En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Innsatsområde: Kvalifisering av ny teknologi HØRINGSUTKAST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Innsatsområde: Kvalifisering av ny teknologi HØRINGSUTKAST"

Transkript

1 En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Innsatsområde: Dato:

2 Forord Den maritime næringen skal innen utløpet av mai utarbeide en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi med ambisjon at Norge blir den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv. Så langt har mer enn hundre maritime bedrifter og tre hundre enkeltpersoner bidratt gjennom workshopper, intervjuer og innsatsgrupper. Maritim næring innser viktigheten av å unytte tildelte midler og ressurser bedre og ønsker å gjøre de nødvendige endringene og satsningene for å bidra til Norges verdiskaping for fremtiden. Drivkrefter som næringen mener vil påvirke maritim virksomhet mest frem mot 2020: Energitilgang Miljøspørsmål Økonomi- og handelsutvikling Kompetansetilgang Rammebetingelser Med disse drivkreftene som bakteppe, har næringen identifisert åtte innsatsområder der næringen mener vi har en mulighet til å befeste en unik posisjon. Innsatsområdene bygger opp under følgende kriterier: Styrke den norske maritime næringens internasjonale konkurransesituasjon Styrke Norge som en attraktiv lokasjon Være kompetansekrevende Sikre miljørobust verdiskaping Innsatsområdene er inndelt i fire breddesatsinger som vil være fundamentet for å lykkes i de fire spissede satsingene (og generelt i norske enkeltbedrifters satsinger): Breddesatsinger: 1. Kunnskapsnav og infrastruktur 2. Maritim politikk og rammebetingelser 3. Fra idé til verdiskaping maritim forretningsutvikling 4. Metoder for kvalifisering av ny teknologi Spissede satsinger 5. Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse 6. LNG distribusjon og bruk 7. Skipsdesign, -utstyr, -produksjon og drift for krevende maritime operasjoner 8. Maritim transport og operasjon i arktiske områder 70 ledere fra den maritime næringen har i de åtte oppnevnte innsatsgruppene bidratt med å konkretisere og detaljere mål og forslag til tiltak for innsatsområdene. Det er utgitt en rapport per innsatsområde som sammen danner grunnlaget for Maritim21 sin hovedrapport. I juni 2010 mottar NHD ved Trond Giske hovedrapporten. Denne vil presenteres som en helhetlig maritim Forsknings- og Innovasjonsstrategi som vil bidra til å gi svaret på hva Norge kan bygge sin fremtidige verdiskaping på. Dato:

3 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjoner og anbefalinger Beskrivelse av innsatsområdet Tilstandsbeskrivelse Nåsituasjon Analyse av styrker, svakheter, trusler og muligheter Styrker Svakheter Trusler Muligheter Potensial og utviklingsmuligheter Mål for innsatsområdet Tiltaksbeskrivelse TILTAK FOR Å NÅ MÅL TILTAK FOR Å NÅ MÅL Referanser Dato:

4 1. Konklusjoner og anbefalinger Arbeid med kvalifisering av ny teknologi er i dag ofte usystematisk, preget av utviklerens skjønn og ofte dårlig beskrevne forventninger fra andre aktører. Det foreslås å etablere et forum for å fremme en bedre og mer effektiv arbeidsprosess for kvalifisering av ny teknologi. Særlig merkbart er dette på området testing, der det foreslås at det arbeides for en bedre infrastruktur for å definere og fasilitere testing for kvalifisering av ny teknologi. Spesielt anbefales det etablert mulighet for kuldekammertesting i forbindelse med det spissede innsatsområdet Arktis. Endelig foreslås det at det igangsettes et arbeid for å motvirke at regler/forskrifter gir unødvendige hindringer for ny teknologi. 2. Beskrivelse av innsatsområdet innebefatter alle aktiviteter fra et nytt produkt finnes på ide eller prototypestadiet, til det er klart for markedet. Området grenser derfor tett opp til innsatsområdet Forretningsutvikling. Behovet for kvalifisering av ny teknologi som egen aktivitet oppstår fordi det alltid er forbundet med risiko å ta i bruk teknologi som ikke har vært prøvet før. Før produktet kan selges i markedet, må det dokumenteres overfor ulike interessenter at denne risikoen er på et akseptabelt nivå. Interessentene kan forenklet deles i to hovedgrupper: Forretningsmessige interessenter. Herunder er de viktigste produsenter, brukere og investorer. De er interessert i den økonomiske risikoen ved produktet. Først når de er overbevist om at den økonomiske risikoen er akseptabelt lav i forhold til gevinstpotensialet, vil de vise vilje til å engasjere seg i produktet. Sikkerhetsmessige interessenter. Herunder kommer myndigheter og klasseselskaper, som interesserer seg for sikkerhetsmessige sider av produktet, og ikke vil godkjenne det før de er overbevist om at produktet er tilstrekkelig sikkert, først og fremst med tanke på sikkerhet for mennesker og miljø. kan derfor defineres som en planlagt og systematisk aktivitet med det formål å sikre og dokumentere at risikoen forbundet med produktet er tilstrekkelig lav for alle parter. Det er to hovedgrunner til at dette er viktig: Time to market, er tiden det tar fra ide / prototyp foreligger, til markedsklart produkt finnes. Time to market er en avgjørende suksessfaktor i all teknologiutvikling. Hvis man har to konkurrende utviklingsprosjekter, vil det vinne som først gjennomfører hele utviklingsløpet, altså ofte det som har kortest time to market. Derfor er det viktig at Dato:

5 teknologikvalifiseringen skjer fort. Skal man få dette til, må aktiviteten være forutsigbar, planlagt og effektiv. Sortering av ideer. Enkelte ideer / protyper kan være slik at det ikke er mulig å kvalifisere teknologien slik at alle interessentene blir tilfredsstilt. I en slik situasjon er det viktig at man avklarer dette så raskt som mulig, slik at man ikke bruker mer tid og penger enn nødvendig for å utvikle eller teste dette produktet. Det er tre hovedaktiviteter innenfor området kvalifisering av ny teknologi: Risikoanalyse, Simulering og Testing. Risikoanalyse innebærer at man på en systematisk måte kartlegger og dokumenterer hvilke risikoer den nye teknologien innebærer, og hva man kan gjøre for å kontrollere disse risikoelementene. Det finnes vel etablerte metoder, og spesialiserte miljøer for utførelse av risikoanalyser. En utfordring i et utviklingsprosjekt er å velge riktig ambisjonsnivå for analysen: Kompliserte og fullstendige risikoanalyser kan bli både omfattende, tidkrevende og dyre. Simuleringer. I simuleringer analyserer man produktets egenskaper ved bruk av teoretiske modeller. Den mest kjente formen for simulering er kanskje styrkeberegninger, der man analyserer materialets påkjenning og vurderer faren for brudd ved å analysere forenklede, matematiske modeller av produktet. I moderne simuleringsteknologi går man mye lengre enn dette, kjemiske prosesser i store prosessanlegg kan simuleres, likeså kan man bygge simulatorer for å trene opp operatører for den nye teknologien, lenge før produktet eller systemet er bygget første gang. Fordelen med simulering er at det oftest er billigere enn testing, og at man kan simulere situasjoner som er så farlige at testing ikke er akseptabelt. Ulempen er usikkerheten angående hvorvidt modellen Testing. Her tester man hele eller deler av produktet i virkelige faktisk gjenspeiler virkeligheten. driftssituasjoner, eller i laboratorier der man lager situasjoner som ligner på virkeligheten. Testing er alltid en del av teknologikvalifisering, og vanligvis obligatorisk i de senere delene av et utviklingsløp. Innenfor hvert av de tre områdene risikoanalyse, simulering og testing finnes ulike typer verktøy og metoder. Man har således en ganske stor verktøykasse til rådighet når man skal utføre teknologikvalifisering. Utfordringen er til enhver tid å velge de verktøyene som fører raskest og mest effektivt til målet, og å sørge for at man har de verktøyene man trenger når ny teknologi stiller nye utfordringer, slik det for eksempel gjøres når man skal arbeide i Arktiske områder. For å innfri Norges ambisjoner på Arktisk teknologi, bør vi sikre oss at vi har de beste verktøyene tilgjengelig også for kvalifisering av teknologi for bruk i Arktis. Når det gjelder kvalifisering av ny teknologi for myndigheter inklusive klasseselskap, har man ofte et konkret regelverk å forholde seg til. Regelverket er vanligvis utviklet Dato:

6 på bakgrunn av erfaring med konvensjonell teknologi. Nye løsninger kan ha egenskaper som ingen tenkte på da regelverket ble skrevet, og i uheldige tilfelle kan dette slå ut i regelformuleringer som virker som stoppere for innføring av ny teknologi, uten at dette er sikkerhetsmessig nødvendig. Ingen regelansvarlige ønsker en slik situasjon. Likevel kan det ligge tunge, formelle prosesser bak det å forandre eller se bort fra et klart regelkrav. Et uheldig formulert krav, kan derfor føre til at utviklingen stoppes. Løsningen er å skrive reglene på en annen måte. Reglene bør stille krav til sikkerhet og dokumentasjon av sikkerhet på en slik måte at de er mest mulig teknologinøytrale. Kravene vil da slå likt ut for nye og gamle teknologiske løsninger. Dette kalles ofte funksjonsbaserte regler, eller risikobaserte regler, i motsetning til preskriptive regler som foreskriver klare tekniske krav til kjente løsninger. Det vil fjerne hindringer for kvalifisering av ny teknologi om regelansvarlige kunne holde seg til å stille risikobaserte / funksjonsbaserte krav, eller i hvert fall ha slike kravformuleringer i tillegg til de preskriptive, for bruk ved godkjenning / kvalifisering av ny teknologi. For radikalt nye teknologiske løsninger finnes verken regler eller erfaringer å støtte seg til. Da må man begynne med risikoanalysen, og så vurdere behovet for simulering og testing ut fra konklusjonene fra denne. I noen tilfelle kan det være nyttig å gjennomføre en slik øvelse parallelt for ny og kjent teknologi, slik at man kan sammenligne og eventuelt godkjenne den nye teknologien basert på en dokumentasjon av at risikoen ved den ikke er større enn ved konvensjonell teknologi. Det er viktig at det settes sammen en pakke av tiltak som er slik at de gir nødvendig beslutningsgrunnlag for myndigheter og kunder / investorer i forhold til den nye teknologien. Derfor er det viktig med god kommunikasjon partene imellom. Dette vanskeliggjøres i dag ofte av at fagområdet ikke har et omforent begrepsapparat, og at det ofte må brukes skjønn for beslutningen, selv om mange konkrete data foreligger fra kvalifiseringsarbeidet. For hvert enkelt verktøy for kvalifisering må det lages en klar beskrivelse av hva testen / tiltaket gir, og hva det ikke gir. Estimert tid og kostnad for gjennomføring av kvalifiseringen må beskrives for hvert enkelt element. Bare slik kan partene velge den mest effektive veien gjennom kvalifiseringsprosessen. 3. Tilstandsbeskrivelse 3.1 Nåsituasjon All ny teknologi som lanseres på markedet i dag, er kvalifisert på et eller annet vis. Vanlig oppfatning er at når man har fått en kunde til å kjøpe produktet, og en myndighet / klasseselskap til å godkjenne det, så er produktet kvalifisert. Men det finnes varianter, som for eksempel at man sier at produktet er kvalifisert når det er testet under reelle driftsforhold ( vi har jo vist at det virker ), når det er godkjent av myndighet ( dette er sertifisert av Veritas ), eller når laboratorietestene er avsluttet Dato:

7 ( nå har vi testet det under tøffere forhold enn det noen gang kommer til å bli brukt, så nå er vi sikre ). Problemet er at teknologikvalifiseringen med dette ofte er usystematisk, dårlig definert, ikke omforent blant interessentene, eller i verste fall basert på rene misforståelser. Resultatet er ofte at re-testing blir nødvendig, slik at prosessen med å få alle interessentene til å akseptere kvalifiseringen drar ut i tid og kostnad. Teknologikvalifiseringen blir lite effektiv, fordi den er usystematisk og dårlig planlagt. Vi har et regelverk, i regi av klasseselskap og myndigheter, som i stor grad er erfaringsbasert og preskriptivt i formen. Det betyr at regelverket er bygget på erfaring høstet fra gammel teknologi. Slik erfaring er ikke nødvendigvis representativ for nye teknologiske løsninger. Norge har fagmiljøer i verdensklasse på risikoanalyser. Feltet simulering dekker en lang rekke underområder, fra klassiske beregninger til mer sofistikert simulering av prosesser, feiltilstander eller operatørers arbeidsmiljø. Uten å gå i detalj, er hovedinntrykket at nåsituasjonen også på simuleringsområdet er rimelig god for det maritime miljøet. For testing av ny teknologi, derimot, er mangelen på systematikk og logikk i kravsetting, prosedyrebeskrivelse, akseptkriterier merkbar. For testing i Arktisk miljø, for eksempel, er det et faktum at internasjonal bilindustri har klarere kriterier og krav, og bedre testfasiliteter for testing ved lave temperaturer, enn hva vi har i maritim næring, på tross av at Arktisk teknologi er et hovedsatsingsområde for oss. Sjøprøven den avsluttende prøvingen av et skip før levering, følger ofte gamle, standardiserte prosedyrer, og tar i liten grad hensyn til om skipet inneholder ny teknologi som har nye feilmodi som burde vært testet, men som kanskje ikke har behov for å utsettes for alle de tradisjonelle testene. 3.2 Analyse av styrker, svakheter, trusler og muligheter Styrker Norge har sterke utviklingsmiljøer, og mange gode ideer for nye produkter Store deler av næringen er vant til å jobbe med sine arbeidsprosesser, og derfor forberedt til å ta prosesser for kvalifisering av ny teknologi inn i produktutviklingsprosessene på en god måte Svakheter Teknologiutvikling er i dag usystematisk og til dels lite effektivt Vi har et regelverk som utilsiktet kan virke som hinder for utvikling Vi har ikke tenkt godt nok gjennom hva vi trenger av verktøy for teknologikvalifisering Spesielt gjelder dette for testing både krav, testomfang, prosedyrer, akseptkriterier og testfasiliteter burde i større grad vært tilpasset behovene for det enkelte produkt Dato:

8 3.2.3 Trusler Konkurrenter kan komme til å bli bedre enn oss på time to market for nye produkter Stringent tolkning av regelverk kan gi unødvendige hindringer for produktutvikling Omfattende krav til kvalifisering kan virke demotiverende for kreative innovatører Muligheter Norge er ganske gode på produktutvikling idag, selv om prosessene for teknologikvalifisering ikke er optimaliserte. Det ligger et betydelig forbedringspotensiale i å få bedre systematikk på kvalifisering av ny teknologi. Norge har gode utdanningsinstitusjoner, og god tradisjon for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næring. 4. Potensial og utviklingsmuligheter Med bedre prosedyrer og systematikk for kvalifisering av ny teknologi, burde Norge ha mulighet til å få flere av de tilgjengelige ideene til innovasjon realisert til kommersielle produkter, ved å: Sortere ut de dårlige ideene på et tidligere tidspunkt, og dermed få bedre mulighet til å fokusere på de gode Korte ned time to market Redusere dobbeltarbeid og dermed kostnad for kvalifisering av ny teknologi 5. Mål for innsatsområdet MÅL 1: Etabler et forum for, med nødvendig spisskompetanse og kapasitet til å veilede utviklere i gjennomføringen av en effektiv prosess MÅL 2: MÅL 3: MÅL 4: Skaff mulighet for effektiv testing i kuldekammer i forbindelse med kvalifisering av ny teknologi for Arktiske områder. Skaff en bedre infrastruktur for målrettet og effektiv testing for kvalifisering av ny teknologi Etabler kriterier / ønsker / forventninger til forvaltere av regelverk for hvordan regelverket bør se ut for å understøtte innføring av ny teknologi, uten å gå til kompromiss med sikkerhetskrav, miljøkrav eller andre hovedkrav fra myndighetens side. Dato:

9 6. Tiltaksbeskrivelse 6.1 Tiltak for å nå Mål 1 En prosessrettet verifikasjon av et utviklingsløp fra ide til produkt. En utvikling fra ide til produkt representerer en reise gjennom ulike faser ide, konsept, utvikling, prototype, kommersialisering, salg. Forutsetninger vil ofte endres underveis, og påvirke teknologiske, økonomiske så vel som kompetansemessige og organisatoriske behov. Dette stiller utvikler overfor stadige nye valg og utfordringer. Dette usikre landskapet er ikke minst krevende å forholde seg til når en slik reise skal finansieres, og ikke minst i en tidlig fase når antall variable og endelig resultat er svært vage. Fra et teknologisk perspektiv kan en slik utvikling by på svært komplekse utfordringer relatert til materialvalg, prosesskunnskap, pålitelighet, funksjonalitet, sikkerhet, eksisterende standarder, osv. Ofte vil teknologiske utfordringer krysse flere fagfelt i ulike faser av utviklingen og stille store krav til tilgang på variert og / eller tverrfaglig kompetanse. Fremfor å fokusere på enkelte teknikker rettet mot sertifisering av type produkter, har vi valgt å fokusere på en teknologisk verifiseringsprosess gjennom hele utviklingsforløpet. En slik verifiseringsprosess vil kunne gi den som finansierer utviklingen større trygghet for at de riktige valg skjer og at produktet realiseres innenfor gode teknologiske rammer. Gitt at også det offentlige støtteapparat finslipes til å understøtte en slik prosess, vil prosessen kunne fremstå som et kraftfullt verktøy. CONNECT Springbrett som ble unnfanget i California i 1985 og som har utbredelse globalt inkludert Norge, representerer en lignende tankegang. Men fremfor å være et generelt verktøy i en tidlig fase av en utvikling, så foreslås her en fokusert innsats mot maritim industri med tung teknologisk understøttelse som følger hele utviklingsforløpet. I praksis så innebærer det en mobilisering av individuell teknologisk spisskompetanse hos tunge aktører som DNV, MARINTEK, NTNU i tillegg til kompetanse innen foretningsutvikling i et nettverk som gis mulighet til å understøtte et utviklingsforløp fra ide til produkt. Finansieringen av en slik understøttelse vil kunne inngå og forsvares i en senere fase av et utviklingsforløp. Men vil i en tidlig fase før private midler vil være tilgengelig, kunne by på en utfordring da hverken utvikler eller en institusjon som NTNU kan Dato:

10 forventes å ha midler til å understøtte prosessen. Det lanseres derfor et forslag om en offentlig støtteordning som i sin helhet kan finansiere en tidlig vurdering av en ide. Dette vil da komme i tillegg til andre eksisterende ordninger som IFU og brukerstyrte og forskningsrettede støtteprogrammer. Prosessen over kan illustreres gjennom figuren og de forslag og tanker som er nedfelt i punktene under. Prosessen angir seks prinsipielle steg i et utviklingsforløp. Antall og type steg eller milepeler kan imidlertid variere, og defineres i startfasen. Ideen bak prosessen er at det foretas en balansert vurdering av usikkerhet og realisme gjennom hele utviklingsbeløpet og at et utfall i hvert steg av prosessen kan være at man anbefaler å stoppe utviklingen for å gi trygghet for at ikke ressurser sløses. I hvert steg bedømmes behov for kompetanse og økonomisk understøttelse i de videre stegene og hvordan dette skal skapes til veie. I særlig grad vil det ved hvert steg vurderes hvilken teknologisk verifikasjon og sertifisering som skal legges til grunn for neste fase. Eksempelvis kan en pilot underlegges andre verifiksjonskrav enn det endelige produkt. Fase 1 understøttes av en offentlig støttet evaluering av kommersielle og tekniske forutsetninger og realisme. Dette kan tenkes koblet opp mot eksisterende tilbud som CONNECT Norge. Men målet her må være at tung teknologisk ekspertise stimuleres til å delta i prosessen. I forhold til idebeskyttelse (IP Intelectual Properties), så vil prosessen og aktørene akseptere anerkjente konfidensialitetsprinsipper. Nettverket utvikles gjennom registrering av individuelle personer med ulik kompetanse som skoleres i prosessen. Dato:

11 Grad av realisme Utvelgelse 6 Produkt for salg Verifikasjon Ide Konsept Utvikling Pilot Kommersialisering Utviklingsfaser 6.2 Tiltak for å nå Mål 2 Aktivitet i Nordområdene vil som følge av det ugjestmilde klima (kulde, mørke, avstand) øke sannsynligheten for utilsiktede hendelser og feil, sammenholdt med at konsekvensene av disse i nordområdene ofte blir større enn i mer gjestmildt klima lengre sør. Det betyr at det med dagens teknologi er forbundet med forhøyet risiko å operere i nordområdene. For å legge grunnlaget for økonomisk utnyttelse av nordområdene, både som kilde til naturressurser og som ferdselsåre, er det nødvendig å utvikle teknologi og infrastruktur for å verifisere teknologien, både enkelt komponenter og systemer, slik at risikoen for uønskede hendelser og feil kan reduseres og samtidig fokusere på å redusere konsekvensen feil. Klusteret på Sunnmøre har over lang tid utviklet avanserte løsninger basert på prøving og feiling hvor det viktigste testområdet har vært de farvann lokale redere har operert sine fartøy i, og tett kommunikasjon mellom designere, verft, utstyrsleverandører og klasseselskap. På grunn av avstand og klima er det ikke like aktuelt for fremtiden å teste i real life. Det er heller ikke ønskelig, siden kompleksiteten og den økonomiske kostnaden med fullskalatesting av dagens systemer vil begrense nyskapningsevnen. Test / verifikasjon bør struktureres i parallell med utviklingsforløpet slik at en tidlig og kontinuerlig kan teste/forkaste løsninger. Dermed vil en redusere den tekniske og økonomiske risikoen i nyskapningsprosjekter. Maritime applikasjoner er ofte som følge av sin størrelse vanskelige å teste, og vi mangler infrastruktur for å gjennomføre testene. Dagens testfasiliteter med Aker Arctic sitt laboratorium i Finland fokuserer på skrog-is og propell-is interaksjon. Økt aktivitet med regulære Dato:

12 operasjoner i nordområdene må også inkludere testfasiliteter for dekksutstyr, redningsutstyr, prosessutstyr, oljevern, vedlikehold og kontrollsystemer. Det foreslås at det etableres tilskuddsordninger for etablering av infrastruktur for testing av store komponenter med fokus på samarbeid mellom industrien, høyskolemiljøene og NCE Maritim, NCE Systems engineering og NCE Node. En slik infrastruktur vil i begynnelsen være en stor grad av forskning, men vil etter hvert som aktiviteten øker og behovene melder seg kunne finansieres av brukerne. Et slikt senter vil gi mulighet for å verifisere og kalibrere simuleringsmodeller brukt til virtuell prototyping og verifikasjon av kritiske komponenter og systemer før de installeres og tas i bruk i nord. 6.3 Tiltak for å nå Mål 3 Det foreslås at det, i tillegg til (eventuelt samordnet med) tiltak for å nå mål 2, etableres en støtteordning som på mer generelt grunnlag fremmer en bedret infrastruktur for effektiv og relevant testing av ny teknologi for den maritime bransjen. Med effektiv testing menes både kravsetting, utarbeidelse av prosedyrer og akseptkriterier, og infrastruktur for praktisk gjennomføring av testene. 6.4 Tiltak for å nå Mål 4 Det foreslås at det opprettes en gruppe med representanter fra ulike kreative, maritime utviklingsmiljøer, som utarbeider en betenkning til regelansvarlige institusjoner (DNV og Sjøfartsdirektoratet) om hvordan et regelverk kan virke hindrende på nyutvikling, og hvordan regelverket bør se ut for å legge til rette for nyutvikling. Gruppen oppfordres til, i størst mulig grad, å vise til praktiske eksempler når de gir sine innspill, og respektere at regelverket har en ufravikelig forpliktelse til å ivareta sikkerhet for liv, verdier og miljø. 7. Referanser Kommer Dato:

13 Appendix: A - Innsatsgruppens sammensetning og arbeid Tilstede på kick-off / gruppemøte: John Olav Nøkleby DNV Generalsekretær Jon Rysst DNV Maritim 21 styre Nils Albert Jenssen Kongsberg Maritime Baard Røsvik Devotek Nils Høy-Petersen Klaveness Afzal Hussain DNV (delvis) Gruppen hadde en meget god diskusjon på møtet, og har senere hatt kontakt på telefon og . Tre av gruppens medlemmer har direkte bidratt til skrivingen av rapporten. Dato:

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv

Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Mandatet: Utarbeide næringens forslag til NHDs maritime

Detaljer

Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv

Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv ET OPPDRAG FRA TIL MARUT 1 Kort oppsummering Mandatet: 1. Utarbeide næringens forslag til NHDs maritime

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 En helhetlig maritim forskningsog innovasjonsstrategi Over 400 enkeltpersoner fra mer enn 100 maritime bedrifter

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Underlagsinformasjon til Workshop

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Underlagsinformasjon til Workshop En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Underlagsinformasjon til Workshop Ålesund 28. januar 2010 1 Eksempler på mulige innsatsområder i Maritim21 Den følgende tabellen gir en oversikt

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg?

Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg? Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg? 27. mai 2015 1 2015 Deloitte AS Agenda 1.Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbank

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Underlagsinformasjon til Workshop

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Underlagsinformasjon til Workshop En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Underlagsinformasjon til Workshop DNV Høvik 21. januar 2010 1 Eksempler på mulige innsatsområder i Maritim21 Den følgende tabellen gir en oversikt

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering? Et samarbeidsprosjekt i regi av NMF

Felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering? Et samarbeidsprosjekt i regi av NMF Felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering? Et samarbeidsprosjekt i regi av NMF Lillehammer 21. mars 2014 Trond Cato Johansen 1 Prosjekt: felles nordiske regler for godkjenning

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort NCEI Teknologifrokost 25. Mars 2015 Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort Del 1: Are Hellandsvik Forsker ved SINTEF IKT Kommunikasjonssystemer Del 2: Terje Frøysa Forsker

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Bruk av innovasjonskraft i tradisjonell virksomhet til å lykkes innenfor olje og gass. 20. november 2012

Bruk av innovasjonskraft i tradisjonell virksomhet til å lykkes innenfor olje og gass. 20. november 2012 Bruk av innovasjonskraft i tradisjonell virksomhet til å lykkes innenfor olje og gass 20. november 2012 EN SPENNENDE JOBB Kjære deltakere på Mørekonferansen: Uten kontrakter intet LBO Jeg ble tvunget til

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Fremtiden ligger i havnæringene

Fremtiden ligger i havnæringene Fremtiden ligger i havnæringene Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Sjømatdagene Hell, 21.01.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Motkraft nummer

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje

Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje Sikkerhetsforums Årskonferanse 2004 DNV Consulting A: Er virkelig viktig for investorer? : uncertainty Slide 2 Risiko er ønsket av investorer Eksempel: Risiko som

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Innsatsområde: Kunnskapsnav og infrastruktur 1. utgave Dato: 2010-04-12 Forord Den maritime næringen skal innen utløpet av mai utarbeide en helhetlig

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Invitasjon til workshop Hva skal norsk maritim næring satse på fram mot 2020? Maritim21 holder fire regionale workshops for å diskutere og definere

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Prosjektrapport Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn og mål...3 3. Resultater av testene utført i Norge og Færøyene...5

Detaljer

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing 18. mai 2010 ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 En helhetlig maritim forskningsog innovasjonsstrategi Over 400 enkeltpersoner fra mer enn 100

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Innsatsområde: Kunnskapsnav og infrastruktur HØRINGSUTKAST Dato: 2010-04-19 Forord Den maritime næringen skal innen utløpet av mai utarbeide en

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling ELIN-metoden Elektronisk informasjonsutveksling www.kith.no Hva er ELIN-metoden? Metode for å utvikle gode løsninger og sørge for at de blir tatt i bruk Prinsipper mer enn kokebok Metoden alene kan ikke

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL 29.april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Om OG21... 3 2 Analysens omfang...

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Offshore vind i Statoil

Offshore vind i Statoil Offshore vind i Statoil Energidager på UMB Vår fornybar energi strategi Lønnsomhet Vekstmuligheter Kjernekompetanse 2 Utvikling av offshore vindkraft i Statoil Sheringham Shoal Dogger Bank Hywind 3 Hvordan

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring Anskaffelsesprosess Planlegge Avklare behov, organisere Konkurransegjennomføring Leveranse Kontraktsoppfølging 1 I en smart, innovativ anskaffelse fokuserer vi på mulighetsrommet i forkant av konkurransen

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Mål, strategi og effektivitet i organisasjoner

Mål, strategi og effektivitet i organisasjoner Kapittel 2 Mål, strategi og effektivitet i organisasjoner Monica Storvik Hva er mål? Mål er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand. Operasjonalisering av hovedmålene Målhierarki 2 1 Målhierarki

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

Maritime utstyrsprodusenter i Norge

Maritime utstyrsprodusenter i Norge Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling Teknas Beredskapsseminar 2008 Molde, 24. september 2008 Dennis L. Dickhausen, prosjektleder OLF LBP2 OLF Livbåtprosjekt Agenda Bakgrunn LBP1 LBP2 Teknologisk

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband Utredning for KLD under Grønt Kystfartsprogram Martin Wold 1 SAFER, SMARTER, GREENER Det er flere relevante null- og

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer