Melding om planlagt vindkraftanlegg, Kopperaa Vindkraftprosjekt, Meråker kommune. Fylkesmannens uttalelse

Transkript

1 Saksbehandler: Øystein Lorentsen Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2012/3726 Arkivnr: 562 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Melding om planlagt vindkraftanlegg, Kopperaa Vindkraftprosjekt, Meråker kommune. Fylkesmannens uttalelse Fylkesmannen viser til Deres oversendelse av 6. juni Energiselskapet E-ON planlegger vindkraftanlegg i Kopperaa-området i Meråker kommune. I oversendelsen legges fram melding med program for konsekvensutredninger for planene. Samtidig med melding for Kopperaa Vindkraftprosjekt, har E-ON også framlagt meldinger om 4 andre planlagte vindkraftverk i Verdal og Steinkjer kommuner. Kopperaa vindkraftverk planlegges med en effekt på inntil 180 MW fordelt på vindturbiner, avhengig av størrelse. Forventet årsproduksjon vil være ca 506 GWh. Størrelsen på planområdet vil være ca 39 km2. I tillegg kommer medgått areal for netttilknytting og adkomstsoner for veg. Fra før er det bygd eller konsesjonsgitt 4 anlegg i Nord-Trøndelag. Disse er lokalisert på Husfjellet i Vikna (5 vindmøller), Hundhammerfjellet i Nærøy kommune (ca 20 møller), Ytre Vikna i Vikna kommune (ca 100 møller) og Sørmarkfjellet i Flatanger og Osen (S.Tr.) kommuner (ca 40 møller). I tillegg er konsesjonssøknader om vindkraftanlegg på Innvola og Breivikfjellet i Flatanger/Namdalseid/-Namsos kommuner under behandling i NVE. I perioden år er det framlagt meldinger for ca 20 andre vindkraftverk i Nord- Trøndelag som i hovedsak har vært lokalisert i ytre deler av fylket. Det er en ny utvikling på feltet når det nå planlegges vindkraftanlegg også i indre deler av fylket. I tillegg til Kopperaa vindkraftanlegg vises til Kalvvatna i deler av Namsskogan kommune, Hyllfjellet/-/Sognavola/Markavola i Verdal kommune, Haugrossåsen i Steinkjer kommune, Finnvollfjellet i Namsskogan kommune og Mariafjellet og Grøndalsfjellet i Røyrvik, Lierne og Namsskogan kommuner. Fylkesmannens overordna vurderinger Planene for Kopperaa vindkraftprosjekt er bare i meldingsfasen, men på bakgrunn av at framlagte planer sammen med E-ON s øvrige vindkraftplaner i Verdal og Steinkjer går inn i nye områder av Nord-Trøndelag i forhold til tidligere lokalisering av vindkraftanlegg, finner Fylkesmannen behov for å gi synspunkter utover det som ellers er vanlig på meldingsstadiet. Satsing på vindkraft som en fornybar energiressurs er et uttalt nasjonalt satsingsområde innen norsk energiforsyning. Fylkesmannen stiller seg positiv til utbygging av vindenergi som supplerende energikilde og for å styrke regional energisituasjon og forsyningssikkerhet. Fylkesmannen har i tråd med dette stilt seg positiv til flere vindkraftprosjekt på Fosen og Ytre Namdal og nødvendige overføringslinjer (Namsos- Roan). Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: postmottak@fmnt.no Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: Internett:

2 Side 2 av 9 Fylkesmannen konstaterer at framlagte meldinger innebærer planer om vindkraftutbygging i helt andre deler av fylket enn der tidligere prosjekter er lokalisert. Dette vil være svært utfordrende på en rekke områder, både for viktige miljøinteresser, og ikke minst reindriftsinteresser og andre sør-samiske interesser. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det vil være hensiktsmessig med videre planlegging av vindkraftverk i indre deler av Nord-Trøndelag. Fylkesmannen vil på bakgrunn av de forhold som er belyst ovenfor gjenta våre tidligere synspunkt om at det må anses å være formålstjenlig med en overordna, regional vurdering for vindkraft i Midt-Norge i tråd med OED s Veileder for regionale planer for vindkraft og Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk. Vårt syn på lokalisering av vindkraftutbygging i regionen er også i hovedsak sammenfallende med de syn som er fremmet av Nord-Trøndelag Fylkeskommune, jf. Regional Planstrategi og Regional plan for arealbruk-nord-trøndelag (høringsutkast juni 2012). Her uttales bl.a. Planlegging av vindkraftverk ut over allerede konsesjonsgitte og anbefalte vindkraftverk stilles i bero inntil konsekvenser for reindrift og miljøinteresser av disse vindkraftverkene er vurdert. Temaet ble debattert i Fylkestinget og oppsummert med at Fylkeskommunen vil følge opp de føringer som er gitt i Regional Planstrategi og i høringsutkast til Regional plan for arealbruk-nord-trøndelag. Vi viser videre til Sør-Trøndelag Fylkeskommune, jf. Fylkesdelplan for vindkraft og til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, jf. brev til NVE om Stokkfjellet vindkraftverk m.fl, der uttalelsene det også er sammenfallende synspunkt mht. på lokalisering av vindkraft. Energisituasjonen og samfunnssikkerhet Kraftsituasjonen i Trøndelag har i perioder tidligere år vært definert som stram. Utbygging av ny kraftproduksjon i Midt-Norge har vært fremført som et aktuelt tiltak for redusert sårbarhet. Slik sårbarhet kan imidlertid også reduseres ved nye forsyningslinjer og forsterking av eksisterende nett i regionen. Slike tiltak har blitt gjennomført de siste årene og kraftsituasjonen og kraftbalansen i regionen er nå betydelig styrket i forhold til tidligere. Overføringslinjen Nea-Jerpstrømmen er oppgradert (2009) og fått økt kapasitet med +50 %. Videre er det gitt konsesjon (2010) for bygging av 420 kv linje Namsos Roan. Denne vil ta inn ny vindkraftproduksjon fra allerede gitte konsesjoner sør på Namdalskysten og på Fosen. Sammen med kraftlinjen Ørskog - Sogndal (antatt ferdig i 2015) som kan forsyne regionen fra sør, vil dette ytterligere styrke kraft-/distribusjonskapasiteten i Midt-Norge. Framlagt statistikk viser videre at strømforbruket i Norge har flatet ut og delvis er redusert, jf. Energiutredningen, (NOU 2012:9). I Nord-Trøndelag er det totale strømforbruket siden 2005 redusert med 9,5 % (Regional Planstrategi , Nord-Trøndelag Fylkeskommune). Norge overleverte våren 2012 Handlingsplan til EU for oppnåelse av Fornybardirektivets krav til at 67,5 % av energien skal være fornybar. I handlingsplanen legges det her opp til at Norge vil produsere ca 144 TWh i 2020, mens forbruket beregnes til ca 127 TWh. Dersom dette blir resultatet, vil Norge i 2020 ha et overskudd på ca 17 TWh (TU nr 24/12). I Energiutredningen pekes det på stor sannsynlighet for stort kraftoverskudd i lang tid framover og uttales bl.a :.. Utviklingen av politikk og markeder kan gi et betydelig

3 Side 3 av 9 kraftoverskudd i Norden de neste par tiårene. Fornybarutbygging basert på politiske mål og støtteordninger, økt vannkraftproduksjon på grunn av våtere og mildere klima, kombinert med energieffektivisering, trekker i den retningen Fylkesmannens vurderinger og kommentarer til framlagte melding på ulike fagfelt Dersom planene for Kopperaa vindkraftverk videreføres har Fylkesmannens i tillegg til våre overordna vurderinger følgende vurderinger og kommentarer på de ulike fagområdene: Landbruksområdet Virkninger av tiltaket. Her må det gis en beskrivelse av de eventuelle omdisponeringer av areal som tiltaket medfører. Dette gjelder både jord- og skogarealer. Utrede begrensinger i drift av areal som direkte berøres samt influensområde. Beskrive endret adkomst, med vekt på om tiltaket får virkning for drift av skogarealer. Omfanget av virkningene. Her må det beskrives verdier av de arealer som blir berørt og hvilken betydning endringer har for landbruket. Driftsmessige konsekvenser. For jordbruk må det gis en beskrivelse av ulemper ved tap av beitearealer. For skogbruk må eventuelle behov for andre driftsmetoder enn det optimale ut i fra en vurdering av dagens situasjon. Avbøtende tiltak. Utredningen bør også inneholde en vurdering av avbøtende tiltak som kan settes inn for å avdempe ulemper som måtte oppstå. Beredskapsområdet- Samfunnssikkerhet Fylkesmannens vurderinger er gitt på s. 2 under Energisituasjonen og samfunnssikkerhet. Miljøområdet Utbygging av vindkraft som en fornybar energiressurs et uttalt nasjonalt satsingsområde innen norsk energiforsyning og der Fylkesmannen i Nord-Trøndelag s i tråd med dette har stilt seg positiv til betydelig vindkraftutbygging på Fosen og i Ytre Namdal. Regjeringen har imidlertid også uttalt at det er et viktig mål at utbygging av fornybar energi skjer uten at naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kgl.Res ). Det er videre et nasjonalt og internasjonalt mål å stanse tapet av biologisk mangfold. Vindkraftprosjekt og tilhørende kraftlinjer medfører store naturinngrep og konsekvenser for landskap/landskapsbilde og betydelige negative konsekvenser for viktige miljøinteresser. En så omfattende utbygging av vindkraft som nå planlegges i indre deler av Nord-Trøndelag, vil innebære betydelig påvirkning på biologisk mangfold og vil medføre stort bortfall av inngrepsfri natur. Viktige områder for jakt-/fiske- og friluftsliv blir også sterkt berørt. Fylkesmannen mener tiden nå er mer enn moden for en overordna utredning/plan på feltet. Dette for å synliggjøre hvilke sum-effekter prosjektene vil kunne få for både regionale og nasjonale miljøverdier, med særlig fokus på norsk landskap og ikke minst for inngrepsfrie naturområder (INON-områder) som også har internasjonale verdier.

4 Side 4 av 9 Naturmangfoldloven Dersom tiltakshaver velger å gå videre med planene og fremme en konsesjonssøknad på et senere tidspunkt, må videre behandling skje i tråd med bestemmelser i Naturmangfoldloven. Med innføring av Naturmangfoldloven er det kommet på plass et viktig regelverk med klare føringer for saksbehandling og offentlig forvaltning i saker som berører miljøforhold og biologisk mangfold. Fylkesmannen vil i denne sammenheng særlig peke på Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet (Kunnskapsgrunnlaget) 9 Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet (Føre-var-prinsippet). 10 "En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for (Økosystemtilnærming og samlet belastning) 11 Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter (Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). 12 For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater (Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). For å bedre det kunnskapsbaserte forvaltningssystemet har Stortinget tidligere gjennom Innst. S.nr.228 ( ) sagt: For å ta vare på biologisk mangfold er det helt avgjørende at vi også tar hensyn i de naturområdene som ikke er vernet. Det er derfor nødvendig å styrke kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander og Norge mål om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Videre utga Riksrevisjonen i sept en rapport om undersøkelse av myndighetenes arbeid med blant annet kartlegging og overvåking av biologisk mangfold (Dok. nr.3:12 ( ). Her avdekker Riksrevisjonen svakheter i plangrunnlaget i arbeidet med å kartlegge og overvåke biologisk mangfold, og de påpeker at det fremdeles er store utfordringer knyttet til kunnskap om biologisk mangfold i Norge. Det heter blant annet: I den grad det er gjennomført kartlegging, har aktivitetene stort sett bestått av systematisering av eksisterende data. Det er iverksatt lite nykartlegging eller oppdatering av data i felt i regi av programmet. Etter Riksrevisjonens mening kan det derfor ikke konkluderes med at den kommunale kartleggingen har bidratt til en vesentlig bedret kunnskapsstatus. Tilsvarende har konsulentfirmaet Miljøfaglig utredning (2007) vurdert kunnskapen om naturtyper for hele landet og antar at utført kartlegging har kanskje fanget opp under 20 % av reelt antall lokaliteter verdifulle naturtyper (undersøkelsen var bestilt av DN). Det er et nasjonalt miljømål å ta vare på slike naturområder for kommende generasjoner. I St.m. 58 ( ) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling legger myndighetene stor vekt på at den enkelte sektor og kommune må unngå ytterligere inngrep i de gjenværende

5 Side 5 av 9 urørte naturområder. Områder uten tekniske inngrep blir sett på som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng, og er en viktig del av den norske naturarven. I St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand slås det fast at inngrepsfrie områder har stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse, og kan være svært viktig for det biologiske mangfoldet. Et av de nasjonale målene fra St.meld. nr. 39 ( ) om friluftsliv er at områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Det blir i denne meldingen satt spesielt fokus på blant annet inngrepsfrie områder som en avgjørende arealtype for å stimulere til friluftsliv. Kommentarer og merknader til prosjektet og meldingen på miljøområdet Framlagte melding er nokså kort og synes sammen med E-ON s meldinger for Hyllfjellet/- /Sognavola/Markavola i Verdal kommune og Haugrossåsen i Steinkjer kommune, å bære preg av en likeledes og summarisk utarbeidelse. Meldingen gir en knapp presentasjon av planene og forventa virkninger for ulike fagfelt samt forslag til konsekvensutredningsprogram. Innsamlingsmetoder Et sentralt tema som innsamlingsmetoder for data på ulike fagfelt er kun skjematisk omtalt. For at Fylkesmannen som fagmyndighet skal kunne ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, vil det generelt være av stor viktighet at (eventuell) eksisterende kunnskap suppleres på aktuelle fagtema gjennom feltundersøkelser (jf. KU forskrift). Vi vil her påpeke den faglige forskjellen mellom feltundersøkelse og feltbefaring. Feltundersøkelse betyr systematiske undersøkelser over et visst tidsrom i en optimal del av sesongen, mens feltbefaring er å betrakte som en enkel sjekkrunde for å besiktige aktuelle områder og gir sjelden vesentlig ny kunnskap. Kommentarer og merknader til foreslåtte utredningsprogram på de enkelte fagtema Landskap I meldingen uttales bl.a. at det skal lages en beskrivelse og verdivurdering av landskapet i planområdet og tilgrensende områder, og vurderes hvordan vindkraftverket og tilhørende anlegg kan påvirke landskapsverdiene. Det uttales videre at det skal legges vekt på å presentere gode visualiseringer som viser hvordan vindkraftverket vil se ut fra ulike steder. Fylkesmannens erfaring er at slike visualiseringer på bilder sjelden gir et godt inntrykk av de landskapsmessige konsekvenser slike vindkraftanlegg innebærer. Vi har ikke noe konkret forslag til alternativ metode, men vil tilrå at anleggene forstørres noe på bildevisualiseringene i forhold til riktig målestokk for å gi et mer realistisk inntrykk av hvordan vindkraftanleggene vil påvirke landskapet. Framlagte prosjekt i Meråker, sammen med E-ON s samtidige meldinger for planlagte vindkraftanlegg i Verdal og Steinkjer, føyer seg inn i en rekke planlagte vindkraftanlegg og vil kunne endre store deler av det norske landskapet. Inngrepsfrie naturområder (INON) De mange vindkraftplanene vil i tillegg til visuell påvirkning, også på en dramatisk måte kunne redusere arealet av Inngrepsfrie Naturområder i Norge, ikke minst Villmarksområder. Fylkesmannen konstaterer ut fra kart i framlagte melding at også Kopperaa vindkraftanlegg vil innebære vesentlig bortfall av inngrepsfrie naturområder, herunder Villmarksområder.

6 Side 6 av 9 Inngrepsfrie naturområder er i dag å betrakte som et sjeldent naturgode i Europa. Bortsett fra Russland finnes slike områder i Europa nesten bare i Nord-Skandinavia. Slik sett har også Norge et ansvar for bevaring av gjenværende urørte naturområder, særlig villmarksområder. I Norge er også slike områder sterkt redusert det siste hundreåret og INON-områder utgjør nå bare litt over 10 % av arealet i Norge, og under 5 % i Sør-Norge. Bevaring av gjenværende INON-områder er et prioritert nasjonalt miljømål, noe som er gjentatt i flere stortingsmeldinger, bl.a. i St.meld. nr. 21 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her uttales bl.a. om inngrepsfrie naturområde: Tapet av slike områder må stanses. INON skal fortsatt være et viktig verktøy for å sikre inngrepsfrie områder som er av betydning for blant annet friluftsliv og biologisk mangfold. Konsekvensene for INON-områder er et sentralt argument for Fylkesmannens syn på behov for en overordna, regional vurdering for vindkraft i Midt-Norge i tråd med OED/MD s Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk (T-1458, 2007) og Veileder for regionale planer for vindkraft I OED/MD s Retningslinjer (T-1458) er bevaring av inngrepsfrie naturområder ført opp som eget tema (jf. Kap. 3.5) der det uttrykkes at etablering av vindkraftverk i INON-områder, særlig der villmarkspregede områder berøres, vil innebære et Svært stort konfliktpotensial. I framlagte melding foreslås kun en kort redegjøring for hvorledes en utbygging vil påvirke arealet av inngrepsfrie naturområder og at arealkonsekvensene skal tall- og kartfestes. På grunnlag av nasjonale miljømål om bevaring av INON-områder og OED s retningslinjer på området, mener Fylkesmannen at framlagte prosjekt må sees i sammenheng med andre framlagte vinkraftplanene i Midt-Norge. Vi vil derfor be om at det utarbeides en samla oversikt over bortfall av INON-områder for E-ON s fem fremlagte planer for vindkraftverk i Nord-Trøndelag, med særlig fokus på Villmarksområder. Oversikten bør også omfatte eventuelt bortfall på svensk side av grensen. Biologisk mangfold (Naturtyper, fauna (fugl og pattedyr), flora og vegetasjon) Det forutsettes at naturen skal forvaltes slik at arter skal sikres i levedyktige bestander. Norge har hatt som mål å stanse tap av biologisk mangfold (jf. St.prp. nr. 1 ( )). Det foreligger i dag svært mangelfull kunnskap om det biologiske mangfoldet i Norge. Riksrevisjonen avdekket i 2006 svakheter i plangrunnlaget i arbeidet med å kartlegge og overvåke biologisk mangfold (jf. Dok.nr. 3:12 ( )), og det påpekes at det fremdeles er store utfordringer knyttet til mangelfull kunnskap om biologisk mangfold i Norge. Fylkesmannen kjenner seg igjen i disse beskrivelsene av kunnskapsgrunnlaget som også stemmer godt med situasjonen i Meråker kommune. For naturtyper er det imidlertid foretatt en førstegang naturtypekartlegging i deler av Meråker kommune (2011), men denne omfatter ikke de områdene som omfattes av framlagte vindkraftplaner. I rapporten (s.14) uttales bl.a: Alpin vegetasjonssone dekker en stor andel av kommunens fastlandsareal. Fjellarealene ligger på begge sider av hoveddalføret og dels på kalkrike bergarter (fig. 14). Kommunens fjellarealer er således viktige for biologisk mangfold, noe også antallet forekomster av rødlistede fjellarter indikerer. I og med at dette var første gangs naturtypekartlegging var det naturlig å nedprioritere fjellarealer på grunn av tidsbruk, sammenlignet med andre naturtyper.

7 Side 7 av 9 Videre uttales (s.15): Flere lokaliteter med rikmyr bør fanges opp, og det antas at særlig østlige deler av kommunen har stort potensial. Det samme gjelder kalkrike områder i fjellet, som ble lavt prioritert i denne undersøkelsen Etter det vi kjenner til, er det ikke gjennomført miljøundersøkelser i området, hverken for naturtyper eller fauna og flora. De data som ligger i Naturbase mv. er hovedsak basert på enkeltobservasjoner/-registreringer, og ikke resultat av metodiske undersøkelser. Det sparsomme materialet som foreligger om Biologisk Mangfold vil derfor etter vår vurdering ikke gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag på fagfeltet. I meldingen vises det til at berørte områder som er viktige for naturens mangfold og/eller med viktig økologisk funksjon skal beskrives - og virkninger av vindkraftverket vurderes. Fylkesmannen forutsetter at utredningene vil gi et tilfredsstillende faglig beslutningsgrunnlag og sikrer god medvirkning fra berørte parter. Vi vil her vise både til Forvaltningslovens 17 om utrednings- og informasjonsplikt og Naturmangfoldlovens 8 om kunnskapsgrunnlaget. Det er derfor for planlagte prosjekt et klart behov for en systematisk kartlegging av biologisk mangfold gjennom nye feltundersøkelser. Det forutsettes undersøkelsene gjennomføres på en tid av året/sesong der det er mulig å gjøre faglig tilfredsstillende observasjoner. Slike undersøkelser vil også danne grunnlaget for eventuelle for- og etterundersøkelser. Erfaringer fra tidligere vindkraftprosjekt har vist at det kan være vanskelig å vurdere konsekvensene for biologisk mangfold fordi kartleggingen på forhånd har vært mangelfull (jf. rapporten Vindkraft og miljø - en erfaringsgjennomgang. NVE, RA, DN 2003). Naturtyper I tillegg til selve planområdet, må det også gjennomføres kartlegging av viktige naturtyper i tilknytning til planlagte veger og kraftlinjer. Kartleggingen må gjennomføres etter metoder beskrevet i DN håndbok 13-99, revidert i Vi gjør oppmerksom på at det er utarbeidet et supplement til DN s håndbok (Miljøfaglig Utredning, Rapport 2012:26). Den samla kunnskapen må presenteres på kart, verdien til lokalitetene fastsettes og konsekvensene for viktige naturtyper må vurderes. Som sektormyndighet er det nødvendig for Fylkesmannen å ha viktige naturtyper kartfestet som grunnlag for å vurdere konsekvensene av tiltaket. Fylkesmannen ber derfor om å få tilsendt nye registreringer av viktige naturtyper sammen med eventuell konsekvensutredning. Kartobjektene bør foreligge som shapefiler (SOSI, Euref 32V), mens egenskapsbeskrivelsene bør ligge i Excel (jf. metodikk i DN s håndbok). Fauna (fugl og pattedyr) Vi vil tilrå at fokus også settes på områdets økologiske funksjon, i tillegg til enkeltarter. Vi forutsetter at kartlegging gjennomføres i tråd med DN-håndbok 11-Viltkartlegging. Det er viktig at konsekvensutredningen omfatter kartlegging av: Naturtyper og deres økologiske funksjon Områdenes betydning som leveområder for pattedyr og fugler, herunder: o yngle- og hekkeområder, o nærings- og furasjeringsområder, o trekkleier/trekkområder

8 Side 8 av 9 Flora og vegetasjon I tillegg til selve planområdet, må det også gjennomføres kartlegging av viktige naturtyper i tilknytning til planlagte veger og kraftlinjer Kartleggingen må gjennomføres etter metoder beskrevet i DN håndbok (rev. 2007). Som nevnt over er det utarbeidet et supplement til håndboken (jf. Miljøfaglig Utredning, Rapport 2012:26). Jakt/Fiske/Friluftsliv I meldingen vises det til at dagens bruk av planområdet og tilgrensende områder til friluftsliv skal beskrives, også områder på svensk side av grensen. Planområdets betydning for friluftsliv, herunder jakt og fiske, skal sammenliknes med tilsvarende områder i nærheten mv. Fylkesmannen registrerer at det i meldingens kapittel Virkninger ved bygging av et vindkraftverk uttales at jakt, fiske og friluftsliv kan foregå som før. Etter vår vurdering må dette anses som en noe teoretisk tilnærming. For mange, trolig de fleste som ferdes i slik natur, er nettopp urørt natur en sentral del av naturopplevelsene. Når det i meldingen videre vises til at utredningen for dette tema skal baseres på eksisterende data fra lokale og regionale myndigheter og fra ulike lokale kilder, mener vi dette vanskelig vil kunne gi tilfredsstillende faggrunnlag på disse fagområdene. Vi mener derfor det er behov for en mer omfattende undersøkelse om hvordan store vindkraftanlegg påvirker bruken av områdene til friluftsliv, jakt & fiske. Det bør her tas utgangspunkt i erfaringsmateriale fra, eller gjennomførte undersøkelser, i områder med allerede etablerte vindkraftverk i Norge. Støy og skyggekast Fylkesmannen har ingen merknader til utredningsforslag for dette fagtemaet. Annen forurensning Fylkesmannen har ingen merknader til utredningsforslag for dette fagtemaet. Landbruk og annen arealbruk Fylkesmannens merknader på dette felt er gitt foran i høringsuttalelsen. Kulturminner og kulturmiljø Fylkesmannen forutsetter at merknader til dette fagfeltet ivaretas av Fylkeskommunen. Reindrift, Samiske interesser Det forutsettes at Reindriftsforvaltningen og Sametinget avgir egne høringsuttalelser i saken. Fylkesmannen finner det allikevel riktig å gi noen kommentarer på området. Sør-samisk reindriftsnæring og sør-samisk kultur har over lang tid vært under betydelig press, ikke minst pga. arealinngrep som kraftverk/vassdragsreguleringer, veier og hyttebygging. Vindkraftutbygging er svært arealkrevende og beslaglegger arealer som ofte er viktige både for reindriftsnæringen og for annen samisk kultur og kulturminner. Disse hensyn bør tillegges stor vekt ved eventuell videre planlegging av vindkraftprosjektet. Konklusjon på miljøområdet Forslag til konsekvensutredningsprogram i framlagte melding om Kopperaa vindkraftprosjekt er tilfredsstillende for enkelte fagfelt, men har vesentlige mangler på andre fagfelt. Disse forholdene er kommentert under de enkelte fagavsnitt i vår uttalelse ovenfor.

9 Side 9 av 9 Fylkesmannen viser til de vurderinger som er gjort og vil presisere at konsekvensutredningene må sikre at det foreligger et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag på miljøområdet, herunder: Kartlegging av flora og fauna gjennom systematiske feltundersøkelser Sum-utredninger for fugl og deres leveområder Kartlegging av naturtyper, flora og vegetasjon Sumeffekt for landskap og inngrepsfrie naturområder Sumeffekt for jakt, fiske, friluftsliv Fylkesmannens oppsummering Vindkraft som en fornybar energiressurs er et uttalt nasjonalt satsingsområde innen norsk energiforsyning. Fylkesmannen er positiv til vindkraft som supplerende energikilde og for å styrke regional energisituasjon og forsyningssikkerhet, og har i tråd med dette stilt seg positiv til flere store vindkraftprosjekt og nødvendige overføringslinjer i Nord-Trøndelag. Framlagte melding innebærer imidlertid planer om vindkraftutbygging i helt andre deler av fylket enn der tidligere prosjekter er lokalisert. Dette vil være utfordrende på en rekke områder, herunder viktige miljøinteresser, reindriftsinteresser og andre samiske interesser. Det konstateres videre at kraftbalansen og distribusjonsnett i Midt-Norge er betydelig styrket de senere år, og ut fra disse hensyn er behovet for nye kraftprosjekt i regionen redusert. Fylkesmannen kan i lys av dette ikke se at det vil være hensiktsmessig med videre planlegging av nye vindkraftverk i denne delen av Nord-Trøndelag. Sett ut fra omfanget av vindkraftprosjekt i Midt-Norge vil det nå trolig være formålstjenlig med en overordna vurdering av vindkraft i tråd med OED s Veileder for regionale planer for vindkraft og Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk. Med hilsen Oddbjørn Nordseth Fung. Fylkesmann Svein Karlsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag pb STEINKJER Sametinget 7760 SNÅSA Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Meråker kommune 7530 Meråker Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag 7760 SNÅSA Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM