Fagerlivatnet Ø - Terrenget stiger ganske jevnt opp fra Fagerlivatnet mot et slakere skog- og myrmosaikk-landskap i nord.

Transkript

1 Fagerlivatnet Ø - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Sør-Fron Inventør: JKL Kartblad: 77 I Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger på nordøstsiden av Fagerlivatnet, lengst nord i Sør-Fron kommune. Terrenget stiger ganske jevnt opp fra Fagerlivatnet mot et slakere skog- og myrmosaikk-landskap i nord. Bergrunnen består vesentlig av kalkholdige sedimentære bergarter (sandstein, skifer, fyllitt). Ett kjerneområde/ en naturtypelokalitet er avgrenset; som gammel barskog (C-verdi). I de sørvestvendte lisidene ned mot Fagerlivatnet veksler vegetasjonen hovedsaklig mellom blåbærskog, småbregneskog og fattig lågurtskog. Tresjiktet preges av gran, furu og bjørk med varierende dominansforhold. Innimellom er det fuktsig og myr. Myrene er som regel intermediære til middelsrike. Vegetasjonen i mye av området er sterkt beitepåvirket og dermed grasdominert. Skogstrukturen og påvirkningsgraden varierer en del gjennom området. Likevel er påvirkningsgraden gjennomgående høy. Mye av den mest produktive skogen er hogd ut i senere tid og har i dag svært lav naturverdi. Parti med gammelskog har sjelden bestandsalder over år. I enkelte parti forekommer spredte tydelig eldre furuer og grantrær på år. De fleste store furutrær forekommer innenfor kjerneområdet/naturtypelokaliteten. Innover det slake terrenget i nordøst (fra ca 870 moh og opp) er skogen mer aldershomogen, og viktige strukturelementer som gamle trær og død ved forekommer praktisk talt ikke. Dødvedmengden er svært lav i området som helhet, og kontinuiteten er brutt m.h.t. de aller fleste kvaliteter. Ingen spesielt krevende arter er påvist. Enkelte gammelskogsarter med noe signalverdi er likevel påvist enkelte steder, inkludert én rødlisteart (duftskinn). Utover spredte forekomster av gamle og ganske grovvokste bartrær har området ingen spesielle naturverdier. Området som helhet har dessuten en relativt høy beliggenhet, noe som begrenser utviklingspotensialet m.h.t. artsmangfold. Området er derfor vurdert å ikke ha verneverdi. Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i løpet av en dag i slutten av august Undersøkelsesområdet ble rimelig godt undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Dagen bød på oppholdsvær og gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig m.h.t. de fleste ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er meldt inn som et såkalt frivillig-vern objekt. Direktoratet for Naturforvaltning står som oppdragsgiver. Kart med arbeidsgrenser ble mottatt av fylkesmannen i Oppland. Tidligere undersøkelser Søk i databasene Artskart (2009) og Naturbase (2009) gav ingen relevante treff. Beliggenhet Området ligger på nordøstsiden av Fagerlivatnet, lengst nord i Sør-Fron kommune. Undersøkelsesområdet strakk seg fra Fagerlivatnet og opp mot Valsfjellet i sørøst, og frem til kommunegrensen med Nord-Fron i nordvest. Naturgrunnlag Topografi Terrenget stiger ganske jevnt opp fra Fagerlivatnet mot et slakere skog- og myrmosaikk-landskap i nord. Geologi Bergrunnen består vesentlig av kalkholdige sedimentære bergarter (sandstein, skifer, fyllitt) i følge NGU (2009a). Mye av området er dekket av et ganske tykt lag med morene (NGU 2009b), men det er også grunnlendte parti (pers. obs.).

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 00%. Området ligger i nordboreal vegetasjonssone, og i overgangsseksjonen med hensyn til oseanitetsgradienten (Moen 998). Vegetasjon og treslagsfordeling I de sørvestvendte lisidene ned mot Fagerlivatnet veksler vegetasjonen hovedsaklig mellom blåbærskog, småbregneskog og fattig lågurtskog. Tresjiktet preges av gran, furu og bjørk med varierende dominansforhold. Innimellom er det fuktsig og myr. Myrene er som regel intermediære til middelsrike. I de rikeste partiene med lågurtskog inngår bl.a. teiebær, markjordbær, harerug, kattefot, fjellfrøstjerne, jåblom, fjellengkall, bleikstarr og fjellgulaks. Fuktigere steder inngår bl.a. skogstorkenebb og fjellminneblom. Skogen er tydelig beitepåvirket (beites fremdeles ganske intensivt av sau) noe som gir utslag i vegetasjonen. Sølvbunke, smyle, finnskjegg og engkvein er derfor vanlig, og det er stedvis innslag av typiske kulturengarter som hvitkløver, blåkoll og engrapp. Einer opptrer ofte i busksjikt. Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen og påvirkningsgraden varierer en del gjennom området. Likevel er påvirkningsgraden gjennomgående høy. Mye av den mest produktive skogen er hogd ut i senere tid og har i dag svært lav naturverdi. F.ø. veksler tilstanden mellom ganske godt aldersspredd gammelskog med spredte dødvedelement, og mer ensaldret, yngre og tynnstammet skog etter hogst og stedvis granplanting. I enkelte parti forekommer spredte tydelig eldre furuer og grantrær på år. Bestandsalderen er imidlertid sjelden mer enn år. Største observerte gran var ca 80 cm dbh. De fleste store furutrær forekommer innenfor kjerneområdet/naturtypelokaliteten. Dødvedmengden er svært lav i området som helhet, og kontinuiteten er brutt m.h.t. de aller fleste kvaliteter. Innover det slake terrenget i nordøst (fra ca 870 moh og opp) er skogen mer aldershomogen, og viktige strukturelementer som gamle trær og død ved forekommer praktisk talt ikke. Unntaket gjelder mindre parti oppunder Valsfjellet (nær tregrensen) hvor det finnes små holt med eldre gran og spredte virkelig gamle bjørketrær. Selv der er det lite død ved og svak dødvedkontinuitet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Fagerlivatnet Ø. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Turubekken, nedre Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med tilbud om frivillig vern av Jon T. Klepsland (BioFokus) den 30. august Beliggenhet, naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et område med eldre furuskog på begge sider av grensebekken mellom Sør-Fron og Nord-Fron på østsiden av Fagerlivatnet. Lokaliteten grenser mot skog med lavere naturverdi, samt åpent seterlandskap. Lokalitetsbeskrivelse: Furudominert barblandingsskog med bjørk på bærlyngmark. Finnskjegg og einer er vanlig i h.h.v. felt- og busksjikt. Stedvis kattefot. Skogstrukturen varierer, men er overveiende åpen til glissen. Aldersspredningen for furu er rimelig god. Interessant er forekomst av flere relativt grovvokste og gamle furuer. De eldste og største er anslagsvis inntil 300 år og cm dbh. Én kjempefuru er ca 20 cm dbh. Gran har bedre foryngelse enn furu i området. Skogen bærer tydelig preg av gjentatt plukkhogst fram til ganske nylig. Mange relativt store og grove trær er hogd ut for bare et par tiår siden. Dødvedmengden i området er lav (nesten ubetydelig), men positivt nok har de gamle furuene noen døde greiner. Flekker med middelsrik myr inngår i avgrensingen. F.eks inngår der bjørnbrodd, myrklegg, sveltull, gulstarr, særbustarr, rødmakkmose, myrstjernemose og myrfiltmose. Artsmangfold: Ingen krevende arter er påvist. På gammel furu finnes gulgrynnål og mørkskjegg (Bryoria spp). Verdivurdering: Later til å være en av få gjenværende forekomster av noenlunde sammenhengende gammelskog av furu ved Fagerlivatnet. Rimelig god aldersspredning og forekomst av en del +200 år gamle furuer gir grunnlag for naturtypeavgrensing. Fjellnær, marginal beliggenhet, gjentatt plukkhogst og ingen krevende arter gir lokal verdi. Hensyn/skjøtsel: Naturverdiene er fremfor alt knyttet til gammelskogsstrukturer. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Ingen spesielt krevende arter er påvist. Enkelte gammelskogsarter med noe signalverdi er likevel påvist enkelte steder, inkludert én rødlisteart. Her nevnes olavsstake og liten bukkesopp i moserik granskog, og ett funn hver av granrustkjuke, vasskjuke og Skeletocutis carneogrisea. Oppunder Valsfjellet ble det også funnet duftskinn på granlåg; og på gammel bjørk granseterlav, grønnsotnål og dverggullnål.

3 Tabell: Artsfunn i Fagerlivatnet Ø. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Hypogymnia bitteri Granseterlav Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål Sopp vedboende Cystostereum murrayii Duftskinn NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Avgrensing og arrondering Ingen avgrensing er gitt ettersom området ikke har verneverdi. Vurdering og verdisetting Nesten hele undersøkelsesområdet er sterkt preget av omfattende og relativt intensivt skogbruk gjennom lang tid. En betydelig del av den mest produktive skogen er dessuten hogd ut ganske nylig. Selv høyereliggende deler av området er praktisk talt uten naturskogskvaliteter. Utover spredte forekomster av gamle og ganske grovvokste bartrær har området ingen spesielle naturverdier. Området som helhet har dessuten en relativt høy beliggenhet, noe som begrenser utviklingspotensialet m.h.t. artsmangfold. Undersøkelsesområdet scorer lavt på alle delkriterier, og vil ikke kunne bidra til inndekking av mangler ved skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Området er vurdert å ikke ha verneverdi ettersom kun et mindre kjerneområde er avgrenset, kun vidt utbredte skogtyper er representert, påvirkningsgraden er høy og restaureringspotensialet lavt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Fagerlivatnet Ø. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Turubekken, nedre Totalt for Fagerlivatnet Ø Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær ** * 0 ** 0 * * * 0 - * * * * * * * * * * * - Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Treslagsvariasjon Vegeta.- variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Norge i bilder, internett. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart. Tilgjengelig fra: Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra:

4 Fagerlivatnet Ø (Sør-Fron, Oppland). Areal 929daa, verdi - 8 in 875 Turubekken 7 litnet mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2009 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2009) Eksisterende verneområder Målestokk :0 000 Ekvidistanse 20m Rutenett km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE

5 %LOGHU IUD RPUnGHW )DJHUOLYDWQHW )OHUDOGUHW EOnE UJUDQVNRJ XWHQ G G YHG L V U VW )RWR -RQ 7.OHSVODQG 0LGGHODOGUHW IXUXVNRJ PHG HLQHU )RWR -RQ 7.OHSVODQG 0LGGHODOGUHW VNRJ L SDUWL )RWR -RQ 7.OHSVODQG *URYYRNVW RJ JDPPHO IXUX LQQHQIRU NMHUQHRPUnGHW QDWXUW\SHORNDOLWHWHQ )RWR -RQ 7.OHSVODQG