Fylkesmannens uttalelse til konsesjonssøknad for Kopperaa vindkraftverk med tilhørende nett-tilknytting Meråker kommune

Transkript

1 Saksbehandler: Øystein Lorentsen Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2012/3726 Arkivnr: 562 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Fylkesmannens uttalelse til konsesjonssøknad for Kopperaa vindkraftverk med tilhørende nett-tilknytting Meråker kommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at omsøkte utbyggingsplaner vil medføre store negative konsekvenser for reindriftsinteresser og viktige miljøverdier. Fylkesmannen går imot planene og fremmer innsigelse til konsesjonssøknaden Bakgrunn / Utbyggingsplaner Vi viser til Deres oversendelse av og til e-post om forlenget høringsfrist og med oversendelse av tilleggsrapport. Energiselskapet E.ON Wind Norway AB har søkt om konsesjon for bygging av Kopperaa vindkraftanlegg i Meråker kommune. Det søkes om konsesjon til å bygge og drive Kopperaa vindkraftverk med en samlet installert effekt på inntil 180 MW. Vindkraftverket planlegges med turbiner med en installert effekt på mellom 2 og 5 MW. I konsekvensutredningen legges til grunn en utbygging av 50 turbiner. Vindkraftverket er planlagt lokalisert mellom tettstedet Kopperaa, innsjøen Fjergen og riksgrensen mot Sverige. Planområdet er på cirka 40 km 2. Det søkes om to alternative nettilknytninger. Alt. 1 er vestover til Eidum transformatorstasjon i Stjørdal kommune, mens alt.2 er østover til Jämtkrafts nett i Sverige. I tillegg til konsesjonssøknaden for Kopperaa Vindkraftverk, har E.ON også framlagt konsesjonssøknad for Eggjafjellet i nabokommunen Selbu i Sør-Trøndelag, samt at E.ON har planer for 4 andre vindkraftverk i Nord-Trøndelag i hhv. Verdal (Hyllfjellet/Sognavola/- Markavola) og Steinkjer (Haugrossåsen). Fra før er det bygd eller konsesjonsgitt 4 anlegg i Nord-Trøndelag. Disse er lokalisert på Husfjellet i Vikna (5 turbiner), Hundhammerfjellet i Nærøy (ca 15 turbiner), Ytre Vikna (17 av ca 100 turbiner bygd) og Sørmarkfjellet i Flatanger og Osen (S.Tr.) (ca 40 turbiner). I tillegg er flere søknader om vindkraftanlegg under behandling i NVE, herunder Innvola (Flatanger/Namdalseid), Breivikfjellet (Namdalseid/Namsos), Mariafjellet (Røyrvik/Lierne), Grøndalsfjellet (Namsskogan) og Kalvvatna (Namsskogan/Bindal (Nordland)). I perioden år ble det i tillegg til dette framlagt planer (meldinger) for ca 20 andre vindkraftverk i Nord-Trøndelag som i hovedsak var lokalisert i ytre deler av fylket. Det er derfor en ny utvikling når det nå søkes om bygging av vindkraftanlegg i indre deler av fylket. I tillegg til Kopperaa vindkraftanlegg vises i denne sammenheng til Kalvvatna i deler av Namsskogan kommune, Hyllfjellet/Sognavola/Markavola i Verdal, Haugrossåsen i Steinkjer og Mariafjellet og Grøndalsfjellet i Røyrvik, Lierne og Namsskogan kommuner. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: fmntpost@fylkesmannen.no Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: Internett:

2 Side 2 av 11 Fylkesmannens overordna vurderinger Satsing på vindkraft som en fornybar energiressurs er et uttalt nasjonalt satsingsområde innen norsk energiforsyning og Fylkesmannen er positiv til vindenergi som supplerende energikilde og for å styrke regional energisituasjon og forsyningssikkerhet. Fylkesmannen har i tråd med dette stilt seg positiv til utbygging av flere vindkraftprosjekt i Nord-Trøndelag, på Fosen og i Ytre Namdal og til nødvendige overføringslinjer (420 kv linje Namsos-Roan) og oppgradert overføringslinje mellom Sverige og Norge (Nea-Jerpstrømmen 2009). Fylkesmannen har som statlig forvaltningsorgan imidlertid også ansvar for å ivareta nasjonale reindriftsinteresser og miljøinteresser. I embetsoppdrag fra Miljødirektoratet er Fylkesmannen gitt et særlig ansvar for å ivareta hensynet til naturmangfold og andre miljøverdier i store utbyggingstiltak og arealkrevende plansaker og med særlig fokus på samlet belastning. Planene for Kopperaa vindkraftprosjekt vil sammen med E.ONs øvrige vindkraftplaner i Nord-Trøndelag (Verdal og Steinkjer) og nærliggende områder i Sør-Trøndelag, innebære vindkraftanlegg i helt nye områder i Nord-Trøndelag og Midt-Norge enn der tidligere prosjekter og konsesjonsgitte vindkraftanlegg er lokalisert. Fylkesmannen mener dette vil være svært konfliktfylt på en rekke områder både for viktige miljøinteresser, og for reindriftsinteresser og andre sør-samiske interesser. Fylkesmannens syn på lokalisering av vindkraft i regionen er forøvrig sammenfallende med det syn som er gitt av Nord-Trøndelag fylkeskommune, jf. Regional Planstrategi og Regional plan for arealbruk-nord-trøndelag ( ). Her uttales bl.a: Planlegging av vindkraftverk ut over allerede konsesjonsgitte og anbefalte vindkraftverk stilles i bero inntil konsekvenser for reindrift og miljøinteresser av disse vindkraftverkene er vurdert. Fylkestinget har i behandling av søknaden for Kopperaa, , gjort følgende vedtak: Fylkestinget i Nord-Trøndelag viser til fylkets Regionalpolitiske retningslinjer for vindkraft i Regional plan for arealbruk; vedtatt i fylkestinget Fylkestinget vil anbefale at E.ON Wind Norway AB ikke gis konsesjon for bygging av Kopperaa vindkraftverk. Energisituasjonen og samfunnssikkerhet Kraftsituasjonen i Trøndelag har i perioder tidligere år vært definert som stram. Utbygging av ny kraftproduksjon i Midt-Norge har vært fremført som et aktuelt tiltak for redusert sårbarhet. Slik sårbarhet kan imidlertid også reduseres ved nye forsyningslinjer og forsterking av eksisterende nett i regionen. Slike tiltak har blitt gjennomført de siste årene og kraftsituasjonen og kraftbalansen i regionen er nå betydelig styrket i forhold til tidligere. Overføringslinjen Nea-Jerpstrømmen er oppgradert (2009) og fått økt kapasitet med 50 %. Videre er det gitt konsesjon (2013) for bygging av 420 kv linje Namsos - Roan. Denne vil kunne ta inn ny vindkraftproduksjon fra allerede gitte konsesjoner sør på Namdalskysten og på Fosen. Sammen med kraftlinjen Ørskog - Sogndal (antatt ferdig i 2015) som kan forsyne regionen fra sør, vil dette ytterligere styrke kraft-/distribusjonskapasiteten i Midt-Norge. I Energiutredningen (NOU 2012:9) som ble fremlagt i 2012 pekes på stor sannsynlighet for kraftoverskudd i flere ti-år framover og det uttales bl.a :.. Utviklingen av politikk og markeder kan gi et betydelig kraftoverskudd i Norden de neste par tiårene. Fornybarutbygging basert på politiske mål og støtteordninger, økt vannkraftproduksjon på grunn av våtere og mildere klima, kombinert med energieffektivisering, trekker i den retningen

3 Side 3 av 11 Til vurdering av eventuelle behov for økt utbygging for å dekke opp kraftbehov i tørr-år, er det naturlig å vise til nylig utarbeidet utkast til risiko og sårbarhetsrapport (ROS) for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag: "Fylkes-ROS, Trøndelag 2014". Der har Energiknapphet som følge av nedbørmangel fått nest laveste gradering (mindre sannsynlig) i risikomatrisen for Risiko og sårbarhetsbilde for Fylkesmannens vurderinger av utbyggingsplanens konsekvenser for ulike områder Beredskapsområdet- samfunnssikkerhet Fylkesmannens vurderinger på beredskapsområdet og samfunnssikkerhet er omtalt foran under Energisituasjonen og samfunnssikkerhet og fagtemaet omtales derfor ikke ytterligere. Landbruksområdet Fylkesmannens vurderinger på landbruksområdet samsvarer med den KU som er lagt fram. Interessekonfliktene vurderes å være beskjedne og fagtemaet omtales derfor ikke ytterligere. Reindriftsområdet Norges målsetting for reindriftsnæringen er at den skal bygge på en tredelt målsetting om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, hvor økologisk bærekraft står særlig sentralt (Meld. St ). Videre er Norge internasjonalt forpliktet til å sikre grunnlaget for den samiske reindriften, jf. Grunnlovens 110 a og Reindriftslovens 3. Reindriftsavdelingen (tidl. Reindriftsforvaltningen) uttalte seg negativt til planene for Kopperaa vindkraftverk da meldingen var på høring. Grunnlaget for dette var at Kopperaa vindkraftverk kommer i konflikt med sentrale beiteområder og oppsamlingsområde m/flyttlei for Gaasken Laante sijte (Feren reinbeitedistrikt). Vi kom også med klare forventninger til innholdet i konsekvensutredningen for tema reindrift. Konsekvensvurderingen Utredningens verdivurdering er etter vårt skjønn riktig. Området gis stor verdi som barmarksbeite og flytte- og oppsamlingsområde, mens verdien for senhøst/vinterbeite er satt til middels/stor. Et naturlig skille i verdi da områder lenger vest og nord blir mer intensivt brukt som vinterbeiter. Samtidig er vinterbeitene begrensende faktor for reintallet, og dermed vil alle egnete vinterbeiter innenfor distriktet allikevel ha en relativt høy verdi. Reinens områdebruk er et resultat både av vær og beiteforhold og reineiernes valg, spesielt på vinteren. Verdisetting bekrefter vår oppfatning av områdets betydning for Gaasken Laante. Som et bakteppe for verdivurderingen vises til beskrivelsen av området gjort i innstilling fra norsk-svensk reinbeitekommisjon av 1997 (s. 253)(grunnlagsmateriale for ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon) "Området rundt Kjølhaugan og Blåbergan har gode sommerbeiter gjennom en kombinasjon av høge fjellparti, en god balanse mellom gode myrer (17 % av totalarealet), grasbeiter (10 %), urterik mark (5 %) og snøleier (3 %). Antagelig er dette noe av de beste sommerbeitene i Nord-Trøndelag. Området sør for dette området har noe av de samme kvaliteter, men her er andelen gode myrer høgre, mens andelen grasbeiter er lavere.» Kopperaa blir altså beskrevet som meget gode beiter, spesielt på høsten med tanke på myrandelen. Videre står det at beitene mot riksgrensen ikke blir nyttet fullt ut, antagelig motivert av en frykt for sammenblanding med svensk rein (terrenget i sørøst gir ingen naturlig grense mot samebyen). Et effektivt gjerde langs grensa vil sannsynligvis gi økt bruk av området, og dets potensielle verdi må derfor vurderes høyere enn hva tilfellet er i dag.

4 Side 4 av 11 Distriktet jobber som kjent med å få gjerdetraseen som en del av den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen. Dette kan ikke skje før den blir endelig vedtatt, kanskje i Utreder påpeker i sin vurdering av kunnskapsgrunnlaget at forskningsresultatene rundt temaet rein, vindmøller og kraftledninger ikke gir noe ensidig bilde av konsekvensene. Dette virker å være tatt høyde for, og dette er en styrke for utredningen. Konsekvensgraden ved 0-alternativet er satt til middels negativ (tabell 5, s. 23). Det er naturlig å påregne et fortsatt press mot øvrige utmarksarealer innenfor distriktet, spesielt av fritidsbebyggelse. Dette er uavhengig av vindkraftutbygging og ikke snakk om en enten/ellersituasjon. Vi ser ikke for oss at det blir en utstrakt bit-for-bit-nedbygging av området ved et 0- alternativ. Det har ikke vært planer om fritidsbebyggelse i nærområdene til vindkraftverket de siste årene, men vi vet det har vært planlagt et større område for fritidsbebyggelse i sør-vest. I Meråker er det mest fritidsbebyggelse ved sjøene Funnsjøen og Feren, og hvor det sannsynligvis vil være mest press i fremtiden. En opprettholdelse og eventuell økning av friluftsaktiviteten i området er allikevel reelt, men konsekvensgraden for 0-alternativet virker å være satt noe for strengt. Konsekvensene av anleggsfasen (både for vindkraftverk og nettilknytning (tabell 4 s.22) er vurdert å ha størst negativ effekt på forsommeren (simler m/kalv) og høsten (parringsland), men at reinen vil unngå å bruke området under hele anleggsperioden (antatt 2 år). Rein på beite er ikke forenelig med menneskelig aktivitet, sprengningsarbeid og anleggsmaskiner i drift. Konsekvensene reduseres ved redusert/tilpasset anleggsperiode, men utreder skriver at anleggsperioden må foregå i sommerhalvåret. Anleggsarbeid gjennom hele året er vurdert til meget stor negativ konsekvens og vi støtter denne vurderingen. I driftsfasen er det skissert ulike scenarioer (tabell 5, s. 23) alt etter hvor raskt reinen tilpasser seg vindkraftverket. Her vil det være store forskjeller i tilpasningsevne mellom simler m/kalv og bukker, samt mellom sesongene. Samtidig har reinen tilgjengelige beiter å trekke til (både i og utenfor distriktet) som virker inn på beitevalget. Dette i kontrast til undersøkelser hvor beitene ligger på øyer og halvøyer (jfr. Fakken vindkraftverk og Dyfjordhalvøya). Et sannsynlig virkelighetsbilde etter vår vurdering er at det vil skje en viss tilpassing til vindkraftverket etter utbygging. For dette scenarioet er konsekvensgraden satt til stor negativ konsekvens av utreder, og dette kan være riktig. Videre er virkningen for flytt- og trekkleier og oppsamlingsområde satt til samme konsekvens; stor negativ. Blant annet vil større spredning på reinen og restriksjoner på helikopterbruk uten tvil få konsekvenser for driftsmønsteret innenfor planområdet og kanskje burde konsekvensgraden vært satt til meget stor her. Vi har ingen merknader til vurderingen rundt de to alternativene for nettilknytning. For reindriften vil nettalternativet Eidum være å foretrekke, noe som også utredningen viser. Nettalternativet til Sverige berører oppsamlinga til gjerdeanlegget ved Ivarsmyra og får derfor større negative konsekvenser. Vurderingene rundt økt friluftsaktivitet er sannsynlige (stor negativ konsekvens). Hvorvidt områdets verdi for friluftslivsaktivitet øker eller minsker er vanskelig å si, men økt tilgjengelighet er ofte av stor betydning for nivået på aktiviteten i et område. Økt aktivitet vil først og fremst ramme reindriften i barmarksesongen.

5 Side 5 av 11 Den helhetlige vurderingen av konsekvensene for Gaasken Laante sijte er tatt i avsnittet Andre utbyggingsplaner i Færen reinbeitedistrikt på s. 24 i utredningen. Det vises til planene om Hyllfjellet og Sognavola vindkraftverk og at Færen har mange arealinngrep i beiteområdene sine. Utreder skriver: Dette kan igjen føre til at ressursgrunnlaget blir for dårlig til at reinbeitedistriktet kan opprettholde produksjonen på dagens nivå, og i allefall ikke øke dyretallet til 1600 rein. Vi mener det burde vært grunnlag for å sette en konsekvensgrad for distriktet ved en utbygging av vindkraft både på Kopperaa og Hyllfjellet/Sognavola. Fraværet av en grundigere helhetlig vurdering av konsekvensene for Gaasken Laante sijte er en svakhet ved utredningen. De avbøtende tiltakene er i stor grad sammenfallende med vår vurdering. Vi vil vektlegge at en kontinuerlig dialog mellom tiltakshaver og reindriften ved en eventuell utbygging er grunnleggende for å minimere konsekvensene av tiltaket. Sperregjerdet nevnes som et avbøtende tiltak. Vi forventer at reinbeitekonvensjonen snarlig blir vedtatt, og at man da får en løsning hvor staten tar ansvaret for bygging og vedlikehold. Et funksjonelt gjerde er derfor uavhengig av vindkraftutbyggingen, og bør ikke anses som en et viktig avbøtende tiltak. Oppsummering/Konklusjon på Reindriftsområdet Konsekvensutredningen (KU) setter total konsekvens for Kopperaa vindkraftverk til stor negativ. Dette er i tråd med våre vurderinger. KU er grundig, har en praktisk tilnærming og gir i stor grad svar på de problemstillinger som ønskes belyst. Det konkluderes her at Kopperaa vindkraftverk får store negative konsekvenser for reindrift i Gaasken Laante sijte. Men utredningen svikter på den helhetlige vurderingen av konsekvensene for Gaasken Laante sijte. Forskrift om konsekvensutredning sier i vedlegg III Rammer for krav til innhold følgende om reindrift: Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes. Vår oppfatning er at en grundigere redegjørelse for det totale inngrepsbildet for reindriften i distriktet ville ytterligere underbygget vår holdning til tiltaket. Vi forventer at en helhetlig utredning er på plass ved en eventuell konsesjonssøknad for meldte Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk. Utredningen oppfyller allikevel i stor grad utredningsprogrammet og gir et godt nok grunnlag for å si at planene om Kopperaa vindkraftverk er i strid med den nasjonale målsettingen om en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift (St. meld. Nr ). En utbygging vil gi store negative konsekvenser for Gaasken Laante sijtes reindrift: Utbyggingen representer et direkte og indirekte tap av alle sesongbeiter for distriktet, spesielt er tapet av høstbeiter og forsommerbeiter alvorlig. Gaasken Laante sijte er sterkt berørt av tekniske inngrep, og planområdet er et av få større urørte naturområder innenfor distriktet. Slike områder har stor verdi for reindriften. Området er også relativt utilgjengelig for allmenn ferdsel i dag. Distriktets driftsmønster (flytt- og trekkleier og oppsamlingsområde) vil bli sterkt berørt av vindkraftverkets veisystemer og tekniske installasjoner og begrense en rasjonell bruk av beiteområdene. Unnvikelse av vindkraftverket gir økt beiteslitasje på egne beiter, men også fare for flere sammenblandinger med rein fra nabodistrikt på svensk og norsk side. Sammenblandinger er arbeidskrevende for reindriftsutøverne og kan også være grobunn for interne konflikter i reindriften. Fylkesmannens Reindriftsavdeling fremmer på denne bakgrunn innsigelse til konsesjonssøknaden for Kopperaa vindkraftverk.

6 Side 6 av 11 Miljøområdet Utbygging av vindkraft som en fornybar energiressurs er et uttalt nasjonalt satsingsområde i norsk energiforsyning. Vi har i tråd med dette uttalt oss positivt til betydelige vindkraftutbygginger i Nord-Trøndelag (Fosen og Ytre Namdal). På den andre side er det et uttalt nasjonalt mål å stanse tapet av biologisk mangfold. Vindkraftprosjekt medfører store naturinngrep med negative konsekvenser for viktige miljøinteresser, herunder biologisk mangfold, landskap, urørt natur og friluftsinteresser. I embetsoppdraget fra Miljødirektoratet er vi gitt et særlig ansvar for å sikre at hensynet til biologisk mangfold i varetas i vindkraftsaker, herunder hensyn til landskap og urørt natur (INON), samt friluftsliv og hensyn til menneskelig trivsel. I vår uttalelse i 2012 til NVE til melding og utredningsprogram for planlagte utbygging uttrykte vi bekymring for vindkraftprosjekt i indre deler av fylket, og pekte på at dette vil innebære store negative konsekvenser på mange viktige områder, herunder biologisk mangfold og store tap av urørte naturområder. Framlagte søknad med konsekvensutredninger bekrefter og delvis forsterker vår uttrykte bekymring for negative konsekvenser for disse miljøverdiene. Kommentarer til prosjektet og konsekvensutredninger på miljøområdet og enkelte fagtema Til konsesjonssøknaden for Kopperaa vindkraftverk er det gjort konsekvensutredninger (KU) på de relevante fagfelt på miljøområdet. KU anses tilfredsstillende på de fleste fagfelt, men mangelfullt for Naturmangfold. Videre savnes vurderinger av sumvirkninger på flere fagfelt. Vi mener likevel at konsekvensene på de viktigste fagtema er tilstrekkelig dokumentert til å trekke nødvendige konklusjoner. Vi finner derfor ikke behov for å kreve nye eller supplerende undersøkelser. Tema Landskap Aktuelle planområde med influensområder omfatter noen av de mest urørte landskaps- og fjellområdene i indre deler av Trøndelag. Omsøkte vindkraftprosjekt i Meråker, vil sammen med E.ONs samtidige planer for vindkraftanlegg i Verdal, Steinkjer og nærliggende områder i Sør-Trøndelag, endre store deler av dette urørte fjell-landskapet i Midt-Norge. Vindkraftanlegg er visuelt svært framtredende i landskapet. I KU er det vedlagt synlighetskart som viser synbarheten innen en radius på 20 km fra turbinene. Synlighetskartet viser at omsøkte vindkraftanlegg vil bli svært synlig i et meget stort område rundt vindparken. Kartene i KU viser at turbintårnene vil være svært synlige inntil 10 km fra anlegget. Men også i sonen km fra anlegget vil synligheten være stor i betydelige områder. Det er i konsekvensutredningen gjort forsøk på visualisering av konsekvensene på bilder. Visualiseringer av vindkraftverk på bilder gir etter vår vurdering sjelden et realistisk inntrykk av landskapsmessige konsekvenser som vindkraftanlegg medfører, slik også i dette tilfellet. I Nord-Trøndelag har vi i så måte relevant erfaring fra vindkraftutbygging på Ytre Vikna. Framlagte konsekvensutredning er som for flere slike prosjekt basert på metodikk fra Statens vegvesens håndbok 140 "Konsekvensanalyser". Vi mener det kan stilles spørsmål om metodikken er særlig egnet til å beskrive effekter og landskapskonsekvenser av vindkraftanlegg i urørte naturområder som vanligvis har helt andre problemstillinger og konsekvenser enn de veiprosjekter håndboken er utarbeidet som metoderedskap for.

7 Side 7 av 11 I tillegg til selve planområdet vil en utbygging også få store negative konsekvenser for landskapsbildet for tilliggende områder, noe som også er tydelig uttrykt i KU der det bl.a. uttales:...vindturbiner som plasseres i et høyfjellsområde vil fullstendig endre landskapsbildet og stå i sterk kontrast til områdets stort sett uberørte høyfjellskarakter. Planområdet og de nære omgivelser vil endre karakter fra å være et tilnærmet urørt naturområde til et område dominert av store tekniske inngrep, der vindturbiner og interne veier dominerer landskapsbildet. Et så stort teknisk inngrep vil derfor representere noe helt nytt som stort sett vil bryte med landskapskarakteren i de områder som blir visuelt påvirket. Samla for de 8 delområder der landskapskonsekvensene er vurdert, varierer konsekvensene fra Liten negativ konsekvens (Meråker sentrum, km fra anlegget) til Stor negativ konsekvens (planområdet ved Kjerringfjellet med omland, samt Kolltjønndalen). Etter vårt syn ville det vært naturlig at de områder som blir mest negativt berørt var mer vektlagt i den samla vurderingen. Landskapskonsekvenser for nærliggende svenske naturområder De østlige deler av omsøkte vindkraftanlegg vil ligge helt opptil riksgrensen mot Sverige. Også landskapskonsekvensene på svensk side vil derfor bli store noe som også kommer fram i KU der det bl.a. uttales:..."konsekvensene for de nærmeste fjellområdene vil bli store, dette området vil endre karakter hvor turbinene vil være dominerende elementer i det svært rolige landskapet. Selv om de fysisk ikke berører området, vil de trekke stort fokus. Da større deler ligger høyere enn planområdet vil man også se de interne vegene i anlegget. Dette er lett tilgjengelige fjell med urørt karakter som brukes av mange folk i friluftsammenheng". Vi slutter oss til disse vurderingene, men etterlyser at landskapskonsekvensene på svensk og norsk side her sees i sammenheng. Uavhengig av en manglende vurdering av sum-virkninger, mener vi på bakgrunn av at dette er noen av de mest uberørte landskaps- og fjellområdene i indre deler av Trøndelag, vil konsekvensene for landskapsbildet være stor negativ. Tema Naturmangfold (Biologisk mangfold) Framlagte KU på området omfatter fagfeltene som inngår i begrepet naturmangfold, herunder rødlistearter både innen fauna og flora (vegetasjon), samt verdifulle naturtyper, verneområder og inngrepsfrie naturområder. Vi har tatt utgangspunkt i og kommentert enkelte sentrale deler av KU-rapporten, samt tilleggsopplysninger i statusrapport for rødlistearter. I Naturmangfoldlovens 8 stilles krav til kunnskapsgrunnlaget for offentlige beslutninger: 8 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Av rapporten fremgår at ca 15 døgn er brukt til feltundersøkelser til KU - Naturmangfold (Ambio 2013) og supplerende rapport for rødlistearter (Rannestad/Flydal 2012). Mye av dette feltarbeidet er gjort i perioden juni-august som er en ugunstig periode for observasjoner av arter som fjellrev og jerv. Siden det heller ikke er gjennomført systematiske undersøkelser i dette området tidligere, er det slik sett rimelig grunn til reise spørsmål om at faggrunnlaget i KU på dette området kan tilfredsstille kravet i 8 om at kunnskapsgrunnlaget skal..."stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet...

8 Side 8 av 11 Omsøkte utbygging kan i tillegg til ovennevnte arter også få negative virkninger for andre truede arter, herunder hubro, snøugle og jaktfalk. Nyere kunnskap om hubro (Hubroprosjektet i N.Tr.- under publ.) viser at selv om hubro er stasjonær hele året, kan det gå flere år mellom sikre observasjoner, også i etablerte territorier. For snøugle, som er en nomadisk art som skifter mellom hekkeplasser over store områder, kan det gå flere år mellom hver gang arten oppholder seg på en bestemt hekkeplass, avhengig av smågnagersyklus. Dette setter særlige krav til gjennomføring av feltundersøkelser. Sannsynligheten for funn av disse artene med de undersøkelser som er gjennomført, må anses som små. Denne problematikken er også tatt opp i metodediskusjonen i statusrapporten for rødlistearter (Rannestad/Flydal 2012). Verdifulle naturtyper I KU-rapporten fremgår at naturtypen "Kalkrike områder i fjellet" forekommer på rabber i de høyereliggende delene av fjellet og kan bli ødelagt ved bygging av vindturbiner. Naturtypen risikerer å bli nedbygget og fragmentert, og vil dermed kunne bli negativt påvirket i omfang og kvalitet. Dette vil redusere verdien på naturtypen. Reinrose og andre karakteristiske arter for naturtypen vil få reduserte forekomster og det er fare for at arter som er mindre vanlige eller sjeldne i området vil forsvinne og artsmangfoldet i naturtypen vil bli redusert. Vi har ingen merknader til materiale eller konklusjoner i KU for Verdifulle naturtyper. Rødlistearter Vegetasjon I framlagte KU-rapport fremgår at den rødlistede planten grannsildre (NT-Nær truet) som ble funnet i sørskråningen til fjellet Huva, kan bli berørt av planlagt vei i samme område. Videre er det registrert forekomster av laven gubbeskjegg (NT-Nær truet) i granskogen sør for planområdet. Disse kan bli ødelagt på grunn av adkomstvei eller nettlinje. Vi har ingen vesentlige merknader til framlagte materiale og konklusjon i KU for Vegetasjon. Pattedyr og fugl Av framlagte KU-rapport, samt tilleggsdata fra nylig framlagte artsliste for området (Moksnes & Østerås 2014), fremgår at flere rødlistearter kan bli svært negativt berørt av en utbygging. Nedenfor er det gjort rede for de artene som ut fra bestandsstatus og/eller særlige negative konsekvenser vil bli mest berørt av planene. Jerv (EN-Sterkt truet) Jerv er en fåtallig art og stiller store krav til territoriestørrelse. I 2011 ble det registrert yngling like utenfor planområdet og det er flere gode hi-lokaliteter her. Det ble sett spor i samme område i Bestanden i fjellområdene øst for Trondheimsfjorden er et viktig bindeledd og gen-bru for utveksling mellom populasjoner i fjellområdene i Sør-Norge og Nord-Norge. En vindkraftutbygging vil være negativt for bestanden i området. Ut fra jervens rødlistestatus, har det blitt reist spørsmål om hvorfor det er åpnet for lisensjakt på jerv. Lisensjakta har som målsetting å balansere bestanden av jerv i særlig viktige beiteområder for sau og rein. Fjellrev (CR-Kritisk truet) Fjellrev er en kritisk truet art som i lang tid har stått i fare for å dø ut fra norsk natur. På denne bakgrunn er det iverksatt nasjonale oppdretts/utsettingsprogram for fjellrev som nå ser ut til å gi positive resultat. I 2011 ble det ble registrert yngling i et fjellrevterritorium ca. 50 km fra planområdet. Spor etter fjellrev er registrert i planområdet. Dette kan indikere ny etablering av territorium i området. Potensielle territorier for fjellrev har stor verdi og en vindkraftutbygging vil være svært negativt for en mulig etablering av fjellrev i området.

9 Side 9 av 11 Hubro (EN-Sterkt truet) er en utryddingstruet art. Dette innebærer et særlig ansvar for å unngå inngrep som ytterligere kan forverre situasjonen for arten. Det foreligger observasjoner helt frem til siste år som indikerer hekking i nærområdet (Moksnes & Østerås 2014). Hubro er svært følsom for forstyrrelser og er både er utsatt for kollisjoner med vindkraftturbiner og for kortslutning av kraftledninger (elektrokusjon) (jf. NVE rapport 27/2011). Snøugle (EN-Sterkt truet) er en utryddingstruet art. Dette innebærer et særlig ansvar for å unngå nye tiltak og inngrep som ytterligere kan forverre situasjonen for arten. Snøugle er tidligere observert i planområdet (Moksnes & Østerås 2014). Det er stor sannsynlighet for at utbygging vil virke negativt på framtidig hekking i området og medføre risiko at snøugle blir drept av vindturbiner. Jaktfalk (NT-Nær truet) har flere kjente hekkelokaliteter i nærheten av planområdet og bruker området til jaktområde/næringssøk. En vindkraftutbygging vil bety at arten får redusert næringsområde, noe som vil være negativt for bestanden. Dette er særlig bekymringsfullt siden ryper, som er hovedføde for jaktfalk, også har hatt stor bestandsnedgang de senere ti-år. I tillegg til disse må det påregnes at også arter som Storlom (NT-Nær truet), Svartand (NT- Nær truet), Brushane (VU-Sårbar), Kongeørn, Fjellvåk og Smålom bli negativt berørt. Urørte naturområder (INON-områder) Inngrepsfrie naturområder er i dag å betrakte som et sjeldent naturgode i Europa. Bortsett fra Russland finnes slike områder i Europa nesten bare i Nord-Skandinavia. Norge har slik sett et ansvar for bevaring av gjenværende urørte naturområder, særlig villmarksområder. I Norge er også slike villmarksområder sterkt redusert det siste hundreåret og utgjør nå bare ca 10 % av arealet i Norge, og under 5 % i Sør-Norge. Det har derfor i lang tid vært et uttalt nasjonalt miljømål å ta vare på urørte naturområder. Allerede i St.meld. 58 ( ) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling ble det uttalt at områder uten tekniske inngrep er en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng, og er en viktig del av den norske naturarven. Dette miljømålet er gjentatt i senere stortingsmeldinger bl.a. i St.meld. nr. 21 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her uttales om inngrepsfrie områder: Tapet av slike områder må stanses. INON skal fortsatt være et viktig verktøy for å sikre inngrepsfrie områder som er av betydning for blant annet friluftsliv og biologisk mangfold. I retningslinjer fra OED/MD (T-1458, 2007)..."Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk"... er bevaring av inngrepsfrie naturområder ført opp som eget tema. Her uttales at etablering av vindkraftverk i INON-områder, særlig der villmarkspregede områder berøres, vil innebære et svært stort konfliktpotensial. Konsekvensene for inngrepsfrie naturområder har også på denne bakgrunn vært et sentralt argument for vårt syn på behov for en overordna, regional vurdering av vindkraft i Midt-Norge i tråd med OED/MD s retningslinjer samt OED/MD s Veileder for regionale planer for vindkraft. Av framlagte KU fremgår at en utbygging av Kopperaa vindkraftverk vil medføre tap av inngrepsfrie naturområder på hhv. ca. 18 km 2 INON sone 1-områder og ca. 27 km 2 INON sone 2-områder. Videre vil ca. 1,7 km 2 sone 1-områder bli nedgradert til sone 2. Vi konstaterer av framlagte KU at Kopperaa vindkraftverk, i tillegg til å medføre bortfall av inngrepsfrie naturområder, vil oppleves som store naturinngrep over store avstander. Vi mener at tiltaket vil bety middels/store negative konsekvenser for urørte naturområder.

10 Side 10 av 11 Friluftsliv og Ferdsel (Jakt/Fiske/Friluftsliv) I St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand slås det fast at inngrepsfrie områder har stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse. Arealet av urørte naturområde er ytterligere redusert de senere år og fremstår nå som et enda viktigere knapphetsgode enn da denne stortingsmeldingen ble lagt fram. I KU uttales bl.a:.."for områdene rundt Kopperå vil det primært være den visuelle effekten av en vindkraftutbygging som vil påvirke opplevelsesverdien av friluftsaktivitetene"... I avsnitt om sumvirkninger for friluftsliv uttales:..."den samlede virkningen av at flere vindkraftverk etableres i dette området, vil bety store visuelle endringer for et større område. Spesielt for de turgåerne som benytter seg av turistforeningens stier og hyttetilbud, vil dette området få en annen karakter ved at det ikke lenger virker like uberørt"... Vi registrerer at både i KU og i tidligere melding om konsekvensutredninger fremstilles at jakt, fiske og friluftsliv kan foregå som før. Det er vår vurdering at for de fleste mennesker som ferdes i slike områder så vil nettopp urørt natur være en sentral del av naturopplevelsene. Etter vår vurdering vil omsøkte vindkraftutbygging medføre middels/store negative konsekvenser for friluftsliv. Oppsummering og konklusjon på miljøområdet Ut fra framlagte beslutningsgrunnlag og supplerende kunnskap, mener vi at omsøkte Kopperaa vindkraftanlegg vil medføre store negative konsekvenser for landskap, verdifulle naturtyper, urørte naturområder, truede rødlistearter, og for friluftsliv/ferdsel. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer på denne bakgrunn innsigelse til konsesjonssøknaden for Kopperaa vindkraftverk. Fylkesmannens samlede oppsummering Vindkraft som en fornybar energiressurs er et uttalt nasjonalt satsingsområde i norsk energiforsyning. Fylkesmannen er positiv til vindkraft som supplerende energikilde og for å styrke regional energisituasjon og forsyningssikkerhet, og har i tråd med dette stilt seg positiv til flere store vindkraftprosjekt og nødvendige overføringslinjer i Nord-Trøndelag. Omsøkte vindkraftutbygging vil imidlertid innebære vindkraftutbygging i helt andre deler av Nord-Trøndelag og Midt-Norge forøvrig enn der tidligere prosjekter er lokalisert. Fylkesmannen konstaterer at omsøkte vindkraftutbygging vil medføre store negative konsekvenser for reindriftsnæringen i Gaasken Laante sijte. Fylkesmannen konstaterer at omsøkte vindkraftutbygging vil medføre store negative konsekvenser for viktige miljøverdier som landskap, verdifulle naturtyper, urørte naturområder og truede rødlistearter.

11 Side 11 av 11 Fylkesmannens konklusjon Etter en samlet vurdering av framlagte søknad og de konsekvenser dette vil medføre på Fylkesmannens ansvarsområder, fremmer Fylkesmannen innsigelse til konsesjonssøknad for Kopperaa vindkraftverk. Inge Ryan Fylkesmann Bjørnar Wiseth Miljøverndirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Reindriftsavdelingen: Svein Bjørk / Miljøvernavdelingen: Øystein Lorentsen / Kopi til: Nord-Trøndelag Fylkeskommune pb STEINKJER Klima- og Miljødepartementet pb 8013 Dep 0030 OSLO Nord-Trøndelag Turistforening Kjøpmannsgt STJØRDAL Miljødirektoratet pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Meraker Brug AS 7530 MERÅKER Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag pb STEINKJER Sametinget 9730 KARASJOK Fylkesmannen i Sør-Trøndelag pb 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Meråker kommune 7530 Meråker