Uttalelse til konsesjonssøknad for vindkraftverk i området Hyllfjellet Sognavola og Markavola i Verdal kommune

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat pb 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2012/5048 Arkivkode:562 Deres ref.: Uttalelse til konsesjonssøknad for vindkraftverk i området Hyllfjellet Sognavola og Markavola i Verdal kommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at omsøkte utbyggingsplaner vil medføre store negative konsekvenser for reindriftsinteresser og for viktige miljøverdier. Fylkesmannen går imot planene og fremmer innsigelse til konsesjonssøknaden Bakgrunn / Utbyggingsplaner Vi viser til oversendelse av der energiselskapet ES WIND NORWAY, en del av E.ON Wind Sweden AB, søker om konsesjon for bygging av vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i området Hyllfjellet, Sognavola og Markavola i Verdal kommune. I tillegg til søknaden for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk, har E.ON også framlagt konsesjonssøknad for Kopperaa Vindkraftverk i nabokommunen Meråker. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag avga høringsuttalelse til denne søknaden i brev Planområdet for Hyllfjellet, Sognavola, Markavola er på ca 60 km 2. Konsekvensutredningen legger til grunn en utbygging av ca 85 turbiner med en samlet installert effekt på ca 280 MW. Vindkraftverkene planlegges knyttet til nettet gjennom en 66 kv eller 132 kv kraftledning mot Verdal sentralnettstasjon via Vuku trafostasjon. Fra før er det bygd eller konsesjonsgitt 5 anlegg i Nord-Trøndelag. Disse er lokalisert på Husfjellet i Vikna, Hundhammerfjellet i Nærøy, Ytre Vikna (1. av 3 trinn), Sørmarkfjellet i Flatanger og Osen (S.Tr.) og Kalvvatna (Namsskogan/Bindal (Nordland)). I tillegg er søknader om under behandling i NVE for Innvola (Flatanger/-Namdalseid), Breivikfjellet (Namdalseid/Namsos), Mariafjellet (Røyrvik/Lierne) og Grøndalsfjellet (Namsskogan). I perioden år ble det i tillegg til dette framlagt planer (meldinger) for ca 20 andre vindkraftverk i Nord-Trøndelag som i hovedsak var lokalisert i ytre deler av fylket. Det er derfor en ny utvikling når det nå søkes om bygging av vindkraftanlegg i indre deler av fylket. I tillegg til Hyllfjellet/Sognavola/Markavola i Verdal, vises i denne sammenheng til Kopperaa i Meråker, Kalvvatna i deler av Namsskogan kommune samt Mariafjellet og Grøndalsfjellet i Røyrvik, Lierne og Namsskogan kommuner. Fylkesmannens overordna vurderinger Satsing på vindkraft som en fornybar energiressurs er et uttalt nasjonalt satsingsområde i norsk energiforsyning og Fylkesmannen er positiv til vindenergi som supplerende energikilde og for å styrke regional energisituasjon og forsyningssikkerhet. Fylkesmannen har i tråd med dette stilt seg positiv til utbygging av flere vindkraftprosjekt i Nord-Trøndelag (Fosen og Ytre Namdal) og til nødvendige overføringslinjer (420 kv linje Namsos-Roan) og oppgradert overføringslinje mellom Sverige og Norge (Nea-Jerpstrømmen 2009). Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Øystein Lorentsen 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntolo@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 14 Klimaendringer er sammen med tap av biologisk mangfold et av vår tids viktigste miljøutfordringer. Storstilt utbygging av fornybar energi som klimatiltak kan imidlertid også medføre store naturinngrep, og det er viktig at utbygging av fornybar energi skjer med minst mulig skade på natur. Fylkesmannen har som statlig forvaltningsorgan imidlertid ansvar for å ivareta nasjonale reindriftsinteresser og miljøinteresser. I embetsoppdrag fra Miljødirektoratet er Fylkesmannen gitt et særlig ansvar for å ivareta hensynet til naturmangfold og andre miljøverdier i store og arealkrevende tiltak og med særlig fokus på samlet belastning. Planene for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk vil sammen med E.ONs øvrige vindkraftplaner i Nord-Trøndelag (Meråker) og nærliggende områder i Sør-Trøndelag, innebære vindkraftanlegg i helt nye områder i Nord-Trøndelag og Midt-Norge enn der tidligere prosjekter og konsesjonsgitte vindkraftanlegg er lokalisert. Fylkesmannen mener dette vil være svært konfliktfylt på en rekke områder både for viktige miljøinteresser, og for reindriftsinteresser og andre sør-samiske interesser. Fylkesmannens syn på lokalisering av vindkraft i regionen er forøvrig sammenfallende med det syn som er gitt av Nord-Trøndelag fylkeskommune, jf. Regional Planstrategi og Regional plan for arealbruk-nord-trøndelag ( ). Her uttales bl.a: Planlegging av vindkraftverk ut over allerede konsesjonsgitte og anbefalte vindkraftverk stilles i bero inntil konsekvenser for reindrift og miljøinteresser av disse vindkraftverkene er vurdert. Fylkestinget har i behandling av søknaden for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola, , gjort følgende vedtak: Fylkestinget i Nord-Trøndelag viser til fylkets Regionalpolitiske retningslinjer for vindkraft i Regional plan for arealbruk; vedtatt i fylkestinget Fylkestinget vil anbefale at ES Wind Norway ikke gis konsesjon for bygging av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk. Verdal kommune har behandlet konsesjonssøknaden grundig siden saken ble fremmet som melding i I møte gikk Verdal kommunestyre imot å gi konsesjon til vindkraftutbygging med følgende enstemmige vedtak:..."verdal kommune ønsker ikke vindkraftutbygging i omsøkte områder, og fraråder at det gis konsesjon til ES Wind Norway for bygging av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk med tilhørende nettilknytning"... Energisituasjonen og samfunnssikkerhet Kraftsituasjonen i Trøndelag har i perioder tidligere år vært definert som stram. Utbygging av ny kraftproduksjon i Midt-Norge har vært fremført som et aktuelt tiltak for redusert sårbarhet. Slik sårbarhet kan imidlertid også reduseres ved nye forsyningslinjer og forsterking av eksisterende nett i regionen. Slike tiltak har blitt gjennomført de siste årene og kraftsituasjonen og kraftbalansen i regionen er nå betydelig styrket i forhold til tidligere. Overføringslinjen Nea-Jerpstrømmen er oppgradert (2009) og fått økt kapasitet med 50 %. Videre er det gitt konsesjon (2013) for bygging av 420 kv linje Namsos - Roan. Denne vil kunne ta inn ny vindkraftproduksjon fra allerede gitte konsesjoner sør på Namdalskysten og på Fosen. Sammen med kraftlinjen Ørskog - Sogndal (antatt ferdig i 2016) som kan forsyne regionen fra sør, vil dette ytterligere styrke kraft-/distribusjonskapasiteten i Midt-Norge. Den bedrede situasjonen for energisituasjonen i Midt-Norge omtales også i framlagte søknad der det bl.a. uttales (s.15):..."når ledningen Ørskog-Fardal står ferdig, etter planen i 2015, forventes forsyningssikkerheten i regionen å være på linje med resten av landet"...

3 Side 3 av 14 I Energiutredningen (NOU 2012:9) som ble fremlagt i 2012 pekes på stor sannsynlighet for kraftoverskudd i flere ti-år framover og det uttales bl.a :.. Utviklingen av politikk og markeder kan gi et betydelig kraftoverskudd i Norden de neste par tiårene. Fornybarutbygging basert på politiske mål og støtteordninger, økt vannkraftproduksjon på grunn av våtere og mildere klima, kombinert med energieffektivisering, trekker i den retningen Til vurdering av eventuelle behov for økt utbygging for å dekke opp kraftbehov i tørr-år, er det naturlig å vise til nylig utarbeidet utkast til risiko og sårbarhetsrapport (ROS) for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag: "Fylkes-ROS, Trøndelag 2014". Der har Energiknapphet som følge av nedbørmangel fått nest laveste gradering (mindre sannsynlig) i risikomatrisen for Risiko og sårbarhetsbilde for Fylkesmannens vurderinger av utbyggingsplanens konsekvenser for ulike områder Beredskapsområdet- samfunnssikkerhet Fylkesmannens vurderinger på beredskapsområdet og samfunnssikkerhet er omtalt foran under Energisituasjonen og samfunnssikkerhet og fagtemaet omtales derfor ikke ytterligere. Landbruksområdet Fylkesmannens vurderinger på landbruksområdet samsvarer med den KU som er lagt fram. Interessekonfliktene vurderes å være beskjedne og fagtemaet omtales derfor ikke ytterligere. Reindriftsområdet Norges målsetting for reindriftsnæringen er at den skal bygge på en tredelt målsetting om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, hvor økologisk bærekraft står særlig sentralt (Meld. St ). Videre er Norge internasjonalt forpliktet til å sikre grunnlaget for den samiske reindriften, jf. Grunnlovens 108 og Reindriftslovens 3. Reindriftsavdelingen (tidl. Reindriftsforvaltningen) uttalte seg negativt til planene for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk (heretter kalt Verdal vindkraftverk) da meldingen var på høring. Grunnlaget for dette var at Verdal vindkraftverk kom i konflikt med sentrale vinterbeiteområder for både Gasken Laante sijte og Skækhere sijte. Det ble også gitt klare forventninger til innholdet i konsekvensutredningen for tema reindrift. Konsekvensutredningen Utreder har tidligere utarbeidet konsekvensutredningen for Kopperaa vindkraftverk og den helhetlige konsekvensutredningen for Gasken Laante sijte. Utreder virker derfor å være godt kjent med dette distriktet. For Skækhere sijte fremkommer det at det ikke har vært noen direkte kontakt mellom utreder og reinbeitedistriktet, men at utredningen er basert på bl.a. arealbrukskart og tidligere skriftlige innspill i saken. Vi kjenner til at det har vært forsøk på kontakt mellom partene. Skækhere sijte har selv beskrevet denne prosessen i eget brev til NVE, med kopi til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert Vi registrerer at det i utgangspunktet er inngått en samarbeidsavtale mellom reinbeitedistriktet, grunneier og tiltakshaver og at denne nå er oppsagt av tiltakshaver. Fylkesmannen mener det er sterkt beklagelig at de gode intensjonene som ligger i en samarbeidsavtale mellom partene ikke er fulgt opp i prosessen. Mangelen på kontakt mellom utreder og Skækhere sijte kan ha påvirket innholdet og vurderingene i konsekvensutredningen

4 Side 4 av 14 slik at denne kan oppfattes som mangelfull. En samarbeidsavtale er av privatrettslig karakter, men fylkesmannen ber likevel NVE vurdere kompenserende tiltak for å sikre at reinbeitedistriktet kan delta aktivt i utredningsarbeidet. Fylkesmannen vil nedenfor gi en vurdering av foreliggende konsekvensutredning og av hvilke konsekvenser et vindkraftverk vil kunne gi for reindriften i området. Utredningen setter områdets verdi som reinbeiteareal til stor, både arealene som berører Gasken Laante sijte (Hyllfjellet/Sognavola), og det som berører Skækhere sijte (Markavola). Felles for begge reinbeitedistrikt er at vinterbeitene er minimumsbeitene og danner grunnlaget for distriktenes fastsatte øvre reintall. Store deler av vinterbeitene for begge distrikt vil derfor automatisk ha høy verdi. Reinens områdebruk vinterstid er i hovedsak et resultat både av vær og snøforhold og reineiernes valg. I tillegg kan andre faktorer som rovviltrykk og allmenn ferdsel påvirke beitebruken. Utredningens beskrivelse av Gasken Laante sin tidligere og fremtidig bruk av planområdet er etter vår oppfatning korrekt. Distriktets langsiktige plan har vært at området nord for fylkesvei 72 skal tas mer i bruk som et sentralt vinterbeiteområde. Som et bakteppe for verdivurderingen vises til beskrivelsen av området gjort i innstilling fra norsk-svensk reinbeitekommisjon av 1997 (s. 251) (grunnlagsmateriale for ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon): De 2 områdene nord for Inndalen (øst og vest for Juldalen - fm's merknad) har et fortrinn som vinterbeite framfor de øvrige beiteområdene i Færen. Andelen lavbeiter er relativt høg, samtidig som de enkelt kan beskyttes mot beiting i andre sesonger. De øvrige områdene med lavbeiter (20 %) vil være best egnet som vår- og høstbeiter. Vi er enig i utredningens vurdering av områdets verdi for Skækhere. I tillegg til at området av naturgitte årsaker egner seg godt som vinterbeite med en blanding av skog, myrområder og snaurabber, ligger området langt fra Nordlandsbanen. Skækhere sijte har til dels store tap av dyr på grunn av påkjørsler på jernbanen vinterstid når de bruker beitene lengre nord mot Snåsavatnet. Dette problemet oppstår ikke ved bruk av vinterbeitene i Markavola-området. I innstillingen fra norsk-svensk reinbeitekonvensjon er områdene vest i distriktet omtalt: Risikoen for regn og låste vinterbeiter er noenlunde lik i hele distriktet. Temperaturen i januar er imidlertid høgere i områdene mot Snåsavatnet og Steinkjer enn i resten av distriktet. Her løser derfor milde sørvestlige vinder fra fjordområdet lettere opp låste vinterbeiter enn i resten av distriktet. Dette, kombinert med vekslingene mellom furuskoger og snaufjell i forskjellige høgdesoner, gjør at områdene er de beste og mest sikre vinterbeitene i distriktet. Utreder påpeker i sin vurdering av kunnskapsgrunnlaget at ulike forskningsresultater rundt temaet rein, vindmøller og kraftledninger ikke gir noe entydig bilde av konsekvensene. Fylkesmannen mener at så lenge det er knyttet til dels stor usikkerhet til konsekvensene, må føre-var-prinsippet legges til grunn for vurderingene. Den sør-samiske reindriftens beitearealer er generelt under press, blant annet fra fritidsboliger, vegbygging, nydyrking, turisme og kraftutbygginger. De resterende arealene blir dermed stadig viktigere. Hvis vindkraftverkene viser seg å ha stor negativ innvirkning på reindriften, vil dette på lang sikt få store negative konsekvenser for den sør-samiske reindriften. Betydningen av et usikkert kunnskapsgrunnlag må derfor vektlegges, slik også utreder delvis har tatt høyde for.

5 Side 5 av 14 Konsekvensgraden ved 0-alternativet er satt til liten negativ (tabell 8, s. 34) for begge distrikt. Fylkesmannen vil påpeke at normalt angir konsekvensutredninger 0-alternativet som det nøytrale alternativet, og konsekvensen av tiltaket måles opp mot dette. Foreliggende KU har valgt en annen innfallsvinkel. Det er naturlig å påregne et fortsatt press mot øvrige utmarksarealer innenfor begge distrikt, spesielt av fritidsbebyggelse. Dette må sees uavhengig av en eventuell vindkraftutbygging. Hyllfjellet og Sognavola er relativt utilgjengelige områder og utstrakt hyttebygging e.l. i disse områdene er lite trolig. Flere fritidsboliger i randsonen (f.eks. ved Innsvatnet og Veresvatnet) betyr imidlertid økt ferdsel som kan forringe områdets verdi som beite for Gasken Laante. Det samme gjelder i en viss grad for Markavola selv om kanskje landbruksinteresser (nydyrking, skogsbilveier etc.) i området kan ha større betydning. Forslaget om ny motorferdsellov kan også få betydning for begge distrikt, da det allerede er blitt fremmet planer som viser løyper i og i nærheten av hele planområdet. Allikevel er ingen av disse områdene pr. i dag blant de mest pressede arealene innenfor distriktene, og fylkesmannen er i stor grad enig i de vurderinger som er gjort i utredningen. Anleggsfasens konsekvenser for reindrifta er svært avhengig av reinens områdebruk på samme tid. Forskningen er ganske entydig på at rein på beite ikke er forenelig med menneskelig aktivitet, sprengningsarbeid og anleggsmaskiner i drift. Utreder viser til at anleggsarbeid i perioder hvor det er rein i området vil ha stor negativ / meget stor negativ konsekvens for reindriften (tabell 6 og 7 s. 33). Hvis tiltakshaver tilpasser anleggsperioden av hensyn til reindriftens bruk vil konsekvensene minimeres. Hvis rein blir utsatt for negative erfaringer med et område kan en eventuell tilpassing til anlegget i driftsfasen ta lengre tid. Anleggsperiode er oppgitt til 2 år og 6 måneder. I driftsfasen er det skissert ulike scenarioer (tabell 8 og 9, s. 23) alt etter hvor raskt reinen tilpasser seg vindkraftverket. Her vil det være store forskjeller i tilpasningsevne mellom simler m/kalv og bukker, samt mellom sesongene. Samtidig har reinen alternative beiter å trekke til (både mellom distriktene, mot Sverige og ned i lavlandet mot vest) som virker inn på beitevalget. Dette i kontrast til undersøkelser hvor beitene ligger på øyer og halvøyer (jfr. Fakken vindkraftverk og Dyfjordhalvøya). Et sannsynlig virkelighetsbilde etter vår vurdering er at det vil skje en viss tilpassing til vindkraftverket etter utbygging. For dette scenarioet er konsekvensgraden satt til middels/stor negativ konsekvens i konsekvensutredningen. For Gasken Laante berøres et stort og viktig vinterbeiteområde, og vi hadde forventet en mer negativ konsekvensgrad her. For Skækhere berøres et vinterbeiteområde som er mindre i areal, men som reinen lettere vil kunne bli presset bort fra, da det ligger helt i ytterkant av distriktet i sør-vest. Konsekvensgraden for oppsamlingsområdet øst for Sognavola er satt til middels/stor negativ, og stor negativ for oppsamlingsområdet på Markavola. Slik vi ser det bør det være en sammenheng mellom konsekvensgraden for oppsamlingsområdene og restriksjonene i reindriftens bruk av helikopter, som jo rammer nettopp reindriften i flytte- og oppsamlingsområder. Konsekvensgraden for restriksjoner i helikopterbruken er satt til stor negativ. Dette er vi enig i. Effektivitetskrav er også gjeldende i reindriften, og bruken av helikopter vil sannsynligvis ikke minke i fremtiden, selv om man i vinterbeiteområder selvfølgelig også benytter snøscooter. Vi er enige i vurderingene av konsekvensgraden for nettilknytningen, og vil anbefale at alternativ 1 velges. Hvorvidt områdets verdi for friluftslivsaktivitet øker eller minsker er vanskelig å si, men økt tilgjengelighet er ofte av stor betydning for aktivitetsnivået i et område. Økt aktivitet vil først og fremst ramme reindriften vinterstid. Vurderingene rundt økt friluftsaktivitet er satt til middels / stor negativ konsekvens for begge distrikt. Dette forutsetter at tilførselsveier /

6 Side 6 av 14 internveier er brøytet eller at de er oppkjørt på annen måte som letter tilgjengeligheten. Uansett vil slik aktivitet ha store negative konsekvenser i vinterperioden, og konsekvensgraden kunne vært satt til stor negativ konsekvens her. Den helhetlige vurderingen av konsekvensene for Gasken Laante og Skæhkere er tatt i avsnittet Andre utbyggingsplaner i Færen reinbeitedistrikt på s. 38 i utredningen. For Gasken Laante vises til planene om Kopperaa vindkraftverk og at distriktet har mange arealinngrep i beiteområdene sine. Utreder skriver: Dette kan igjen føre til at ressursgrunnlaget blir for dårlig til at reinbeitedistriktet kan opprettholde produksjonen på dagens nivå. Vi mener det burde vært grunnlag for å sette en konsekvensgrad for distriktet ved en utbygging av vindkraft både på Kopperaa og Hyllfjellet/Sognavola. Konsekvensutredningen som Innherred samkommune har fått utarbeidet viser allikevel at beiteområdene til Gasken Laante er sårbare for inngrep, og det er få områder av mindre betydning for reindriften. For Skækhere sijte er det ikke gjort noen grundig vurdering, dette på grunn av den manglende kontakten mellom utreder og distriktet. Vinterbeitene til distriktet påvirkes betydelig av fritidsboliger, landbruksinteresser, Nordlandsbanen, skiløyper og turisme i randsonen til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Vår vurdering er at vinterbeitene til Skækhere er sårbare, og at inngrep kan påvirke både bæreevne (reintall) og uforutsette konsekvenser som økt konflikt med landbruket ved rein på innmark og sammenblandinger med andre reinbeitedistrikt/samebyer. Fraværet av en grundigere helhetlig vurdering av konsekvensene for Gasken Laante sijte og Skækhere sijte er en svakhet ved utredningen. De avbøtende tiltakene er i stor grad sammenfallende med vår vurdering. Vi vil vektlegge at en kontinuerlig dialog mellom tiltakshaver og reindriften ved en eventuell utbygging er grunnleggende for å minimere konsekvensene av tiltaket. Oppsummering/Konklusjon på Reindriftsområdet Fylkesmannen mener det er sterkt beklagelig at de gode intensjonene som ligger i en samarbeidsavtale mellom partene ikke er fulgt opp i prosessen. Mangelen på kontakt mellom utreder og Skækhere sijte kan ha påvirket innholdet og vurderingene i konsekvensutredningen, slik at denne kan oppfattes som mangelfull. En samarbeidsavtale er av privatrettslig karakter, men fylkesmannen ber likevel NVE vurdere kompenserende tiltak for å sikre at reinbeitedistriktet kan delta aktivt i utredningsarbeidet. Konsekvensutredningen er for det meste grundig, har en praktisk tilnærming og gir i stor grad svar på de problemstillinger som ønskes belyst. Det konkluderes med at Verdal vindkraftverk får middels til store negative konsekvenser for reindriften i Gasken Laante sijte. For Skækhere sijte er konsekvensgraden satt til middels negativ. Fylkesmannen ser på nedbygging av reindriftens vinterbeiter som meget alvorlig, og mener konsekvensgraden er satt for lavt for begge reinbeitedistrikt. For Gasken Laante sijte finner vi at konsekvensutredningen i stor grad oppfyller utredningsprogrammet. For Skækhere sijte kan vi ikke se at utredningsprogrammets krav til fremgangsmåte er oppfylt. Vi vil derfor be om at det stilles krav om en tilleggsutredning for virkningene av tiltaket for reindriften i Skækhere sijte. Dette spesielt med tanke på distriktets tilgang på øvrige vinterbeiter.

7 Side 7 av 14 En utbygging vil gi store negative konsekvenser for Gasken Laante sijte og Skækhere sijtes reindrift: Begge distrikt er berørte av tekniske inngrep i sine beiteområder, og ytterligere inngrep i tilnærmet uberørte naturområder er derfor alvorlig. Utbyggingen representer et direkte og indirekte tap av vinterbeiter for både Gasken Laante sijte og Skækhere sijte. Tilgangen på vinterbeiter er minimumsfaktoren for produksjonen i begge reinbeitedistrikt. Distriktenes driftsmønster (flytt- og trekkleier og oppsamlingsområde) vil bli sterkt berørt av vindkraftverkets veisystemer og tekniske installasjoner og begrense en rasjonell bruk av beiteområdene. Reinens unnvikelse av vindkraftverket gir økt beiteslitasje på andre tilgjengelige beiter. I tillegg vil potensialet for sammenblandinger av rein mellom Gasken Laante og Skækhere øke. Sammenblandinger med svensk rein vil også kunne øke. Sammenblandinger er arbeidskrevende for reindriftsutøverne og kan også være grobunn for interne konflikter i reindriften. Fylkesmannen vil også understreke at den sørsamiske reindriften er en liten og sårbar næring. Hvis flertallet av vindkraftprosjektene som er konsesjonsgitte og under behandling i sørsamiske reinbeiteområder realiseres, kan dette få alvorlige konsekvenser for reindriften. Hvis konsekvensene er mer negative enn hva de siste forskningsresultatene i Norge legger til grunn kan dette få alvorlige konsekvenser for reindriften. Her bør man høste erfaringer fra eksisterende/konsesjonsgitte vindkraftverk i lignende områder før man eventuelt gir flere konsesjoner i områder av stor betydning for den sørsamiske reindriften. Fylkesmannen fremmer på denne bakgrunn innsigelse til konsesjonssøknaden for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk ut fra reindriftsinteressene. Miljøområdet Utbygging av vindkraft som en fornybar energiressurs er et uttalt nasjonalt satsingsområde i norsk energiforsyning. Fylkesmannen har i tråd med dette uttalt seg positivt til betydelige vindkraftutbygginger i Nord-Trøndelag (Fosen og Ytre Namdal). På den andre side er det et uttalt nasjonalt mål å stanse tapet av biologisk mangfold. Vindkraftprosjekt medfører store naturinngrep med negative konsekvenser for viktige miljøinteresser, herunder biologisk mangfold, landskap, urørt natur og friluftsinteresser. I embetsoppdraget fra Miljødirektoratet er Fylkesmannen gitt et særlig ansvar for å sikre at hensynet til biologisk mangfold i varetas i vindkraftsaker, herunder hensyn til landskap og store sammenhengende urørte naturområder, samt friluftsliv og hensyn til menneskelig trivsel. I vår uttalelse i 2012 til NVE til melding og utredningsprogram for planlagte utbygging uttrykte vi bekymring for vindkraftprosjekt i indre deler av fylket, og pekte på at dette vil innebære store negative konsekvenser på mange viktige områder, herunder biologisk mangfold og omfattende tap av store sammenhengende naturområder. Framlagte søknad med konsekvensutredninger både bekrefter og delvis forsterker vår tidligere uttalelse om negative konsekvenser for disse miljøverdiene.

8 Side 8 av 14 Kommentarer til prosjektet og konsekvensutredninger på miljøområdet og enkelte fagtema Til søknaden for Hyllfjellet/Sognavola/Markavola vindkraftverk (Verdal vindkraftverk) er det utført konsekvensutredninger (KU) på de relevante fagfelt på miljøområdet. Fylkesmannen gir nedenfor en vurdering av foreliggende konsekvensutredning og hvilke konsekvenser et vindkraftverk vil kunne gi for miljøinteressene i området. KU anses tilfredsstillende på flere fagfelt, men vi mener KU er mangelfull på tema naturmangfold. Videre savnes vurderinger av sumvirkninger på flere fagfelt. Vi mener likevel at konsekvensene på de viktigste fagtema er tilstrekkelig belyst til å trekke nødvendige konklusjoner. Fylkesmannen vil derfor ikke å kreve nye eller supplerende undersøkelser. Landskap Aktuelle planområde med influensområder omfatter noen av de største sammenhengende og urørte landskaps- og fjellområdene i indre deler av Trøndelag. Omsøkte vindkraftprosjekt i Verdal, vil sammen med E.ONs samtidige vindkraftplaner i Meråker og nærliggende områder i Sør-Trøndelag, endre store deler av dette urørte fjell-landskapet i Midt-Norge. Vindkraftanlegg vil være svært dominerende i landskapet. I KU viser vedlagte synlighetskart graden av synlighet i en radius på 20 km fra anleggene. Kartene viser at omsøkte anlegg vil bli synlig i et stort område rundt vindparken. I KU uttales at under gode lysforhold vil turbinene være synlige i opptil 40 km fra anleggene. Det er i KU gjort forsøk på visualisering av konsekvensene på bilder. Visualiseringer av vindkraftverk på bilder gir etter vår vurdering sjelden et realistisk inntrykk av landskapsmessige konsekvenser som vindkraftanlegg medfører. I Nord-Trøndelag er det i så måte relevant erfaring fra vindkraftutbygging på Ytre Vikna der landskapskonsekvensene etter vår vurdering er langt større enn det som fremgikk av visualiseringen i KU for prosjektet. Framlagte konsekvensutredning er som i tidligere prosjekt basert på metodikk i Statens vegvesens håndbok 140 "Konsekvensanalyser". Vi stiller spørsmål om metodikken er egnet til å beskrive effekter og landskapskonsekvenser av vindkraftanlegg i urørte naturområder som vanligvis har helt andre problemstillinger og konsekvenser enn de veiprosjekter håndboken er utarbeidet som metoderedskap for. I tillegg til selve planområdet vil en utbygging også få store negative konsekvenser for landskapsbildet for tilliggende områder. Dette forholdet er oppsummert i sammendraget i KU for Landskap der det bl.a. uttales: "...Konsekvensene vurderes til å bli størst negative i de områdene som ligger nærmest vindkraftanlegget og hvor det er lite inngrep fra før. Dette gjelder først og fremst planområdene og tilgrensende arealer på samme terrengnivå. Her vil turbinene endre landskapskarakteren vesentlig negativt og dominere landskapsopplevelsen"... Vindturbiner som plasseres i et høyfjellsområde vil fullstendig endre landskapsbildet og stå i sterk kontrast til områdets urørte fjellkarakter. Planområdet og de nære omgivelser vil endre karakter fra å være et tilnærmet urørt naturområde til et område dominert av store tekniske inngrep, der vindturbiner og veier vil dominere landskapsbildet. For de 8 delområdene i Verdal der landskapskonsekvensene er vurdert varierer konsekvensene fra Middels negativ konsekvens (5 delområder) til Stor negativ konsekvens (2 delområder). Samla vurdering for alle områdene er satt til middels til stor negativ konsekvens.

9 Side 9 av 14 På tross av manglende vurderinger av sum-virkninger for planlagte/omsøkte vindkraftverk, mener vi på bakgrunn av at aktuelle planområder berører noen av største sammenhengende, urørte landskaps- og fjellområdene i indre deler av Trøndelag, vil konsekvensene for landskapsbildet være stor negativ. Verna områder / foreslåtte verna områder Fjellmannmyra-Vargdalsfloa naturreservat vil bli berørt av planlagt vei inn til Sognavola. Reservatet ble opprettet i 1988 med formål å bevare et svært variert myrområde med hele spekteret av myrtyper fra nedbørsmyr til ekstremrik myr, og med tilsvarende variasjon i vegetasjonen. En veitrasé gjennom området er ikke forenlig med vernet. Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark ligger under enn ei mil fra vindkraftverket i Hyllfjellet og litt over ei mil fra vindkraftverket i Markavola. Nasjonalparken har blant annet til formål å ta vare på et stort, sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er urørt av større tekniske inngrep. Biologisk mangfold skal sikres med et naturlig og variert plante- og dyreliv. Nasjonalparken skal også gi allmennheten anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I KU for landskap vurderes omsøkte tiltak å ha stor negativ konsekvens for delområdet Skjækerfjella. I KU for friluftsliv er konsekvensen for Skjækerfjella vurdert til middels-stor negativ. En utbygging av vindkraftanlegg på Markavola og i Hyllfjellet vil påvirke opplevelsen av urørt natur også i nasjonalparken og dermed også verneformålet. Fylkesmannen legger til grunn at en utbygging av Markavola og Hyllfjellet vil ha betydelig negativ påvirkning for verneformålet for nasjonalparken. I behandlingen av søknaden mener Fylkesmannen derfor at verneverdien innenfor verneområdet må tillegges vesentlig vekt, jf. naturmangfoldloven 49. Foreslått naturreservat - Kverndalen ligger inntil planområdene til Sognavola og Hyllfjellet. Formålet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog med biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har vitenskapelig betydning og egenart som elvedal, bl.a. med særegen naturskog i fuktig miljø. Foreslått naturreservat Høysjøen-Høgmannen ligger inntil planområdet til Markavola. Formålet med naturreservat er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har spesiell vitenskapelig verdi og egenart som en del av et spesielt stort område i regionen, med dominans av eldre naturskog, og en rekke enkeltlokaliteter av stor verdi, herunder boreal regnskog, høgstaudeskog og sumpskog. Naturmangfold (biologisk mangfold) De tre planområdene inngår i et større sammenhengende naturområde som strekker seg fra Verdal og østover mot svenskegrensen. Ut fra konsekvensutredningen framstår de tre planområdene nokså likeverdige når det gjelder naturmangfold. Anleggene vil medføre en fragmentering av en større del av dette sammenhengende naturområdet. Fragmentering av leveområder er en stor trussel mot arealkrevende arter. Fragmentering medfører også større menneskelig aktivitet, som vil være konfliktfylt for fuglearter som er vare for forstyrrelser i blant annet hekkesesongen.

10 Side 10 av 14 Framlagte KU på området omfatter fagfeltene som inngår i begrepet naturmangfold, herunder rødlistearter, verdifulle naturtyper, verneområder samt inngrepsfrie naturområder. Vi har tatt utgangspunkt i og kommentert enkelte sentrale deler av KU-rapporten. I Naturmangfoldlovens 8 stilles krav til kunnskapsgrunnlaget for offentlige beslutninger: 8 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Av KU fremgår at det er brukt 9 døgn til feltbefaring som grunnlag for KU-rapport om tema naturmangfold (Ambio nov.2012, (rev.des.2013, mai 2014)) i et område på tilsammen 60 km 2. Siden det heller ikke er gjennomført systematiske undersøkelser i dette området tidligere, er det rimelig grunn til reise tvil om faggrunnlaget i KU på dette området kan tilfredsstille kravet i 8 om at kunnskapsgrunnlaget skal..."stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet... Rødlistearter Naturtyper / Flora I KU-rapporten fremgår at i planområdet for Sognavola er det forekomster av den sterkt truete naturtypen rikere myrområder i låglandet (EN - Sterkt truet). I planområdet for Markavola finner man naturtypen gammel barskog. Dette skogområdet er foreslått vernet etter naturmangfoldloven. I traseene for linjer og veier finner man flere viktige og truede naturtyper som gammel barskog og rik sumpskog. Rødlisteplanten hvitkurle (NT-Nær truet) er registrert i planområdet til Sognavola. Denne forekomsten kan bli berørt av planlagt vei. Pattedyr og fugl Det er registrert flere rødlistede fuglearter i plan- og influensområdene, men det er en vesentlig svakhet ved KU-utredningen at det begrensede omfanget av undersøkelser i området ikke har avklart hvorvidt disse artene hekker i området eller ikke, og/eller at planområdene inngår i viktige territorier/leveområder for artene. Jerv (EN - Sterkt truet) yngler i planområdet. Jerv stiller store krav til territoriestørrelse. Bestanden i fjellområdene øst for Trondheimsfjorden er et viktig bindeledd og gen-bru mellom populasjoner i fjellområdene i Sør-Norge og Nord-Norge. En vindkraftutbygging vil med stor sannsynlighet være negativt for jervepopulasjonen. Ut fra jervens rødlistestatus, har det blitt reist spørsmål om bakgrunnen for at det er åpnet for lisensjakt på jerv. Svaret på dette er at lisensjakta har som målsetting å balansere bestanden av jerv i viktige beiteområder for sau og rein. Hønsehauk (NT-Nær truet) har leveområder i planområdet og en eldre registrert hekkeplass kan bli berørt av planlagte nett-tilknytting for anleggene. Dobbeltbekkasin (NT-Nær truet) har spillplass i nærheten av planlagt adkomstveg til Hyllfjellet/Sognavola. Svartand (NT-Nær truet) hekker trolig i området vest for samme veg. Strandsnipe (NT-Nær truet) hekker med stor sannsynlighet i samme område. Disse rødlisteartene vil kunne bli negativt berørt av framlagte planer.

11 Side 11 av 14 Andre arter Deler av planområdene har videre stor betydning som leveområder for kongeørn, fjellrype og lirype. Fjellrype har hatt en bekymringsfull bestandsutvikling de senere ti-år og er vurdert tatt inn på rødlista. Bevaring av leveområdene er derfor av stor betydning. Store sammenhengende, urørte naturområder (Inngrepsfrie naturområder) Store sammenhengende og urørte naturområder er i dag et sjeldent naturgode i Europa. Bortsett fra Russland finnes slike områder i Europa nesten bare i Nord-Skandinavia. Norge har slik sett et ansvar for bevaring av gjenværende urørte naturområder, særlig villmarksområder. I Norge er også slike villmarksområder sterkt redusert det siste hundreåret og utgjør nå bare ca 10 % av arealet i Norge, og under 5 % i Sør-Norge. Det har på denne bakgrunn over lang tid vært et uttalt nasjonalt miljømål å ta vare på urørte naturområder. Allerede i St.meld. 58 ( ) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling ble det uttalt at områder uten tekniske inngrep er en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng, og er en viktig del av den norske naturarven. I retningslinjer fra OED/MD (T-1458, 2007)"Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk" er bevaring av inngrepsfrie naturområder ført opp som eget tema. Her fastslås at etablering av vindkraftverk i inngrepsfrie naturområder, særlig der villmarkspregede områder berøres, vil innebære et svært stort konfliktpotensial. Konsekvensene for inngrepsfrie naturområder har ut fra dette vært et sentralt argument for vårt syn på behov for en overordna, regional vurdering av vindkraft i Midt-Norge i tråd med OED/MD s retningslinjer samt OED/MD s Veileder for regionale planer for vindkraft. I framlagte KU uttales bl.a:..."arealer med store, sammenhengende områder uten inngrep er sterkt redusert de siste tiårene, og områdene blir stadig færre og mindre i utstrekning. Villmarkspregede naturområder, definert som områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep, ble redusert fra 48 til under 12 prosent av Norges areal fra 1900 til 2003"... Av KU fremgår at en utbygging av Verdal vindkraftverk vil medføre tap av inngrepsfrie naturområder på tilsammen 105 km 2, derav 11 km 2 villmarkspregede områder (områder mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep). Tapet av inngrepsfrie naturområder fordeler seg ellers på 39 km 2 INON sone 1-områder (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) og 55 km 2 INON sone 2-områder (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep). Videre vil 4 km 2 villmarkspregede områder bli nedgradert til sone 1 og 19 km 2 sone 1- områder bli nedgradert til sone 2. I framlagte KU savnes en tabell som viser bortfallet av INON for det enkelte planområdet. En slik tabell ville etter vår vurdering vært med på å klargjøre bortfallet forårsaket for hvert av de tre planområdene. I KU slås fast at det er planene for Hyllfjellet som medfører det største bortfallet av villmarkspregede områder og inngrepsfriområder for øvrig, og konflikten er satt til middelsstor konflikt. Etter Fylkesmannens vurdering er denne verdisettingen ikke riktig, bl.a. ut fra nevnte retningslinjer fra MD og OED. Etter vår vurdering burde omfang og konsekvens for INON-områder her vært satt til meget stor negativ. Vi konstaterer av framlagte KU at Verdal vindkraftverk vil medføre stort bortfall av inngrepsfrie naturområder. Vi mener at tiltaket vil bety store negative konsekvenser for urørte naturområder.

12 Side 12 av 14 Friluftsliv og ferdsel (jakt/fiske/friluftsliv) I St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand slås det fast at inngrepsfrie områder har stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse. Arealet av urørte naturområder er ytterligere redusert de senere år og fremstår nå som et enda viktigere knapphetsgode enn da stortingsmeldingen ble lagt fram. Betydningen av store sammenhengende naturområder for tradisjonelt friluftsliv gjentas i Stortingsproposisjon 1 ( ) der det bl.a. uttales:.."rein og urørd natur blir stadig meir etterspurd. Slike områder er under kontinuerlig press. I dag er nedbygging og fragmentering den største trusselen mot naturmangfoldet"... Vi registrerer at både i KU og i tidligere melding fremstilles som at jakt, fiske og friluftsliv i stor grad vil kunne foregå som før, selv om det tas et forbehold om at:... "Opplevelsesverdien for den type aktivitet vil derfor endres sammenlignet med dagens situasjon". Det uttales videre bl.a:... "Etablering av et vindkraftverk vil også kunne føre med seg noen positive konsekvenser for friluftsliv og ferdsel. De nye adkomstveiene og det interne veinettet kan gi økt bruk som en følge av at tilgjengeligheten økes"... I KU er konsekvensene av en utbygging satt til mellom Liten/Middels negativ (Markavola) og Middels/Stor negativ (Sognavola/Hyllfjellet). Vår vurdering er at for folk flest som ferdes i slike områder, både for jakt, fiske og friluftsliv, så er nettopp urørt natur en sentral del av naturopplevelsen. Vi mener derfor at konsekvensene i KU er satt for lavt og konsekvensene samla for alle planområdene bør settes til stor negativ. Støy Av KU fremgår at en fritidsbolig og to koier/seterhus kan bli berørt av støy etter gjeldende grenseverdier. For frilufts- og rekreasjonsområder er imidlertid muligheten til å oppleve stillhet (fravær av all støy) en sentral forutsetning for verdien av slike områder. I større urørte naturområder, som nasjonalparker og fjellområder er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. Fylkesmannen legger til grunn at store aktuelle planområder vil få redusert sin kvalitet som friluftslivsområder på grunn av støy ved en utbygging. Oppsummering og konklusjon på miljøområdet Omsøkte vindkraftutbygging er planlagt i et stort, sammenhengende og tilnærmet urørt naturområde. Slike områder har stor landskapsøkologisk betydning, er viktige for arealkrevende arter og er av stor verdi for det tradisjonelle friluftslivet. Det er viktig å ta vare på slike områder, jf. Prop. 1 S ( ). Ut fra tilgjengelig beslutningsgrunnlag, mener Fylkesmannen etter en samla vurdering at omsøkte Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk vil medføre store negative konsekvenser for landskap, store sammenhengende naturområder, verdifulle naturtyper, verna områder/-foreslåtte verneområder, truede og sårbare arter, og for jakt/fiske/friluftsliv. Fylkesmannen fremmer på denne bakgrunn innsigelse til konsesjons-søknaden for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk.

13 Side 13 av 14 Fylkesmannens samlede oppsummering Vindkraft som en fornybar energiressurs er et uttalt nasjonalt satsingsområde i norsk energiforsyning. Fylkesmannen er positiv til vindkraft som supplerende energikilde og for å styrke regional energisituasjon og forsyningssikkerhet, og har i tråd med dette stilt seg positiv til flere store vindkraftprosjekt og nødvendige overføringslinjer i Nord-Trøndelag. Omsøkte vindkraftutbygging vil imidlertid innebære vindkraftutbygging i helt andre deler av Nord-Trøndelag og Midt-Norge forøvrig enn der tidligere prosjekter er lokalisert. Fylkesmannen konstaterer at omsøkte vindkraftutbygging vil medføre store negative konsekvenser for reindriftsnæringen i Gaasken Laante sijte og Skækhere sijte. Fylkesmannen konstaterer videre at omsøkte vindkraftutbygging vil medføre store negative konsekvenser for viktige miljøverdier som landskap, store sammenhengende naturområder, verdifulle naturtyper, verna områder/-foreslåtte verneområder, truede og sårbare arter og for jakt/fiske/friluftsliv. Fylkesmannens konklusjon Etter en samlet vurdering av framlagte søknad og de konsekvenser dette vil medføre på Fylkesmannens ansvarsområder, fremmer Fylkesmannen innsigelse til konsesjonssøknad for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk. Med hilsen Inge Ryan Fylkesmann Bjørnar Wiseth Miljøverndirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Reindriftsavdelingen: Kjell Kippe Miljøvernavdelingen: Øystein Lorentsen Landbruksavdelingen: Anne Berit Lein Kommunalavdelingen: Hilde Tyldum Stordahl

14 Kopi til: Statskog SF pb NAMSOS Miljødirektoratet pb TRONDHEIM Klima- og miljødepartementet pb 8013 Dep 0030 OSLO Norges Naturvernforbund Mariboes gt OSLO Nord-Trøndelag fylkeskommune pb STEINKJER Sametinget 9730 KARASJOK AS Verdalsbruket 7660 VUKU Nord-Trøndelag Turistforening Kjøpmannsgt STJØRDAL Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag pb STEINKJER Verdal kommune Joh. Bruns gt VERDAL Side 14 av 14