Dåmahaugen-Vinnelysfjellet*

Transkript

1 Dåmahaugen-Vinnelysfjellet* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2007 Kommune: Nordreisa Inventør: JKL Kartblad: 1734 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 1964 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger i Reisadalen ca 20 kilometer oppstrøms for Storslett, like vest for Fjellheim, og nedenfor fjellene Gahkkovarri-Boatkavarri. Vegetasjonen varierer ganske mye innenfor det befarte arealet. Fattige lyngdominerte vegetasjonstyper og småbregneskog er nok vanligst, men rikere vegetasjonstyper slik som høystaudeskog og rik lågurtbjørkeskog er også vanlig. Bjørk er dominerende treslag innenfor avgrensingen, men furu er også et viktig treslag. Osp danner små holt i nedre del av lia, mens selje, rogn og gråor opptrer mer spredt og tilfeldig. Skogtilstanden varierer en del. Nedre halvdel av lia har generelt vært mye hogstpåvirket fram til for noen tiår siden. Denne delen preges av ung til middelaldret skog med få eller ingen gamle trær eller død ved. Kjerneområdene skiller seg ganske klart ut i skogstruktur og tetthet av nøkkelelementer. Ett av kjerneområdene har høy tetthet av relativt stor og gammel furu, mens et annet særmerkes av meget gammel og strukturrik bjørkeskog. Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt i området. Det er kun innen gruppen skorpelav at det er funnet rødlisteart (rustdoggnål; NT). Oppsummert kan man si at områdets beste egenskaper som mulig verneområde er dets størrelse og relativt store interne variasjon, både med hensyn til vegetasjon og skogutforminger. Kjerneområdene er viktige og representerer helt klart margen i avgrensingsforslaget. Dåmahaugen-Vinnelysfjellet vil kun, og i relativt beskjeden grad, kunne bidra til inndekking av den generelle mangelen rike skogtyper og tilsvarende den regionale mangelen høystaudeskog. Samlet vurderes lokaliteten som lokalt verneverdig. Feltarbeid Området er befart av Jon T. Klepsland i løpet av et par sene kveldstimer. Det er lagt vekt på å identifisere kontinuitetsmiljø, hogstinngrep og avgrensingsalternativ for verneverdig areal. Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær og gunstig tidspunkt for registrering av karplanteflora, sopp og lav bidro til gode registreringsforhold. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av registranten med bakgrunn i DN sitt ønske om supplerende undersøkelser av skogareal med potensielle biologiske verneverdier på statsgrunn i Troms. Undersøkelsen er en fortsettelse av de naturfaglige registreringene av mulige skogvernområder i Troms foretatt i løpet av Nærmere bestemt er mye av den statseide, eldre skogen i Reisadalen avstandsbedømt eller fotbefart og verdivurdert m.h.t. naturverdier i Dåmahaugen-Vinnelysfjellet er i den forbindelse vurdert som verneverdig. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til andre naturfaglige registreringer innenfor aktuelt areal. Beliggenhet Området ligger i Reisadalen ca 20 kilometer oppstrøms for Storslett, like vest for Fjellheim, og nedenfor fjellene Gahkkovarri-Boatkavarri. Naturgrunnlag Topografi Avgrensingsforslaget omfatter er langstrakt relativt lav fjellrygg som reiser seg markert opp fra de horisontale breelvavsetningene i bunn av Reisadalen, og dets østvendte liside. En bakenforliggende, slak bjørkeskogskledd dal er inkludert i et utvidet avgrensingsalternativ. Geologi Berggrunnen er ganske kompleks. Mot vest (vest for Dåmahaugen) er det hovedsaklig metagråvakke. Langs ryggen mellom Dåmahaugen og Vinnelysfjellet er det både gabbro, grønnstein/ mørk skifer, og omdannede sedimentære bergarter, herunder meta-arkose, kvartsitt, glimmerskifer og mindre innslag av marmor (tolket fra: Zwaan 1988).

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 95% (ca 1850daa) alpin 5% (ca 100daa). Den nordøstvendte beliggenheten gjør at lokaliteten ligger utenfor mellomboreal sone (Dahl et al. 1986). De øvre partiene tilhører trolig alpin sone. Med hensyn til oseanitetsgradienten ligger lokaliteten i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Økologisk variasjon Vegetasjonen er variert og spenner over mye av syre-basegradienten både m.h.t. fuktige og sesongfuktige utforminger. Mange treslag er representert, men kun bjørk og furu er vanlige og derfor av vesentlig økologisk betydning. Vegetasjonsvariasjonen vurderes som middels høy til høy. Området er ganske variert topografisk med alle eksposisjoner representert. Øst er likevel dominerende eksposisjon, og det er i all hovedsak mot øst alle bratte lisider av en viss størrelse vender. Den topografiske variasjonen vurderes derfor middels høyt. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen varierer ganske mye innenfor det befarte arealet. Blåbær-kreklingskog og småbregneskog er nok vanligst, men rikere typer er også vanlig. Middelsrik (mesotrof) bjørkeskog er vanlig, men har som regel en flekkvis opptreden. Typiske arter er skogrøyrkvein, sauetelg, skogburkne, hengeving, turt, mjødurt, fjell-lok, myskegras og skogmarihånd. Rikere lågurt-staudeskog opptrer også flekkvis eller båndvis og utgjør samlet ganske store areal. Typiske arter i feltsjiktet er skogstorkenebb, ballblom, teiebær, hvitbladtistel, sumphaukeskjegg, fjellfiol, skogmarihånd, blåklokke, hengeaks, fjellgulaks, og sjeldnere hundekveke, vendelrot, firblad, fjellengkall og grønkurle. Sigpåvirket vegetasjon er også ganske vanlig og her byttes en del stauder ut med rikmyrarter. Blant annet inngår her trådstarr, jåblom, fjellfrøstjerne, tranestarr, svarttopp, fjelltistel, slirestarr og hårstarr. Nær bergskrenter er også observert taggbregne, villrips og bakkestjerne. Helt på grensen av avgrensingsforslaget, på flat mark nedenfor lia under Dåmahaugen finnes et lite parti ung gråor-heggeskog med strutseving som dominant i feltsjiktet. Videre sørover er store areal med glissen knausskog (bjørkeblandet furuskog), trolig av typen krekling-blokkebær og tyttebær-krekling. Bjørk er dominerende treslag innenfor avgrensingen, men også furu er til dels vanlig, flekkvis dominerende, i den østvendte lia oppunder Dåmahaugen og sørover. Selje, rogn og gråor opptrer spredt og mer eller mindre tilfeldig og spiller derfor ingen viktig økologisk rolle i området. Osp danner små holt i nedre del av den østvendte lia fra omkring Dåmahaugen og sør til ca Nesvatnet, men er generelt ganske småvokst og ikke spesielt gammel. Einer danner stedvis et tett busksjikt, spesielt på mer veldrenert lyngmark under osp. Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen og skogtilstanden varierer en hel del innenfor det befarte arealet. Påvirkningsgraden er størst i nedre halvdel av lia. Denne delen preges av ung til middelaldret skog med få eller ingen gamle trær eller andre gammelskogselement. Stedvis er det ganske åpen blåbærbjørkeskog med spredte overragende furuer på år. Død ved av furu er så godt som ikke-eksisterende. Andre steder er bjørkeskogen tettere og temmelig ensaldret (typisk år) uten innslag av andre treslag, eventuelt med litt gråor i fuktige dråg. Med høyden øker frekvensen av eldre bjørk og større felt får etter hvert naturskogspreg med flersjiktet og godt aldersspredd skogstruktur. Særlig velutviklet bjørkeskog med høy tetthet av gamle trær og død ved finnes innenfor kjerneområdene i øvre del av lia. Furuskogen er tydelig sterkt uthogd i sin tid og furua var nok atskillig mer tallrik før gjennomhogstene enn den er i dag. Kjerneområdet Dåmahaugen Ø skiller seg ut ved høyere tetthet av og alder på furua. Det er litt vanskelig å tyde alderen på hogstinngrepene, men siste relativt omfattende uttak av furu skjede nok for over 40 år siden og dette berørte trolig ikke sistnevnte kjerneområde. Furudominert skog finnes for øvrig på sørsiden av Vinnelysfjellet og som glissen knausskog nordover i lia øst for Nesvatnet et stykke. Enkelte gadd er observert på avstand i dette partiet, men skogalderen generelt og øvre trealder spesielt er trolig ikke videre høy. Ospa innenfor avgrensingen er ung til middelaldret slik som bjørkeskogen for øvrig. Enkelte ospesuksesjoner har osp på inntil 40 cm dbh. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Dåmahaugen-Vinnelysfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Dåmahaugen Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Areal: 33daa Hoh: moh Avgrensingen omfatter et parti med eldre furu i bjørkeskog. Bestandet er delvis furudominert. Furua er godt aldersspredd til ca 150 år og i tillegg finnes flere grovvokste furuer på opp mot ca 350 år. Den største furua har en stammediameter på omkring 90 cm ved brysthøyde. Dødved mengden er meget lav, kun et fåtall gamle stammerester (som regel med synlig kappflate) finnes. I øvre og nordre del av avgrensingen inngår noe relativt grovvokst småbregnebjørkeskog med en del høystubb og læger av bjørk. På grov bjørk er rustdoggnål og dverggullnål påvist. Gammelskogsarten olavsstake inngår i blåbær-krekling-furuskogen. Lokaliteten vurderes på grunnlag av størrelse, skogstruktur, tilstand og artsinventar som minst lokalt viktig; C-B.

3 2 Dåmahaugen SØ Naturtype: Gammel lauvskog - Gammel bjørkesuksesjon BMVERDI: B Areal: 46daa Hoh: moh Avgrensingen omfatter en åpen, meget gammel bjørkeskog i øvre del av skogbeltet. Bjørkeskogen er utpreget fleraldret med god forekomst av spesielt grove og gamle trær tatt høydelaget i betraktning. Øvre stammediameter er ca cm dbh. Høystubber, gadd og læger av bjørk er vanlig, også av grove dimensjoner. Vegetasjonen er frodig høyvokst og middels rik. Skogrøyrkvein, hengeving og sauetelg er mengdearter. I tillegg inngår bl.a. skogstorkenebb, ballblom, mjødurt og gullris. Litt rogn finnes også. Ingen signalarter er påvist, men trivialartene knuskkjuke og knivkjuke opptrer meget tallrikt. Lokaliteten er et sjeldent eksempel på svært gammel, storvokst og lite påvirket bjørkeskog og vurderes derfor som regionalt viktig; B. 3 Langvatnet NØ Naturtype: Gammel lauvskog - Gammel bjørkesuksesjon BMVERDI: C Areal: 46daa Hoh: moh Avgrensingen omfatter eldre bjørkeskog med ganske høy tetthet av viktige nøkkelelement som gamle bjørketrær og død ved i ulike kvaliteter. Skogen er ikke fullt så gammel og godt utviklet som innenfor Dåmahaugen SØ, men relativt grove og gamle bjørketrær samt læger, høystubber og gadd opptrer likevel ganske rikelig. Vegetasjonen varierer en del; fra fattig blåbær-skrubbærskog og småbregneskog til rik lågurt-staudeskog med ballblom, hvitbladtistel, skogstorkenebb, sumphaukeskjegg og skogmarihånd. Bjørk dominerer tresjiktet helt, men litt eldre selje og buskformet gråor inngår i spesielt luksuriøse parti. Lokaliteten grenser til mye yngre og nesten ensaldret bjørkeskog i sør. Ingen signalarter er påvist. Lokaliteten vurderes på grunnlag av størrelse, skogstruktur, tilstand og artsinventar som lokalt viktig; C. Artsmangfold Mangfoldet av arter er ikke spesielt rikt i området. Det er kun innen gruppen skorpelav at det er funnet rødlisteart. Karplantefloraen er relativt variert og inkluderer sterkt basekrevende arter både på fuktmark og mer veldrenert mark. Mosefloraen er ikke undersøkt, men inkluderer trolig en del basekrevende arter jamfør karplantefloraen. Soppfloraen er tilsynelatende ganske fattig og triviell ettersom nesten ingen signalarter er påvist og mangfoldet av vanligere arter for øvrig er ganske lavt. Dårlig fruktifiseringsår kan muligens dele noe av skylden med hensyn til jordfungaen. På bjørk er den signalarten glatt melkekjuke påvist (kjerneområde Dåmahaugen Ø ). De eldste bjørkeskogspartiene er imidlertid rike på trivialartene knuskkjuke og knivkjuke. Lavfloraen er også dårlig utviklet. Lobarion-arter mangler nesten helt. Kun filthinnelav er påvist (på osp). Enkelte gammelskogsarter innen gruppen skorpelav er funnet. På furu opptrer vanlig sotbeger sparsomt, og på gammel bjørk er dverggullnål og rustdoggnål (NT) funnet et par ganger. Tabell: Artsfunn i Dåmahaugen-Vinnelysfjellet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål Cyphelium tigillare Vanlig sotbeger 1 1 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp vedboende Tyromyces chioneus Glatt melkekjuke Avgrensing og arrondering Området er avgrenset mot ensjiktet furuskog eller betydelig hogstpåvirket glissen skog i nedkant (mot øst). Mot vest er grensen trukket langs topografiske høydedrag for å inkludere hele dalsidegradienten på strekningen fra Dåmahaugen til Vinnelysfjellet. En alternativ grense er stiplet slik at også det store bjørkeskogsarealet omkring Bahtaelva i Pastavanka blir inkludert. Dette relativt store området vest for Dåmahaugen og Vinnelysfjellet er imidlertid ikke befart og det knytter seg derfor usikkerhet til hvilke vegetasjonstyper som dominerer og hvordan skogtilstanden er der. Også avgrensingen mot nord og sør er noe usikker og baserer seg i hovedsak på avstandsobservasjoner og i etterkant også satelittbilder. Avgrensingsforslaget slik det er lagt frem vurderes som godt arrondert både i forhold til topografi/ landskapsrom og antatt største naturverdier i området. Andre inngrep Av tekniske inngrep gjør en høyspentgate seg sterkt gjeldene ettersom den krysser sentrale deler av avgrensingsforslaget fra sørøst over fjellet like sør for Dåmahaugen. Dette inngrepet vurderes såpass negativt på urørtkriteriet at stjerneverdien settes ned til én.

4 Vurdering og verdisetting Dåmahaugen-Vinnelysfjellet er et ganske stort og variert skogområde. Bjørkeskog i ulike utforminger er likevel det som dominerer skogbildet. Den store vegetasjonsvariasjonen er et positivt trekk ved området. Andre positive egenskaper er forekomst av ospesuksesjoner og gamle furutrær. De gamle, storvokste og dødved rike bjørkeskogsbestandene representerer også viktige naturkvaliteter. Tidligere harde gjennomhogster av både furu- og bjørkeskogen i nedre halvdel av den østvendte lia er klart negative trekk. Det samme gjelder den brede kraftgata som krysser området. Furuskogen mangler helt kontinuitet i død ved, men har stedvis relativt god forekomst av gamle trær. Skogen er for det meste lavproduktiv, men en del av skogen under Dåmahaugen er relativt produktiv. Området vil i begrenset grad kunne bidra til inndekking av den generelle mangelen rike skogtyper og tilsvarende den regionale mangelen høystaudeskog (Framstad et al. 2002, 2003). Andre skogvernmangler vil ikke, eller i ubetydelig grad innfris. Ettersom mye av arealet er svært hardt utnyttet fra gammelt av, og artsmangfoldet tilsynelatende ikke er særlig høyt med kun et par signalarter påvist, vurderes området som lokalt verneverdig. Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Dåmahaugen-Vinnelysfjellet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Dåmahaugen Ø *** * 0 ** * * * * * - ** 2 Dåmahaugen SØ *** ** ** *** * * ** * - ** 3 Langvatnet NØ *** ** * 0 ** * ** ** * - * Samlet verdi Totalt for Dåmahaugen-Vinnelysfjellet * * * * ** ** ** ** * * ** * Referanser Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A Vegetasjonsregionkart over Norge 1: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Zwaan, K. B NORDREISA, berggrunnsgeologisk kart - M 1: Norges geologiske undersøkelse.

5 Dåmahaugen-Vinnelysfjellet (Nordreisa, Troms). Tørrfosskogen Areal 1.964daa, verdi * 505 Fossland H 1 2 Dåmahaugen Pastavanka Langvatnet Fjellstad Bergmo 271 Nesvatnet Bahtaelva Eiaåtta Vinnelysfjellet Rognmo Bergebukta mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag 126 N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering Rutenett 1km Fjellheim Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 34 Heimlund Øvrebukta mE mE

6 Bilder fra området Dåmahaugen-Vinnelysfjellet Eldre furu dominerer skogbildet i kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Urterik bjørkeskog ca 250 moh sør for kraftgaten. Foto: Jon T. Klepsland Åpen, men gammel og dødved rik bjørkeskog i kjerneområde 2. Vegetasjonen er frodig. Foto: Jon T. Klepsland Skogkledde lisider sør fra Dåmahaugen og sørover et stykke. I bakgrunnen Boatkavarri og det mulige utvidelsesområdet Pastavanka (skjult). Foto: Jon T. Klepsland