Befaring ble foretatt 13. august 2006 av Jon T. Klepsland og Kim Abel. Hele undersøkelsesområdet er gjennomgått.

Transkript

1 Krokstrand- Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Rana Inventør: JKL, KAB Kartblad: 2027 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:, N: Areal: 1014 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 1014 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Krokstrand er ikke gitt forslag til reservatavgrensing. Området er ikke funnet verneverdig (-) fordi dominerende areal innenfor undersøkelsesområdet er helt gjennomsnittlig mellomboreal furuskog med relativt svak aldersspredning, klare økologiske kontinuitetsbrudd og betydelige hogstinngrep i ny tid. Området er også sterkt negativt berørt av tyngre tekniske inngrep og er derfor i praksis permanent omregulert. Arealet fremstår også som sterkt fragmentert med tanke på naturverdiene på grunn av disse inngrepene. Kjerneområdene representerer viktige restfragment av hhv gammel elementrik furuskog og eldre delvis forsumpet høystaudebjørkeskog, som ganske raskt kan utvikle større naturverdier. Disse er imidlertid vurdert som for små og ikke tilstrekkelig spesielle til å kvalifisere som naturreservat på egen hånd. Feltarbeid Befaring ble foretatt 13. august 2006 av Jon T. Klepsland og Kim Abel. Hele undersøkelsesområdet er gjennomgått. Tidspunkt og værets betydning Forholdene var gode for feltinventering, ingen nedbør og god sikt. Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av alle organismegrupper i fokus. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for Naturforvaltning - DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Forslag til avgrensing av verneareal er ikke gitt. To kjerneområder er avgrenset. Disse strekker seg delvis utenfor undersøkelsesområdet, men ligger innenfor grensene for tidligere avgrenset naturtype. Tidligere undersøkelser Naturtyper er kartlagt i kommunen i 1999 (DN-Naturbase 2006). I den forbindelse er et større areal klassifisert som gammel barskog etter DN-håndbok 13 som overlapper med undersøkelsesområdet. Lokaliteten er gitt lokal verdi og beskrevet som en gammel sammenhengende furuskog med innslag av en del lauvskog. Om lag 4 km vest for undersøkelsesområdet ligger det et lite naturreservat på 355 daa opprettet i 1992 (Solhaug N.R.) med formål om å bevare en lite påvirket lokalitet med kompakt furuskog...lengst øst i dalføret opp mot Saltfjellet. Beliggenhet Undersøkelsesområdet Krokstrand ligger øverst i Dunderlandsdalen, på begge sider av Europavei 6, i området ved møtet mellom Virvasselva og Ranaelva. Området omfatter de slake breelvavsetningene i bunn av dalen på nordsida av Ranaelva. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfatter flate partier langs Ranaelva samt den nedre slake delen av fjellsiden i nordøst. Topografien er slak til horisontal. Geologi Berggrunnen består i sentrale deler av ganittisk gneis/ migmatitt. Mot nordøst (ovenfor granitten) er det en sone med fylitt/ glimmerskifer som medfører baserikt sigevann. Noe fylitt/ glimmerskifer finnes også i en smal stripe langs Ranaelva (NGU 2006a). Mye av skogen ligger på tykke isrand- og breelvavsetninger (NGU 2006b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 90% nordboreal 10%. Området ligger i all hovedsak innen mellomboreal (Mb) vetasjonssone og i overgangsseksjonen (OC) langs kontinentalosean-gradienten (Moen 1998).

2 Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbær-furuskog dominerer vegetasjonsbildet (blåbær-krekling-utforming). Sør for E6 inngår en del røsslyng-blokkebærvegetasjon. Små parti med fattig tresatt tuemyr og fastmattemyr finnes. På veldrenerte konveksiteter er det bærlyng-furuskog. På steder med god tilgang på minerogent vann er det småbregneskog med furu og bjørk i tresjiktet. Eventuelt opptrer minerotrofe myrsig med intermediær og middelsrik vegetasjon (i skrånende terreng i øvre del av undersøkelsesområdet). På sesongfuktig mineralrik brunjord i øvre del av undersøkelsesområdet står også bjørkedominert skog med staudevegetasjon. Lokalt er det en meget rik utforminger av sistnevnte type øst i området, og dette er skilt ut som kjerneområde/ nøkkelbiotop (se kjerneområdebeskrivelsen). (viersumpskog) Foruten furu og bjørk opptrer einer, rogn og sjeldnere også hegg i busk- og lavere tresjikt. Skogstruktur og påvirkning Skogtilstand og skogstruktur varierer noe gjennom området, men ligger innenfor suksesjonsstadiene sen optimalfase og sen aldersfase. Historisk har skogen i lang tid vært plukkhogd og følgelig er kontinuiteten i gamle trær og død ved brutt. Likevel er det på grunn av driftsmåten rimelig god skogstruktur i store deler av undersøkelsesområdet. Andre delområder er likevel relativt dårlig sjiktet og fremstår med svak aldersspredning og lav øvre trealder (maks år) grunnet relativt kraftig uttak for ca ett halvt sekel tilbake. Helt nylig er ganske store deler av undersøkelsesområdet plukkhogd (også innenfor tidligere kartlagt naturtype) med varierende intensitet. De nylig plukkhogde skogpartiene er foreløpig temmelig åpne pga uttaket, men fremstår fremdeles som sammenhengende skogdekt med relativt brukbar aldersspredning til ca 140 år. Mindre områder er uten nyere eller middelaldrete uttak og i disse partier er skogen ganske godt sjiktet og fremviser god aldersspredning til ca år med spredte eldre trær. Død ved opptrer meget sparsomt med bare tilfeldige ferske vindfall, noe toppkapp (sør for E6) og enkelte grove godt nedbrutte stokker fra et uttak langt tilbake i tid (kun i de best utviklete partiene). Det best utviklete/ minst påvirkete partiet er skilt ut som kjerneområde/ nøkkelbiotop (se kjerneområdebeskrivelsen). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Krokstrand. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Neset Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog UTM: Ø:505600, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 181,89daa Avgrensingen gjelder eldre naturskog med furu og partivis bjørkedominert skog. Skogstrukturen er jevnt over god med god sjiktning og rimelig god aldersspredning til år. Enkelte eldre furutrær opptrer, særlig i den øvre delen mot mer bjørkedominert skog, øvre trealder er trolig rundt 300 år. I denne øvre delen er det stedvis konsentrasjoner av grove furuer mellom 150 og 200 år med stammediameter inntil 60-(70) cm ved brysthøyde. Dødved mengden er generelt lav, men enkelte grove gamle og godt nedbrutte stokker gjenlagt etter et tidlig hogstuttak finnes. Vegetasjonen veksler ganske mye mellom blåbærskog, bærlyngskog, fuktskog med rikmyrarter eller urter tilknyttet mer vekselfuktig substrat, og bjørkedominert skog med høystauder. Biotopen grenser til granplantefelt i nordvest, og dette granbestandet utgjør en potensiell trussel for naturverdiene i biotopen etter hvert som grana frør seg inn. Èn rødlisteart tilknyttet dødved av furu er påvist. Skogtilstand, utforming og størrelse tilsier regional verdi (B). 2 Elvemøtet N Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Ren høgstaudeutforming UTM: Ø:506250, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 67,46daa Avgrensingen gjelder eldre, fuktig mellomboreal bjørkeskog med rik vegetasjon. Arealet tilføres mineralrikt grunn- og overflatevann fra høyereliggende områder i nordøst og ligger lavere i terrenget enn furuskogen på breelvsedimentene i sør. Forholdene gjør at skogen er fuktig og innehar en rik og variert vegetasjon. Bjørkeskogen er noe småvokst og elementfattig og slik sett tydelig hogstpåvirket fra eldre tid. Foruten bjørk inngår spredte furu, vier-arter og litt hegg i spesielt rike parti. Flere vegetasjonstyper opptrer, både høystaudeskog, bjørkviersump, fattig sumskog og blåbærskog, samt overgangsformer. Rike vegetasjonstyper dominerer likevel. Særlig interessante karplanter som inngår er tyrihjelm, mjødurt, ballblom, fjelltistel, hengeaks, kranskonvall og tysbast. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av tilstand og artsinventar som lokalt viktig (C). Artsmangfold Artsmangfoldet er middels høyt tatt undersøkelsesområdets størrelse i betraktning. Karplanter er trolig den mest varierte taksonomiske gruppen ettersom det opptrer både rike myr- og skogengsamfunn. Mangfoldet av moser er trolig tilsvarende som for karplanter, men denne gruppen har ikke vært i fokus ved inventering. Lavfloraen er ikke godt utviklet, noe som delvis henger sammen med klima og beliggenhet, men med tanke på kontinentale gammelskogsarter er også brudd/ svak kontinuitet i substrattilgang en begrensende faktor. Mangfoldet av jordsopper er trolig lavt. Tidspunktet for inventering var imidlertid ikke optimalt for denne økologiske gruppen, men potensialet for krevende arter vurderes som lavt. Innen gruppen vedsopp er det påvist èn rødlisteart tilknyttet furu. Mangfoldet innen dette segmentet er generelt dårlig utviklet i området, både tilknyttet furu og løvtrær, men kjerneområdet ved Neset skiller seg positivt ut med tanke på langsiktig overlevelse av enkelte middels krevende furuskogsarter.

3 Tabell: Artsfunn i Krokstrand. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Skorpelav Pyrrhospora elabens Sopp vedboende Skeletocutis lenis NT Avgrensing og arrondering Krokstrand er ikke gitt forslag til reservatavgrensing. Området er ikke funnet verneverdig fordi dominerende areal innenfor undersøkelsesområdet er helt gjennomsnittlig mellomboreal furuskog med relativt svak aldersspredning, klare økologiske kontinuitetsbrudd og betydelige hogstinngrep i ny tid. Kjerneområdene er viktige, men vurdert som for små og ikke tilstrekkelig spesielle til å kvalifisere som naturreservat på egen hånd. Andre inngrep Området er sterkt negativt berørt av tyngre tekniske inngrep. Europavei 6 gjennomløper hele undersøkelsesområdet på langs. Parallellt med veien løper det en telefonlinje et stykke inn i skogen på nordsiden, og en bred kraftgate på sørsiden av veien. Store areal er dermed i praksis permanent omregulert og arealet fremstår som sterkt fragmentert. I tillegg inngår flere små stikkveier/ skogsbilveier, hytter og noe innmark. Området er også direkte berørt, eller tilgrensende til flere plantasjer med gran. Vurdering og verdisetting Undersøkelsesområdet er i utgangspunktet lite og naturkvalitetene bør derfor være tilsvarende store før områdevern etter naturvernlov blir foreslått. I dette tilfellet er bare en mindre prosentandel av undersøkelsesområdet vurderert som viktig for bevaring av biologisk mangfold. Området for øvrig er i tillegg sterkt berørt av tyngre tekniske inngrep noe som trekker verdivurderingen betydelig i negativ retning. Området vurderes derfor som ikke verneverdig (-). Deler av undersøkelsesområdet for Krokstrand ville trolig blitt gitt et avgrensingsforslag om ikke den siste gjennomhogsten hadde vært gjort. Hogstinngrepet er imidlertid så omfattende at naturskogsdynamikk innen berørte areal ikke vil utvikle seg innen rimelig tidshorisont. Kjerneområdene representerer viktige restfragment av hhv gammel elementrik furuskog og eldre delvis forsumpet høystaudebjørkeskog, som ganske raskt kan utvikle større naturverdier. Disse er imidlertid vurdert som for små og ikke tilstrekkelig spesielle til å kvalifisere som naturreservat på egen hånd og må derfor forvaltes som naturtyper/ nøkkelbiotoper uten inngrep i framtiden for å bevare naturkvalitetene og det biologiske mangfoldet der. I forhold til mangelanalysen over Norges skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) ligger kjerneområdene/ naturtypene nærmest an til å kunne bidra til inndekking av den generelle mangelen høystaudeskog og den regionale mangelen furuskog på breelvsedimenter (Nordland, mellomboreal sone). Hvert av kjerneområdene faller innenfor hver av mangeltypene med nær hundre prosent, men arealene er små. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Krokstrand. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Neset ** * * ** * - * ** * * - - ** 2 Elvemøtet N ** * * 0 * - ** * ** * - - * Totalt for Krokstrand * * * * * - * ** * * Samlet verdi Referanser Direktoratet for naturforvaltning - Naturbase 2006: Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

4 Krokstrand (Rana, Nordland). Areal 1.014daa, verdi anda Krok- 726 stranda Krokstrand Brennheia Sagbekken Silforsen 305 Raudberget 1 Neset Aksla Haugen Breiddalsstranda Breiddal mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert Elvmøtheia Andfjellneset mE mE

5 Bilder fra området Krokstrand Kraftlinja deler opp området og beslaglegger store arealer. Foto: Kim Abel Nylig gjennomhogd furuskog på breelvslettene langs E6. Foto: Jon T. Klepsland Spredte strukturelement som denne 250-årige furua finnes i kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Parti meget frodig høystaude-eng og -kratt med bl.a. kranskovall og tysbast. Fra kjerne nr 2. Foto: Jon T. Klepsland