Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017

Transkript

1 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/ august 2016 Tilgangsprognose Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å skape balanse i kornmarknaden i Norge. Norske Felleskjøp skal legge til rette for at alt norsk korn kan bli brukt best mogleg i samsvar med kvaliteten på kornet. Sentrale verkemiddel er tiltak mot periodiske overskott og tilrådingar om nødvendig import av råvarer. Prognosen er grunnlaget for gjennomføringa av desse tiltaka og tilrådingane. Prognosen i august bygger på arealprognose og estimerte avlingar pr. dekar korrigert for korn som går til såkorn og leigemaling. Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen 2016/2017: Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt Tilgang 2015 Prognose 2016 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite % 106 % Fôrkveite % 40 % Kveite i alt % 60 % Matrug % 49 % Fôrrug/rughvete % 54 % Rug i alt % 51 % Bygg % 109 % Havre % 108 % Korn totalt % 88 % Erter % 143 % Oljefrø, åkerbønner % 77 % Korn, erter, oljefrø % 88 % Matandel kveite 48 % 31 % 55 % Matandel rug 93 % 55 % 55 % (Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet) Prognose august 2016.docx 1

2 Areal og arealfordeling Pr. august har vi ingen gode kjelder for å vurdere totalarealet. Kornarealet har dei siste 25 åra vore jamt fallande, delvis i tråd med auka grasdyrking i tradisjonelle kornområde. Såkornsalet har auka med 8,5 % i forhold til året før, men dette er eit usikkert grunnlag for arealprognose. Norske Felleskjøp har med bakgrunn i dette lagt til grunn at det totale kornarealet er uendra i forhold til i For fordeling av kornarealet mellom ulike vareslag, har Norske Felleskjøp tilgang til prognose frå Nibio og uttrekk frå søknadar om produksjonstillegg frå Landbruksdirektoratet. Begge datasetta har gitt brukbart grunnlag for å prognosere arealfordelinga mellom kornslag. Sjå figurar i vedleggsdelen. Frå og med 2017 vil vi truleg ikkje ha tilgang til dette talmaterialet frå søknadar om produksjonstillegg. I år omfattar uttrekket mindre enn halvparten av arealet som var med i tilsvarande rapport i fjor og det er lagt mest vekt på fordelingsprofilen i tala frå Nibio. Det er ikkje svært stor forskjell mellom dei to anslaga. Arealfordeling (dekar) Prognose 2016 Endring frå 2015 Haustkveite ( ) Vårkveite Kveite ( ) Rug, rugkveite (41 400) Bygg Havre Korn Oljefrø Korn/oljevekstar Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet/Søknad om produksjonstilskudd. Avling i kg pr. dekar For prognosering av avling pr. dekar blir det kjøpt estimat frå Norsk Landbruksrådgiving og Nibio. Avlingsprognosar frå Norsk Landbruksrådgiving Norske Felleskjøp har motteke avlingsanslag frå avdelingar i Norsk Landbruksrådgiving, som har vurdert den nye avlinga i forhold til avlinga i fjor. Resultatet er synt nedanfor. Rådgjevarane har for nokre regionar gitt kommentarar til avlingsvurderingane: Norsk Landbruksrådgiving Øst, Hvam: «Det er lite høstkorn i Akershus i år, og noe av det som ble sådd fikk en dårlig start pga. svært mye nedbør i september i fjor. Selv om overvintringa gikk noenlunde er ikke høstkornet som i fjor. Vårkornet som ble sådd i april, fikk svært mye nedbør kort tid etter såing, noe som skadet jordstruktur. Kornet som ble sådd i tidsrommet mai fikk en mye bedre start. Det ble tørt på leirkulene i juni, og dårlige forhold for busking. Etter midten av juni har det vært nok nedbør, og tynne åkre har tatt seg opp. Det er ganske mye etterrenning, og ujevn modning på leira. På den tørkesterke jorda har det vært gode forhold hele sesongen, og det er riktig gode avlingsutsikter. Det har vært uvanlig Prognose august 2016.docx 2

3 lite soppsjukdommer både i bygg og hvete. Gulrust ar imidlertid gjort betydelig skade i Bjarne og Zebra vårhvete der det ikke er soppsprøytet. Kraftige regnbyger og vind nå de siste dagene har gitt betydelig med legde.» Norsk Landbruksrådgiving Øst, Øsaker: «Det ble sådd lite høstkorn sammenliknet med 2015 sesongen. Det var i tillegg vanskelige forhold på høsten slik at etableringen for høstkornet ble dårlig mange steder. Avlingene av høsthvete ligger nok godt under fjoråret. Vårhveten i vårt område står stort sett fint over det hele, selv om forsommertørken har nok satt sitt preg på noen åkre. Det som er sådd av rug og rughvete ser bra ut og ligger nok på samme avlingsnivå som i Byggåkrene ser jevne og fine ut og har klart de tørre forholdene på forsommeren godt. Vi ser en god del etterrenning i 6-radbygget, noe som vil forsinke innhøstingen. Havren ser og stort sett jevn og fin ut. Høstoljevekstene som har blitt tresket har gitt gode avlinger. Av våroljevekstene har diverse skadegjørere som jordloppe og ikke minst invasjon av store mengder kålmøll satt sitt preg på dyrkingen dette året. Vi tror avlingene av oljevekster ligger godt under fjoråret.» Avlingsprognose frå Nibio Nibio har utvikla ein modell for prognosering av dekaravling basert på statistikk for kornleveransar og lokale vêrdata. Resultatet framgår av tabellane nedanfor. Prognose for avling Prognosane frå NLR og Nibio gir avvikande tilgang av korn, som vist i tabellen under: Tilgang Kveite Rug Bygg Havre Totalt korn Oljefrø NIBIO NLR Prognose Norske Felleskjøp har lagt til grunn eit avlingsestimat som gjennomsnitt av vurderingane frå NLR og Nibio. Tabellen under viser historiske avlingstal og forslaga frå NLR og Nibio og prognosen for 2016: Avling, kg/dekar NLR NIBIO Prognose Ifht Kornslag Kveite % Rug % Bygg % Havre % Totalt korn % Oljefrø % Matandel og fordeling av matkveite pr. proteinklasse Fordelinga av tilgangen av kveite og rug mellom mat- og fôrkorn avheng i stor grad av vêret i resten av sesongen og er vanskeleg å fastslå i august. Tradisjonelt har vi prognosert med ti års medianverdi for matandel. Denne er i år 59 % for kveite og 58 % for rug. Prognosert matandel i kveite er justert Prognose august 2016.docx 3

4 ned for å fange opp effekten på medianverdien av skjerpa proteinkrav i matkveite frå sesongen 2014/15. Prognosert matandel for rug er justert ned for å fange opp at auka kvantum rugkveite inngår i statistikk og prognosar som fôrrug. Fordelinga av matkveiten mellom sortar med ulike proteineigenskapar er viktig for bakerisektoren. Såkornomsetninga før sesongen tilseier følgjande fordeling av matkveiten i den kommande sesongen: Prognosert klassefordeling (kvantum i tonn): Prognose Kvantum Fordeling Fordeling Fordeling (tonn) Klasse 1 0,1 % 3,2 % 19,8 % Klasse 2 16,4 % 14,9 % 19,0 % Klasse 3 57,9 % 41,8 % 42,4 % Klasse 4 21,6 % 36,7 % 18,7 % Klasse 5 4,0 % 3,4 % 0,0 % - I alt 100,0 % 100,0 % 100,0 % Den nye kveitesorten Mirakel har denne sesongen blitt tilgjengeleg i større omfang enn tidlegare og gjer at andelen i klasse 1 aukar. Klasse 5 er ute av kvalitetssorteringa frå og med inneverande sesong. Fordeling av tilgangen Tabellen under gir oversikt over den forventa bruken av norsk korn til ulike formål (før svinn). Fordeling norsk korn (tonn) Kornslag Tilgang ny avling Overlagra korn Forbruk matkorn Omdisponere til fôr Korn i alt til fôr Kveite Rug Bygg Havre Totalt Prognosen tyder på ein større tilgang av matrug enn forventa då vi i mai la til rette for overlagring av matrug. I første omgang legg vi til grunn at det mest aktuelle tiltaket mot overskott vil bli å omdisponere dette til fôr. Forbruksprognose Matkorn Utvikling forbruk Prognosen for forbruk av matkorn er basert på forbruksstatistikk frå Landbruksdirektoratet til og med juni i år. Tabellen under viser forbruket dei siste sesongane, og prognose for perioden juli 2016 september Prognose august 2016.docx 4

5 Matkornforbruk pr kornsesong (tonn) Sesong Kveite Rug Bygg Havre Sum 2011/ / / / /2016* Prognose 16/ (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) Kraftfôr Forbruksprognosane for fôrkorn baserer seg på statistikk for omsetning av kraftfôr til og med 2. kvartal i år. Vidare er lagt til grunn produksjons- og salsprognosar for husdyrprodukt. Forventa omsetning til og med 3. kvartal neste år er prognosert under: Kraftfôrsalg per kornsesong (tonn) Drøvtyggar Svin Fjørfe Anna Sum 4K11-3K K12-3K K13-3K K14-3K K15-3K16* K16-3K17** Endring -2,8 % -0,8 % 4,6 % -15,0 % -0,8 % (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) For sesongen 2015/16 manglar data for 3. kvartal og dette er prognosert, i tillegg til perioden 4. kvartal kvartal Import av kornråvarer for å supplere tilgang av norsk korn Importbehov matkorn Importkvota for matkorn vert gitt som ei samla kvote. Som grunnlag for den samla importkvota er dei enkelte kornslaga vurdert for seg. For økologisk grynhavre er leveransen av norsk vare for tida mindre enn forbruket. Situasjonen for inneverande sesong blir vurdert når vi har meir kjennskap til faktisk tilgang. Ut frå forventa forbruk av matkorn og prognosert tilgang av norskprodusert matkorn, vil det vere behov for følgjande supplerande import av matkorn i sesongen: Importbehov matkorn (tonn) Kveite Rug Bygg Havre Sum Forbruksprognose Norsk korn Importbehov Prognose august 2016.docx 5

6 Forslag om importkvote for matkorn Ved tildeling av importkvoter kan ein i augustauksjonen tildele mellom 25 og 55 % av samla importbehov. Import frå MUL-land der det er fri tilgang til importlisensar og særskilt avtalte kvoter med andre land, blir tildelt uavhengig av prognosen og må takast omsyn til ved utlysing av auksjon av kvote med redusert toll. Det er ikkje søkt om MUL-lisensar for import av matkorn, men det er lagt til grunn at importkvoter for durumkveite vil bli brukt og at tonn durumkveite blir importert over denne kvota. Norske Felleskjøp foreslår følgjande importkvote for matkorn ved auksjonen i august: Prognosert suppleringsimport matkorn, august 2016 (tonn) Prognosert importbehov, sesong Import under kvoter for durumkveite 2015 (2 000) Suppleringsimport inklusive MUL-import Importbehov inklusive MUL-import 50 % Lisensiert nulltollimport frå MUL-land - Forslag til importkvote med administrert toll Importbehov fôrkorn (karbohydratråvarer) Det totale forbruket av karbohydratråvarer (inklusive korn) blir rekna ut frå totalt sal av kraftfôr og andelen karbohydrat i fôret. Karbohydratandelen blir estimert med bakgrunn i utviklinga i kvartalsrapportar som industrien gir til Landbruksdirektoratet. Basert på trendutviklinga i Landbruksdirektoratet sine tal for perioden frå første kvartal 2013 til andre kvartal 2015 er andelen karbohydratråvare estimert til 69,5 % for perioden 4. kvartal kvartal Lågt innhald av protein i norsk korn i 2015 kan ha gjort at bruken av importert proteinråvare har fortrengt bruken av importert karbohydratråvare i siste sesong. Forventa høgare proteininnhald i denne sesongen gir grunnlag til å forvente høgare forbruk enn trenden. Norske Felleskjøp set andelen i denne prognosen til 70,0 %. Basert på tilgangen av korn får vi følgjande behov for karbohydratråvarer i sesongen: Importbehov karbo (tonn) Forbruk Kraftfôrsal tonn Andel karbohydratråvare 70,0 % Behov karbohydratråvarer Forbruk av norsk kli Karboråvarer eksklusiv kli Tilgang tonn Norsk korn brukt til kraftfôr etter svinn *) Importbehov karbohydratråvare *) Svinn 1,0 % Prognose august 2016.docx 6

7 Forslag om importkvote for fôrkorn Ved tildeling av importkvoter kan Landbruksdirektoratet i augustauksjonen tildele mellom 25 og 55 % av prognosert importbehov i sesongen. Med bakgrunn i erfaring med prognosefeil i augustprognosen i fjor, er det lagt til grunn at andelen av forventa suppleringsbehov i sesongen som vert lagt ut i augustauksjonen vert redusert frå 45 til 40 %. For import frå MUL-land er det fri tilgang til importlisensar. Lisensane gjeld for perioden august - juli. Denne importen skjer uavhengig av tollkvotetildelinga og må takast omsyn til ved utlysing av auksjon av kvote med redusert toll. Det er gitt tollfri kvote for sukkermelasse frå GSP-land på tonn. Industrien har vidare tilgang til tollfri import av inntil tonn mais og maisgrits frå EU. Norske Felleskjøp foreslår følgjande tildeling av importkvoter for karbohydratråvarer i auksjonen i august: Prognosert suppleringsimport karbohydrat, august 2016 (tonn) Prognosert behov for importbehov i sesongen Kvoter for mais og maisgrits - EU (20 000) - Kvote for roemelasse - GSP (40 000) Korreksjon for ubrukte MUL-lisensar april-juli - Suppleringsimport inklusive MUL-import Importbehov sep-nov inklusive MUL-import 40 % MUL-lisensar august-november (10 000) Forslag til importkvote med administrert toll Forslag om importkvote for oljefrø Suppleringsimport av oljefrø vert fordelt på auksjonane i august og november. Forbruket gått ned dei siste åra. Sett mot prognosert tilgang av norskprodusert oljefrø, korrigert for estimert 30 % åkerbønner og estimert forbruk til matolje, har bransjen behov for følgjande suppleringsimport i sesongen: Importbehov oljefrø 2016/2017 Forbruk til kraftfôr Tilgang norsk oljefrø Forbruk til matolje Importbehov Underskottsområda har trong for tilførsel av importert oljefrø frå starten av sesongen og Norske Felleskjøp foreslår å utnytte fleksibiliteten i regelverket. Dette gir følgjande behov for suppleringsimport i august: Prognosert suppleringsimport oljefrø, august 2016 (tonn) Importbehov oljefrø Forslag importbehov pr august 55 % Forventa nulltollimport utviklingsland 2015/16 - Forslag til importkvote med administrert toll Prognose august 2016.docx 7

8 VEDLEGG Oversikt over tilgang tidlegare år: Tilgang korn (tonn) Hvete Rug Mat Fôr Total Mat Fôr Total 1998/ / / / / / / / / / / / / / / / / / Bygg Havre Sum korn Erter Oljefrø, åkerbønner 1998/ / / / / / / / / / / / / / / / / / Prognose august 2016.docx 8

9 Råvaredata lagt til grunn i prognosar for forbruk av fôrkorn Tabellen under gir oversikt over produksjon av råvarer frå norsk landbruk (prognose for inneverande år): Produksjon av råvarer i norsk landbruk (tonn) Mjølk Egg Kjøtt Korn Svinekjøt Storfekjøtt Fjørfekjøtt * Avvik i kornprognosane Tabellen under viser avvik mellom prognose for tilgang og forbruk og registrerte kvanta siste fem åra: Avvik mellom prognoserte og registrerte kvanta (tonn) Augustprognose Novemberprognose Snitt Snitt abs.verdi Snitt abs.verdi Snitt Tilgang Forbruk Forbruk Maiprognose Snitt abs.verdi Snitt Kveite (21 561) (3 761) (761) Rug (1 720) (1 480) Bygg (5 996) Havre Oljefrø Korn (9 863) (9 823) Drøv (27 300) (20 700) (1 900) Svin (1 500) (4 500) (5 500) Fjørfe Kraftfôr (13 900) (8 100) Matkveite (7 200) (4 600) (2 200) Grynhavre Matkorn (5 800) (3 800) (1 800) Tabellen viser gjennomsnittlege avvik i prognosane. Snittavviket kamuflerer vekslande negative og positive avvik mellom år. Gjennomsnitt av absoluttverdiar seier noko om kor store avvik ein bør rekne med i ei eller anna retning. Avvik i ulike grunnlag for arealprognoser Figurane under illustrerer ulike grunnlag for fordelinga av kornarealet ut frå data frå søknadar om produksjonstillegg og Nibio sine prognosar basert på såkornomsetning. Prognose august 2016.docx 9

10 Arealfordeling i prosent 2011/12 Arealfordeling i prosent 2012/13 60 % 60 % 50 % 50 % Aksetittel 40 % 30 % 20 % 40 % 30 % 20 % 10 % 10 % 0 % Haustkveit e Vårkveite Rug, rugkveite Bygg Havre Oljevekstar Bioforsk 5 % 19 % 2 % 48 % 23 % 2 % LDIR 5 % 20 % 2 % 47 % 23 % 2 % Resultat 5 % 20 % 2 % 49 % 24 % 2 % 0 % Haustkveite Vårkveite Rug, rugkveite Bygg Havre Oljevekstar Bioforsk 1 % 20 % 1 % 53 % 22 % 2 % LDIR 0 % 21 % 1 % 49 % 20 % 1 % Resultat 1 % 22 % 0 % 52 % 23 % 2 % 60 % Arealfordeling i prosent 2014/15 50% Arealfordeling i prosent 2015/16 50 % 40% 40 % 30% 30 % 20% 20 % 10 % 10% 0 % Haustkveite Vårkveite Rug, rugkveite Bygg Havre Oljevekstar Bioforsk 6 % 17 % 2 % 51 % 23 % 1 % LDIR 7 % 18 % 2 % 44 % 27 % 1 % Resultat 7 % 20 % 2 % 44 % 25 % 1 % 0% Haustkveit e Vårkveite Rug, rugkveite Bygg Havre Oljefrø Nibio 14 % 18 % 3 % 41 % 23 % 1 % Ldir 15 % 17 % 4 % 38 % 25 % 1 % Resultat 13 % 17 % 4 % 43 % 22 % 1 % Prognose august 2016.docx 10