Den gode skole og barnehage i Kongsvinger

Transkript

1 Den gode skole og barnehage i Kongsvinger Styringselementer og fokus for kvalitet Styringsdokument 2/3: Kvalitetssystemet for barnehage og skole Rapport for 2008 Januar

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Konklusjon side 3 Rapporten er bygd opp slik Slik skal tallene leses DEL I: INNLEDNING OG MÅLOPPNÅELSE side 4 Rapporten bygger på: Læringspolitisk strategi Prognose for elevtallsutviklingen til 2020 Hovedmålsettinger og måloppnåelse 2008 side 6 1. Læringsutbytte 2. Sosial kompetanse 3. Samarbeid 4. Fag- og timefordeling 5. Utviklingsarbeid i barnehage og skole DEL II: KVALITETSSYSTEM FOR BARNEHAGE OG SKOLE side 9 Dialogbesøk Skoleeiers forsvarlige system Styringskort DEL III: LÆRINGSUTBYTTE OG SAMARBEID side 11 Obligatoriske tester 2. trinn vår 2008 Nasjonale prøver 5. og 8.trinn 2008 Fritak/annet fravær fra de nasjonale prøvene 2008 Standpunktkarakterer og eksamensresultater Frammøteprosent foreldremøter Brukerundersøkelser Elevundersøkelsen 7.trinn 2008 DEL IV: UTFORDRINGER OG KONKLUSJON side 14 Konklusjon VEDLEGG side Tidligere politiske vedtak vedlegg 1 2. Nøkkeltall fra GSI og KOSTRA vedlegg 2 3. Medarbeiderundersøkelsen 2007 og sykefravær vedlegg 3 4. Eksempler på skolers samarbeid med lag og foreninger med mer vedlegg 4 2

3 KONKLUSJON: Resultater og måloppnåelse sett i forhold til ressursinnsats er samlet sett god i forhold til sammenlignbare grupper og landsgjennomsnitt. Dette kan blant annet tilskrives stabilitet og høy kompetanse blant personale i skoler/ sfo og barnehager. Målrettet kompetansebygging for alt personale vil være mulig i etterkant av den kartleggingen som skjer for alle kommunalt ansatte i vår. Dette er avventet før planer for kompetansebygging lages. Programmet for regional kompetanseheving for lærere er gjennomført og fortsetter i Prosjektet Medarbeiderskap og lederskap har startet for alle enhetslederne innen oppvekstområdet. De målbare resultatene varierer til dels mye mellom enheter, men også internt i enheten. Dette er ikke spesielt for Kongsvinger. En kan i denne forbindelse for eksempel sette spørsmålstegn ved lokal kompetanseutnytting og om erfaringsdeling brukes i tilstrekkelig grad. Videre er forutsetninger for likeverdighet i læringsmiljø en utfordring både med hensyn til fordeling av ressurser og fysisk læringsmiljø. Tilpasset opplæring forutsetter blant annet redusert omfang av spesialundervisning og gode rutiner for overganger. Dette er tema som det er satt fokus på og som vil bli videreført. Tidlig innsats og sosial utjevning er sentrale og lokale føringer. Dette er bare mulig ved bevisst kanalisering av ressurser, sterk tverrfaglighet og tiltak rettet mot spesifikke målgrupper. Tverrfaglig prosjekt er startet og videreføres som Veksthuset avdeling familien på Rasta. Åpningen av nye plasser i Lia barnehage gjorde at ventelisten var så godt som utryddet ved nyttår. Full barnehagedekning er mulig, men krever nok kapasitet i forhold til at behovet kan være sterkt skiftende og behovet må vurderes ikke bare i forhold til prognoser men i forhold til ønske om sterk befolkningsvekst. 3

4 RAPPORTEN ER BYGD OPP SLIK: Del I: Del II: Del III: Del IV: Innledning og måloppnåelse Kvalitetssystem for barnehage og skole Læringsutbytte og samarbeid Utfordringer og konklusjon SLIK SKAL TALLENE LESES: Grunnskolepoeng: Kostratall: GSI tall: Eksamensresultater: Elevundersøkelsen: Nasjonale prøver: Beregnes ut fra standpunktkarakterer i 13 fag og alle eksamenskarakterer. Kan leses som snittkarakter ved å flytte komma en plass til venstre. Baseres på rapportering fra kommunene. Merk: spørsmålene besvares med antall, prosent eller kroner. Faktarapport fra skolene pr 1.10 hver år. Antall eller prosent framgår av tabellen. Gis på en skala fra 1 6 med 6 som beste karakter Gis på en skala fra 1-6 med 6 som beste resultat bortsett fra mobbing der det etterstrebes lavest mulig tall Se info over tabellene. DEL I: INNLEDNING OG MÅLOPPNÅELSE Rapporten bygger på: Læringspolitisk strategi Kvalitetssystem for barnehage og skole Overordnet styringskort for oppvekstsektoren (se side 10) Kostra-rapport for 2006 og 2007 (2008-tall foreligger ikke) GSI-tall for 2007 og 2008 Elevundersøkelsen 2008 Nasjonale prøver 5. og 8.trinn 2007 og 2008 Leseprøver 2.trinn Eksamensresultater Informasjon fra enhetene Statistikk sykefravær Oppvekstsektoren omfatter fra august 2008: Skoler, barnehager og barnevernstjenesten. Rapporten for 2008 omfatter skoler og barnehager; fra 2009 vil også barnevern kunne inngå i kvalitetsrapporten. Læringspolitisk strategi Kommunestyret har et overordnet ansvar for at barnehagene og grunnskolene i Kongsvinger gir et best mulig tilbud til innbyggerne. I 4

5 denne forbindelse er barnehage og skole deler av et felles, sammenhengende opplæringsløp. Dette forutsetter et sterkt fokus på samarbeid mellom dem og en overordnet læringsstrategi for barnehage og skole med felles grunnlag, læringssyn og mål. En læringspolitisk strategiplan for ble vedtatt av kommunestyret 21. juni 2007 med følgende felles verdigrunnlag: Ny rammeplan for barnehager og krav til kvalitetsvurdering i barnehageloven Kunnskapsløftet og krav til kvalitetsvurdering i Opplæringsloven Spesielle forhold i lokalsamfunnet Kongsvinger Det etiske verdigrunnlaget for kommunen og for arbeidet med barn og unge Bygnings- og utstyrsmessige forutsetninger Godt lederskap og medarbeiderskap Faglig kompetanse og medarbeiderskap Prognose for elevtallsutviklingen til 2020 Tallene for 2008 er tall pr , mens de øvrige tallene er prognoser fra Skoler Telling Prognoser fra Aust Bran Lang Mari Rove Venn Sum Prognosene basert på tall fra SSB viser en nedadgående tendens i elevtallet i kommunen fram til 2014 da det igjen vil stige. Elevtallet på Austmarka vil stige noe, mens Brandval vil gå noe ned. Langeland er i dag den mest trangbodde skolen samtidig som ytterligere utbygging er planlagt i skolens nedslagsfelt. Marikollen vil gå noe ned før elevtallet igjen går opp, men det foregår utbygging i skolens nærområder. Roverud vil stabilisere seg på et elevtall noe lavere enn nå. Største endring i forhold til prognosene har Vennersberg som 2008/2009 ligger 14% under. Nybygging, tilflytting og generasjonsskifte kan endre på prognosene. 5

6 Hovedmålsettinger og måloppnåelse 2008 Målene er hentet fra Læringspolitisk strategi 1.Læringsutbytte: Grunnleggende ferdigheter Mål: Barn som har gått i Kongsvingers barnehager og skoler skal ha gode grunnleggende ferdigheter og være vinnere på framtidas arbeidsmarked. Status: Sum grunnskolepoeng 2007 (38,3) viser bedring fra 2006 og ligger nå høyere enn Hedmark (38,15) og omtrent på nivå med Kostra-gruppe 8 (38,4), men fortsatt under landsnivå (38,53). Jfr vedlegg 2. Eksamensresultatene fra 2006 til 2007 viser en bedring, men de ligger fortsatt noe under landsgjennomsnittet. Resultatene for 2008 er ikke tilgjengelig på landsbasis.jfr side 12 og 13. Obligatoriske kartleggingsprøver i norsk for 2.trinn viser i snitt en forskyving fra forrige måling.andelen elever over kritisk grense var 87,2 mot i 2008 :82,8%. Elever på eller under kritisk grense gikk fra 12,8 til 17,2 % i Resultatene vil bli fulgt opp på enhetsnivå og kommunenivå. Jfr side 11. Tilpasset opplæring Mål: Tilpasset opplæring skal være grunnleggende prinsipp for barnehager og skoler i Kongsvinger. Status: Kongsvinger har i 2007 en høyere andel elever med spesialundervisning (8,6%) enn Kostragruppe 8 (7,0), Hedmark (7,0) og nasjonalt (6,3). Jfr vedlegg 2. Dette kan ha ulike årsaker, men blir nå fokusert på med mål om å øke andelen av elever som favnes innenfor tilpasset opplæring. Kongsvinger har i 2007 flere elever pr lærer på barnetrinnet (14,5) enn Kostragruppe 8 (13,1), Hedmark (12,8) og nasjonalt (13,3).Jfr vedlegg 2. Kongsvinger har i 2007 flere elever pr lærer på ungdomstrinnet (15,4) enn Kostragruppe 8 (14,7), Hedmark (14,9) og nasjonalt (15,0).Jfr vedlegg 2. Elevundersøkelsen på 7.trinn 2008 viser at Kongsvinger-elevene er mer motivert for læring (4,1) enn Hedmark (3,8) og nasjonalt (3,8). Jfr tabell side 14. Elevundersøkelsen på 7.trinn 2008 viser at Kongsvinger-elevene får bedre faglig veiledning (3,6) enn Hedmark (2,9) og nasjonalt (3,0). Jfr tabell side 14. Digitale verktøy Mål : Digitale verktøy og bruken av disse skal være et grunnleggende element i all opplæringsvirksomhet i Kongsvingers barnehager og skoler. Foresatte skal kunne nytte IKT i samarbeid og informasjon med barnehage og skole. Status: Det er flere datamaskiner pr elev i Kongsvinger-skolen enn i sammenlignbare kommuner. Fronter er innført som lærings- og kommunikasjonsplattform for skolene. Foreldretilgangen varierer fra skole til skole. Dette har praktiske utfordringer som det arbeides med. Innføring av Fronter skal bidra til økt foreldreengasjement og mer læring for elevene. Samordnede digitale hjemmesider er utviklet for hver enhet. Digitale skjema- og informasjonssider for oppvekstsektoren innført. 6

7 Det er felles inngang til skoler og barnehager via Internett. Den enkelte enhet har hjemmeside med informasjon om pedagogisk plattform og nyheter. Det har vært avviklet digitale elevundersøkelser og eksamen. Det har ikke vært gjennomført evaluering av dette. Det er problemer med datatilgangen på Brandval, Roverud og Austmarka. Dette påvirker bruk av bla Fronter. Kartlegging av kompetanse vil skje for alle ansatte i forbindelse med kommunal kartlegging våren Sosial kompetanse: Sosial kompetanse hos barn og unge Mål: Barn i Kongsvinger barnehager og skoler skal kunne samarbeide i team med ulike språk, kulturer, etnisitet, religioner, alderssammensetninger og kjønn. De skal ha gode kunnskaper, høy sosial kompetanse og god helse. Barnehager og skoler skal være mobbefrie. Status: Elevundersøkelsen på 7.trinn 2008 viser at elevene trives på samme nivå som for Hedmark og hele landet (4,2).Enkelte skoler ligger over dette. Jfr tabell side 14. Elevundersøkelsen på 7.trinn 2008 viser at elevene opplever noe mer mobbing(1,5) enn for Hedmark (1,3) og nasjonalt (1,3).Jfr tabell side 14. Alle skoler har planer mot mobbing og for trivsel. Planer for sosial kompetanse finnes eller er under utvikling i enhetene. Ved Vennersberg skole representerer elevene 30 nasjonaliteter Elevene som bor på flyktningmottaket sogner til Langeland skole 3. Samarbeid: Mål: Det skal være et helhetssyn på ressurser rundt barns utvikling og læring gjennom samarbeid mellom barnehage, skole, kultur-fritid og andre private og offentlige instanser som har oppgaver knyttet til barn og unge. Barn og foreldre skal ha reell innflytelse på læringsarbeidet faglig og sosialt. Barns og foreldres medinnflytelse og medvirkning Barn og foreldre skal ha reell mulighet for innflytelse på læringsarbeidet faglig og sosialt. Status: Det er etablert kontaktlærer for elevråd ved alle skoler. Elev- og foreldresamtaler gjennomføres ved alle skoler og barnehager minst to ganger årlig. Foreldremøter avholdes i henhold til opplæringsloven ved alle skoler og barnehager. Målsetting er i snitt 80% oppmøte. I 2008 var oppmøte for barnehagene 76,7 %, for barnetrinnet 72%, for ungdomstrinnet 65,5% Det er opprettet samarbeidsutvalg ved alle skoler og barnehager. Kommunalt brukerråd er opprettet for barnehagene og for skolene. Det er valgt Ungdomsråd. Samarbeid barnehage skole Mål: Det skal være et helhetssyn på ressurser rundt barns utvikling og læring gjennom samarbeid mellom barnehage, skole, kulturfritid og andre private og offentlige instanser som har oppgaver knyttet til barn og unge. 7

8 Status: Plan for overgangsrutiner barnehage-skole utprøvd i Rutinen vil bli justert i forhold til evaluering som var høsten 2008 Barnehage, skole og barnevern er organisert under felles ledelse. Omstrukturering av Den kulturelle skolesekken i samarbeid med kultursektoren for å utvide samarbeide til kulturlivet i bred forstand. Skolene har etablert samarbeid med ulike lag og foreninger. Det brede samarbeidet som finner sted er eksemplifisert ved vedlegg Fag- og timefordeling Mål: Fag- og timefordelingen skal sikre den enkelte skole organisatorisk handlingsrom. På den måten vil fag- og timefordelingen kunne anvendes som et verktøy i utviklingen av den enkelte skoles pedagogiske profil. Status: Timetallet for 1.-4.trinn ble økt fra 1.august 2008 med 2 t/u norsk, 2 t/u matematikk og 1 t/u engelsk. Antall barn i SFO er redusert fra 344 i 2007 til 316 etter dette og økt skoletid kan naturlig bety mindre behov for sfo-plass. Innenfor vedtatt rammeverk er det noe variasjon i skoledagens lengde fra skole til skole. 5. Utviklingsarbeid i barnehage og skole Mål: Barnehagene og skolene skal hver for seg og/eller i samarbeid med andre ta initiativ til å drive pedagogisk utviklingsarbeid. Arbeidet skal virke fremmende på læringsmiljøet. Alle enhetene skal tydeliggjøre et kollektivt ansvar for utviklingsarbeidet, slik at dette bidrar til en kollektiv forståelse for den enkelte enhets pedagogiske profil. Status: Skolebasert vurdering er en metode som er innført for at skolene selv skal vurderer sin virksomhet. Videre analyseres resultatene bla fra nasjonale tester ved den enkelte skole. Den enkelte enhet har styringskort som bygger på oppvekstsektorens styringskort. Det drives entreprenørskap ved flere av skolene. Det samarbeides i nettverk på tvers av skolene Det er fagkoordinatorer ved alle skolene for basisfag og spesialundervisning. Det er kommunale møter for alle enhetslederne Enhetslederne er deltakere i samlinger for alle enhetslederne bla i forhold til Medarbeiderskap og lederskap Kompetansen i skoler og barnehager er høy sammenlignet med andre kommuner. Kongsvinger har 4 lærere uten godkjent utdannelse av i alt ca 200. Kartlegging av kompetanse vil skje for alle i forbindelse med kommunal kartlegging våren

9 DEL II: KVALITETSSYSTEM FOR BARNEHAGE OG SKOLE Fokus på skoleeiers ansvar for utviklingen av innholdet i skolen er blitt tydeligere, og i kommunestyrets behandling av budsjettet for 2007 ble følgende vedtatt: Kommunestyret som ansvarlig skoleeier skal løpende følge opp kvaliteten og tilstanden i Kongsvinger-skolene for stadig å kunne foreta forbedringer. Det skal utarbeides en felles skolepolitisk plattform, og det skal utvikles et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen der ressursutvikling, læringsmiljø og læringsutbytte kan måles og følges opp. På denne bakgrunn vedtok kommunestyret 21.juni 2007 Kvalitetssystem for barnehage og skole som skal være knyttet opp mot Kongsvinger kommunes Dialogbaserte Styringssystem (DBS) og Læringspolitisk strategi. Dialogbesøk Som en del av kommunens kvalitetssystem ble det våren 2008 gjennomført dialogbesøk ved to skoler og to barnehager. Høsten 2008 ble det gjennomført besøk ved 2 skoler og 2 barnehager. Rapport fra dialogbesøkene er lagt fram for Oppvekstutvalget. Skoleeiers forsvarlige system Opplæringslovens og Privatskolelovens 5-2 pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i Opplæringsloven 14-1 fjerde ledd og privatskoleloven 7-2 tredje ledd. Skoleeier står i utgangspunktet fritt til å utforme sitt eget system. Et forsvarlig system skal være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket og sikre adekvate oppfølgingstiltak. Systemet skal etableres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av de lokale forhold, risikovurderinger og organisering. 2008: Kongsvinger kommune har høsten 2008 i samarbeid med KS og i nettverk med andre kommuner, startet arbeidet med å få på plass et forsvarlig system der Kvalitetssystem for barnehage og skole i Kongsvinger kommune og Læringspolitisk strategi vil inngå i systemet. Systemet skal behandles politisk våren

10 Styringskort Overordnet styringskort for barnehager 2008 Overordna mål Samfunn Tjenester Mål Suksessfaktor Resultat 2008 Befolkningsvekst Markedsføring av barne-hagetilbud Full barne- Hagedekning Et forutsigbart og godt tjenestetilbud Forpliktende tjenestebeskrivelser Barnehager er med i Web2, 1.versjon. Barnehagesøknad via Web2 med løpende opptak. Fleksibilitet 1.halvår. Ny avdeling fra (Langeland) Felles tjenestegaranti fra Overordnet styringskort for skoler 2008 Overordna mål Samfunn Tjenester Mål Suksessfaktor Resultat 2008 Befolkningsvekst Bedre samarbeid med lokale organisasjoner/ næringsliv Ungt Entreprenørskap Et forutsigbart Trivsel/læringsutbytte og godt tjenestetilbud Skole-hjem samarbeid Individuelt tilpasset opplæring Hver skole har inngått avtale med en lokal organisasjon om nærmiljø og/eller faglig samarbeid. 3 entreprenørprosjekt er igangsatt. Elevundersøkelsen = landssnitt Foreldreundersøkelsen = landssnitt Grunnskolepoeng = landssnitt Oppvekstsektorens styringskort er igjen utgangspunkt for den enkelte barnehages og skoles lokale styringskort. Måloppnåelse 2008 i forhold til styringskort: Barnehager: Barnehagene er med i Web2 løsning Løpende barnehageopptak er avhengig av at teknisk løsning kommer på plass. Langeland barnehage ikke ny avdeling. Ref ny avdeling åpnet i Lia barnehage Felles tjenestegaranti følger i kjølvannet av påbegynt strukturendring Skoler: Bredt og utstrakt samarbeid er i gang men ikke avtalefestet. Entreprenørskap i gang ved to av skolene. Alle skolene vil bli involvert fra høsten Undersøkelsene varierer i forhold til lansgjennomsnittet, men merk at det er skoler i Kongsvinger som ligger over og under gjennomsnitt i samme undersøkelse. 10

11 DEL III: LÆRINGSUTBYTTE OG SAMARBEID Obligatoriske tester 2.trinn vår 2008 Det foreligger ikke nasjonale sammenligninger for disse prøvene. Siden antall elever i årskullet varierer fra skole til skole teller den enkelte elev også ulikt fra skole til skole. Antall elever som fritas fra prøvene, foreldreengasjement og demografi vil også påvirke resultatene. Over kritisk grense Norsk lesing På kritisk grense Under kritisk grense Over kritisk grense Matematikk På kritisk grense Under kritisk grense Austmarka 89,3 81 3,6 8 7, Brandval 79,9 84 4,3 5 15, Langeland 94, ,5 6 90,7 2,3 7 Marikollen 74,8 86 4,5 8 20, Roverud 93,8 72 3,9 5 2, Vennersberg 90, , Snitt 87,2 82,8 2,7 5,7 10,1 11,5 84,9 0,7 23,2 Norskprøven besto av 7 delprøver der kritisk grense varierte fra prøve til prøve. Resultatene er prosentvis gjennomsnitt av delprøvene. Sett i forhold til 2007 viser norskprøvene 2008 en liten forskyving fra over kritisk grense til på eller under kritisk grense. Matematikkprøvene er gjennomført for første gang våren Nasjonale prøver for 5. og 8.trinn høst 2008 Prøvene viser gjennomsnittlig mestringsnivå. 5.trinn har 3 nivåer med 3 som høyeste nivå. 8.trinn har 5 nivåer med 5 som høyeste nivå. Norsk lesing 5.trinn Engelsk lesing 5.trinn Matematikk 5.trinn Austmarka 2,2 2,2 2,1 2,3 1,8 1,8 Brandval 2,1 2,1 1,6 2,1 1,6 2,1 Langeland 2,0 1,9 2,2 2,1 2,0 1,9 Marikollen 1,6 2,0 2,0 2,1 1,8 1,8 Roverud 1,8 1,7 2,1 2,0 1,9 1,8 Vennersberg 1,4 2,0 1,5 2,1 1,5 1,9 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Hedmark 1,9 2,0 1,9 2,0 1,9 1,9 Kongsvinger 1,8 1,9 2,0 2,1 1,8 1,9 Norsk lesing 8.trinn Engelsk lesing 8.trinn Matematikk 8.trinn Austmarka 3,3 2,2 2,8 2,5 2,6 2,6 Holt 2,9 2,7 3,0 2,8 2,8 2,9 Roverud 2,7 2,3 2,8 2,3 2,9 2,7 Tråstad 2,9 3,1 2,7 3,0 2,7 3,1 Nasjonalt 3,1 3,1 3,0 3,0 3,1 3,1 Hedmark 3,1 3,1 2,8 2,9 3,0 3,0 Kongsvinger 2,9 2,8 2,9 2,8 2,8 2,9 11

12 Fritak/annet fravær fra de nasjonale prøvene 2008 Fritak påvirker resultatene. Føringen for fritak sier at eleven skal delta på prøven i den grad han/hun har utbytte av det. Dette åpner for bruk av skjønn. I Kongsvinger varierer fritaket fra skole til skole. Brandval og Langeland har ingen elever fritatt. Det er ingen grunn til at Kongsvinger ikke skal følge landsgjennomsnittet i forhold til fritak. Standpunktkarakterer og eksamensresultater Beste karakter = 6. Fag Landsgj. Austmarka Holt Roverud Tråstad Eks Stp Eks Stp Eks Stp Eks Stp Eks Skriftlig: Matematikk 3,0 3,19 2,9 2,9 3,2 Engelsk 3,93 Norsk 3,7 3,8 3,73 Norsk sidemål 3,8 2,9 Muntlig: Engelsk 3,9 3,9 3,96 4,2 3,7 3,8 3,8 3,9 Samfunnsfag 4,1 4,5 3,9 3,9 KRL 4,14 3,7 4,0 Matematikk 4,2 3,19 4,6 3,5 3,7 Natur & miljø 3,79 4,0 4,0 Norsk 3,88 3,9 3,7 3,7 3,9 3,9 Norsk sidemål 3,53 3,6 3,8 K&H 4,09 3,6 4,1 Krø 4,0 3,7 4,3 Musikk 4,08 3,7 4,4 Tysk 4,0 3,7 Fransk 3,6 4,0 Standpunktkarakterer og eksamensresultater Beste karakter = 6. Fag Austmarka Holt Roverud Tråstad Stp Eks Stp Eks Stp Eks Stp Eks Skriftlig Engelsk 4,0 3,1 3,65 3,2 3,21 3,51 3,5 3,49 Norsk 3,66 3,3 Norsk sidemål 3,3 3,1 12

13 Muntlig Engelsk 3,7 4,1 4,0 4,12 3,8 3,5 Samfunnsfag 3,2 3,5 3,5 3,0 3,77 4,11 3,6 3,6 KRL 3,55 3,16 3,75 3,75 3,5 3,4 Matematikk 2,8 3,8 3,55 4,44 3,1 4,0 Natur og miljø 2,8 3,4 3,7 4,0 Norsk 3,61 3,7 3,9 Musikk 4,0 Krø 3,9 4,1 K&H 3,7 4,0 Frammøteprosent foreldremøter Barnehager % Amundheimet 73,3 Brandval 79 Langeland 85 Lunden 71 Marikollen 69,5 Vennersberg 68 Vangen 91 Skoler Austmarka b.skole: 83,55 u.skole: 55 Brandval 71 Langeland 82,12 Marikollen 76 Roverud b.skole: 76 u.skole: 71,6 Vennersberg 52 Holt 61 Tråstad 75 Målsettingen er minst 80% frammøte. Frammøtet varierer fra klasse til klasse internt på den enkelte skole. Det er lavest frammøte på ungdomstrinnet. Ensidig fokus på frammøte gir ingen indikasjoner på foreldrefornøydheten. Brukerundersøkelser Siden lærer- og foreldreundersøkelsen skal gjennomføres 2.hvert år, ble kun elevundersøkelsen gjennomført i Det vil bli gjennomført årlig kommunal undersøkelse på 4. og 9.trinn fra våren 2009 som skal vise foreldrefornøydhet. Medarbeiderundersøkelse ble ikke gjennomført i Undersøkelsen fra 2007 er lagt ved. Jfr vedlegg 3. 13

14 Elevundersøkelsen 7.trinn 2008 Tema Nasjonalt Hedmark Kongsvinger Aust Bran Lang Mari Rove Venn Trivsel 4,2 4,2 4,2 4,1 4,0 4,3 4,2 4,2 4,3 Elevdemokrati 3,2 3,2 3,6 3,1 2,9 4,0 3,3 3,7 3,8 Fysisk læringsmiljø 3,1 3,1 3,0 2,8 2,2 3,0 2,9 2,8 3,4 Mobbing på 1,3 1,3 1,5 1,4 1,4 1,5 1,3 1,9 1,4 skolen Motivasjon 3,8 3,8 4,1 3,8 4,1 4,2 4,1 4,0 4,3 Faglig veiledning 3,0 2,9 3,6 3,6 3,1 3,8 3,3 3,4 3,9 Resultatene er kommentert i oppsummeringen Del I DEL IV: UTFORDRINGER OG KONKLUSJON Årsrapporten viser status og samtidig er det slik at kursen følges opp i forhold til langsiktige føringer uavhengig av enkeltresultater i rapporten. Overordnet, langsiktig strategi er videreført i styringskort for Det gir føringer videre for utfordringer og oppgaver som skal løses det kommende året. Det samme gjør den enkelte enhetens styringskort. For oppvekstområdet varierer det i hvilken grad utfordringene allerede er under arbeid eller om de nylig er avdekket og krever politisk behandling før eventuelle tiltak settes i verk. Virksomhetsområde oppvekst står overfor utfordringer i kommende planperiode: Utfordringer for barnehagene: Å spare 1.5 millioner ved strukturendring. Konsekvensoppfølging. Full barnehagedekning. Det er en utfordring med tilstrekkelig, men ikke overkapasitet. Iverksetting av løpende opptak Utfordringer for skolene: Et rammebudsjett 13% under nasjonalt gjennomsnitt Høyne læringsresultater. Jfr Lavere grunnskolepoeng enn Kostragruppe 8 og nasjonalt nivå. Redusere fritak for elever som skal ha sentrale og lokale prøver. Utjevne læringsresultater mellom skoler og grupper Balansen tilpasset opplæring og spesialundervisning Likeverdighet for elevene på ungdomstrinnet (jevnfør blant annet kravene til fagkompetanse hos lærerne og nærhet til videregående) Trangboddhet (Langeland) Læringsmiljø/ kvalitet i bygningsmassen fra Marikollen til Tråstad 14

15 God nok datatilgang (linjer) til Brandval, Roverud og Austmarka. Implementering av systemet Opprette tilbud til brukergrupper i forhold til tidlig innsats sosial utjevning på kort og lengre sikt: Eksempler på målgrupper kan være barn med ikke-norsk bakgrunn som ikke går i barnehage og skolestartere som ikke har gått i barnehage. Samordne og kvalitetssikre opplærings- og fritidstilbud til funksjonshemmende barn i førskole- og grunnskolealder. Felles utfordringer for oppvekst: Tidlig nok innsats i forhold til brukeres behov for bistand. (Jevnfør sentrale føringer om tidlig innsats/ sosial utjevning). Tverrfaglig samarbeid Sikre gode overganger Tilstedeværelse sykefravær og vikardekning Forskyve ressursbruk fra brannslokking til forebyggende arbeid Øke frammøte på foreldremøter Måle foreldrefornøydhet som mer enn frammøte. Konklusjon Resultater og måloppnåelse sett i forhold til ressursinnsats er samlet sett god i forhold til sammenlignbare grupper og landsgjennomsnitt. Dette kan blant annet tilskrives stabilitet og høy kompetanse blant personale i skoler/ sfo og barnehager. Målrettet kompetansebygging for alt personale vil være mulig i etterkant av den kartleggingen som skjer for alle kommunalt ansatte i vår. Dette er avventet før planer for kompetansebygging lages. Programmet for regional kompetanseheving for lærere er gjennomført og fortsetter i Prosjektet Medarbeiderskap og lederskap har startet for alle enhetslederne innen oppvekstområdet. De målbare resultatene varierer til dels mye mellom enheter men også internt i enheten. Dette er ikke spesielt for Kongsvinger. En kan i denne forbindelse for eksempel sette spørsmålstegn ved lokal kompetanseutnytting og om erfaringsdeling brukes i tilstrekkelig grad. Videre er forutsetninger for likeverdighet i læringsmiljø en utfordring både med hensyn til fordeling av ressurser og fysisk læringsmiljø. Tilpasset opplæring forutsetter blant annet redusert omfang av spesialundervisning og gode rutiner for overganger. Dette er tema som det er satt fokus på og som vil bli videreført. Tidlig innsats og sosial utjevning er sentrale og lokale føringer. Dette er bare mulig ved bevisst kanalisering av ressurser, sterk tverrfaglighet og tiltak rettet mot spesifikke målgrupper. Tverrfaglig prosjekt er startet og videreføres som Veksthuset avdeling familien på Rasta. Åpningen av nye plasser i Lia barnehage gjorde at ventelisten var så godt som utryddet ved nyttår. 15

16 Full barnehagedekning er mulig, men krever nok kapasitet i forhold til at behovet kan være sterkt skiftende og behovet må vurderes ikke bare i forhold til prognoser men i forhold til ønske om sterk befolkningsvekst. VEDLEGG 1. Tidligere politiske vedtak 2. Nøkkeltall fra GSI og KOSTRA 3. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sykefravær i barnehager og skoler 4. Eksempler på skolers samarbeid med eksterne lag, foreninger med mer. 16

17 VEDLEGG 1 TIDLIGERE POLITISKE VEDTAK KS-075/07: VEDTAK: Læringspolitisk strategi vedtas med følgende endringer: 1. Antall foreldresamtaler og antall elevsamtaler settes til minst 2 pr år flere ved spesielle behov. 2. Fagfordelingen følger utdanningsdirektoratets retningslinjer. Skolene i Kongsvinger gis anledning til å flytte 2 uketimer fra mellomtrinnet til småskoletrinnet (25 t/uke for alle). 3. Hjertevekst og Give me five i forbindelse med arbeidet for sosial kompetanse er bare eksempler på metoder som kan benyttes. 4. Årlig kommunalt dialogbesøk fastsettes til 4 skoler og 4 barnehager. Med politisk ledelse menes ordfører, varaordfører og 1-2 fra opposisjonen. 5. Den statistiske sammenstillingen fra skolene skal legges fram slik at resultatene fra hver enkelt skole synliggjøres. (Ikke bare som et gjennomsnitt av resultatene fra skolene). Materialet legges fram i forbindelse med den årlige diskusjonen i kommunestyret rundt tilstanden i Kongsvinger-skolene, første gang i forbindelse med framlegg av budsjett I dokumentet Læringspolitisk strategi tas det inn et kapitel som beskriver rådgivingstjenesten. 7. Driftsutgifter skal angis pr elev og ikke pr innbygger. 8. Søknad om å få gå på en annen skole enn den eleven sogner til, skal innvilges med mindre dette utløser behov for flere lærere. Ekstraordinære utgifter til skyss må dekkes som hovedregel av foreldrene. KOMO -002/08 INNSTILLING: 1) Årsrapport 2007 Kvalitetssystem for barnehage og skole tas til etterretning 2) Videre arbeid med kvalitetsutvikling i skole og barnehage bygges på allerede vedtatt Læringspolitisk strategi og Kvalitetssystem for skole og barnehage. 3) Det skal arbeides videre med å utvikle Kvalitetssystemet for barnehage og skole til å tilfredsstille Opplæringslovens om kravet til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp opplæringslovverket samt tilsvarende for barnehageområdet. 17

18 Kommunestyret Fellesforslag fremmet av Anne Jess, V: Tilleggspunkt: 1) Kommunestyret ber om at skolene setter økt fokus på lese- og matematikkopplæring. 2) Kommunestyret anser at kompetanseheving av lærere og skoleledere er en viktig suksessfaktor for å få dyktige elever. Den enkelte skole må kartlegge hvilken kompetanse den har og lage en plan for å fylle den kompetansen skolen mangler. 3) Rådmannen bes ved neste rullering legge fram en analyse av årsakene til: a. At resultatene i Kongsvinger ligger under landsgjennomsnittet b. At resultatene spriker mellom de enkelte skolene. 4) Kommunestyret vil i forbindelse med behandling av strategiplanen arbeide for å øke bevilgningene til skolene opp mot gjennomsnittet i vår KOSTRA-gruppe. Vedtaket var enstemmig 18

19 VEDLEGG 2 NØKKELTALL FRA GSI OG KOSTRA GSI-registreringer pr og Skole Antall elever Elever pr årsverk lærer Antall skysselever Barn i SFO Prosent spes.ped Prosent No2/morsmål Austmarka , , , , Brandval , , , , Antall PC Langeland , ,7 4, , ,9 5,8 194 Marikollen , ,3 3, , ,3 6,3 109 Roverud , , , ,8 0,4 94 Vennersberg , ,3 6, , ,9 14,4 123 Holt , ,9 2, , ,6 1,3 122 Tråstad , ,0 3, , ,5 4,4 - Tallene for 2008 viser: (2007-tallene i parentes) Kongsvinger har 4 rene barneskoler med 1116 (1166) elever, 2 kombinerte skoler med 361 (364) elever og 2 rene ungdomsskoler med 529 (531) elever og 1 friskole (Montessorri) med 60 (49) 19

20 elever. Av disse er 56 elever fra Roverud, 3 fra Brandval og 1 fra Grue. 4 fra Brandval står på venteliste. Totalt elevtall i kommunen pr 1. oktober 2008 : 2106 (2061). 513 (511) elever i de kommunale skolene har skoleskyss. Finnskogen montessoriskole har økt fra 40 til 50 elever med skyss. Det er 13,7 (14,12) årsverk administrasjon, 162,01 (161,48) årsverk lærere, 30,18 (28,26) årsverk assistenter og 6,64 (9,71) årsverk til andre oppgaver. Det er 316 (344) elever i SFO med til sammen 14,94 (15,34) årsverk ledere og assistenter. Antall elever med enkeltvedtak om spesiell tilrettelagt opplæringstilbud er 180. Dette gir et snitt på ca 8,5% av elevene. I snitt utgjør dette ca 11,16 % (10,42) av undervisningsrelaterte ressurser. Antall elever med No2/morsmål ligger på 102 som utgjør ca 3,4% (5,47) av ressurser til undervisning. Kommunens satsing på IKT gir uttelling; det er nå 917 (866) maskiner ute på skolene. Av tabellen kan det se ut som om elevgruppene i gjennomsnitt er større på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. I tabellen går det inn all voksenressurs blant annet rådgiverressurs for ungdomstrinnet. Den reelle lærertettheten framgår av Kostratabellen og viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse er mindre på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. Tall fra KOSTRA-undersøkelsene I oversiktene nedenfor er Kongsvinger sammenlignet med Kostragruppe 8 (Askim, Vestre Toten, Holmestrand, Strand, Lindås og Kristiansund) samt Hedmark og hele landet. Barnehager Andel barn 1-5 år med plass i barnehage Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass Andel barnehager med min 10 t åpningstid Andel styrere/ped.ledere med godkj. utdanning Andel assistenter med fagl. Utdanning Leke- og oppholdsareal pr barn i kvadratmeter Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år, barnehager Kongsvinger Kostragr. 8 Hedmark Nasjonalt ,1 86,0 80,3 84, ,8 80,3 84,3 58,6 71,2 59,3 68,1 61,3 67,8 61,8 69,3 93,9 95,1 93,9 95,3 94,9 95,5 92,8 94,4 91, ,1 39,9 24,4 25,2 23,4 25,6 98, ,3 85, ,9 86,9 83,1 39,0 36,7 21,9 23,0 24,7 24,1 19,1 20,2 4,6 4,6 5,1 5,1 5,4 5,4 5,3 5,

21 Grunnskoler Netto driftsutgifter til gr.sk.opplæring pr innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolen med 9,2 8,6 6,4 7,0 6,7 7,0 5,9 6,3 spesialundervisning Gj.snittlig gruppestørrelse ,4 14,5 13,4 13,1 12,9 12,8 13,5 13,3 7.trinn Gj.snittlig gruppestørrelse ,3 15,4 15,0 14,7 15,3 14,9 15,1 15,0 10.trinn Gj.snittlig grunnskolepoeng 40,09 38,3 43,12 38,4 43,89 38,15 43,64 38,53 Antall elever pr datamaskin 3,1 3,5 4,8 4,5 4,7 4,0 4,7 4,0 Andel ansatte i SFO med førsk.- eller fagarb.utd. 42, OPPSUMMERING Barnehager 2007: Kongsvinger har en høyere andel barn i alderen 1-5 år i barnehage (86%) enn Kostragruppe 8 (84,5%), Hedmarks- (84,8%) og landsnivå (84,3%). Kongsvinger har flere barn i alderen 1-2 år med barnehageplass (71,2%) enn Kostragruppe 8 (68,1%), Hedmark (67,8%) og nasjonalt (69,3%). For aldersnivåene 3-5 år ligger Kongsvinger (95,1%) litt under Kostragruppe 8 (95,3%) og Hedmark (95,5%), men over nasjonalt gjennomsnitt (94,4%). Kongsvingers barnehager har alle (100%) minimum 10 timers åpningstid pr dag, Kostragruppe 8 (39,9%), Hedmark (25,2%) og nasjonalt 25,6%). Det er mulig å vurdere om alle barnehagene må ha et slik tilbud. Kongsvinger har en høyere andel styrere/ped.ledere med godkjent pedagogisk utdanning (90%) enn Kostragruppe 8 (85,4%) og nasjonalt nivå (83,1%), men så vidt under Hedmarksnivå (90,9%). Kongsvinger har den høyeste andel assistenter med faglig utdanning (36,7%), mens Kostragruppe 8 har (23%), Hedmark (24,1%) og nasjonalt (20,2%). Kongsvinger har mindre leke- og oppholdsareal pr barn (4,6 m2) enn Kostragruppe 8 (5,1 m2), Hedmark (5,4 m2) og nasjonalt 5,3 m2). Kongsvinger bruker mer penger pr innbygger for barn 1-5 år (12.400) enn gjennomsnittet i Kostragruppa (8.780), men mindre enn for Hedmarks- (13.534) og landsnivå (13.737). Pr hadde Kongsvinger 7 kommunale barnehager med 466 barn og 4 private barnehager med 265 barn. Lia barnehage har tatt inn 35 barn i en ny avdeling fra

22 Skoler 2007: Kongsvinger bruker mindre penger pr grunnskolelev (66.012) enn Kostragruppe 8 (74.019), Hedmark (75.076) og nasjonalt (76.336). Dette betyr 13,5 % under nasjonalt nivå. Kongsvinger har et høyere antall elever pr undervisningsrelatert årsverk (14,95) enn Kostragruppe 8 (13,9), Hedmark (13,85) og nasjonalt (14,15). Dette har sammenheng med lavere rammer til skolesektoren, men også kommunen har lærere med høy kompetanse. Kongsvinger har en høyere andel elever med spesialundervisning (8,6%) enn Kostragruppe 8 (7%), Hedmark (7%) og nasjonalt 6,3%). Dette har sammenheng med lavere voksentetthet enn ønskelig samt en tradisjon for å vedta spes.ped. i stedet for tilpasset opplæring. Kongsvinger har lavere gjennomsnittlig grunnskolepoeng (38,3) enn Kostragruppe 8 (38,4) og nasjonalt nivå (38,53), men over Hedmarksnivået (38,15). Kongsvingerskolene har et høyere antall datamaskiner (3,5 elever pr maskin) enn i Kostragruppe 8 (4,5 elever pr maskin), Hedmark (4,7 elever pr maskin) og nasjonalt (4 elever pr maskin). Dette er resultatet av en bevisst satsing på datateknologi med bl.a. Web og Fronter som høyaktuelle innslag. Kongsvinger har en høyere andel ansatte med fagutdanning i SFO (52%) enn Kostragruppe 8 (36%), Hedmark (45%) og nasjonalt (33%). Dette er resultatet av en bevisst satsing på å ha medarbeidere med relevant fagutdanning. 22

23 VEDLEGG 3 Medarbeiderundersøkelsen 2007 Medarbeiderundersøkelsen 2008 ble ikke gjennomført. Undersøkelsen fra 2007 viser: barnehagene 07 Snitt totalt: Helhetsvurdering - trivsel Stolthet over egen arbeidsplass Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger Faglig og personlig utvikling Overordnet ledelse Næ rm este leder Samarbeid m ed kollegene Fysiske arbeidsforhold Innhold i jobben Organisering av arbeidet Barnehagene alle kk landet 0 alle 1 skoler Snitt totalt: Helhetsvurdering - trivsel Stolthet over egen arbeidsplass Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger Faglig og personlig utvikling alle skoler Overordnet ledelse alle kk Næ rmeste leder landet Samarbeid med kollegene Fysiske arbeidsforhold Innhold i jobben Barnehageansatte Organisering er mer av fornøyd arbeidet med alle forhold rundt sin arbeidsplass enn andre sektorer i kommunen og over landsgjennomsnittet SYKEFRAVÆR I BARNEHAGER OG SKOLER G 2008 Gjennomsnitt barnehager 2007: 9,5% 2008: 8,4% Gjennomsnitt skoler 2007: 9,6% 2008: 8,9% Gjennomsnitt sfo 2007:12.8% 2008: 11.0% Gjennomsnitt skoler og barnehager 2007: 9,6% 2008: 8,9% Alle tall viser en positiv utvikling fra 2007 til

24 VEDLEGG 4 EKSEMPLER PÅ SKOLERS SAMARBEID MED EKSTERNE LAG, FORENINGER M.M. Langeland: Sentrum vg, Øvrebyen vg, Kongsvinger husflidslag, Bordtennisklubben, Skogforeningen, Golfklubben, O-klubben. Austmarka: Austmarka utvikling, bladet Austmarkingen, sanitetsforeningen, utmarkslag, historielaget, håndverkslaget, velforeninger, idrettslaget. Marikollen: Kongsvinger JFF, Kongsvinger golfklubb, O-klubben, Solør geologiklubb, Norsk luftambulanse. Brandval: Skolemusikken, husflidslaget, idrettslaget, historielaget, O- klubben, sanitetsforeningen, Klokkertunet, kirken, Trafikkstasjonen Kongsvinger, lokalt næringsliv Holt: Granli il, Kongsvinger il, Kongsvinger golfklubb, O-klubben, Mental helse, Humanetisk forbund, Puttaras venner, Kongsvinger tennisklubb, Kongsvinger bordtennis, Kongsvinger JFF. 24