Årsbuds ett yringsutt Komteane ndre

Transkript

1 Årsbuds ett 2013 yringsutt Komteane ndre

2 Open høyring budsjett Komité for oppvekst og utdanning kl. 17:00 1. FO 2. Utdanningsforbundet gr. SkuIe 3. Utdanningsforbundet bhg 4. FUS Barnehagane 5. Elevråd SUS 6. Ungdomsrådet 7. KFU 8. FAU Langeland 9. FAU Nordbygdo 10. FAU SUS Utdanningsforbundet for skuleleiarane, Ikkje framført under høyring

3 Fo sine innspel til formannskapet sitt budsjett (Fo- fellesorganisasjonen for barnevernspedagogar, sosionomar og vernepleiarar). FO meiner det er bra at kommunen sikre seg større inntekter gjennom og innføra eigedomskatt. Dette så lenge inntektene blir brukt til å sikre velferdstenestane i kommunen og syt for at eigenandelen ikkje blir auka. I budsjettforslaget til formannskapet registrere FO derimot fleire forslag om auka eigenandelar (blant anna for SFO). Dette kan bidra til at tenestane ikkje blir tilgjengeleg for alle innbyggarane i kommunen. Blir det eigedomskatt og auka eigenandelar, er dette særs usolidarisk ovanfor dei som har lite pengar frå før av. I budsjettforslaget til formannskapet, vill ein også privatisera enkelte kommunale tenester. Ein ser fleire eksemplar frå rundt om i landet. der Arbeidstakaranes løn og arbeidsvilkår blir svekka. Difor frykter Fo, som arbeidstakarorganisasjon forslag om privatisering. FO er i mot at offentlege tenester innafor helse, sosial omsorg og utdanning blir privatisert. Fo sine innspel til komité for oppvekst og utdanning. Forslaget om å kutta sosiallærar stillingane i Stord kommune, vil gjera det vanskelig å ha eit førebyggande og oppfyllande tverrfaglig arbeid. Sosiallæraren er eit viktig bindeledd mellom skule og andre tenestar. Dei pengane ein «spare» her, vil måtta betalast ein anna gong. Barnevernstenesta i Stord kommune har gjennom statlige øyremerka tillegg fått auka stillingane. Men sakene har auka med 67% frå i fjor til i år. Alle sakene krevje oppfølging av ein sort. I barnevernstenesten er dei tilsette den viktigaste ressursen. For å halda på kompetanse deira, må dei oppleve at dei får utført ein god jobb dette vil vera vanskelig dersom ein ikkje har nok tilsette. Barnevernsvakt er eit godt tiltak, men då må ein auke tilskota til barnevernstenesta.

4 Til kommunestyret i Stord Inns el til i _..1)mmunebuds'ett 2013 Eit år er gått sidan de som politikarar fekk det ærefulle oppdraget frå veljarane å styra Stord kommune. Mange av partia hadde før valet positive vyer for skulen i valprogramma sine, så me hadde store forventningar til at de ville prioritera skulen i valperioden. At kommunen er inne i ein svært krevjande økonomisk situasjon stiller store krav til dei prioriteringane de gjer. At skule er viktig høyrer me i mange festtalar, men den daglege drifta er det som avgjer korleis skuletilbodet blir. De som sit her er eigarane av skulen på Stord, og me forventar at de jobbar for at Stord kommune satsar på skulen i 2013 og i åra framover. Dei kutta ein har sett i siste budsjettrundar bidreg diverre ikkje til dette. Me ynskjer med dette å peika på konsekvensar for skulen viss ein vel å redusera budsjettet også i år. Elevfaktoren tåler ikkje fleire kutt. Denne treng tvert imot ein auke for at skulen skal kunna tilby gode tenester. Frå er denne redusert med om lag 13%, noko som i etterkant har ført til store utfordringar for driftsbudsjettet til skulane. Dette har fleire rektorar levert avviksmelding på. Som de sikkert veit, skal «elevfaktoren» dekka det meste av det rektor skal bruka pengar på; spesialundervisning i lite/moderat omfang, vikar, delingstimar i m.a mat og helse, kunst og handverk, tilpassa opplæring, teamleiarar, kostnader knytta til prosjekt kommunen set i gang og div forbrukspostar. Når kommunen har valt å ikkje prisjustera forbrukspostane dei siste 10 åra, seier det seg sjølv at dette ikkje er realistisk budsjettering. Eit kutt i elevfaktoren går utover alle elvane i skulen, men mest dei svakaste, ved at færre får spesialundervisning og tilpassa opplæring. Tal frå offentleg statistikk viser at elevgruppene i Stord-skulen vert stadig større. I KOSTRA syner dette att på ungdomssteget, men på barnesteget ligg ein heilt på grensa på 28 elevar ved fleire skular. Fleire rektorar opplever at det er

5 svært vanskelig å oppfylla kravet i opplæringslova om tidleg innsats. Store klassar gjer det vanskelig for lærarane å driva tilpassa opplæring og følgja opp kvar enkelt elev. Dette vil i neste omgang gå ut over dei som treng mest hjelp, sjølv om lærarane strekk seg svær langt. Me viser igjen til partiprogramma der mellom anna Demokratene og Krf seier dei vil jobba for eit delingstal på 25 elevar, medan Høgre og andre er opptekne av å auka lærartettleiken. Då nasjonal norm for delingstal i grunnskulen var ute på høyring våren 2012 valde derimot Stord kommune å ikkje gå inn for dette. Då må me vel kunna rekna med dette vil verta prioritert lokalt sidan det står programmet de gjekk til val på? Me har difor tillit til at de politikarar vil følgja dette opp og satsa på auka lærartettleik i Stord-skulen. Då kan ein ikkje kutta i budsjettet til skulen, men tilføra friske midlar. Rådmannen og formannskapet føreslo i sine budsjettframlegg å kutta sosiallærarfunksjonen på barnesteget. Det er rett at dette er ein funksjon som er ikkje er lovpålagt, men oppgåvene til sosiallæraren er lovpålagde. Stord kommune har signert «Manifest mot mobbing», som er ei nasjonal satsing. Vel ein å fjerna sosiallærarane på barnesteget, vil førebygging av mellom anna mobbing verta skadelidande. Sosiallærarane er viktige personar i mange born sin kvardag, og dei gjer ein formidabel jobb i å førebygga problem av ymse slag for mange born. At desse oppgåvene er plasserte hos ein funksjon i skulen er ei viktig kvalitetssikring av at dette arbeidet fungerer. Difor meiner me det ikkje er forsvarleg å kutta denne funksjonen. At ny Stord ungdomsskule må på plass er og på det reine. Arbeidstilhøva der er uakseptable både for elevar og lærarar. Dette var og eit konkret valløfte ved sist val, og me forventar at det då vert politisk semje om at dette prosjektet er det første, store investeringsprosjektet som må setjast i gang i kommunen. Fleire andre skular skrik etter vedlikehald. I eit av verdas rikaste land er det uverdig å tilby borna så dårlege vilkår som me har ved fleire av skulane våre. Politikarane fekk for kort tid tilbake ein rapport om symjedugleiken til elevane i kommunen. Resultata var urovekkjande, og fleire politikarar merka seg dette. Forklaringa bør vera innlysande; dei kutta de har gjort i symjeundervisninga får den konsekvens at elevane ikkje lærer å symja. Dette er ein illustrasjon kva som skjer når de vel å kutta i skulebudsjettet, det får den konsekvensen at færre

6 lærer det dei skal på ei god måte. Mange av desse konsekvensane ser ein ikkje frå dag til dag, men for mange elevar vil dette få konsekvensar for livet. Lærarar og rektorar har samla seg i dag for å understreka alvoret i situasjonen. Dei tilsette i skulen jobbar knallhardt kvar dag for å gi elevane eit godt skuletilbod innanfor dei knappe rammene dei har. Eleven er i fokus, det er det ingen tvil om, men dei fortener betre vilkår enn det som er tilfellet i dag. Utdanningsforbundet vil be politikarane i Stord kommune om å tilføre skulebudsjettet i Stord kommune auka midlar for å kunna driva ein pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg skule. Stordskulen tåler ikkje fleire kutt. Utdanningsforbundet Stord, medlemsgruppe grunnskule v/ HTV Marit Himle Pedersen

7 Innspel frå tillitsvald for skuleleiarane i Utdanningsforbundet Skuleleiarane i Stord ønskjer, på same måte som foreldre og politikarane våre, ein skule der elevane får svært god undervisning og får vera i eit trygt og inspirerande miljø der kvar og ein kan blomstra. Dette prøver me å legga til rette for kvar dag. Me har vore positive til ulike prosjekt som politikarane i kommunen har vedteke for å betra læringsutbyttet til elevane. To prosjekt eg kan nemna er: Frå spesialundervisning til tilpassa undervisning. Eit anna er: Leseprosjektet. Det som har skjedd begge gongar er at undervegs i prosjektperioden er budsjettet blitt redusert, og det har blitt uråd å fuliføra desse utviklingsarbeida. Det er mange forventningar til oss som arbeider i skulen. Elevane skal no i større grad bli følgt opp individuelt. Det er lovbestemt at kvar elev skal få meir fagleg rettleiing og undervegsvurdering. Det krev større ressursar enn før. Skulen skal og, i større grad, legga opp til praktisk læring. Dette er utruleg vanskeleg når me ofte må ha klassar på i fag som t.d. kunst& handverk. Før fekk skulane budsjett som sikra forsvarleg drift. Alle ressursar, t.d. til spesialundervisning, tilpassa undervisning, vikarar, kontor, ekskursjonar osb. blei rekna ut og tilført den einskilde skule. Etter at ein gjekk over til å gje skulane ein pott pengar pr. elev som skal dekka dei fleste utgifter, har det blitt lettare å kutta i budsjettet. Flate kutt er meir anonyme. I tillegg verkar det som om slike flate kutt, der ein reduserer budsjettet litt og litt, heilt har kome i skuggen av dei store politiske debattane som spørsmål om nedlegging av Huglo og Litlabø skule, spørsmål om eigedomsskatt etc. Summen av fleire flate kutt dei siste par åra, har ført til at me slit med å få til forsvarleg drift og å halda budsjettet. Når forbrukspostar som t.d. utstyr til forming, lærebøker mm i tillegg ikkje er blitt indeksregulert, altså det er ikkje lagt til prisauke på om lag 10 år, så har ein lagt opp til budsjettkutt kvart år i tillegg til dei innsparingsforslaga som når media. 1

8 Stord brukar fleire tusen kroner mindre r. elev enn kommunar ein kan samanlikna seg med og med landet generelt. Dette kjem fram i Kostratala frå staten. Skulle me kome opp på gjennomsnittet for kommunar me kan samanlikna oss med, burde skulane i Stord blitt tilført 6 nye millionar kroner. Rektorane i Stord ønskjer å markera at dersom budsjettet som formannskapet no har lagt fram blir vedteke, vil det føra til vanskelegare arbeidstilhøve for lærarar og assistentar. Rektorane vil få ein enno tøffare kvardag, fordi budsjettet i mange tilfelle ikkje er stort nok til forsvarleg drift. Om sosiallærar på barneskulane blir teken bort, vil elevane vil få mindre støtte og hjelp. Elevane på ungdomsskulen vil merka dette ved store grupper og ein lærar i dei fleste fag, også i kunst& handverk. Dei vil få mindre hjelp og rettleiing. Me er bekymra for at elevane i Stord ikkje vil få det dei har krav på. Dei fortener betre! Me ber om at politikarane no satsar på å gje skulane på Stord dei ressursane som trengs for å bevara og utvikla ein god skule for framtida. Bente Eide, tillitsvald for skuleleiarane i Utdanningsforbundet 2

9 Utdanningsforbundet Stord er uroa over konsekvensan. det vil bli for dei private barnehagane om dei skal spara inn 5,2 millionar kroner. Etter at kommunen overtok ansvaret for tildelinga av middlane til barnehagane, har støtta til barnehagane gått betraktelig ned. 12 av 18 kommunar i Hordaland brukar mindre enn anbefalt nasjonalsats på dei minste borna. Stord kommune kjem dårlig ut og er ein av dei som ligg lavast når det gjeld tildeling av desse midlane. Stord kommune har 17 private - 5 kommunale barnehagar. Kommunen har gjort seg avhengig av private aktørar for å få full barnehagedekning. Stord kommune har full barnehagedekning slik lova/forskriftene definerer, og i følgje notat vil kommunen innfri kravet om full barnehagedekning også om den lokale retningslina vert oppheva. Utdanningsforbundet stiller seg undrande til dette. Me veit at det er registrert at 232 barn som er fødd i tidsrommet 1. september 2011 til og med 31. august i 2012 i Stord kommune. Dei har krav på barnehageplass hausten 2013 dersom foreldra søkjer innan fristen. Me veit og at mange foreldre er og har vore fortvila over mangel på plass i barnehage til sine små. Fortvila over at borna er født ein månad for seint i høve krav om barnehageplass. Me er redd fleire kan sitta utan plass om kuttet på 5,2 millionar i private barnehagar vert vedteke. Barnehagane fyllest opp med fleire og fleire av dei minste borna. Ved årsskifte kan 2 åringane bli rekna som 3 år. D.v.s at eit barn som fyller 3 år 1. august, blir rekna som 3 åring 1. januar og flytter over til stor avdeling. Små born treng tett vaksen oppfølging. Utdanningsforbundet har ved fleire høve påpeika at "tre års trikset" ikkje er noko godt innsparingstiltak, og at det ikkje er til det beste for borna. På den måten helsar me velkommen at forskrifta som omtalar dette vert sett i søkelyset. Samstundes er det scers viktig å få fram at denne forskrifta allereie er innarbeid i barnehagane, og dei har gjort seg avhengig av tilskotet. Det lar seg ikkje gjera å få barnehagedrifta til å gå i balanse om kutta som er føreslått blir vedteke. Barnehagane klarar ikkje driva forsvarleg og innafor lovverket, noko som til sjuande og sist vil gå STERKT utover kvaliteten. Barnehagar som allereie går i minus, vil få enda mindre å rutta med. Me undrar oss over kor lenge dette kan gå? Ein gong må det seia stopp, og me er redd kutt

10 på 5,2 millionar vil vera med å bidra i så måte. bet må vera mogleg for ein barnehage å overleva, utan at ein må flytta på små born og rekna om på areal? Fleire av dei private barnehagane uttrykkjer bekymring for den økonomiske stoda dei er i. Fleire barnehagar seier dei har eit budsjett som ikkje går i balanse. Ein privat barnehage vurderer å slå seg konkurs, og me er redd fleire kan komma til same konklusjon. bet ekstra tilskotet dei private barnehagane får av kommunen ved å ta inn fleire barn over nyttår, er for enkelte avgjerande for vidare drift. bette må politikarane ta innoverseg.ingen av oss er tent med at private barnehagar går konkurs. Barnehagar kommunen er avhengig av for å oppretthalda full barnehagedekning. Kva vil de gjera om konkurs vert ein realitet? Stord kommune har ansvar for alle barnehagane til sjuande og sist. Kommunen er og pålagt å ta ansvar for dei borna som evt sit utan plass. Kvar skal de då gjera av desse borna? Ei løysing er kanskje å ordna plass i nabokommunar, noko som fører til større utgifter for kommunen. Notat vedrørande eventuell oppheving av retningslinjer for barnehagar ved endring av talet på barn, peikar på mange høve som syner kor viktig det er å halda på barnehagane våre. Barnehagar som yter høg kvalitet til sine brukarar. For OSS vert det scers viktig å påpeika at kommunen MÅ visa vilje til å satsa på barnehagane på Stord. Vilje til å leggja til rette for vidare drift av ALLE barnehagane. Me treng alle saman! Visst kutt på 5,2 millionar blir vedteke, får barnehagar som allereie har ein dagleg kamp for å overleva det knall tøft. For oss er det tydelig at Stord kommune ikkje satsar på barnehagane. Me utfordrar politikarane til å seia korleis dei vil at kommunen skal ta sitt ansvar for alle barn og for kvar enkelt barnehage no og i åra framover.

11 barnehagene Stord kommune V/Komitè for oppvekst og utdanning Stord Ang. framlegg til oppheving av Retningsliner for barnehagar ved endring i talet på barn, med verknad frå FUS barnehagane på Stord vil med dette komme med innspel i saka ang. Oppheving av Retningsliner for barnehagar. Bakgrunn FUS har 7 private barnehagar på Stord. Alle inntektene til barnehagen består av foreldrebetaling (som har vore omtrent uendra sidan 2006), og kommunalt tilskot. Dette skal dekkje alle driftsutgiftene til barnehagen, både dei kortsiktige (lønn, husleige, straum m.m.) og dei langsiktige (bl.a. vedlikehald). Barnehagane har stor slitasje på bygg og uteareal. Nokre av barnehagane har allereie sendt ut tilbod om barnehageplass basert på dagens ordningar. Det blir vurdert å ta inn desse barna per , for å få driftstilskot for Dette er mogeleg om barnehagen har nok leike- og opphaldsareal etter gjeldande regelverk, og i tillegg aukar opp bemanning frå for å stette lovkrava. 4 av 7 FUS barnehagar har høve til å gjere dette. Dersom desse 4 barnehagane vel å ta inn barn frå 15.12, vil dette til saman utgjere om lag kr i driftstilskot frå kommunen. Barnehagar som ikkje har ekstra areal utover det dei har til barnehageplassar per dags dato, har ikkje høve til å ta inn barn frå Dette vil gje dårlegare økonomi og gjerne underskot i Fleire barnehagar vil slite økonomisk, og dette kan på sikt føre til konkursar og nedlegging. Vil det bli eitt telletidspunkt ved ei evt. ny ordning? Dersom det kun er barnetal per 15. desember som blir gjeldande, kan dette påverke opptaket i august også. Dette kan føre til lengre ventelister, noko som gjerne går mest utover dei foreldra som har barn som er fødd på hausten. Desse borna kan gjerne bli ståande på venteliste til dei er nærare 2 år. Valvatna FUS Barnehage Åsaheio 1, 5412 Stord Tlf: Org.nr: E-post: dl.valvatna bh.no Nettside:

12 1.1 barnehagene Konklusjon: Ei avvikling av gjeldande ordningar i høve til tilskot til private barnehagar, vil ikkje medføre så stor innsparing for kommunen som saksframlegget skisserer. Bl.a. kan om lag 3 mill. reknast som tilskot for 2013 til FUS barnehagane med ny ordning også. Det vil bli eit dårlegare tilbod til foreldre, som kan bli ståande lenge på venteliste. Med kun eitt telletidspunkt kan kommunen få problem med å ta inn tilstrekkeleg tal barn i august for å stette dei lovfesta krava om barnehageplass. Med helsing < Gro Skare Lien Representant for FUS barnehagane på Stord Valvatna FUS Barnehage Åsaheio 1, 5412 Stord Tlf: Org.nr: E-post: dl.valvatna bh.no Nettside:

13 2,.!\10 flar_ kal un23claw..t.14, c) ±c bea t3fartalr rïr' scxytbace Yr cpr fi- ra(2._ - s _ a - - uarrat,_ jc e_22, Xt\_2.53.e orixma_ va=re.,_ Yvo 1O _ 1.2~ f r ajr- p w~. 0% Nr\ck.2_(\,,. c35 _ Ue_CL&L )re_zu,lk-aka)ye JQ Ne. c-,c) 1_,\ C. 2.stock e)c ckilt_4_~)cz 4_2Se-YY\ _.\_(\i_2llv\ - W\-an er \QQ_AlCe- ey-- _

14 QJ ei-v. Ly\y-1,ceir itne.q.lr\_ewnavyl_ eigi) \()ar cdas_bz.m,a;,.no3a,r- klau a elsw_ \cx ccei 12(: o Q racirg_t_ har _k-eak2 ckt.)±_e--?c 5\: ice_k12, 52-,nv,A p r is txa m LLv rex- _.at~k-e4r- ~ s 2 cc Lkck ç2t f3pp. i rc elz_k v)94 ex- \?5 eto e)c-- tc,c alri U,k-e 3~ pz (N31-\-u 4rY\aCC3-\and..9-- C)2X(3.W ) (2)C...3 i l\\_a_ Ukf r CC-3 \alk.l.- ec X-e-JCk- C33 ce-å-ocll ete av_ibpj..c.u\?1_e_3s _cbc \2&icejiy9 L _

15 Høyringsuttale frå Ungdomsrådet til komité for Oppvekst og utdanning Ungdomsrådet ser i formannskapet si innstilling til budsjett og økonomiplan at kommunen har som mål å forbetra måltal både på psykososialt miljø og læringsmiljø i skulane. Dette syns me er bra. Men det er ikkje bra at me skal tyna "elevressursen" ned i usle 5900 kroner. Skulane har slite med lite ressursar i mange år no. Husk at det er her me - den oppyoksande genereasjonen som skal ta over etter dåke og resten av samfunnet - blir forma! Det er flott at kommunen satsar på å tidleg oppdaga og hjelpa barn og unge med spesielle behov, blant anna gjennom BTI-prosjektet og MOT. Det at me har MOT, gjer oss tryggare på oss sjølv. MOT er bra for vår sjølvstendighet og sjølvtillit. Det er med å bidra til at overgangen mellom barne- og ungdomskule, og vidare til vidaregåande, blir tryggare. Me lærer oss å takla press og stå i mot negativ påvirkning, og me får viktige påminningar om korleis me skal vera mot kvarandre. Det er lønnsomt og viktig å driva god førebygging i kommunen! SLT-koordinator og utekontakten gjer ein viktig jobb i å setja i gong førebyggande tiltak, og har låg terskel for å få hjelp når ein treng det. Helsestasjonen for ungdom er ein kjempeviktig plass for ungdom som treng hjelp til ulike problem, og er ein trygg og god plass å veta at me har. Helsesøstrene i skulehelsetenesta er utruleg viktige for oss, og det er for dårleg at me i denne fine kommunen har mykje mindre helsesøsterressursar enn kva som er minstekravet i landet. Barneskulane har ikkje skulelege tilknytt seg i det heile tatt, dette vil me åg at dåke gjer noko med. Sosiallærarar er også ein viktig ressurs, og ungane i kommunen treng dei, også i barneskulane. Sosiallærarar følg opp dei som treng ekstra oppfølging, dei jobbar for eksempel med mobbeproblematikk, eller i forhold til ungar som er utrygge heima. Det er viktig at ungane har personar som dei veit dei kan snakka med om vanskelege ting! Me syns heller ikkje at kommunen skal spara pengar på svømmeundervisning! Dette er jo livsviktig kunnskap. Me bur på ei øy, og alle bør få læra seg å svømma. Det er ikkje sikkert at alle foreldre føl dette så godt opp, eller har muligheten til det, så denne opplæringa må ligga i skulen. Me syns heller ikkje det er bra med store klassar på skulane. Dette gjer det vanskelegare å oppnå måla som kommunen ynskjer å oppnå, og at alle skuleelevane kan bli sett og få tilpassa opplæring og hjelp. Det er viktig at alle kan føla seg trygge på skulen. Det er også vanskelegare å konsentrera seg i store klassar. Utbygging Stord ungdomsskule skal utsettast til Dette syns me ikkje er bra, det burde jo vore gjort i går! Ungdomsskulen er gammal, og har eit dårleg arbeidsmiljø både for elevar og lærarar.

16 Når det gjeld barnevernet, syns me det er bra at det har blitt betre bemanning dei siste åra. På sikt ønsker me at me også får barnevernvakt. Ikkje alle kriser oppstår i kontortid.. Elles syns me det er positivt å satsa på Ungt entrepenørskap! Det gler oss også at musikkbingane no kjem! Etter kvart ønsker oss fleire, og at dei blir fordelte i kommunen. Me vil gjerne føreslå å involvera ungdom i organiseringa av desse. Lykke til med behandling av budsjettet. Håpar dåke klarar å gi oss gode muligheter til å voksa opp i ein trygg, allsidig, utviklande, omsorgsfull og inkluderande kommune! Stord, Ungdomsrådet, Stord kommune

17 Innlegg frå kommunalt foreldreutval ( KFU ) på høyring for Komité for oppvekst og utdanning Det er ca elevar i grunnskulen i Stord kommune. Kommunalt foreldreutval (KFU) representerar føresette til alle desse elevane. Me er altså ei stor gruppe i stordsamfunnet. Kommuneplan for Stord kommune har som overskrift; "Saman om utvikling og velferd", vedteke av kommunestyre Under satsingsområdet oppvekst står det mellom anna at Styringsdokumentet har som mål å sikra; o "samanheng frå barnehage til og med vidaregåande skule, med vekt på læring og sosial utvikling." o "at barn og unge får utvikla talenta sine og oppleva meistring i kvardagen." Dette er flotte ord og ein god plan! I budsjettforslaget som rådmannen har lagt fram, og som no er ute på høyring, er det foreslått ei rekkje kutt i skulebudsjettet. Det er mellom anna foreslått å ta vekk funksjonen sosiallærar i barneskulen, utan at det er kommentert kva konsekvensar dette kan føra til. Nokre av oppgåvene til sosiallæraren er; oppfølging av elevar som opplever sorg, skilsmisser, psykisk og fysisk sjukdom, mobbing, trivsel, vennskap, det å vera ny på skulen, åtferd som gir grunn til bekymring, etc. rådgjeving i høve klasseleiing og å få eit godt arbeidsmiljø for læring. Alle oppgåvene som har vore tillagt sosiallæraren er lovpålagte. I Opplæringslova paragraf 9a-1 står det: "Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring." Dei lovpålagde oppgåvene må difor til dømes den einskilde kontaktlærar i kvar klasse eller rektor gjera. KFU er sterkt uroa over at ein missar kontinuitet og den naudsynte heilskapstenkinga ved at desse lovpålagde oppgåvene ikkje er samla under ei funksjonsstilling. Det er Og forslag om å kutta mellom anna; o kr ,- på SLT-koordinator eller MOT o ikkje midlar til rikskonsertane o ikkje kommunale midlar til leirskule (statlege midlar dekkjar ikkje alle utgiftene i samband med leirskuleopphald) o ikkje symjing hausten 2013 (dette er vidareføring frå budsjett 2012) o auke i SFO-satsane med 7-12% KFU kan ikkie sjå at det vert satsa på oppvekst slik ein kan lesa i Kommuneplan , ut frå dei kutta som har blitt gjort tidligare, - og ikkie minst dei kutta som no vert føreslege! KFU er redd for at skulane i Stord ikkie vil klare å f 1a dei lov åla de o åvene dersom det vert gjort fleire kutt i skulebuds'ettet!

18 FAU Langeland Skule Åpen høring om Budsjett 2013 I Komité for Oppvekst Stord Kommune. Tirsdag og Utdanning

19 ;- FAU Langeland Skule D et er blitt uttalt at forslag til årets kommunebudsjett har nådd smertegrensen, og at dette betyr det vil bli kuttet ned til beinet. Men nå har det vært så mange budsjettkutt som omtales på denne måten at det umulig kan stemme. Når du kutter mange nok ganger, vil du til slutt ha skåret i gjennom. Det man da snakker om er en amputasjon! Og igjen er dessverre skolen fokus for kreativ kirurgi. Kommuneøkonomien beskrives som dårlig, man kan kanskje si skrantende. Vi håper politikerne forstår at helbredelse ikke kommer gjennom amputasjon på friske lemmer som har livets rett, men at man søker ut og retter årsaken til sykdommen. Å behandle symptomene hjelper ikke. Barn og unge i Stord kommune er ikke skyld i den dårlige kommuneøkonomien, likevel forventes det at de skal være gjenstand for drastiske kutt. Aktuelle forskrifter, lover og uttalelser. 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregdande skolar har rett til eit godt fysisk og psykoso.sialt milje som frentjar helse, trivsel og læring. På Kunnskapsdepartementets nettside sies følgende som en utdypning til 9a-1: At elevene har en rett innebærer at skoleeierens okonomi ikke er relevant for hvorvidt retten skal oppfylles eller ikke "erin en.no nb de kd dok lover repler doment 2006 veilederdid o, slarin sloven-ka ntel-9a- 1.hhoPid= Opplæringsloven sier i 9a-1 at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kunnskapsdepartenzentet utdyper at skoleeiers økonomi IKKE er relevant for hvorvidt denne retten skal oppfylles eller ikke. Flere skoler bryter loven ved at lokalene ikke oppfyller lovens krav. Men hva med det psykososiale miljøet? Psykososialt miljø er et sekkebegrep som favner vidt. Hordaland Fylkeskommune inkluderer f.eks. sosialt samspill, kommunikasjon, ledelse, organisatoriske og arbeidsmessige forhold i begrepet. Loven sier altså at alle disse momentene skal fremme trivsel og læring. Regjeringen sier om grunnskolen at den skal ha høy kvalitet og gi individet så vel som samfunnet forutsetninger for velferd, verdiskapning og bærekraftig utvikling. Hvordan skal kutt i skolebudsjettet føre til høy kvalitet? Hordaland Fylkeskommune sier folgende om det psykososiale miljo: Når vi snakkar om psykososialt arbeidsmiljø taler vi ofte om mange ting. Vi tenkjer på sosialt samspel, på kommunikasjon, på leiing, på organisatoriske og arbeidsmessige tilhøve og på kultur. Som arbeicistakar er vi daglig med på å påverke det psykososiale arbeidsmiljøet - samstundes som vi og blir påverka av det Alt kva vi seier og gjør saman med andre på arbeidsplassen, blir inkludert i den store sekken av det som utgjer det psykososiale arbeidsmiljøet. En titt på konsekvensene av tidligere kutt gir oss en pekepinn. økt Lærertetthet Opplæringsloven 1-3 sier det skal være særlig høy lærertetthet i norsk og matematikk på 1. til 4. årstrinn. Langeland skole har ikke ressurser til dette, kommunen bryter her loven. - htt 5: Omfvlkeskommunen Orpanisasbn/ HNITseks.onen Risikovurderinp Psykososialtarbeidsonho/ "Grunnopplæring Det er et mål at grunnopplæringen skal ha høy kvalitet og gi den enkelte og samfunnet nodvendige forutsetninger for fremtidig velferd, verdiskapmg og en bærekraftig utvikling. " at, de kd tema orunnopplarine.hhnl?id-1408> 2

20 FAU Langeland Skule Delingstimer I kunst og handverk sier Læreplan L06 at praktisk skapende arbeid i verkstedene står helt sentralt i faget. I arbeidslivet stilles det krav til grundig opplæring før noen får tillatelse til å benytte potensielt farlige redskaper. Arbeidstilsynet, arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter regulerer dette av hensyn til sikkerheten til voksne arbeidere. Sier det seg ikke selv at dette er desto mer grunnleggende når vi har med barn å gjøre? Det er en grunn til at rektor og formingslærene ønsker delingstimer i disse fagene. Klassegrupper på opp til 28 elever er ikke forsvarlig basert på en sikkerhetsvurdering. Med en lærer på så store elevgrupper så er det heller ikke mulig å oppfylle Læreplanens kompetansekrav det blir lite praktisk arbeid. Opplæringsloven 9a-1 om det psykososiale arbeidsmiljøet blir heller ikke oppfylt slike arbeidsmessige forhold fremmer ikke læring. Svommeundervisning Om svømming sier Læreplan L06 at alle elever ved fullført 4.trinn skal være trygg i vannet og være svømmedyktige. Dette er et kompetansemål de skal oppfylle. Med bading bare halve året blir etterslepet så stort at det ikke lar seg ta igjen, selv ved helårsbading. Rundskriv Udir legger føring på antall kvalifiserte voksne det er behov for ved svømmeundervisning. Langeland skole har store klasser, og da er kravet minimum to kvalifiserte voksne. Ved behov kan det bli snakk om ytterligere en voksenressurs. Voksenressursene Gitt ut fra den knappe ressurstilgangen må hentes fra andre oppgaver, som den økonomiske situasjonen dikterer, da blir skadelidende fordi det ikke er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig. frenistår det soni fornuftig at lærerressursene nyttes til å undervise, Leksehjelpordningen. ikke plundre med PCer. Gjeldende budsjett tar utgangspunkt i at en assistent har opp til 28 elever i en leksehjelpsgruppe. Dette er ikke i samsvar med ånden i forskrift til opplæringslova la-1 som sier at bemanningen skal være forsvarlig pedagogisk og sikkerhetsmessig. Da ledelsen ved Langeland er ansvarsbevisste på dette bindes flere ressurser opp i leksehjelpordningen en det som egentlig er tilgjengelig. Opplæringslova 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal hlpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg hog lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Læreplan L06. Kunst og handverk. "Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget." Læreplan L06. Svomrnedyktighet. "vere trygg i valn og vere symjedyklig " Rundskriv Udir Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen b) I situasjonar der skolen er ansvarleg for symjing og bading i grunnskolen, skal det vere ein tilsynsansvarleg, vaksen person til stades. Dersom den gruppa skolen har ansvaret for, overstig 15, skal tilsynet aukast med ein vaksen tilsynsperson for kvar påbegynt gruppe på 15. Dei som fører tilsyn, må vere flinke til å symje og dykke, og må kunne livredning. Tilsynet må oukast ytterlegare når omsynet til tryggleik gjer det nødvendig. For vidaregåande skole gjeld her berre det generelle kravet om tryggleik, slik det er formulert i bokstav a." Langeland skole har flere oppgaver som er lovpålagte. For å utføre disse oppgavene mest mulig kostnadseffektivt og med høyest mulig kvalitet benytter Langeland skole ressurser til å ivareta disse. Her kan det nevnes skolebibliotekar 10% stilling. Tilgang til skolebibliotek er lovpålagt jfr. Opplæringsloven 9-2 IKT-ansvarlig lærer 5% stilling På spørsmål fra FAU opplyste lærerrepresentantene i Samarbeidsutvalget på Langeland at uten lokal ressurs tilgjengelig ville IKT- 3

21 FAU Langeland Skule relaterte utfordringer okkupere uforholdsmessig store deler av undervisningstiden. Elevrepresentantene gav uttrykk for det samme. Gitt ut fra den knappe ressurstilgangen den økonomiske situasjonen dikterer, fremstår det som fornuftig at lærerressursene nyttes til å undervise, ikke plundre med PCer. Ellers har skolen allokert nødvendige ressurser for å oppfylle kommunens målsetting om lese dyktighet, forsvarlig administrering osv. Konsekvenser av ytterligere kutt. I forslag til kommunebudsjett så er det foreslått at den såkalte elevfaktoren som er det økonomiske tilskuddet beregnet utfra a elev. Dette er i praksis et kutt, da pris og lønnsstigning tilsier at elevressursen bør økes tilsvarende. Det har blitt dyrere å drive skole, uten at inntektene økes. Det sier seg selv at dette betyr et dårligere tilbud. 9a-7. Straff ntall elever skal fryses på kr pr. barnas beste skal være det grunnleggende hensyn, og at de institusjoner som har ansvar for barns omsorg retter seg etter de standarder I tillegg inneholder forslaget kutt i sosial -lærer stillingene i grunnskolen. I en situasjon hvor det så vidt er lærerdekning til å ha en lærer pr. klasse så ønsker man som er fastsatt av de kompetente myndigheter å nedbemanne? FAU minner om at oppgavene som sosial-lærer utfører er lovpålagte. Som skoleeier er kommunen pliktig å forebygge og fremme helse, miljø og sikkerhet. Sosial-lærer har spesialkompetanse til dette arbeidet. Å fjerne denne kompetansen vil trolig få konsekvenser for ressursbruken i andre tjenester og enheter i kommunen, som f.eks. PPT. Har det blitt foretatt en konsekvensutredning av dette forslaget? Andre områder som rammes av ytterligere budsjettkutt er elever som berøres av opplæringslovens 5 om spesialundervisning og 15-3 Opplysningsplikt til barneverntjenesten. anses som et grovt overtramp å bryte be- Vi minner om at det i Opplæringsloven stemmelsene i loven. Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bnyt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten. Å vedta et budsjett som man vet fører til lovbrudd fordi kravene umulig kan oppfylles er straffbart, man handler med forsett. FNs Barnekonvensjon Art Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål. 3. Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. For øvrig så vil vi også påpeke at flere kutt i skolesektoren vil medføre ytterligere 4

22 FAU Langeland Skule brudd på artikkel tre i FNs Barnekonvensjon. Her slås det fast at barnas beste skal være det grunnleggende hensyn, og at de institusjoner som har ansvar for barns omsorg retter se etter de standarder som er astsatt av de kom etente mi ndi heter særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. Rektors vurderinger for status og konsekvenser på Langeland skole legges ved innlegget fra FAU Langeland. A vslutningsvis vil jeg komme inn på en frase som vi gjerne vil slippe å høre fra kommunepolitikerne når de skal vedta skolebudsjettet. Dere må ikke komme med uttalelsen om at dere "ikke har noe annet valg enn å foreta kutt." Hvis det er noen som har et valg, så er det dere som sitter i styrende posisjoner. Det er barn og unge i Stord kommune som ikke har noe valg. Det er de som må leve med konsekvensene som følger av deres beslutning. Da passer det kanskje også å minne om at foreldrene i Stord kommune også har et valg, til neste år. Når dere vedtar budsjettet for neste budsjettperiode ikke fører til en amputering av foten som lokalsamfunnet så oppfordrer vi sterkt til at det Stord skal stå på i fremtiden. Vis at Stord er en kommune som lever opp til sin vedtatte visjon Foreldregruppen ved Langeland Skole Ved FAU Langeland. 5

23 Langeland skule Vedlegg FAU Langelands innlegg i open høring Komite Oppvekst og Utdanning Utarbeidet av Øyvind Nordlie etter forespørsel frå FAU. Status drift iht lov og forskrift pr november 2012 Eg gjer merksam på at dette ikkje er ein komplett oversikt over alle budsjettpostar heile drifta. Dette blir eit forenkla, men mest mogleg rett, i samandrag: og 1. Ikkje auka lærartettleik steg 1-4 i norsk og matematikk Me har lesekurs for nokre få av elevane på småskulesteget (anslagsvis 20% av dei). Utanom dette har me ikkje auka lærartettleik i norsk og matematikk. Opplæringslova, 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. 2. Store grupper og ikkje delingstimar i kunst- og handverk Langeland skule har per i dag store klassar og ikkje delingstimar i kunst- og handverksfaget. Dette er ikkje eit direkte lovbrot, men fører med seg at elevane får mindre praktisk arbeid med verkstad ("sløyden") og verkty. Her ligg det også tryggleiksomsyn bak. Læreplan L06: "Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget."

24 Langeland skule 3. Syrnjing Med symjing berre halve året, når ikkje mange nok av elevane måla i læreplanen. På grunn av at Langeland har to eller tre parallellar, gjer basseng-kapasiteten og generell sparing at det heller ikkje er slik at kvar elev i 3. og 4. klasse får symjing kvar veke. Læreplan L06: Kompetansemål etter 4. årssteget vere trygg i vatn og vere symjedyktig [.1 4. Gruppestorleik leksehjelpordning Leksehjelpordninga er budsjettert utifr-å at ein tenkjer seg at ein assistent kan ha opptil 28 elevar i ei leksehjelpgruppe. Langeland skule driv i praksis med mindre grupper enn dette, utifrå oms net til kvaliteten å tenesta. Forskrift til Opplæringslova, 1A-1: Kommunen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg. 5. Stillingar/funksjonar me har, som ikkje er lovpålagde Kort om stillingar/funksjonar me har, som ikkje er lovpålagde - samt grunngjeving for at me har desse: Sosiallærar: Lovpålagd arbeid mot mobbing, koordinering av arbeid med spesialundervisning, kvalitetssikringa av einskildelevar sine rettar etter Forvaltningslova, Sekretær: Generelt forsvarleg drift i kvardagen. Naudsynt for at administrasjonen skal driva med rimeleg forsvarleg nivå i høve til fagleg forsvarleg tilbod, elevrniljø, dokumentasjon/arkiv/sakshandsaming, elevar og føresette sine rettar, økonomi, personalforpliktingar, arbeidsmiljø, beredskap, liv og helse. Bibliotekansvarleg lærar. Naudsynt for pedagogisk drift av skulebibliotek. IKT-ansvarleg lærar. Naudsynt arbeid for pedagogisk tilrettelegging av IKT og rettleiing av tilsette. SOL-ressurslærar, naudsynt for kommune sin lesesatsing.

25 Forsvarleg drift i 2013 med gjeldanct budsjettframlegg Langeland skule 1. Vurdering av forsvarleg drift Det er rektor som har ansvar for å vurdera om skulen driv forsvarleg pedagogisk og tryggleiksmessig. Førsteprioriteringa for 2013 vil for Langeland skule vera å sjå om det er mogleg å gjera noko med det manglane i tilbodet me har hatt hausten 2012, sjå førre avsnittet. Dersom konklusjonane på dette blir at det ikkje er mogleg å driva forsvarleg innafor budsjettet, må dette meldast som avvik i høve til økonomi. 2. Sosiallærar-ressursen Skulen har ikkje høve til å ta bort arbeidsoppgåvene innafor det sosial-pedagogiske området. Mellom anna gjeld dette: Arbeid med psyko-sosialt lærinsmiljø, arbeid mot mobbing: Oppl-lova 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. E.,..] 9a-7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten. Oppfølging rundt elevar med trong for spesialundervisning kommunen sin rutineplakat. etter Opplæringslova 5 og 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendi e for å finne ut om eleven tren spesialundervisnin, o eventuelt kva

26 opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades..lanaelan Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setle i Tang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. skule Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Oppfølging rundt elevar som kan ha trong for hjelp frå barnevernet: Opplæringslova Opplysningsplikt til barneverntenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. [...] I tillegg kjem elevretta arbeid, samtalar og oppfølging. Dette er særleg viktig, sidan helsesøstertenesta frå før er kraftig redusert. 3. Andre konsekvensar Skulen tek ikkje endeleg avgjersle om kva for endringar som må gjerast før budsjettet er vedteke. I tillegg må rektor gjera dei omtalte vuderingane av forsvarleg drift. Det einaste som er klart, er at kutt i budsjett og stillingar må føra med seg redusert tilbod til elevane og/eller kutt i arbeidsoppgåver som ikkje er direkte lovpålagde. Langeland skule, 12. november 2012 øyvind Nordlie

27 Inniw4g frå FAU - Nordbygde illgdomskule. Me foreldre på Nordbygdo ungdomskul er orientert om at det i året som gjekk har vore kutt i elevressursen på ncerare tusen kroner pr. elev. No er forslaget at det skal kuttast ytterlegare, dette kan ikkje me foreldre godta. For å fylja krava i lova om å driva forsvarleg skule, slit Nordbygda ungdomskule allereie med og halda buds jettet slik det er. Dersom ein kuttar meir kan det få alvorlege konsekvensar. I opplæringslova 1-3 står det m.a. Opplæringa skal tilpassast evnene og fkrresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette krev at lærar skal ha tid på. til å følgja opp kvar einskild elev slik at den får tilpassa undervising. Med 28 elevar i kvar klasse, har me vanskar med og sjå korleis kvar einskild elev skal få denne faglege tilrettelegginga som dei har rett Med så mange elevar i kvar klasse, vert det lite tid til kvar einskild. Dersom ein nyttar ein halv time på fellesinnkering av nytt fagstoff, er det ca. eit minutt igjen pr. elev pr. time på individuell fagleg oppfylging. Mange elevar vil sitja utan få hjelp, og verst er dette for dei svakaste elevane. Utan å få den hjelpa dei treng, vil dei fagleg vanskane auka. Dette svekkar sjølvkjensla til elevane og dei vert fortare uroleg i timane. Grunnlaget for vidare lcering vert også svekka. Eit nasjonalt satsingsområde er å hindra fråfall frå vidaregåande skule. Med store fagleg hol og dårleg sjølvkjensle frå ungdomskuletida, aukar sjansen for og droppa ut seinare i livet, anten på vidaregåande eller arbeidsliv. Det er bille are å føreb 'a enn å re arera. bårleg økonomi gjer det og vanskeleg og gjertnomføra delingstimar i t.d. Kunst og Handverk. Ein kerar aleine med 28 elever i desse faga, er uforsvarleg meiner me foreldre. Ulykker kan oppstå, jf. ulykka i sløydsal Som foreldre på Nordbygdo ungdomskule kan me ikkje klaga på bygg og ulike romfasilitetar, men kva hjelper det når det ikkje er ressursar til å utnytta dette

28 Til Komitè for Oppvekst og utdanning. Mitt navn er Kim Olsen, og jeg representerer Foreldreutvalget ved Stord ungdomsskole. Jeg vil før jeg begynner understreke for komiteen at SUS er kjent for å ha god trivsel blant elevene. Dette skyldes i høy grad motiverte lærere, og er viktig for oss å ha i bakhodet når vi tar opp to viktige områder i dag. Elevtrivsel er en ressurs som verken komiteen eller foreldre kan hvile seg på... 1) Fysiske forhold ved skolen: Elevrådsrepresentanter vil gi sin beskrivelse av hverdagen her i høringen. Dette er en virkelighetsbeskrivelse vi alle kjenner fra tidligere, gjentatte ganger i avisene, - oppe på høring også i fjor, og således kjent for komitèen. Ett tungvint, gammelt bygg, fukt, manglende. 0 toalett i 1. og 2. etasje, ingen hers, svært darlig inneklima. Kommunen vår kan på ingen måte si at inneklima for elever og ansatte er prioritert, - i des 2010 var det utført målinger av fukt og ventilasjon ved SUS som viste svært dårlig luftkvalitet i klasserom. Først nå etter høstferien er det installert ventilasjonsaniegg i klasserommene på skoien, det er nesten to år, problemstillingen har vært kjent i årevis... Effekten av dette tiltaket vet vi ennå ikke. At flere klasser har 29 elever som skal stues inn på 60 km2 g'jør ikke luftkvaliteten bedre. Elevstørrelsen i hver klasse er selvsagt noe en kunne endret hvis dette var prioritert i budsjettet. Årets framlegg for skolebudsjett er i så fall feil veg å gå. 2) tema for FAU: Nytt skolebygg. I jan 2011 ble vinnerutkastet kåret, "konge på Haugane", men allerede høsten samme år ble det lagt på is... Nå i 2012 er nyeskolen utsatt til 2016, dvs tidligst ferdigstilt i 2017/- 18. Ikke engang dette er avklart,- på møte i formannskapet like før jul i fjor ble det lagt frem forslag om rehabilitering i stedet for nybygg. Dette i seg selv er merkelig, da tanken om rehabilitering var oppe i 2009 og forkastet som en del av forprosjektet til arkitektkonkurransen om ny ungdomsskole. Skolen var klart i slik forfatning

29 at rehabilitering ikke var ønskelig, hverken pedagogisk (areal,takhøyde, romstørrelse, grupperom) eller bygningsteknisk (konstruksjon). I forbindelse med Formannskapet sitt ønske om å evt rehabilitere fikk Stord Kommunale Foretak, eiendom, i oppdrag å utrede mulighet for rehabilitering. Det er ikke formelt konkludert ennå, ett år etter det famøse formannskapsmøtet. Det som skrernmer oss i FAU er at det virker som ingen politiker har etterspurt konklusjonen, og FAU har heller ikke fått svar på brev stilet til komiteen og rådmann der vi ber om status i saken. FAU er utrygge på fremtiden... Kan komiteen gi oss hjelp her? IfIg prosjektleder Kjell Nesbø er det ingen tvil om at rehabilitering vil være helt urealistisk for ungdomsskolen. FAU vet at kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon, vi kan muligens ikke kreve at nyeskolen blir bygget tidligere enn det er forespeilet nå, men det vi KAN kreve er at kommunen opptrer med fornuft! Kast dette rehabiliteringsspøkelset vekk en gang for alle, og start tidligst mulig med å sette av midier slik at nyeskolen er ferdig prosjektert når kommunen igjen kan ta opp lån! Og vær OBS: Stord Ungdomsskole ønsker, og fortjener, å stå først i denne lånekøen!! Til sist Et rbrit rrly-ii-ci åog krefter på å-fintegne "kdçige på Haugane",/de"nsat1 1./Tår et håp om 'a se ci lttgbyggkt ferdig, y rh for-tierreristb-r4s, e<i(e-med I ike,,,i'd ig u tg a gs pu4a14. '11.cke kast \i. kk deres \i optimisme på nye sbøkelser.. 9 i

30 Open høyring budsjett Komite for næring, miljø og kultur kl. 17:00 1. Stord idrettsråd 2. Stord ungdomsråd 3. Stord pensjonistforeining

31 Kc tar til budsjettet frå Sto -d idrettsråd 14. nov Stord idrettsråd forstår godt at kommunen ikkje har nødvendige midlar til å dekke behovet til alle gode formål. Kommer ikkje til å ta opp noe som er knyttet til økonomiske ynskjer i dette budsjettet. Vi ser den økonomiske tilstanden som en er kornet opp i. Vi ynskjer å være ansvarlige. Spørsmålet er om det er noe grunnleggjande feil i sjølve organiseringa og bruken av pengar. Behovet av anlegg og ikkje minst vedlikehald er nedprioritert. Ser vi i budsjettet for 2013 og framover mot 2016 ser vi ikkje mange lyspunkt. Nok om det. Der vi er mest bekymra for er korleis ein kortsiktig planlegger /ikkje planlegger tiltak for å betre folkehelsa. Har mange flotte planer som en har laget, men vi etterlyser handling. I nyare undersøking og forsking viser det seg at inaktivitet er en stor fare for folkehelsa og at faren for diabet.2, overvekt, hjerte kar - sjukdommar stiger urovekkjande raskt. Konsekvensen av dette er at vi kommer til måtte betale dyrt for dette framover. Det en trudde skulle være maks. i 2030 har vi nådd allereie nå, kva skjer??. Konsekvensane av inaktivitet i barneåra vil man ilckje sjå resultatet av før man er i voksen alder. Undersøkingar viser også at inaktivitet aukar fråfallet og fråværet i den vidaregåande skole og aukar faren for at fleire faller ut av vidaregående opplæring. 100 personar som faller ut vil koste samfunnet 48.mil pr. år og blir i NAV systemet resten av livet. Fortsetter man den negative utviklinga i folkehelsa som vi har sett de siste årene ser det ut til at 30% av yrkesaktiv befolkning blir forsørgja av NAV resten av livet. Derfor ber vi de folkevalde om å sjå lengre enn til neste val. Finnes det langtidsplanar? Nedprioriterer vi dette med folkehelse og opplysning kommer vi dårlig ut. Det vil nok ikkje holde med eigedom -skatt men mange fleire skattar som ta knekker på vårt sosiale system. Et forskingsprosjekt som nylig ble lansert frå en skole i Sogn, viser at meir aktivitet inn, i skolen blir fråvær/fråfall redusert og at karakterane blir betre. Idretten som er bygd på frivillig innsats kan bidra med å auke aktiviteten blant barn, ungdom og vaksne for å førebyggja helseskadar. Skal også vi bli betre må rammevilkår betres og da over en lengre periode. Når de frivillige organisasjonane må bruke meir tid på å få inn midlar vil dette gå utover aktiviteten. Frivillig heten vil avta over tid og vi får et stort problem. Tar vi ikkje dette på alvor så kan man få en stor overrasking om noen år. Da vil det beløpet som idretten bør ha framover bli lite i forhold til å reparere helse, i tillegg får vi fleire aktuelle yrkesaktive på trygd. Her bør de folkevalde gå i tenkeboksen før neste val. Stord Idrettsråd Ole Severin Nesse Leder