjør 13,5 mill. kroner og foreslås i sin helhet benyttet til fylkesveg. Endringene ovenfor, samt at det er lagt inn midler som følge av rett til påbygging etter fagbrev, innebærer en inntektsøkning på 35,4 mill. kroner. Dette påvirker situasjonen positivt. Samtidig har en utgifter som øker mer enn forutsatt, slik som pensjonskostnader, utgifter innenfor samferdsel/kollektiv og økte kostnader til renter. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett inneholder blant annet et forslag om å sette av midler til oppfølging av miljøkartleggingen av fylkeskommunens bygningsmasse, Innledning 2

12 Økonomiplan samt oppfølging av utredningen om skolestruktur. Fylkeskommunen benytter 40 års avdragstid på sine eksisterende lån til nybygg. For nye lån legges det til grunn 30 års avdragstid. I tillegg til dette innebærer byggingen av nytt kulturhistorisk senter en betydelig økning av fylkeskommunens bidrag til senteret. 1.3 Mål og strategi De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er: Aust-Agder fylkeskommune skal i samarbeid med kommunene være en hovedaktør i utviklingen av fylket. har som mål å gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer. skal ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i rammebetingelsene. har som mål å stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale tjenestetilbud. skal ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger. Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen de siste årene lagt opp til et samlet økonomisk opplegg som over tid kan bidra til: en sunn økonomisk tilpasning for å møte økte finanskostnader, en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet, en positiv profilering av fylkeskommunen, en styrket posisjon som regional utviklingsaktør, økt satsing på miljø- og energitiltak, økt satsing på folkehelse. Ved behandling av fylkestingssak 21/2013 Strategi for større økonomisk handlefrihet frem mot 2020 vedtok fylkestinget følgende: 1. Fylkestinget vedtar følgende strategi for større økonomisk handlefrihet som gjennomføres i løpet av perioden : a. Det foretas en gjennomgang av planlagte investeringer i perioden. b. Økning av driftsfinansieringen av investeringer(handlingsrommet) med 60 mill. kroner. c. Fylkeskommunen skal ha et disposisjonsfond på minst 20 mill. kroner i Fylkestinget legger til grunn følgende forutsetninger for gjennomføringen av strategien: Innledning 3

13 Økonomiplan a. Fylkeskommunens primære oppgaver skal ha et omfang og en kvalitet som sikrer Aust-Agders befolkning et tilfredsstillende fylkeskommunalt tjenestetilbud i hele fylket. b. Sikring og videreutvikling av ansattes kompetanse. c. Ivaretakelse og videreutvikling av rollen som regional utviklingsaktør. d. Videreutvikle fylkeskommunens omstillingsevne og fleksibilitet i samarbeid med de ansatte. 3. Det legges opp til følgende akkumulerte økning av driftsfinansieringen av investeringer: 20 mill. kroner i 2014, 40 mill. kroner i 2015, 50 mill. kroner i 2016 og 60 mill. kroner i Fylkestinget forutsetter at endringer i bemanningsnivået i utgangspunktet skal skje ved naturlig avgang. Da de økonomiske rammebetingelsene er bedret har det vært enklere å gjennomføre den økonomiske strategien en forutsatt når strategien ble utarbeidet. Fortsatt står fylkeskommunen overfor store økonomiske utfordringer bl.a. med flere større investeringer innen utdanning og samferdsel i årene som kommer. Det vil derfor fortsatt være nødvendig å foreta strenge prioriteringer ved gjennomføring av de årlige økonomiske oppleggene. Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Til fylkestingets møte i desember legges det frem en egen sak der en foreslår å gjøre endringer i retningslinjene i samsvar med den bruk en legger opp til i økonomiplanen for Innledning 4

14 Mill. kroner Økonomiplan UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Utviklingstrekk Fylkeskommunene har ansvar for en rekke viktige tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren. I tillegg har fylkeskommunen en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat for Aust-Agder fylkeskommune siden Netto driftsresultat er sum driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån. Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift. 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, År Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto resultatgrad. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2005 til Utviklingstrekk og rammebetingelser 5

15 Økonomiplan Som en ser av figuren var resultatgraden for 2012 for Aust-Agder fylkeskommune høyere enn i 2011 og høyere enn den har vært på mange år. Målt i forhold til driftsinntekter ble fylkeskommunens netto resultatgrad 10,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner var 5,3 % i Det høye nivået på resultatgraden fra og med 2010 har bl.a. sammenheng med at midler til investeringer i fylkesveger er innarbeidet i rammetilskuddet. For Aust-Agders del har bevilgede, ikke brukte midler betydning for de gode netto driftsresultatene de siste årene. I vedtatt budsjett for 2013 er netto resultatgrad på 2,7 %. Når det gjelder vedtatt budsjett for 2013 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens økonomiske situasjon per oktober 2012 med de inntektsrammer som fulgte av vedtatt statsbudsjett for Slik det ser ut nå vil regnskapet for 2013 kunne gjøres opp i balanse. 2.2 Rammebetingelser Økonomi Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet Det er fem år siden den internasjonale finanskrisen brøt ut, og krisen har fått svært alvorlige virkninger. Situasjonen i de internasjonale finansmarkedene har bedret seg og den økonomiske utviklingen er i ferd med å snu til det bedre. Samlet kan det ligge an til en vekst i BNP hos Norges handelspartnere på vel 1 % i 2013 og 2 % i Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt dagens nivå på 12 % i euroområdet, mens den i USA var på 7,3 % i august 2013 og ligger an til å falle ytterligere. Sentralbankene ventes å holde styringsrentene nær null i lang tid framover både i USA, euroområdet, Storbritannia og Japan. Usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi er imidlertid fortsatt stor. Situasjonen i norsk økonomi skiller seg fra situasjonen hos mange av Norges handelspartnere. Høy etterspørsel fra oljevirksomheten og økt privat forbruk ventes å bidra til en vekst i BNP for fastlandsnorge på 2,2 % i 2013 og 2,7 % i 2014, mot et gjennomsnitt på 2,6 % for de siste 40 årene. For inneværende år trekkes veksten noe ned som følge av lav produksjon av elektrisk kraft. Mange eksportrettede virksomheter sliter tungt som følge av høyt kostnadsnivå og svak utvikling i eksportmarkedene. Samtidig har den sterke veksten i etterspørsel fra oljevirksomheten bidratt til høy aktivitet i bedrifter som leverer til denne næringen. Lav rente og høy inntektsvekst over flere år har bidratt til et høyt press i boligmarkedet. Oppgangen i prisene på bolig har gått sammen med økende opplåning for norske husholdninger. Gjelden for norske husholdninger vokser fortsatt raskere enn inntekten, men forskjellen er mindre enn før finanskrisen. Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært relativt stabil, og oppgangen i sysselsettingen har fortsatt inneværende år. Det er nå sysselsatt om lag flere personer enn ved konjunkturtoppen før finanskrisen. Ledigheten er betydelig lavere enn i de fleste andre land og klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene. Framover anslås ledigheten å holde seg noenlunde stabil rundt 3,5 %. De siste årene har arbeidsinnvandringen gitt et betydelig bidrag til oppgangen i arbeidsstyrken. Utviklingstrekk og rammebetingelser 6

16 Økonomiplan Både for 2013 og for 2014 anslås en vekst i årslønn på 3,5 %. Dette er 0,5 % lavere enn resultatet for 2011 og 2012, men fortsatt høyere enn forventet lønnsvekt hos våre viktigste handelspartnere. Lavere vekst i årslønn og høyere prisvekst enn i de siste årene gir mer moderat vekst i reallønn i 2013 og Konsumprisinndeksen (KPI) anslås til 1,9 % i 2013 og 1,6 % i Norges Banks styringsrente ble satt ned med til sammen 0,75 % høsten 2011 og våren Etter dette har Norges Bank holdt den fast på 1,5 %. Ifølge Norges Banks rentebane fra september 2013 vil styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot sommeren Ved utgangen av 2016 anslås styringsrenten til å komme opp mot 2,75 % Arbeidsmarkedet personer er registrert helt arbeidsledige i Aust-Agder i oktober 2013, dette tilsvarer arbeidsledighet på 3,3 % i fylket. Arendal kommune har høyest andel arbeidsledige, etterfulgt av Evje og Hornnes kommune og Froland kommune, mens Bykle og Valle kommuner har lavest ledighet i oktober Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester. Tabellen nedenfor viser folkemengden og prosentvis endring i årene for årene 2000, 2010 og 2013 for kommunene i Aust-Agder og hele landet. Folkemengden er per 1. januar. Kommune Folkemengde Folkemengde Folkemengde Endring i % Endring i % Arendal ,9 4,0 Birkenes ,1 5,3 Bygland ,7-1,3 Bykle ,0-4,2 Evje og Hornnes ,3 4,7 Froland ,6 8,5 Gjerstad ,0 0,2 Grimstad ,2 5,4 Iveland ,7 2,3 Lillesand ,8 6,0 Risør ,2-0,7 Tvedestrand ,6 2,1 Valle ,3-0,9 Vegårshei ,1 5,3 Åmli ,5-2,5 Aust-Agder ,4 3,9 Landet ,8 4,0 Det fremkommer av tabellen at fra har Aust-Agder hatt noe svakere befolkningsutvikling enn landet sett under ett. Fra 2010 til 2013 har Aust-Agder hatt en vekst i folkemengden om lag på linje med landet som helhet. Utviklingstrekk og rammebetingelser 7

17 Økonomiplan I perioden er befolkningsøkningen i prosent høyest i kommunene Froland og Lillesand. Nedgangen er størst i kommunene Bykle og Åmli i den samme perioden. For rammetilskuddet til fylkeskommunene er det særlig utviklingen i aldersgruppen år som har betydning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall åringer i planperioden for landet som helhet og for Aust-Agder. Tallene baserer seg på befolkningsfremskrivninger fra SSB med middels nasjonal vekst Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Landet ,2 % ,2 % ,6 % ,6 % Aust-Agder ,6 % ,2 % ,6 % ,3 % Det fremgår av tabellen at Aust-Agder har en høyere vekst enn landet forøvrig i For 2015 ligger utviklingen på samme nivå som landet. I 2016 har Aust-Agder en noe sterkere vekst enn landet for øvrig. Det er også tilfellet i 2017 da nedgangen i Aust-Agder er svakere enn landet for øvrig Det økonomiske opplegget for 2014 I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,7 mrd. kroner. Den reelle veksten i frie inntekter er på 5,2 mrd. kroner. Av disse vil fylkeskommunene få 900 mill. kroner. Av økningen er 500 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesvegene. Dette er et ledd i oppfølgingen av Nasjonal transportplan Aust-Agder fylkeskommunes andel av denne bevilgningen utgjør 13,5 mill. kroner. I regjeringen Stoltenbergs forslaget til statsbudsjett er det foretatt en omfordeling/ endring av frie inntekter i forbindelse med forvaltningsreformen. Beløpet til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er fordelt etter de nyeste tallene fra MOTIV-modellen, som er Statens vegvesens modell for beregning av behov for midler til drift og vedlikehold av vegnettet. Midlene til investeringer og styrking av de frie inntektene er fordelt med 50 % etter veglengde på veger som ble overført fra staten til fylkeskommunene i 2010 og 50 % etter innbyggertall. For Aust-Agder fylkeskommune gir dette en økning på 18,2 mill. kroner. For utdanningssektoren er det lagt inn en oppfølging av Meld.st.20 På rett vei bl.a. ved at retten til videregående opplæring er utvidet ved at det er innført rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fagbrev. Det er innarbeidet midler til dette i rammetilskuddet til fylkeskommunene. For Aust-Agder fylkeskommune er det innarbeidet en økning i rammetilskuddet på 1,3 mill. kroner Skatt og rammetilskudd Ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år er det befolkningstall per 1. juli året før det aktuelle budsjettåret som benyttes. En har lagt befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene for årene Videre har en lagt til grunn en reell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2014 i tråd med forutsetninger i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. For 2015 har en på bakgrunn av økningen i aldersgruppen år lagt til grunn en reell vekst i frie inntekter Utviklingstrekk og rammebetingelser 8

18 Økonomiplan på 300 mill. kroner. For 2016 og 2017 har en lagt til grunn en årlig reell vekst i frie inntekter på 200 mill. kroner. Dette er i hovedsak i samsvar med forutsetningene en la til grunn i økonomiplan Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for perioden (løpende priser): (tall i hele tusen kroner) Skatt Rammetilskudd Sum Det er ved beregningene tatt utgangspunkt i nasjonalbudsjettets lønns- og prisforutsetningene for 2014, noe som innebærer en prisvekst på 2,0 % og lønnsvekst på 3,5 %. Samlet gir det en pris- og lønnsvekst på 3,0 %. Det er denne deflatoren som er brukt ved beregning av reell inntektsvekst for kommunesektoren i For resten av planperioden har en lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 3,0 % per år. I tilleggsproposisjonen til regjeringen Solberg ble det gjort endringer i det økonomiske opplegget ovenfor kommunesektoren. Tabellen nedenfor viser endringen i skatt og rammetilskudd for Aust-Agder fylkeskommune. En har lagt til grunn de samme forutsetningene for årene som en la til grunn ved regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. (tall i hele tusen kroner) Skatt Rammetilskudd Sum Grunnbudsjett Utgiftene er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået for 2013 videreføres dersom man ikke i verksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet. Utviklingstrekk og rammebetingelser 9

19 Økonomiplan Grunnbudsjett Budsjett Økonomiplan (løpende priser, hele kroner) Skatteinntekter Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Tilbakeført overskudd, KLP Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger (forsikringsfond) Til fordeling drift Fordelt slik: Virksomheter og tjenester Driftsfinansiering fylkesveg Egenkapitalinnskudd, KLP Sum fordelt drift Til disposisjon Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her. Andre generelle statstilskudd er rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveger. Tabellen nedenfor viser de største endringer som medfører økte kostnader i Disse økte kostnadene er innarbeidet i grunnbudsjettet for 2014 og senere år. Større endringer fra 2013 (hele 1000 kroner) Økte pensjonskostnader Økte kostnader klasseoppsett Økte kostnader gjesteelevsoppgjør Innsparing tilskudd lærebedrifter Korr. vedtatt budsjett to skoler Økte utgifter spesialundervisning (jf. FT 56/2013) -700 Innsparing ved flytting av Blakstad vgs. til Sam Eyde vgs Økte utgifter spesialskyss grunnskole Økt ruteproduksjon m.m., buss Reduserte kostnader IKT Agder Økt tilskudd Kilden teater og konserthus IKS Sum I grunnbudsjettet er låneopptak til Sam Eyde videregående skole (inkl. H-fløy) innarbeidet. Renteutgiftene er beregnet på grunnlag av en flytende lånerente på 2,2 % i 2014, 2,7 % i 2015, 3,2 % i 2016 og 3,7 % i Det er i tillegg tatt høyde for eksisterende rentebindinger. Rente- og avdragsutgifter som følger av nye prosjekter og låneopptak er en del av tiltaksdelen i økonomiplanen. Utviklingstrekk og rammebetingelser 10

20 Økonomiplan Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 410 mill. kroner i perioden 2014 til Videre har en innarbeidet renteinntekter og -utgifter som følge av lån for videre utlån til Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Kollektivterminalen AS, Fylkeshuset AS og Billettering AS. Disse påvirker ikke balansen. Utviklingstrekk og rammebetingelser 11

21 Økonomiplan ANSVARSOMRÅDER 3.1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer omfatter politisk virksomhet, kontrollorganer, sentraladministrasjon og støttefunksjoner, samt en rekke fellesutgifter Mål Fylkestinget/fylkesutvalget: har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder skal trekke opp mål og rammer, samt utøve resultatvurdering og kontroll av virksomheten skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner. Sentraladministrasjonen: skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til a virksomhetene når de fastsatte mål skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger Føringer Viktige føringer for arbeidet i sentraladministrasjonen gis gjennom sentrale myndigheters styringssignaler, regionplan Agder 2020 og politiske vedtak Utfordringer og tiltak i planperioden Politisk virksomhet og kontrollorganer I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og organisasjoner) være svært viktig. Det legges opp til å videreføre aktiviteten på samme nivå som i Ny sekretariatsordning for kontrollutvalg I 2005 ble forskrift om kontrollutvalg endret med den følge at kommunens/fylkeskommunens revisor ikke lenger kunne være sekretær for kontrollutvalget. Fra dette tidspunkt ble det etablert en ordning hvor en har kjøpt sekretariatsbistand fra Arendal Sentrale styringsorganer 12

22 Økonomiplan revisjonsdistrikt IKS samtidig som fylkesrevisjonen har vært sekretariat for ni kommunale kontrollutvalg. En arbeidsgruppe har vurdert nye løsninger for sekretariatsordning for kontrollutvalgene. Ved overgang til ny løsning vil kostnadene for kommunene og fylkeskommunene øke. Det legges opp til at ny ordning implementeres fra 1. juli Det vil bli lagt frem sak til fylkestinget om dette før ny ordning iverksettes. I forbindelse med den nye sekretariatsordningen vil en også vurdere kapasiteten ved fylkesrevisjonen. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Det oppnevnes et utvalg med formål om å vurdere helheten i den politiske organiseringen fra neste fylkestingsperiode. Utvalget skal evaluere og komme med evt. endringsforslag med fokus på en politisk organisering for fremtidens fylkeskommune. Utvalget skal vurdere: a. Den politiske organisering og foreslå eventuelle endringer. b. Delegasjonsreglementet i lys av evt. foreslått endringer. c. Godtgjøring av politikere. Godtgjøring må stå i forhold til arbeidsmengde, ansvar og tidsbruk. d. Politisk representasjon i styrer og råd hvor Aust-Agder fylkeskommunen er representert med fokus på større delaktighet av politikere der det er hensiktsmessig. Sentraladministrasjonen Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør, tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger, videreføre samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune, kommunene og andre samarbeidspartnere. Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og tjenester som fylkeskommunen leverer. IKT-utvikling I 2007 startet eierne av IKT Agder IKS en prosess med sikte på å finne felles løsninger innenfor de ulike delene av IKT området. Et resultat av dette arbeidet er valget av felles regnskaps-, lønns- og personalsystem, felles løsninger for sak/arkiv m.m. Hensikten med dette har bl.a. vært å redusere driftskostnadene i selskapet, og dermed også hos eierne. Prosjektet ble avsluttet i 2013, jf. fylkestingssak 35/2013 Rapport for 2. tertial I denne saken ble det avsatt 2 mill. kroner til disposisjonsfond IKT. I økonomiplanen for er det satt av 1 mill. kroner per år til utvikling innen IKT. Dette er 0,5 mill. kroner lavere enn det som var avsatt i En høster nå av de investeringer som er gjort i IKT Agder. IKT-kostnadene faller fra 2012 til I forhold til vedtatt budsjett er utgiftene i 2013 redusert med 0,8 mill. kroner. I tillegg reduseres de ytterligere med om lag 1 mill. kroner fra 2013 til Beløpene er innarbeidet i grunnbudsjettet. Innsparinger i sentraladministrasjonen De senere årene har det vært innarbeidet 2,0 mill. kroner i innsparinger i sentraladministrasjonen. Innsparingen har vært realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler Sentrale styringsorganer 13

23 Økonomiplan ved vakanser i stillinger, bl.a. som følge av langtidssykefravær og lignende. Det legges opp til en økning med 1,0 mill. kroner til 3,0 mill. kroner per år i hele planperioden. Dette innebærer bl.a. at en ved ledighet i stilling må vurdere om stillingen skal besettes på nytt eller om den skal inndras/stilles vakant. Fylkeshuset Det er et økende vedlikeholdsbehov ved fylkeshuset. Det legges opp til å opprettholde nivået fra 2013 for vedlikeholdsbudsjettet. Dette betyr at det for er 2 mill. kroner til rådighet per år for vedlikehold utover det løpende vedlikehold. Landskonferanse for fylkeseldreråd Hvert år arrangeres det en landskonferanse for fylkeseldreråd. Fylkeseldrerådet har søkt om og er tildelt arrangementet av denne konferansen i Det er avsatt kroner til dette i Sykefravær Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Fylkestinget ber om å få en oversikt over sykefraværet fordelt på virksomhetene i fylkeskommunen i forbindelse med tertialrapportene. Lærlinger i egen virksomhet Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Fylkeskommunen øker fra august 2014 inntaket av lærlinger/lærekandidater til egen virksomhet, slik at man høsten 2015 har 28 læreplasser, en økning på to. Det er innarbeidet kroner i 2014, kroner i 2015 og i underkant av kroner de to siste årene i planperioden. Sentrale styringsorganer 14

24 Økonomiplan Plan og miljø Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til regional og kommunal planlegging, samt oppgaver knyttet til stedsutvikling, klima, friluftsliv, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk Mål Aust-Agder fylkeskommune skal: stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket gjennom regional planlegging utvikle interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter plan- og bygningsloven, og påse at viktige nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging være en pådriver i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i regionen ivareta allmennhetens friluftsinteresser og stimulere til mer fysisk aktivitet, bedre folkehelse og fine naturopplevelser ha en helhetlig tilnærming til arbeidet med forvaltning av vann, høstbart vilt og fisk Føringer Plan- og bygningsloven fastslår at fylkeskommunen er regional planmyndighet og har en særlig viktig rolle som hovedansvarlig for regional planlegging. Formålet med planlegging på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket. Alle regionale planer skal følges opp av et handlingsprogram som skal rulleres årlig. Det eneste lovmessige krav for planlegging på regionalt nivå er regional planstrategi som skal vedtas av fylkestinget senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Fylkeskommunen har videre ansvar for å initiere og utvikle interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, og skal ivareta viktige nasjonale og regionale interesser ved behandling av dispensasjonssaker, reguleringsplaner og kommuneplaner. Andre viktige lover for fylkeskommunens oppgaver innen plan og miljø er energiloven, friluftsloven, naturmangfoldloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, vannressursloven, samt tilhørende forskrifter, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 og peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener er viktig for gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. De nasjonale forventningene omfatter følgende temaer: 1) klima og energi, 2) by- og tettstedsutvikling, 3) samferdsel og infrastruktur, 4) verdiskapning og næringsutvikling, 5) natur, kulturmiljø og landskap og 6) helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Forventningene skal følges opp i arbeidet med Plan og miljø 15

25 Økonomiplan regional planstrategi og legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylket og i kommunene. Regionplan Agder 2020 har som hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Fylkeskommunens arbeid på plan- og miljøsiden kan i stor grad være med på å bygge opp under målene som er satt i regionplanen. Regionplanen viser at regionen har høye ambisjoner for klima og energi, og den slår fast at offentlig sektor skal ligge i front i forhold til klimavennlig atferd, og at klimahensyn skal være et grunnleggende premiss innenfor areal- og samfunnsplanlegging. I regionplanen legges det videre vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Jakt og fiske er viktige former for friluftsliv, og er også en del av den kulturarven som vektlegges i regionplanen. Et annet hovedtiltak i regionplanen i forhold til planlegging er å skape gode arenaer for bred og folkelig deltakelse i forbindelse med kommuneplanarbeid og andre strategiske planer på lokalt nivå. Energiplan Agder (2007) og Handlingsplan for klima, energi og miljø Aust-Agder (2011). Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner vedtok i 2007 felles Energiplan for Agder. Planen er fulgt opp gjennom egne kapitler om klima, miljø og energi i etterfølgende økonomiplaner. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2011 en egen handlingsplan til energiplanen. Arbeidet med å utarbeide en Regional plan for klima- og energi for Aust- Agder skal startes opp høsten Strategi for Aust-Agder fylkeskommunes arbeid med oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske ble behandlet i fylkestingssak 55/2010. Strategien legger rammer for oppgavene innen friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter. Fylkeskommunen skal sette forvaltningsoppgavene inn i et helhetlig perspektiv og bruke de muligheter som finnes innenfor disse områdene i den regionale utviklingen. Fylkeskommunen har et veiledningsansvar overfor myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner, og har som regional planmyndighet en viktig rolle i å veie ulike interesser mot hverandre innenfor rammen av den nasjonale arealpolitikken. Fylkestinget vedtok i sak 49/2011 egne mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Utfordringer og tiltak i planperioden Regional planstrategi Formålet med den regionale planstrategien er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Planstrategien inneholder en oversikt over hvilke regional planer som er vedtatt igangsatt, pågående planarbeid og gjeldende planer, samt eventuelle behov for revidering eller oppheving av disse. I planstrategiperioden ( ) vil en ha fokus på igangsetting av nye regionale planer i tråd med planstrategien, og oppfølging av vedtatte regionale planer og handlingsprogrammer. Plan og miljø 16

26 Økonomiplan Tabellen nedenfor viser hvilke planer fylkestinget har bestilt i perioden Nye planer Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold Agder Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Regional plan for ATP Arendal-Grimstad, Tvedestrand og Froland Regional transportplan Agder Regional plan for klima og energi Aust-Agder Revidering av eksisterende planer Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet m.m. A-A Felles plan for folkehelse og levekår i Agder Tannhelseplan for Aust-Agder Regional plan for Grendlandsbanen (tidl. fylkesdelplan) Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Kollektivtransportplan for Aust-Agder Strategiplan for trafikksikkerhet Agder Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø Aust-Agder Strategisk plan for kulturformidling Aust-Agder Museumsplan for Aust-Agder Forsknings- og utviklingsstrategi Agder Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder Oppstart av planarbeid X X X X X Oppstart av planarbeid X X X X X X X X X X X En regional plan skal minimum ha et 12-års perspektiv og det skal årlig utarbeides handlingsprogram for å konkretisere oppfølging av planen. En regional plan har liten hensikt hvis den ikke følges opp med konkrete tiltak og handlingsprogrammet bør derfor være en del av fylkeskommunens arbeid med økonomiplan. Når fylkestinget har vedtatt en regional plan, skaper dette forpliktelser for offentlige myndigheter til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og fylkeskommunen selv. Veiledning, bistand og behandling i forhold til kommunal planlegging Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, i tillegg til å ivareta nasjonale og regionale interesser i behandling av kommunale planer. Fylkeskommunen avholder regionalt planforum hver 14. dag. Planforum er en arena der statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Fylkeskommunen og Fylkesmannen arrangerer felles konferanser og samlinger knyttet til opplæring og kompetanseheving i forhold til plandelen i plan- og bygningsloven. Areal- og transportplanlegging (ATP) I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventes det at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnyttelse bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. Fylkeskommunen deltar i samarbeidet om langsiktige areal- og transportstrategier i Kristiansandsregionen. I tråd med fylkesutvalgssak 144/2012 og regional planstrategi er det startet et arbeid for å lage en regional plan for ATP for kommunene Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland. Plan og miljø 17

27 Økonomiplan Arbeidet med ATP gjennomføres som en regional plan. Rammer, ambisjoner og forventninger til prosjektet avstemmes derfor i dialog med berørte kommuner gjennom et planprogram. By- og stedsutvikling Utviklingen av attraktive steder er et sentralt virkemiddel for å stimulere til økt tilflytting, bolyst og blilyst i fylket. Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Fylkestinget vedtok i sak 27/2012 å styrke fylkeskommunens satsing på by- og stedsutvikling ved å avsette 1 mill. kroner årlig fra 2012 til 2014 innenfor rammene til RUP Aust-Agder. I den forbindelse er det ansatt en prosjektleder for tre år. En viktig del av arbeidet med by- og stedsutvikling er å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommunene, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak, samt mobilisere til utviklingsarbeid og veilede i utviklingsprosesser. Fylkeskommunen skal gjennom de nasjonale satsingene Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), Bolyst og Småkommuneprogrammet arbeide for at kommunene får bedre kapasitet og kompetanse til å drive langsiktig utviklingsarbeid. Etablering av digitale planarkiv Aust-Agder fylkeskommune er sammen med landets øvrige fylkeskommuner med i samarbeidet Norge digitalt. Det er igangsatt en nasjonal satsing for å få den digitale infrastrukturen knyttet til oppdatert plandata på plass. Som følge av fylkeskommunens satsing på tilrettelegging av regional digital infrastruktur har en i samarbeid med Statens kartverk tatt initiativ til et samarbeid med kommunene i Aust-Agder for å etablere digitale planarkiv. Prosjektet er etablert og vil bli videreført i Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei (Heiplanen) er vedtatt av de fem berørte fylkeskommunene, og godkjent av Miljøverndepartementet. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg å koordinere oppfølgingen av planen. Som en del av dette arbeidet utarbeides det et handlingsprogram som skal vedtas i den enkelte fylkeskommune, og det skal arrangeres årlige Heiplansamlinger. Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke truede arter av vilt. Utarbeidelse av årlige bestandsrapporter for elg og hjort og gjennomføring av et årlig viltseminar for kommuner og private viltforvaltere er en viktig del av fylkeskommunens rådgivningsvirksomhet. Fylkeskommunen mottar årlige tilskuddsmidler fra Miljøverndepartementet til hjortevilttiltak (elg, hjort og rådyr) og lokale vilttiltak. Målet med disse midlene er å stimulere til ulike viltforvaltningstiltak. Det er iverksatt et forprosjekt som skal avklare behovet for økt kunnskap om områdebruken til den økende hjortestammen i Agderfylkene. Forprosjektet skal beskrive hvordan forvaltningen eventuelt kan frambringe ny kunnskap. Dersom forprosjekt skal følges opp i et hovedprosjekt i 2014 (sannsynligvis GPS-merking) vil kommunene og fylkeskommunen måtte delta i finansieringen. Plan og miljø 18

28 Økonomiplan Forvaltning av høstbar innlandsfisk Fylkeskommunen har ansvar for å forvalte de høstbare, ikke truete artene av innlandsfisk og ivareta leveområdene til disse i det regionale planarbeidet. Fylkeskommunen skal ivareta hensynet til bestander av innlandsfisk i forvaltningsplanene for vassdrag, samt ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk. Ansvarsområdet følger av forvaltningsreformen fra 2010, men fylkeskommunen mottar ikke nasjonale tilskuddsmidler til dette området. Forvaltningen av høstbar innlandsfisk vil en se i sammenheng med friluftsliv og næringsutvikling. Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann Aust-Agder fylkeskommune har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke, samt å bistå Vest-Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet i arbeidet med regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i vannregion Agder. Forvaltningsplanen skal legges ut på offentlig høring sommeren Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen finansierer sammen med kommunene to prosjektlederstillinger for vannområde Otra og vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad/Vegårvassdragene. Stimulering av friluftslivsaktiviteter og tiltak i friluftsområder I Regionplan Agder 2020 legges det vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Fylkeskommunen skal i tråd med nasjonale forventninger stimulere til økt friluftslivsaktivitet i fylket. Det er viktig at fylkeskommunen utnytter synergieffekter og ser koplinger mellom friluftsliv og andre ansvarsområder, som folkehelse, idrett, reiseliv og kulturminner. Fylkeskommunen mottar årlig statlige tilskuddsmidler fra Direktoratet for naturforvaltning til friluftslivstiltak i fylket. I tillegg kommer fylkeskommunens egen tilskuddsordning for tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder. Det er satt av kroner per år til formålet fra 2013 til En vil i 2014 særlig foreslå å stimulere kommunene til en realisering av utvalgte kyststistrekninger, kartlegging og verdisetting av friluftsområder, økte tilskudd til frivilliges satsing på friluftslivstiltak. Det vil bli lagt fram sak for fylkesutvalget der en fastlegger rammer og prioriteringer for bruken av midlene. Satsing på klima, energi og miljø i egen virksomhet Fylkeskommunens satsing på klima, miljø og energi grunner i målene som er satt i Regionplan Agder 2020, Energiplan Agder (2007) og tilhørende handlingsplan for Aust-Agder (2011). Deltakelse i prosjektet Fra klimaplan til klimahandling (fylkesutvalgssak 154/2012) gir også føringer for ambisiøse satsinger på transportrelaterte klimatiltak. Mål og tiltak skal følges opp gjennom økonomiplaner og årsbudsjett. Satsingen på klima, miljø og energi berører alle virksomheter i fylkeskommunen og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen. Det er tidligere år avsatt 1 mill. kroner til klima-, energi-, og miljøtiltak i fylkeskommunal virksomhet. Det har vært en forsinkelse i bruk av budsjettmidlene og det vil ved utgangen av 2013 være ca. 2,3 mill. kroner i ubrukte midler. Fylkesrådmannen foreslår at det ikke settes av ytterligere midler før de ubrukte budsjettmidler er brukt. Vedtatte mål for fylkeskommunens egen virksomhet videreføres i planperioden: Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2008 redusere utslippene av klimagasser med 80 % innen 2014 og 90 % innen Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2009 effektivisere energibruken med Plan og miljø 19

29 Økonomiplan % innen 2014 og 40 % innen Olje fases ut som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen Minst 55 % av oppvarmingsbehovet skal i 2014 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2020 skal minst 90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og fossilt brensel. Fylkeskommunen skal være klimanøytral for egen virksomhet i henhold til FNs definisjon fra Fylkeskommunen bruker klimanøytralitet som metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Det er igangsatt en rekke tiltak for en mer effektiv energibruk og omlegginger til mer miljøvennlig energibruk. Klimaregnskapet for 2012 viser at fylkeskommunen har kuttet eget klimagassutslipp med 74 % siden 2008, mens energiforbruket har økt med 2 % siden Status for energiomleggingen er at ca. 20 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn olje og elektrisitet. Fylkeskommunen har oppfylt kriteriene for klimanøytral drift i årene Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2013 og regionalt utviklingsprogram 2013 vedtok fylkestinget følgende: Fylkestinget ønsker ved revisjon av klima- og energiplan å vurdere videreføring av klimanøytralitet, lokale tiltak fremfor kjøp av klimakvoter og ulike klimakvoter. Dette vil bli vurdert i klima- og energiplanen som vil bli utarbeidet fra høsten Plan og miljø 20

30 Økonomiplan Utdanning Virksomheten omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering, pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning og botilbud for elever i videregående skole. Virksomheten omfatter også teknisk fagskoleutdanning, fagskoleutdanning innenfor helseog sosialfag og drift av karrieresenteret Karriere Aust-Agder. Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for utdanning Læring for alle utvikling for den enkelte Mål Hovedmål for utdanningssektoren: Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. Strategier 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet. Utdanning 21

31 Økonomiplan Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre Føringer Opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er i stor grad utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Også fagskoleloven stiller fylkeskommunen overfor plikter knyttet til å gi relevant fagskoletilbud i tråd med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Fylkeskommunen har imidlertid ikke plikt til selv å drive slik utdanning. Både opplæringslov, fagskolelov, forskriftene og forvaltningslov har saksbehandlingsregler som gir føringer for utvikling av systemer, rutiner og kvalitetsdokumentasjon. På regionalt nivå vil Regionplan Agder 2020 og ulike strategiske handlingsplaner gi føringer for satsingsområder både regionalt og lokalt. Nasjonale satsinger innen utdanningssektoren gir bestemte føringer for hvordan fylkeskommunen skal innrette sitt arbeid for å utvikle bedre kvalitet og nå nasjonale mål. Viktige nasjonale tiltak er: Utdanningsreformen Kunnskapsløftet strukturelle utfordringer både innen fellesfag og programfag og fokus på kvalitetskrav. Oppfølging av Meld.st. 20 På rett vei. Både strukturelle tiltak, endringer i læreplaner, innføring av nye tiltak i fag- og yrkesopplæringen og samfunnskontrakten om flere læreplasser. Ny GIV reduksjon av frafall og bedre gjennomføring i videregående opplæring. Nasjonale mål for Pedagogiske satsinger som prosjekt Vurdering for læring og Bedre læringsmiljø. Særskilte bestemmelser om dokumentasjon av kvalitet i opplæringsloven, spesielt knyttet til bestemmelsene i om forsvarlig system. Etter- og videreutdanningssystemet for pedagogisk personale. Skolelederutdanningsprogrammet Utfordringer og tiltak i planperioden Elevtallsutvikling En vesentlig del av Kunnskapsløftet er tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Økonomiplan bygger på fastsatt tilbudsstruktur. På denne bakgrunn foreslås en dimensjonering av opplæringstilbudet på basis av: Utdanning 22

32 Økonomiplan antall elever i de aktuelle aldersgrupper, elevenes valg av utdanningsprogram høsten 2012 og 2013, elevenes valg av Vg2-tilbud høsten 2013 og antatte valg av Vg2-tilbud høsten 2014, tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter, de enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr, samarbeid med andre fylkeskommuner om gjesteelevsutveksling, forhold knyttet til skoleveg, avstander og kommunikasjonsforhold. En gjør oppmerksom på at tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å anslå. Noen bransjer er mer påvirket av svingninger i konjunkturene enn andre. Antatt elevtallsutvikling i årene fremover Det har vært en vesentlig netto tilflytting til Aust-Agder de siste årene. Det har derfor vært rekordmange elever i videregående skole i Aust-Agder hvert år de siste fire årene. Tabellen nedenfor viser at en i utgangspunktet kan forvente noe økning også i År Antall åringer Kilde: SSBs befolkningsfremskrivning Eventuell økning senere år vil være avhengig av om en fortsatt har netto tilflytting av barn/unge. Det er i overkant av 70 flere ungdommer med rett til videregående opplæring i 2014 i forhold til inneværende år. Ved dimensjonering av tilbudet i videregående opplæring i planperioden har en lagt disse tallene til grunn. En gjør oppmerksom på at elevtallet i fylkeskommunens videregående skoler er høyere enn antallet avgangselever fra grunnskolen. Dette skyldes bl.a. at noen elever foretar omvalg på Vg1 samt at noen bruker mer enn normert tid. I budsjett 2014 forslås det en økning med 0,5 klasse i forhold til inneværende skoleår. Dersom søkningen øker ytterligere, kan det være behov for flere klasser. Forslaget innebærer en budsjettøkning med kroner i 2014 (5/12-virkning) og 1,1 mill. kroner i Fra og med 2014 vil det, med bakgrunn i Meld.st. 20 På rett vei og forslag til statsbudsjett for 2014, innføres en rett til påbygg til generell studiekompetanse for elever/lærlinger som har fullført fagbrev. Klasseoppsettet vil eventuelt måtte korrigeres når en ser søkningen til påbyggingstilbudet. Basert på antall avgangselever i grunnskolen og en økning i antall innflyttere i videregående skoles alder vil dimensjoneringen av tilbudet justeres årlig. Det knytter seg usikkerhet til fordelingen av søkere til studiespesialiserende program og til yrkesfaglige program. Elevenes utdanningsvalg påvirker direkte sammensetningen av tilbudene. Kunnskapsløftet og skolestruktur Kunnskapsløftet gir store utfordringer for små skoler i forhold til å gi tilstrekkelig bredde i undervisningstilbudet til elevene. For å kunne gi et kvalitativt godt tilbud til disse elevene burde undervisningen innenfor samme utdanningsprogram ideelt sett vært samlet på færre steder. Det er særlig manglende valgmuligheter innenfor matematikk og språkfag innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram som kan være problematisk ved små skoler. Innenfor yrkesfag er det utfordringer å gi utprøving til en bredde av Vg2-fag til elever som går Vg1, særlig på skoler med få Vg1-elever. Ifølge Kunnskapsløftet skal elever i Vg1 i Utdanning 23

33 Økonomiplan yrkesfag ha mulighet for å prøve seg i Vg2-fag. Større skoler har fagmiljøer i flere utdanningsprogram og elevene har dermed helt andre muligheter for å få utprøvd sine interesser og ta mer riktige valg i overgangen mellom Vg1 og Vg2. Videregående skoler skolestruktur og utfordringer. Fylkestingets vedtak Fylkestinget behandlet sak om skolestruktur og utfordringer i sak 36/2013, og vedtok en rekke tiltak som får betydning for skolestrukturen og utdanningstilbudene fremover. De mest sentrale vedtakspunkter i forhold til økonomiplanen er: Landslinje i sandvolleyball forutsetning og konsekvenser ved avdeling Åmli Aust-Agder fylkeskommune søker om etablering av landslinje for sandvolleyball ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Åmli, så snart det er praktisk mulig. Under forutsetning av at søknaden innvilges av Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2014, etableres tilbudet fra og med høsten Hvis søknaden ikke imøtekommes legges avdeling Åmli ned fra For budsjett 2014 gjøres ingen endringer. Funksjons- og romprogram Arbeidet med funksjons- og romprogram for nytt byggetrinn ved Sam Eyde videregående skole og ny skole i Tvedestrand påbegynnes så snart som mulig. Fylkesrådmannen antar at en kan legge frem sak om begge disse tiltakene i juni 2014, eventuelt i oktober I forbindelse med dette arbeidet vil fylkesrådmannen følge opp fylkestingets vedtak om vurdering av lokalisering for landslinjetilbudene i anleggsfag og fordeling av utdanningstilbudene mellom skolene i østregionen. Spesialundervisning og tilpasset opplæring Det er en økning i antall elever med behov for tilrettelagt undervisning på grunn av svake prestasjoner fra grunnskole og også i noen grad fra Vg1 og Vg2 i videregående opplæring. Fra høsten 2014 er det forskriftsfestet nye bestemmelser knyttet til spesialundervisning og tilpasset opplæring. Det er i den forbindelse fastsatt at skolene skal vurdere om den enkelte elev kan få tilfredsstillende utbytte ved tilpasset opplæring før eleven tilmeldes PPT. Det er et mål at en god tilpasset opplæring skal redusere behovet for spesialundervisning for den enkelte. Midlene til spesialundervisning brukes derfor i større grad til styrkingstiltak i klassene enn til spesialundervisning for enkeltelever. Rammen for spesialundervisning ble i forrige økonomiplan økt med 1,2 mill. kroner for Fylkesrådmannen foreslår at dette nivået videreføres i planperioden. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Fylkestinget registrerer at det er færre elever som tilmeldes PPT, og at det jobbes mer systemrettet mot skolene. Fylkestinget ønsker i løpet av våren en melding om spesialundervisning med oversikt over behov, økonomiske ressurser, organisering m.m. Fylkesrådmannen gjør imidlertid oppmerksom på at de statlige midlene til noen tiltak innenfor Ny GIV, faller bort fra og med Dette gjelder spesielt statlige midler til sommerskoletiltak. Imidlertid vil det være overførte midler fra Ny Giv-prosjektet som muliggjør sommerskoletilbud i Utdanning 24

34 Økonomiplan Fagopplæring lærekontrakter og fag-/svenneprøver En forventer en moderat økning i antall løpende lærekontrakter i økonomiplanperioden. Årsaken til dette er flere, men de viktigste forklaringene finner en i: Økt andel elever som tas inn til yrkesfaglige utdanningsprogram som innebærer læretid for å fullføre utdanningen. Økt etterspørsel etter læreplass i stedet for valg av skoleplass som for eksempel Vg3 fagopplæring i skole og studiespesialiserende påbygging. Elever som tidligere har brutt eller utsatt opplæringsløpet, men fortsatt har ungdomsrett. Antall voksne som søker utdanning og som innebærer lærekontrakt. Lykkes en med de nasjonale satsinger knyttet til Ny GIV og samfunnskontrakten vil det bidra både til at færre avbryter sin utdanning før den er fullført og at antall lærebedrifter og læreplasser vil øke. Tilgangen til økte læreplasser er i stor grad avhengig av konjunkturutviklingen, partene i arbeidslivet og offentlig sektor som lærebedrift. Ved slutten av 2013 vil en ha om lag løpende lærekontrakter. Dette vil kunne øke med inntil 20 hvert år i økonomiplanperioden. En legger derfor til grunn at antall løpende lærekontrakter ved slutten av 2014 kan være Ved slutten av 2017 kan tallet være En kan ikke se bort fra at økningen kan bli større. En har gjennom formidlingsprosjektet allerede fått en rekke nye lærebedrifter og skapt flere nye læreplasser. En forsterket innsats fra 2014 fra alle involverte partnere i samfunnskontrakten kan bidra til mange nye læreplasser. Som en konsekvens av flere lærekontrakter anslås det at utgiftene til lærlingtilskudd i bedrift øker med kroner i 2014, stigende til kroner i 2017 sammenlignet med Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av løpende lærekontrakter og nye analyser må gjøres hvert år fordi det skjer hyppige endringer i arbeidsmarkedet som påvirker læreplassituasjonen. I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett er basistilskuddet til bedrifter som har lærlinger økt med om lag kroner per lærekontrakt. Videre er det innført et stimuleringstilskudd på kroner til lærebedrifter som tegner lærekontrakt for første gang. Som følge av disse endringene er rammetilskuddet økt med 1,9 mill. kroner i Beløpet er innarbeidet under tilskudd lærebedrifter for hele økonomiplanperioden. En økning i antall løpende lærekontrakter betyr også økning i antall fag- og svenneprøver. En beregner avlagt ca. 650 prøver i 2014, stigende til om lag 700 i Fylkesrådmannen anslår økningen til avvikling av disse prøvene vil være kroner i 2014, stigende til kroner i 2017 sammenlignet med Også her er det usikkerhet forbundet med anslagene. Gjennom formidlingsprosjektet og annet løpende arbeid, har en forsterket det positive samarbeidet med opplæringskontorene. Dette samarbeidet er viktig i en utvikling hvor nye lærebedrifter og flere læreplasser skal skaffes. Nytt veilednings- og informasjonsmateriell er utviklet i 2013 i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Dette vil på en bedre måte informere om fagopplæringssystemet og gjøre det enklere for lærebedrifter å tegne kontrakter og bli tryggere på betingelser og konsekvenser. Nær halvparten av opplæringskontorene er felles i Aust- og Vest-Agder. Utdanning 25

35 Økonomiplan Instruktøropplæring og prøvenemndsopplæring er viktig for å oppnå et kvalitativt samarbeid og at læretiden blir en positiv og utviklende tid både for bedrift og lærling. Kvalitet i opplæringen er helt sentralt. I 2013 har en etablert internasjonaliseringstiltak for lærlinger i restaurant- og matfag og i bygge- og anleggsteknikk, gjennom EUs Leonardo-prosjekt. Aktuelle samarbeidsland er England, Nederland og Belgia. Målet med internasjonalt engasjement i restaurant og matfag er å øke rekrutteringen til dette fagområdet og styrke språkferdigheter og læringseffekter. Målet med internasjonalt engasjement i bygge- og anleggsteknikk er primært å utveksle læring knyttet til nye og moderne byggeteknikker og materialer i lavenergibygg. Opplæringskontorene deltar også i prosjektene. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: For å legge til rette for at flere ungdommer får læreplass, innfører fylkeskommunen en ordning der man garanterer for full utbetaling av og forskutterer UDIR-midler for elever med rett til særskilt oppfølging i lære. Det ble satt av 0,3 mill. kroner årlig til formålet i hele økonomiplanperioden. Formidlingsprosjektet i fagopplæringen I 2009 bevilget staten 185 mill. kroner i ekstra rammetilskudd til fylkeskommunene til økt tilskudd til lærebedrifter. Fylkesutvalget besluttet i sak 31/2011 å opprette et eget prosjekt for å bidra til bedre gjennomføring innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Prosjektet er lokalt knyttet sammen med satsingen Ny GIV , under navnet Formidlingsprosjektet. Årlig økonomisk ramme for prosjektet er 4,6 mill. kroner. Formidlingsprosjektet arbeider for at yrkesfagelever som er vanskelig å formidle til læreplass gis en (ekstra) mulighet enten til læreplass eller som lærekandidat med delkompetanse som mål. Gjennom prosjektet arbeider man for å øke antall lærebedrifter og antall læreplasser og samarbeider tett med næringsliv og offentlig sektor. Fylkesutvalget behandlet i sak 101/2013 en evaluering av Formidlingsprosjektet og traff slikt vedtak: 1. Fylkesutvalget tar evalueringen av formidlingsprosjektet til etterretning. 2. Prosjektets tiltak videreføres fra og med 2014 som en del av fylkeskommunens ordinære drift. 3. Fylkesrådmannen vil i forbindelse med forslag til økonomiplan /budsjett 2014 komme tilbake til en vurdering av hvilke ressurser som må ligge til grunn for en videreføring av tiltakene. Etter fylkesrådmannens oppfatning har Formidlingsprosjektet lykkes med tiltakene og medvirket til at en har skapt flere læreplasser og formidlet langt flere til lærekontrakt eller lærekandidatavtale enn en ellers ville oppnå. Prosjektet har hatt en prosjektleder i full stilling i hele perioden. Med bakgrunn i prosjektets evaluering foreslår fylkesrådmannen at tiltakene i prosjektet videreføres innenfor en økonomisk ramme på 4,6 mill. kroner per år i planperioden og at Utdanning 26

36 Økonomiplan en omgjør prosjektstillingen til en fast saksbehandlerstilling knyttet til formidlingsarbeid i fagopplæringen. Omleggingen medfører ikke økte utgifter. Redusere frafall og øke gjennomføringen videreføring av prosjektet Ny GIV Dette er en viktig utfordring og satsingsområde i planperioden. Skal en oppnå nasjonale mål knyttet til reduksjon av elever som faller fra i videregående opplæring, er det avgjørende å lykkes med det nasjonale prosjektet Ny GIV. Aust-Agder har i mange år hatt et relativt høyt frafall og mange elever som ikke har gjennomført videregående opplæring på normert tid. Det er særlig overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift som har vært en hovedutfordring. Fylket har over tid hatt lave grunnskolepoeng, noe som betyr mye for hvordan videregående skoler utvikler pedagogiske opplegg og gjør tilpasninger for at elever med svake prestasjoner fra grunnskolen skal lykkes med gjennomføring av videregående opplæring. Ny GIV har i perioden vært solid organisert i Aust- Agder fylkeskommune. Det er inngått samarbeidsavtaler med samtlige kommuner i fylket. Nyutviklet avtaleverk mellom fylkeskommunen og NAV Aust-Agder er også på plass. Det er fastsatt nasjonale mål for både gjennomføring og overganger mellom trinn i vgo: Mål 2015: Fullført og bestått innen 5 år: 75 % av elevene. Mål 2013: Overgang fra Vg1 til Vg2: 85,8 % av elevene Mål 2013: Overgang fra Vg2 til Vg3/lære: 81,9 % av elevene Mål 2013: Overgang fra Vg3 til studie-/yrkeskompetanse eller lære: 72,8 % av elevene. Aust-Agder fylkeskommune har fastsatt samme måltall som de nasjonale. Det nasjonale Ny GIV-prosjektet opphører formelt I forslag til statsbudsjett for 2014 foreslår imidlertid regjeringen Stoltenbergs å videreføre Ny GIV-prosjektet og beskriver satsingen slik: Departementet vil føre vidare Ny GIV-prosjektet med å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring. I 2014 tek departementet sikte på å setje av 68 mill. kroner til tiltaket. Løyvinga til Ny GIV må òg sjåast i samanheng med løyvinga på kap. 226 post 60. Midlane skal blant anna nyttast til etterutdanning for 900 lærarar i vidaregåande opplæring og til vidareutdanningstilbod for om lag 60 tilsette i den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT) og Nav. I tillegg blir det nytta midlar til prosjektleiing i fylkeskommunane. I 2014 skal aktiviteten omfatte alle fylkeskommunane. Det vil bli sett i verk ei særskild satsing i Finnmark fylkeskommune. Eit viktig tiltak for betre gjennomføring er at opplæringa innanfor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma blir meir yrkesretta og meir relevante for elevane. Departementet vil halde fram med særskild satsing på auka yrkesretting og relevans i faga norsk, matematikk, naturfag og engelsk. Fylkeskommunene har fra Kommunenes Sentralforbund (KS) fått en foreløpig orientering om at Ny GIV-prosjektet blir forlenget ut 2016 og at en fortsatt får statlige ressurser til to stillinger i hver fylkeskommune både for å følge opp satsingen overfor kommuner, et tettere nasjonalt samarbeid fylkeskommunene imellom og videreføring av samarbeidet med NAV (prosjektledelse i fylkeskommunene og oppfølgingstjenesten OT). I tillegg blir det stilt til disposisjon kompetansemidler til lærere og ansatte i OT. Yrkesretting av fellesfag vil fortsette og det avsettes særskilte midler til dette. Utdanning 27

37 Økonomiplan En har lagt til grunn at Aust-Agder fylkeskommunes andel vil være 2,6 mill. kroner og beløpet er innarbeidet både på utgifts- og inntekstsiden. Med forbehold om endelig godkjenning fra Kunnskapsdepartementet, foreslår fylkesrådmannen at det opprettes to prosjektstillinger fra med varighet til Stillingene vil være knyttet til vedtak om forlengelse av Ny GIV til utgangen av Voksenopplæring Retten til opplæring for voksne som ikke tidligere har gjennomført videregående opplæring er slått fast i opplæringsloven. Antall voksne søkere øker hvert år, og det er særlig store utfordringer knyttet til minoritetsspråklige uten norskspråklige ferdigheter. Fylkesrådmannen ser utfordringene knyttet til økt søkning, men ser samtidig ikke muligheter for volumøkning i økonomiplanen. Det er i første omgang nødvendig å se på den interne fordelingen mellom administrative utgifter, utgifter til rådgivning/veiledning og utgifter til opplæringstiltak. Dette med sikte på å kartlegge mulighetene for økte ressurser til tiltak. En må løpende vurdere søkeromfanget og komme tilbake til de samlede utfordringer i kommende økonomiplaner. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Søkere med individuell rett til videregående opplæring for voksne må gis tilbud innen rimelig tid. Om nødvendig må det foretas budsjettregulering i forbindelse med tertialrapporten. Karriere Aust-Agder Fylkestinget vedtok i sak 7/2013 etablering av Karriere Aust-Agder fra Vedtaket innebærer en omorganisering av dagens karrieresentermodell basert på fire sentre fordelt rundt i fylket. Overgangen til ett senter med fast bemanning vil styrke senteret faglig, øker tilgjengeligheten og reduserer sårbarheten. Karriere Aust-Agder etableres med to faste veilederstillinger samt frikjøp av ytterligere stillinger i et omfang på 40 %. I tillegg til bemanningen budsjetteres senteret med husleie og driftsutgifter. Til sammen vil budsjettomfanget bli ca. 1,8 mill. kroner og finansieres, i likhet med forrige sentermodell, i en kombinasjon med statlige øremerkede tilskudd og over fylkeskommunens voksenopplæringsbudsjett. Undervisningsutstyr I økonomiplanen for ble bevilgning til undervisningsutstyr satt til 2 mill. kroner årlig. Dette er en reduksjon med 1 mill. kroner i forhold til tidligere. Årsaken til reduksjonen er at en har fått en ny stor videregående skole, Sam Eyde, som ved nyetableringen og ved sammenslåingen med Blakstad videregående skole, har fått omfattende nytt undervisningsutstyr. På denne bakgrunn vil fylkesrådmannen foreslå at utstyrsbevilgningen på 2 mill. kroner videreføres hvert år i planperioden. Midlene blir i hovedsak nyttet til utstyrsanskaffelse på grunn av nye klasser og i noen grad supplering av eksisterende utstyr. Pedagogisk-psykologisk tjeneste Pedagogisk/psykologisk tjeneste har bemanningsmessige utfordringer både knyttet til individuelt arbeid med sakkyndige vurderinger og uttalelser i enkeltsaker og systemrettet arbeid knyttet til skolenes ulike differensieringsmetoder og tilpasset opplæring. Utdanning 28

38 Økonomiplan Dokumentasjonskravene har økt på grunn av endringer i opplæringslov og inntaksforskrifter. Fylkesrådmannen har de senere årene vurdert å foreslå økt bemanning i PPT, men har ikke funnet rom for dette. En erkjenner at både økt arbeidsmengde og behov for mer systemrettet arbeid er til stede i tjenesten ikke minst knyttet til det store omfanget av behov for tilpasset opplæring og spesialundervisning og følgelig også på grunn av økning i antall elever. Det er spesielt behov for kompetanse innen systemrettet arbeid. Ut fra en samlet vurdering har en likevel ikke funnet å kunne prioritere en økning i stillinger i PPtjenesten i denne økonomiplanen. En kommer tilbake til dette i senere økonomiplanforslag. Kvalitetsutvikling i videregående opplæring Internasjonaliseringstiltak for elever og lærlinger, økt faglig samhandling mellom fagmiljøer i skolene, kompetanseutvikling i lærebedriftene, og prøvenemndene, etterutdanningsbehov, nasjonalt videreutdanningsprogram og ulike lederutviklingstiltak er viktige elementer i en satsing på kvalitetsutvikling i videregående opplæring. Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 4 mill. kroner i 2014 til kvalitetsarbeid med fokus på kompetanseutvikling i videregående opplæring. Midlene vil i hovedsak dekke følgende tiltak: - internasjonaliseringstiltak for elever og lærlinger - samarbeidstiltak mellom skoler og faglærere - kompetansetiltak for instruktører i lærebedrifter - kompetansetiltak for medlemmer av prøvenemnder - lærlingundersøkelse - utviklingsprosjekter innenfor satsingsområdene vurdering for læring, klasseledelse og pedagogisk bruk av ikt, eventuelt andre nasjonale prosjekter som kommer - oppfølging av Meld.st.20 På rett vei egenandeler i prosjekter - nasjonalt videreutdanningsprogram for pedagogisk personale - etterutdanningstiltak for pedagogisk personale - kompetansetiltak for pedagogiske støttefunksjoner - ScanKomp-prosjektet Viden til vækst fylkeskommunal medvirkning - lederutviklingstiltak for skoleledere. Tiltaket finansieres, i likhet med tidligere år, over RUP Aust-Agder. Fylkesrådmannen foreslår at tilsvarende beløp avsettes til kvalitetsutvikling også for årene 2015, 2016 og Fagskoleutdanning innenfor helsefag De siste årene har det vært en svak søkning til fagskoleutdanning innenfor helsefag. Styret ved Sørlandets fagskole har heller ikke registrert behov for slik utdanning fra offentlig sektor, spesielt kommunene. De utdanningstilbud en har gjennomført de siste årene har hatt utgifter som langt overstiger den fastsatte sats per student fra Helsedirektoratets side. Etter fylkesrådmannens oppfatning bør det bringes balanse mellom tilgjengelige ressurser fra Helsedirektoratets finansieringsordning før slikt utdanningstilbud settes i gang. Fylkesrådmannen foreslår at styret ved Sørlandets fagskole ser på mulighetene for å etablere gjennomføringsmodeller for fagskoleutdanning i helsefag innenfor Utdanning 29

39 Økonomiplan Helsedirektoratets fastsatte studentsats og at det i mellomtiden ikke igangsettes nytt utdanningstilbud i 2014 etter nåværende modell. Alternativet vil være at en ikke lenger tilbyr slik fagskoleutdanning, men søker samarbeid om dette med andre fylkeskommuner eller private tilbydere som gjennomfører helsefagskoleutdanning etter fastsatte satser. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Det settes i gang fagskoletilbud om Tverrfaglig miljøarbeid ved Dahlske vg skole dersom det melder seg tilstrekkelig antall studenter. Andre utfordringer og tiltak Det skal i 2014 inngås ny sentral arbeidstidsavtale for lærerne i grunnopplæringen. Dette kan føre til endringer i innretningen på årsverket. Lokalt har en imidlertid påbegynt et arbeid med å se på om en benytter lærerårsverket tilstrekkelig effektivt. Fylkesrådmannen antar at det kan være en mulighet for en begrenset innsparing fra og med Arbeidet med denne vurderingen vil skje i nært samarbeid med organisasjonene. Fra og med 2014 begynner fylkeskommunene investeringen i nytt skoleadministrativt program. For Aust-Agder fylkeskommune blir investeringsdelen i overkant av 1,7 mill. kroner. For årene er det avsatt 2 mill. kroner hvert år. En gjør imidlertid oppmerksom på at investeringsdelen utover i planperioden kan bli annerledes når fordelingen av investeringsbeløpet mellom fylkeskommunene er endelig fastsatt. Nytt skoleadministrativt program vil for Aust-Agder fylkeskommunes del bli implementert fra skoleåret 2017/18 hvis alt går i henhold til planene. Landslinjer i anleggsfag har i flere år vært en betydelig økonomisk utfordring, og det er fortsatt et problem at staten ikke tar større ansvar for det finansielle grunnlaget både når det gjelder drift og investeringer i utstyr. Søkning til fagskoleutdanning innen tekniske fag er relativt svak i fylket selv om søkningen har økt noe de siste to årene. Det arbeides kontinuerlig med markedsføring av tilbudene. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: 9. Fylkestinget ønsker økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole for minoritetsspråklige elever, herunder økt samarbeid med kommunene. 10. Fylkestinget prioriterer forebyggende arbeid innen rus og psykiatri i den videregående skolen. Vi ber derfor om en sak i 2014 angående bruken av ressurser innen dette området. 15. Aust-Agder fylkeskommune tar initiativ til en dialog med Vest-Agder og Telemark fylkeskommune, for å få til en bedre samordning av tilbud med begrenset søknad i hvert enkelt av fylkene. Fylkesutvalget får fullmakt til å holde den politiske dialogen med Vest-Agder og Telemark, og eventuelt utarbeide et utkast til en avtale om samordning, som fremlegges fylkestinget for endelig vedtak. Utdanning 30

40 Økonomiplan Når elever reiser fra hjemmet til alternativt opplæringssted ved utplassering i bedrift, skal dette dekkes av fylkeskommunen etter reglene om skoleskyss Investeringer i sektoren Sam Eyde videregående skole gjenstående investeringer - hovedbygningen Gjenstående investeringsdel av Sam Eyde videregående skole føres opp med til sammen 8 mill. kroner i perioden, fordelt med 5 mill. kroner i 2014 og 3 mill. kroner i Sam Eyde videregående skole tilbygg til nye fag Fylkestinget vedtok 12/2 å flytte Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole for store deler av undervisningen. Nytt tilbygg sto klart til skolestart høsten Gjenstående investeringsdel av tilbygget føres opp med til sammen 12 mill. kroner i perioden fordelt med 9 mill. kroner i 2014, 1 mill. kroner i 2015 og 2 mill. kroner i Opprusting av bygningsmasse, skolesektoren Miljøkartleggingen av fylkeskommunens bygningsmasse viser at en ved flere av de videregående skolene står ovenfor omfattende investeringer dersom en fullt ut skal tilfredsstille alle miljøkrav og andre bygningsmessige krav. I fylkestingssak 5/2012 ble det gitt en gjennomgang av denne kartleggingen. Ved behandlingen vedtok fylkestinget at en vil komme tilbake til oppfølgingen av denne i forbindelse med arbeidet med økonomiplan og budsjett. Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes en investeringsdel på 120 mill. kroner i økonomiplanperioden, fordelt med 30 mill. kroner for hvert av årene. Arbeidet med kvalitetsheving av bygningsmassen pågår kontinuerlig. I 2014 vil det være aktuelt å bruke midler til utbedringer ved Møglestu videregående skole og Setesdal vidaregåande skule avd. Hornnes. Fylkesrådmannen vil legge frem egne saker til politisk behandling før midlene tas i bruk. Høsten 2012 har det vært en kartlegging av kvalitet og status til skolenes bortsettingsarkiv. Det viser seg at ingen av skolene, med unntak av Sam Eyde videregående skole, har tilfredsstillende arkiv. De avsatte midlene i 2014 må også ses i sammenheng med dette. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: I forbindelse med opprustning av eldre bygg innen skolesektoren, må forbedring av inneklima ha svært høy prioritet. En egen tiltaksliste på dette området må inngå som en del av den samla utbedringsplanen for disse skolebygga. Ny videregående skole i Tvedestrand Fylkestinget vedtok i sak 36/2013, pkt. 5, følgende: Det bygges ny videregående skole i Tvedestrand for et elevtall på ca Det legges opp til at skolen også rekrutterer fra østre del av Arendal, slik at den kan gi et bredt tilbud innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen bør stå ferdig omtrent samtidig med utbyggingen av E18 Arendal- Tvedestrand er ferdig, ca Endelig lokalisering og valg av tomt gjøres i samarbeid med Tvedestrand kommune. Utdanning 31

41 Økonomiplan Fylkestinget vedtok videre i samme sak, pkt. 8, at: Før planlegging av ny skole i Tvedestrand må fordelingen av utdanningsprogrammer mellom skolene i østregionen ses på. Viktige prinsipper når utdanningsprogrammer skal fordeles er samling av fagkompetanse og utstyr, valgmuligheter for elever og muligheter for god oppfyllingsgrad. I samme sak pkt. 4, vedtok fylkestinget følgende: Tilbudet innen naturbruk på Holt opprettholdes. Det bygges ny driftsbygning. Tilbudet innen spesialundervisning opprettholdes. Tilbudet innen helse- og oppvekstfag flyttes til ny skole. Bygging av ny driftsbygning ved skolens avdeling på Holt har sammenheng med innføring av nye forskrifter om løsdrift hvor det blir stilt krav om innretning av driftsbygning i noe annen form enn dagens driftsbygning. De nye bestemmelsene og kravene vil ikke bli iverksatt før om 10 år. Det er derfor ikke nødvendig med en snarlig realisering av ny driftsbygning. Ny driftsbygning bør ses i sammenheng med de vurderinger som må gjøres før bygging av ny videregående skole i Tvedestrand påbegynnes. I investeringsbudsjettet er det avsatt til sammen 121 mill. kroner i planperioden, fordelt med 5 mill. kroner i 2014, 12 mill. kroner i 2015, 15 mill. kroner i 2016 og 89 mill. kroner i Den første perioden vil medgå til planlegging og tomteavklaringer osv. Byggestart for ny skole antas å være Sam Eyde videregående skole flytting av praksisundervisning fra Skarsbru/Blakstad Fylkestinget vedtok i sak 36/2013, pkt 7, følgende: All virksomhet ved Sam Eyde videregående skole samles på Myra i Arendal, senest innen skolestart Før dette gjennomføres, vurderes det om maskinopplæring/reparasjon av tunge kjøretøyer kan legges til Holt. Fylkesrådmannen foreslår å følge opp vedtaket i investeringsbudsjettet med 109 mill. kroner i perioden, fordelt med 7 mill. kroner i 2014, 4 mill. kroner i 2015, 38 mill. kroner i 2016 og 60 mill. kroner i De to første årene i perioden vil primært gå med til planlegging, tomteavklaringer osv. Byggestart antas fra Utdanning 32

42 Økonomiplan Folkehelse og tannhelse Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til folkehelse og tannhelse Folkehelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av folkehelseloven fra januar Mål Det er utarbeidet felles plan folkehelse og levekår i Agder Planen skal rulleres i perioden Inntil nytt planarbeid med Vest-Agder fylkeskommune er avklart, legges videreføring av gjeldende plan til grunn. I påvente av ny plan vil en i egen sak fremlegge en strategi for folkehelse i Aust-Agder som vil danne grunnlag for årlige handlingsprogram. Felles plan folkehelse og levekår Agder har følgende mål: Politikk - Folkehelse er et politisk satsningsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder. Levekår Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling. Lokal mobilisering - Folkehelsearbeidet skal ha et positivt fokus, og tiltakene skal være positive. Samhandling - Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivåene. Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende. Strategi for folkehelse i Aust-Agder vil ha følgende satsingsområder: Oversiktsarbeid for folkehelse. Forankring i egen virksomhet. Lokal samfunnsutvikling og nærmiljøsatsing for en aktiv hverdag. Et helsefremmende samfunn fra livets start - Tidlig innsats for barn og unge. Videregående skole som helsefremmende arena Føringer Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet er fastsatt i folkehelseloven med forskrift. Folkehelseloven er tett koblet til plan- og bygningsloven. En nødvendig oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak som forankres i plansystemet. Regionplan Agder 2020 har levekår som ett av fem satsingsområder. Basert på målene i regionplanen gir felles folkehelseplan og strategi for folkehelse videre føringer for prioriteringer og satsingsområder innenfor folkehelsearbeidet Utfordringer og tiltak i planperioden Nivået på dagens bevilgning til folkehelsearbeidet er videreført i hele planperioden. Folkehelse og tannhelse 33

43 Økonomiplan Regional utvikling og planlegging Fylkeskommunen må fremskaffe en nødvendig oversikt over folkehelsen i fylket og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal ligge til grunn for utarbeidelse av ny regional planstrategi for Oversikten skal si noe om folkehelseutfordringer og årsakssammenhenger. Til hjelp i kartleggings- og planarbeidet utarbeider statlige helsemyndigheter folkehelseprofiler og statistikkbanker for fylker og kommuner. I tillegg utvikles veiledere og standarder for praktisk bruk av tilgjengelige kartleggingsverktøy. Statistikk- og analyseportal Agder, relevante data fra egen virksomhet og kommunene er andre kilder til bruk i arbeidet. Det vil bli vurdert å kjøpe tjenester eksternt, for eksempel fra forskningsinstitusjoner til hjelp med oversiktsarbeidet. Alliansebygging og partnerskap Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene og være en pådriver for å samordne folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen har inngått samarbeidsavtaler med alle kommunene og Fylkesmannen i Aust-Agder om folkehelsearbeidet. Kommuneavtalene innebærer blant annet å bistå kommunene i oversiktsarbeidet, å arrangere samlinger og utbetale tilskudd til folkehelsearbeidet i kommunene. Det gis også innspill til kommuneplanarbeid. Samarbeidsavtalen med Fylkesmannen innebærer blant annet arrangering av felles samlinger. Egen virksomhet Fylkeskommunen skal etter lovverket fremme folkehelse i egen forvaltning og tjenesteyting. Det arbeides med å forankre folkehelse- og levekårsarbeidet i den fylkeskommunale virksomhet Tannhelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av lov om tannhelsetjenesten Mål Aust-Agder fylkeskommune skal: utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid legge vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutviklingen for å få et best mulig tjenestetilbud skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen integrere tannhelsetjenesten i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere gi et tannhelsetilbud til voksne betalende pasienter der det er kapasitetsmessig mulig sette tallfestede mål for å forbedre den gjennomsnittlige tannhelsen blant barn og unge. Folkehelse og tannhelse 34

44 Økonomiplan Føringer Tannhelsetjenesteloven pålegger fylkeskommunen å sørge for rimelig tilgang på tannhelsetjenester for hele befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for etablering og drift av den offentlige tannhelsetjenesten for følgende prioriterte grupper: Gruppe A (barn og unge 3-18 år) Gruppe B (psykisk utviklingshemmede) Gruppe C1 (beboere i institusjoner) Gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien) Gruppe D (19- og 20-åringer) Gruppe E (rusmiddelavhengige) Tannhelseplan for Aust-Agder er det viktigste styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå Utfordringer og tiltak i planperioden Utarbeidelse av ny tannhelseplan Nåværende tannhelseplan utløper i Arbeidet med å utforme en ny tannhelseplan vil stå sentralt i Vurdering av framtidig klinikkstruktur og organisasjonsstruktur, framtidig behandlingstilbud til betalende klientell, plan for spesialisttjenesten samt tiltak for å sikre stabilitet i bemanningen vil stå sentralt i dette arbeidet. Det legges opp til en årlig innsparing på 1 mill. kroner fra 2015 i forbindelse med dette. For å kunne utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet er det nødvendig å ha medisinsk utstyr som er oppdatert, og fungerer optimalt. Dette er også viktige faktorer for å rekruttere og sikre stabilitet av personell på klinikkene. Nåværende tannhelseplanen legger opp til kjøp av tre behandlingsenheter per år. I tillegg er det mye annet større medisinsk utstyr som er nødvendig på en tannklinikk. I planperioden vil det bli nødvendig å skifte ut flere digitale skannere som blir brukt i forbindelse med digitalt røntgen. Digitalt røntgensystem ble installert på de fleste tannklinikkene på for ca. ti til tolv år siden, og forventet holdbarhet på dette utstyret er ca. ti år. Likhet i tannhelse Bildet av en stor gruppe med få eller ingen tannhelseproblemer og en mindre gruppe med dårlig tannhelse er tydelig. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte pasienter. For bedre å nå alle målgruppene er koordinering og samarbeid med kommunene nødvendig. For barn og ungdom gjelder dette helsestasjoner, barnevernstjeneste og skoler. For eldre og pleietrengende er sykehjemmene og hjemmesykepleien de viktigste samarbeidspartnerne. Oppfølging av rusmiddelavhengige skjer i fellesskap med den kommunale rusomsorgen. Rekruttering Generelt er rekrutteringen av tannleger god, men rekruttering av tannleger til utkantområdene er fortsatt krevende. Folkehelse og tannhelse 35

45 Økonomiplan Den største utfordringen er å beholde godt kvalifiserte tannleger over tid. Mange tannleger slutter, noen på grunn av flytting fra fylket, mens andre går over i privat virksomhet. Kompetanseutvikling og etterutdanning er et sentralt satsingsområde. To kandidater har fullført spesialistutdanning innen kjeveortopedi og klinisk odontologi i Det er for kommende økonomiplanperiode ikke planlagt nye spesialistkandidater. Det tette samarbeidet med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør videreføres Investeringer i sektoren Arbeidet med planlegging av ny klinikk på Krøgenes er i gang, og innflytting vil skje høsten I forbindelse med at en tar nye lokaler i bruk vil det være behov for fornying og oppgradering av utstyr. Det er avsatt 5 mill. kroner til dette i Folkehelse og tannhelse 36

46 Økonomiplan Kultur Dette kapittelet omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner, kulturvern, kulturbygg, idrett og friluftsliv Mål Aust-Agder fylkeskommune skal: ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetanseoppbygging og ved å iverksette konkrete tiltak bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle genre og bidra til kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen bidra til å etablere og utvikle gode anlegg for organisert idrett og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet for barn og ungdom bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturell utfoldelse, der estetikk og mellommenneskelige forhold prioriteres Føringer Kulturloven og en rekke andre lover, forskrifter og retningslinjer gir nasjonale føringer og fordrer aktiv offentlig satsing på hele kulturfeltet. Gjennomgående tema er: profesjonalitet, mangfold og bredde i kunst- og kulturuttrykk og i kunst - og kulturaktiviteter, idrett og friluftsliv tilgjengelighet for alle, gode møtesteder og kompetanseoppbygging. Regionplan Agder 2020 peker på en rekke hovedtiltak innen temaområdene: et regionalt kulturliv kunnskap, kompetanse og talent flere inntektskilder for kunst, kultur og idrett en sterkere frivillig sektor opplevelser på historisk grunn. Fylkeskommunens satsing innenfor kulturområdet skal bygge opp om disse temaområdene. Fylkeskommunen har vedtatt sektorplaner på flere områder som gir føringer for prioriteringer i planperioden: Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder blir lagt til grunn for årlig rullering og prioritering av handlingsprogram for større idrettsanlegg og kulturarenaer. Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder gir føringer for årvisse prioriteringer innen kulturformidlingsfeltet. Det tas sikte på å rullere planen i løpet av 2014, slik at ny plan gjelder fra Kultur 37

47 Økonomiplan Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust Agder Et godt Varp gir føringer for årvisse prioriteringer på disse områdene. En legger opp til at planen rulleres i 2014, slik at ny plan gjelder for Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder er vedtatt høsten 2012 og gir føringer for årvisse prioriteringer på en rekke tiltak på bibliotekomtrådet. Fylkeskommunen har inngått avtaler om drift av en rekke kulturinstitusjoner, som gir føringer for prioriteringer i planperioden Utfordringer og tiltak i planperioden Jacob Aall-prosjektet Fylkestinget vedtok i sak 36/2009 Grunnlovsjubileet 2014 Aust-Agder fylkeskommune tar aktiv del i Næs jernverksmuseums Jacob Aall-prosjektet å bevilge 5 mill. kroner til prosjektet fordelt over perioden Oppfølging av dette er innarbeidet i RUP Aust- Agder. Arendal Idrettspark Fylkestinget vedtok i sak 56/2009 Arendal Idrettspark fylkeskommunalt tilskudd å bevilge 25 mill. kroner til bygging av flerbrukshall i Arendal Idrettspark. Beløpet utbetales med 5 mill. kroner per år i perioden Oppfølging av dette er innarbeidet i RUP Aust-Agder. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS kom i drift i 2012 og har så langt vist seg å være en stor kunstnerisk suksess. Fra budsjettåret 2013 bevilges statstilskuddet samlet til Kilden IKS. Som følge av dette er avtalen mellom de regionale finansieringspartene justert i løpet av 2013 i tråd med denne endringen. Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og Arendal kommune til sammen skal yte 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Arendal og Grimstads maksimale tilskuddsforpliktelse henholdsvis kroner og kroner skal indeksreguleres i henhold til statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. Aust-Agder fylkeskommune skal dekke resterende andelen på 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Statstilskuddet til Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS er i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett på i underkant av 109 mill. kroner i Det fylkeskommunale tilskuddet utgjør 5 mill. kroner i 2014, noe som innebærer en økning på 1,1 mill. kroner fra året før. Aust-Agder kulturhistoriske senter Utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) startet opp i Anlegget vil stå ferdig i april Det er satt av midler til å følge opp fylkeskommunens økte kostnader i forbindelse med utbygging av AAks. I 2014 er bevilgningen på til sammen 4,4 mill. kroner. Av disse er 1,1 mill. kroner innarbeidet i fylkeskommunens ordinære budsjett. Resterende beløp på 3,3 mill. kroner foreslås dekket av RUP Aust-Agder for For 2015 er beløpet som dekkes av RUP Aust-Agder på 4,4 mill. kroner, for 2016 på 4,7 mill. kroner, for 2017 på 4,6 mill. kroner. Det legges opp til en avregning av innbetalinger fra fylkeskommunen og kommunene i forbindelse med utbyggingen med utgangspunkt i faktisk lånerente. Kultur 38

48 Økonomiplan Det er økte kostnader knyttet til utstillingsproduksjon og drift av nybygget for AAks. På denne bakgrunn ble Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune i 2013 enige om et spleiselag for å dekke de økte kostnadene. For 2013 var fylkeskommunens tilskudd på 0,7 mill. kroner. Videre var en enige om å øke tilskuddet yterligere fra Det følger av dette at tilskuddet skal økes med 0,3 mill. kroner til 1,0 mill. kroner i 2014 og ytterligere 0,1 mill. kroner til 1,1 mill. kroner i Økningen er innarbeidet under forutsetning av at Arendal kommune følger opp sin forpliktelse. Konsolidering av museer Fra statlig hold er det uttrykt ønske om ytterligere konsolidering av museene i Aust-Agder. En slik prosess er igangsatt. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 er det avsatt en 19,4 mill. kroner i tilskudd til en ny museumsenhet med foreløpig navn Aust- Agder museum og arkiv der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet vil inngå. Det tas sikte på å etablere et nytt interkommunalt museumsselskap fra juli Ved etableringen legger en til grunn videreføring av dagens tilskuddsnivå. Det forutsettes økt statstilskudd. Det avsettes i tillegg 1 mill. kroner i 2014 og 2 mill. kroner per år i resten av økonomiplanperioden. Det vil bli lagt fram sak for fylkestinget før disse midlene eventuelt benyttes. Bygningsvernsenter i Aust-Agder Fylkestinget vedtok i sak 16/2012 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Bygningsvernsenteret er etablert som en del av fylkets LUK-satsning og skal arbeide for rekruttering til håndverk og kompetanseheving innen bygningsvern i Aust-Agder. Det settes av kroner i 2014 til dette innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder I tråd med fylkestingsvedtak i sak 5/2011 er det avsatt kroner innenfor rammer til RUP Aust-Agder til oppfølging av planen. E-bokutlån Etablering av e-bokutlån er vedtatt som et prosjekt for årene På grunn av sen oppstart i 2013 ønskes en forlengelse av prosjektperioden med ett år, innenfor den samme kostnadsrammen med de planlagte avsetningene for årene 2014 og Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen er et kulturtilbud til førskolebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken og Barnehagekonsertene. Kommunene får tilbud om forestillinger innenfor scenekunst og litteratur, som gjennomføres i barnehager. Dette er et treårig pilotprosjekt i perioden , med en kostnadsramme på kroner per år. Det avsettes kroner til dette formålet innenfor rammen til RUP Aust-Agder i Prosjektet har blitt så godt mottatt at en ønsker å utvide prøveperioden til fem år, slik at prosjektperioden blir Arrangørutvikling Til utvikling av arrangørkompetanse i kommunene ble det satt i gang et treårig utviklingsprosjekt i perioden Gjennom prosjektet ønsker en å bidra til synliggjøring, bruk, utvikling og heving av kulturformidlingskompetansen i fylket. Målgruppe er kommunenes kulturansatte og lokale arrangører. En ønsker gjennom prosjektet å styrke Kultur 39

49 Økonomiplan aktiviteten rundt kulturarrangementer generelt, og spesielt for og med unge i alderen år. Oppstarten ble forsinket, og en tar dermed sikte på en forskyving av perioden til Det avsettes kroner til dette formålet innenfor rammen til RUP Aust- Agder i Lørdagsskolen Dette er et tilbud til å utvikle talenter innen klassisk musikk. Det avsettes kroner i tilskudd til formålet innenfor rammen til RUP Aust-Agder i Risør trebåtfestival Festivalen har årvisst mottatt støtte av tilskuddsordninger i fylkeskommunen. Under forutsetning av at Risør kommune forplikter seg minst tilsvarende foreslås det avsatt kroner per år til et treårig utviklingsprosjekt. Tiltaket finansieres innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Avvikling av museumstilskudd til tre kommuner Grunntilskuddsordningen for museer ble etablert i 1997 som en del av ny funksjonsfordeling mellom fylkeskommunen og kommunene innen museumsdrift, jf. fylkestingssak 36/1996. Forutsetning for dette tilskuddet var at kommunene hadde utarbeidet egne museumsplaner og bevilget minst samme beløp til museumstiltak drift. Samarbeidsavtaler med vertskommunene om drift av de konsoliderte museene i fylket AAks, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer ble vedtatt av fylkestinget i sak 36/2004. Videre ble det inngått samarbeidsavtale med Tvedestrand kommune om drift av Næs jernverksmuseum høsten 2004, jf. fylkestingssak 37/2004. Ordningen med grunntilskudd til museumsvirksomhet ble i forbindelse med disse sakene avviklet for kommunene Bykle, Valle, Bygland, Iveland, Grimstad, Arendal, Evje og Hornnes og Tvedestrand. Det ble i sakene lagt opp til at ordningen med grunntilskudd avvikles for kommunene etter hvert som det ble inngått samarbeidsavtaler. Dette innebærer at grunntilskuddsbeløpet inngår som en del av det fylkeskommunale tilskuddet til det konsoliderte museet og at kommunene tar ansvar for kommunale museer. I perioden frem til 2013 har Birkenes, Lillesand, Risør og Åmli kommuner inngått samarbeidsavtale med AAks om drift av kommunens museum. Grunntilskuddsordningen er avviklet for disse kommunene. Froland, Gjerstad og Vegårshei kommuner velger fortsatt å stå utenfor et slikt samarbeid og det ble avsatt tilskuddet på til sammen kroner til dette formålet i Grunntilskuddsordningen for museer i kommuner foreslås avviklet fra 2014 da denne ordningen ikke lenger har samme aktualitet grunnet museumsutviklingen i fylket i Det tas sikte på å etablere et nytt interkommunalt museumsselskap fra juli 2014 med foreslått navn Aust-Agder Museum og arkiv. Næs Jernverksmuseet har besluttet å ikke delta i videre konsolidering. Staten yter tilskudd direkte til de konsoliderte museene og det er naturlig at også fylkeskommunen heretter yter tilskudd direkte til de konsoliderte museene. Kultur 40

50 Økonomiplan Samferdsel Dette kapittelet omfatter fylkeskommunens oppgaver innen veg og kollektivtransport. Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for kilometer fylkesveger. Statens vegvesen har det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler. Ansvaret for kollektivtransporten omfatter kollektivtransporttilbudet i fylket og organisering av skoleskyss til grunn- og videregående skoler Mål Aust-Agder fylkeskommune skal: gjennom gode planprosesser aktivt bidra til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer i regionen delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra regionen være en god vegeier ved å ta vare på vegkapitalen og fornye vegnettet utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil videreutvikle alternative kollektivtjenester i områder med svakt befolkningsgrunnlag Føringer Nasjonale føringer I medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven er det kommet nasjonale forventninger til regional planlegging. De nasjonale forventingene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunen fokuserer på. Målet er å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk på en bedre måte. Innenfor samferdsel er det flere forventninger til regionalt nivå innen blant annet vegutbygging, miljømål, knutepunktsutvikling og areal- og transportplan (ATP). Fylkeskommunen har et bredt ansvar innenfor samferdselssektoren. Noen områder reguleres av lover som definerer rettigheter. Opplæringsloven er et eksempel på dette når det gjelder skoleskyss. Andre lover som for eksempel plan- og bygningsloven definerer krav til planer, planprosesser m.v. Gjennom fylkestingets behandling av Regional planstrategi er det vedtatt hvilke regionale planer som skal prioriteres i planperioden. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 trekker opp det regionale utfordringsbildet innenfor de ulike transportformene. Mange tiltak må løses med statlige midler. Det vil være svært viktig at en samlet region/landsdel er enige om prioriteringer og påvirkningsarbeid knyttet til å få gjennomslag for økte statlige midler. I tråd med regionplanens mål vil også fylkeskommunen stå overfor mange utfordringer når det gjelder å utvikle sitt avsvar innen samferdselssektoren. Innenfor rammene til RUP Agder er det satt av midler til å følge opp påvirkningsarbeidet knyttet til bedre infrastruktur i landsdelen, og arbeidet med å utforme en felles regional transportplan Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkeskommunene har et samlet ansvar for en stor del av vegnettet. Det er viktig å se dette ansvaret i sammenheng med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og Samferdsel 41

51 Økonomiplan arealforvaltning. Det er store utfordringer innen alle områdene, men hovedmålet er å kunne bidra til gode helhetsløsninger. Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur er viktige forutsetninger for å kunne få til ønsket utvikling. Det er ikke mulig å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting i hele Agder uten et effektivt samferdselsnett. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Det er investert store summer i infrastruktur i landsdelen opp gjennom årene. Manglende vedlikehold har medført betydelige utfordringer med å opprettholde kvaliteten på vegkapitalen. De store kostnadsøkningene til drift- og vedlikehold de senere årene har forsterket disse utfordringene. Dersom vegkapitalen skal opprettholdes må det brukes mer ressurser til drifts- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. En hovedutfordring blir å sikre økonomiske virkemidler både til dette og til nødvendige investeringer. Det er også en sentral utfordring å utvikle kollektivtransporten videre slik at den kan dekke transportbehovet både i distriktene og i de mer tett befolkede områdene av fylket. Med ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden få en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. I statlige forventninger til regional planlegging legges det opp til at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging hvor en ivaretar hensynet til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer. I tråd med vedtatt regional planstrategi er det nå tatt initiativ til å starte opp et forpliktende arealog transportplanarbeid i Arendal/Grimstad/Froland/Tvedestrand hvor fylkeskommunen tar et tydelig ansvar for prosessen i dialog med berørte kommuner Vegformål Utfordringer på riksvegnettet Riksvegnettet i Aust-Agder omfatter E18, rv9 og rv41. Det foreligger godkjent kommunedelplan for E18 Tvedestrand Arendal. Arbeidet med reguleringsplan er startet opp og det forventes at planen kan godkjennes våren Dette vil gjøre det mulig med anleggsstart 2016 og åpning i løpet av 2018 dersom det følges opp med budsjettmidler. I vedtatt Nasjonal transportplan legges det til rette for en anleggsstart i 2017 med åpning i løpet av Det må påregnes ca. 2,5 års anleggsdrift. Det er tidligere gjennomført en mulighetsstudie for brukerfinansiering av prosjektet. Fylkestinget har ved behandlingen av denne og senere uttalelser til NTP akseptert delvis bompengefinansiering av prosjektet. Det legges opp til å utarbeide forslag til bompengeproposisjon som kan behandles av fylkestinget i løpet av første halvår 2014, med stortingsbehandling 2014/15. I NTP er det forutsatt at det skal brukes bompenger allerede i 2015 og 2016 til forberedende arbeider som grunnerverv og byggeplanlegging. Det vil være Statens vegvesen som utarbeider forslaget til bompengeproposisjon, men det vil være naturlig og ønskelig at fylkeskommunen deltar aktivt i arbeidet. På rv9 ble parsellen Krokå Langeid åpnet høsten Det gjenstår noe etterarbeid til 2014 og sluttfinansiering. For å sikre åpning høsten 2013 lånte fylkeskommunen ut 10 mill. kroner til staten som tilbakebetales i Kostnadene er belastet avsatte konsesjonskraftmidler til rv9, og er i samsvar med tidligere vedtak fattet av fylkestinget. Neste prosjekt på rv9 er Sandnes Harstadberget sør for Valle. Her pågår reguleringsplanarbeidet. I NTP er det ikke avsatt midler til oppstart før i Det vil bli arbeidet for å se om det er mulig å fremskynde anleggsstart til Dette vil sikre kontinuitet i arbeidene Samferdsel 42

52 Økonomiplan og bidra til bedre sysselsetting innen anleggsbransjen. I NTP er det lagt til rette for å fullføre alle planlagte prosjekter innen Rv41 binder sammen viktige deler av Agder med Vest-Telemark. Det er ikke avsatt midler til større tiltak på rv41 i NTP Det vil være behov for å se de samlede utbyggingsbehovene på rv41 i sammenheng slik at utbyggingsbehov kan bli vurdert i neste NTP. Statens vegvesen må som vegeier ta ansvar for en slik gjennomgang. Parallelt med planarbeidet på E18 Tvedestrand Arendal har det blitt laget en mulighetsstudie for hovedvegnett i Arendal for å kunne se de samlede utfordringene i sammenheng. Dagens vegnett har mange svakheter som vil begrense ønsket vekst og utvikling samtidig som det medfører uheldige miljømessige konsekvenser. Et nytt hovedvegnett i Arendal vil først og fremst være en miljøpakke hvor en kan frigjøre dagens veger til kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Samtidig vil en kunne få til en økt kapasitet på vegnettet som vil gjøre det mulig med en bedre styrt arealplanlegging med vekst knyttet til viktige kollektivakser. Det er ikke avklart om det vil komme statlig krav om å gjennomføre en formell konseptvalgutredning (KVU). Uavhengig av dette er det startet opp forberedende arbeider med planlegging av parsellen Myrene Stoa. Her er det behov for en planavklaring for å sikre arealer til en fremtidig veg. Med de store utbyggingsbehovene en står overfor vil det være behov for å følge opp og konkretisere mulighetsstudien slik at arbeidet med en miljøpakke i Arendal kommer videre. I samsvar med fylkestingets behandling av sak 39/2013 om ny veg til Eydehavn vil det i 2014 bli gjennomført et forprosjekt som avklarer alternative løsninger for å koble lokalvegnettet bedre til ny E18. For å få til gode beslutningsprosesser og felles prioriteringer er det gjennom Regional planstrategi vedtatt at det skal lages en regional transportplan (RTP) for de to Agderfylkene etter modell av Nasjonal transportplan. RTP vil vurdere de regionale utfordringene innenfor de ulike transportformene, og beskrive de regionale forventningene til de nasjonale prosessene. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og de statlige transportetatene. Planarbeidet vil også være et ledd i å følge opp regionplan Agder Arbeidet med planen er startet opp. Drift og vedlikehold av fylkesveger Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og bevaring av vegkapital som hovedformål. Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Tabellen under viser løpetid for den enkelte kontrakt. Samferdsel 43

53 Økonomiplan Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ulike driftskontraktene. Driftskontrakter løpetid Navn Startdato Sluttdato Entreprenør Arendal Indre Lemminkainen Norge AS. Arendal Øst Risa as Arendal Vest Mesta Drift AS Setesdal Diverse entreprenører Elektro Mesta AS For Arendal Indre er konkurransegrunnlag for kontrakt i perioden til under utarbeidelse. For Arendal Øst vil utarbeidelse og utlysning for kontrakt i perioden til gjøres høsten For Arendal Vest vil utarbeidelse og utlysning for kontrakt i perioden til gjøres høsten Fylkeskommunen og Statens vegvesen samarbeider om hvilken kontraktsstrategi som skal legges til grunn ved rullering av driftskontraktene. Hvilke prinsipper, krav m.m. som skal legges til grunn i nye kontrakter legges fram for fylkestinget i egne saker. Kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Driftskontraktene prisreguleres i forhold til Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i denne kostnadsindeksen. I økonomiplanen har en lagt til grunn at driftskontraktene indeksreguleres med deflatoren på 3,0 %. For 2014 er det totalt satt av 184,1 mill. kroner til drift og vedlikehold inkludert merverdiavgift, herav 108,5 mill. kroner til driftskontrakter. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett fikk fylkeskommunene økte frie midler på 500 mill. kroner til fornying og opprustning av fylkesveger. Aust-Agders andel av disse utgjør 13,5 mill. kroner. I 2014 foreslås disse midlene benyttet i investeringsbudsjettet til oppgradering av Risøya bru med 5 mill. kroner og 8,5 mill. kroner til asfaltering/oppmerking. I økonomiplanen for vil en komme tilbake til hvordan de økte ressursene best kan benyttes i kommende år. I forslaget til økonomiplan legges det opp til at budsjettnivået til asfalt/oppmerking er 58,1 mill. kroner i Dette bidrar til å gjøre etterslepet noe mindre. Det er videre planlagt et stort vedlikeholdsarbeid med overflatebehandling av fagverket under Tromøybrua. Arbeidene er anslått til 20 mill. kroner og vil bli dekket av midler avsatt til bruvedlikehold 2015 og Over driftsbudsjettet for fylkesveger er det i tillegg avsatt 1,0 mill. kroner årlig til mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Eydehavn-E18 Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Samferdsel 44

54 Økonomiplan Det settes av midler til planlegging av ny vei mellom Eydehavn og E-18 i 2014 og oppstart av bygging i 2016 Det ble bevilget 2 mill. kroner til planlegging i 2014, 3 mill. kroner i 2015 samt 10 mill. kroner til byggestart i I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett ble bevilgningene til vegformål økt. Fylkestinget vedtok å avsette 5,6 mill. kroner av den økte bevilgningen til vegformål i 2014 og 7,6 mill. kroner i I 2016 benyttes 6,3 mill. kroner av økningen til lys på Risørvegen. En vil komme tilbake med egen sak til fylkestinget vedrørende bruk av bevilgningen for Investeringer til vegformål Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Fylkestinget vedtok handlingsprogrammet for fylkesveger i Aust-Agder i april Handlingsprogrammet ble ajourført med reviderte kostnadstall og nye regler for merverdiavgift. Det ble samtidig vedtatt å revidere handlingsprogrammet og utarbeide et nytt forslag for perioden slik at det samordnes med tilsvarende prosesser for riksvegene. I handlingsprogrammet avklares det hvilke prosjekter som skal prioriteres for perioden. Det foreslås avsatt 75 mill. kroner per år til investeringer i økonomiplanperioden. Det vil bli utarbeidet handlingsprogram for fylkesveger for årene som samsvarer med foreslått investeringsnivå. Risørvegen Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Lys på Risørveien, FV416. Det bevilges 6,3 millioner (9 km) i Drift: i Gaupemyr Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Gaupemyr, Lillesand: Fylkestinget anmoder Statens vegvesen om å etablere planlagt busstopp ved rampe til E-18 så fort dette er praktisk mulig. Fra og til nytt stopp er etablert skal linje 5 stoppe for på- og avstigning på eksisterende busstopp på Gaupemyr Kollektivtransport Målsettingen for planperioden er i størst mulig grad å opprettholde nivået på rutetilbudet i tråd med dagens tilbud. Etter at fylkestinget i 2010 vedtok å forlenge avtalene med rutebilselskapene, så løper gjeldende avtaler fram til for Nettbuss Sør, og til for de øvrige selskapene. Fra og skal ruteproduksjonen konkurranseutsettes. Anbud Samferdsel 45

55 Økonomiplan for ruteområdene øst og vest er lagt ut, og fremdriften for tildeling av kontrakt følges. Arbeidet gjennomføres av Agder kollektivtrafikk i nært samarbeid med fylkeskommunen. Dagens avtaler med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2014 ikke kan fastsettes før høsten 2014 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene. For 2014 justeres avtalen med 3,0 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Bussruter Takstendringer Det legges til grunn en takstøkning i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Dette vil gi takstendringer på i størrelsesorden 3 %. Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss AS om forståelsen av gjeldende avtaler når det gjelder økonomisk ansvarsforhold for skyss av varig skadde elever i videregående skole. Fylkeskommunen har avvist kravet, og Nettbuss har tatt ut stevning mot fylkeskommunen for å få en rettslig avklaring på ansvarsforholdet. I stevningen er kravet fra selskapet 5,3 mill. kroner inklusive merverdiavgift. Kravet gjelder perioden fra og med våren 2010 til og med våren Utfallet av rettsaken vil ha virkning for resten av avtaleperioden med Nettbuss. Det er ikke innarbeidet midler til dekning av kravet fra Nettbuss. Selskapene har varslet inntektssvikt i 2013 i forhold til forventet inntektsnivå. Inntektssvikten forventes å fortsette i 2014 om det ikke iverksettes tiltak. Selskapene hevder det er manglende inntekter som følge av de ulike rabattordninger m.v. som er innført, og at dette har medført mindre betaling per passasjer. Selskapene vil kreve dette kompensert. Det arbeides med å avklare ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen og selskapene når det gjelder risikodelingen i kontraktene. På den ene siden har selskapene inntektsansvar i nettokontrakten, mens det på den annen side er fylkeskommunen som er takstmyndighet og vedtar ulike rabatt- og kortløsninger. Det må påregnes at fylkeskommunen har et visst økonomisk ansvar. Dette må vurderes opp mot lovlighet i forhold til statsstøtte. Foreløpig har en ikke konkludert i forhold til dette. I den grad det vil påløpe kostnader i denne forbindelse vil en foreslå å finansiere dette ved hjelp av takstøkninger. Det foreslås at fylkesutvalget gis fullmakt til å følge opp saken og vedta eventuelle takstjusteringer. Overføringer til Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) Fylkeskommunen ble medeier i AKT fra 1. juli Samtidig overførte en to faste stillinger fra fylkeskommunen til AKT. For 2014 er det avsatt 5,2 mill. kroner til overføring AKT. Dette samsvarer med grunnlaget fra fylkesutvalgssak 142/2012 og de personalkostnader fylkeskommunen ellers ville hatt uten overføring av stillinger. Fra skal det innføres sanntidsystem på bussene på linje I denne forbindelse vil AKT investere i 17 monitorer til prioriterte holdeplasser som vil vise bussens faktiske ankomsttid. Kostnaden til dette er 1,7 mill. kroner og foreslås innarbeidet som en engangssum i Skjermene finansieres av ubrukte midler avsatt til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Samferdsel 46

56 Økonomiplan I tillegg kommer overføringer til AKT i forhold til ruteopplysning og billettering som er på samme nivå som tidligere år. Fylkerådmannen forventer at arbeidet med anbudsutsettingen vil resultere i lavere utgifter enn det en har i dag. En forutsetter en innsparing på 4 mill. kroner per år i 2015 og Fra 2017 forutsettes en innsparing på 4,5 mill. kroner, og dette har sammenheng med at ytterligere flere kontrakter inngås fra Anslaget er basert på at en forventer at en minst sparer inn de økte administrative ressursene en har lagt inn i forbindelse med anbudsutsettingen. Hva endelig innsparing vil bli vil en ikke vite før nye kontrakter inngås. Tilskudd fra areal- og transportplanprosjektet i Kristiansandsregionen Gjennom areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen er det avsatt midler fra den statlige belønningsordningen til å utvikle kollektivtransporten i Aust-Agder. I avtalen mellom Aust-Agder fylkeskommune og Nettbuss Sør er det budsjettert med et tilskudd på 2 mill. kroner per år for å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 5 Arendal Kristiansand, linje 39 Lillesand Høvåg Kristiansand og linje 40 Grimstad Homborsund Lillesand. For 2013 er det innarbeidet 1,5 mill. kroner fra denne ordningen. Det legges til grunn at dette nivået videreføres for 2014 og at produksjonen opprettholdes. Blir det reduksjoner i tilskuddet må det iverksettes reduksjoner i produksjonen. Dekning av kostnader til skyss av elever i grunnskolen Fylkeskommunen har ansvar for å dekke elevens skyss til og fra skolen og til skolens startog sluttid. Fylkeskommunens ansvar gjelder selv om klassetrinnene har ulik start- og sluttid. Det har i den senere tid vært dialog med de enkelte kommunene for å minimalisere ekstrakostnadene med ekstra skyss som følge av ulike sluttidspunkter. Det er avsatt 3 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden til å dekke fylkeskommunens ansvar. Det er knyttet usikkerhet til kostnadene da de vil kunne variere fra skoleår til skoleår. Utviklings- og miljøtiltak I avtalene med transportselskapene er det avtalt at det skal settes av 1 mill. kroner i året i avtaleperioden til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Da det er ubenyttede midler fra tidligere år knyttet til dette foreslås det ikke å sette av ytterligere midler i Det forventes å gjenstå om lag 2,4 mill. kroner ved utgangen av Skulle det likevel påløpe store kostnader i 2014 vil en måtte komme tilbake til dette. Tilbringertjeneste Vegårshei stasjon og Vegårruta Tilbringertjenesten til Vegårshei stasjon er en bestillingstransport med taxi til og fra steder i Vegårshei kommune og Vegårshei stasjon. Antall passasjerer varierer mellom 20 og 50 per måned. Kostnaden per reise er høy og prosjektet foreslås nedlagt fra Vegårruta er en bestillingstransport som er åpen for alle, men som hovedsakelig benyttes av barn og unge i Vegårshei til ungdomsarrangementer i Guds menighet og flerbrukshallen. Ved bestilling kjøres ruten hver fredag og annenhver lørdag og følger skoleåret. Tilbudet har mellom 50 og 100 passasjerer hver måned. Ruten foreslås nedlagt fra Samlet gir dette en årlig innsparing på rundt kroner. Samferdsel 47

57 Økonomiplan Kollektivtilbud i distriktene (KID-ordningen) Tilskuddsordningen kollektivtransport i distriktene er foreslått videreført i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Kommunene og transportselskapene vil bli invitert til å komme med forslag til KID-prosjekter for Ordningen forutsetter en egenandel på 50 %. Det er avsatt kroner til å dekke egenandel i allerede igangsatte prosjekter. Dette omfatter KID-prosjektene økt frekvens Evje-Kristiansand, bestillingstransport til Kilsund/Flosta, bestillingstransport mellom Risør og Gjerstad stasjon og bestillingstransport mellom Fie/Hope og Risør sentrum. Egenandel for eventuelle nye prosjekt må vurderes som egen sak dersom det innvilges statlige midler. Det foreslås å legge ned KID-prosjektet økt frekvens Evje-Bygland fra 2014 da de økte avgangene på strekningen har gitt en svak økning i antall reisende. Dette gir en årlig innparing på kroner. Av erfaring får en ikke svar fra staten om det gis støtte til omsøkte prosjekter før i april. For prosjekt som videreføres vil det påløpe kostnader frem til en får svar på KID-søknaden. Disse kostnadene må dekkes av de avsatte lokale midlene frem til det er mulig å innstille tilbudet. Kvartersavganger på linje 5 I melding 17/2013 ble følgende vedtatt av fylkesutvalget: I forbindelse med budsjettarbeidet for 2014 ber fylkesutvalget fylkesrådmannen legge fram en sak for fylkestinget med tanke på å etablere kvartersavganger i rushtiden på linje 5 mellom Arendal og Kristiansand t/r I dagens tilbud er det halvtimesavganger på både linje 1 og 5. Kapasitetsutfordringer i rushtiden løses med dubleringsavganger. Det er nå kun sporadiske kapasitetsproblemer, og fylkesrådmannen mener at en har et ruteopplegg som tar høyde for normalsituasjonen. Kostnadene ved å ta bort dubleringsbusser og benytte disse til å tilby kvartersavganger er om lag 2,6 mill. kroner per år i følge det tilbudet en har mottatt fra Nettbuss. En slik løsning betinger at flere jobbreisende vil måtte endre sin reisetid, samt at dagens fleksibilitet ved disponering av dubleringsvogner ved driftsavvik opphører. Kostnadene ved å beholde dubleringsbusser og samtidig tilby kvartersavganger i rushtiden er om lag 4,5 mill kroner per år i følge mottatt tilbud. I anbudsgrunnlaget som skal iverksettes fra , er det innarbeidet mulighet for kvartersavganger i rushtiden både på linje 1 og 5. Kapasiteten vil bli endelig avgjort når anbudene foreligger. Fylkesrådmannen anbefaler at det ikke gjøres endringer i rutetilbudet i Fylkesrådmannen mener at en ikke bør bruke inntil 2,6 mill. kroner uten reelt sett å få økt kapasitet. Det er ikke innarbeidet midler til endringer i forslaget til økonomiplan. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Samferdsel 48

58 Økonomiplan Økt satsing på kollektivtransport på linje 5. Kostnadsberegning inntil 4,5 millioner i Dette forutsetter at tiltaket ikke er i strid med ESAs regelverk om statsstøtte. Fylkesutvalget får fullmakt til å følge opp saken. Økt bruk av kollektivtransport i fylket Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Fylkestinget ber om en sak i 2014 der man drøfter ulike tiltak for økt bruk av kollektivtransport i fylket. Hvordan skal målet om dette oppnås? I denne sammenhengen kan blant annet takstsoner og takster, innretting på produkter m.m. tas opp. Båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør, Sandøya, Merdø og Ågerøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtruten til Ågerøya ble stanset høsten 2013 pga at det ikke var behov for skoleskyss og at det var svært få passasjerer. Tilskuddsavtalen for båtruten til Merdø er sagt opp. Det skal avklares når transporten kan stanse i hht inngåtte avtaler. På båtrutene til Lyngør og Sandøya ble det i 2012 satt i drift to nye rutebåter. Det forutsettes ikke vesentlige endringer i skysstilbudet i økonomiplanperioden. De økonomiske rammene opprettholdes. Det forutsettes ingen endringer i de kommunale deltakelsene. Noen av avtalene med båtselskapene indeksreguleres etter avtalte indekser. Dette medfører at endelig tilskudd for 2014 ikke kan fastsettes før høsten 2014 når de aktuelle indekser foreligger. Båtrutene mellom Arendal sentrum og Hisøy ( Kolbjørn ) og mellom Arendal sentrum og Skilsø ( Skilsøfergen ) mottar ikke tilskudd fra fylkeskommunen. På bakgrunn av en diskusjon våren 2013 om ferjenes funksjon i et fremtidig kollektivtilbud, gjorde fylkestinget følgende vedtak i sak 22/2013: Fylkestinget mener at ferjetrafikken i Arendal er et viktig ledd i kollektivtilbudet. Det lyses ut anbud på ferjetrafikken mellom sentrum Kolbjørnsvik og Skilsø slik at denne kan bli en integrert del av kollektivtrafikktilbudet fra Det vurderes å inkludere en opsjon på ferjetrafikk østover i Tromøysund fra Eydehavn via Kongshavn, Marisberg, Vindholmen og vitenplassen. På bakgrunn av at det er knyttet svært stor usikkerhet til kostnader og risiko ved å gå inn i et slikt anbud, anbefaler fylkesrådmannen at det først utarbeides et forprosjekt som legges frem for fylkestinget til behandling. Forprosjektet vil vurdere både økonomiske, juridiske og kollektivfaglige problemstillinger som vil være relevante for fylkestinget å vurdere før en binder seg til å ta et stort økonomisk ansvar for ferjetilbudet. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Ferjetrafikken i Arendal. Forprosjekt gjennomføres i løpet av første halvår 2014 og behandles i fylkestinget seinest i juni Anbudsprosess med planlagt oppstart i Det settes av kr til utarbeiding av forprosjekt og anbudsprosess. Jernbane I forbindelse med sluttbehandlingen av NTP i stortinget ble det vedtatt at det skal utarbeides en Konseptvalgutredning (KVU) for sammenkoblingen av Vestfoldbanen og Samferdsel 49

59 Økonomiplan Sørlandsbanen. En slik sammenkobling vil være i tråd med regionale prioriteringer, og det må arbeides aktivt for at dette arbeidet blir gjennomført frem til neste NTP. Telemark fylkeskommune har gjennom regional planstrategi foreslått at det i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune lages en Interregional plan for Grenlandsbanen som erstatning for vedtatt fylkesdelplan fra Planen skal avklare trase og knutepunkt og legge til rette for gjennomføring av Grenlandsbanen som sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Gjeldende fylkesdelplan og høyhastighetsutredning vil danne grunnlaget for ny interregional plan. Organisering av planarbeidet og økonomiske forpliktelser vil bli fremmet som egen sak. Arbeidet må samordnes med arbeidet med en egen KVU for den samme strekningen. Transporttjeneste for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det er vedtatt eget reglement for ordningen. Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå i hele økonomiplanperioden. Dette innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet. Samferdsel 50

60 Økonomiplan Næring og regionale utviklingsprosjekter Fylkeskommunens hovedoppgave innen næringssektoren er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangpunkt i nasjonale og regionale føringer. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig regional utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft Mål Aust-Agder fylkeskommune skal: legge forholdene til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til nyetablering og iverksettelse av tiltak som kan bidra til nyetablering, videreutvikling og styrking av eksisterende næringsliv samarbeide tett og aktivt med de ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak Føringer Fylkeskommunen skal som regional utviklingsaktør forvalte midler til regional utvikling i forpliktende partnerskap med næringslivet, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og akademiske miljøer. Nasjonale føringer Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i St. meld. nr. 13 ( ) Ta heile Noreg i Bruk. De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene skal styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping gjennom å ta hele landet i bruk. Dette innebærer at en støtter opp om lokale og regionale fortrinn, sikrer vekstkraften i både større og mindre arbeidsmarkeder og gjennom dette legger til rette for en balansert regional utvikling. Den regionale fordelingen av midlene over programkategori prioriterer landsdeler og områder med særlige utfordringer. Fra 2014 er det en ny fordelingsmodell som skal sikre at størst mulig ressurser tildeles områder med særlige utfordringer knyttet til svak folketallsutvikling, store avstander, sysselsetting, arbeidsmarked og levekår. Midlene skal medvirke til å styrke verdiskaping og sysselsetting gjennom å legge til rette for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, utvikle gode lokale og regionale rammevilkår for næringslivet og bidra til en kompetanseheving i befolkningen. Utvikling av attraktive regionale og lokale senter for innbyggere og næringsliv står sentralt. St.meld. nr. 9 om landbruks- og matpolitikken ( ) har økt nasjonal matproduksjon som et hovedmål. Dette skal blant annet oppnås gjennom økt regionalisering hvor Agder er pekt på som en region som særlig skal tilgodeses. Prioriterte målgrupper Kvinner, unge og innvandrere er prioriterte målgrupper i distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene oppfordres til å samarbeide med Innovasjon Norge om å fastsette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltning av de bedriftsrettede virkemidlene. Det Næring og regionale utviklingsprosjekter 51

61 Økonomiplan legges opp til at tiltak som er særlig rettet mot kvinner i større grad skal inngå som en del av den ordinære programsatsingen. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og distriktspolitiske virkemidler. Regionplanen fokuserer på økt samhandling som skal bidra til gode resultater og ambisiøse mål. Et mer samordnet virkemiddelapparat vil i større grad bidra til å fremme entreprenørskap og stimulere til utvikling av små og mellomstore bedrifter i hele regionen. Satsing på økt kompetanse står sentralt for å utvikle et innovativt og konkurransedyktig næringsliv som kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. Landbruksmeldingen for Aust-Agder ble vedtatt i juni Den viser hvordan landbruket kan bidra til måloppnåelse av Regionplan Agder 2020 gjennom beskrivelse av 17 satsingsområder. Gjennomføring er i stor grad avhengig av det regionale fellesskapet og god samhandling med landbruksnæringen. Fra 2013 er det opprettet et landbruksforum som skal sikre dette, og bidra til at fylkestinget kan påvirke nasjonale rammebetingelser for landbruksnæringen i regionen. Konsesjonskraftmidler Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 65 mill. kroner i Dette er en nedgang fra 70 mill. kroner i Konsesjonskraftinntektene kan brukes i alle kommunene i fylket. I 2009 vedtok fylkestinget i sak 26/2009 Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Retningslinjene er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Konsesjonskraftinntektene skal brukes til utviklingstiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter innenfor følgende satsingsområder: 1. Infrastruktur 2. Kompetanse og opplæring 3. Tiltak og planleggingsprosjekter 4. Bransjerettede tiltak 5. Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter Midlene kan også brukes til tidsbegrensede utviklingstiltak og prosjekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. De skal ikke brukes til ordinær drift. Det er vedtatt følgende handlingsregel i retningslinjene: Bruk begrenses til 30 % av de midler som er tilgjengelige, etter at det er satt av midler til Rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke ut over 20 mill. kroner året. For 2014 kan det etter denne handlingsregelen benyttes om lag 14,6 mill. kroner til tiltak innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Til bufferfond avsettes det 2,0 mill. kroner i Det tas sikte på å legge frem egen sak til fylkestinget i desember med en justering av disse retningslinjene som oppfølging av strategien for økt økonomisk handlefrihet. Næring og regionale utviklingsprosjekter 52

62 Økonomiplan Figur på neste side viser utviklingen i perioden for distrikts- og regionalutviklingsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og fylkeskommunens konsesjonskraftmidler. For økonomiplanperioden må en regne med en reduksjon i konsesjonskraftsinntektene. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett legges det opp til en økning i distrikts- og regionalutviklingsmidlene fra KRD i Konsesjonskraft KRD Sum En har mottatt prognose for konsesjonskraftinntekter for hele planperioden. Denne viser at en vil motta 65 mill. kroner i 2014, 60 mill. kroner i 2015, 57 mill. kroner i 2016 og 56 mill. kroner i Det er stor usikkerhet knyttet til prognosene bl.a. vil utviklingen i kraftprisene ha stor betydning. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KRD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse i Disponibel ramme: (tall i kroner) Vedtatt budsjett KRD Konsesjonskraftinntekter Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder RUP Aust-Agder Udisponert ramme Næring og regionale utviklingsprosjekter 53

63 Økonomiplan Utfordringer og tiltak i planperioden Utfordringer i planperioden Veksten i norsk økonomi er positiv på tross av svake internasjonale konjunkturer. Lav rente og høy etterspørsel fra petroleumsnæringen er hoveddriverne bak den norske oppgangen som startet ved årsskifte 2010/2011. Konjunkturbarometerets bedriftsundersøkelse fra 2012 viser at bedriftene på Agder er noe mer avventende i sin optimisme til fremtiden sammenlignet med året før. Hvert år skapes det ca % nye arbeidsplasser, og nesten like mange legges ned. De nye jobbene er gjennomgående mer kunnskapsorienterte enn de som forsvinner. Tradisjonelle arbeidsintensive industribedrifter nedbemannes, mens nye arbeidsplasser ofte forutsetter høyere utdanning. Næringslivet på Agder har en svært ensidig industristruktur og lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Med unntak av industrinæringen har store deler av næringslivet lav produktivitet. Oljerelaterte utstyrsleverandører har hatt en tydelig vekst på Agder de siste årene. Næringen domineres av store bedrifter som er datterselskaper av internasjonale konsern og påvirkes sterkt av internasjonale konjunkturer. Sysselsetting Tall fra NAV viser at Aust-Agder hatt en sysselsettingsvekst fra om lag personer til om lag personer i perioden 2009 til Sysselsettingsveksten kommer fra offentlig, sosial og privat tjenesteyting. I samme tidsperiode viser sysselsettingsutviklingen i industrien en betydelig nedgang. Tilgang på ledige stillinger viser en nedgang fra samme periode i fjor. Lavere tilgang på stillinger kan indikere en synkende etterspørsel etter arbeidskraft. Dette fører til at jobbsøkere har færre stillinger å søke på og at utlyste stillinger kan ha kvalifikasjonskrav som ikke samsvarer med arbeidssøkerens kompetanse. Bedriftsundersøkelsen utført av NAV Aust-Agder viser at virksomhetene har lavere etterspørsel etter arbeidskraft enn i fjor. Sammenlignet med landet for øvrig er Aust-Agder det fylket med lavest nettoandel bedrifter som venter fremtidig vekst, noe som kan føre til redusert etterspørsel etter arbeidskraft. Unntaket er oljerelaterte utstyrsvirksomhet, hvor mangel på kompetent arbeidskraft fremdeles er gjeldende. Entreprenørskap og innovasjon Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Aust-Agder har en økning i antall nyetablerte foretak fra 2011 til Deler av fylket ligger på landstoppen når det gjelder antall nyetableringer per innbyggere. Entreprenørskapsfrekvensen er relativt høy i Norge, men få gründere skaper vekstbedrifter. Manglende kunnskap om innovasjon i forretningsmodeller, tilgang på investorkapital og innovasjonsnettverk trekkes frem som sentrale utfordringer i landsdelen. Det omfattende støttesystemet for entreprenørskap som finnes i Aust-Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. I første kvartal 2013 viser tall fra SSB en betydelig økning i antall konkurser og avviklede selskaper. Tiltak i planperioden Aust-Agder fylkeskommune skal ivareta rollen som regional utviklingsaktør med ansvar for regional- og næringsrettet utvikling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i å koordinere og bidra til tydeligere rollefordeling mellom virkemiddelaktørene. Næring og regionale utviklingsprosjekter 54

64 Økonomiplan Samspillet mellom fylkeskommunene og det næringsrettede virkemiddelapparatet skal styrkes og regionale utviklingsprogrammer tillegges større betydning. Nasjonale programmer som NCE (Norwegian Center of Expertise), ARENA og VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) skal understøtte utviklingen av offentlig og privat sektor og skape nye samarbeidsformer omkring FoU og innovasjonsrettede aktiviteter. Aktiviteter og satsinger som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevnen i eksisterende næringsliv står sentralt i planperioden. Tilrettelegging for nyetableringer og økt fokus på tiltak som kan bidra til å løfte frem etableringer med vekstpotensial er viktige satsingsområder for å bidra til økt regional konkurransekraft. En underskog av bedrifter må hele tiden dyrkes frem til erstatning for virksomheter som legges ned. En aktiv deltakelse i internasjonale programmer skal utløse ressurser og bidra til flere satsinger knyttet til entreprenørskap og innovasjon. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: 18. Det er et uttrykt mål i økonomiplanens punkt at Aust-Agder fylkeskommune skal samarbeide tett og aktivt med ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket gjennom planmessige og samordnede strategier og tiltak. Fylkestinget ønsker å etablere en formalisert arena der næringslivet, kommunene og fylket deltar jevnlig for å utveksle ideer, planer og tanker som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevne og behov i eksisterende næringsliv og til nyetableringer. Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen fremmer en sak med skisser for en slik arena i løpet av første halvår Det etableres samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune i fylket for å fremme regional utvikling med utgangspunkt i Regionplan Agder Næring og regionale utviklingsprosjekter 55

65 Økonomiplan HOVEDOVERSIKTER I kapittel 3 er det gitt en nærmere omtale av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen på de ulike sektorene. I det følgende gis det en beskrivelse av de tiltakene som ikke er beskrevet under de ulike sektorene før det gis en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål. Oppfølging av strategi for økonomisk handlefrihet Strategi for økonomisk handlefrihet fram mot 2020 som fylkestinget vedtok i sak 21/2013 legger føringer for de prioriteringene som er gjort i økonomiplan Bruk av konsesjonskraft i drift Strategien legger opp til at inntil 10 mill. kroner av konsesjonskraftinntektene kan benyttes i fylkeskommunens drift de to første årene av perioden og inntil 15 mill. kroner i de to siste årene. Pga svak utvikling i konsesjonskraftinntektene har en i økonomiplanen lagt opp til å benytte 10 mill. kroner per år i hele perioden. Det vil bli lagt frem sak til fylkestingets møte i desember der retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter foreslås endret. Økt driftsfinansiering av investeringer Fylkestinget vedtok en akkumulert økning av driftsfinansieringen av investeringer med 20 mill. kroner i 2014, 40 mill. kroner i 2015, 50 mill. kroner i 2016 og 60 mill. kroner i 2017 i forhold til dagens nivå på 10 mill. kroner. Dette er fulgt opp i økonomiplan samtidig som en har økt driftsfinansieringen med 5 mill. kroner per år fra Økningen på 5 mill. kroner har sammenheng med forslaget om å øke rammen for investeringer i fylkesveg med tilsvarende beløp. Generelle tiltak De generelle tiltakene er tiltak som gjelder alle eller flere sektorer. Effektiviseringskrav (%-kutt) Fra 2015 er det innarbeidet 7 mill. kroner per år i effektiviseringskrav. Dette tilsvarer en reduksjon på i underkant av 1 % i rammene til virksomheter og tjenester. Etter gjennomgang sammen med virksomhetene mener en at man kan gjøre dette uten skadevirkninger for kapasitet og kvalitet på tjenestene. Felles arkiv, sentralbord, fakturamottak I løpet av 2014 vil en se på mulighetene for å samle arkivfunksjonen og sentralbord for alle fylkeskommunale virksomheter på et sted. Videre vil det bli innført felles fakturamottak noe som medfører at alle fylkeskommunens fakturaer mottas og scannes på ett sted. Ved å samle disse funksjonene vil en trolig kunne redusere noe på bemanningen. Et forsiktig anslag gir 0,5 mill. kroner i innsparing i 2015 og 1,0 mill. kroner per år fra Seniortiltak I 2007 vedtok fylkestinget seniorpolitiske retningslinjer. Disse er senere endret i fylkestingssak 21/2008. Fylkesrådmannen foreslår at en i løpet av 2014 gjennomgår de ulike tiltakene og at det legges opp til å fjerne dem helt fra Dette må gjøres i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, og det vil bli lagt frem egen sak om konsekvensene av dette. Hovedoversikter 56

66 Økonomiplan Endre regelverket rundt overtallighet I løpet av 2014 vil en se på fylkeskommunens regelverk rundt overtallighet med tanke på å gjøre endringer i forhold til hvem som omfattes av regelverket. Regelverket omfatter i dag flere enn de som har en tariffmessig rettighet. En legger opp til at dette skal gjøres i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. En anslår at endringen vil kunne gi en årlig innsparing på 0,5 mill. kroner fra I tabellen som følger har beløpene som gir en innsparing positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftene har negativt fortegn. Oppfølging strategi for større økonomisk handlefrihet Bruk av konsesjonskraftinntekter i drift Økt driftsfinansiering av investeringer Generelle tiltak Effektiviseringskrav (%-kutt) Felles arkiv, sentralbord, fakturamottak Seniortiltak Endre regelverket rundt overtallighet Sentrale styringsorganer Landskonferanse for fylkeseldreråd -200 Reduserte utgifter IKT utvikling Ny sekretariatsordning for kontrollutvalg Innsparinger i sentraladministrasjon Utdanning Elevtallsutvikling Økning i antall avlagte fagprøver Nytt skoleadministrativt system, SAS Arbeidstidsavtalen for lærere Tannhelse Ny tannhelseplan Kultur Økt tilskudd konsoliderte museer Aust-Agder kulturhistoriske senter, økt aktivitet Avvikle museumstilskudd til tre kommuner Samferdsel og veg Økt bevilgning til vegformål Togtaxi Vegårshei + Vegårbussen KID-prosjekter (Evje - Bygland) Innsparing ved anbudsutsetting, buss Sum alle tiltak Hovedoversikter 57

67 Økonomiplan I tabellen nedenfor vises salderingen av økonomiplanen Beløpene er avrundet og angitt i hele tusen kroner Til disposisjon, jf. grunnbudsjett, kap Nye tiltak Renter og avdrag nye investeringer Rest Bruk av/avsetning til disposisjonsfond Sum Det fremkommer av tabellen ovenfor at en har brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse i 2014 og For årene 2016 og 2017 vil en ha et overskudd som foreslås avsatt til disposisjonsfond. En har over tid bygd opp et disposisjonsfond med tanke på å kunne ta de økte rente- og avdragsutgifter som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole og fortsatt høyt investeringsnivå. Disposisjonsfondet er ved inngangen av økonomiplanperioden på i overkant av 47 mill. kroner. Ved utgangen av 2017 vil disposisjonsfondet være på 40,5 mill. kroner. Strategi for større økonomisk handlefrihet legger opp til at fylkeskommunen skal ha et disposisjonsfond på minst 20 mill. kroner i I regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon er det gjort endringer i det økonomiske opplegget overfor kommunesektoren. Endringene er beskrevet i fylkestingssak 49/2013, jf konsekvenser av foreslåtte endringer, som er tatt inn i det følgende. Tabellen nedenfor viser endringen i skatt og rammetilskudd for Aust-Agder fylkeskommune. En har lagt til grunn de samme forutsetningene for årene som en la til grunn ved regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. (tall i hele tusen kroner) Skatt Rammetilskudd Sum Innarbeidet Endring I tillegg til økningen i rammetilskudd kommer inntekter fra rentekompensasjonsordningen for fylkesveganlegg med i overkant av 1,5 mill. kroner per år. Økningen fra 500 mill. kroner til 780 mill. kroner til opprustning og fornyelse av fylkesvegnettet utgjør i underkant av 7,6 mill. kroner av økningen i rammetilskuddet. Bevilgningen foreslås avsatt til vegformål i En vil komme tilbake til disponeringen av denne bevilgningen. 1,9 mill. kroner av økningen i rammetilskuddet skyldes økning i lærlingtilskuddet, samt tilskudd til nye lærebedrifter. Beløpet foreslås innarbeidet under tilskudd til lærebedrifter. Hovedoversikter 58

68 Økonomiplan ,3 mill. kroner av økningen i rammetilskuddet skyldes endring i deflator fra 3,0 % til 3,1 %. En foreslår at denne endringen ikke innarbeides i budsjettet til virksomhetene og tjenestene i Tabellen nedenfor oppsummerer endringene som foreslås innarbeidet. (tall i hele tusen kroner) Økt rammetilskudd Rentekompensasjon, veg Sum økte inntekter Økt bevilgning, veg Tilskudd lærebedrifter Rest Restbeløpet foreslås innarbeidet ved redusert bruk av disposisjonsfond for 2014 og 2015 og økt avsetning til disposisjonsfond i 2016 og Disposisjonsfondet vil da øke med 12,4 mill. kroner i løpet av økonomiplanperioden og vil ved utgangen av 2017 være på 52,9 mill. kroner. Forhandlingene vedrørende statsbudsjettet for 2014 mellom regjeringen Solberg og KRF og Venstre ble sluttført 15. november. Så langt en kan se gjøres det ikke endringer som vil få konsekvenser for det økonomiske opplegget overfor fylkeskommunene. Fylkesrådmannen har derfor i dette forslaget lagt til grunn regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon. Den største endringen i regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon er endringen i bevilgning til regional utvikling i fylkeskommunene hvor bevilgningen er redusert med om lag 25 %. Det er ikke mulig å si hvordan endringen vil slå ut, da fordelingen mellom fylkeskommunene ikke er fastsatt. Fordelingen vil trolig ikke foreligge før i februar Legger en til grunn forholdsmessig fordeling av bevilgningen som i 2013 innebærer det en reduksjon for Aust-Agder fylkeskommune på 16,8 mill. kroner. Legger en til grunn samme fordeling som den fordelingen regjeringen Stoltenberg la til grunn vil reduksjonen være på 11,6 mill. kroner. En reduksjon på mellom 11 og 17 mill. kroner i KRD-midler vil få konsekvenser for de regionale utviklingsprosjektene, både RUP Agder og RUP Aust-Agder. En vet heller ikke hvilke bindinger/føringer det vil bli vedrørende bruk av KRD-midlene. Når det gjelder RUP Agder har fylkesrådmannen også behov for en samordning med administrasjonen i Vest- Agder fylkeskommune. En vil komme tilbake med sak vedrørende regionale utviklingsprosjekter 2014 til fylkestingets møte i februar Før denne saken er behandlet legges det til grunn at det ikke settes i gang prosjekter innenfor RUP som gir vesentlige nye bindinger. Hovedoversikter 59

69 Økonomiplan Vedtak i fylkestinget Nytt pkt. 1 Fylkestinget vedtar økonomiplan med følgende endringer: (x1000) Investeringsbudsjettet 7. Lys FV 416. Vinterkjær Østebø Driftsbudsjettet Økte utgifter (tall foran pkt. henviser til tekstlig utdyping) 1. Ferjetrafikk i Arendal Styrking av tilbudet på linje Detaljplanlegging vei Eydehavn E Byggestart ny vei Eydehavn havn E18 7. Drift.Lys FV 416. Vinterkjær Østebø 100 FRA APs forslag: 13. Garanti for UDIR-midler til læreplasser Flere lærlinger/lærekandidater i fylkeskommunal virksomhet. Sum utgifter Finansiering Endring etter Solbergs budsjettforslag Bruk av økt bevilgning, veg Ekstra bruk av disposisjonsfond Sum finansiering Punkt 2: Fylkestinget vedtar budsjett 2014 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringer beskrevet i denne saken + endringene i pkt 1 og tekstforslaga. Punkt 3:Fylkestinget legger foreløpig til grunn regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2014 slik det fremgår av vedlagte dokument. Fylkesrådmannen bes legge frem sak vedrørende justering av budsjettene for regionale utviklingsprosjekter 2014 til fylkestingets møte i februar. Det forutsettes at det ikke settes i gang prosjekter innenfor RUP som gir vesentlige nye bindinger før de endelige rammene foreligger. Punkt 4:Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt kroner i ,2 mill. kroner avdras over 40 år, kroner avdras over 30 år, 24 mill. kroner avdras over 20 år og 4 mill. kroner avdras over 10 år. Punkt 5:Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i Punkt 6:Det gjøres følgende stillingsendringer: 1 stilling som kantineleder ved Arendal videregående skole opprettes. 0,5 stilling som bibliotekar ved Sam Eyde videregående skole opprettes. 2,5 stilling som fagarbeider/vaktmester ved Sam Eyde videregående skole inndras. 1,24 stilling som renholder ved Sam Eyde videregående skole inndras. Hovedoversikter 60

70 Økonomiplan stillinger som rådgiver ved fylkesrådmannens kontor inndras. 2 treårige prosjektstillinger ved fylkesrådmannens kontor opprettes (Ny GIV). Tekstforslag: Kollektivtransport 1. Ferjetrafikken i Arendal. Forprosjekt gjennomføres i løpet av første halvår 2014 og behandles i fylkestinget seinest i juni Anbudsprosess med planlagt oppstart i Det settes av kr til utarbeiding av forprosjekt og anbudsprosess. 2. Økt satsing på kollektivtransport på linje 5. Kostnadsberegning inntil 4,5 millioner i Dette forutsetter at tiltaket ikke er i strid med ESAs regelverk om statsstøtte. Fylkesutvalget får fullmakt til å følge opp saken. 3. Nytt punkt: Gaupemyr, Lillesand: Fylkestinget anmoder Statens vegvesen om å etablere planlagt busstopp ved rampe til E-18 så fort dette er praktisk mulig. Fra og til nytt stopp er etablert skal linje 5 stoppe for på- og avstigning på eksisterende busstopp på Gaupemyr. 4. Nytt punkt: Fylkestinget ber om en sak i 2014 der man drøfter ulike tiltak for økt bruk av kollektivtransport i fylket. Hvordan skal målet om dette oppnås? I denne sammenhengen kan blant annet takstsoner og takster, innretting på produkter m.m. tas opp. Vei: 5.-6:Det settes av midler til planlegging av ny vei mellom Eydehavn og E-18 i 2014 og oppstart av bygging i Trafikksikkerhet: 7. Lys på Risørveien, FV416. Det bevilges 6,3 millioner (9 km) i Drift: i Utdanning: 8. Fylkestinget registrerer at det er færre elever som tilmeldes PPT, og at det jobbes mer systemrettet mot skolene. Fylkestinget ønsker i løpet av våren en melding om spesialundervisning med oversikt over behov, økonomiske ressurser, organisering m.m. 9. Fylkestinget ønsker økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole for minoritetsspråklige elever, herunder økt samarbeid med kommunene. 10. Fylkestinget prioriterer forebyggende arbeid innen rus og psykiatri i den videregående skolen. Vi ber derfor om en sak i 2014 angående bruken av ressurser innen dette området. 11. Det settes i gang fagskoletilbud om Tverrfaglig miljøarbeid ved Dahlske vg skole dersom det melder seg tilstrekkelig antall studenter. 12. Søkere med individuell rett til videregående opplæring for voksne må gis tilbud innen rimelig tid. Om nødvendig må det foretas budsjettregulering i forbindelse med tertialrapporten. 13. APs tekstforslag 6: For å legge til rette for at flere ungdommer får læreplass, innfører fylkeskommunen en ordning der man garanterer for full utbetaling av og forskutterer UDIRmidler for elever med rett til særskilt oppfølging i lære. Hovedoversikter 61

71 Økonomiplan APs tekstforslag 9: Fylkeskommunen øker fra august 2014 inntaket av lærlinger/lærekandidater til egen virksomhet, slik at man høsten 2015 har 28 læreplasser, en økning på to. 15. APs tekstforslag 14: Aust-Agder fylkeskommune tar initiativ til en dialog med Vest-Agder og Telemark fylkeskommune, for å få til en bedre samordning av tilbud med begrenset søknad i hvert enkelt av fylkene. Fylkesutvalget får fullmakt til å holde den politiske dialogen med Vest- Agder og Telemark, og eventuelt utarbeide et utkast til en avtale om samordning, som fremlegges fylkestinget for endelig vedtak. 16. APs tekstforslag 15: I forbindelse med opprustning av eldre bygg innen skolesektoren, må forbedring av inneklima ha svært høy prioritet. En egen tiltaksliste på dette området må inngå som en del av den samla utbedringsplanen for disse skolebygga. 17. Når elever reiser fra hjemmet til alternativt opplæringssted ved utplassering i bedrift, skal dette dekkes av fylkeskommunen etter reglene om skoleskyss. REGIONALUTVIKLERROLLEN: 18. Det er et uttrykt mål i økonomiplanens punkt at Aust-Agder fylkeskommune skal samarbeide tett og aktivt med ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket gjennom planmessige og samordnede strategier og tiltak. Fylkestinget ønsker å etablere en formalisert arena der næringslivet, kommunene og fylket deltar jevnlig for å utveksle ideer, planer og tanker som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevne og behov i eksisterende næringsliv og til nyetableringer. Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen fremmer en sak med skisser for en slik arena i løpet av første halvår Det etableres samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune i fylket for å fremme regional utvikling med utgangspunkt i Regionplan Agder ARBEIDSGIVERROLLEN: 20. Fylkestinget ber om å få en oversikt over sykefraværet fordelt på virksomhetene i fylkeskommunen i forbindelse med tertialrapportene. POLITIKERROLLEN: 21. Det oppnevnes et utvalg med formål om å vurdere helheten i den politiske organiseringen fra neste fylkestingsperiode. Utvalget skal evaluere og komme med evt. endringsforslag med fokus på en politisk organisering for fremtidens fylkeskommune. Utvalget skal vurdere: a. Den politiske organisering og foreslå eventuelle endringer. b. Delegasjonsreglementet i lys av evt. foreslått endringer. c. Godtgjøring av politikere. Godtgjøring må stå i forhold til arbeidsmengde, ansvar og tidsbruk. d. Politisk representasjon i styrer og råd hvor Aust-Agder fylkeskommunen er representert med fokus på større delaktighet av politikere der det er hensiktsmessig. Bruk av konsesjonskraftinntekter Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Her legges det opp til at konsesjonsinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak og at en i første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset Hovedoversikter 62

72 Økonomiplan karakter. Videre bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan bidra til å utvikle hele eller deler av fylket. I henhold til de gjeldende retningslinjer kan konsesjonskraftinntektene også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Også her skal en ha fokus på prosjektrettede tiltak med klar utviklingsprofil og i første rekke anvende dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene ikke skal brukes til ordinær drift. Videre heter det at midler brukt innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal regionråd og bufferfond. Det er satt en øvre grense på 20 mill. kroner for hvor mye som kan brukes til ordinær drift. For 2014 blir rammen på 14,6 mill. kroner. I fylkesrådmannens forslag er det innarbeidet bruk på 14,3 mill. kroner. Tabellen nedenfor viser bruk av konsesjonskraftinntekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. (alle tall i tusen kroner) Kvalitetsutvikling i de videregående skolene ElevPCer Utviklings- og miljøtiltak - kollektivtransport Regionplan Agder 2020, sekretariat Folkehelse Gjennomføring strategisk kulturminneplan Aust-Agder kulturhistoriske senter Friluftsløftet Sum alle Hovedoversikter 63

73 Økonomiplan SAMLET OVERSIKT INVESTERINGER I dette kapittelet gis en samlet oversikt over de investeringer som er omtalt i kapitlene foran. For nærmere omtale av det enkelte prosjekt vises det til disse. 5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjett etter fylkestingets vedtak. Bevilgningene for 2014 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner og budsjett. Tabellen viser også finansieringen av investeringsprosjektene. Totalt Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK Sam Eyde videregående skole Flytting av Blakstad videregående skole Sam Eyde videregående skole, "rest" Blakstad Ny videregående skole, Tvedestrand Utstyr ny tannklinikk, Krøgenes Lys fv 416, Vinterkjær - Østbø Byggestart ny vei Eydehavn havn-e Fylkesveger Sum investeringer Finansiering: Driftsmidler Merverdiavgiftskompensasjon Bruk av fond Lån Sum finansiering Avdragstid En har lagt til grunn en avdragsprofil i samsvar med tidligere vedtak. Dette innebærer at investeringer i bygningsmassen for Sam Eyde videregående skole og flytting av Blakstad videregående skole er innarbeidet med 40 års avdragstid, mens investeringer i fylkesveger er innarbeidet med 20 år. Nye investeringer i bygninger er innarbeidet med 30 års avdragstid. Når det gjelder utstyr ny tannklinikk, Krøgenes er avdragstiden ti år. Fra 2014 stilles det krav til at all merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal føres i investeringsregnskapet og ikke lenger kan inngå i grunnlaget for låneopptak. Dette er i samsvar med den praksis Aust-Agder fylkeskommune har hatt helt siden ordningen ble innført. Samlet oversikt investeringer 64

74 Økonomiplan Nøkkeltall Tabellen nedenfor viser enkelte nøkketall for fylkeskommunens økonomi basert på vedtatt investeringsbudsjett for planperioden. År Andel investeringer (%) dekket av driftsmidler 36,1 30,7 46,9 64,5 64,3 49,8 Total lånegjeld per i mill. kroner 974, , , , , ,3 Total lånegjeld per i mill. kr. ekskl. lån til videreutlån 796,2 946,4 982,6 987, , ,4 Lånegjeld per innbygger i kroner Lånegjeld per innbygger i kroner ekskl. lån til videreutlån For 2012 og 2013 er driftsfinansiering av investeringer inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet og midler avsatt i driftsregnskapet. Fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Lån til videre utlån gjelder Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Billettering AS, Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen as og Setesdal Vegfinans AS. Samlet oversikt investeringer 65

75 Økonomiplan VEDLEGG I henhold til kommuneloven 44 skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Det er to budsjettskjemaer som er obligatoriske og disse følger under. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan (løpende priser, hele kroner) Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskudd 1) Andre direkte eller indirekte skatter 2) Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 3) Renteutgifter, prov., finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 5) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Til fordeling drift Sum fordelt fra drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = Noter 1. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel For ordens skyld gjentas at beregningene er gjort med utgangspunkt i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjettet for 2014, samt tilleggsproposisjonen til regjeringen Solberg. For 2015 har en lagt til grunn en vekstforutsetning på 300 mill. kroner og for resten av årene har en lagt til grunn en vekst på 200 mill. kroner per år for fylkeskommunene samlet. Av rammetilskuddet i 2014 gjelder 79,1 mill. kroner inntektsutjevning. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter. Vedlegg 66

76 Økonomiplan Renter og avdrag Når det gjelder renteinntekter har en tatt utgangspunkt i en innskuddsrente på 2,86 % i 2014, 3,36 % i 2015, 3,86 % i 2016 og 4,36 % i Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 410 mill. kroner. Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og det investeringsbudsjettet som fremgår i kapittel 5. Videre har en forutsatt et rentenivå på 2,2 % i 2014, 2,7 % i 2015, 3,2 % i 2016 og 3,7 % i Av beløpet til ubundne avsetninger gjelder 0,8 mill. kroner avsetning til forsikringsfond. Avsetningen er i økonomiplanen fremskrevet på samme nivå som i Frem til 2014 er merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet inntektsført i driftsregnskapet. Inntektene er derfor innarbeidet i beløpet overført til investeringsregnskapet for årene 2012 og Fra 2014 skal beløpet føres direkte i investeringsregnskapet. Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet. Fordelingen fremgår av tabellen nedenfor. Budsjettskjema 1B Til fordeling drift Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan (løpende priser, hele kroner) Til fordeling drift (fra skjema 1A) Fordelt slik: Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v Utdanningsformål Helseformål Kulturformål Samferdsels- og vegformål Næringsformål Vedlegg 67

77 Budsjett VIRKSOMHETER Ansvar 211 SMI-skolen SMI-skolen Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Grunnskoleundervisning Utgifter ,6% Inntekter ,8% Netto utg ,5% SMI-skolen Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 3,0 3,0 3,0 - Pedagogiske stillinger 18,0 18,0 18,0 - Andre stillinger 2,6 2,6 2,6 - Sum stillinger 23,6 23,6 23,6 - Skolens satsingsområder 2014 Synliggjort gjennom skolens virksomhetsplan er det lagt opp til følgende satsingsområder: Innføre nytt elektronisk saks- og arkivsystem. Arbeide med å måle kvaliteten på tilbudet i SMI. Utvikle mer gruppeundervisning av elever med psykiske vansker. Fortsette å utvikle videregående avdeling. Styrke samarbeidet med avgiverskolen. Styrke samarbeid med foreldre. Styrke fagkompetanse, fremmedspråk og realfag. Implementere kartlegging og observasjon av elever. Fortsette å kvalitetssikre tilbudet til elever og samarbeidspartnere. Virksomheter 68

78 Budsjett 2014 VIDEREGÅENDE SKOLER I det følgende gjør de videregående skolene rede for sine prioriterte satsingsområder for budsjettåret Skoleutviklingstiltakene er definert innenfor følgende områder: Læringsmiljø Målene omfatter elevenes trivsel, faglig veiledning, mestring og utfordringer. Læringsutbytte Målene omfatter elevenes resultater og pedagogisk organisering. Gjennomføring Målene omfatter overganger mellom nivå/trinn, frafall og sluttgjennomføring. Ledelse og kompetanse Målene omfatter læreren som leder, kompetanse, samarbeid og skoleledelse. Læringsmiljø, læringsutbytte, gjennomføring og ledelse og kompetanse er registrert som styringsområder i det nettbaserte kvalitetsvurderings- og utviklingsverktøyet PULS, som ble tatt i bruk av de videregående skolene i løpet av PULS henter ut informasjon fra ulike kilder, som sammenstilles slik at det gir grunnlag for å analysere skolens virksomhet. Ved vurdering av data, kvalitetskjennetegn og kvalitetsbeskrivelser kan skolene identifisere hvor det bør settes inn et utviklingsarbeid, definere tiltak og vurdere framdriften på tiltakene. Siden 1999 har driftsutgiftene ved skolene blitt beregnet ut i fra normtall. Normeringen innebærer at driftsutgiftene blir beregnet i forhold til antall elevplasser og areal ved hver enkelt skole. I tillegg er utstyrsmidler normert etter antall klasser. En har lagt de samme prinsippene til grunn i budsjettet for Virksomheter 69

79 Arendal Dahlske Møglestu Risør Sam Eyde Setesdal Tvedestrand og Åmli Budsjett 2014 Tabellen som følger viser fordelingen fra høsten Den viser videre de endringer som er lagt inn i forhold til inneværende skoleår for hver enkelt skole. Siste del av tabellen viser elevtall og oppfyllingsgrad. Klasser per skole Neste skoleår, 2014/15 Sum klasser Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk 1 1 8,5 1,5 12 Elektrofag Helse- og oppvekstfag ,5 6 32,5 Idrettsfag Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama 4,5 4,5 Naturbruk 6 6 Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering , ,5 71 Teknikk og industriellprod ,5 21,5 Teknisk fagskole/helsefag 6 6 Sum klasser ,5 Inneværende skoleår, 2013/14 Igangsatte klasser Faktisk elevtall ### Fakt. kap.utn Virksomheter 70

80 Budsjett 2014 Ansvar 258 Møglestu videregående skole Møglestu videregående skole Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Ordinær undervisning Utgifter ,7% Inntekter ,0% Netto utg ,9% 210 Tilrettelegging og Utgifter ,8% oppfølging Inntekter ,6% Netto utg ,8% 231 Voksenopplæring Utgifter ,0% Inntekter ,0% Netto utg ,1% Sum utgifter ,2% Sum inntekter ,4% Netto driftsutgifter ,4% Møglestu videregående skole Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 4,3 4,3 4,3 0,0 Pedagogiske stillinger 60,3 61,6 64,9-1,3 Andre stillinger 17,0 17,0 17,0 - Sum stillinger 81,6 82,9 86,1-1,3 Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Virksomheter 71

81 Budsjett 2014 Aktivitetstabell Klasser Neste Innevær. Forrige Møglestu videregående skole skoleår skoleår skoleår 14/15 13/14 12/13 Bygg- og anleggsteknikk Vg Design og håndverk Vg Vg2 Interiør og utstillingsdesign Helse- og oppvekstfag Vg Vg2 Ambulansefag Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Vg2 Helseservicefag Vg3 Helsesekretær 1 0,5 0,5 Medier og kommunikasjon Vg Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Vg Vg2 Matfag 0,5 0,5 0,5 Vg2 kokk og servitørfag 0,5 0,5 0,5 Service og samferdsel Vg Vg2 IKT servicefag Vg2 Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg1 2,5 2,5 1,5 Vg1 Formgiving 0,5 0,5 0,5 Vg1 Minoritetsspråklige Vg2 2,5 1,5 2 Vg2 Formgiving 0,5 0,5 - Vg3 1,5 2 1,5 Vg3 Formgiving 0,5-0,5 Påbygging til generell studiekompetanse 1,5 1,5 2 Sum klasser 28, ,5 Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting 92 % 90 % Sum klasser vedtatt budsjett 28, Skolens satsingsområder 2014 Læringsmiljø - Mobbing: Skolen scorer grønt på mobbing i elevundersøkelsen, samtidig som det registreres at nettmobbing er et økende problem og utfordring. Møglestu vil ha fokus på nettmobbing i Skolen satsing innenfor det nasjonale prosjektet bedre læringsmiljø videreføres i Virksomheter 72

82 Budsjett 2014 Læringsutbytte - Tilpassa opplæring: Skolen er inne i et utviklingsarbeid sammen med PP-tjenesten. Skolen har vektlagt hvordan Fronter kan brukes for å gi elevene en bedre tilpassa opplæring, samtidig som det er fokus på felles standarder og forpliktelser. Skolen bruker nå store deler av arbeidsplanfesta tid til å videreutvikle en god praksis innenfor tilpassa opplæring. - Vurdering: Møglestu har deltatt i prosjektet Vurdering for læring, der underveisvurdering og egenvurdering har fått stor plass. I 2014 vil Møglestu spesielt spisse vurderingskompetansen inn mot PTF-faget. En av skolens lærere, som også har videreutdanning i PTF, er skolens prosjektleder i dette vurderingsprosjektet. Gjennomføring - Skolen har en lav prosent med reelle sluttere, men håper samtidig å komme enda lengre ned på frafallsstatistikken. - Skolens spesialpedagogiske team bruker mye tid på veiledning og skreddersøm, og dette arbeidet skal videreutvikles i Gjennom Ny GIV-satsinga har Møglestu en egen plan som forhåpentligvis vil føre til færre sluttere. Ledelse og kompetanse - Veiledning: Ledergruppa øker sin ledelseskompetanse gjennom deltakelse i Veilederkorpset og fylkeskommunens mentorvirksomhet. Ansvar 259 Risør videregående skole Risør videregående skole Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Ordinær undervisning Utgifter ,4% Inntekter ,5% Netto utg ,7% 210 Tilrettelegging og Utgifter ,4% oppfølging Inntekter ,0% Netto utg ,4% 231 Voksenopplæring Utgifter Inntekter Netto utg Kursvirksomhet Utgifter ,2% Inntekter ,2% Netto utg Sum utgifter ,2% Sum inntekter ,8% Netto driftsutgifter ,5% Virksomheter 73

83 Budsjett 2014 Risør videregående skole Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 2,7 2,7 2,7 0,0 Pedagogiske stillinger 31,0 30,8 30,3 0,2 Andre stillinger 15,1 15,1 15,1 - Sum stillinger 48,8 48,6 48,1 0,2 Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell Klasser Neste Innevær. Forrige Risør videregående skole skoleår skoleår skoleår 14/15 13/14 12/13 Design og håndverk Vg Elektrofag Vg Vg2 Elenergi Medier og kommunikasjon Vg Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Vg Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg Vg ,5 Vg3 1 1,5 1 Teknikk og industriell prod. Vg ,5 Vg2 Industriteknologi Påbygging til generell studiekompetanse 0,5 0,5 0,5 Sum klasser 13, ,5 Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting 94 % 90 % Sum klasser vedtatt budsjett 13, ,5 Skolens satsingsområder 2014 Læringsmiljø Målinger viser høy grad av sosial trivsel, trivsel med lærerne, trygghet og lite mobbing. Skolen har imidlertid et forbedringspotensiale når det gjelder mestring og motivasjon og felles regelhåndtering. Resultatmål: - Elevundersøkelsen viser høyere grad av indre motivasjon. - Både elever og lærere gir i større grad uttrykk for at skolens regelverk praktiseres likt av alle. Virksomheter 74

84 Budsjett 2014 Tiltak: - Gjennomføre evaluering av undervisning og læring. - Gjennomføre kurs for elevene i studieteknikk, egenvurdering, bruk av Fronter og i grunnleggende ferdigheter. - Arbeide for å gjøre undervisningen mest mulig relevant, f. eks. ved yrkesretting. Gjennomføring Skolen har et svært godt resultat når det gjelder andel fullført og bestått, men har alltid som ambisjon å heve denne andelen. Resultatmål: - Gjennomsnittlig elevfravær er under 10 dager (grønt resultat i PULS). - Andel fullført og bestått er høyere enn i Elevene er mer fornøyd med karriereveiledningen. Tiltak: - Gjennomgå kontaktlærerinstruksen, særlig med tanke på fraværsoppfølging. - Utarbeide og iverksette nye rutiner for samarbeid med foresatte. - Etablere samarbeid med grunnskolen om det 13-årige løpet. - Sikre at alle elever får minst to karriereveiledningssamtaler per år. Læringsutbytte Skolens resultater viser at elevene har høyt læringsutbytte, men det er alltid ønskelig å heve resultatet enda mer. Nye læreplaner i fellesfag krever fornyet innsats i arbeidet med konkretisering av kompetansemål, vurderingskriterier og yrkesretting. Resultatmål: - Prinsippene innen vurdering for læring er innarbeidet i all undervisning ved skolen. - IKT brukes administrativt og læringsstøttende i alle fag og klasser. Tiltak: - Kompetanseheving for alle lærere og kursing av elever innen vurdering. - Fronteropplæring i forhold til skolens minstestandard. - Utarbeide fagvise lenkesamlinger knyttet mot kompetansemål i læreplanen. Ledelse og kompetanse Skolen har med godt resultat arbeidet aktivt med klasseledelse og fortsetter å fokusere på det. Personalundersøkelsen viser at skolen i enda større grad bør prioritere lærersamarbeid. Resultatmål: - Grønt resultat i PULS på spørsmål som omhandler planlegging og samarbeid med kolleger. Tiltak: - Avsette mer møtetid til fagsamarbeid og lage bestillinger til fagseksjonene. - Legge til rette for mer deling av kompetanse. - Gjøre forsøk med kollegaveiledning. Virksomheter 75

85 Budsjett 2014 Ansvar 266 Dahlske videregående skole Dahlske videregående skole Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Ordinær undervisning Utgifter ,0% Inntekter ,4% Netto utg ,9% 210 Tilrettelegging og Utgifter ,9% oppfølging Inntekter ,1% Netto utg ,7% 212 Oppfølgingstjeneste Utgifter ,4% Inntekter Netto utg ,4% 231 Voksenopplæring Utgifter ,0% Inntekter ,0% Netto utg ,1% 235 Kursvirksomhet Utgifter ,5% Inntekter ,5% Netto utg Sum utgifter ,0% Sum inntekter ,7% Netto driftsutgifter ,6% Dahlske videregående skole Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 7,1 7,1 7,0-0,0 Pedagogiske stillinger 101,9 98,3 95,1 3,7 Andre stillinger 23,1 23,1 22,8 - Sum stillinger 132,1 128,5 124,9 3,6 Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Virksomheter 76

86 Budsjett 2014 Aktivitetstabell Klasser Neste Innevær. Forrige Dahlske videregående skole skoleår skoleår skoleår 14/15 13/14 12/13 Bygg- og anleggsteknikk Vg Elektrofag Vg Vg2 Elenergi Helse- og oppvekstfag Vg Vg2 Helsearbeiderfag Musikk, dans, drama Vg1 1,5 1,5 1,5 Vg2 Musikk/drama/dans 1,5 1,5 1,5 Vg3 Musikk/drama/dans 1,5 1,5 1 Service og samferdsel Vg ,5 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg1 3,5 3,5 3,5 Vg2 3,5 3,5 4,5 Vg3 3,5 4,5 4 Teknikk og industriellprod. Vg ,5 Vg2 Industriteknologi Påbygging til generell studiekompetanse Teknisk fagskole 1.år El.kraft/bygg år Klima/energi/miljø år El.kraft/bygg år Klima/energi/miljø Helsefagskole 1. år Psykisk helsearbeid år Psykisk helsearbeid Sum klasser Elevplasser (ekskl. fagskole) Faktisk elevtall (ekskl. fagskole) Faktisk kapasitetsutnytting 97 % 96 % Sum klasser vedtatt budsjett Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Det settes i gang fagskoletilbud om Tverrfaglig miljøarbeid ved Dahlske vg skole dersom det melder seg tilstrekkelig antall studenter. Virksomheter 77

87 Budsjett 2014 Skolens satsingsområder 2014 LÆREREN SOM KLASSELEDER OG ELEVEN SOM AKTØR Læringsmiljø Resultatmål: - Skolen opprettholder de gode resultatene når det gjelder relasjon lærer-elev, trygghet, trivsel, samtidig som det blir et økt trykk og bedre resultater innenfor motivasjon, innsats, læringsstrategier og innsikt i egen læring. - Skolen bedrer resultatene for arbeidsro og felles regelhåndtering. - Skolen klarer å følge opp innholdet i trivselsreglene. - Skolen bedrer resultatene for elevenes medbestemmelse i undervisningsplanleggingen. - Skolen bedrer resultatene på mobbing og nettmobbing. - Skolen opprettholder de høye tallene for gjennomføring. Tiltak: - Skolestartopplegg, trivselstiltak, system for elevsamtaler etc. opprettholdes - Implementere konkretisering av trivselsreglene (elev- og ansattstandarder) for hele skolen. - Elevmedvirkning i undervisningsplanlegging tema på basisgruppemøter, klasselærerråd, pedagogisk utviklingsmøte og personalseminar. - Rydding i fellesarealene: Ordning med gode hjelpere fortsetter. Ryddepåminnelser i lunsjpausen. - Fokus på mobbing og nettmobbing ved skolestart. - Prosjekt kjernegrupper (formalisert samarbeid med eksterne instanser som politi og barnevern) for elever med særlige oppfølgingsbehov. - Fortsette å investere i helhetlige tavleløsninger i undervisningsrom. - Organisering av kulturtilbud (bl.a. Den kulturelle skolesekken ). Læringsutbytte Resultatmål: - Skolen bedrer score på variablene vurdering og tilpasset opplæring i elevundersøkelsen. - Skolen bedrer score på variablene innsats og motivasjon i elevundersøkelsen. - Skolen får til flere tiltak rettet spesielt mot de elevene som scorer lavt på kartlegging av grunnleggende ferdigheter. - De ulike teamene har tiltak og fokus i tråd med satsningsområdene. Tiltak: - Vurdering som fokus på klasseromsvandring og medarbeidersamtaler. - Vurderingsformer og kriterier skal være del av alle undervisningsplaner. - Fokus på klasselærerrådet: Ny møtestruktur, tydeligere bestilling om tettere elevoppfølging. - Rådgivere kvalitetssikrer at individuelle opplæringsplaner (IOP) samsvarer med innholdet i undervisningen (i dialog med kontaktlærere). - Teamvise tiltak: Service og samferdsel: Regulering av nettilgang. Teamkultur: samhandling rundt vurdering, mål- og planarbeid, elevoppfølging, klasseromsledelse. Språk: Prosessorientert skriving i Vg3 norsk. Lesekurs for elever med behov. Bruk av kartleggingsresultater. Samarbeid om vurderingskriterier og mål/planarbeid i norsk Virksomheter 78

88 Budsjett 2014 Idrett: Vurdering: Konkretisering av måloppnåelse/kjennetegn, bruk av IUP, framovermeldinger. Prosjekt hindre frafall. Prosjekt med nettbrett og bruk av digitale læremidler (NDLA). Realfag: UIA-studenter mentorer for skolens elever (ENT3R). Samarbeid med næringslivet gjennom Lektor2-prosjekter. Naturfagdag om livet i fjæra ( Den naturlige skolesekken ). Musikk, dans og drama: Utvikle vurderingspraksis: Deling av praksis, utvikle verktøy. Tverrfaglige prosjekter. Fokus på klasseromsledelse: Økt trykk på læringsfokus, motivasjon, innsats. Klasseromsledelse er tema på klasseromsvandring og medarbeidersamtaler. Byggfag: Konkretisering av læreplanmål. Teknikk og industriell produksjon: Bruk av IKT, Fronter. Egenvurdering. Helse- og oppvekstfag: Videreutvikling av mappevurdering. Elektrofag: Innføre bruk ev elevpermer for struktur i programfagene. Fokus på mobbing - Gjennomføring av temauke uke 24/25. Gjennomføring Resultatmål: - Skolen opprettholder de høye tallene for gjennomføring. - Skolen etablerer tiltak som sikrer spredning og økt bruk av Ny GIV -metodikk. - Skolen fortsetter å score over landsgjennomsnittet på standpunkt- og eksamenskarakterer og har liten avstand mellom standpunkt og eksamen. - Skolen øker bruken av digitale læringsressurser (bl.a. NDLA) Tiltak: - Gjennomgang av rapporteringsrutiner og systemer for sluttere. - Gjennomgang og forbedring av enkelte rutiner for individuell opplæringsplan (IOP), informasjonsflyt og elevopplysninger. - Etablering og oppfølging av tiltak Ny-GIV. Kursing av Ny GIIV -lærere. Spredning av pedagogisk metodikk i teamene. - Vurdering for læring: To team får ressurs til koordinator. Spredningskonferanse på planleggingsdag Teamene utfordres på økt bruk av elektroniske læringsressurser (NDLA ) i alle relevante fag. Minst ett fag bytter fra lærebok til NDLA som primær pensumkilde fra neste skoleår. - Tilpasset opplæring og vurderingspraksis som tema i alle team, i pedagogisk utviklingsmøte og personalseminar region vest. Ledelse og kompetanse Resultatmål: - Skolen forsetter å ha gode resultater på variablene for ledelse og medarbeidersamtalegjennomføring i personalundersøkelsen. Alle lærere har fått besøk og veiledning iht. sine behov fra sin leder. - Skolen bedrer resultatene på variabelen elevenes kunnskap om mål og krav i elevundersøkelsen og på lærernes trykk på planlegging og vurdering i personalundersøkelsen. Tiltak: - Ledelsen foretar obligatorisk klasseromsvandring til alle lærere. Temaer videreføres i medarbeidersamtale. - Ny møteplan for klasselærerråd. - Innføring av pedagogiske utviklingsgrupper på tvers av fag. Virksomheter 79

89 Budsjett Gjennomføring av vedtatt mentorordning for alle nye lærere. - Krav om at det foreligger planer for alle fag i Fronter innen Erfaringsdeling: Bruk av personalmøter til teaminnlegg fra alle team. Tema iht. satsingsområder. - Fortsatt prioritert bruk av midler til kurs/etterutdanning/videreutdanning etter individuelle og organisasjonens behov. Ansvar 268 Arendal videregående skole Arendal videregående skole Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Ordinær undervisning Utgifter ,6% Inntekter ,5% Netto utg ,0% 210 Tilrettelegging og Utgifter ,8% oppfølging Inntekter ,1% Netto utg ,9% 221 Teoriopplæring lærlingerutgifter Inntekter Netto utg Voksenopplæring Utgifter ,4% Inntekter ,7% Netto utg ,5% 294 Privatister Utgifter ,2% Inntekter ,8% Netto utg ,5% Sum utgifter ,1% Sum inntekter ,4% Netto driftsutgifter ,2% Arendal videregående skole Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 5,0 5,4 5,4-0,4 Pedagogiske stillinger 73,2 74,8 75,1-1,6 Andre stillinger 24,2 23,2 20,9 1,0 Sum stillinger 102,4 103,4 101,4-1,0 Det foreslås å opprette en stilling som kantineleder. Stillingen forutsettes å være selvfinansierende. Virksomheter 80

90 Budsjett 2014 Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell Klasser Neste Innevær. Forrige Arendal videregående skole skoleår skoleår skoleår 14/145 13/14 12/13 Service og samferdsel Vg Vg2 Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg Vg1 Forskerlinje Vg1 Internasjonalisering Vg1 Minoritetsspråklige Vg Vg2 IB Vg Vg3 IB Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting 94 % 96 % Sum klasser vedtatt budsjett Skolens satsingsområder 2014 Læringsmiljø - Prosjektet Bedre Læringsmiljø avsluttende fase: Skolens utviklingsprosjekt startet i oktober 2009 med utgangspunkt i elevundersøkelsen og eksamensresultatene de siste årene. Prosjektet ble senere knyttet til Utdanningsdirektoratets nasjonale prosjekt Bedre læringsmiljø med oppstart i august Prosjektene avsluttes i juni Opplæringsprogram for elevråd: For å styrke elevmedvirkning og elevdemokratiet ønsker Arendal vgs. å lage et opplæringsprogram for elevråd. - Fysisk læringsmiljø: Det er i løpet av siste år gjennomført flere tiltak for å forbedre det fysiske miljøet for elever og ansatte. Denne satsingen videreføres. Læringsutbytte - Internasjonalisering: Skolen deltar i ulike internasjonaliseringsprosjekter. Det avvikles elevutvekslinger og ekskursjoner. - Fremmedspråk: Det er sterkt fokus på språk i skolens fagtilbud. Inneværende skoleår er det kun ved Arendal vgs det tilbys fremmedspråk på nivå III, og som eneste skole i Norge tilbys det fra i år portugisisk som programfag. Tilbudet om portugisisk er et resultat et samarbeid med Nasjonalt senter for fremmedspråk. - Tilbud til minoritetsspråklige: Skolen har startet tilbud om 2-årig Vg1 for elever på studiespesialisering. - IB og internasjonalt Vg1 på studiespesialisering: Skolen er en foregangsskole på dette området og ønsker å se språk, elevutvekslinger, samfunnsfag og multikulturelle grupper i en større sammenheng. Virksomheter 81

91 Budsjett 2014 Gjennomføring - Skolen har sterkt fokus på å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Resultatene viser at Ny-GIV -satsingen har hatt effekt. - Skolen ønsker å etablere ulike tilbud for å styrke gjennomføringsgraden ytterligere, slik som matematikkurs for foreldre, eksamensforberedende kurs for privatister og sommerkurs for påbyggelevene. Ledelse og kompetanse - Fokus på økt kvalitet i alle ledelsesnivå. - Personalseminar med hovedtema klasseledelse og regelhåndtering. - Skolen vil evaluere ledelsesstrukturen med tanke på ev. tilpasninger til dagens endrede behov og utfordringer. Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule Setesdal videregående skole Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Ordinær undervisning Utgifter ,3% Inntekter ,8% Netto utg ,5% 203 Botilbud Utgifter ,4% Inntekter ,6% Netto utg ,3% 210 Tilrettelegging og Utgifter ,0% oppfølging Inntekter Netto utg ,3% 212 Oppfølgingstjeneste Utgifter ,9% Inntekter Netto utg ,9% 231 Voksenopplæring Utgifter Inntekter Netto utg Opplæring innenfor Utgifter ,3% kriminalomsorgen Inntekter ,3% Netto utg Annen opplæring Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter ,4% Sum inntekter ,0% Netto driftsutgifter ,2% Virksomheter 82

92 Budsjett 2014 Setesdal vidaregåande skule Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 3,8 3,8 3,7 0,0 Pedagogiske stillinger 43,3 44,8 42,7-1,4 Andre stillinger 13,8 13,8 13,8 - Sum stillinger 61,0 62,3 60,2-1,4 Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell Klasser Neste Innevær. Forrige Setesdal vidaregåande skule skoleår skoleår skoleår 14/15 13/14 12/13 Bygg- og anleggsteknikk Vg Vg2 Byggteknikk Design og håndverk Vg2 Design og gullsmedhåndv Vg3 Gullsmed 0,5 0,5 0,5 Helse- og oppvekstfag Vg ,5 Vg2 Helsearbeiderfag 1 0,5 0,5 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 1 0,5 Service og samferdsel Vg1 1-1 Vg2 Reiseliv Studiespesialisering Vg Vg1 med ski Vg Vg2 med ski Vg Vg3 med ski Teknikk og industriellprod. Vg1 1,5 2,5 1 Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser 19,5 19,5 19 Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting 94 % 86 % Sum klasser vedtatt budsjett 19,5 18,5 19,5 Skolens satsingsområde 2014 Læringsmiljø - Bevisstgjere og utfordre elevane til refleksjon rundt læreplanmåla. - Motivasjon for læring i elevgruppa. - Betre studieteknikk og fagleg motivasjon. - Betre delingskulturen og samarbeidet mellom fagseksjonane. - Kollegaveiledning. Virksomheter 83

93 Budsjett 2014 Læringsutbytte - Sikre kvaliteten vidare. - Betre struktur og kvalitet på fagmøta. - Større fokus på vurdering for læring/bruk av IUP/fagsamtale. - Bruk av NDLA. - Bevisstgjering/betre refleksjon rundt omgrepet TPO. Gjennomføring - Vidareføre høg kvalitet på resultat. (Fråfall på 1,6 % er det vanskeleg å gjere betre) Leiing og kompetanse - Trygg og tydeleg klasseleiing. - Felles forståing/handheving av reglar. - Bevisstgjering av eigen praksis. - Oppfølging frå leiinga/finne nye arenaer for pedagogisk leiing. - Bevisstgjering/styrke læraren sin rolle som pedagog. Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Ordinær undervisning Utgifter ,5% Inntekter ,0% Netto utg ,8% 203 Botilbud Utgifter ,7% Inntekter ,1% Netto utg ,6% 210 Tilrettelegging og Utgifter ,1% oppfølging Inntekter Netto utg ,2% 212 Oppfølgingstjeneste Utgifter ,4% Inntekter Netto utg ,4% 231 Voksenopplæring Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter ,7% Sum inntekter ,7% Netto driftsutgifter ,0% Virksomheter 84

94 Budsjett 2014 Tvedestrand og Åmli videregående skole Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 4,2 4,1 4,0 0,1 Pedagogiske stillinger 59,8 57,1 54,6 2,7 Andre stillinger 24,3 24,3 24,3 - Sum stillinger 88,3 85,5 83,0 2,8 Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell Klasser Neste Innevær. Forrige Tvedestrand og Åmli videregående skole skoleår skoleår skoleår 14/15 13/14 12/13 Bygg- og anleggsteknikk Vg Helse- og oppvekstfag Vg Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Vg2 Helsearbeiderfag 2 2,5 1 Vg3 Barne- og ungdomsarbeider - 0,5 - Vg3 Helsearbeiderfag - 0,5 1 Idrettsfag Vg Vg2 Idrettsfag Vg3 Idrettsfag Naturbruk Vg Vg2 Landbruk og gartnernæring 1 1 1,5 Vg2 Heste- og hovslagerfag - 0,5 0,5 Vg2 Anleggsgartner og idrettsanlegg1 1 1 Vg3 Naturbruk (studieforberedende)1 1 0,5 Vg3 Landbruk 1 1 0,5 Studiespesialisering Vg Vg Vg Påbygging til generell studiekompetanse (20 t) 0,5 0,5 0,5 Sum klasser 23,5 25,5 24,5 Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting 83 % 86 % Sum klasser vedtatt budsjett 23, Skolens satsingsområder 2014 Skolens målsetning er å bedre samleindeksen i PULS, øke elevers indre motivasjon til skolearbeid og bedre gjennomføringen og resultatene. Virksomheter 85

95 Budsjett 2014 Læringsmiljø - Klasseromsledelse og tydelige klasseromsregler har fokus for å skape trygge og forutsigbare rammer for elevene. - Det etableres felles skolestartplan for hele skolen slik at klassekulturer dannes som grunnlag for læring. - Alle skolens ansatte vil ha stort fokus på elever med høyt fravær, og kontaktlærer og klasselærerråd har fått tydeligere oppgaver for oppfølging av elevene. - Lærerne vil ha større fokus på vurdering for læring og sette tydelige mål for læringsøkta for å øke læringsutbyttet for alle skolens elever. Læringsutbytte - Både lærere og ledelse følger opp elevenes resultater via underveisvurdering og eksamensresultater. - Via vurderingsuker, elevers egenvurdering og lærernes underveisvurdering etableres en skolekultur hvor en sammen arbeider aktivt for å bedre elevenes resultater. Gjennomføring - I tillegg til å følge opp elevers fravær har skolen økt fokus på innhold og tilstedeværelse i arbeidstimene/studietimene. - Lærernes faggrupper lager spesielt tydelige vurderingskriterier for karakteren 2 og karakteren 6, slik at elevene kan forstå hva som kreves for å oppnå ønsket karakter. - Skolen har igangsatt Ny GIV -tiltak i norsk og matematikk på alle avdelinger, og målet er at alle skal bestå fagene. Ledelse og kompetanse - For at skolens ansatte skal ha hovedfokus på elevers læringsutbytte, arbeider ledelsen aktivt for å etablere strukturer som er felles for hele skolen. - Pedagogisk bruk av IKT, fokus på utviklingsarbeid sammen med skolens tillitsvalgte samt årlig klasseromsvandring er satsinger. - Tiltakene i PULS er kjent av alle skolens ansatte og innholdet på planleggingsdagene speiler skolens tiltak i PULS. Virksomheter 86

96 Budsjett 2014 Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Ordinær undervisning Utgifter ,2% Inntekter ,9% Netto utg ,8% 203 Botilbud Utgifter ,8% Inntekter ,3% Netto utg ,2% 210 Tilrettelegging og Utgifter ,3% oppfølging Inntekter ,1% Netto utg ,6% 212 Oppfølgingstjeneste Utgifter ,3% Inntekter Netto utg ,3% 221 Teorioppl. lærlinger Utgifter Inntekter Netto utg Voksenopplæring Utgifter ,2% Inntekter ,3% Netto utg ,1% 235 Kursvirksomhet Utgifter Inntekter Netto utg Opplæring innenfor Utgifter ,4% kriminalomsorgen Inntekter ,4% Netto utg Privatister Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter ,8% Sum inntekter ,1% Netto driftsutgifter ,6% Sam Eyde videregående skole Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 9,9 10,4 10,7-0,5 Pedagogiske stillinger 193,6 192,2 193,1 1,4 Andre stillinger 46,2 49,4 49,4-3,2 Sum stillinger 249,7 252,0 253,1-2,3 Virksomheter 87

97 Budsjett 2014 Det foreslås følgende stillingsendringer: 0,5 stilling som bibliotekar opprettes 2,5 stilling som fagarbeider/vaktmester inndras 1,24 stilling som renholder inndras Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Virksomheter 88

98 Budsjett 2014 Aktivitetstabell Neste Innevær. Forrige Sam Eyde videregående skole skoleår skoleår skoleår 14/15 13/14 12/13 Bygg- og anleggsteknikk Vg Vg2 *Anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk1,5 1,5 1 Vg2 Overflateteknikk 0,5 - - Vg3 Kvalifiseringskurs Design og håndverk Vg Vg2 Design og tekstil Vg2 Frisør 1,5 1 1,5 Vg2 Interiør og utstillingsdesign Vg3 Interiør Vg3 Kjole- og draktsyerfaget 1 1,5 2 Elektrofag Vg Vg2 Elenergi Vg2 Data og elektronikk 1-1 Helse- og oppvekstfag Vg Vg1 Fremmedspråk Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Hudpleie Vg3 Hudpleier 1-1 Idrettsfag Vg Vg2 Idrettsfag Vg3 Idrettsfag Medier og kommunikasjon Vg Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Vg Vg2 Matfag Vg2 Kokk og servitørfag Service og samferdsel Vg2 IKT-servicefag Vg2 Transport og logistikk 2 2 1,5 Vg3 *Yrkessjåfør Studiespesialisering Vg1 Minoritetsspråklige Teknikk og industriellprod. Vg Vg2 Industriteknologi Vg2 Kjøretøy Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Vg2 Arbeidsmaskiner Vg3 *Anleggsmaskinmekaniker Vg3 Kvalifiseringskurs Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser 85, Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting 94 % 93 % Sum klasser vedtatt budsjett 85,5 80,5 77,5 Virksomheter 89 Klasser

99 Budsjett 2014 Skolens satsingsområder 2014 Læringsmiljø Mål: - Sam Eyde videregående skole gir det beste grunnlag for et læringsfremmende, meningsfylt, trygt og trivelig lærings- og arbeidsmiljø for skolens elever. Tiltak: - Flere miljøkontakter ute i elevmiljøet, miljøpatruljering i storefri. - Inspeksjon i øvrige friminutter og før skolestart (alle ansatte deltar). - Felles regelhåndtering, omfattende rusforebyggende arbeid og et stort fokus på HMS, hvor også elevene er aktive aktører. Læringsutbytte Mål: - Skolen opprettholder og forbedrer det positive skolebidraget til elevenes faglige resultater. - Elever med faglige utfordringer kartlegges, og undervisningen tilpasses deres faglige forutsetninger. - Elevene opplever at skolens vurderingspraksis gir et positivt læringsbidrag. Tiltak: - Ny GIV -metodikken videreføres også etter prosjektperioden. - FYR gjennomføres med tydeligere involvering og samarbeid mellom fellesfaglærere i aktuelle fellesfag og programfaglærere i alle programfag. - Etter flytte- og sammenslåingsprosessen settes vurdering for læring igjen på dagsorden i hele skolen. - Lærerne gjennomfører undervisningsevaluering i egne fag i sine klasser. Gjennomføring Mål: - Opprettholde og forbedre skolens gode resultater innen gjennomføring og elevfravær. Tiltak: - Tett oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Dette innebærer lojal bruk av skolens rutiner for fraværsføring og føring av ordens- og atferdsanmerkninger. Identifisere aktuelle elever for tettere oppfølging, eventuelt knytte disse opp mot rådgiver, OT, PPT, m.fl. - Bedre svake elevers faglige prestasjoner. Dette innebærer tett oppfølging av elever med stryk og/eller manglende karakterer ved å: Identifisere hvilke elever dette gjelder, kartlegge hva som skal til for at de skal bestå/få vurdering, utarbeide og følge opp deres individuelle plan. Ledelse og kompetanse Mål: - Sam Eyde videregående skole er en lærende organisasjon med et velfungerende kollegialt fellesskap med stort læringstrykk. - Skolens lærere fremstår som tydelige klasseledere. - Skolens ledergruppe står for et kompetent, tydelig og involverende lederskap, og hvor alle ledere har formell lederkompetanse. Virksomheter 90

100 Budsjett 2014 Tiltak: - Skolens ledelse følger regelmessig opp alle teamene i skolen på teamorganisering, teamprosesser, m.m. - Lærerne gis kompetanse på klasseledelse, hvor teamene blir arena for erfaringsutveksling bl.a. i forhold til felles regelhåndtering i hele skolen. - Skolens ledergruppe gjennomfører i samarbeid med sentraladministrasjonen et ledertreningsprogram som varer ut inneværende år. Deretter forsetter en formell lederutdanning av hele ledergruppen, som avsluttes med eksamen/sertifisering som coach i løpet av Virksomheter 91

101 Budsjett 2014 Ansvar 330 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Tannhelsetjenester Utgifter ,7% Inntekter ,2% Netto utg ,9% Tannhelsetjenesten Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 1,0 1,0 1,0 - Andre stillinger 70,9 70,9 70,9 - Sum stillinger 71,9 71,9 71,9 - I fylkesutvalgssak 99/2013 Leiekontrakt tannklinikk i Krøgenes næringspark, ble det vedtatt å innarbeide i budsjett for 2014, midler til økning av leiebeløp, samt midler til utstyrsanskaffelse. Det er i den forbindelse innarbeidet 5 mill. kroner i investeringsbudsjettet for utstyr og inventar ved den nye klinikken. Medisinsk utstyr, IKT- utstyr og inventar på andre klinikker trenger å fornyes. Det vil bli utfordrende å finne midler til dette innenfor de budsjetterte rammene også i Nåværende tannhelesplan gjelder for perioden Arbeidet med å utforme en ny tannhelseplan vil derfor stå sentralt i Aktivitetsmål Tannhelseplanen har aktivitetsmål både for andelen av ferdigbehandlede pasienter og pasienter under tilsyn. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne gruppen kalles det ikke inn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få tjenester ved behov. Tannhelsen til barn og unge (gruppe a og d) er for de fleste svært god. Derfor er det individuelle innkallingsintervall for alle i disse gruppene. Det betyr at de med god tannhelse ikke innkalles hvert år, mens de som trenger det mest innkalles opptil flere ganger i året. Når det gjelder eldre og uføre i institusjoner, settes det ikke mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha besøk to ganger per år. Tabellen nedenfor viser utvalgte mål for ferdigbehandlede fra tannhelseplanen: Gruppe Budsjett 2014 a år 65 % b. Psykisk funksjonshemmede 95 % c1. Eldre/ uføre i institusjon Tilsyn 96 % c2. Eldre/ uføre med hjemmesykepleie 50 % d år 55 % e. Rusavhengige Tilsyn 70 % Virksomheter 92

102 Budsjett 2014 Ansvar 410 Statens vegvesen Statens vegvesen Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Fylkesveger Utgifter ,2% Inntekter ,4% Netto utg ,3% 551 Trafikksikkerhets- Utgifter og miljøtiltak Inntekter Netto utg Sum utgifter ,5% Sum inntekter ,4% Netto driftsutgifter ,1% Tjeneste 550 Fylkesveger Det er skjedd endringer i rapporteringen vedrørende føring av utgifter til veg. Dette innebærer at en fra 2014 kun vil benytte tjeneste 550 fylkesveger for slike utgifter. Endringen i budsjetterte inntekter skyldes at merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet fra og med 2014 skal føres direkte i investeringsregnskapet. Kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Drift av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal (forsøkskontrakt), Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Det er for 2014 satt av 184,1 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveger. Rammen er fordelt med 108,5 mill. kroner til driftskontrakter, 6 mill. kroner til strøm, 11,5 mill. kroner til bruvedlikehold og 58,1 mill. kroner til asfalt/oppmerking. Beløpet til asfalt/oppmerking er økt med 8,5 mill. kroner som følge av ekstratildeling av midler til opprustning og fornyelse av fylkesvegnettet. Beløpene er inkludert merverdiavgiftskompensasjon som samlet utgjør 34,8 mill. kroner. Videre er det avsatt 1,0 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Midlene kan brukes til tiltak på fylkeskommunale, kommunale og private veger. Tilskuddet skal i første rekke gå til sikring av skoleveger, men kan også benyttes til trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet. Utbetalingene skjer når det foreligger regnskap fra gjennomføring av prosjektene. Gjennomføres ikke tiltakene innen fristen, og det ikke er noen konkret grunn for å utsette anlegget, inndras midlene for tildeling til andre prosjekter. I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett ble bevilgningene til vegformål økt. Fylkestinget vedtok å avsette 5,6 mill. kroner av den økte bevilgningen til vegformål i En vil komme tilbake med egen sak til fylkestinget vedrørende bruk av bevilgningen. Virksomheter 93

103 Budsjett 2014 Statens vegvesen arbeider med omklassifisering av rv 420 Øygardsdalen (Grimstad) Vest- Agder grense til fylkesveg. Strekningen er drøyt 37 km, i tillegg er det ca 20 km gang- og sykkelveg. Før omklassifiseringen blir foretatt utbedres tre tunneler samt raset ved Sangereid, herunder ferdigstillelse av gang- og sykkelvegen. Omklassifiseringen vil skje i løpet av Det vil bli fremmet egen sak for fylkestinget om omklassifiseringen. Virksomheter 94

104 Budsjett 2014 Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Fylkesbibliotektjenester Utgifter ,7% Inntekter ,3% Netto utg ,1% 432 Kunst- og kunstformidlingutgifter ,1% Inntekter ,4% Netto utg ,7% 439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter ,8% Inntekter ,4% Netto utg ,2% Sum utgifter ,0% Sum inntekter ,4% Netto driftsutgifter ,7% Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 1,0 1,0 1,0 - Andre stillinger 10,8 10,8 10,8 - Sum stillinger 11,8 11,8 11,8 - Tjeneste 410 Fylkesbibliotektjenester Fylkesbiblioteket arbeider med utviklings- og koordingsoppgaver for bibliotekene i samarbeid med kommunene, Vest-Agder fylkeskommune og Universitetsbiblioteket i Agder. Hovedfokus er på oppfølging av de foreslåtte tiltakene i bibliotekplanen, i samarbeid med kommunene. Arbeidet vil følge fem spor i 2014: oppfølging av tiltak i bibliotekplanen kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkesbibliotek, i form av kurs og møter kontakt, samarbeid og tilrettelegging for kommuner (rådgivning etc.), med spesiell vekt på bibliotekenes formidlingsfunksjon igangsetting av utlån av e-bøker for alle bibliotek i Agder, i samarbeid med Vest- Agder arrangere NM i litteraturformidling. Som oppfølging av Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder planlegges igangsatt følgende tiltak: Virksomheter 95

105 Budsjett 2014 rådgivning til redesign av biblioteklokaler, med kroner i markedsføring av bibliotek i fylket, med kroner i skolebiblioteknettverk, med kroner i Kostnad i forbindelse med dette dekkes av tidligere avsatte midler innenfor virksomhetens rammer i På oppdrag fra Nasjonalbiblioteket skal det gjennomføres et prosjekt for markedsføring av e-bøker med en ramme på kroner, finansiert av restmidler fra prosjektet Ønskebok. Fylkesutvalget vedtok i sak 94/2012 E-bøker til bibliotekene i Agder. Det avsettes kroner til å etablere prøvedrift av e-bokutlån. Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Kompetanseutvikling for kulturområdet Utviklingsoppgaver, nettverksbygging og kompetansehevingstiltak er godt innarbeidet i bibliotekområdet. I det videre arbeidet vil en søke å utvikle samme type tjenester til kulturansatte i kommunene. Arbeidet prioriteres innenfor virksomhetens ramme. Konsertvirksomhet I henhold til avtale med Rikskonsertene produseres og gjennomføres konserter for skoler og barnehager i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for 50 % av skolekonsertene og 100 % av barnehagekonsertene. Det tilbys også konserter til bo- og omsorgssentra i fylket. For 2014 forutsettes det en overføring fra Rikskonsertene på kroner til skolekonserter og kroner til barnehagekonserter. Det er avsatt kroner til konsertvirksomheten, inklusive produksjon, drift og administrasjon. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle skoleelever i Aust-Agder får et variert kunst- og kulturtilbud gjennom DKS. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunene om gjennomføring i forhold til grunnskolens tilbud. Fylkeskommunen har ansvar for det totale tilbudet, og legger også betydelige midler i ordningen, først og fremst til drift og administrasjon. For skoleåret 2013/14 har en mottatt statlig tilskudd på til sammen kroner, det vil si en økning på nær 25 % fra året før. Nytt i årets tildeling er oppheving av øremerking av midlene for henholdsvis grunnskole og videregående skole. Det sies likevel at 4,35 mill. kroner skal tilfalle grunnskole, og dette beløpet skal danne grunnlag for beregning av viderefordeling til kommunene. Etter retningslinjene skal en tredjedel av det statlige tilskuddet viderefordeles, som et bidrag til den kommunale delen av DKS. Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturkort for ungdom Kulturkort for ungdom (Kulturrota) ble vedtatt som fast ordning i Det forutsettes overført kroner fra staten til kulturkort i Det er avsatt kroner til ordningen, inklusive drift og administrasjon. Ungdommens kulturmønstring (UKM) UKM videreføres med fylkesmønstring og deltakelse i landsmønstring som tidligere. Virksomheter 96

106 Budsjett 2014 Samarbeidsavtalen med Canal Street om gjennomføring av fylkesmønstringen er avviklet, og en vil gjennomføre mønstringen i regi av egne ansatte med innkjøp av tjenester etter behov. Tilskudd til kulturformål Tilskuddene fordeles etter søknad til festivaler og større regionale tiltak, samt aktiviteter for barn og unge av større format. Det er satt av 1,26 mill. kroner til denne tilskuddsordningen. Til mindre samarbeidstiltak er det satt av kroner. Sørlandets litteraturpris Sørlandets litteraturpris er innstiftet og finansiert av bokhandlerne og bibliotekene i Agder. Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Verdens bokdag den 23. april. Det er satt av kroner for Voksenopplæring Det er avsatt kroner til voksenopplæring utenfor skoleverket, fordelt med kroner i driftstilskudd til VOFO og kroner til studievirksomhet. Tilskudd til studievirksomhet blir fordelt på grunnlag av innrapportert studieaktivitet til Statistisk sentralbyrå. Inntil nå har fordelingen skjedd på grunnlag av statistikk for studieaktivitet innen alle fag og emner. Fra 2013 vil fordelingen skje på grunnlag av studieaktivitet innenfor estetiske fag, noe som er mer målrettet i forhold til å støtte opp under kulturaktivitet i fylket. Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen er et kulturtilbud til førskolebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken og Barnehagekonsertene. Kommunene får tilbud om forestillinger innenfor scenekunst og litteratur, som gjennomføres i barnehager. Tilbudet gis til alle kommuner i fylket, og hittil har 12 kommuner deltatt i prøveordningen. Dette er et treårig pilotprosjekt i perioden , med en kostnadsramme på per år. Det avsettes kroner til dette formålet innenfor rammen til RUP Aust-Agder i Prosjektet har blitt så godt mottatt at en ønsker å utvide prøveperioden til fem år, slik at prosjektperioden blir Arrangørutvikling Til utvikling av arrangørkompetanse i kommunene ble det satt i gang et treårig utviklingsprosjekt i perioden Gjennom prosjektet ønsker en å bidra til synliggjøring, bruk, utvikling og heving av kulturformidlingskompetansen i fylket. Målgruppe er kommunenes kulturansatte og lokale arrangører. En ønsker gjennom prosjektet å styrke aktiviteten rundt kulturarrangementer generelt, og spesielt for og med unge i alderen år. Oppstarten ble forsinket, og en tar dermed sikte på en forskyving av perioden til Det avsettes kroner til dette formålet innenfor rammen til RUP Aust- Agder i Virksomheter 97

107 Budsjett FYLKESRÅDMANNEN OG STØTTEFUNKSJONER Ansvar 505 Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Fylkesting og fylkes- Utgifter ,2% utvalg Inntekter Netto utg ,2% 011 Stortings- og fylkestings-utgifter valg Inntekter Netto utg Partistøtte Utgifter ,0% Inntekter Netto utg ,0% 013 Fylkeselevråd Utgifter Inntekter Netto utg Administrasjon Utgifter ,7% Inntekter ,9% Netto utg ,1% 110 Tillitsvalgte og Utgifter ,9% verneombud Inntekter Netto utg ,9% 190 Kontaktforum for Utgifter ,3% brukermedvirkning Inntekter Netto utg ,3% 191 Eldrerådet Utgifter ,2% Inntekter Netto utg ,3% 193 Informasjonsteknologi Utgifter ,4% Inntekter ,4% Netto utg ,4% 194 Felles utgifter og Utgifter ,3% inntekter Inntekter Netto utg ,3% 196 Utgifter til fordeling Utgifter ,4% Inntekter Netto utg ,4% Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 98

108 Budsjett Folkehelsearbeid Utgifter ,7% Inntekter ,0% Netto utg ,4% 198 Lønnsavsetninger Utgifter ,4% Inntekter Netto utg ,4% 199 Tilleggsbevilgninger Utgifter Inntekter Netto utg Ordinær undervisning Utgifter ,2% Inntekter ,5% Netto utg ,8% 201 Elevutveksling Utgifter ,3% Inntekter ,1% Netto utg ,8% 204 Elevombud Utgifter ,5% Inntekter Netto utg ,5% 210 Tilrettelegging og Utgifter ,1% oppfølging Inntekter Netto utg ,6% 212 Oppfølgingstjeneste Utgifter ,6% Inntekter Netto utg ,9% 220 Fagopplæring Utgifter ,1% Inntekter ,2% Netto utg ,3% 221 Teoriopplæring lærlingerutgifter Inntekter Netto utg Voksenopplæring Utgifter ,1% Inntekter ,2% Netto utg ,3% 294 Privatister Utgifter Inntekter Netto utg Andre utdanningstiltak Utgifter Inntekter Netto utg Tannhelsetjenester Utgifter Inntekter Netto utg Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 99

109 Budsjett Kulturvern Utgifter ,6% Inntekter ,1% Netto utg ,5% 421 Museer og samlinger Utgifter ,4% Inntekter Netto utg ,4% 431 Idrett og friluftsliv Utgifter ,5% Inntekter ,5% Netto utg ,1% 432 Kunst og kunst- Utgifter ,5% formidling Inntekter Netto utg ,5% 439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter ,3% Inntekter ,0% Netto utg ,2% 500 Kollektivtransport Utgifter ,5% Inntekter ,3% Netto utg ,3% 501 Transporttjenesten for Utgifter ,7% funksjonshemmede Inntekter Netto utg ,0% 550 Fylkesveger Utgifter ,0% Inntekter Netto utg ,0% 551 Trafikksikkerhetstiltak Utgifter Inntekter Netto utg Tilrettelegging og støtte-utgifter ,5% funksjoner for nær.livet Inntekter ,2% Netto utg ,7% 601 Finansieringsbistand Utgifter ,1% overfor næringslivet Inntekter ,7% Netto utg ,5% Sum utgifter ,1% Sum inntekter ,9% Netto driftsutgifter ,8% Det er store forskjeller mellom regnskap og budsjettkolonnene. Det skyldes bl.a. at tjeneste 198 lønnsavsetninger budsjetteres her, mens regnskapet føres på den enkelte virksomhet. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 100

110 Budsjett 2014 Fylkesrådmannens kontor Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 6,0 6,0 6,0 - Andre stillinger 66,4 68,4 64,9-2,0 Prosjektstillinger 4,0 8,5 8,0-4,5 Sum stillinger 76,4 82,9 78,9-6,5 Det foreslås å opprette 1 stilling som rådgiver samtidig som 4 rådgiverstillinger inndras (stillingene er overført AKT). Videre foreslås opprettet 2 treårigprosjektstilling knyttet til videreføring av Ny GIV. Tjeneste 010 Fylkesting og fylkesutvalg Utgiftene på denne tjenesten skal dekke fylkestingets og fylkesutvalgets virksomhet. Det er satt av kroner til diverse tilskudd som fylkesordføreren har fullmakt til å avgjøre, med beløpsgrense inntil kroner per tilskudd. Innenfor beløpet på kroner skal tilskuddet til TV-aksjonen med 1 krone per innbygger dekkes. Fylkesordføreren forutsettes å følge opp budsjettet slik at det sikres at aktiviteten er innenfor budsjettets rammer. Tjeneste 012 Partistøtte Fylkeskommunal partistøtte er innarbeidet i samsvar med vedtak i fylkestingssak 3/2006. Den fylkeskommunale partistøtten består av et grunnbeløp per gruppe og støtte per mandat. I budsjettet for 2014 er det innarbeidet et grunnbeløp på kroner per gruppe og kroner per mandat. Beløpene er justert fra 2013 til 2014 med deflatoren i statsbudsjettet. Tabellen som følger viser støtten til det enkelte parti med de forutsetninger som er gjengitt ovenfor. Parti Antall Mandater Grunnbeløp Mandat Sum stemmer i fylkes- per gruppe støtte fylkesk. tinget støtte A SV SP KRF V H FRP PP SUM Tjeneste 013 Fylkeselevråd Det er budsjettert med kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fylkeselevrådet. Elev- og lærlingombudet har et særskilt ansvar for å følge opp denne bevilgningen. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 101

111 Budsjett 2014 Tjeneste 100 Administrasjon Tjenesten omfatter drift av fylkesrådmannens kontor og avsetning til enkelte prosjekter. Fylkesrådmannen skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse. Videre har fylkesrådmannen et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomheten og skal gjennom støtte og veiledning, bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål. Fylkesrådmannen dekker også sekretariatsfunksjonen for bl.a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Aust-Agder Næringsselskap AS, Aust-Agder vegfinans AS, Setesdal vegfinans AS, Kollektivterminalen AS og Fylkeshuset AS. I tillegg er det avsatt midler til en rekke ulike prosjekter/formål: Jernbaneforum Sør, kroner, Trafikksikkerhetsforum, kroner. Det er budsjettert med inntekter knyttet til innkjøpssamarbeidet Offentlige Fellesinnkjøp på Agder (OFA), kontrollerfunksjon for Konsesjonskraftfond for Aust-Agder IKS og arbeidet som forretningsfører for Aust-Agder Vegfinans AS og Setesdal Vegfinans AS. Tjeneste 110 Tillitsvalgte og verneombud Det er budsjettert med frikjøp av tillitsvalgte og verneombud tilsvarende 2,7 stillinger. Tjeneste 190 Kontaktforum for brukermedvirkning Det er avsatt kroner til kontaktforum for brukermedvirkning. Driftsutgiftene er prisjustert fra Tjeneste 191 Eldrerådet Det er avsatt kroner til eldrerådets arbeid i Tjeneste 193 Informasjonsteknologi Fylkeskommunen kjøper tjenester av IKT Agder IKS, og det er avsatt i underkant av 7,8 mill. kroner i I tillegg er det budsjettert med 8,7 mill. kroner i kjøp av tjenester fra IKT Agder i budsjettet til de videregående skolene og i overkant av 0,7 mill. kroner innenfor tannhelse. Det er avsatt 1,0 mill. kroner til IKT-utvikling i Videre er det i budsjettet for 2014 avsatt 1,9 mill. kroner til å dekke de forpliktelser som fylkeskommunen har i forhold til IKT utgifter som ikke er dekket av avtalen med IKT Agder IKS. Blant annet gjelder dette linjeleie, lisenser og IT-sikkerhet. Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter Kontingenter m.v. Det er under denne tjenesten budsjettert med utgifter til kontingent til Kommunenes Sentralforbund (KS) og kontingent til FoU-arbeidet i regi av KS. Med utgangspunkt i folketall per er det avsatt i overkant av 2,9 mill. kroner. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 102

112 Budsjett 2014 Det er videre avsatt midler til ulike andre kontingenter/utgifter til diverse samarbeidsprosjekter som: Agder Arbeidsmiljø IKS, i underkant av 1,5 mill. kroner, Sørlandets Europakontor, kroner finansiert over RUP Agder, Trainee Sør, kroner finansiert over RUP Aust-Agder, Nordsjøkommisjonen/CPMR, kroner, Kontingent kraftfylkesamarbeidet, kroner, Sykkelturisme Norge, kroner, Agderring, kroner, Tilskudd kalkingsprosjekt i Arendalsvassdraget, kroner. Andre utgifter og inntekter I november 2011 startet et toårig ledertreningsprogram opp. Hensikten er å trene interne medarbeidere og heve deres lederkompetanse bl.a. for å gi økt rekrutteringsgrunnlag til lederstillinger i fylkeskommunen. Det er satt av kroner til oppfølging i I 2014 er det videre budsjettert med følgende: Rezekne-samarbeidet, kroner, tilskudd til Aust-Agder fylkeskommunale pensjonistforening, kroner, tilskudd til Aust-Agder bedriftsidrettslag, kroner, lederutvikling, kroner, lederpermisjoner, kroner, ledersamlinger, kroner, avsetning til feriepenger m.v kroner, arbeidsgivers andel til OU-fond, kroner, T5, senter Blå kors, kroner, Kirkens SOS, kroner, Amathea, kroner. Tjeneste 196 Utgifter til fordeling Utgifter til forsikringer føres under denne tjenesten. Utgiftene til forsikringer omfatter både elev- og personalforsikringer. Samlet er det avsatt i underkant av 2,3 mill. kroner. Tjeneste 197 Folkehelse Basert på målene i Regionplan Agder 2020 gir Felles plan folkehelse og levekår i Agder og strategi for folkehelse i Aust-Agder videre føringer for satsingsområder og tiltak innenfor folkehelsearbeidet. Det arbeides med å styrke folkehelsearbeidet i egen virksomhet, med kartlegging av folkehelsen og utfordringsbildet i fylket, samt med systematisk statistikk- og analysearbeid. Fylkeskommunen bistår kommunene gjennom en oppfølging av samarbeidsavtalene og innspill til kommuneplanarbeid. Det foreslås satt av 1 mill. kroner til arbeidet med oppfølging av folkehelseplanen og folkehelsestrategien. I tillegg foreslås det avsatt kroner innenfor rammen til Regionalt utviklingsprogram (RUP) Aust-Agder til samme formålet. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 103

113 Budsjett 2014 Tabellen nedenfor viser bruk av midler til folkehelse i Tiltak 2014 Satsinger i videregående skole Tilskudd kommuner med folkehelseavtale Folkehelsesamlinger/opplæring/kurs/workshops Lokal samfunnsutvikling og nærmiljøsatsing Et helsefremmende samfunn fra livets start - Tidlig innsats barn og unge Helseoversiktsarbeid Prosjekt i regi av Aust-Agder Idrettskrets - Aktiv på Dagtid Prosjekt i regi av Aust-Agder Idrettskrets Aktiv skole 365 Aust-Agder Diverse folkehelsesatsinger Sum Til sammenligning med året før er direkte tilskudd til kommunene noe redusert, samtidig er det avsatt midler til tiltak hvor kommunene er i målgruppen. Det begrunnes med at midlene i større grad skal knyttes opp mot lovpålagte oppgaver samt behov for å gjennomføre samlinger/opplæring/kurs. I tillegg er det avsatt tilskudd til prosjekt i regi av Aust- Agder Idrettskrets. Videre er det i RUP Agder avsatt 1 mill. kroner til felles satsinger, hvor kroner er Aust-Agders andel og de resterende kroner er Vest-Agders andel. Oversiktsarbeid og nærmiljøsatsing vil bli prioritert innenfor disse rammene. Det legges frem en egen sak i 2014 om bruken av disse midlene. En legger til grunn tilskudd fra Helsedirektoratet på kroner til lavterskel fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner. Tjeneste 198 Lønnsavsetninger Lærlingplasser i Aust-Agder fylkeskommune Det er avsatt 3,5 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til lærlinger i egen virksomhet. Dette tilsvarer utgifter til om lag 13 nye lærlinger per år. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Fylkeskommunen øker fra august 2014 inntaket av lærlinger/lærekandidater til egen virksomhet, slik at man høsten 2015 har 28 læreplasser, en økning på to. Det er innarbeidet kroner i Avsetning til lønnsoppgjør m.v. i 2014 Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 3,5 % i Når det gjelder ansatte i kap. 4, som er omfattet av de sentrale forhandlingene, er det for denne gruppen et overheng på 0,4 % til En har lagt til grunn en glidning på 0,2 %. Dette innebærer et tillegg i 2014 på 2,9 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2014 på 13 mill. kroner. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 104

114 Budsjett 2014 Når det gjelder de som ikke er omfattet av de sentrale forhandlingene har en lagt til grunn et overheng på 0,7 % og glidning på 0,2 %. Dette innebærer tillegg i 2014 på 2,6 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2014 på 4,7 mill. kroner. Samlet er det avsatt 17,7 mill. kroner til lønnsoppgjør i Innsparinger i sentraladministrasjonen Kravet til innsparinger i sentraladministrasjonen er økt med 1,0 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett Samlet er det budsjettert med en innsparing på 3,0 mill. kroner. Innsparingene forutsettes realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler ved vakanser i stillinger, bl.a. som følge av langtidssykefravær og lignende. Seniortiltak Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer fylkestinget vedtok i sak 21/2008, Seniorpolitiske tiltak endring av retningslinjer. Det er avsatt i overkant av 3,4 mill. kroner. Avsetningen er beregnet med utgangspunkt i den arbeidsstokken man har høsten Tjeneste 199 Tilleggsbevilgninger Det er avsatt kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Innenfor denne rammen forutsettes også dekket mindre tilskudd som vedtas av fylkesutvalget og som ikke er dekket annet sted i budsjettet. Tjeneste 200 Ordinær undervisning Under denne tjenesten er det bl.a. budsjettert med følgende: gratis læremidler, 2,5 mill. kroner (inkl. 1,7 mill. kroner til NDLA), overtallig lærerpersonale, 5,1 mill. kroner, kvalitetsutvikling, 4,3 mill. kroner (4,0 mill. kroner finansiert med konsesjonskraftinntekter, RUP Aust-Agder), ledermøter/internopplæring, kroner, VIGO drift og utvikling (inntakssystem/lærlinger), 1,1 mill. kroner, Nytt skoleadministrativt system, SAS, kroner, PAS/PGS, kroner, Eksamensgrupper, kroner, utgifter til skolekatalog og andre inntaksutgifter, kroner, tilskudd til FN-rollespill, OD-dagen og Mini Storting, til sammen kroner, PULS, kroner. Beløpet som er avsatt til gratis læremidler er i samsvar med det beløpet som ble innarbeidet for Av beløpet på 2,5 mill. kroner skal 1,7 mill. kroner benyttes til utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Restbevilgningen skal dekke gratis læremidler til voksne, teoriopplæring for lærlinger m.m. Utgiftene til overtallig lærerpersonale er beregnet med utgangspunkt i overtalligheten inneværende skoleår. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 105

115 Budsjett 2014 Fylkesrådmannen foreslår avsatt 2,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr. Deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet, tilrettelegging for elever og nye læreplaner. Videre er det avsatt kroner til kvalifiseringstiltak for elever. Beløpet må ses i sammenheng med beløpet som er avsatt til bedre formidling til fagopplæring i bedrift under tjeneste 220 fagopplæring. Det er avsatt i overkant av 1,8 mill. kroner til Karriere Aust-Agder. I budsjettet for 2014 er det budsjettert med statstilskudd på 1,0 mill. kroner til Ny GIV, oppfølgingsprosjektet. Videre er det innarbeidet 1,6 mill. kroner i statstilskudd til videreføring av samarbeid med kommuner og fylkeskommuner gjennom et nytt prosjekt som heter fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Budsjetterte inntekter er tilskudd til landslinjer og helsefagskole. Totalt er det budsjettert med 17,3 mill. kroner i landslinjetilskudd og kroner til helsefagskole. Tjeneste 201 Elevutveksling (gjesteelever) Denne tjenesten omfatter elevutveksling med andre fylkeskommuner. Det er budsjettert med 5,3 mill. kroner i Beløpet er i samsvar med justert budsjett for 2013/budsjettet for skoleåret 2013/14. Tjeneste 204 Elevombud Budsjettert beløp skal dekke stillingen som elev- og lærlingombud og driftsutgifter. Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Samlet er det avsatt 61,6 mill. kroner til spesialundervisning/tilrettelegging for I tillegg kommer utgiftene til klasser for minoritetsspråklige. Mesteparten av midlene er budsjettert på skolene i forhold til igangsatt aktivitet inneværende skoleår og forventet aktivitet neste skoleår. Det er avsatt midler som senere vil bli fordelt på skolene i forhold til aktivitet for skoleåret 2014/145. Videre skal det budsjetterte beløpet dekke utgifter til kjøp av tjenester ved f.eks. Langemyr skole og videregående skoler i andre fylker. Det er avsatt 9,7 mill. kroner. Videre er det avsatt kroner til OT-tiltak i Det er innarbeidet kroner til OT-tiltak i samarbeid med NAV ved Dahlske og Sam Eyde videregående skole. Tjeneste 212 Oppfølgingstjeneste Det er budsjettert med 0,4 stilling som koordinator knyttet til Oppfølgingstjenesten og fellesutgifter knyttet til datalisenser, opplæring/kurs m.v. Samlet er det budsjettert med kroner til oppfølgingstjeneste på dette ansvaret. Tjeneste 220 Fagopplæring Hovedarbeidsoppgavene innen fagopplæringen kan grovt oppsummeres slik: administrere og videreutvikle fagopplæringssystemet i Aust-Agder, arbeid med formidling av søkere til læreplass. Tjenesten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, til utdeling Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 106

116 Budsjett 2014 av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. Det er avsatt 71,3 mill. kroner under denne tjenesten. Av dette beløpet er 58,5 mill. kroner tilskudd til lærebedriftene. Dette beløpet inkluderer 4,6 mill. kroner til tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift, jf. fylkesutvalgssak 31/2011. Ved slutten av 2013 vil en ha nærmere løpende lærekontrakter i virksomhet. Det er for 2014 budsjettert med ytterligere 20 lærekontrakter. I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett er basistilskuddet til bedrifter som har lærlinger økt med om lag kroner per lærekontrakt. Videre er det innført et stimuleringstilskudd på kroner til lærebedrifter som tegner lærekontrakt for første gang. Som følge av disse endringene er rammetilskuddet økt med 1,9 mill. kroner i Beløpet er innarbeidet under tilskudd lærebedrifter. Videre er det budsjettert med 7,2 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen. Det er budsjettert med 650 prøver. Det er knyttet stor usikkerhet til antall avlagte fagprøver og tilskuddsutbetalinger til lærekontrakter. Garanti for UDIR-midler Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: For å legge til rette for at flere ungdommer får læreplass, innfører fylkeskommunen en ordning der man garanterer for full utbetaling av og forskutterer UDIR-midler for elever med rett til særskilt oppfølging i lære. Det ble satt av 0,3 mill. kroner til formålet i Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger Fylkeskommunen er forpliktet til å gi nødvendig teoriopplæring til lærlinger og lærekandidater om bedriftene ber om dette. Avsatt beløp skal dekke igangsetting av teoriopplæring i eget fylke og kjøp av opplæring i andre fylker. Arendal og Sam Eyde videregående skoler vil ha ansvaret for deler av undervisningen. Lærebedriftene refunderer deler av kostnadene. Tjeneste 231 Voksenopplæring Det er avsatt i underkant av 2,7 mill. kroner til nye tilbud rettet spesielt mot voksne. Igangsatt aktivitet inneværende skoleår er budsjettert på den enkelte skole. Videre er det avsatt kroner i utgifter knyttet til realkompetansevurdering m.v. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Søkere med individuell rett til videregående opplæring for voksne må gis tilbud innen rimelig tid. Om nødvendig må det foretas budsjettregulering i forbindelse med tertialrapporten. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 107

117 Budsjett 2014 Tjeneste 299 Andre utdanningstiltak Under denne tjenesten er det budsjettert med kroner til elevmedvirkning. Tjeneste 340 Tannhelsetjenester Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som eiere. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til senteret. Beløpet reguleres med deflator hvert år. For 2014 er det avsatt kroner noe som er samme beløp som for Tjeneste 420 Kulturvern Tjenesten omfatter materielt og immaterielt kulturvern. Materielt kulturvern Fylkeskommunen er delegert ansvar etter lov om kulturminner og ivaretar nasjonale og regionale verneinteresser etter plan og bygningsloven. En sentral oppgave er å bistå kommunal saksbehandling etter disse lovverk. Det settes av kroner til tilskudd til fredete og bevaringsverdige bygninger, tekniske kulturminner og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner. Det er i tillegg lagt til grunn statstilskudd til disse formålene på 2,5 mill. kroner for Tiltak knyttet til tilstandsregistreringen og vedtatt i den strategiske kulturminneplanen vil bli prioritert ved tildeling. Immaterielt kulturvern Det er avsatt kroner til immaterielle kulturverntiltak. Bygningsvernsenter i Aust-Agder Fylkestinget vedtok i sak 16/2012 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Bygningsvernsenteret er etablert som en del av fylkets LUK-satsning og skal arbeide for rekruttering til håndverk og kompetanseheving innen bygningsvern i Aust-Agder. Det settes av kroner i 2014 til dette innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Oppfølging strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder fylke, "Et godt varp" skal styrke utvikling, samordning og koordinering av arbeid med kulturminner og kulturmiljøer i fylket. I tråd med vedtak i fylkesutvalgssak 5/2011 avsettes det kroner i 2014 innenfor rammen til RUP Aust-Agder til dette formålet. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 108

118 Budsjett 2014 Tjeneste 421 Museer og samlinger Tabellen nedenfor viser tilskudd til konsoliderte museer for Museum Statstilskudd Aust-Agder museum og arkiv Fylkeskommunalt tilskudd Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS Setesdalsmuseet IKS Grimstad bys museer Næs jernverksmuseum I statsbudsjettet for 2014 er det avsatt en kroner i tilskudd til en ny museumsenhet med foreløpig navn Aust-Agder museum og arkiv, der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet vil inngå. Det tas sikte på å etablere et nytt interkommunalt museumsselskap fra juli Ved etableringen legger en til grunn videreføring av dagens tilskuddsnivå. Det forutsettes økt statstilskudd. I tillegg avsettes det avsettes 1 mill. kroner i økt tilskudd i Det vil bli lagt fram sak for fylkestinget før disse midlene eventuelt benyttes. Næs jernverksmuseum har besluttet ikke å delta i videre konsolidering. Fylkestinget vedtok i sak 36/2009 bevilgning på til sammen 5 mill. kroner til gjennomføring av Jacob Aall prosjektet ved Næs jernverksmuseum. Det er satt av kroner til formålet i rammen til RUP Aust-Agder i 2014, som er siste år av bevilgningen i FT sak 36/2009. I statsbudsjettet er det forutsatt samlet bevilgning på 86,8 mill. kroner til utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). I perioden fra 2011 til 2013 er det utbetalt 50 mill. kroner. I statsbudsjettet er det innarbeidet 28 mill. kroner i I forbindelse med utbyggingen er det avsatt kroner i fylkeskommunens budsjett for Av disse er kroner innarbeidet i fylkeskommunens ordinære budsjett. Resterende beløp på kroner foreslås dekt av RUP Aust-Agder for I løpet av 2014 legges det opp til en avregning av innbetalinger fra fylkeskommunen og kommunene i forbindelse med utbyggingen med utgangspunkt i faktisk lånerente. Det er økte kostnader knyttet til utstillingsproduksjon og drift av nybygget for AAks. På denne bakgrunn ble Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune i 2013 enige om et spleiselag for å dekke de økte kostnadene. For 2013 var fylkeskommunens tilskudd på 0,7 mill. kroner. Videre var en enige om å øke tilskuddet ytterligere fra Det følger av dette at tilskuddet skal økes med 0,3 mill. kroner til 1,0 mill. kroner i Grunntilskuddsordningen for museer i kommuner, som ikke har inngått konsolideringsavtale med de konsoliderte museene avvikles fra Dette gjelder kommunene Froland, Gjerstad og Vegårshei. Videre er det avsatt midler til Agder Folkemusikkarkiv og Stiftelsen Arkivet. Tabellen nedenfor viser tilskudd til arkivformål for Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 109

119 Budsjett 2014 Tiltak Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 110 Fylkeskommunalt tilskudd Agder Folkemusikkarkiv, Rysstad Stiftelsen Arkivet, Kristiansand Eldre og funksjonshemmede Det er avsatt kroner i tilskudd til lag og foreninger som etablerer og driver idrettsog friluftsaktiviteter for funksjonshemmede og eldre. Det omfatter både tilbud som kun er innrettet mot denne gruppen og integrerte tilbud. Idrettsanlegg Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunen skjer ved at fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel Tippenøkkelen. En forventer en liten økning i tildelte spillemidler fra Kulturdepartementet i Tippenøkkelen gir en økning i prosentsatsen til posten Idrettsanlegg i kommunene fra 47,9 % i 2013 til 56,0 % i 2014, men en forventer samtidig en nedgang i søknadssum da flere større idrettsanlegg nå er tildelt spillemidler. Aust-Agder fylkeskommune regner med en tildeling på 24 mill. kroner i spillemidler i Det er i tillegg budsjettert med 1 mill. kroner i renteinntekter til fordeling i Fordelingen følger handlingsprogram i Aktive Austegder ny Regional plan for idrett, friluftsliv og fysiske aktivitet lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder Saken behandles i fylkestinget desember Tabellen nedenfor viser spillemidler til idrettsanlegg Spillemidler til idrettsanlegg (beløp i hele kroner) Budsjett 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Antall søknader Total søknadssum Sum tilsagn, herav: ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg forenklet ordning Antall søknader er søknader under spillemiddelordningene Ordinære anlegg og Nærmiljøanlegg. Mange av søknadene tildeles ikke spillemidler i søknadsåret da det er ventetid på ca 4 år for ordinære idrettsanlegg. Nærmiljøanlegg forenklet ordning er avviklet som spillemiddelordning fra og med Sum tilsagn er kun tilsagn av ordinær ramme som årlig tildeles fylkeskommunene fra Kulturdepartementet lagt inn. Organisasjoner Fylkeskommunen gir driftstilskudd til idrettsorganisasjoner og skyttersamlag. Det er avsatt kroner til skyttersamlagene i Tilskuddet til idrettsorganisasjoner går via Aust-Agder Idrettskrets. Ved behandling av økonomiplan vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til Aust-Agder Idrettskrets med ytterligere kroner fra Etter dette blir bevilgningen til Aust-Agder Idrettskrets kroner i 2014.

120 Budsjett 2014 Friluftsråd Det avsattes kroner til friluftsrådene. Tilskudd utbetales med 4 kroner per innbygger til det friluftsråd den enkelte kommune er med i. Fylkesidrettsanlegg I 2014 er det avsatt kroner til fylkesidrettsanlegg. Av dette er kroner driftstilskudd til skøyteanlegget i Arendal Idrettspark. Driftstilskuddet gir elever fra videregående skoler tilbud om fri bruk av anlegget etter avtale. Arendal Idrettspark Til utbygging av Arendal Idrettspark er det avsatt 5 mill. kroner i 2014, jf. fylkestingets vedtak i sak 56/2009. Dette er fjerde og året i en femårig satsing og beløpet dekkes innefor rammen til RUP Aust-Agder. Kompetansesenteret for idrett i Agder Fylkesutvalgets vedtak i sak 121/2011 går ut på at Kompetansesenteret for idrett i Agder videreføres som fast ordning fra Det ble bevilget kroner. I fylkesutvalgssak 48/2013 ble det bevilget kroner. Til sammen utgjør dette til dette formålet, som legges til grunn også i Vest-Agder fylkeskommune forutsettes å delta med kroner. Samarbeidsavtaler med idretten For å stimulere idrettsutøvere og for å profilere fylkeskommunen har en for 2014 inngått samarbeidsavtaler som vist i tabellen nedenfor (beløpene er oppført eks. mva.). Mottaker Beløp Amazon Grimstad FK, fotball damer ØIF Arendal, håndball herrer Arendal Turn TeamGym Syv enkeltutøvere Det legges opp til årlig vurdering av disse samarbeidsavtalene. Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Tabellen som følger viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner som mottar statstilskudd. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 111

121 Budsjett 2014 Kulturinstitusjoner Statstilskudd Fylkeskommunalt tilskudd Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Risør Kammermusikkfest Kortfilmfestival i Grimstad Sørnorsk filmsenter AS Bomuldsfabriken kunsthall Sørlandets Kunstmuseum Sørnorsk Jazzsenter Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk Endelig tilskudd til Risør kammermusikkfest og Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk justeres når statstilskuddet for disse tiltakene blir kjent i løpet av Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand symfoniorkester inngår som tre av fire avdelinger i Kilden teater- og konserthus. Den fjerde avdelingen utgjør regional kulturhus for Kristiansand. Fylkestinget vedtok i sak 39/2011 avtale om fordeling av regionalt driftstilskudd til Kilden. Avtalen om fordeling av de regionale andelene er innrettet slik at det er ulike fordelingsnøkler for de tre institusjonene. I 2014 bevilger staten samlet tilskudd til Kilden IKS med 108,72 mill. kroner. Den regionale avtalen om regional finansiering av Kilden er revidert i 2013 og Aust-Agder fylkeskommunes bidrag til Kilden i 2014 blir på 4,98 mill. kroner som følge av dette. Kortfilmfestivalen i Grimstad Det avsettes til sammen kroner til Kortfilmfestivalen i Grimstad for Av disse utgjør kroner til Kortfilmfestivalens ungdomspris i 2014 som forvaltes av Dahlske videregående skole. Tilskuddet til Kortfilmfestival i Grimstad ble økt i 2013 med kroner og økes ytterligere med kroner i 2014 for å styrke den regionale satsingen for festivalen. Bomuldsfabrikken kunsthall Det er avsatt kroner som dekker administrasjonen av Aust-Agderstipendet ved Bomuldsfabrikken kunsthall. Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene. Aust-Agder dekker 20 % av det regionale bidraget. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 112

122 Budsjett 2014 Tabellen nedenfor viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte. Kulturinstitusjoner Fylkeskommunalt tilskudd Aust-Agder musikkråd Norges Musikkorpsforbund Sør Agder kunstnersenter Sørlandsutstillingen Canal street jazz og blues festival Lørdagsskolen Det legges til grunn en generell deflatorjustering av tilskuddene for Risør trebåtfestival Festivalen har årvisst mottatt støtte av tilskuddsordninger i fylkeskommunen. Under forutsetning av at Risør kommune forplikter seg minst tilsvarende foreslås det avsatt kroner per år til et treårig utviklingsprosjekt. Tiltaket finansieres innenfor ramme til RUP Aust-Agder. Tabellen nedenfor viser stipend og priser for Kunst/kulturstipend og kulturpris Beløp Aust-Agderstipendet Kulturstipend to stk Kulturprisen Bygningsvernpris Aust-Agderstipendet følger satsen til statens kunstnerstipend. Bygningsvernpris er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 420 Materielt kulturvern. Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturarenaer Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunene skjer ved at den delen av fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS som er øremerket kulturbygg fordeles fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I 2014 kan Aust-Agder fylkeskommune regne med å få tidelt 4,0 mill. kroner i spillemidler til kulturarenaer. Det er budsjettert med kroner i renteinntekter til fordeling i Ordningen gjelder både bygging av nye kulturarenaer og rehabilitering av eksisterende kulturarenaer. Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn (integreringsfremmende tiltak) og støtte til drift av lokale innvandrerorganisasjoner På vegne av integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) forvalter fylkeskommunene midler til: Drift av lokale innvandrerorganisasjoner Tiltak som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling i lokalsamfunnet. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 113

123 Budsjett 2014 Formålet med ordningen er å bidra til aktiv samfunnsdeltakelse fra minoritetsgrupper, og til mangfold, dialog og samhandling mellom etniske grupper og majoritet og minoriteter i samfunnet. Aust-Agder fylkeskommune forventer en ramme på kroner under ordningen, hvor kroner skal gå til fylkeskommunen for administrasjon av ordningen. De øvrige kroner fordeles slik: Drift av lokale innvandrerorganisasjoner, kroner. Tiltak som bidrar til flerkulturelt mangfold, kroner. Videre er det avsatt midler til utvikling av andre kulturtiltak av regionalinteresse. Tabellen nedenfor viser andre kulturtiltak for Tiltak Fylkeskommunalt tilskudd Kapp - Abel Aust Agder historielag Blomstrende Sørland Nordisk informasjonskontor Profilering av fylkesk. på Hovefestivalen Arendal kulturhus Midler til profilering av fylkeskommunen på Hovefestivalen og Arendal kulturhus er foreslått dekket innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Det er satt av kroner til diverse kulturtiltak. Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere beløpet til spesielle satsinger i løpet av året. Tjeneste 500 Kollektivtransport Det er avsatt 177,3 mill. kroner på denne tjenesten i 2014, inkludert lønnsutgifter og inntekt fra transportløyver. Formål Tilskudd/godtgjørelse til bussruter Godgjørelse skyss videregående skole Tilskudd/godtgjørelse til båtruter Diverse skoleskyss/tilskudd til eget skyssmiddel Øvrige formål Sum inkl. mva Beløp 129,7 mill. kroner 24,0 mill. kroner 4,3 mill. kroner 6,9 mill. kroner 12,5 mill. kroner 177,3 mill. kroner Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 114

124 Budsjett 2014 Tilskudd og godtgjørelse til bussruter Størsteparten av bevilgningen til kollektivtransport går til rutebilselskapene som tilskudd og betaling for elevskyss i videregående opplæring. Forholdet mellom fylkeskommunen og selskapene reguleres av avtaler som omhandler forhold vedrørende rutedrift og tilskudd. Tilskuddet dekker også selskapenes undertransportørvirksomhet. Avtalene med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2014 ikke kan fastsettes før høsten 2014 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene. For 2014 justeres beløpene med 3 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Rutebilselskapene får godtgjørelse for skyss av elever i videregående opplæring etter egen avtale (antall elever x månedskorttakst x 10 måneder). Ut fra ovenstående er det avsatt 149,2 mill. kroner til tilskudd/godtgjørelse til bussruter og godtgjørelse skyss av elever i videregående skole. Takster Det legges til grunn en takstøkning i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Dette vil gi takstendringer på i størrelsesorden 3 %. Kvartersavganger på linje 5 Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Økt satsing på kollektivtransport på linje 5. Kostnadsberegning inntil 4,5 millioner i Dette forutsetter at tiltaket ikke er i strid med ESAs regelverk om statsstøtte. Fylkesutvalget får fullmakt til å følge opp saken. Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss AS om forståelsen av gjeldende avtaler når det gjelder økonomisk ansvarsforhold for skyss av varig skadde elever i videregående skole. Fylkeskommunen har avvist kravet, og Nettbuss har tatt ut stevning mot fylkeskommunen for å få en rettslig avklaring på ansvarsforholdet. I stevningen er kravet fra selskapet 5,3 mill. kroner inklusive merverdiavgift. Kravet gjelder perioden fra og med våren 2010 til og med våren Utfallet av rettsaken vil ha virkning for resten av avtaleperioden med Nettbuss. Det er ikke innarbeidet midler til dekning av kravet fra Nettbuss. Selskapene har varslet inntektssvikt i 2013 i forhold til forventet inntektsnivå. Inntektssvikten forventes å fortsette i 2014 om det ikke iverksettes tiltak. Selskapene hevder det er manglende inntekter som følge av de ulike rabattordninger m.v. som er innført, og at dette har medført mindre betaling per passasjer. Selskapene vil kreve dette kompensert. Det arbeides med å avklare ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen og selskapene når det gjelder risikodelingen i kontraktene. På den ene siden har selskapene inntektsansvar i nettokontrakten, mens det på den annen side er fylkeskommunen som er takstmyndighet og vedtar ulike rabatt- og kortløsninger. Det må påregnes at fylkeskommunen har et visst økonomisk ansvar. Dette må vurderes opp mot lovlighet i forhold til statsstøtte. Foreløpig har en ikke konkludert i forhold til dette. I den grad det vil påløpe kostnader i denne forbindelse vil en foreslå å finansiere dette ved hjelp av takstøkninger. Det foreslås at fylkesutvalget gis fullmakt til å følge opp saken og vedta eventuelle takstjusteringer. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 115

125 Budsjett 2014 Spesialskyss og tilskudd til eget skyssmiddel Spesialskyss omfatter skyss av elever p.g.a. varig og midlertidig skade, skyss til SMI-skolen, dekning av kostnader i forbindelse med særlig farlig skoleveg og uforholdsmessig lang veg til nærmeste bussholdeplass m.m. I tillegg kommer tilskudd til eget skyssmiddel. Kostnadene er vanskelig å budsjettere da det oppstår behov for enkelttransporter som kan være svært kostnadskrevende, og det totale omfanget har steget mye de siste årene. Det er for 2014 satt av til sammen 6,9 mill. kroner til formålet. Utviklingen vil følges utover året og ved behov vil avsatt beløp bli justert ved tertialrapportering. Tilskudd fra areal- og transportplanprosjektet i Kristiansandsregionen For 2014 er det forutsatt at Aust-Agder fylkeskommune mottar 1,5 mill. kroner i tilskudd fra Areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen for å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 5 Arendal Kristiansand, linje 39 Lillesand Høvåg Kristiansand og linje 40 Grimstad Homborsund Lillesand. Overføringer til Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) Fylkeskommunen ble medeier i AKT fra 1. juli Samtidig overførte en fire faste stillinger fra fylkeskommunen til AKT. For 2014 er det avsatt 5,2 mill. kroner til overføring AKT. Dette samsvarer med grunnlaget fra fylkesutvalgssak 142/2012 og de personalkostnader fylkeskommunen ellers ville hatt uten overføring av stillinger. Fra skal det innføres sanntidsystem på bussene på linje I denne forbindelse vil AKT investere i 17 monitorer til prioriterte holdeplasser som vil vise bussens faktiske ankomsttid. Kostnaden til dette er 1,7 mill. kroner og foreslås innarbeidet som en engangssum i Skjermene finansieres av ubrukte midler avsatt til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. I tillegg kommer overføringer til AKT i forhold til ruteopplysning og billettering som er på nivå med tidligere år. Disse overføringene er samlet på 3,8 mill kroner eksl. mva. og inkluderer kroner satt av til service av billetteringssystemet. Krav om sitteplass med setebelte på skolebussen I budsjettet for 2014 er det avsatt 0,3 mill. kroner for å møte økte kostnader som følge av innføring av ny forskrift som pålegger kommuner og fylkeskommuner å sørge for at alle skoleelever med rett til skoleskyss har tilgang på sitteplass med setebelte på skolebussen. Midlene brukes til å øke kapasiteten der det er behov. Interoperabilitet I tråd med vedtak i fylkestinget 36/2011 har Aust-Agder fylkeskommune gått inn på eiersiden i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO). Selskapet IO blir en felles sentral for administrasjon av elektronisk billettering for hele landet. Det er avsatt kroner til selskapets driftskostnader i Hvorvidt det er fornuftig å overdra fylkeskommunens aksjer i Interoperabilitetstjenester AS til Agder Kollektivtrafikk AS har en foreløpig ikke tatt stilling til. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 116

126 Budsjett 2014 Utviklings- og miljøtiltak I avtalene med transportselskapene er det avtalt at det skal settes av 1 mill. kroner i året i avtaleperioden til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Da det er ubenyttede midler fra tidligere år knyttet til dette foreslås det å ikke sette av ytterligere midler i Det forventes å gjenstå om lag 2,4 mill. kroner ved utgangen av Skulle det likevel påløpe store kostnader i 2014 vil en måtte komme tilbake til dette. Kollektivtilbud i distriktene Aust-Agder fylkeskommune ble i 2013 tildelt 0,7 mill. kroner fra Samferdselsdepartementets tilskuddsordning kollektivtransport i distriktene (KID). Dette var betydelig mindre enn omsøkt, men grunnet sen oppstart av prosjektene i 2012 kunne det overføres tilstrekkelig midler til å finansiere prosjektene ut Midlene ble tildelt prosjektene økt frekvens Evje-Kristiansand, bestillingstransport Kilsund/Flosta, økt frekvens Evje/Bygland, bestillingstransport Risør Gjerstad stasjon, bestillingstransport Fie/Hope og bedre kollektivtilbud til Valle sentrum. Det siste prosjektet administreres av Valle kommune og finansieres med egenandel fra Valle kommune og Staten. Prosjektet har foreløpig ikke startet opp. Det er avsatt 0,37 mill. kroner til å dekke fylkeskommunen sin egenandel i allerede igangsatte prosjekter i Av erfaring får en ikke svar fra staten om det gis støtte til omsøkte prosjekter før i april. For prosjekt som videreføres vil det påløpe kostnader frem til en får svar på KID-søknaden. Disse kostnadene må dekkes av de avsatte lokale midlene frem til det er mulig å innstille tilbudet. KID-prosjektet økt frekvens Evje-Bygland foreslås nedlagt fra nyttår, det er ikke avsatt egenandel til prosjektet. Tilskudd til båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør, Sandøya, Merdø og Ågerøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtruten til Ågerøya ble stanset høsten 2013 pga at det ikke var behov for skoleskyss og at det var svært få passasjerer. Tilskuddsavtalen for båtruten til Merdø er sagt opp. Det skal avklares når transporten kan stanse i hht inngåtte avtaler. Det er avsatt til sammen 3,8 mill. kroner i tilskudd til båtruter. Dette inkluderer kroner til dekning av skyss i Tvedestrand kommune når klassetrinnene har ulik start- og sluttid. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Ferjetrafikken i Arendal. Forprosjekt gjennomføres i løpet av første halvår 2014 og behandles i fylkestinget seinest i juni Anbudsprosess med planlagt oppstart i Det settes av kr til utarbeiding av forprosjekt og anbudsprosess. Øvrige formål Foruten kostnader til bilruter, båtruter og skoleskyss omfatter tjenesten også kostnader til diverse mindre tiltak som Trygt hjem til Froland. Tilbudene tilbringertjeneste Vegårshei stasjon og Vegårruta foreslås nedlagt, det er ikke avsatt midler til disse prosjektene. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 117

127 Budsjett 2014 Drift av kollektivterminalene i Arendal sentrum og på Harebakken forutsettes å være selvfinansierende ved hjelp av leieinntekter og anløpsavgifter. Tjeneste 501 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå. Det innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet. Tjeneste 550 Fylkesveger Det er avsatt kroner til husleie, reise- og kontorutgifter for Trygg Trafikk. Videre er det satt av kroner til nyttårsaksjonen. Ved behandling av økonomiplan , budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget følgende: Det settes av midler til planlegging av ny vei mellom Eydehavn og E-18 i 2014 og oppstart av bygging i Det ble bevilget 2 mill. kroner til dette i Tjeneste 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Regionale forskningsfond (RFF) I forbindelse med forvaltningsreformen ble Regionalt forskningsfond Agder opprettet i Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for Regionalt forskningsfond Agder. I statsbudsjettets kapittel 286, post 60 Regionale forskningsfond tilskudd til forskning er det satt av 13,7 mill. kroner til RFF Agder i Det er samme beløp som i Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift til bredbånd og annen infrastruktur I perioden har fylkeskommunen mottatt tilskudd som skal anvendes til anleggsbidrag for mobildekning og mobilt bredbånd over statsbudsjettets kapittel 551, post 61. Midlene vil bli overført til I statsbudsjettet for 2014 legges det opp til en reduksjon i bevilgningen på 13 %. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til en fylkesvis fordeling av midlene avsatt til dette formålet ved årsskiftet. En legger opp til å bruke midlene som blir bevilget over statsbudsjettet for 2014 til samme formål. Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) I statsbudsjettets kapittel 552, post 62 Lokal samfunnsutvikling i kommunene foreslås det en nasjonal ramme på 40 mill. kroner i Det er en økning på 10 mill. kroner i forhold til Fylkeskommunen er ansvarlig for satsingen. Tiltak skal skje i samarbeid med Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 118

128 Budsjett 2014 kommunene og andre samarbeidspartnere. Satsingen skal medvirke til samordning av det lokale og regionale utviklingsarbeidet i fylkene. Tilskuddet blir tildelt fylkeskommunene etter søknad innen 1. mars og skal brukes til tiltak i kommunene for å utvikle attraktive lokalsamfunn. Tjeneste 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet Midler til regional utvikling Rammen for regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjettets kapittel 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling i 2014 er mill. kroner. Dette er en økning på ca. 70 mill. kroner fra Rammen til fylkeskommunene blir fastsatt etter både objektive kriterier og skjønn. Fordelingen mellom fylkekommunene skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de ulike distriktspolitiske sonene med vekting etter distriktspolitiske prioriteringer. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune er 42,8 mill. kroner: 28,34 mill. kroner tildelt etter objektive kriterier 8,67 mill. kroner øremerket regionale eller kommunale næringsfond 3,3 mill. kroner til Småkommuneprogrammet 2,5 mill. kroner til Interregsamarbeid. Forvaltning av KRD midler Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Fylkeskommunene kan tildele bedriftsrettede midler til deltakelse i nasjonale programmer som Norwegian Centre of Expertice (NCE), ARENA, Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet. Videre kan fylkeskommunene tildele midler til Ungt Entreprenørskap og Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI). Kommuner og regionråd kan tildele direkte bedriftsstøtte innenfor reglene for bagatellmessig støtte under EØS-avtalen. Fylkeskommunene kan benytte inntil 5 % av midlene de selv forvalter over kapittel 551, post 60 og 61 til delvis dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. I budsjettet for 2014 er en rådgiverstilling finansiert av KRDmidlene. Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til en fylkesvis fordeling av rammen ved årsskiftet. Midlene avsettes til utviklingsprosjekter i Vegårshei, Åmli og Gjerstad (VÅG-midler). Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 65 mill. kroner i Dette er en reduksjon på ca 8,1 mill. kroner fra Fylkestinget vedtok i sak 26/2009 et sett av retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntektene. Retningslinjene regulerer hvilke formål inntektene kan brukes til og en maksgrense for hvor stor del av inntektene som kan brukes til utviklingstiltak innen fylkeskommunens drift. I 2014 kan en bruke 14,6 mill. kroner til utviklingstiltak innen fylkeskommunens drift. I fylkesrådmannens forslag til budsjett er det innarbeidet bruk av Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 119

129 Budsjett ,3 mill. kroner. I tillegg inneholder retningslinjene regler for avsetting av midler til et bufferfond. I 2014 vil avsetting til bufferfond være på 2 mill. kroner. Det tas sikte på å legge frem egen sak til fylkestinget i desember med en justering av disse retningslinjene som oppfølging av strategien for økt økonomisk handlefrihet. Oppsummering - bruk av KRD midler og konsesjonskraftmidler I 2014 vil fylkeskommunen ha om lag 102 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I tillegg kommer ekstramidler fra kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift, den sjablongmessige støtten via EUs regionalpolitikk på 2,5 mill. kroner og 3,3 mill. kroner til Småkommuneprogrammet. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KRD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse. Disponibel ramme: (tall i kroner) Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 120 Vedtatt budsjett KRD Konsesjonskraftinntekter Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder RUP Aust-Agder Udisponert ramme Beskrivelse av tiltak og satsinger finnes i Regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder og RUP Aust-Agder. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett kap. 552, post 72 er det foreslått flere programmer og innsatsområder som kan være relevante for kommuner og regioner i Aust- Agder. Bolyst I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett er det satt av 45 mill. kroner nasjonalt til Bolyst i Dette er økning på 10 mill. kroner fra Midlene skal gå til utviklingsprosjekt som fremmer bolyst i hele landet. Ordningen skal videreutvikle kunnskap om hva som øker sjansen for at bosatte og tilflyttede trives og blir boende. Fylkeskommunen har en sentral rolle i dette arbeidet. Program for regional utviklingskraft I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett er det foreslått 17,5 mill. kroner nasjonalt til et utviklingsprogram for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft. Dette er en økning på 10 mill. kroner fra Programmet skal være nettverksbasert og kunnskapen skal danne grunnlag for regionalt forankrede strategier og tiltak som kan bidra til å styrke den rollen som små og mellomstore byer har når det gjelder regional utvikling. Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker ble etablert som en nasjonal tilskuddsordning i 2012 og videreføres i Det er i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett satt av 10 mill. kroner nasjonalt til dette programmet i 2014.

130 Budsjett 2014 Ansvar 510 Internservice Internservice Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Interne servicefunksjonerutgifter ,5% Inntekter ,6% Netto utg ,8% 191 Eldrerådet Utgifter Inntekter Netto utg Utgifter til fordeling Utgifter Inntekter Netto utg Ordinær undervisning Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter ,5% Sum inntekter ,6% Netto driftsutgifter ,8% Internservice Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 1,0 1,0 1,0 - Andre stillinger 14,6 14,6 14,6 - Sum stillinger 15,6 15,6 15,6 - Tjeneste 101 Interne servicefunksjoner Internservice har ansvaret for den interne driften av fylkeshuset og omfatter kantinedrift, renhold, vaktmestertjenester, vedlikehold, trykkeri og sentralbord. Tjenesten yter service både for fylkeskommunale virksomheter og tjenester, samt leietakerne i fylkeshuset. Det er over 30 år siden fylkeshuset ble tatt i bruk. Vedlikeholdsbehovet er økende. Det er budsjettert 3,4 mill. kroner årlig til vedlikehold, av dette utgjør løpende vedlikehold ca. 1,4 mill. kroner årlig. I 2014 legges det opp til bl.a. å bytte varmtvannsbeholderen i hus 1, tiltak for universell utforming og vedlikehold i forbindelse med at IKT Agder flytter ut av fylkeshuset. Eventuelle akuttbehov for eksempel vannlekkasjer, defekter ved tekniske anlegg eller annet vil kunne endre prioriteringen. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 121

131 Budsjett 2014 Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Administrasjon Utgifter ,5% Inntekter ,2% Netto utg ,0% 192 Vedlikehold Utgifter Inntekter Netto utg Felles utgifter og Utgifter ,9% inntekter Inntekter ,0% Netto utg ,4% 200 Ordinær undervisning Utgifter Inntekter Netto utg Disposisjonsfond Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter ,4% Sum inntekter ,9% Netto driftsutgifter ,1% Bygge-og eiendomstjenesten Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 1,0 1,0 1,0 - Andre stillinger 4,0 4,0 4,0 - Sum stillinger 5,0 5,0 5,0 - Tjeneste 100 Administrasjon Bygge- og eiendomstjenestens har en servicefunksjon i forhold til fylkesrådmannens kontor, virksomhetene og tjenestene. Hovedoppgaver er: planlegging og oppfølging av byggeprosjekter, planlegging og oppfølging av vedlikehold, ENØK- og inneklimatiltak, vedlikeholde og ajourføre tegninger av fylkeskommunale bygg, tiltak for å effektivisere vaktmester- og renholdsfunksjoner, allminnelig ansvarsforsikring og forsikring av bygningsmassen og materiell, herunder skadeerstatning fra forsikringsfondet, bistå Fylkeshuset AS med faglig relaterte spørsmål, lage rammeavtaler med arkitekt, rådgivende ingeniører og håndverkere til bruk for alle skolene i fylket. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 122

132 Budsjett 2014 Tjeneste 192 Vedlikehold Fylkesrådmannen foreslår at det i 2014 bevilges 4,4 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold administreres av byggeog eiendomstjenesten, og midlene forutsettes å være overførbare. Tabellen som følger viser fordeling på virksomheter som kan gjennomføres innenfor rammen av årets budsjett. Arendal videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole (Neset/Skarsbru) Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Alle skoler, konsekvenser av kartlegging brann Forvaltning, drift og vedlikeholdsprogram Termografering av alle skolebygg Marginer og reserver Sum Tiltakene omfatter enøk-tiltak, ventilasjon, brannsikring, utvendige arbeider på fasader og tak, pålegg/krav fra kontrollmyndigheter m.m. Hvert enkelt prosjekt vil bli nærmere vurdert og tilpasset totalrammen. Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter På denne tjenesten er avsatt midler til vedlikehold og driftsutgifter knyttet til diverse bygg som ingen av virksomhetene bruker. Det er avsatt 1,0 mill. kroner til å dekke kostnader ved Blakstad videregående skole. Tjeneste 200 Ordinær undervisning Beløpet på denne i tidligere år er merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet. Fra 2014 skal denne inntekten føres direkte i investeringsregnskapet. Ansvar 513 Fylkeskassa Fylkeskassa Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Interne servicefunksjoner Utgifter ,7% Inntekter ,7% Netto utg ,9% Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 123

133 Budsjett 2014 Fylkeskassa Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 1,0 1,0 1,0 - Andre stillinger 8,8 8,8 8,8 - Sum stillinger i bruk 9,8 9,8 9,8 - Fylkeskassa har følgende hovedarbeidsoppgaver: ansvar for føringen av fylkeskommunens regnskap, inkl. lønn faglig ansvar for personal- og lønnssystemet og økonomisystemet veiledning og kontroll med regnskapet og kontoplanen disponering/plassering av likvide midler opptak av og oppfølging av lån I tillegg til fylkeskommunens regnskap fører fylkeskassa bl.a. regnskapene for Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Fylkeshuset A/S, Agder folkemusikk- og folkedansarkiv, Agder Arbeidsmiljø IKS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Aust- Agder utviklings- og kompetansefond, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS og Opplæringskontoret for midt- og østregionen. Ansvar 514 PP-tjenesten PP-tjenesten Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / PP-tjeneste Utgifter ,2% Inntekter ,6% Netto utg ,2% PP-tjenesten Budsjett Budsjett Budsjett Endring /14 Ledere 1,0 1,0 1,0 - Andre stillinger 9,0 9,0 9,0 - Sum stillinger 10,0 10,0 10,0 - PP-tjenestens satsingsområder 2014 Systemrettet arbeid: Nye inntaksregler har medført et betydelig mindre antall elever som tilmeldes PPtjenesten. Skolene håndterer i større grad hvordan elevene skal få et godt opplegg innenfor skolenes egne rammer. PP-tjenesten er blitt invitert inn i dette grunnlagsarbeidet som skolene har hatt fokus på. De elever som nå tilmeldes PP-tjenesten har et reelt behov Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 124

134 Budsjett 2014 for utredning og spesialundervisning er ofte konklusjonen. Tjenesten mottar flere systemrettede saker, slik intensjonen fra staten er. Dette betyr at det er behov for kompetanseheving innen endringsarbeid, læringsmiljø og organisasjonsutvikling. Statlige midler skal tilføres PP-tjenesten slik at dette blir et område som prioriteres frem mot PPtjenesten har laget planer for hvordan denne kompetansen skal styrkes. I tillegg jobbes det med flere systemrettede saker ute i skolene. Utredningskompetanse: Tjenesten har tilegnet seg god kompetanse på ulike tester som er viktige for arbeidsfeltet. Samtidig oppleves det en økende mengde tilmeldinger som etterspør mer konkrete utredninger, også med tanke på fritak i inntil to fellesfag for de som har målsetting om fagbrev/yrkeskompetanse. Tjenesten vil derfor fortsatt legge vekt på en kompetanseplan for tilsatte i tjenesten innen dette feltet. Ansvar 520 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonen Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Kontrollutvalg Utgifter ,6% Inntekter ,0% Netto utg ,1% 021 Revisjon Utgifter ,1% Inntekter ,4% Netto utg ,7% Sum utgifter ,4% Sum inntekter ,5% Netto driftsutgifter ,1% Fylkesrevisjonen Budsjett Budsjett Budsjett Endring Stillingstabell /14 Ledere 1,0 1,0 1,0 - Andre stillinger 3,8 3,8 3,8 - Sum stillinger 4,8 4,8 4,8 - Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert nye løsninger for sekretariatsordning for kontrollutvalgene. Det legges opp til at ny ordning implementeres fra 1. juli Det er tatt hensynt til dette ved utarbeidelsen av budsjettet for Tjeneste 020 Kontrollutvalg Kontrollutvalgets virksomhet er regulert av kommunelovens 77, samt i forskrifter gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i I tillegg har fylkestinget vedtatt eget Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 125

135 Budsjett 2014 reglement for kontrollutvalget. Det er budsjettert med seks ordinære møter. Det er innarbeidet kroner til kjøp av sekretariatstjenester. Tjeneste 021 Revisjon Fylkesrevisjonen har i dag følgende revisjonsoppgaver: Fylkeskommunens regnskap med tilhørende virksomheter og tjenester, herunder regnskap også ført av Statens vegvesen vedrørende fylkesveganlegg og fylkesvegvedlikehold. (Dette utføres i all hovedsak av Riksrevisjonen i h.t. egen avtale.) Agder folkemusikkarkiv Aust-Agder museums-og arkivlag Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS Agder Arbeidsmiljø IKS Næs Jernverksmuseum Arendal Revisjonsdistrikt IKS Setesdal Revisjonsdistrikt IKS Ungt entreprenørskap Agder Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS Dagny Herlofson Hansens legat for fysisk handicappede bosatt i Aust-Agder Enkelte mindre legater og regnskaper I tillegg kommer sekretariatsoppgaver for ni kommunale kontrollutvalg. Avtaler er inngått med kommunene ut Det er innarbeidet kroner i inntekter hvorav er knyttet til salg av sekretariatstjenester for kommunale kontrollutvalg. Det legges til grunn at fylkesrevisjonen vil levere sekretariatstjenester til kommunale kontrollutvalg t.o.m. 1. halvår Innenfor kommunal og fylkeskommunal revisjon er det sterk fokusering på videreutvikling av god kommunal revisjonsskikk. Dette har bl.a. ført til at Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har vedtatt at «Standarder for revisjon og beslektede tjenester med offentlige tillegg» skal være obligatorisk for kommunal revisjon av regnskaper med balansedato eller senere. Siktemålet med dette arbeidet er at kommunal revisjons kvalitet og effektivitet skal bygge på de samme prinsipper som gjelder for privat revisjon, samt oppdragsgivernes krav og forventninger. Videre har NKRF etablert en obligatorisk etter- og videreutdanningsordning for sine medlemmer. Dette vil etter fylkesrevisors vurdering være med å sikre kvaliteten på revisjonens arbeid. Ordningen er i hovedsak sammenlignbar med tilsvarende ordning i privat sektor. Fylkesrevisor legger stor vekt på at fylkesrevisjonen skal delta aktivt i denne utviklingen. Fylkestinget vedtok i sak 45/2003 å inngå en samarbeidsavtale mellom fylkesrevisjonene i Aust-Agder og Vest-Agder. De to revisjonsenhetene har et velfungerende faglig samarbeid. I tillegg har fylkesrevisjonen gjennom mange år et godt samarbeid med øvrige revisjonsenheter som reviderer fylkeskommuner i region sør. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 126

136 Budsjett FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER Ansvar 900 Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) / Administrasjon Utgifter Inntekter Netto utg Interne service- Utgifter ,6% funksjoner Inntekter Netto utg ,6% 192 Vedlikehold Utgifter ,5% Inntekter Netto utg ,5% 194 Felles utgifter og Utgifter ,2% inntekter Inntekter Netto utg ,2% 195 Utenfor fylkeskommunaltutgifter ,3% ansvarsområde Inntekter Netto utg ,3% 200 Ordinær undervisning Utgifter ,1% Inntekter Netto utg ,1% 203 Botilbud Utgifter ,8% Inntekter Netto utg ,8% 210 Tilrettelegging og opp- Utgifter ,0% følging Inntekter Netto utg ,0% 231 Voksenopplæring Utgifter Inntekter Netto utg Kursvirksomhet Utgifter ,1% Inntekter Netto utg ,1% 290 Fengselsundervisning Utgifter Inntekter Netto utg Grunnskoleundervisning Utgifter Inntekter Netto utg Tannhelsetjenester Utgifter ,2% Inntekter Netto utg ,2% Felles inntekter og utgifter 127

137 Budsjett Fylkesbibliotek- Utgifter ,7% tjenester Inntekter Netto utg ,7% 432 Kunst og kunstformidling Utgifter Inntekter Netto utg Øvrige kulturaktiviteter Utgifter Inntekter Netto utg Kollektivtransport Utgifter ,5% Inntekter Netto utg ,5% 550 Fylkesveger Utgifter ,7% Inntekter Netto utg ,7% 551 Trafikksikkerhets- Utgifter og miljøtiltak Inntekter Netto utg Tilrettelegging og Utgifter ,6% støttefunksjoner Inntekter for næringsliv Netto utg ,6% 900 Skatter Utgifter Inntekter ,6% Netto utg ,6% 901 Rammetilskudd Utgifter Inntekter ,4% Netto utg ,4% 902 Øvrige generelle Utgifter statstilskudd Inntekter ,7% Netto utg ,7% 910 Renter m.v. Utgifter ,7% Inntekter ,7% Netto utg ,0% 911 Avdrag Utgifter ,1% Inntekter Netto utg ,1% 923 Disposisjonsfond Utgifter Inntekter ,9% Netto utg ,7% 930 Avskrivninger Utgifter Inntekter ,2% Netto utg ,2% 940 Øvrig økonomiforvaltningutgifter ,3% Inntekter ,3% Netto utg Premieavvik Utgifter Inntekter Netto utg Felles inntekter og utgifter 128

138 Budsjett Dekning/disponering av Utgifter tidl. års resultat Inntekter Netto utg Årets udisponerte/ Utgifter uinndekkede resultat Inntekter Netto utg Sum utgifter ,5% Sum inntekter ,7% Netto driftsutgifter ,0% Under dette ansvaret budsjetteres en del felles inntekter og utgifter, bl.a. er avskrivninger innarbeidet under dette ansvaret. I det følgende kommenteres derfor bare enkelte av tjenestene. Beløp som ikke er kommentert er i hovedsak avskrivninger eller er kommentert tidligere. Tjeneste 550 Fylkesveg 35 mill. kroner gjelder driftsfinansiering av investeringene i fylkesveg. Resterende beløp er avskrivninger. Tjeneste 900 Skatter og tjeneste 901 Rammetilskudd Budsjettet for 2014 baserer seg på regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014, samt tilleggsproposisjonen til regjeringen Solberg, jf. økonomiplan kapittel Tjeneste 902 Øvrige generelle statstilskudd Budsjettert beløp gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg. Tjeneste 923 Disposisjonsfond Utgiften gjelder avsetning til forsikringsfond. Inntekten gjelder bruk av disposisjonsfond for å saldere budsjettet. Tjeneste 940 Øvrig økonomiforvaltning Utgiften er overføring til investeringsregnskapet vedrørende egenkapitalinnskudd KLP. Inntekten gjelder bonus, KLP. Felles inntekter og utgifter 129

139 Budsjett SAMLETABELLER Tabellene under viser utviklingen i de ulike tjenestegrupper/formål utenom ansvar 900. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) Budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Endring 13/14 01 Politisk virksomhet Utgifter ,3% Inntekter ,8% Netto utg ,4% 02 Kontrollorganer Utgifter ,4% Inntekter ,5% Netto utg ,1% 10 Administrasjon Utgifter ,0% Inntekter ,4% Netto utg ,2% 11 Arbeidsmiljø og Utgifter ,9% tillitsvalgte Inntekter Netto utg ,9% 19 Fellesutgifter og Utgifter ,1% avsetninger Inntekter ,9% Netto utg ,3% 92 Fonds Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter ,0% Sum inntekter ,6% Netto driftsutgifter ,3% Det er store forskjeller i kolonnen for regnskap og budsjett for tjenestegruppe 19. Dette skyldes i første rekke at i budsjettet er lønnsavsetningsposten avsatt der, mens regnskapet føres på flere tjenester. Samletabeller 130

140 Budsjett 2014 UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) /14 20 Videregående opplæring Utgifter ,6% Inntekter ,1% Netto utg ,3% 21 Spesialundervisning og Utgifter ,3% særskilt tilpasset Inntekter ,9% opplæring Netto utg ,3% 22 Fagopplæring i Utgifter ,0% arbeidslivet Inntekter ,0% Netto utg ,2% 23 Voksenopplæring/ressurs-Utgifter ,7% sentervirksomhet Inntekter ,2% Netto utg ,7% 29 Andre utdanningsformål Utgifter ,2% Inntekter ,2% Netto utg ,8% Sum utgifter ,8% Sum inntekter ,0% Netto driftsutgifter ,3% HELSEFORMÅL Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) /14 34 Tannhelse Utgifter ,6% Inntekter ,2% Netto utg ,8% Sum utgifter ,6% Sum inntekter ,2% Netto driftsutgifter ,8% Samletabeller 131

141 Budsjett 2014 KULTURFORMÅL Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) /14 41 Bibliotektjenester Utgifter ,7% Inntekter ,3% Netto utg ,1% 42 Kulturvern og museer Utgifter ,7% Inntekter ,1% Netto utg ,7% 43 Samtidskultur Utgifter ,0% Inntekter ,0% Netto utg ,4% Sum utgifter ,0% Sum inntekter ,8% Netto driftsutgifter ,7% SAMFERDSELS- OG VEGFORMÅL Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) /13 50 Samferdselsformål Utgifter ,3% Inntekter ,4% Netto utg ,2% 55 Vegformål Utgifter ,5% Inntekter ,1% Netto utg ,4% Sum utgifter ,4% Sum inntekter ,5% Netto driftsutgifter ,4% NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenester Budsjett Budsjett Regnskap Endring (beløp i hele 1000 kroner) /14 60 Næringsformål Utgifter ,3% Inntekter ,3% Netto utg ,5% Sum utgifter ,3% Sum inntekter ,3% Netto driftsutgifter ,5% Samletabeller 132

142 Budsjett INVESTERINGER Av forslaget til økonomiplan følger følgende investeringsbudsjett for Oversikten viser også finansieringen av prosjektene i Prosjektene er beskrevet i økonomiplanen og gjentas derfor ikke her. Prosjekt 2014 Egenkapitalinnskudd, KLP Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK Sam Eyde videregående skole Flytting av Blakstad videregående skole Sam Eyde videregående skole, "rest" Blakstad Ny videregående skole, Tvedestrand Utstyr ny tannklinikk, Krøgenes Fylkesveger Sum investeringer Finansiering: Driftsmidler Merverdiavgiftskompensasjon Bruk av fond Lån Sum finansiering Investeringer 133

143 Budsjett HOVEDOVERSIKTER Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner stiller krav til hvilke hovedoversikter årsbudsjettet skal inneholde. Dette gjelder både drifts- og investeringsregnskapet. De obligatoriske oversiktene følger under. Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Driftsbudsjettet Regnskap Budsjett Budsjett (løpende priser, hele kroner) Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskudd 1) Andre direkte eller indirekte skatter 2) Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 3) Renteutgifter, prov., finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 5) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Til fordeling drift Sum fordelt fra drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = Noter 1. Beregningene for skatt og rammetilskudd er gjort med utgangspunkt i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjettet for 2014, samt tilleggsproposisjonen til regjeringen Solberg. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter. 3. Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg. 4. Av beløpet til ubundne avsetninger gjelder 0,8 mill. kroner avsetning til forsikringsfond. Hovedoversikter 134

144 Budsjett Beløpet til bundne avsetninger gjelder periodisering av statstilskudd mottatt til den kulturelle skolesekken. Budsjettskjema 1B driftsbudsjettet Til fordeling drift Regnskap Budsjett Budsjett (løpende priser, hele kroner) Til fordeling drift (fra skjema 1A) Fordelt slik: Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v Utdanningsformål Helseformål Kulturformål Samferdsels- og vegformål Næringsformål Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet Investeringer Regnskap Budsjett Budsjett (hele kroner) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Merverdiavgiftskompensasjon Mottatte avdrag på interne utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Hovedoversikter 135

145 Budsjett 2014 Budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet Budsjett (hele kroner) 2014 Til investeringer i anleggsmidler Fordelt slik: Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK Sam Eyde videregående skole Flytting av Blakstad videregående skole Sam Eyde videregående skole, "rest" Blakstad Ny videregående skole, Tvedestrand Utstyr ny tannklinikk, Krøgenes Fylkesveger For oversiktens skyld har en kun innarbeidet prosjektene for 2014 i dette skjemaet. Hovedoversikter 136

146 Budsjett 2014 Økonomisk oversikt - drift ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Budsjett Budsjett Budsjett (beløp i hele kroner) Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR Hovedoversikter 137

147 Budsjett 2014 I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For årene er det regnskapstall, mens det for 2013 og 2014 er brukt budsjett-tall. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Aust-Agder Landsgjennomsnitt Netto resultatgrad er i budsjettet for 2013 på 2,1 % noe som er 0,6 % lavere enn i budsjettet for Hovedoversikter 138

Del 1 Økonomiplan 2012-2015

Del 1 Økonomiplan 2012-2015 Del 1 FORORD Fylkesrådmannen sender med dette ut vedtatt økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 for Aust-Agder fylkeskommune. Dokumentet består av tre deler; økonomiplan

Detaljer

~ i ~ FYLKESTINGSSAK 71/2014 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2015-2018, BUDSJETT 2015 OG REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER 2015

~ i ~ FYLKESTINGSSAK 71/2014 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2015-2018, BUDSJETT 2015 OG REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER 2015 ~ i ~ FYLKESTINGSSAK 71/2014 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2015-2018, BUDSJETT 2015 OG REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER 2015 Nytt pkt. 1 Fylkestinget vedtar økonomiplan 2015-2018 med følgende endringer

Detaljer

RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR 2008

RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR 2008 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2007/469-6040/2009 / 242/U01 Melding Saksbehandler: Nils Langerød Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER Dato: Arkivref: 15.03.2011 2011/236-7845/2011 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Oppfølging av Regionplan Agder 2020

Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Med Regionplan Agder 2020 har Agder fått et svært godt grunnlagsdokument for å få til samhandling omkring fem felles prioriterte områder: Klima: Høye mål lave utslipp

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.01.2009 2008/1905-1350/2009 / 124 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget ENDRINGER I BUDSJETT 2009 - KONSEKVENSER

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Plan- og bygningsloven og folkehelse - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 9. september 2015 Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Innhold Fylkeskommunen

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Fylkesrådets vurdering

Fylkesrådets vurdering Fylkesrådets vurdering Budsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Rekordstore investeringer foreslås i budsjettet for 2010 og økonomiplanen fram til 2013. De neste fire åra skal det brukes 1,9 milliarder kroner

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2006/2029-7730/2009 / A41 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen og Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØRLANDETS FAGSKOLE -

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019. Fremskrittspartiets budsjettforslag

Økonomiplan 2016-2019. Fremskrittspartiets budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 Fremskrittspartiets budsjettforslag Arbeidsledighet Fylkeskommunen bør som regional utviklingsaktør bidra til å møte den vanskelige arbeidsmarkedssituasjonen. Status pr. november

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Inger Løite Medlem AP. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Ole Mikalsen Inger Løite Ap. Sekretær

Inger Løite Medlem AP. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Ole Mikalsen Inger Løite Ap. Sekretær Møteprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtested: 1615 Vegår, Fylkeshuset Dato: 20.12.2011 Tid: 10:30 Faste medlemmer som møtte: Bjørgulv Sverdrup Lund Fylkesordfører H Kåre Gunnar Fløystad Medlem SP Maiken

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen BUDSJETTFORSLAG 2015 Uavhengig, Terje Larsen Felles budsjettforslag 2015 og Økonomiplan 2015-2018 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og uavhengig Terje Larsen Rogaland

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

Økonomiplan 2011 2014 Budsjett 2011

Økonomiplan 2011 2014 Budsjett 2011 Økonomiplan 2011 2014 Budsjett 2011 FORORD Fylkesrådmannen sender med dette ut vedtatt økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 for Aust-Agder fylkeskommune. Økonomiplan og budsjett er utarbeidet som ett

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Reglement for budsjett

Reglement for budsjett ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Økonomi Sist endret FT-sak102/11 av 8.12.2011 Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende Forskrift om årsbudsjett

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget Journalpost.: 11/30719 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget 11.06.2012 Handlingsplan DA Utviklingsprogram Bodø 2012-2013 Sammendrag Forutsatt at Stortinget den

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Forslag til planprogram Aktive Austegder

Forslag til planprogram Aktive Austegder Forslag til planprogram Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017 Aust-Agder fylkeskommune 27.11.2012 1 Innhold 1.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Trond Nerdal Fylkesrådmann 31. oktober 2011 FT-vedtak sak 40/11 Arbeidet med økonomiplan 2012-2015 skal baseres på følgende premisser : 1. Det er et mål for Rogaland

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Nøtterøy kommune JournalpostID: 14/27122 Arkiv: FE-150 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: 33 40 22 97 Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending SAKSLISTE Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending Dato: 19.11.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Arkivsak: 201300002-35 Arkivkode: 033 Det vises til innkalling/saksliste

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Terje Larsen Investeringsbudsjett: Fylkestinget vedtar rådmannens forslag

Detaljer

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 09.00-11.30

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 09.00-11.30 FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: 29.04.13 Tid: Kl. 09.00-11.30 Møtested: Kommunehuset, Osedalen, Rådstaua Evt. forfall meldes snarest

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL. Tid: Kl. 09.00-11.00

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL. Tid: Kl. 09.00-11.00 FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget avholdt møte: Møtedato: 29.04.13 Tid: Kl. 09.00-11.00 Møtested: Rådstaua Til stede : Aadne K. Mykland og Bjørg Lunden Forfall : Bente Olsen

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer