Området er befart av Jon T. Klepsland i løpet av få timer den 29. juli Den nordvestligste delen er ikke befart i denne omgang.

Transkript

1 Almenningen* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2007 Kommune: Målselv Inventør: JKL Kartblad: 1533 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 1283 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Almenningen ligger nord i Målselv kommune, like vest for nordenden av Rostavatnet og sør for Rostaelva. Samme område er tidligere inventert i forbindelse med barskogsverneplan (1994), og ble også da vurdert verneverdig. Avgrensingsforslaget og skogtilstanden anno 2007 avviker lite i fra den gang. Dette inkluderer den minst påvirkete furuskogen i området, men avgrensingen fanger kun opp den øvre barskogssonen og ikke mer produktive lisider. Vegetasjonen veksler ganske mye både langs base- og fuktgradienten. På furuskogsmark er det overveiende blåbærvegetasjon, men denne brytes stedvis opp av rikere sig med basekrevende myrarter eller fastmarksurter. De større myrene er hovedsaklig fattige minerotrofe myrer med intermediære laggsoner og dråg. Rikmyrer opptrer bare som smale kantsoner langs bekker og i fuktdråg, samt som små flekker på skogsmark i svakt hellende terreng. Skogen bærer tydelig preg av gjentatte gjennomhogster og mer forsiktige plukkhogster. Gjennomsnittsalderen er ikke spesielt høy ettersom flertallet av furutrærne er under 100 år. Furete og krokete trær på år danner likevel et mer eller mindre jevnt innslag fra øst mot vest. Dødved mengden er derimot lav og de fleste læger stammer fra tidligere gjennomhogster. Forholdsvis lite areal, høy beliggenhet og aktiv skogbrukshistorie er alle forhold som indikerer at artsmangfoldet ikke er spesielt høyt. Samlet er fire rødlistearter påvist, herunder tre vednedbrytere på furu, men disse er bare representert med ett funn hver. Lokaliteten vil ikke bidra nevneverdig til inndekking av uttalt prioriterte mangler i skogvernet. Samlet vurderes Almenningen som lokalt verneverdig. Feltarbeid Området er befart av Jon T. Klepsland i løpet av få timer den 29. juli Den nordvestligste delen er ikke befart i denne omgang. Tidspunkt og værets betydning Stort sett oppholdsvær, men regn mot slutten av inventeringsrunden. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av registranten med bakgrunn i DN sitt ønske om supplerende undersøkelser av skogareal med potensielle biologiske verneverdier på statsgrunn i Troms. Undersøkelsen er en fortsettelse av de naturfaglige registreringene av mulige skogvernområder i Troms foretatt i løpet av Tidligere undersøkelser Samme areal har under samme navn (Almenningen) vært vurdert i forbindelse med verneplan for barskog fase 1 (Korsmo & Svalastog 1994b, 2000). Området ble betegnet som spesialområde med regional verdi, og videre opplyst å ha en del kalkkrevende arter. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger nord i Målselv kommune, like vest for nordenden av Rostavatnet og sør for Rostaelva. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten ligger i øvre del av barskogssonen i nordvendt slak li, og spenner over en høydegradient på om lag 100 meter. Variasjonen i terrengforhold er liten. Geologi Berggrunnen består av kalkglimmerskifer (NGU 2007a) som stedvis gir grunnlag for kalkkrevende vegetasjon der forholdene ellers ligger til rette. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 30% (ca 380daa) nordboreal 70% (ca 890daa). Almenningen ligger i mellom- og nordboreal vegetasjonssone og i overgangsseksjonen (OC) langs oseanitetsgradienten (Moen 1998).

2 Økologisk variasjon Vegetasjonsvariasjonen er relativt liten ettersom høystaudeskog og rikmyr er dårlig representert. Den topografiske variasjonen er også lav. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen veksler ganske mye både langs base- og fuktgradienten. På furuskogsmark er det overveiende blåbærvegetasjon, men denne brytes stedvis opp av rikere sig med basekrevende myrarter, og på grunnlendt mark inngår stedvis enkelte basekrevende lågurtarter i lyngskogen, slik som skogstorkenebb og grønkurle. I moserik bjørkeblandet furuskog finnes også gammelskogsartene knerot og olavsstake. Bjørkeskogen er gjerne rikere og veksler mellom blåbær-, småbregne- og storbregnevegetasjon og ulike lågurt-utforminger. I urterike parti inngår blant annet legevintergrønn, teiebær, blåklokke, blålyng, ballblom, sumphaukeskjegg og hengeaks. Virkelig rike utforminger er ikke observert. De større myrene er hovedsaklig fattige minerotrofe myrer med intermediære laggsoner og dråg, stedvis med innslag av rikmyrsarter som sveltull. Vanlig er også mindre starrmyrer med flaskestarr eller trådstarr i dominans. Rikmyrer opptrer bare som smale kantsoner langs bekker og i fuktdråg, samt som små flekker på skogsmark i svakt hellende terreng, men utgjør sammenlagt ganske mye areal. Her inngår bl.a. dvergjamne, tranestarr, gulstarr, slirestarr, jåblom, svarttopp, fjelltistel, fjellfrøstjerne, grønkurle, skogmarihånd, og enkelte steder også brudespore (NT) og hårstarr. Brudespore er imidlertid vanligere nedover lia ned mot Rostavatnet nord for avgrensingsforslaget. Korsmo og Svalastog (2000) nevner også innslag av stortveblad i rikmyr. Furu er den viktigste skogdanner opp til ca 250 moh, ovenfor dette overtar bjørka. Andre treslag som rogn og gråor inngår bare unntaksvis, h.h.v. i noe frodigere bjørkeskog og langs enkelte fuktsig. Einer opptrer frekvent i bjørkedominert skog. Skogstruktur og påvirkning Skogen bærer tydelig preg av gjentatte gjennomhogster og mer forsiktige plukkhogster. Stubber i mange aldre er vanlig gjennom hele området, men enkelte delområder har vært gjenstand for hogstpåvirkning oftere enn andre. I nordøst er det for eksempel tatt ut en del furu for bare år siden, mens områder i sørvest (i øvre del av barskogssonen) ikke er hogstpåvirket siste 50 år eller så. Furuskogen innenfor avgrensingen ligger nær barskogsgrensa noe som gjenspeiles i tilvekst og trestruktur. De nordligste og mest lavtliggende partier er generelt noe hardere gjennomhogd tidligere og derfor relativt dårlig aldersspredd med sparsomt innslag av overaldrige trær. Lenger sør (gjelder brorparten av avgrenset furuskogsareal) er aldersspredningen bedre og rekruttreringen er også god. Gjennomsnittsalderen er ikke spesielt høy ettersom flertallet trær er under 100 år, men furete og krokete trær på år danner et mer eller mindre jevnt innslag fra øst mot vest. Dødved mengden er derimot lav. Furugadd opptrer kun unntaksvis, mens læger finnes mer spredt., grove læger er meget sjeldne. Yngre læger er også uvanlig og er i all hovedsak resultat av hogster hvor enkelte stammer eller hele trær er blitt liggende igjen. I det seneste har også enkelte vindfellinger funnet sted. Hvis man ser hele avgrensingsforslaget under ett er det muligens en viss dødved kontinuitet i furu, om enn ikke for alle råteklasser. Bjørkeskogen har også vært gjenstand for plukkhogst og stedvis mer systematisk gjennomhogst. Spesielt tydelig er dette helt i øst hvor et større parti med relativt rik og produktiv løvskog i dag består av tett og tynnstammet bjørk uten innslag av eldre trær eller død ved. Det meste av arealet er f.ø. lavproduktivt og bjørka blir ikke spesielt stor. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Almenningen Artsmangfold Forholdsvis lite areal, høy beliggenhet og aktiv skogbrukshistorie er alle forhold som indikerer at artsmangfoldet ikke er spesielt høyt. Vegetasjonen er heller ikke spesielt rik, og ingen spesielt krevende eller rødlistete arter bortsett fra brudespore (NT) er påvist. Ettersom topografien også er lite variert og dødved mengden lav er trolig heller ikke mosefloraen artsrik eller spesiell. Furuskogen er nærmest utelukkende fattig og ofte myrlendt, noe som tyder på at heller ikke jordsoppfloraen er godt utviklet. Den lave dødved mengden gir heller ikke rom for mange krevende vedsopp, likevel er tre rødlistete vednedbrytere på furu funnet; brun hvitkjuke (NT), furuplett (NT) og Skeletocutis lenis (NT). Alle med ett funn hver. Potensialet for forekomst av mer krevende arter vurderes som dårlig. Samlet gis kriteriet lav verdi. Tabell: Artsfunn i Almenningen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Brun hvitkjuke NT 1 1 Chaetoderma luna Furuplett NT 1 1 Skeletocutis lenis NT 1 1

3 Avgrensing og arrondering Avgrensingsforslaget avviker lite i fra den som er skissert i verneplanrapporten fra Dette inkluderer den minst påvirkete furuskogen i området og avgrenses i sør av fjellbjørkeskog, i nord av sterkt hogstpåvirket løvblandet furuskog og i sørøst av mer bjørkedominert skog. Med hensyn til eksisterende furuskog med naturverdier blir området rimelig godt arrondert, men avgrensingen fanger kun opp den øvre barskogssonen og ikke de mer produktive lisidene ned mot Rostavatnet. Arronderingskriteriet gis derfor ikke full uttelling. Andre inngrep Avgrensingsforslaget er fritt for tekniske inngrep, men tilfeller av nyere plukkhogst gjør at kriteriet urørthet ikke gis full verdi. Vurdering og verdisetting Avgrensingen omfatter det som står igjen av eldre, mer eller mindre strukturrik furuskog i Almenningen-området i nordenden av Habafjellet. Mindre enn halve arealet er furuskog, resten er bjørkeskog og myr. Både totalarealet og areal produktiv skog er lite, men de skoglige naturverdiene er på sett å vis godt arrondert i og med at en lokal gradient fra myrflatekollelandskap til skoggrense er ivaretatt, og dette samtidig sammenfaller med den minst påvirkete skogen i området. Avgrensingen omfatter ganske typiske skogutforminger for regionen og høydelaget, men slik skog er likevel relativt svakt representert i eksisterende verneområder. Lokaliteten vil ikke bidra nevneverdig til inndekking av uttalt prioriterte mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003) ettersom bare små areal kan benevnes rike skogtyper og fordi kontinuiteten i viktige nøkkelelement, herunder død ved, er lav. Viktige positive egenskaper ved området er dets forholdsvis høye tetthet av gamle furuer, innslag av rike vegetasjonstyper, og tilfredsstillende arrondering. Viktige negative faktorer er høy påvirkningsgrad, liten størrelse og høy beliggenhet og dermed lav bonitet. Samlet vurderes Almenningen som lokalt verneverdig. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Almenningen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Totalt for Almenningen Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering ** * * ** 0 * * ** * * ** * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korsmo, H. & Svalastog, D Verneplan for barskog. Regionrapport for Nord-Norge. NINA Utredning 60: Korsmo, H. & Svalastog, D Inventering av verneverdig barskog i Troms. NINA Oppdragsmelding xxx: 1-xxx (upublisert) Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2007a. Berggrunnen i Norge N250:

4 mN Almenningen (Målselv, Troms). Areal 1.283daa, verdi * Rostanes 182 eim s Almenningen Holmen ik Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 34 Veltvatnet mE mE

5 Bilder fra området Almenningen Eldre, svakt flersjiktet furuskog med spredte gamle læger sentralt i området. Foto: Jon T. Klepsland Ung småbregne- og lågurt-bjørkeskog øst i avgrensingen. Foto: Jon T. Klepsland Glissen og gjentatt plukkhogstpåvirket furuskog preger mye av arealet. Foto: Jon T. Klepsland Eldre dødved fattig furuskog omkring tjernet sentralt i avgrensingen. Foto: Jon T. Klepsland