Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for Naturforvaltning - DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet.

Transkript

1 Vesteråsen- Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Hemnes Inventør: JKL Kartblad: 1926 I Dato feltreg.: , , UTM: Ø:, N: Areal: 1262 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 1262 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Vesteråsen har beligggenhet ca 3 km sør for Bleikvassli sentrum, like vest for fylkesveien som går langs vestsiden av Røssvatnet, og på begge sider av den regulerte Storforsen i Hemnes kommune. Området omfatter det meste av Vesteråsen som er en ganske markant ås, samt østre del av Høgåsen i vest. Berggrunnen består i hovedsak av marmor og glimmerskifer. Vegetasjonsutforminger og rikhet i skog varierer ganske mye over korte avstander. Rike vegetasjonstyper dominerer, men også fattige lyngdominerte typer er vanlig utbredt. I små fuktsøkk og over store parti i lisidene som vender ned mot Storforsen er det rik staudevegetasjon. Gran dominerer skogbildet helt. I partier er det likevel mye borealt løv, mest bjørk, men også en del rogn og litt selje, særlig i kjerneområde 2. Skogen er fra gammelt av mye utnyttet, og det meste av undersøkelsesområdet har også nylig vært gjennomhogd. Kjerneområdene samt Høgåsen i høydelaget over ca 360 moh står som restområder uten nye hogstinngrep. Mangfoldet av kontinuitetskrevende arter er lavt til middels høyt, men forventes å synke som følge av hogstinngrepene. I alt ble det registrert to signalarter av vedboende sopp. Foruten kjerneområdene preges undersøkelsesområdet av hogstflater og ungskog kommet opp etter hogst. I tillegg krysser en bred kraftgate undersøkelsesområdet på skrå sørvest fra. Vesteråsen er derfor ikke funnet verneverdig (-). Feltarbeid Befaring ble foretatt 1. september 2006 av Jon T. Klepsland. Området er ganske raskt gjennomgått og ikke alle deler av området er besøkt. Eksempelvis er øvre del av Høgåsen kun betraktet på avstand. Tidspunkt og værets betydning Dagen var noe regntung, men sikten relativt god. Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av alle organismegrupper som ble ettersøkt (sopp, lav, karplanter). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for Naturforvaltning - DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Tidligere undersøkelser For registranten er det ikke kjent at naturfaglige registreringer er gjort i området tidligere. Beliggenhet Vesteråsen har beligggenhet ca 3 km sør for Bleikvassli sentrum, like vest for fylkesveien som går langs vestsiden av Røssvatnet, og på begge sider av den regulerte Storforsen i Hemnes kommune. Naturgrunnlag Topografi Området omfatter det meste av Vesteråsen som er en markant ås, samt østre del av Høgåsen i vest, som er adskilt fra Vesteråsen ved den regulerte Storforsen. Den tørrlagte elva deler området topografisk i to, i en nord-sør gående retning. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av marmor og glimmerskifer (Sigmond et al. 1984). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 30% nordboreal 70%. Nedre lisider ligger i mellomboreal (Mb), mens øvre partier ligger nordboreal sone (Nb). Området ligger på grensen mellom svakt (O1) og klart (O2) oseanisk seksjon (Moen 1998), men bør kanskje helst føres til førstnevnte.

2 Økologisk variasjon Området er lite, noe som også begrenser den økologiske variasjonen. Baserike bergartstyper dominerer, men både fattige og rike vegetasjonstyper finnes og over en ganske vid fuktighetsgradient. Skogtilstand og treslagsvariasjon varierer en del. Topografisk er området ganske heterogent med mange helningsvinkler og eksposisjoner. Totalt vurderes området å ha middels høy økologisk variasjon (**), tross liten størrelse. Vegetasjon og treslagsfordeling Små flekker med middelsrik fastmattemyr opptrer spredt i området. Noen er grasdominerte, andre starrdominerte. Typiske arter er blåtopp, sølvbunke, tepperot, trådstarr, breiull, gulstarr, dvergjamne, myrsnelle og vanlig myrklegg. Mindre vannmettede parti, slik som myrkanter, er gjerne urterike med mjødurt, skogstorkenebb, ballblom, hvitbladtistel, vendelrot, svarttopp, teiebær, sumphaukeskjegg og slirestarr. Flekker av høystarrmyr evt starrsump finnes oppe på Vesteråsen. Utformingen er dominert av sennegras og sølvvier. Vegetasjonsutforminger og rikhet i skog varierer ganske mye over korte avstander. Rike vegetasjonstyper dominerer, men også fattige lyngdominerte former er vanlig utbredt. I små fuktsøkk og store parti i lisidene som vender ned mot Storforsen er det rik staudevegetasjon med typisk tyrihjelm, turt, skogburkne, hengeving, fjell-lok, mjødurt, enghumleblom, teiebær, fjelltistel, taggbregne, fjellfiol, sumphaukeskjegg, kranskonvall og firblad. Mot topp-platået av Vesteråsen er det store felt med særlig urterik lågurt-utforming av høystaudevegetasjon med mye turt, skogstorkenebb, ballblom, harerug, legevintergrønn, jåblom med flere. Der noe humus har fått bygd seg opp i kombinasjon med liten mineraltilgang gjennom sigevann, særlig i øvre del av lier og på rygger, er det småbregne- eller blåbær-skrubbær vegetasjon. Overrislete bergskrenter har et utvalg subalpine basifile arter som gulsildre, rødsildre, rynkevier og fjellfrøstjerne. Gran dominerer skogbildet helt. I partier er det likevel mye borealt løv, mest bjørk, men også en del rogn og litt selje, særlig i kjerneområde 2 (se denne). Furu mangler. Skogstruktur og påvirkning Skogen er fra gammelt av mye utnyttet, og det meste av undersøkelsesområdet har også nylig vært gjennomhogd. Kjerneområdene og Høgåsen i høydelaget over ca 360 moh står som restområder uten nye hogstinngrep. Nordre halvdel av Vesteråsen er i hovedsak ungskog etter flatehogst år siden. Flere hogstinngrep er foretatt i løpet av de siste 5 årene med størst uttak ett av de siste to år. Uttaket er i form av ulike flatestørrelser, stedvis bare hardt plukkhogd. Før gjennomhogst har skogen for det meste vært naturskog i aldersfase, med rimelig god aldersspredning og øvre alder på ca år. Gammelskogsrestene er i sen optimalfase til aldersfase (se kjerneområdebeskrivelser). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vesteråsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Vesteråsen Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:444440, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 57,04daa Eldre, til dels åpen, granskog i bratt østvendt li og et stykke opp på ryggen av Vesteråsen. Mange ulike vegetasjonstyper, både rikmyr, høystarrmyr, blåbær-krekling-skrubbær, småbregne, fattig storbregne med innslag av stauder, samt rike søkk med staude-eng vegetasjon. Skogen er i tidlig til full aldersfase, ganske åpen og ganske lavproduktiv. Det er spredt med dødved av gran, helst læger i lave nedbrytningsstadier, middels og godt nedbrutt er sterkt underrepresentert evt mangler helt. Minst èn grov overaldrig gran på mer enn 200 år inngår. Èn signalart av vedboende sopp, og en kontinuitetskrevende skorpelav påvist. Lokaliteten har preg av å være et restfragment og gis lokal verdi C. 2 VesteråsenV Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Ren høgstaudeutforming UTM: Ø:444000, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 65,95daa Rik høystaudegranskog med ganske stort løvinnslag. Skogtilstand varierer mellom tidlig aldersfase og optimalfase. Dødved mengden er lav, men spredte læger finnes i de eldste partiene øverst. Hardt gjennomhogd for ca år siden bevitnet av høy tetthet med grove granstubber. Noe plukkhogstpåvirket to-tre tiår senere. Varierende sjiktning og skogstruktur, men overveiende flersjiktet og naturlig åpen. Gjennomgående mye løvtrær, særlig bjørk og rogn, lite selje. Rogn med til dels frodige forekomster av Lobarion-arter, men ikke spesielt artsrikt. En viktig naturtypelokalitet som består av nesten 100% høystaudegranskog (rødlistet vegetasjonstype - LR (Fremstad & Moen 2001)), som er rimelig godt sjiktet og derfor har gode utviklingsmuligheter mot naturskog, og som har spesielle kvaliteter i form av frodige Lobarion-samfunn. Mangel på dødved kontinuitet, nyere inngrep, og ingen rødlistefunn gir likevel bare lokal verdi C. Artsmangfold Mangfoldet av basifile arter er ganske høyt, men helt gjennomsnittlig for regionen. Mangfoldet av kontinuitetskrevende arter er lavt til middels høyt, men forventes å synke som følge av hogstinngrepene. I alt ble det registrert to signalarter av vedboende sopp (èn rødlisteart, og denne på ny hogstflate), èn rødlisteart innen gruppen skorpelav, og 3-4 signalarter innen Lobarion-samfunnet.

3 Tabell: Artsfunn i Vesteråsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Peltigera collina Kystårenever Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU Sopp markboende Entoloma caesiocinctum Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 1 Avgrensing og arrondering Vesteråsen er ikke gitt forslag til avgrensing etter naturvernlov. Området er ikke funnet verneverdig ettersom naturverdiene er kraftig fragmentert av store hogstflater. I tillegg krysses området av en bred høyspentgate (se for øvrig kapittel om vurdering og verdisetting). Kjerneområdene er vurdert som for små og ikke tilstrekkelig spesielle til å kvalifisere som naturreservat på egen hånd. Andre inngrep Storforsen, som deler området i to, er regulert til kraftproduksjon og derfor tørrlagt i perioder. En bred kraftgate krysser undersøkelsesområdet på skrå sørvest fra i området mellom Høgåsen og Vesteråsen. Kraft-trasèen legger beslag på mye areal sett i forhold til størrelsen på undersøkelsesområdet. Vurdering og verdisetting Foruten kjerneområdene preges undersøkelsesområdet av hogstflater og ungskog kommet opp etter hogst. Partier har en del eldre trær stående igjen, men kontinuiteten i dødved og eldre trær er i alle tilfeller så kraftig brutt at dette ikke egner som hovedbestanddel i et skogreservat. Hadde undersøkelsesområdet hatt større omfang som inkluderte spesielt viktige kjerneområder ville de gjennomhogde arealene kunne vært vurdert inkludert som restaureringsareal. Men i dette tilfellet er ikke det ansett hensiktsmessig. I tillegg er områdets naturfaglige kvalitet sterkt forringet ved at en permanent kraftgate/ høyspentlinje krysser gjennom sentrale deler av undersøkelsesområdet. En bred treløs gate med vaierspenn virker som en spredningsbarriere for mange arter og forringer derfor den økologiske funksjonaliteten til området som helhet. Vesteråsen er derfor ikke funnet verneverdig (-). Kjerneområdene (naturtypene) må forvaltes som nøkkelbiotoper i framtiden for å bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet der. Biotopene er vurdert som for små og ikke tilstrekkelig spesielle til å kvalifisere som naturreservat på egen hånd. Kjerneområdene har likevel relevans i forhold til den generelle og regionale mangelen høystaudeskog (Fremstad et al. 2002, 2003). Dette inkluderer større areal med rik høystaudegranskog som i følge Aarrestad et al. (2001) er hensynskrevende som vegetasjonstype. Mye av arealet med høystaudegranskog må imidlertid langt på vei betraktes som restaureringsareal. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vesteråsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Vesteråsen Ø ** * * ** * - * ** ** * - - * 2 VesteråsenV * * 0 0 * - ** * *** * - - * Totalt for Vesteråsen * * * * * - ** ** *** * Samlet verdi

4 Referanser Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, , s Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Vesteråsen (Hemnes, Nordland). Areal 1.262daa, verdi - Hallvardd Storforsdalen 08 Høgåsen Hallva 394 Vesteråsen 1 åsen mN Storforsen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert Storgjota Tuva 463 Tuven mE mE

6 Bilder fra området Vesteråsen Eldre, åpen staude-granskog i kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Repetetivt plukkhogstpåvirket granskog i kjerneområde 2, men kvaliteter knyttet til epifyttrike løvtrær og rik vegetasjon. Foto: Jon T. Klepsland Ny hogstflate i toppområdet, Vesteråsen. Foto: Jon T. Klepsland Bilde tatt fra nedre del av Høgåsen mot Vesteråsen. Nordre del av Vesteråsen er ungskog etter flatehogst. Kraftgata er synlig. Foto: Jon T. Klepsland